NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2014 og 2015

NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2014 og 2015 Av: Jon Otnes og Aslak Hetland, NAV Oslo 1. Sammendrag NAV Oslo forventer en sysselsettingsvekst på 1,4 prosent eller 6 490 personer i 2014, og en vekst på 1,1 prosent eller 4 920 personer i 2015. Våre anslag er basert på følgende forhold: Sysselsettingsveksten i Oslo i 2014 har vært drevet av vekst i husholdningenes konsum, fortsatt høyt nivå på investeringer i oljesektoren og et noe mer ekspansivt statsbudsjett i 2014 enn i 2013. Oljeinvesteringene forventes å synke mye neste år. Tross økning i privat konsum og boliginvesteringer i 2015 oppveier ikke dette fallet i oljeinvesteringene, og derfor reduseres veksten noe i 2015. Vekstimpulsene fra utlandet er blandede men samlet noe svekket. Eurosonen har levert svakere enn forventet med lav vekst og fortsatt høy ledighet, mens i USA og Storbritannia har den økonomiske veksten fått feste og ledigheten er raskt synkende. Bidraget til norsk økonomi forventes først å bli positivt i 2016. Økningen i sysselsettingen fører imidlertid ikke til at ledigheten faller. Årsaken er høy befolkningsvekst som gir vekst i arbeidsstyrken. Vi forventer at arbeidsstyrken vokser med 1,9 prosent eller 6 810 personer i 2014 og 1,4 prosent eller 5 220 personer i 2015. Ledigheten forventes å øke med 300 personer fra et årlig gjennomsnitt på 12 810 helt ledige eller 3,6 prosent i 2014 til 13 110 eller 3,7 prosent i 2015. 2. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo I dette kapittelet vurderes tilbudet av arbeidskraft i Oslo. Tilbudet av arbeidskraft innen en region er definert som summen av alle som er sysselsatt pluss alle som søker seg sysselsatt innen regionen. Fordi arbeidsstyrken innen et fylke er definert ut fra personers bosted, vil det ikke være samsvar mellom tilbud av arbeidskraft og arbeidsstyrke i fylket. Differansen skyldes at personer kan pendle mellom fylkene. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo er derfor lik arbeidsstyrken i fylket pluss nettoinnpendling. Nettoinnpendling er differansen mellom personer som har arbeidssted i Oslo, men bor i andre fylker, og personer som bor i Oslo, men har arbeidssted i andre fylker. Figur 1 2,8 % 2,4 % 2,0 % 1,6 % 1,2 % Prosentvis vekst i folkemengden fra året før. 1. januar 2002-2014. Prognose for 2015 og 16. 2.1 Befolkningsutviklingen Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folkemengden i Oslo ved inngangen til 2014 var 634 463 personer. Dette utgjør en befolkningsvekst på 1,7 prosent fra 2013. Befolkningsmengden i Oslo utgjorde dermed 12,4 prosent av landets befolkning. Til sammenligning hadde Oslo 0,8 % 0,4 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Oslo Resten av landet

10,8 prosent av landets befolkning i 1990. Oslo har en sterkere befolkningsvekst enn resten av landet. NAV Oslo legger til grunn at befolkningen vil vokse som anslått ved mellomalternativet i SSBs befolkningsframskriving. Framskrivningen bygger på antakelser om hvordan fruktbarheten, dødeligheten og flyttemønstre kan utvikle seg i årene framover. De viktigste faktorene for utviklingen på kort sikt er imidlertid innenlandsk flytting og nettoinnvandring fra utlandet. Den innenlandske flyttebalansen i Oslo har vært forholdsvis jevn de siste fem årene med svak nettoutflytting på 420-1330 personer. Årsaken til den negative flyttebalansen er at Oslo i perioden har hatt en årlig nettoutflytting til Akershus på 3550-4550 personer. Denne utflyttingen justeres ved en nettoinnflytting fra de resterende fylkene. Dette er en utvikling vi forventer vil fortsette i prognoseperioden. Etter en topp i nettoinnvandringen til Oslo på 10 030 personer før finanskrisen, falt nettoinnvandringen med nesten 40 prosent i 2009. De påfølgende årene så vi en svak økning i nettoinnvandringen fram til 2011 før den ser ut til å ha stabilisert seg på et litt lavere nivå i 2012 og 2013. Nettoinnvandringen til Oslo framover avhenger i stor grad av den økonomiske og politiske utviklingen i Norge og utlandet og det er vanskelig å forutse hvilke endringer som kan tenkes å påvirke innvandringen det kommende året. I prognosen legges det til grunn at nettoinnvandringen på sikt vil gå noe ned. Figur 1 viser at befolkningsveksten i Oslo har økt fra 2004 med unntak av årene 2009, 2012 og 2013, hvor veksten avtok sammenlignet med tidligere år. Gjennom de tre første kvartalene i 2014 har befolkningen i Oslo økt med 11 240 personer. Dette er en høyere befolkningsvekst enn for 2013 samlet hvor befolkningsveksten endte på 10 500. I denne prognosen legger vi til grunn en befolkningsvekst for 2014 på 1,9 prosent og 1,8 prosent i 2015. Dette tilsvarer henholdsvis 11 840 personer og 11 540 personer. Anslaget på befolkningen i Oslo ved utgangen av 2014 blir da 646 300 personer og 657 840 ved utgangen av 2015. 2.2 Arbeidsstyrken Tilbudet av arbeidskraft eller arbeidsstyrken er her definert som den yrkesaktive delen av befolkningen i alderen 15 til 74 år. Den omfatter både sysselsatte og arbeidssøkere. Endringer i arbeidsstyrken kan skyldes både befolkningsendringer og endringer i forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i alderen 15 til 74 år, også kalt yrkesfrekvensen. I befolkningen vil det alltid være personer som går inn og ut av arbeidsstyrken av ulike årsaker. Variasjonen i yrkesfrekvensen følger til en viss grad konjunkturene. I oppgangstider stiger yrkesfrekvensen både fordi flere går direkte ut i arbeid, men også fordi flere melder seg som arbeidssøkere. I nedgangstider vil yrkesfrekvensen av tilsvarende årsaker kunne gå noe ned. Yrkesfrekvensen i Oslo var i begynnelsen 2009 på sitt høyeste nivå siden 2003. Etter dette har yrkesfrekvensen, som følge av endringene i arbeidsmarkedet, ligget på et lavere nivå og var på sitt laveste ved inngangen til 2014. I prognoseperioden forventes en noe høyere befolkningsvekst i aldersgruppen fra 15 til 74 år Figur 2 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Prosentvis vekst i arbeidsstyrken fra året før i perioden 2004-2013. Prognose for 2014. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 sammenlignet med fjoråret. Isolert sett trekker denne veksten arbeidsstyrken noe opp. Samtidig kan utviklingen på arbeidsmarkedet i Oslo tyde på en lavere yrkesfrekvens som bidrar til å redusere veksten i arbeidsstyrken. Samlet gir dette en vekst i arbeidsstyrken på 1,9 prosent eller 6 810 personer i 2014 og 1,4 prosent eller 5 220 personer i 2015. 2.3 Pendling Det er arbeidspendling både ut fra og inn til Oslo. Differansen mellom innpendling og utpendling i Oslo er høy. I 2013 var det ved utgangen av året omtrent 106 930 flere personer som pendlet inn til Oslo enn antallet personer som pendlet ut. En stor del av innpendlingen til Oslo er av personer som er bosatt i Akershus. Vi så tendenser på 2000-tallet til at Akershus hadde en kraftigere vekst i sysselsettingen enn Oslo, samtidig som boligbyggingen i Oslo tok seg opp. Dette har ført til en Figur 3 140 000 125 000 110 000 95 000 80 000 2002 2003 2004 2005 Nettoinnpendling til Oslo 2006 2007 2008 2009 Arbeidstakerstatistikk SSB 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Registerbaserte sysselsettingstall 2

utvikling der folk i Oslo i økende grad velger å bo i Oslo og arbeide i Akershus. Den siste tiden ser dette bildet ut til å kunne endre seg med noe lavere byggeaktivitet i Oslo. Det er derfor grunn til å tro at personer som tidligere både bodde og jobbet i Oslo i større grad vil bosette seg utenfor fylket i tiden framover. Figur 3 viser to ulike mål for nettoinnpendling. Den som er basert på registerbaserte sysselsettingstall er en mer korrekt størrelse enn den som er basert på arbeidstakerstatistikk fra SSB. I sistnevnte størrelse har vi imidlertid kvartalstall, deriblant for de to første kvartalene i 2014. Siden utviklingen innen disse to størrelsene samvarierer kan vi ut fra disse tallene forvente omtrent uendret nettoinnpendling i 2014 mens vi forventer en svak økning i nettoinnpendling i den resterende prognoseperioden. 3. Etterspørselen etter arbeidskraft i Oslo 3.1 Kilder I dette kapittelet vurderes sysselsettingsutviklingen i Oslo. Ettersom sysselsettingsstatistikk for hele 2014 ennå ikke foreligger, er tallene for 2014 og 2015 NAVs egne prognoser. I gjennomgangen av sysselsettingsnivåer innen de ulike næringene i Oslo tar vi utgangspunkt i den årlige sysselsettingsstatistikken fra SSB. På tidspunktet for prognosens utarbeidelse (oktober/november 2014) var statistikken oppdatert til og med 4. kvartal 2013. Flere andre statistiske kilder er også benyttet. En er SSBs kvartalsvise arbeidskraftsundersøkelse (videre omtalt som AKU) med oppdaterte tall til og med 3. kvartal 2014. En annen er kvartalsvis arbeidstakerstatistikk for Oslo fra SSB (videre omtalt som arbeidstakerstatistikken) med tall til og med 3. kvartal 2014. NAV gjennomfører også en årlig utvalgsundersøkelse blant bedrifter i alle fylker for å finne ut hvilke forventninger disse har til utviklingen ett år fram i tid (videre omtalt som bedriftsundersøkelsen). Spørreskjema for bedriftsundersøkelsen i 2014 i Oslo ble besvart i perioden februar til mars 2014. Videre benytter NAV Oslo statistikk over tilgangen av ledige stillinger som en indikasjon på den framtidige etterspørselen etter arbeidskraft. Statistikken er oppdatert til og med oktober 2014. Figur 4 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting Helse- og sosialtjenester Varehandel og rep. motorvogner Off. adm., forsvar Informasjon og kommunikasjon Undervisning Personlig tjenesteyting ellers Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Finansiering og forsikring Overnattings- og serveringsvirksomhet Kilde: SSB Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Uoppgitt Utvinning og bergverksdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Næringsstruktur Oslo og resten av landet 2013 Andeler av sysselsatte etter arbeidssted 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % 0 % 1 % 2 % 3 % 6 % 6 % 6 % 5 % 6 % 4 % 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % 6 % 9 % 9 % 8 % 8 % 10 % 10 % 15 % 14 % 14 % 17 % 21 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Oslo Resten av landet 3.2 Sysselsettingen 3.2.1 Næringsstruktur Figur 4 viser likheter og ulikheter mellom næringsstrukturen i Oslo og landet for øvrig basert på sysselsettingstall ved utgangen av fjerde kvartal 2013. De tre mest dominerende næringene i Oslo, målt som andel av den totale sysselsettingen i fylket, er eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (17 prosent), helse og sosialtjenester (15 prosent) og varehandel (14 prosent). Størst i landet for øvrig er helse- og sosialtjenester med 21 prosent av de sysselsatte. Deretter kommer varehandel (14 prosent), og på tredjeplass, eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 10 prosent. Industri kommer på 4. plass i landet for øvrig med 10 prosent av alle sysselsatte. I Oslo kommer industrien først som nummer 12 av totalt 16 næringer med 3,4 prosent av de sysselsatte. Andre forskjeller i Oslo sammenlignet med resten av landet er den lave sysselsettingsandelen i jordbruk, skogbruk og fiske med 0,1 prosent i Oslo mot 3 prosent i landet for øvrig og innen utvinning og bergverksdrift med 0,2 prosent mot 2,8 prosent. Oslo har også omtrent dobbelt så stor andel av sysselsettingen som resten av landet innen tjenesteytende næringer som eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 17 mot 10 prosent, personlig tjenesteyting ellers med 6 mot 3 prosent, informasjon og kommunikasjon med 9 mot 2 prosent og finansiering og forsikring med 4 mot 1 prosent. Samlet har Oslo 36 prosent av sysselsettingen innen disse næringene mens resten av landet har 17 prosent. 3

3.2.2 Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon når NAVs prognoser utarbeides. Årets resultater viser at virksomhetene i Oslo hadde noe lavere forventninger sammenlignet med fjoråret. 27 prosent av bedriftene forventet å øke antall ansatte i sin bedrift i tiden framover, 10 Figur 5 40% 30% 20% 10% 0% 22 % 22 % 18 % 2012 2013 2014 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret prosent forventet en nedbemanning mens 63 prosent forventet uendret sysselsetting. Ser vi på differansen mellom de bedriftene som forventer en sysselsettingsvekst og de som forventer nedgang gir dette en nettoverdi på 18 prosent. Slik figur 5 viser, var resultatene uendret fra 2012 til 2013 mens årets undersøkelse viser en reduksjon i nettoverdien på 4 prosentpoeng sammenlignet med året før. Over tid finner vi en samvariasjon mellom endringer i nettoverdier i sysselsettingsbarometeret og den faktiske endringen i sysselsettingen i Oslo. Resultatene i årets undersøkelse tilsier derfor at vi får en noe lavere sysselsettingsvekst i 2015 sammenlignet med veksten i år. Undersøkelsen ble imidlertid gjennomført på våren 2014. Den fanger derfor ikke opp de siste endringene i den økonomiske utviklingen. 3.2.3 Totalnivå Sysselsettingsveksten var på sitt høyeste i 2007 med en vekst på 3,9 prosent eller 15 700 personer. Med finanskrisen på slutten av 2008 fikk vi en sysselsettingsnedgang på 4 700 personer eller - 1,1 prosent i 2009. Norsk økonomi har vært inne i en lavkonjunktur siden 2009 i følge SSB. Den tok seg raskt opp igjen og sysselsettingen i Oslo vokste med 2,3 prosent i 2011. Norge har en meget åpen økonomi. Omtrent halvparten av alt vi produserer må vi få eksportert og omtrent halvparten av det vi trenger av varer og tjenester må vi få importert. Våre viktigste handelspartnere ble hardere rammet av finanskrisens enn Norge, og har brukt lenger tid på å hente seg inn igjen en det vi hadde forutsatt. Dette er mye av årsaken til den avtagende sysselsettingsveksten i Oslo fra 2011 fram til i dag 1. I prognoseperioden forventer vi en vekst i sysselsettingen i Oslo på 1,4 prosent i 2014 og 1,1 prosent i 2015. Sysselsettingen vil da stige med 6 490 og 4 920 personer disse to årene. 3.3 Utviklingen i de enkelte næringene I dette kapitlet vurderer vi utviklingen i de næringene som har en sysselsettingsmessig betydning i Oslo. Det betyr at næringene jordbruk, skogbruk og fiske, utvinning og bergverksdrift og elektrisitet, vann og renovasjon ikke omtales. Samlet står disse næringene for 1,3 prosent av sysselsettingen i Oslo. 3.3.1 Industri og bygg og anlegg Det er lite tradisjonell industri i Oslo. En tredjedel av de sysselsatte innen industrien (33 prosent) jobber med næringsog nytelsesmidler. Deretter kommer petroleum og kjemisk produksjon med 16 prosent og produksjon av maskiner og utstyr med en sysselsettingsandel på 15 prosent. Industrisysselsettingen i Oslo har gått nedover i mange år, og som langsiktig trend vil dette fortsette. I det korte perspektivet har sysselsettingen økt siden 2011, men veksten har vært avtagende. I 2013 steg antall sysselsatte med 240 personer eller 1,6 prosent. I prognoseperioden forventes Figur 7 30 000 25 000 20 000 Arbeidstakere innen industri og bygg og anlegg. 24 130 15 010 23 730 25 570 14 670 26 710 15 280 27 600 28 710 15 520 15 540 30 430 15 400 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 Figur 6 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % Årlige endringer i sysselsettingen i prosent. 15 000 13 870 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) 13 500 Bygge- og anleggsvirksomhet (Venstre akse) Industri (Høyre akse) uendret sysselsetting i 2014 og en nedgang på 0,9 prosent eller 140 personer i 2015. Årsaken til nedgangen er at vi forventer et kraftig fall i petroleumsinvesteringene i 2015. -2,0 %. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) 1 SSB rapporterte at registerbasert sysselsetting for 4. kvartal 2012 i Oslo ligger 2500-3500 personer for lavt. I vår oversikt er dette justert for og årlig sysselsettingsvekst i Oslo avviker derfor noe fra SSBs statistikk. 4

Dette vil trolig føre til lavere aktivitet innen industrigrenene metallvarer og maskiner og utstyr. Bygge- og anleggsvirksomheten I Oslo har hatt sysselsettingsvekst siden 2010. I 2012 var veksten på 4,5 prosent og i 2013 endte den på 3,3 prosent. Statistikk og prognoser spriker angående utviklingen i næringen i 2014. Bedriftene var i årets bedriftsundersøkelse langt mer negative til sysselsettingsutviklingen enn i 2013 og nettoverdien sank fra 34 til 19 prosent. På den annen side viser arbeidstakerstatistikken at sysselsettingen i Oslo har økt med over 5 prosent de tre første kvartalene inn i 2014 målt mot de samme periodene året før. NAV Oslo tror derfor næringen får en sysselsettingsvekst på 5 prosent eller 1 380 i 2014. Tallet på igangsetting av nye boliger i Oslo ligger an til å bli svært lav i 2014. En av årsakene til dette er trolig at det i flere måneder rundt årsskiftet 13/14 var stor usikkerhet om prisutviklingen på boliger etter noen måneder med prisfall. Usikkerheten om prisutviklingen har siden avtatt, prisene har steget og vi antar at igangsetting av nye boliger vil ta seg opp i Oslo gjennom 2015. Derfor forventer vi en vekst på 6 prosent eller 1 740 personer i næringen i 2015. 3.3.2 Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers Utviklingen i privat konsum påvirkes i stor grad av utviklingen i husholdningenes inntekter, formue og renter. Det er ventet en vekst i disponibel realinntekt i prognoseperioden. Samtidig vil en økning i boligformue kunne bidra til å stimulere husholdningenes konsum i samme periode. Usikkerheten Figur 8 70 000 55 000 40 000 25 000 Arbeidstakere innen varehandel, overnattings-og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers. 61 800 61 460 61 190 60 760 59 960 59 360 58 470 26 580 26 170 26 740 27 380 27 830 28 390 28 960 14 500 14 820 15 920 16 330 17 140 17 990 18 530 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 10 000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) Varehandel og rep. motorvogner (Venstre akse) Overnattings- og serveringsvirksomhet (Høyre akse) Personlig tjenesteyting ellers (Høyre akse) rundt den internasjonale økonomien ser imidlertid ut til å bidra til økt sparing blant husholdningene. Det er likevel forventet en vekst i husholdningenes konsum i prognoseperioden. På den andre siden har vi sett at sysselsettingen innenfor varehandelen hatt en svakere utvikling i Oslo enn i Akershus over tid. Dette henger trolig sammen med utbyggingen av store kjøpesentre utenfor Oslo. Selv om enkelte kjøpesentre i Oslo gjenåpner etter rehabilitering i året som kommer, ser vi for oss at denne utviklingen fortsetter i prognoseperioden. Vi anslår en svak nedgang i sysselsettingen innen varehandelen på 1 prosent eller 600 personer i 2014 og 1,5 prosent eller 890 personer i 2015. Endringer i husholdningenes kjøpekraft påvirker også næringen overnatting og serveringsvirksomhet. Mens varehandelen har opplevd en reduksjon i sysselsettingen har vi sett en sysselsettingsvekst i overnattings- og serveringsvirksomhetene siden 2009. Næringen utgjør derfor en stadig større andel de sysselsatte innen handel- og servicenæringen i Oslo. Overnattings- og serveringsvirksomhet hadde en forholdsvis høy sysselsettingsvekst på 4,9 prosent i 2013. Det forventes en oppgang i sysselsetting 2014 på 5 prosent eller 860 personer, og en noe svakere oppgang i sysselsettingen på 3 prosent eller 540 personer i 2015. Næringen personlig tjenesteyting ellers inneholder blant annet religiøse organisasjoner, treningssentre, frisører og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Virksomhetene i næringen er både knyttet til privat sektor som påvirkes av endringer i konsum, men også offentlige foretak som i større grad blir påvirket av offentlige budsjetter. Det er forventet en sysselsettingsvekst på 2 prosent i både 2014 og 2015. Dette gir en vekst i antall personer på henholdsvis 560 og 570 personer. 3.3.3 Transport og lagring og informasjon og kommunikasjon Figur 9 42 000 39 000 36 000 33 000 Arbeidstakere innen transport og lagring og Informasjon og kommunikasjon. 24 770 35 800 23 560 36 510 37 490 22 640 38 050 22 300 38 300 38 490 38 490 22 490 22 720 22 720 30 000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) Informasjon og kommunikasjon (Venstre akse) Transport og lagring (Høyre akse) 25 000 24 000 23 000 22 000 21 000 Informasjon og kommunikasjon kan deles inn i seks virksomhetsområder. Omtrent 40 prosent av de sysselsatte i næringen i Oslo jobber med tjenester tilknyttet informasjonsteknologi. Forlagsvirksomhet, som omfatter utgivelse av aviser, blader, bøker og annen forlagsvirksomhet sysselsetter 26 prosent. Den resterende tredjedelen er sysselsatt innen radio og fjernsynskringkasting (10 prosent), film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak (8 prosent), informasjonstjenester (8 prosent) eller telekommunikasjon (8 prosent). Næringen sysselsatte 38 300 personer eller 9 prosent av alle sysselsatte i 2013. Tre av virksomhetsområdene hadde 5

nedgang i sysselsettingen fra 2012 til 2013. Dette var forlagsvirksomhet med utgivelse av aviser blader og tidsskrifter (-3 prosent), radio og fjernsynskringkasting (-1 prosent) og informasjonstjenester (-2 prosent). Størst oppgang hadde telekommunikasjon med en vekst på 9 prosent. Samlet for næringen var veksten på 1 prosent i 2013. Arbeidstakerstatistikken for de 3 første kvartalene i 2014 svinger rundt nullvekst. NAV Oslo regner med en vekst på 0,5 prosent (190 personer) i 2014 og uendret sysselsetting i 2015. Næringen transport og lagring sysselsatte 22 490 personer i 2013. Dette er 0,9 prosent eller 190 personer fler enn i 2012. Tre av fem undergrupper i næringen hadde sysselsettingsvekst. Det var lufttransport med 6,9 prosent, lagring og andre tjenester tilknyttet transport med 3,7 prosent, og landtransport og rørtransport med 2,0 prosent. Sjøfart hadde en nedgang på 3,2 prosent og post- og distribusjonsvirksomhet hadde en nedgang på 5,8 prosent. 49 prosent av de sysselsatte i næringen jobber innen landtransport og rørtransport. Lagring og andre tjenester tilknyttet transport sysselsetter 29 prosent av alle i næringen og de resterende undergruppene sysselsetter 22 prosent. Arbeidstakerstatistikken viser en vekst på 4 prosent i 1. kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Veksten har avtatt de neste kvartalene og NAV Oslo anslår en vekst på 2 prosent eller 220 personer ved utgangen av 2014. Vi mener at aktivitetsnivået i Oslo skal noe ned fra 2014 til 2015 og forventer derfor nullvekst i 2015. 3.3.4 Finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Finansiering og forsikring sysselsatte 19 880 personer i 2013. Det tilsvarer noe over 4,5 prosent av alle sysselsatte i Oslo. Næringen hadde en vekst på 3,4 prosent fra 2011 til 2012, men veksten avtok relativt mye gjennom 2013 og endte på 0,5 prosent. Omtrent 51 prosent av de ansatte i næringen jobbet med finansieringsvirksomhet. Tjenester tilknyttet finans- og forsikringsvirksomhet sysselsatte 25 prosent og den siste undergruppen, forsikring og private pensjonskasser, sysselsatte omtrent 24 prosent av de ansatte i næringen. Disse andelene har ikke endret seg siste året. I årets bedriftsundersøkelse var næringen litt mindre positiv til muligheter for sysselsettingsvekst det kommende året. Nettoverdien sank fra 29 prosent i fjor til 23 prosent i år. Arbeidstakerstatistikken viser avtagende vekst hittil i år, og det siste kvartalet viser nedgang. NAV Oslo regner derfor med uendret sysselsetting i 2014 og 2015. Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting er den største næringen i Oslo med 78 120 sysselsatte eller over 17 prosent av alle sysselsatte i Oslo ved utgangen av 2013. Store deler av sysselsettingen kommer av at bedrifter fra andre næringer overlater deler av sin virksomhet til denne næringen for å konsentrere seg om sin kjerneproduksjon. Eksempler på dette er blant annet regnskap, vektere, renhold og vaktmestertjenester. De største undergruppene i næringen er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie) med 15 prosent, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse med 14 prosent, tjenester tilknyttet eiendomsdrift slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold med 11 prosent og til slutt juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting også med 11 prosent av de sysselsatte i næringen. Næringen er svært konjunkturutsatt og nedgangen som kommer i oljeinvesteringen i 2015 vil påvirke sysselsettingen direkte i flere undergrupper. NAV Oslo forventer derfor en vekst på 3 prosent i 2014 og en redusert vekst på 2 prosent i 2015. Dette gir en økning på 2 340 sysselsatte i inneværende år og 1 610 i 2015. Figur 10 90 000 85 000 80 000 75 000 70 000 65 000 19 890 67 860 Arbeidstakere innen finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting. 18 780 69 580 19 140 72 820 19 790 75 550 19 880 19 880 19 880 78 120 80 470 82 070 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting (Venstre akse) Finansiering og forsikring (Høyre akse) 20 000 19 500 19 000 18 500 18 000 3.3.5 Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Offentlig administrasjon og forsvar inneholder generell offentlig administrasjon, men også blant annet forsvar, politiog påtalemyndighet, retts- og fengselsvesen samt brannvern. De fleste av de sysselsatte i næringen er ansatt i statlig Figur 11 75 000 60 000 45 000 30 000 15 000 63 510 35 630 27 150 Arbeidstakere innen offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester 65 060 65 790 65 940 65 420 36 580 37 290 66 730 67 730 38 560 38 990 39 180 39 380 28 100 28 560 28 680 28 910 29 490 30 070 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) Helse- og sosialtjenester (Venstre akse) Off. adm., forsvar (Høyre akse) Undervisning (Høyre akse) 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 forvaltning. Etter en kraftig vekst i sysselsettingen i 2009 som trolig kan knyttes til den gjennomførte motkonjunktur politikken, var sysselsettingsveksten i de påfølgende årene 6

jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 jan.14 mai.14 sep.14 jan.10 apr.10 jul.10 okt.10 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 langt lavere. På bakgrunn av blant annet utviklingen i kvartalsvis arbeidstakerstatistikk fra SSB forventer vi en vekst på 0,5 prosent i både 2014 og 2015. Dette gir en vekst i antall personer på 200 for begge år. Innen undervisning økte sysselsettingen i 2013 med 0,8 prosent. Arbeidstakerstatistikken i 3. kvartal 2014 viser imidlertid en vekst på over 2 prosent. Samtidig er virksomhetene langt mer positive til det kommende året i bedriftsundersøkelsen og vi forventer derfor en økning på 2 prosent i både 2014 og 2015. Dette gir en vekst på henholdsvis 580 personer og 590 personer. Næringen helse- og sosialtjenester er den nest største i Oslo og utgjorde i 2013 omtrent 14,6 prosent (65 420 personer) av alle sysselsatte. I 2013 var det en sysselsettingsnedgang på 0,8 prosent. På samme tid har Akershus hatt en sysselsettingsvekst i næringen på 2,1 prosent. Noe av endringene henger trolig sammen med overføringen av pasienter fra Oslo universitetssykehus til Akershus universitetssykehus. I 2014 og 2015 forventer NAV Oslo en oppgang på om lag 1 prosent eller 650 personer i 2014 og 660 personer 2015. Dette skyldes blant annet økt tjenestebehov som følge av befolkningsveksten. 4. Tilpasningen på arbeidsmarkedet i Oslo 4.1 Arbeidsledigheten Arbeidsledigheten kan måles på ulike måter. I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) spørres den voksne befolkningen i Norge om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Definisjonen på å være arbeidsledig i AKU er at man ikke har inntektsgivende arbeid, men har søkt arbeid og er tilgjengelig for arbeid. NAVs egen statistikk bygger på arbeidssøkere som er registrert hos NAV og som fortløpende sender meldekort, hvor de bekrefter at de er arbeidssøkere. Dette målet på ledighet er ofte omtalt som registrert arbeidsledighet. Over tid har disse to målene Oversikten over helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere viser en nedgang fra 2010 til mai 2012. Deretter steg ledigheten fram til februar 2014, men har siden sunket med 1 190 personer fram til oktober 2014. 4.1.1 Ledigheten framover Norge har befunnet seg i en lavkonjunktur siden 2009. I Oslo avspeiler dette seg i lav vekst i sysselsettingen etter 2009. Det forventes høyere vekst i sysselsettingen i Oslo i 2014 enn i 2013. Dette skyldes blant annet tiltagende vekst i Figur 13 Figur 12 Sesongjustert ledighetsutvikling - Oslo 15 000 Sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Oslo 18000 16000 13 500 14000 12 000 12000 10000 10 500 Prognose 8000 9 000 6000 Kilde: NAV Helt ledige Helt ledige + ord. tiltaksdeltakere forholdsvis lik utvikling. Figur 12 viser sesongjustert ledighetsutviklingen i Oslo fra 2008 til og med oktober 2014. Ledigheten i Oslo hadde i denne perioden sitt laveste nivå i 2008. Høsten 2008 startet finanskrisen og ledigheten steg derfor bratt gjennom 2009 til den nådde en topp i oktober 2010. Motkonjunkturpolitikken førte til at ledigheten sank fram til februar 2012. Deretter steg ledigheten igjen fram til mai 2014. Da hadde vi et nivå på sesongjustert helt ledige arbeidssøkere som var høyere enn ledighetstoppen i etterkant av finanskrisen. Kilde: NAV Faktisk utvikling Sesongjustert utvikling husholdningenes konsum, et fortsatt høyt nivå på investeringer i petroleumsvirksomheten og et noe mer ekspansivt statsbudsjett i 2014. I 2015 regner NAV Oslo med en noe svakere vekst i sysselsettingen. Hovedårsaken er et stort fall i petroleumsinvesteringene neste år. Forhold som vil dempe virkningene av fallet i petroleumsinvesteringene, er forventninger om fortsatt vekst i husholdningenes konsum og i offentlige investeringer i 2015 samt en forventet vekst i igangsetting av nye boliger i Oslo. NAV Oslo anslår at sysselsettingen vokser med 6 500 personer (1,4 prosent) i 2014 og 4 950 personer (1,1 prosent) i 7

2015. Samtidig anslår vi en vekst i arbeidsstyrken på 6 810 personer (1,9 prosent) i 2014 og 5 220 personer (1,4 prosent) i 2015. Sysselsettingsveksten er mindre enn veksten i arbeidsstyrken og vi forventer derfor at arbeidsledigheten vil stige i 2014 og 2015. Årsgjennomsnittet av antall helt ledige i Oslo var 12 040 i 2013. NAV Oslo anslår at gjennomsnittet for 2014 blir 12 810, en økning på 770 helt ledige eller 6 prosent. I 2015 forventes det at ledigheten fortsetter stige til et gjennomsnitt på 13 110. Ledigheten øker da med 300 personer eller 3 prosent. 5. Kildehenvisninger NAV Oslo: Bedriftsundersøkelsen 2013. https://www.nav.no/no/lokalt/oslo/statistikk+og+analyse/bedriftsunders%c3%b8kelse.375542.cms NAV: Registerbasert statistikk over arbeidssøkere. Interne databaser hos NAV. o Tall for Oslo, se https://www.nav.no/no/lokalt/oslo/statistikk+og+analyse o Statistikk for landet, se https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/statistikk/arbeidssokere+og+stillinger+- +statistikk o Analyser for landet, se https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/kunnskap/analyser Statistisk sentralbyrå: Befolkningsstatistikk. https://www.ssb.no/befolkning Statistisk sentralbyrå: Arbeidskraftundersøkelsen. https://www.ssb.no/aku Statistisk sentralbyrå: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. https://www.ssb.no/regsys Statistisk sentralbyrå: Nasjonalregnskapsstatistikk https://www.ssb.no/knr/ Norges Bank: Pengepolitisk rapport http://www.norges-bank.no/publisert/publikasjoner/pengepolitisk-rapport-medvurdering-av-finansiell-stabilitet/ Norges Bank: Regionalt nettverk - http://www.norges-bank.no/publisert/publikasjoner/regionalt-nettverk/ Nasjonalbudsjettet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2014-2015/meld-st-1-20142015.html?regj_oss=1&id=768598 NHO: Økonomisk overblikk. https://www.nho.no/okonomiskeanalyser/ Nordea: Økonomisk oversikt. http://research.nordeamarkets.com/en/2013/09/04/okonomisk-oversiktvendepunkt/?lnkid=press_release_eo_no_04-09-2013 7

Prognose for sysselsettingen i Oslo 2014 og 2015 Næring 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske 390 380 370 370 Utvinning og bergverksdrift 920 950 990 1 000 Industri 15280 15520 15540 15400 Nærings- og nytelsesmidler 4 930 5 090 4 990 4 990 Tekstil- og lærvarer 260 250 240 230 Trevarer 160 130 130 130 Treforedling og grafisk produksjon 1550 1640 1620 1600 Petroleum og kjemisk produksjon 2 540 2 510 2 510 2 510 Annen industriproduksjon 1320 1290 1300 1300 Prod. av metallvarer 1 280 1 270 1 300 1 270 Prod. av elektriske og optiske produkter 1040 1080 1110 1120 Produksjon av maskiner og utstyr 2 200 2 270 2 340 2 240 Elektrisitet, vann og renovasjon 4060 4330 4400 4440 Bygge- og anleggsvirksomhet 26 710 27 600 28 980 30 720 Varehandel og rep. motorvogner 60760 59960 59360 58470 Transport og lagring 22 300 22 490 22 720 22 720 Overnattings- og serveringsvirksomhet 16330 17140 17990 18530 Informasjon og kommunikasjon 38 050 38 300 38 490 38 490 Finansiering og forsikring 19790 19880 19880 19880 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 75 550 78 120 80 470 82 070 Off. adm., forsvar 38560 38990 39180 39380 Undervisning 28 680 28 910 29 490 30 070 Helse- og sosialtjenester 65940 65420 66070 66730 Personlig tjenesteyting ellers 27 380 27 830 28 390 28 960 Uoppgitt 2640 2630 2630 2630 Totalt 443 330 448 450 454 940 459 860 Kilde: SSB. Tall for 2014 og 2015 er NAV Oslo sine anslag. Registerbasert sysselsettingsstatistikk i antall personer. Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Prosentvis endring fra året før. Næring 2012 2013 2014 (P) 2015 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske 5,7 % -2,1 % -2,0 % -2,0 % Utvinning og bergverksdrift -10,7 % 3,4 % 4,0 % 1,0 % Industri 4,2 % 1,6 % 0,1 % -0,9 % Nærings- og nytelsesmidler -0,2 % 3,1 % -2,0 % 0,0 % Tekstil- og lærvarer 6,1 % -3,1 % -5,0 % -5,0 % Trevarer -23,8 % -19,6 % 0,0 % 2,0 % Treforedling og grafisk produksjon -10,7 % 5,7 % -1,0 % -1,0 % Petroleum og kjemisk produksjon 0,7 % -1,2 % 0,0 % 0,0 % Annen industriproduksjon 5,1 % -2,6 % 1,0 % 0,0 % Prod. av metallvarer -1,5 % -0,3 % 2,0 % -2,0 % Prod. av elektriske og optiske produkter 3,3 % 3,6 % 3,0 % 1,0 % Produksjon av maskiner og utstyr 51,8 % 3,0 % 3,0 % -4,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon -1,6 % 6,6 % 1,5 % 1,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 4,5 % 3,3 % 5,0 % 6,0 % Varehandel og rep. motorvogner -0,7 % -1,3 % -1,0 % -1,5 % Transport og lagring -1,5 % 0,9 % 1,0 % 0,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 2,6 % 4,9 % 5,0 % 3,0 % Informasjon og kommunikasjon 1,5 % 0,7 % 0,5 % 0,0 % Finansiering og forsikring 3,4 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 3,7 % 3,4 % 3,0 % 2,0 % Off. adm., forsvar 3,4 % 1,1 % 0,5 % 0,5 % Undervisning 0,4 % 0,8 % 2,0 % 2,0 % Helse- og sosialtjenester 0,2 % -0,8 % 1,0 % 1,0 % Personlig tjenesteyting ellers 2,4 % 1,7 % 2,0 % 2,0 % Uoppgitt 0,6 % -0,3 % 0,0 % 0,0 % Totalt 1,7 % 1,2 % 1,4 % 1,1 % Kilde: SSB. Tall for 2014 og 2015 er NAV Oslo sine anslag. 10

Prognose for ledighetsutviklingen i Oslo 2014 og 2015 Anslag 2014 Oslo Antall Prosent jan.14 13 610 3,8 % feb.14 13 270 3,7 % mar.14 13 200 3,7 % apr.14 12 760 3,6 % mai.14 12 640 3,5 % jun.14 12 660 3,5 % jul.14 13 660 3,8 % aug.14 13 290 3,7 % sep.14 12 830 3,6 % okt.14 12 170 3,4 % nov.14 11 780 3,3 % des.14 11 810 3,3 % 1. halvår 2014 13 020 3,6 % 2. halvår 2014 12 590 3,5 % Årsgjennomsnitt 12 810 3,6 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag Anslag 2015 Oslo Antall Prosent jan.14 13 310 3,7 % feb.14 13 010 3,6 % mar.14 13 060 3,6 % apr.14 12 900 3,6 % mai.14 12 280 3,4 % jun.14 12 640 3,5 % jul.14 14 290 4,0 % aug.14 13 870 3,9 % sep.14 13 400 3,7 % okt.14 13 040 3,6 % nov.14 12 730 3,6 % des.14 12 770 3,6 % 1. halvår 2014 12 870 3,6 % 2. halvår 2014 13 350 3,7 % Årsgjennomsnitt 13 110 3,7 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag 11