Medvirkning i planlegging PBL-konferansen 2013, Elverum Gro Sandkjær Hanssen
Tema 1. Grunnlaget 2. Medvirkning lovkrav 3. Medvirkning i planprosesser i kommunene: hva skjer, hvem når frem og hvorfor? Generelt I overordnet planlegging I reguleringsplanlegging (område/detalj) 4. Har det noe å si da? Hvorfor er medvirkning viktig i planlegging?
1. Grunnlaget
2. Hva slags medvirkning er lovpålagt? Prinsippet om medvirkning styrkes i den nye Plan- og bygningsloven (2008) Planprogram Enhver er ansvarlig, også private forslagstillere Kommunen har særlig ansvar for å tilrettelegge+ påse at det skjer Innspill innarbeides og vurderinger synliggjøres Men karakteriseres fremdeles som ønsketenkning i lovs form Innbyggerinitiativ (Kommuneloven 39a) Eldreråd (Eldrerådsloven,1991) Råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Lov, 2005)
Deltakelsesstigen, inspirert av Arnstein (1969)
Dagens lovkrav PLAN: Hva skal planlegges? Klageadgang (Informasjonsmøter/ folkemøter) Innbyggerinitiativ PLAN: Annonsering av oppstart Alle planer (nå også kommuneplan) Planprogram PLAN: Høring, offentlig ettersyn Alle planer, planprogram Eldreråd Råd for funksjonshemmede BLÅTT = Lovpålagt GRÅTT= Anbefalt
3. Medvirkning i planprosesser i kommunene hva skjer, hvem når frem og hvorfor?
3.1 Generelt KS sin innbyggersurvey: Innbyggerne er generelt tilfreds med kommunens tjenester Innbyggerne har høy tillit til sine lokale politikere Men på ett område er de ikke fornøyd og det er mulighetene til å påvirke mellom valg
Generelt medvirkningsmuligheter 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 5 5 8 15 20 24 27 33 51 57 65 79 (KRDs organisasjonsdatabase 2012)
3.2 Overordnet planlegging i kommunene hvem når frem og hvorfor? Funn fra studiene Vanskelig å skape engasjement temaene blir for store, lite konkrete Mye bruk av folkemøter fremmedgjørende for mange Klarer ikke å fange bredden av innbyggere Manglende spor-sak -rutiner Manglende spor-innspill rutiner
Noen klarer det kommuneplanen i Svelvik Forberedelses- og utformingsfasen: Kaste-ball-gruppe Fotokonkurransen Mitt Svelvik Sande vgs - layout Nyhetsbrev og media Stedsanalyse Spørreundersøkelse Vi er alle klar for et nytt gjestebud når arealplanen legges ut. Uavhengig om dere inviterer eller ikke (gjestebudsvert) Høringsfasen: 22 gjestebud 4 temamøter: - Underholdning - Gruppearbeid Informasjonsmøte Brukt i undervisning i videregående og ungdomskole - resulterte i høringsinnspill fra elevråd
Hva er suksessfaktorene for å få til medvirkning med virkning i overordnede planer? Metode: Bredspektret meny både spissede tiltak og brede arenaer Møte folk der de er Konkrete saker tydelige konsekvenser Organisering: Demokratikoordinator i kommunen (Sverige+ Fredrikstad) Kommunen etablerer en felles arena i sivilsamfunnet (lokalsamfunnsutvalg) Faste råd Holdning: Medvirkning som ressurs, ikke plikt
3.3 Reguleringsplanlegging hvem når frem og hvorfor? Utbyggerstyrt by- og stedsutvikling Fra PBL 1985 private planforslag mulig nå rundt 90% Private forslagstillere (utbyggere) viktig aktør som premissgivere, planutformer og ansvarlig for medvirkning i tidlig planformulering
Svært ulike holdninger til medvirkning endringer etter ny PBL? Prosent som oppgir at det er svært viktig å sikre medvirkning fra lokalsamfunnet i reguleringsplanlegging 100 90 77 80 80 70 60 76 78 50 40 42 30 20 10 0 Planleggere Politikere Utbyggere 29
Dagens praksis: Lite medvirkning utover lovens minstekrav Ved privat innsending av planer, legger forslagstiller vanligvis til rette for medvirkning utover lovens minstekrav? (plansjef/-ansvarlig 2013)
Kommunene har etablert rutiner for å påse at private forslagstillere legger til rette for medvirkning Bla: Medvirkning fast punkt på oppstartsmøte (sikre lovkrav, - noen krever også mer) Krav om tidlig dialogmøte med berørte parter Krav om informasjons/folkemøter Krav om å åpne for innspill på nett, facebook Utstilling av tidlige prosjektideer i kommunens regi Forum mellom utbygger, politikere og planleggere Krav om medvirkning fra Barnas representant
Mangel på tidlig medvirkning Kunngjøring av oppstart ikke tilstrekkelig invitasjon Fasen mellom kunngjøring og offentlig ettersyn/høring oppleves som hermetisk lukket Alle enige om at offentlig ettersyn/høring kommer for sent Definisjonsmakten ligger hos forslagstiller+ planleggere Ønske om åpent oppstartsmøte med alle berørte parter Lokale organisasjoner opplever det som vanskelig å påvirke resultat Rammene for prosjektet endres sjelden, bare små justeringer Lokale aktører defineres som NIMBY for å ufarliggjøres
Hvem når frem? I hvilken grad er kontakt med og innspill fra ulike aktører viktig for utfallet av reguleringsplanprosesser? Andel som oppgir svært viktig (2013) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utbyggere Plansjef/ansvarlig Politikere
Hvem når frem? I hvor stor grad føler du deg bundet av følgende forhold når planer skal vedtas? (Prosent, politikere 2013) 40 35 30 25 37 20 15 10 5 0 Utbyggingsavtaler 13 Innspill fra åpne folkemøter 7 Høringsuttalelser fra lokale aktører 6 Uformell kontakt med lokalsamfunnet
Hva er suksessfaktorene for å få til medvirkning med virkning i reguleringsplanlegging? Kommunen stiller krav til private forslagsstillere om tidlig medvirkning utover minstekravet Synliggjøring + spor-sak Å ha et mottaksapparat for medvirkningsinitiativ fra innbyggerne å avvise slike initiativ svekker tilliten til planprosesser og til lokaldemokratiet i stort Holdningsendring: Se potensialet i innbyggernes engasjement og mobilisering
4. Har det noe å si da? Hvorfor er medvirkning viktig i planlegging? 4.1 Bedre resultat Politikere rapporterer om mer informerte politiske beslutninger bygger på større bredde av kunnskap Bedre resultat, mer hensiktsmessig byutvikling Økt effektivitet større aksept, lettere å gjennomføre Det offentliges systemkapasitet øker
Bedre resultat? I hvilken grad fører medvirkning til (2013): 60 50 40 42 51 50 46 44 30 20 10 30 27 20 16 25 9 13 0 Tidlig løsning av konflikter Bedre løsninger i det enkelte prosjekt Raskere saksbehandling av innsendt plan Lengre planprosesser Utbyggere Planleggere Politikere Andel som svarer «I stor grad»
4.2 Bedre demokrati og mer legitim by- og stedsutvikling Hvem er byer og steder til for? Alle interesser og grupper bør høres Styrke tilliten mellom styrende og styrte 4.3 Styrker engasjement, tillit og fellesskap Større eierskap Vitalisere lokaldemokratiet Mer rettferdig samfunn? I utbyggerstyrt planlegging er medvirkning enda viktigere som demokratisk korrektiv
Takk for oppmerksomheten! gro.hanssen@nibr.no Rapporter kan lastes ned fra www.nibr.no