NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Like dokumenter
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

NTNU S-sak 51/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2011/5669 N O T A T

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Utdanningskvalitet og utdanningsledelse

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

Informasjonsmøte

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

N O T A T. I forskrift 8. desember 2015 nr om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjøres følgende endringer:

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Instituttstyret NIVÅ 3. Instituttleder NIVÅ UNIPED. Skolelaboratoriet. Utdannings ledelse. NTNU skole og læringsforskningg. Kontorsjef Administrasjon

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Hensikt: Orientere om arbeidet med stortingsmeldingen, og få innspill fra dekanmøtet på noen av spørsmålene fra statsråden

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

NMBUs styrings- og ledelsesstruktur. AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle,

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Styringsstruktur

Fakultetsstyremøtet

Seminar om kravene til studietilbud

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning

Studiekvalitet ved NMBU et innspill

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Utdanningskvalitet. Styreseminar 29. mai Hilde Grimstad, prodekan Svanhild Schønberg, prodekan

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Oppnevning av nestledere

VEDLEGG TIL. NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober Norges teknisk-naturvitenskapelige NTNU.

Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Utdanning: «Fra privat praksis til nasjonal strategi»

UNIVERSITETET I BERGEN

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

Modell for styring av studieporteføljen

Studieprogramråd og studieutvalg ved IME - struktur, mandat og sammensetning

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Prorektor Ragnhild Hennum

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

Status for kvalitetssikringssystem for utdanning

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

UNIVERSITETET I BERGEN

REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

Evaluering av system for kvalitetssikring

Hvordan kan utdanningsledelse understøtte studentaktiv læring og teknologi?

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE

KRAV TIL STUDIER VED NTNU

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Stillingsbeskrivelse prorektorene

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU rapport fra sakkyndig komité

KRAV TIL STUDIER VED NTNU

Strategisk ledelse- sette målstake

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Transkript:

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske rammer og myndighetsforhold... 2 3.1. Modeller for organisering av studieprogram... 2 3.2. Særskilte utvalg... 3 4. Studentenes medvirkning... 3 5. Felles krav til kvalitetssikring på NTNU... 4 5.1. Felles krav for kvalitetssikring av NTNUs studieportefølje... 4 5.2. Felles krav for kvalitetssikring av studieprogram... 4 5.3. Felles krav for kvalitetssikring av emner... 4 5.4. Felles krav for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen... 4 5.5. Felles krav for kvalitetssikring av studieadministrative prosesser... 5 6. Rektors oppfølging av kvalitetsarbeidet... 5 7. Støttesider for kvalitetsarbeid... 5

1. Om NTNUs kvalitetssystem Etter universitets- og høyskoleloven 1-6 skal institusjonene ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet. Kunnskapsdepartementet har i forskrift fastsatt nærmere bestemmelser om kvalitetssikringssystemet 1. NTNUs strategi vektlegger kvalitet i utdanningen og har som mål at All utdanning er preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå, faglig og pedagogisk og at Alle fagmiljøer skal utvikle god utdanningsledelse og kvalitetskultur med bruk av systematisk evaluering og god oppfølging For å bidra til å nå disse målene har NTNU utviklet et system for kvalitetssikring av utdanningen som bygger på egne erfaringer, erfaringer fra andre universitet og nasjonale kriterier og krav. Dette dokumentet beskriver de felles krav NTNU stiller til kvalitetssikring av utdanningen og rammene for arbeidet. I tillegg til de felles kravene som er nedfelt i dette dokumentet, har fakultetene utfyllende beskrivelser av eget kvalitetsarbeid og rolle- og ansvarsfordeling tilpasset faglig egenart og organisatoriske forutsetninger. I tillegg kommer også føringer som er nedfelt i lov og forskrift og lokale bestemmelser. 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid Formålet med NTNUs kvalitetssikringssystem er å sikre og utvikle kvaliteten på utdanningstilbudet på alle nivå; bachelor, master, ph.d. og etter- og videreutdanning. Kvalitetssikringen omfatter alle prosesser og aktiviteter som har betydning for utdanningskvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet og relevans for arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Kvalitetsarbeidet skal være en integrert del av virksomheten og ta utgangspunkt i læringsmålene for emner og studieprogram. Læringsmålene skal synliggjøre den faglige ambisjonen for studentenes læringsutbytte og utdanningens samfunnsrelevans. Kvalitetsarbeidet skal være orientert mot kvalitetsutvikling og måloppnåelse og skal samtidig sikre konsistens mellom emnenes og studieprogrammenes læringsmål og tiltak for å nå disse målene. Følgende tema bør adresseres i kvalitetsarbeidet: Er læringsmålene for emner og studieprogram oppdaterte, forankret i fagmiljøet og kommunisert til studentene? Er fagambisjonen knyttet til studieprogrammene forankret i strategiske planer for forskning, ressursprioriteringer og HR-tiltak? Støtter emneporteføljen og emnenes læringsmål studieprogrammets læringsmål? 1 FOR 2010-02-01 nr 96 (http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20100201-0096.html) 1

Støtter undervisningsformer, læringsaktiviteter og vurderingsformer emnenes og programmenes læringsmål? Gir sensur og karaktersetting et riktig bilde av studentenes prestasjoner og læringsutbytte? Sikres studentene reell medvirkning og fremmer læringsmiljøet studentens initiativ, engasjement og læring? Støtter og fremmer den fysiske infrastrukturen og de administrative støttefunksjonene kvalitetsambisjonene knyttet til studiene? 3. Organisatoriske rammer og myndighetsforhold Utdanningskvalitet er et institusjonelt ansvar, og Styret har det overordnede ansvaret for at NTNU har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Ansvaret for at kvalitetssystemet blir tatt i bruk og tilpasset lokale forhold innenfor vedtatte krav er et linjeansvar, dvs. et ansvar for Rektor, Dekaner og Instituttledere. Samtidig er kvalitetsutvikling krevende prosesser som forutsetter kommunikasjon og samhandling innenfor og på tvers av organisatoriske enheter og aktører; i faglige, administrative og tekniske funksjoner. For å sikre kontinuitet over tid og knytte målsettinger til oppfølgende prioriteringer og tiltak, er forankringen av kvalitetsarbeidet i NTNUs myndighets- og beslutningslinjer viktig. Kvalitetsarbeidet skal derfor integreres i den ordinære styrings- og ledelsesstrukturen. Studieprogrammene forvaltes av fakultetene jf. NTNUs studieforskrift 2 og ph.d.-forskriften 3. Dekanus er ansvarlig for at det allokeres tilstrekkelige faglige og administrative ressurser til kvalitetsarbeidet, at kvalitetsarbeidet gjennomføres og at det følges opp med tiltak. 3.1. Modeller for organisering av studieprogram Dekanus kan velge å delegere kvalitetssikringsoppgavene av studieprogram til Instituttleder eller til en studieprogramleder. Dersom Instituttleder har fått programlederansvar, kan denne velge å delegere dette videre til en programleder. Studieprogramleder ivaretar strategiske initiativ og har en rådgivende funksjon når det gjelder å utvikle studieprogrammets samfunnsrelevans, faglige kvalitet og profil. Studieprogramleder skal sørge for studentenes medvirkning og tilbakemelding i saker som har relevans for læringskvalitet og læringsmiljø. Der Instituttleder også er programleder skal det tydeliggjøres hvordan kvalitetssikringsansvaret ivaretas for å håndtere mulig rollekonflikt mellom hensyn til kvalitet og hensyn til ressurser og økonomi. 2 FOR 2005-12-07 nr 1684: (http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20051207-1684.html ) 3 Forskrift av 2012-01-23 for ph.d. ved NTNU (gjeldende fra 01.08.12): http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=4dc6f975-d4d1-4bbf-aef2- ca56c57c396e&groupid=5672661 2

Dersom Dekanus eller Instituttleder delegerer oppgavene med kvalitetssikring av et studieprogram til en studieprogramleder, skal Dekanus eller Instituttleder påse at det er rimelig samsvar mellom delegerte oppgaver, og myndighet og virkemidler for å utøve disse. Studieprogramleder oppnevnt av fakultetet rapporterer til Dekanus. Studieprogramleder oppnevnt av institutt rapporterer til Instituttleder. Uavhengig av hvilken modell som velges, skal ansvarsfordeling og delegering være klart definert og kommunisert til ansatte og studenter. 3.2. Særskilte utvalg Utdanningsutvalget (UU) er et rådgivende utvalg for Rektor innenfor utdanningsområdet og skal gi råd til Rektor om kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten og den årlige kvalitetsmeldingen. Det sentrale forskningsutvalget (SFU) er et rådgivende utvalg for Rektor innenfor forskerutdanning. Forvaltningsutvalget for svilingeniørutdanningen (FUS) og Forvaltningsutvalget for de 5- årige lektorutdanningene (FUL) er forvaltningsutvalg organisert under Rektor. FUS og FUL skal ivareta den tverrfakultære koordineringen av sivilingeniørutdanningen og lektorprogrammene og utvikle felles kvalitetskrav for programmene. Utvalgene skal i henhold til sine mandater påse at kvalitetsarbeidet blir fulgt opp og utarbeide en årlig rapport om utdanningene ved NTNU med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak. Utvalgene rapporterer til Rektor. Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende organ for NTNUs Styre og ledelse og har ansvar for det helhetlige arbeidsmiljøet for studentene. LMU rapporterer til Styret i form av en årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. 4. Studentenes medvirkning Ifølge Universitets- og høyskoleloven 1-6 skal studentevalueringer inngå i systemet for kvalitetssikring. Studentene har en viktig rolle kvalitetsarbeidet på NTNU og NTNUs strategi sier at «Studentene må ta ansvar for egen læring og involvere seg i utviklingen av utdanningstilbud, undervisning og læringsmiljø» og at «Vi skal involvere studentene sterkere i å forbedre utdanningskvaliteten og skape et variert og godt læringsmiljø». Dette innebærer blant annet at evaluering av emner og program skal organiseres slik at studentenes vurderinger inngår som en del av grunnlaget for utviklingsarbeidet. Studentene er organisert med et tillitsmannsapparat på alle nivå i organisasjonen og skal inkluderes i kvalitetssikringsarbeidet gjennom sine kanaler på de ulike nivåene, samt ved deltagelse i sentrale råd og utvalg. De har en politisk ledelse som skal bidra i prosessene på sentralt nivå og bistå tillitsmannsapparatet. 3

5. Felles krav til kvalitetssikring på NTNU 5.1. Felles krav for kvalitetssikring av NTNUs studieportefølje Styret ved NTNU behandler årlig endringer i NTNUs studieprogramportefølje. Både egne program og nasjonale og internasjonale samarbeidsprogram inngår i denne helheten. Forslag om nye bachelor- og masterprogramgram skal utarbeides med utgangspunkt i NTNUs kravspesifikasjon for etablering av nye studieprogram 4. 5.2. Felles krav for kvalitetssikring av studieprogram Alle studieprogram skal ha en studieprogramleder. Alle studieprogram skal ha et studieprogramråd hvor studenter inngår. Ordinært skal eksterne medlemmer; fra andre fagmiljø og/eller næringsliv/samfunnsliv, inngå. Alle studieprogram på NTNU skal gjennomgå en årlig kvalitetsoppfølging. På grunnlag av den årlige kvalitetsoppfølgingen, eller andre vurderinger, avklares behov for mer omfattende evaluering av studieprogrammet. Beslutning om evaluering fattes av Dekanus i samråd med den som eventuelt har fått delegert oppgaver med kvalitetssikring. Kvalitetsarbeidet og utviklingstiltak skal rapporteres. Studieprogramleder oppnevnt av fakultetet rapporterer til Dekanus. Studieprogramleder oppnevnt av institutt rapporterer til Instituttleder. I Rektors årlige kvalitetsmelding rapporterer fakultetene om hvilke studieprogram som har gjennomgått en mer omfattende evaluering og om resultat og oppfølging av disse. 5.3. Felles krav for kvalitetssikring av emner Instituttet har overordnet ansvar for emnene og kvalitetssikringen av disse. Alle emner skal ha en emneansvarlig. Ved hver gjennomføring skal alle emner gjennomgå en kvalitetsoppfølging. Selvstendige studentevalueringer skal være en del av datagrunnlaget. Referansegrupper skal opprettes og involveres underveis. På emner med få studenter kan andre former for involvering vurderes i samråd med studentene. Instituttleder har ansvar for å påse at kvalitetsoppfølging av emner gjennomføres. Kvalitetsarbeidet og utviklingstiltak skal rapporteres til Instituttleder. Innholdet gjøres tilgjengelig for studentene i emnet og neste kull studenter. 5.4. Felles krav for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen Ph.d.-utdanningen omfattes av NTNUs kvalitetssystem. Felles krav for kvalitetssikring av emner gjelder også innen ph.d-utdanningen. NTNUs felles standard og håndbok for kvalitet i ph.d.-utdanningen skal ligge til grunn for fakultetets kvalitetssikring 5. 4 http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=53f9e54b-ae4b-43c2-a1c9-0a85bc2102d6&groupid=7305088 5 http://www.ntnu.no/documents/304017/9700250/phd-haandbok-norsk.pdf 4

5.5. Felles krav for kvalitetssikring av studieadministrative prosesser NTNUs strategi sier at organisasjonen skal ha effektive støttefunksjoner og informasjonssystemer som er tilpasset primæroppgavene og studentenes læring. Rektor har ansvar for den daglige driften av alle sider ved virksomheten, inkludert kvalitetssikring av de studieadministrative prosessene. De som har fått delegert ansvar for studieadministrative funksjoner sentralt og på fakultetene skal sørge for kvalitetssikring av disse og for at kvalitetsarbeidet sees i sammenheng med virksomhetens og brukernes behov. Dette for at de administrative støttefunksjonene på best mulig måte skal støtte kvalitetsambisjonene knyttet til NTNUs utdanningstilbud. Ansvarlig for de studieadministrative prosessene skal sørge for kontinuerlig og god dialog med brukerne og sette i verk hensiktsmessige tiltak på bakgrunn av dette. 6. Rektors oppfølging av kvalitetsarbeidet Formålet med kvalitetssikringssystemet er å sikre kontinuerlig forbedring og utvikling av utdanningskvaliteten på NTNU. Målet med rapportering og dokumentasjon er å gi et godt grunnlag for å sette i verk hensiktsmessige tiltak. Informasjon med relevans for kvalitet i utdanningen skal gå til dem det angår, til de som har ansvar for å sette i verk tiltak og til de som har myndighet til å disponere ressurser og bidra til hensiktsmessig tilrettelegging. Rektor vil ut fra sitt behov som ansvarlig for utdanningskvaliteten ved NTNU kunne etterspørre informasjon fra alle nivå. Fakultetene sender årlig melding om hvordan kvalitetsarbeidet er blitt gjennomført og eventuelle behov for nye forbedringstiltak. Meldingene fra fakultetene danner grunnlaget for Rektors årlige kvalitetsmelding til NTNUs Styre. Her samles grunnlag, kvalitetsvurderinger og tiltak på alle nivå og gir slik et helhetsbilde av utdanningskvaliteten på NTNU og arbeidet som gjøres for å utvikle denne. 7. Støttesider for kvalitetsarbeid Som en del av kvalitetssystemet har NTNU støttesider for utdanningskvalitet på NTNU (KVASS), som gir informasjon og råd om hvordan man kan gjennomføre kvalitetsarbeidet. Støttesidene er basert på praksis og erfaringer fra fagmiljøene. Fakultetene har egne kvalitetssider med eventuelle utfyllende beskrivelser av kvalitetsarbeid og rolle- og ansvarsfordeling tilpasset faglig egenart og organisatoriske forutsetninger. 5