FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1977 Stipendiat 1963 Instituttleder 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a. Ordinære program Studieretning i tysk, Bachelorprogram i språk og litteratur (B-SPRLITT) Studieretning i tysk, Bachelorprogram i språk og økonomi (B- SPROK) Studieretning i tysk, Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT) Studieretning i tysk, Mastergradsprogram i språk (M- SPR) Studieretning i tysk, Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag (M- LEKTOR) Tysk Program/Studieretninger Opptak 2007 2010 2007 2008 2009 2010 B-SPRLITT 1 3 1 1 B-SPROK - 1-1 M-lektor 2 2 - - M-LITT - - 1 - M-SPR - - 1 - Ordinære opptak på BA-nivå gjøres kun annethvert år. b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden 2007 2009 følger vedlagt. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

Utvalget av emner som gis i tysk, er et minimumstilbud med tanke på opprettholdelse av eksisterende program og studieretninger. Undervisningsmengde i et normalår: BA-nivå: 10 stp 0100-emne i førstesemesterstudiet, 60 stp 1000-emner, 30 stp 2000- emner (fordelt over to år). MA-nivå: 10 stp i språk og 10 stp i litteratur hvert semester pluss mastergradsoppgaver i språk, litteratur og lektorutdanning c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Ph.d. Antall kandidater 2007-2009 Ph.d. 1 1 Dr.philos. 1 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i tysk ved alle breddeuniversitetene i Norge. UiT er eneste institusjon i Nord-Norge som gir utdanning i tysk. Tysk er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT. UiT kan ikke sies å ha nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i tysk. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud ved UiB og NTNU. Opptakstall - Master tysk 2008 2009 2010 Tromsø 2 1 0 Bergen 5 4 3 NTNU 4 2 2 Tallene fra Bergen og Trondheim illustrerer at det er kritisk lav rekruttering til tysk på høgere grads nivå i Norge. Geografisk og demografisk har UiT et dårligere utgangspunkt for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene.

c. Studiepoengproduksjon Emnekode 2007 2008 2009 TYS 15,9 1,5 8,1 SUM 15,9 1,5 8,1 Antall emner 2007 2008 2009 TYS 15 6 11 All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Tyngden av studiepoengproduksjon i tysk er på lavere grads nivå. Poengproduksjonen er svært lav, uansett sammenligningsgrunnlag. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i tysk oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IS IKL Tysk 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IS 136,9 27,4 299,8

IKL 150,8 31,2 290,0 Tysk 8,1 3,6 135,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Selv ikke om man slår sammen studenttallet på studieretningene på hvert nivå, er det grunnlag for studiemiljø i tysk. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Studietilbud i tysk er ikke i intern konkurranse med andre tilbud på HSL. Ansatte i fagmiljøet har undervist på andre emner i litteratur og dokumentasjonsvitenskap. Den enkeltes kompetanse bør kartlegges nærmere. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUT s kompetansekrav Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor-, master- og ph.d.- nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUT s krav. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden 2007 2009 er 0,77. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden 2007 2009 er 0,4. 50 % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden 2007 2009. 50 % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert to doktorgradskandidater i perioden 2007 2009. Én doktorgradsstudent er tatt opp i perioden 2007 2010.

d. Ekstern finansiering Det er ikke eksternt finansierte stillinger i faget. Eksternt finansierte forsknings- (F) og utdanningsprosjekt (U) knyttet til fagmiljøet fremgår av oversikten under: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Tyskspråklig fagundervisning (CLILiG) i Skandinavia 2008-2011 F 2011 Beate Lindemann SIU, Bergen - NORDPLUS 660 000 Dilettantkulturer i Norden. Nye perspektiver på profesjonaliseringstendenser i kunst og vitenskap fra 1700 til 1900 F 2009 Marie-Theres Federhofer UiT, UiO og NTNU 35 000 8. KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Studieretning i tysk, mastergradsprogram i litteratur Studieretning i tysk, mastergradsprogram i språk Studieretning i tysk, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag - Studieretningene har svært svak rekruttering og det er ikke innslag av enkeltemnestudenter. - Det kan ikke sies å være et grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav. - På grunn av den svært svake rekrutteringen til tysk på lavere grads nivå er det ikke et internt rekrutteringsgrunnlag til studieretningene på høgere grad. - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår fagmiljøet i tysk til en viss grad som et aktivt forskningsmiljø. - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT/HSL kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser til å opprettholde tilbudet. Studieretningene anbefales lagt ned Studieretning i tysk, bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning i tysk, bachelorprogram i språk og økonomi - Studieretningene har svært svak rekruttering - Det kan ikke sies å være et grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav. - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT/HSL kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser til å opprettholde tilbudet.

Studieretningene anbefales videreført. Ny vurdering gjøres i 2012 etter at grunnlaget for nye anvendelsesområder er kartlagt (se under). IKL og IS må sammen med HSL- fakultetet og BFE avklare om det er grunnlag for begynneremner i tysk i økonomistudier ved handelshøgskolen. IKL, IS og ILP må sammen med fakultetet avklare om det er grunnlag for å etablere tysk som fag i den integrerte lærerutdanningen for 5.-10.trinn. Det foregår en SAK- prosess via Det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag med sikte på samarbeid om utdanninger i tysk og fransk mellom universitetene i Norge. IKL, IS og fakultetet må ta aktivt del i denne prosessen. De ansattes kompetanse til å undervise på andre fag må kartlegges systematisk.