Avfall 2014 2017 KOU 2013:5

Avfall 2014 2017 KOU 2013:5 Oktober 2013

ArkivsakID.: 13/5365 Arkivkode: FA-M50 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 037/13 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 09.10.2013 135/13 Kommunestyret 23.10.2013 KOU AVFALL 2014-2017 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. KOU 2013:2 Avfall 2014-2017 tas til orientering. 09.10.2013 Næring-, miljø- og teknikkomiteen NMT-037/13 Vedtak: 1. I hovedsak videreføres dagens ordninger for avfall, men det legges opp til noen mindre endringer. Dette gjelder: Innsamling av plast for hytter. Åpne for å bruke beholdere for dypoppsamling. Forbedre ordningen for hytterenovasjon ved blant annet med noe reduksjon av antall oppstillingsplasser. 2. For øvrig tas KOU Avfall 2014 2017 til orientering. 23.10.2013 Kommunestyret Møtebehandling: Næring-, miljø- og teknikkomiteens innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer. 2=Frp KST-135/13 Vedtak: 1. I hovedsak videreføres dagens ordninger for avfall, men det legges opp til noen mindre endringer. Dette gjelder: Innsamling av plast for hytter. Åpne for å bruke beholdere for dypoppsamling. Forbedre ordningen for hytterenovasjon ved blant annet med noe reduksjon av antall oppstillingsplasser. 2. For øvrig tas KOU Avfall 2014 2017 til orientering.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Bakgrunn/begrunnelse for utredningen... 5 3.0 Status og fakta... 6 3.1. Henteordning... 6 3.1.1 Husholdninger...6 3.1.2 Hytter...9 3.2 Bringeordning... 10 3.2.1 Returpunkter... 10 3.2.2 Miljøstasjoner... 10 3.2.3 Gjenvinningsstasjon... 11 3.3. Statistikk... 13 3.4 Aksjon vårrydding... 16 3.5 KOU 2010-2013... 16 4.0 Analyse... 18 4.1. Hva skjer med avfallet?... 18 4.1.1 Fra kommunal renovasjon... 18 4.1.2 Fra Grinda gjenvinningsstasjon... 18 4.1.3 Fra returpunkter... 19 4.1.4 Fra miljøstasjoner... 19 4.2 Økonomi... 20 4.2.1 Inntekter og utgifter... 20 4.2.2 Inntekter renovasjonsgebyr... 20 4.2.3 Utgifter... 21 5.0 Strategier og handlingsvalg... 22 5.1 Bruk av dypoppsamling... 22 5.2 Innsamling av plast fra hytter... 26 5.3 Framtidig hytterenovasjon... 28 5.4 Organisering i forhold til Vesar... 32

FORORD Prosjektgruppen for planarbeidet har bestått av: Kjetil Fevik, seksjonsleder seksjon VAR Tor Erling Støvland, avdelingsingeniør Prosjektet har hatt begrensede ressurser. Det er derfor ikke lagt opp til en større brukermedvirkningsfase for å innhente informasjon. Men det har vært en positiv kontakt med Vesar Vestfold Avfall og Ressurs, samt Sandefjord kommune. Vi takker alle som har medvirket. 1.0 SAMMENDRAG Avfallsordningene i Larvik kommune fungerer meget bra. Det er få klager på innsamling fra abonnentene. Vestfoldkommunene er blant de beste i landet med gjenvinning av avfallsfraksjonene. Kildesortering av flere avfallsfraksjoner ble innført i 1997-1998 i Larvik. Høsten 2010 ble det innført ordning med innsamling av avfall i plastbeholdere. I hovedsak videreføres eksisterende ordninger i perioden 2014-2017. Det legges ikke opp til endringer i renovasjonsordningene med unntak av noen forhold. Innsamling av plast fra hytter. Det innføres innsamling av plast fra hytter fra våren 2015. Det antas at innsamlet mengde blir i størrelsesorden 10 tonn pr. år. Samlet mengde avfall innsamlet fra hytter er ca. 1.100 tonn pr. år. Det er beregnet at innsamling av plast vil koste lite ekstra for abonnentene. Dypoppsamling for fellesløsninger (husholdninger). Dypoppsamling vil si at det benyttes større beholdere for avfall. Disse er helt eller delvis nedgravd i bakken. Det anbefales å åpne for bruk av innsamlingsutstyr for dypoppsamling med følgende forutsetninger: Type innsamlingsutstyr skal godkjennes av Larvik kommune. Innsamlingsutstyret anlegges og bekostes av utbygger/abonnentene der utstyret skal benyttes. Den faste delen av beholderen eies og vedlikeholdes av abonnentene. Løftedelen av beholderen eies og vedlikeholdes av kommunen. Ekstra kostnader med innsamling av avfall fra dypoppsamling fordeles på alle renovasjonsabonnenter. (Beregnet til maks. ca. 50-60 kr pr. abonnent pr. år). Justering av hytterenovasjon Det legges opp til noe reduksjon av antall oppstillingsplasser for hytterenovasjon. Med dagens ordning finnes 165 oppstillingsplasser. Dårlig framkommelighet og ønske om mer ordnede forhold på en del plasser gjør at antallet oppstillingsplasser bør reduseres noe i perioden 2014-2017. 4

2.0 BAKGRUNN/BEGRUNNELSE FOR UTREDNINGEN Larvik kommune har tidligere utarbeidet avfallsplaner for periodene 1996-2000, 2001-2004, 2005-2009 og 2010-2013. I en periode inneholdt forurensningsloven en bestemmelse om at kommunene måtte utarbeide en avfallsplan i løpet av hver valgperiode. Denne bestemmelsen er tatt bort og kommunene står fritt til å utarbeide avfallsplaner. Administrasjonen har imidlertid funnet det formålstjenlig fortsatt å utrede nye avfallsplaner/kou. Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens og deretter kommunestyrets oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanen (langsiktige mål og arealdisponering) og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). Ved utarbeidelse av planen for 2010 2013 fant Sandefjord og Larvik kommune det formålstjenlig å samarbeide om deler av den avfallsplanen, da begge kommunene skulle behandle ny plan i 2009. Denne gang er det ikke tilsvarende behandling i de 2-to kommunene, men det har likevel vært god kontakt med Sandefjord kommune når det gjelder deler av denne nye planen. Tilsvarende har det vært med Vesar AS. Larvik og Sandefjord er sammen med kommunene Andebu, Horten, Hof, Hof, Holmestrand, Lardal, Nøtterøy, Stokke, Tjøme, Tønsberg og Re eiere av VESAR AS (Vestfold Avfall og Ressurs). Mange av de forhold som er omtalt i den siste avfallsplanen gjelder fortsatt. 5

3.0 STATUS OG FAKTA 3.1. Henteordning 3.1.1 Husholdninger Pr august 2013 er det registrert totalt 19.400 abonnenter med helårs kommunal renovasjonsløsning i Larvik kommune. Alle abonnenter i Larvik benytter nå beholdere i sin renovasjonsløsning. Det er innført differensierte løsninger/gebyrer i kommunen, og de fordeler seg med; 62 % standard løsning 1 % utvidet løsning 32 % fellesløsning (sameie, borettslag o.l.) 5 % delt abonnement Utviklingen de siste årene har gått i retning av flere abonnenter i fellesløsninger, og flere med delt løsning. Følgende avfallsfraksjoner hentes ved husstanden: Matavfall - hver uke Papir/papp - hver 3. uke Plastavfall Restavfall - hver 3. uke - hver 3. uke Hageavfall - 2 ganger pr. år 6

Innsamling KOU 2013:5 Avfall 2014-2017 Avtale gjeldende fra 1.11.2011 til 31.10.2017 om innsamling av avfall fra husholdninger er gjort med firma Norsk Gjenvinning AS. Larvik Kommune har opsjon på å forlenge kontrakten på de samme betingelser med 1 + 1 år. Selve arbeidet blir en godt og effektivt utført av underentreprenørene Holtet KMT AS, OP Transport AS og Goggen s transport. Alle fra Larvik og med eiere som har vært forholdsvis lenge i bransjen. Meldinger til abonnentene Sammen med Vesar og Sandefjord ble det i 2012 utviklet likelydende meldelapper til bruk i hele Vestfold. Meldingene er ment å være til hjelp for kommunen og renovatørene ovenfor abonnentene når det gjelder krav til sortering, overfylte beholdere, ikke tilgjengelige beholdere, henteavstander o.a. Så langt mener vi å ha lykkes med denne løsningen, men det har utvilsomt resultert i mange meldinger og mye oppfølging fra administrasjonens side. Alle meldinger blir registrert for videre oppfølging i kommunens abonnementsregister. Følgende oversikt viser de meldelapper som er til bruk, og de retningslinjer som er gitt til Norsk Gjenvinning/renovatører når det gjelder bruken av meldingene. 7

Bruk av meldelapper i 2012 fordeler seg på følgende; Lapp nr Avvik/henvendelser fra abonnentene Antall 1 Overfylt 111 2 Ikke sortert avfall 26 3 Ikke sortert/dårlig sortert matavfall 107 4 Hageavfall i matavfallet 6 5 Feil sortert plast 12 6 Ikke tilgjengelige beholdere 37 7 Ikke måket/strødd 137 8 Info om større papirbeholdere 14 9 Skade på eiendom. 0 10 Ødelagt beholder 7 Sum: 457 Pr år blir det gjort ca. 1 million stk. hentinger hos abonnentene i Larvik. Henvendelser som krever oppfølging når det gjelder manglende henting, ikke levert sekker/poser, ødelagt beholder og klager generelt blir registrert i kommunens abonnementsregister. Det ble registrert totalt 1.081 henvendelser i 2012, mot 1.684 i 2011. Klagene utgjorde i 2012 0,1 %, dvs. 1 klage pr. år for hver 18. abonnent. De klagene som ble registrert i 2012 fordeler seg med; Antall Ikke hentet 356 Fortsatt ikke hentet 4 Klage 120 Ikke levert sekker/poser 51 Annet 550 (annet er ofte generelle henvendelser og opplysninger vedr. abonnenten, og er av den grunn ikke å regne som avvik.) 8

3.1.2 Hytter 3.918 hytter/fritidsboliger er tilknyttet den kommunale renovasjonen i Larvik. Perioden for hytterenovasjon er fra påske og til uken etter høstferie. Beholdere for matavfall papir/papp og restavfall er utplassert på samleplasser ved de forskjellige hytteområdene. Ansvaret for en god og egnet plassering er delt mellom hytteeiere, grunneiere og Larvik kommune. På noen av stedene er det viktig med allmenne hensyn, og av den grunn kan kommunen bli noe mer engasjert når det gjelder stedets utforming. Antall og volum på beholdere som er utplassert er regnet ut fra antall hytter på de forskjellige stedene. Totalt er det utplassert 792 beholdere for hytterenovasjon, fordelt på 81 steder i Tjølling og 84 i Brunlanes. I noen områder er også Larvik Havn og lokale båtforeninger sentrale aktører. Der hvor det ligger til rette for det er det et samarbeid om innsamlingsløsninger. Utgifter fordeles på den enkelte aktør. Gebyret for hytterenovasjon utgjør ca. 50 % av 1-ett standard gebyr beregnet for fastboende. Innsamling Avtale gjeldende fra 1.11.2011 til 31.10.2017 om innsamling av avfall fra hytter er gjort med firma Norsk Gjenvinning AS. Selve arbeidet blir utført av Morten Johansen Transport AS fra Porsgrunn. Firmaet har utført hytterenovasjon i Larvik de siste15 årene, og det til alles tilfredshet. I flere av hytteområdene blir det etterhvert en utfordring når det gjelder framkommelighet for renovasjonsbilen. Det være seg vedlikehold av selve veibanen, og rydding av kvister og trær. Hvem som har ansvaret kan fort bli et diskusjonstema. Levering av farlig avfall, glass/metall og bruk av Grinda gjenvinningsstasjon. Abonnenter med hytterenovasjon har fri anledning til å benytte returpunkter, miljøstasjoner for farlig avfall og Grinda gjenvinningsstasjonen. I forbindelse med behandling av KOU 2010-2013 ble det vedtatt å utvide leveringsmuligheter for glass og metall sommerstid. Dette har blitt fulgt opp, og hver sommer blir det utplassert beholdere for glass/metall på flere nye steder. 9

3.2 Bringeordning 3.2.1 Returpunkter Det er 25 returpunkter for levering av glass/metall er sentralt utplassert ved butikker, kjøpesentre o.l. Ved flere av disse kan det også leveres tekstiler. Beholdere for tekstiler er ikke kommunens ansvar. Henting av glass/metall ved returpunktene uføres av firma Containerservice AS. Firmaet sørger også for transport til sluttbehandling ved Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg ved Fredrikstad. Avtalen er med virkning fra 1.9.2011 til 31.10.2017 og Larvik kommune er godt fornøyd med det arbeidet som utføres, og det er så langt heller ikke mottatt noen klager fra brukere eller grunneiere der hvor beholderne er plassert. 3.2.2 Miljøstasjoner Det finnes 7-syv miljøstasjoner for levering av farlig avfall geografisk jevnt fordelt i Larvik kommune. Stasjonene er låst, og nøkkel fås ved henvendelse til forretninger og bensinstasjoner hvor de er utplassert. Drift og oppfølging av alle miljøstasjonene i Vestfold gjøres av Vesar AS. 10

3.2.3 Gjenvinningsstasjon Gjenvinningsstasjonen i Larvik ligger på Grinda ved Bommestad. Stasjonen har ca. 60-70.000 besøk pr år. Området eies av Norsk Gjenvinning AS. Stasjonen administreres av Vesar AS, men det er Norsk Gjenvinning AS som etter avtale utfører den daglige driften av stasjonen. Hvem kan bruke gjenvinningsstasjonene? Gjenvinningsstasjonene tar kun i mot avfall fra privathusholdningene og hytter. Den enkelte kan benytte den gjenvinningsstasjonen som ligger nærmest, uavhengig av kommunegrensene. Gratis levering: Papp/papir og returkartong, plastfolie og plastkanner, farlig avfall, EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), glassog metallemballasje, hageavfall, metaller, trevirke, impregnert trevirke og rene masser. Dette kan du levere mot betaling: Brukerne av gjenvinningsstasjonen må betale for levering av restavfall. For 2013 er prisene kr 30,- pr. sekk og kr 150,- pr. halvkubikk inkl. mva. Ny gjenvinningsstasjon. Larvik kommune har i sak 081/06 tiltrådt Vesars utredning om nytt konsept for bygging og drift av gjenvinningsstasjoner i Vestfold. Det nye konseptet innebærer at stasjonene i framtida skal ha mest mulig lik utforming, at driften skal konkurranseutsettes og at alle stasjonene skal ha likt tilbud med en høy kvalitet. Alle kostnader dels på kommunene etter innbyggertall. Det er mottatt følgende informasjon fra Vesar vedr. framdriften med ny stasjon: Vi er i gang med reguleringsarbeidet. Varslingsannonse og brev til nødvendige etater ble sendt ut i slutten av mai 2013. Frist for uttalelser var 12.08.2013. Det har ikke kommet inn noen innsigelser som skaper problemer. Ferdig reguleringsplan planlegges sendt inn til kommunen i slutten av september 2013. Oppstart anleggsarbeider på Grinda bør skje i april 2014, mest sannsynlig etter påske. 11

Illustrasjon av nye Grinda gjenvinningsstasjon. Bilder av den nye stasjonen på Rygg (Tønsberg). 12

3.3. Statistikk Fraksjoner i % - 2012. Boliger og hytter. Fraksjoner i % - 2012. Boliger. 13

7 000 Fraksjoner i tonn (Boliger og hytter) 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 2004 2008 2012 0 Statistikk mottatt fra Vesar Statistikk mottatt fra Vesar 14

Farlig avfall (i tonn) fra miljøstasjoner i Vestfold. År Andebu Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Sandefjord Stokke Tjøme TBG 2010 18,4 4,1 7,0 46,1 16,2 32,4 21,2 11,0 65,5 2011 18,4 4,2 6,5 48,4 20,9 31,3 19,8 10,7 64,3 2012 17,8 4,4 6,4 10,4 47,5 21,2 28,6 20,1 10,1 61,4 Bringeordning til Grinda gjenvinningsstasjon. Avfallstype Tonn 2008 Tonn 2012 Restavfall 2970 2457 Papp/Papir 844 524 Trevirke 4052 4097 Trevirke - impregnert 375 336 Hageavfall 1287 3261 Metall 888 740 Rene masser 1 453 2159 Asbest 66 11 Avfallsreduksjon er viktigst, men for den videre behandling av avfallet vises set til gjeldende avfallspyramide: Avfallsreduksjon: Gjenbruk: Materialgjenvinning: Energiutnyttelse: Deponering: Lage mindre Bruke ting om igjen Lage nytt av brukt Brenne Legge på fylling 15

3.4 Aksjon vårrydding Hver vår i april/mai fra og med 2003 har aksjon vårrydding blitt gjennomført i Larvik. Det er avfall henlagt i det offentlige rom (friområder, lekeplasser, langs gater og veier med andre ord steder der allmennheten kan ferdes) som ryddes. Antall deltakere er ca. 40 stk. skoler, barnehager og velforeninger. Kommunens roller er å invitere, koordinere områdene, dele ut sekker og hansker, samt hente inn avfallet. Avfallet skal sorteres i hovedsakelig hage-/parkavfall og restavfall. Ordningen er ikke tiltenkt privat avfall som er hentet på private tomter, i kjeller og på loft. 3.5 KOU 2010-2013 Status Hovedplan for avfall (KOU 2010:1 Avfall 2010-2013) vedtatt 17.6.2009. Hytterenovasjon Det etableres maksimalt 10 enkle returpunkter til bruk i månedene juni, juli og august, beregnet til brukere av hytter på steder hvor behovet er størst. STATUS; Beholdere for glass/metall (returpunkter) er pr d.d. etablert ved Seilerhytta, Anvik, Bøvre, Brunvall og Helgeroa. Returpunkter Nåværende ordning med bruk av returpunkter og bringeordning for glass og metall opprettholdes. Det investeres i beholdere lik de som er omtalt i kap. 5.1. STATUS; Investering er foretatt innenfor avsatte midler. Miljøstasjoner Dagens antall stasjoner opprettholdes. Administrasjonen gis anledning til å etablere 1-en ny miljøstasjon dersom behovet melder seg. STATUS; Ingen endringer er foretatt. Gjenvinningsstasjon Larvik kommune viderefører de vedtak som Larvik kommunestyre tidligere har gjort når det gjelder drift av gjenvinningsstasjon, og finansiering av ny stasjon. STATUS; Ny stasjon er under planlegging på Grinda. Papirinnsamling lag og foreninger Ordning med papirinnsamling i regi av lag og foreninger opphører 01.11.2010. STATUS; Ble avviklet innen gitt dato. 16

Innsamling av plastemballasje Larvik starter innsamling av plast fra 01.11.2010. STATUS; Tiltak iverksatt innen gitt dato. Innsamling av husholdningsavfall sekk eller beholder? Nåværende sekkestativ og kildesorteringsskap skiftes ut med beholdere. Det innføres 3-tre ukers hentefrekvens for restavfall, papir/papp og plast, mens matavfallet hentes hver uke som nå. Alle beholdere skal være utplassert, og alle sekkestativ og kildesorteringsskap fjernet, senest oktober 2010. Beregnet kostnad = kr 311,- pr. abonnent. STATUS; Tiltak iverksatt innen gitt dato og innenfor gitte økonomiske rammer. Organisering i forhold til VESAR Larvik kommune vurderer fortløpende forholdet til Vesar, men foreløpig vil Larvik kommune ikke overlate innsamlingsdelen til Vesar. STATUS; Ingen endringer i gitt planperiode. Villfyllinger/forsøpling Problemet med villfyllinger og forsøpling synes noe tiltagende. Det er derfor viktig at oppfølging av denne typen saker ikke blitt nedprioritert i Larvik. STATUS; Tiltak iverksatt. 17

4.0 ANALYSE 4.1. Hva skjer med avfallet? Avsetningsmuligheter for gjenvinnbare fraksjoner vil variere over tid. Dette gjelder selve muligheten for avsetning, endringer i firmaer og steder for behandling og ikke minst prisene som skal betales. Behandling og avsetning omtalt i dette notatet er hva som er kjent pr. september 2013. 4.1.1 Fra kommunal renovasjon Avfalls -type Mat Papir/ papp Avtalepart/ leverandør Norsk Gjenvinning Avfallshandel Norsk Gjenvinning Plast Grønt Punkt Presses i Tønsberg. Levers til Tyskland og Sverige. Rest Rekom Kvernes i Larvik. Leveres Norcem/Brevik Behandlingssted Pris/ tonn Årskostnad 2012 Avtaletid Linkøping, Sverige 700,- 1 441 000,- 1.4.2012 31.3.2015 Sorteres i Tønsberg. -700,- -706 000,- 1.4.2013 Leveres papir-fabrikker 31.3.2017 i Norge, Sverige og Asia. -1 250,- -475 000 1.1.2013 31.12.2014 600,- 2 529 000,- 1.11.2011 31.12.2014 4.1.2 Fra Grinda gjenvinningsstasjon Avfallstype Tonn 2012 Behandlingssted Gjenvinnes til Grad av gjenvinning Restavfall 2 457 NG Larvik Material og Energiutnyttelse 5 % material 95 % energi Papp/Papir 524 NG Tønsberg Materialgjenvinning 100 % Trevirke 4 097 NG Larvik Energiutnyttelse 100 % Impregnert 375 Hageavfal 3 261 NG Larvik Kompostering 100 % NG Metall Drammen Metall 740 Materialgjenvinning 100 % og Tønsberg NG Industri, Farlig Avfall 193 Energi/materialgjv. 100 % Porsgrunn EE-avfall 386 NG Metall/Revac Material og energiutnyttelse 100 % Rene masser Lindum og 2 159 Bjorstadalen Deponi 100 % Asbest 11 Larvik Deponi 100 % 18

4.1.3 Fra returpunkter Glass og metall Blir transportert i samlecontainere til Norsk Glassgjenvinnings anlegg ved Onsøy i Fredrikstad. Her sorteres glass og metall hver for seg. Metallet benyttes til ny metallemballasje. Glasset benyttes bl.a. i glassbetong, i Glava isolasjon, til sandblåsing og til nytt glass. Tekstiler UFF (ulandshjelp fra folk til folk) har i mange år hentet klær og tekstiler i Larvik. UFF selger tekstilene og inntektene benyttes i humanitært arbeid. Fretex har fra 2013 også startet med innsamling i Larvik. Både de og UFF må selv gjøre avtaler med der hvor de har sine beholdere, og der er selv ansvarlig for det utstyret som er utplassert. 4.1.4 Fra miljøstasjoner Drift og oppfølging av alle miljøstasjonene i Vestfold gjøres av Vesar AS. Innsamlede mengder behandles av Norsk gjenvinning i Porsgrunn. Noe blir levert til materialgjenvinning, mens annet blir levert til energigjenvinning. 19

4.2 Økonomi 4.2.1 Inntekter og utgifter Avfallssektoren i kommunen skal være selvfinansierende. Alle kostnader ved avfallshåndteringen skal regnes med i grunnlaget for avfallsgebyrene. Både direkte og indirekte kostnader skal tas med, og kapitalkostnader skal fordeles over hele levetiden. Unntatt er administrative kostnader ved å utarbeide avfallsplaner, kostnader til kommunens politiske apparat og kostnader ved miljøskader. Inntekter: 1. Gebyrer (abonnement) 2. Salg av ekstrasekker 3. Salg av avfall til gjenvinning Utgifter: 1. Innsamling og transport 2. Leveringskostnader for avfall 3. Gjenvinningsstasjon 4. Returpunkter 5. Miljøstasjoner 6. Administrasjon, forvaltning, informasjon, etc. 4.2.2 Inntekter renovasjonsgebyr Gebyret skal dekke alle kommunens kostnader med renovasjonsordningene. For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning har kommunen innført differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. Dagens gebyrordning tar utgangspunkt i 1-ett standard gebyr med 3 stk. 140 liters beholdere for hhv. papir/papp, matavfall og restavfall, samt 1-en 120 liters sekk for plastavfall. Bolig Hytter 2.209 kr pr. år 2013 1.105 kr pr. år 2013 2.485 kr pr. år 2012 1.130 kr pr. år 2012 Det forventes en viss reduksjon i gebyrene for de kommende 4 år. 20

4 000 3 744 3 513 3 338 3 225 3 183 Gebyr renovasjon 2013 (inkl. mva) 3 000 3 041 2 906 2 823 2 686 2 651 2 000 2 209 2 200 1 000 0 4.2.3 Utgifter 21

5.0 STRATEGIER OG HANDLINGSVALG 5.1 Bruk av dypoppsamling Hva er dypoppsamling? Dypoppsamling = Beholder for avfall under terrengnivå. Innkast av avfall skjer over terreng. Beholder tømmes ved hjelp av kranbil. Status for Larvik Flere steder i Norge og utlandet har man tatt i bruk dypoppsamling. Larvik kommune har hatt en slik beholder i Kjose. Denne er en del av hytterenovasjonen. For øvrig i Larvik brukes dette utstyret av Larvik Havn KF i Stavern og ved kontorbygningen på Sanden. Det har vært noen spørsmål om å ta i bruk dypoppsamling for ny konsentrert boligbebyggelse. Foreløpig har Larvik kommune ikke gått inn for at denne type beholdere kan benyttes. Momenter vedr. dypoppsamling Fordeler Oppsamlingsbeholder (volum inntil 5 m3) for avfall finnes under terrengnivå. Slik løsning er mer estetisk tiltalende enn vanlige plastbeholdere. Med dypoppsamling vil man spare noe plass i forhold til bruk av plastbeholdere. Når avfallet oppbevares under terrengnivå vil temperaturen om sommeren være en del lavere enn for vanlig beholderløsning. Dette vil medføre mindre lukt og beholderen kan tømmes sjeldnere. Det kan være mulig å overvåke fyllingsgraden i beholderne. Tømming kan da bli gjort når avfallet har nådd opp til et visst nivå i beholderen. 22

Ulemper Etableringskostnadene er svært høye. Innkjøp, graving og nedsetting koster i størrelsesorden 100.000 kr for beholder med god kvalitet. Vanlige plastbeholdere med tilsvarende volum koster ca. 5.000 kr. Innsamlingskostnadene kan være høyere. Dersom vi skulle starte innsamling fra noen slike beholdere i dag, ville vi måtte betale ca. 3 ganger så mye som for innsamling av avfall fra vanlige beholdere. Årsaken er at dypoppsamling krever spesiell bil og det vil bli lang transportavstand pr. beholder. Det er mange tekniske utfordringer med dypoppsamling. Det er viktig at feil, mangler og reparasjoner blir fulgt opp på en god måte. Erfaringer fra Stavangerområdet I Stavangerområdet er det etablert ca. 1.200 beholdere for dypoppsamling. Ordningen fungerer godt. Årsaken til dette er god planlegging fra oppstart. 4 spesialbiler kjører rundt og tømmer beholderne. Siden antallet beholdere er så høyt, kan innsamlingen skje uten lange transportavstander. Antallet beholdere gjør det forsvarlig å kjøpe inn spesialbiler til tjenesten. En liten driftsorganisasjon sørger for drift, vedlikehold og reparasjoner. Kostnadene for tømming inkl. drift av beholdere i dypoppsamlig er tilsvarende som for tømming av plastbeholdere på bakkenivå. Løsningen i Stavangerområdet er basert på at alle beholderne skal ha lik design slik at de kan tømmes av spesialtilpassede biler. Dypoppsamling for konsentrert bebyggelse Det vil sannsynligvis bare være aktuelt for dypoppsamling i forbindelse med konsentrert bebyggelse (blokker, rekkehus, etc.). For denne typen bebyggelse i Larvik benytter abonnentene fellesløsninger. Beholdere er inntil 600 liter for papp/papir og inntil 1.000 liter for restavfall. En enkelthusholdning har normalt beholdere på 140 liter. I Larvik er det registrert til sammen 29 fellesløsninger, som hver og en har knyttet opp minimum 15 husholdninger. Totalt er 776 husholdninger knyttet opp mot disse 29 fellesløsningene. Rasjonell innsamling I en tenkt situasjon er alle fellesløsninger i Larvik byttet ut med dypoppsamling. Erfaringer fra Stavanger viser at det må være minst 300 beholdere for å forsvare investering i 1 stk. spesialbil. Dette viser at det vil være vanskelig å få til en rasjonell løsning dersom Larvik kommune er alene om å innføre en ordning tilsvarende det de har gjort i Stavangerområdet. Fordeling av kostnader Et alternativ kan være å innføre ordning med dypoppsamling uten å legge vekt fordeler med stordrift. Da vil tømmekostnaden bli en del høyere enn å tømme vanlige plastbeholdere. Med en slik løsning kan de ekstra kostnadene dekkes inn på alternative måter: 1. Ekstra kostnader fordeles på alle abonnenter 2. Ekstra kostnader dekkes inn fra de abonnentene som er tilknyttet dypoppsamling. De vil måtte betale et ekstra avfallsgebyr på ca. 400 500 kr pr. år. 3. En kombinasjon av de foregående alternativene. 23

I Stavanger er det 15 % av abonnentene som har dypoppsamling og man regner at det kan bli utvidet til ca. 25 %. Stavanger er tettere befolket og har en del mer konsentrert bebyggelse enn Larvik. Vi antar at det kan bli aktuelt med dypoppsamling for 10 % av abonnentene i Larvik. Med denne antagelsen vil det koste 50 60 kr ekstra pr. abonnent pr. år for ordning med dypoppsamling. Det forutsettes her at det ikke legges vekt på å få til en rasjonell løsning med spesialbiler og ekstra kostander fordeles på alle abonnenter. I Stavangerområdet må de abonnentene som er tilknyttet ordninger for dypoppsamling selv dekke alle kostnader med å etablere beholderne. Kostnaden er ca. 10.000 15.000 kr pr. abonnent. Utredning om dypoppsamling i Grenland og Vestfold Det er nylig startet opp et utredningsprosjekt om dypoppsamling i Grenland og Vestfold. Skien kommune har prosjektledelsen. Larvik kommune, Sandefjord kommune og Vesar deltar. Larvik kommune er representert i prosjektgruppe og styringsgruppe. Formålet med prosjektet er blant annet å få utredet hvordan man kan få til effektive innsamlingsløsninger. Utredningen vil også omfatte avfalls-sug. Dette er en løsning der avfall suges gjennom rør, som er lagt ned i bakken. Ordningen kan være aktuell der det er spesiell tett bebyggelse og at man ikke ønsker transport med renovasjonsbil innenfor området. 24

Konklusjon Det anbefales å åpne for bruk av innsamlingsutstyr for dypoppsamling med følgende forutsetninger: Type innsamlingsutstyr skal godkjennes av Larvik kommune. Hovedhensikten er å unngå at det må benyttes ulike biler for å tømme beholderne. Innsamlingsutstyret anlegges og bekostes av utbygger/abonnentene der utstyret skal benyttes. Dette gjelder både fast del (ytterdel) og løftedel (innerdel). Den faste delen av beholderen eies og vedlikeholdes av abonnentene, som benytter oppsamlingsenhetene. Løftedelen av beholderen eies og vedlikeholdes av kommunen. Ekstra kostnader med innsamling av avfall fra dypoppsamling fordeles på alle renovasjonsabonnenter. 25

5.2 Innsamling av plast fra hytter Dagens ordning for hytter er basert på henting av fraksjonene matavfall, papir/papp og restavfall. Det benyttes beholdere på samleplasser i hytteområdene. I tillegg kan hytteeierne benytte returpunkter til glass- og metallemballasje samt gjenvinningsstasjonen på Grinda for andre fraksjoner. Innsamling av plast fra hyttene har vært etterspurt av noen. Sannsynligvis blir ordningen etterspurt av de som er vant til å sortere plast i hjemkommunen. Andre brukere av hytter er ikke kjent med plastinnsamling fra der de bor. Erfaringer Det er innført innsamling av plast fra hytter i en del andre kommuner i Vestfold. Dette foregår i regi av Vesar. Etter det vi kjenner til fungerer ordningen rimelig bra. Mengder I figuren nedenfor er det vist den prosentvise fordelingen av kildesortering for hytter og boliger (2010 og 2011). Dette viser at kildesorteringen fungerer bedre for boliger enn for hytter. Det må tas hensyn til at avfallet i en bolig er noe forskjellig fra avfallet på en hytte. Sannsynligvis genereres det forholdsvis mer papir/papp i en bolig blant annet på grunn av at det abonneres på aviser til boligen. Hytter 5 % 10 % Matavfall Papir Restavfall 85 % Likevel er det grunn til å regne med at en ordning med innsamling av plast også vil medføre prosentvis mindre kildesortering enn for boliger. I 2011 og 2012 ble det samlet inn henholdsvis 302 tonn og 434 tonn plast fra husholdninger i Larvik. Dette tilsvarer en mengde fra hytter på 10-15 tonn pr. år. Dersom vi regner med lavere sorteringsgrad for hytter enn for boliger kan vi regne med en innsamlet mengde plast på mindre enn 10 tonn pr. år. 26

Innsamlingsordning Det er to måter å samle inn plast på som er mest aktuelle: Bruk av perforerte plastsekker. Bruk av beholdere. Det er fordeler og ulemper ved begge alternativene. Det er sannsynligvis best å benytte beholdere for oppsamling av plast på de enkelte hentestedene. Beholderne vil da bli plassert ved siden av beholdere for de andre fraksjonene. Det finnes 165 oppstillingsplasser for hytterenovasjon. Renovatøren må hente plast på alle oppstillingsplasser regelmessig. I dag hentes matavfallet på samme rute som restavfall. Dette er mulig fordi det benyttes renovasjonsbil med to adskilte kammer. Papiret kjøres på egen rute. Dersom det innføres innsamling av plast, kan papir og plast hentes på samme rute. Kostnader Henting av plast vil være den største kostnaden. Imidlertid vil behovet for henting av restavfall bli tilsvarende mindre. Det må investeres ca. 300.000 kr i nye beholdere. Levering av plast gir en mindre inntekt for kommunen. Beregninger viser at innsamling av plast ikke vil øke kostandene i særlig grad. Miljø Det er vanlig å regne med at for hver kg plast som gjenvinnes sparer man 2 liter forbruk av olje. Dersom det samles inn 10 tonn plast, vil dette medføre et mindre forbruk av olje på 20 tonn. For å hente plastfraksjonen går det med lite ekstra drivstoff siden plast kan hentes sammen med annet avfall. Vurderinger Mengde plast som kan samles inn fra hytter er sannsynligvis ca. 10 tonn pr. år. Dette er en beskjeden mengde. Sannsynligvis vil ordningen ikke koste noe ekstra. Årsaken til det er at det ikke vil være behov for ekstra innsamlingsrute siden plasten kan samles inn samtidig som papir/papp. Dessuten vil utsortering av plast medføre redusert behov for innsamling av restavfall. Det vil være en innsparing med leveranse til gjenvinning. Plast gir en inntekt mens det er en kostnad med levering av restavfall. Det vil ta noe tid å forberede innsamling av plast. Det er blant annet svært viktig at brukerne av hytter får god informasjon om ordningen. Avtaler om blant annet innsamling, kjøp av beholdere, etc. må inngås Det må også gjøres en del forberedelser på en del oppstillingsplasser siden det vil bli et større arealbehov. Konklusjon Det anbefales å innføre innsamling av plast fra hytter. Ordningen settes i verk i forbindelse med oppstart av hytterenovasjon våren 2015. 27

5.3 Framtidig hytterenovasjon For å sørge for en tilfredsstillende renovasjonsløsning for ca. 4.000 hytter er det utplassert 792 beholdere fordelt på 165 forskjellige steder i Larvik. Langt de fleste stedene er beholdere plassert på grunn tilhørende grunneiere i de aktuelle områdene. Larvik kommune er av den mening at ansvaret for en god og egnet plassering av beholdere er delt mellom grunneiere, hytteeiere og kommunen. Nye eiere i noen av disse områdene har nok ikke samme syn som sine forgjengere når det gjelder grunneiers «uskrevne ansvar» for at det er en tilfredsstillende renovasjonsløsning i området. I enkelte områder er beholdere plassert på flere forskjellige steder forholdsvis langt inn i hytteområdene. Veien fram dit kan mange steder være noe vanskelig framkommelig for renovasjonsbilen. Det være seg selve bredden på veien, veibanens tilstand og mangel på kvisting av trær og busker både i bredden og høyden. Hvem som har ansvar for å opprettholde den standarden som kreves på disse veiene er en noe uavklart sak, og kan fort bli gjenstand for mye diskusjon fram og tilbake, Så langt har vi stort sett lykkes å håndtere utfordringer nevnt ovenfor på en tilfredsstillende måte. Men det har også vært saker som har tatt veldig mye tid, og det har også vært tilfelle der eneste løsning har vært å fjerne beholdere i en sommersesong. Da var uenigheten så stor mellom grunneier(e), hytteforening og kommunen at vi måtte ty til en midlertidig løsning hos en velvillig nabo/grunneier. Den saken er nå løst forhåpentligvis til alles beste, men den illustrerer noe vi muligens kan vente oss mer av i årene som kommer. Som kartutsnittet på neste side viser er det i området Skisakeråsen, Herfell, Ranvika og Såtås utplassert beholdere på 15 forskjellige steder. Alle hytteeiere (ca. 400) i dette området må benytte samme atkomstvei inn til sine hytter. 28

I dette området bør det kunne rasjonaliseres noe når det gjelder antall steder uten at det går for mye utover servicen for den enkelte hytteeier. I forbindelse med en ny reguleringsplan for Herfell har grunneier og kommunen allerede vært i positiv samtale om en noe endret, og samordnet plassering av beholderne i det området. Tilsvarende antall hytter (ca. 400) i et område beliggende i Nissedal kommune har også kun 1-en vei inn til de respektive hytteområdene. Sorterings bua på bildet under ligger langs med denne veien, og er det eneste stedet med avfallsbeholdere i dette området. Bua ligger ca. 3 km fra hovedvei, og ca. 3 km før en kommer til første hytte. Det er imidlertid viktig å påpeke at i dette området er det helårsrenovasjon, med bl.a. store mengder snø vinterstid. 29

Noen grunneiere er imidlertid noe i forkant av de utfordringene som er nevnt ovenfor. Bildet under er fra Bøvre, og her har grunneier på egen hånd opparbeidet nytt område for alle beholdere på hans grunn. Tidligere var det her 4-fire steder med beholdere, men nå er nytt sted opparbeidet i øvre del/i forkant av hytteområdene. Bruk av dypoppsamling er omtalt tidligere under dette kapitlet. Denne løsningen er også tatt i bruk flere steder når det gjelder hytterenovasjon. Bamble kommune - Rognstranda Ca 160 hytter tilknyttet dette stedet. Forsøpling/levering av annet avfall har ikke forekommet. Tidligere, ved bruk av beholdere, var dette et forholdsvis stort problem. Tilgang/bruk av systmet er nå kun forbeholdt hytteeiere, og ikke fastboende og andre uvedkommende som tidligere benyttet beholderne. Så langt har det bare kommet gode tilbakemeldinger fra brukere og transportør. 30

Stavern Larvik havnevesen Hytterenovasjon Kristiansand For å sikre oss en god og sikker renovasjonsløsning for hyttene i årene som kommer har Larvik kommune følgende målsetting /ønsker; Lage skriftlig avtale med alle grunneiere der hvor beholderne er plassert. Avtalen må inneholde avklaringer og ansvar i forhold til hva som er nevnt ovenfor. Der hvor det er etablert hytteforeninger bør det skrives en 3-part avtale mellom grunneier, hytteforening og Larvik kommune. Der hvor det er flere steder med beholdere ønskes antall steder noe redusert, og da gjerne plassert i forkant av hvert enkelt hytteområde. Etablere dypoppsamling på steder hvor allmenheten ferdes mye, og hvor det er vanskelig å plassere beholdere uten at det er til sjenanse, både når det gjelder evt. lukt og ikke minst det estetiske. Søke samarbeid med bl.a. Larvik havn der hvor vi har felles interesser. På noen av stedene hvor beholdere er plassert er det viktig med allmenne hensyn. Dette er steder hvor det til tider ferdes mange mennesker, nevnes kan Helgeroa, Nevlunghavn, Seilerhytta, Bjønnes, Ula og Kjerringvik. På disse er kommunen noe mer engasjert når det gjelder stedets utforming o.a. Der hvor beholdere er plassert hos grunneier som ikke fester, eller vedkommende har solgt noen av hyttene, må det også påregnes mer engasjement fra kommunen. 31

5.4 Organisering i forhold til Vesar Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs) ble etablert i mai 1997, og bakgrunnen for dannelsen av selskapet var Vestfold-kommunenes mål om felles avfallsstrategi for Vestfold. Strategien innebar konkrete miljøpolitiske mål vedrørende gjenvinning og sorteringssystemer. Det var 11 kommuner i Vestfold som vedtok å gå sammen om å danne Vesar, og disse står i dag som eiere av selskapet. Vesar er ment å være kommunenes forlengede arm innen renovasjonsområdet. Det er kommunene som bestemmer hva Vesar skal utføre. Fra 1998 har Larvik kommune hatt en samarbeidsavtale med Vesar. I 2000 overførte ni av eierkommunene det meste av ansvaret for innhenting av husholdningsavfallet til Vesar. Sandefjord og Larvik har valgt å administrere innsamlingen selv, men Vesar står ansvarlig for behandlingen av avfallet for også disse to kommunene. Sandefjord og Larvik samarbeider tett med Vesar, og de er med på diverse prosjekter og felles informasjon. Vesar skal drive til selvkost, det vil si at selskapet ikke kan tjene penger på sin virksomhet, men bare få dekket sine faktiske kostnader. Kostnadene fordeles mellom kommunene etter hvilke tjenester selskapet utfører i den enkelte kommune. Vesar eier ingen maskiner, bygg eller anlegg, men kjøper alle tjenester etter anbud. Budsjettet i Vesar for 2008 var på 123 millioner kroner, mens det i f.eks. i 2004 var en omsetning på 100 millioner kroner. De største utgiftspostene er mottak og behandling av avfall med 40 mill., innsamling husholdning med 36 mill. og drift av gjenvinningsstasjoner med 23 mill. Vesar utfører i dag følgende tjenester for Larvik; Mottak av rest-/papir- og matavfall fra privathusholdningene og drift Innsamling av farlig avfall fra miljøstasjoner Drift av Grinda gjenvinningsstasjon Informasjon om avfallsordninger, med bl.a. kalender Administrerer felles anbud, inkl. Sandefjord og Larvik, for innkjøp av restavfallssekker, matposer og kurver. Det vil kunne være aktuelt å overlate flere tjenester til Vesar i årene fremover. Larvik kommune vurderer fortløpende forholdet til Vesar, men foreløpig er det ikke noen planer for at Larvik skal overlate innsamlingsdelen til Vesar, noe som begrunnes med; Renovasjonsordningene i Larvik fungerer godt med lite klager fra brukerne. Foreløpig kan effekten vanskelig dokumenteres. 32