Boligetablering i distriktene i et folkehelseperspektiv Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest
Overordnede føringer 2017 Bidra til at vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig Bidra til god tilgang på egnede utleieboliger Møte demografiske utfordringer Helhetlig og målrettet utnyttelse av HB virkemidler 2
Gjennomføre boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering i eid og leid bolig o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg o Bedre og mer effektive byggeprosesser 2014-2020 Strategien Bolig for velferd o Husbanken skal være en pådriver for at samspill og samarbeid gir bedre resultater i kommunene. o Statlig innsats på tvers av direktorater 3
Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier og unge Resultatmål 1. Utleieboliger for barnefamilier God kvalitet og i et trygt bomiljø 2. Midlertidig botilbud Unntaksvis Ikke mer enn 3 mnd. 3. Bostedsløshet Skal forebygges Skal reduseres 4
«Tilgang på bustad avgjerande for å kunne bu ein plass. Ei utfordring som ei rekkje distriktskommunar har, er ein einsarta bustadmarknad med mangel på visse bustadtypar. Lite variasjon og få utleigebustader kan gjere det krevjande for unge i etableringsfasen, arbeidsinnvandrarar, flyktningar og andre å finne ein passande stad å bu» «Fleire forhold har innverknad på gode levekår og ei meir klimavenleg utvikling. Regjeringa ynskjer i denne samanheng å løfte fram særleg tre: kvalitet i dei bygde omgjevnadene levande sentrum inkludering og likeverdige levekår» 5
Boligpolitikk i distriktene Boligpolitikken gjelder for hele landet ulike utfordringer Lave boligpriser og svak prisvekst Utfordrende å tilpasse boligmarkedet for brå samfunnsendringer Tomme boliger Andelen kommunale boliger i leiemarkedet Variasjon i boligtyper Attraktivitet for tilflyttere Byggeaktivitet 6
7
8
9
Folkehelse og bolig «Både den fysiske og den mentale helsen kan påvirkes av kvaliteten på bolig og boområder. I boligområder er gode miljømessige og sosiale forhold en vesentlig forutsetning for folks helse. Dette er særlig knyttet til tilgjengelighet, trafikksystem, grønnstrukturer og nærmiljøtilbud.» (folkehelse.no) 10
«Helsa blir skapt der folk lever og bur. Det betyr at omsynet til bustaden, bumiljøet, nærmiljøet og lokalsamfunnet må inkluderast i arbeidet for god folkehelse. Å ha ein god og trygg bustad er i seg sjølv bra for helsa. Bustadene må også vere utforma slik at dei kan førebyggje sjukdom og skadar, og slik at dei utgjer ei ramme for helsefremjande og førebyggjande arbeid.» 11
Boligen som basis for et godt liv Bomiljøet Fysisk miljø Møteplasser Lek og opphold Tilgang friluft Sosialt miljø Samspill mellom beboerne Både organiserte aktiviteter, og mer uformell kontakt Gang-/ sykkelvei Trygge miljø Grønnstruktur Friluftsliv Rekreasjon 12
Barn «Barns helse påvirkes mer enn voksne; det påvirker deres skoleprestasjoner og deres sosiale liv» «Å sikre innbyggerne boliger med god standard, trygge og forutsigbare nabolag, kan bidra til å bryte marginaliseringsprosesser og hjelpe folk ut av vedvarende fattigdom. Å legge til rette for gode bomiljøer kan kompensere for en ellers lav ressurssituasjon i en familie, og dermed bidra til å redusere sosiale forskjeller også helseforskjeller.» 13
Barn i husholdninger som bor trangt (rom og kvm) 2015 Kommune Andel barn Antall barn 2012 2012 ALTA ALTA Alta 22,2 % 1 104 1933 1933 BALSFJORD BALSFJORD Balsfjord 18,0 % 200 2024 2024 BERLEVÅG BERLEVÅG Berlevåg 17,7 % 28 2028 2028 BÅTSFJORD BÅTSFJORD Båtsfjord 24,8 % 112 2023 2023 GAMVIK GAMVIK Gamvik 20,6 % 35 2004 2004 HAMMERFEST HAMMERFEST Hammerfest 19,3 % 439 2015 2015 HASVIK HASVIK Hasvik 22,8 % 43 2021 2021 KARASJOK KARASJOK Karasjok Kárásjohka 27,4 % 150 Kautokeino 2011 2011 KAUTOKEINO KAUTOKEINO Guovdageaidnu 29,7 % 189 2017 2017 KVALSUND KVALSUND Kvalsund 29,1 % 53 2022 2022 LEBESBY LEBESBY Lebesby 18,5 % 50 2014 2014 LOPPA LOPPA Loppa 16,8 % 23 2018 2018 MÅSØY MÅSØY Måsøy 18,7 % 37 2027 2027 NESSEBY NESSEBY Nesseby Unjárga 25,6 % 42 2019 2019 NORDKAPP NORDKAPP Nordkapp 25,0 % 156 2020 2020 PORSANGER PORSANGER Porsanger 22,6 % 166 2030 SØR- 2030 VARANGER SØR-VARANGER Sør-Varanger 18,9 % 398 2025 2025 TANA TANA Tana Deatnu 20,9 % 111 2003 2003 VADSØ VADSØ Vadsø 23,0 % 315 2002 2002 VARDØ VARDØ Vardø 19,9 % 66 14
Leiemarkedet 15
6. sep. 2017 16 Morgendagens eldre Er betydelig flere Er friskere Er aktive og samfunnsengasjerte Vil bo sentralt Vil være del av et pulserende liv Vil bo hjemme, selv med store hjelpebehov 16
Eldreboligpolitikkens mulighetsrom Bygging av omsorgsboliger Utbedring av eksisterende boligmasse Bruk av virkemidler i boligforsyningspolitikken Investeringstilskudd Boligtilpasningsgruppe Tilskudd Startlån Grunnlån Regulerings- og arealplaner Utbyggingsavtaler Tomtepolitikk Strategisk bolig-/tomtekjøp Kunnskap om: Demografi Folkehelse Boligpreferanser Personlig (bolig-)økonomi Boligmassens tilgjengelighet Lokale boligmarkedet Begrenses av: Utydelig politisk og administrativ plassering Konkurranse om penger, tomter og administrative ressurser Ideologiske barrierer Utbyggernes makt, og virkemidlenes kostnader og risiko 17
Alle kan bidra «Men Kolbein Simonsen og Arnøyhamn bygdelag har innsett at for å få barnefamilier til å etablere seg i bygda, må bygdelaget selv ta initiativ til boligbygging.. At boligbyggingen er viktig for bygda er ikke Kolbein Simonsen i tvil om. - Ja, skal vi håpe på å få mer utvikling her i bygda, så må vi ha boliger til folk. Vi er i en fase der det ikke akkurat er stor tilstrømming av nye innbyggere og da er det viktig at vi kan tilby boliger til de som vurdere å etablere seg her» 19
Hamarøymodellen «Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser. I kommunens sentrumsplan er det fokus på fortetting, og i planen angis konkrete tomter for ny næring og boliger. Målet er å unngå lokalisering langt fra sentrum i kommunen, og å sikre nærhet til offentlige kontorer og servicetilbud.» 20
21
Boligplanlegging Å ta boligpolitiske og boligsosiale hensyn i samfunns- og arealplanleggingen Å planlegge for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet Nybygging Eksisterende 22
Helhetlig boligpolitisk planlegging Boligpolitiske målsettinger i samfunnsdelen Boligpolitiske prioriteringer i arealdelen Boligsosiale hensyn i planleggingen Planlegge for bedre måloppnåelse i Bolig for velferd Planlegging for boligoppgavene på strategisk og operativt nivå, slik at boligpolitiske og boligsosiale hensyn ivaretas på ulike steder i den lokale planstrukturen. 23
Kommunal involvering Ulike boligpolitiske strategier Tilrettelegger Utøver Kommunen tildeler priv. eier Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører- Kunne tildele boliger til ulike grupper. Kommunen eier Kommunen bygger og eier boligene som tildeles og leies ut Utleieboliger og omsorgsboliger til ulike grupper Velfungerende boligmarked Markedet løser behovene, kommunen legger til rette. Boligbygging skjer i privat regi. Kommunen tilviser, privat eier Boligpolitiske løsninger i samarbeid med private aktører. Ulike modeller Tilvisningsavtaler Kommune Ansvar Private 6. sep. 2017 24 24
Kommunal involvering Husbankens virkemidler - boligframskaffing Tilrettelegger Utøver Kommunen leier private eier Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Kommunen eier og drifter Tilskudd til utleieboliger Investeringstilskudd Grunnlån Velfungerende boligmarked Grunnlån Kommunen tilviser, privat eier Tilvisningsavtaler Grunnlån Kommune Ansvar Private 6. sep. 2017 25 25
Suksessfaktorer og gevinster Kommunens bevisste rolle med boligetablering og boligutvikling Ressurser til boligstrategisk utvikling Politisk og administrativ forankring og vilje Forankring i plan og strategi 26
27
Husbanken Hammerfest Johan.vaseli@husbanken.no 784 27 421 / 416 85 204 28