KD: tviklingsprogrammet for byregioner Tromsø-regionen: amspill og regional vekstkraft Tromsø-regionen Tromsø er et allsidig kompetanse- og servicesenter. om den største byen i ord-orge, har Tromsø mange regionale oppgaver, samtidig som byen også er med i det nasjonale storbynettverket til K og flere internasjonale fora. år det gjelder omlandet til Tromsø, skiller det seg fra andre byer på flere områder. Bosettingen i næromlandet er spredt og det er relativt lange avstander til andre større tettsteder. Tromsø kommune kan også betraktes som en region i seg selv med pendlerbygder og typiske utkantområder. Begrepet Tromsø-regionen omfatter en eller flere av nabokommunene. Balsfjord, Karlsøy og Tromsø utgjør Tromsø-områdets regionråd, men i den større B-regionen (rbeid, bolig og service) inngår også yngen kommune. den regionale organiseringen av shavkysten friluftsråd er de fire nevnte kommunene med, pluss torfjord kommune. Det bor til sammen 81 250 mennesker i B-regionen, heretter kalt Tromsø-regionen, hvorav nesten 87 % i Tromsø kommune. Dersom vi betrakter alt utenom Tromsø sentrum som omlandet, bor vel 65 % i selve byområdet. ens byen har en relativt kraftig vekst (1.4 % de siste årene), preges resten av regionen mest av tilbakegang, med unntak av noen bygder med stabilitet eller svak befolkningsvekst. Tromsø har i dag en del samarbeid med omlandskommunene, selv om byen i mange sammenhenger betjener et større omland. Tromsø-regionen er det et samspill på ulike områder. ye er knyttet til spontane, ofte kalt naturlige, prosesser. Det vil si folks adferd mht valg av bo- og arbeidsted, handelsmønster, kulturopplevelser, rekreasjon og fritid mm, samt bedriftenes markedsadferd. ens spontane prosesser er knyttet til individuelle og markedsvalg, er administrative byregioninndelingen bestemt politisk. Det vil si hvilke kommuner som skal inngå i en region. fte er det en bra overenstemmelse mellom en byregion basert på et pendlingsmønster og en administrativ byregion, men det finnes avvik. Tromsø-regionen, inkludert yngen kommune, er en utvidelse av regionrådets inndeling. dag er det både dag- og ukependling fra Balsfjord, Karlsøy og yngen til Tromsø, selv om omfanget ikke er så stort at det kan sies at det har ført til en stabilisering av bosettingsmønsteret i disse nabokommunene. tilknytning til det politisk-administrative samarbeidet i Tromsø-regionen, er det i tillegg til regionrådssamarbeidet, samarbeid mellom to eller flere kommuner på konkrete områder. Det gjelder: æringsutvikling, brann og redning, skredovervåking, samhandlingsreformen, legevaktsentral, ungdomsprosjekter, kultur og ulike opplæringstiltak. 1
egionforstørring og regional vekstkraft tørre byer med et funksjonelt omland har som regel et godt grunnlag for vekst. t godt samspill mellom by og omland krever både gode kommunikasjonsårer, som gjør at folk kan benytte seg tilbudene i byen, og at kommunene i regionen kan nyttiggjøre seg av den samlede kompetansen i hele regionen. Det vil i at bedre veger, tunneler, broer og hurtigbåtforbindelser bidrar til det som kalles «regionforstørring», som betyr at dagpendlingsmulighetene til byen omfatter et stadig større geografisk område. t utvidet og mer allsidig og robust arbeidsmarked, som også inkluderer næringsaktivitetene i omlandskommunene, gjør at forutsetningene for regional vekst vil øke. tørre deler av verdikjeden vil dermed foregå innenfor det samme regionale arbeidsmarkedet. Dette ser vi klart vil kunne skje i Tromsø-regionen. ye og bedre kommunikasjoner, som angsundforbindelsen i Karlsøy, llsfjordforbindelsen til yngen, ny veg (8) gjennom amfjord og ny forbindelse til Kvaløya, vil alle bidra til en reell regionforstørring. Dermed vil fiskerinæringen i Karlsøy kommune, industrien i Furuflaten og resten av yngen kommune, landbruksnæringen og annen vareproduserende industri i Balsfjord kommune og utkantområder i Tromsø kommune etter hvert bli en del av det felles arbeidsmarkedet og virksomhetsfeltet i Tromsø-regionen. Vekstkraften vil på sikt kunne øke. mlandskommunene Karlsøy, Balsfjord og yngen har oppdaterte kommuneplaner som er med på å styrke grunnlaget for en positiv næringsutvikling og framtidsrettet arealdisponering. Tromsø kommune har byrådet i planstrategien bestemt å prioritere arbeidet med en ny kommuneplan (samfunns- og arealdel). Kompetanse og innovasjon egional vekst er også avhengig av kompetanse og ny kunnskap. Tromsø er en utpreget kompetanseby med universitet og mange solide kunnskaps- og servicebedrifter. niversitetet i Tromsø- orges arktiske universitet (it), både utdanner fagfolk innenfor de fleste fagområder og driver med forskningsvirksomhet av høy internasjonal klasse, spesielt knyttet til nordområdene. lik ny kunnskap er grunnlag for innovasjon og konkurransekraft. it har både et regionalt, nasjonalt og internasjonalt «ansvar» i denne sammenheng. Fagkompetanse er forutsetning for utvikling på alle samfunnsområder, enten det er i privat næringsliv eller offentlig virksomhet. angel på kompetanse er en utfordring mange steder og i flere bransjer. t bedre samspill i Tromsø-regionen kan føre til at alle kommunene i regionen kan rekruttere og beholde kompetansen. uligheter for større grad av arbeidsdeling og felles utnyttelse av ekspertisen, blant annet innenfor offentlig og frivillig sektor, er også klart til stede. elv om det finnes samarbeidsløsninger mellom Tromsø og en eller flere av nabokommunene i dag, må vi anta at potensiale for nye innovative måter å organisere virksomheter på er stort. egjerningens målsetning om modernisering av offentlig sektor passer inn i dette arbeidet. 2
prednings- og integrasjonseffekter Tromsø er et senter hvor mange spesialiserte kompetanse- og servicevirksomheter, inkludert kulturaktiviteter, har et bredt regionalt nedslagsfelt. Ferdig utdannede kandidater og ny kunnskap spres og formidles overalt, samtidig som kunder, pasienter og besøkende drar til Tromsø for å utføre oppdrag, pleie sosiale kontakter og få med seg kulturelle opplevelser. Tromsø har i mange tiår vært et flyttemål for mange unge voksne fra de fleste kommunene i ord-orge, inkludert de nære omlandkommunene. Tromsø preges av stor mobilitet, og for mange er byen en «mellomstasjon», også for en del som vender tilbake til der de opprinnelig kom fra. tillegg er en del aktiviteter organisert slik at det også skal komme distriktene til gode. ange av virkemidlene fylkeskommunen har og de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene fungerer slik at de skal være til fordel for kommunene utenfor de største byene. Tromsøregionen har eksempelvis Karlsøy og yngen ingen arbeidsgiveravgift og Balsfjord ligger også lavere enn Tromsø. D-ordningen, som skal kompensere for at Tromsø og Bodø har høyere arbeidsgiveravgift i forhold til resten av ord-orge, fungere nå slik at den brukes til utviklingstiltak også andre steder i Troms. et regionforstørringsperspektiv vil det være en oppgave å få gjennomslag for en lavere arbeidsgiveravgift. Dermed kan bedriftenes grunnlag for vekst styrkes. t Dmidler har vært brukt til transportstøtte i form av infrastruktur, har bidratt til å redusere avstandsulemper. roblemstillinger Troms-regionen har samlet sett sterke kompetansemiljøer og god tilgang på naturressurser med interessante muligheter for framtidig næringsvirksomhet. en regionen preges også av lange avstander og en spredt bosetting utenom selve Tromsø by. n hovedutfordring er derfor hvordan samspillet mellom Tromsø kommune og omlandskommunene kan styrkes for å utvikle vekstkraften i hele regionen. Dette kan foregå både gjennom utbygging av kommunikasjoner for å få til et felles regionalt arbeidsmarked. Det vil styrke grunnlaget for næringsutvikling og bidra til å finne fram til tettere og mer forpliktende samarbeid om kompetansen i offentlig forvaltning. fase 1 av prosjektet er det viktig å analysere flaskehalser og områder som kan bidra til å styrke samspillet. Disse problemstillingene kan formuleres som følger: Hvordan fungerer samspillet på ulike samfunnsområder i Tromsø-regionen i dag? Hva er de viktigste flaskehalsene for et mer omfattende forpliktende samarbeid? r det mulig å samordne regionale virkemidler innenfor regionen? r regionrådssamarbeidet og de kommunale samarbeidstiltakene noe som kan bygges videre på eller må en gå nye veger? å hvilke områder er det mest fornuftig å videreutvikle samarbeidet i Tromsøregionen? 3
Hvordan kan kompetanseinstitusjoner, private bedrifter og frivillige organisasjoner involveres i et slikt utviklingsarbeid for å oppnå større regional vekst? fase 2 vil en ta sikte på å gå inn på de mest relevante temaene og utvikle strategier og konkrete tiltak som kan føre til økt samspill som igjen vil styrke den regionale vekstkraften. Før vi kommer så langt, må vi foreta en analyse slik det er skissert for den første fasen i utviklingsprogrammet. ålsetting og prosjektoppgaver ålet med utviklingsprogrammet for Tromsø-regionen er få til bedre samspill mellom kommunene og et styrket grunnlag for vekst, slik at regionen framstår som en av de ledende i nasjonal sammenheng. Dette har både med forhold som bidrar til regionforstørring og samarbeidstiltak på kommunalt og institusjonelt å gjøre, slik det går fram av utviklingsplattformen. prosjektperioden er det to hovedoppgaver som vil bli prioritert: 1. Kunnskapsinnhenting. Det vil si skaffe tilveie ny systematisk kunnskap om hvordan samspillet fungerer og hva som er de største utfordringene knyttet til videreutvikling av samhandlingen mht å styrke den regionale vekstkraften i Tromsø-regionen. 2. amarbeidsprosesser. Gjennomføre ulike samlinger hvor politikere og andre utviklingsaktører kan møtes for å drøfte felles løft for å styrke hele regionen. tillegg vil det være en viktig oppgave å delta aktivt i nettverket som skal drives av Kompetansesenteret for distriktsutvikling for å trekke veksler på deres kompetanse og samtidig spille inn problemstillinger som preger Tromsø-regionen. Kunnskapsinnhenting krever bruk av Fo. Derfor vil det bli så raskt som mulig bli utlyst et eller flere anbud for å gjennomføre en bredt anlagt undersøkelse om hvordan samspillet i Tromsø-regionen fungerer og hva som er hindringene for å styrke samarbeidet. Dette vil bli gjennomført i løpet av 2014. rbeidet med samarbeidsprosesser vil gå samtidig, men vil strekke seg inn 2015 og dermed inn i en fase 2. tenom de tidsmessige og økonomiske ressursene som kommunene vil bidra med, vil kommunene bidra til skaffe faglig relevant informasjon som kan belyse problemstillingene. Tromsø kommune, som har de mest omfattende kompetanseressursene, vil avsette tid slik av den faglige prosjektledelsen og andre kan være aktive i gjennomføringen av arbeidet. 4
rganisering Tromsø kommune vil lede arbeidet og være prosjektansvarlig. lle kommunene i Tromsøregionen vil med en fra den politiske ledelsen utgjøre styringsgruppen. n slik politisk forankring er nødvendig for at prosjektet skal lykkes. Troms fylkeskommune, Tromsøområdets regionråd og Kompetansesenteret for distriktsutvikling vil bli invitert med i styringsgruppa. epresentanten for Tromsø kommune vil være prosjektansvarlig. Det tas sikte på å etablere en referansegruppe med representanter for næringsliv, Foinstitusjoner og andre samfunnsaktører. rosjektleder vil for arbeidet vil være en seniorrådgiver i Tromsø kommune med forskningsog administrativ erfaring knyttet til regionale utviklingsspørsmål. Vedkommende vil også være involvert i arbeidet med: Den nye kommuneplanen for Tromsø kommune y strategisk næringsplan for Tromsø kommune Kystplan for Tromsø-regionen. Budsjett å vegne av kommunene i Tromsø-regionen søkes det om kr. 800 000, - fra tviklingsprogrammet for byregioner. øknadsbeløpet gjelder fase 1. Kostnader: Kunnskapsinnhenting bruk av Fo-.kr. 850 000,- ettverksarbeid (reiser og møter).kr. 70 000,- Timeforbruk i kommunene (kr. 450x 1444) kr. 650 000,- Diverse utgifter kr. 30 000,- um utgifter...kr.1 600 000,- nntekter: tøtte fra tviklingsprogrammet.kr. 800 000,- Kommunale næringsfond (kr. 50.000,- x 3). kr. 150 000,- geninnsats fra kommunene..kr. 650 000,- 5
um inntekter..kr. 1 600 000,- Framdriftsplan Det tas sikte på å starte opp prosjektet i mars med organiseringen arbeidet. Deretter vil det bli lyst ut anbud knyttet til kunnskapsinnhenting. løpet av høsten 2014 vil det være omfattende aktiviteter både mht samhandling og dokumentasjon av samspill i Tromsøregionen. Fase 1. av prosjektet tas sikte på å bli avsluttet i løpet av vinteren 2015. Dersom prosjektet er vellykket og interessen for å gå videre med å utvikle strategier og konkrete tiltak, vil dette bli gjort i forbindelse med avslutning av fase 1. ktivitet / tid 2014 2015. F B. G. Fase 1. F F K V. D.. F B. G. K V. D. øknad politisk behandling ppstart rganisering tlysning av Fooppdrag Gjennomføring Fo -arbeid amhandlingsmøter rosjektarbeid X X X X X X X olitisk sluttbehandling apporterering og ny søknad Fase 2 X 6