Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon, med hovedvekt på gjæringskvaliteten av surfôret Opptaksindeksen (Silage dry matter intake index (SDMI index; Huhtanen et al. 2002) predikerer det relative surfôropptaket som følge av D-verdi (fordøyelig organisk stoff i TS) og gjæringskvalitet. 2
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Effekt av ulike gjæringsprodukter (Huhtanen et al. 2002) Positiv effekt: WSC Svakt positiv, men ikke signifikant effekt: Etanol Mjølkesyre/totale syrer Negativ effekt: NH 3 -N Mjølkesyre Eddiksyre Propionsyre Smørsyre Sum VFA Totale syrer 3
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon SDMI indeks (Huhtanen et al. 2002) Best samlet prediksjon av effekt av gjæringskvalitet på TSopptak ble oppnådd med likning basert på: Mjølkesyre (kvadratisk) Propionsyre Smørsyre NH 3 -N i total N (ln) Valgt modell (enkel modell av praktiske grunner): Totale syrer (kvadratisk) NH 3 -N i total N (ln) 4
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Fôropptak som funksjon av surfôrets gjæringskvalitet I forskningsprosjektet med denne tittel modellerte Krizsan og Randby (2007) effekten av surfôrets innhold av gjæringsprodukter på fôropptaket hos unge kastrater i vekst. Den beste likningen var nesten identisk med likningen til Huhtanen et al (2002). Disse faktorene inngikk i modellen: Mjølkesyre (kvadratisk) Propionsyre Smørsyre (kvadratisk) Smørsyre og NH 3 -N var sterkt korrelert i datamaterialet, som omfattet mye feilgjæra surfôr, men smørsyre ga bedre bidrag til modellen enn NH 3 -N. 5
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Tre ulike hovedgrupper av gjæringsmønstre i surfôr (Huhtanen et al. 2002) 1. Restriktiv gjæring Totale syrer (TA) < 80 g/kg TS NH 3 -N < 80 g/kg total-n (høyt nivå på WSC) 2. Ekstensiv mjølkesyregjæring TA > 80 g/kg TS NH 3 -N < 100 g/kg total-n Mjølkesyre (LA)/TA > 0,70 3. Feilgjæring Alle andre surfôrkvaliteter 6
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon SDMI indeks (Huhtanen et al. 2002) Datamaterialet var godt fordelt på alle de tre gruppene av gjæringsmønster, men omfattet få surfôrkvaliteter med typisk, og kraftig, feilgjæring. Surfôr konservert med ulike mengder av maursyremidler var sterkt representert. Innholdet av mjølkesyre var positivt korrelert med innholdet av eddiksyre og totale VFA, og negativt korrelert til opptak. I andre studier med større innslag av feilgjæra surfôr (Offer et al. 1998, Steen et al. 1998) har innholdet av mjølkesyre vært negativt korrelert med eddiksyre. Det er grunn til å forvente større negativ effekt av VFA enn av LA, når surfôret i hovedsak er basert på ensilering uten tilsetning. 7
Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon SDMI indeks (Huhtanen et al. 2002) Effekten av D-verdi på SDMI indeks var stor, men avtok ved økende kraftfôrmengde i fôrrasjonen Effekten av D-verdi var noe større ved store TS-opptak enn ved lave opptak. 8
Revidert SDMI indeks (Huhtanen et al. 2007) SDMI-indeks ble revidert med basis i et nytt datamateriale, som inkluderte flere faktorer som innvirker på opptaket: Fortørking (større variasjon i TS-nivået) Slått nummer (1. eller 2. slått) Innslag av belgvekst-surfôr Innslag av helsædsurfôr 9
Revidert SDMI indeks (Huhtanen et al. 2007) D-verdi og totale syrer utgjorde fortsatt en viktig basis for opptaket. Andre faktorer ved gjæringskvaliteten ga ikke lenger et signifikant bidrag til SDMI-indeksen (NH 3 -N som andel av total-n ble fjernet fra revidert indeks) NDF-innholdet hadde en marginal effekt på opptaket, i tillegg til D-verdi. Økt TS-innhold i surfôret opp til 35-40% TS økte opptaket Surfôr fra 1. slått økte opptaket sammenliknet med 2.slått Innblanding av belgvekster økte opptaket Innblanding av helsædsurfôr økte opptaket 10
Revidert SDMI indeks (Huhtanen et al. 2007) Revidert SDMI indeks gir et godt mål for det relative surfôropptaket. Svært liten andel feilgjæra surfôr i datasettet innebærer en mulighet for at opptaket av typisk feilgjæra surfôr kan overestimeres. 11
Effekt av surfôrets kuttelengde Det finnes både en direkte og en indirekte positiv effekt på fôropptaket av å kutte surfôr, indirekte fordi kutta gras pakker seg bedre i siloer, og av den grunn gir best gjæringskvalitet. Den direkte effekten kan måles ved at ferdig surfôr kuttes til ulike lengder før fôring. Surfôret må kuttes ned til 2-3 cm median kuttelengde for å gi målbar effekt. Effekten er større på normalt til seint høsta surfôr enn på tidlig, strukturfattig surfôr. Struktureffekten av surfôret reduseres hvis fôret kuttes kortere enn til ca 2 cm median lengde. 12
Surfôrkvalitet relatert til produksjon God surfôrkvalitet er viktig for produksjonen både i mjølkog kjøttproduksjon Betydningen av surfôrkvaliteten øker med økende produksjonsnivå, men avtar med økende kraftfôrandel. Fôring av høgtytende dyr, som har høgt fôropptakspotensial, på en grovfôrbasert rasjon, vil gi størst respons for det beste surfôret. Mjølkekyr gir respons på flere måter: (1) Endret mjølkemengde, (2) endret sammensetning av mjølka, og (3) avleiring eller mobilisering av kroppsfett (som er vanskelig å måle nøyaktig). Unge okser eller kastrater i vekst gir respons bare på en måte, kun ved tilvekst, som er lettere å måle. 13
Surfôrkvalitet relatert til produksjon Steen (1998) undersøkte 2 surfôrkvaliteter (ulik høstetid) til Charolais kastrater i vekst, med ulik mengde kraftfôr. Betydningen av høstetid for surfôr avtok ved økende bruk av kraftfôr. 14
Effekt av kraftfôrnivå og høstetid for gras på tilvekst hos kastrater (Steen 1998) 15
Surfôrkvalitet relatert til produksjon På basis av diverse forsøk med surfôr som varierte både som følge av ulik høstetid, ulik kløverandel, fortørking, syredosering, type surfôr (rundballer eller tårnsilo) og kuttelengde, studerte Randby (2001) sammenhengen mellom surfôrets kvalitet og daglig tilvekst hos kastrater. En prinsippskisse over effekten av surfôrkvalitet på produksjon, etter modell fra Steen (1998) ble resultatet. 16
Prinsippskisse: Effekt av surfôrkvalitet og kraftfôrmengde på produksjon (tilvekst hos kastrater). 17
Surfôrkvalitet relatert til produksjon. Konklusjon. Det er et stort potensial i å øke produksjonen basert på surfôr, ved å forbedre surfôrkvaliteten med hensyn på mange kvalitetsmål Kvaliteten av surfôret har større betydning jo større andel av rasjonen surfôret utgjør, og jo større produksjonspotensial dyret har (høgt-ytende). Ved bruk av store kraftfôrmengder er produksjonen nesten uavhengig av surfôrets kvalitet. 18