Rådmannens svar på Forvaltningsrevisjonens anbefalinger og påpekte forbedringsområder vedrørende overgangen ungdomsskolen - vgs

Like dokumenter
Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Tvedestrand kommune Rådmannen

På vei til ungdomsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Granstangen skole

Vurdering for læring i Osloskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Strategisk plan I morgen begynner nå

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

Mål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Organisering av undervisning

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skullerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Løpsmark skole Utviklingsplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen skole (gs)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11

MOELV UNGDOMSSKOLE FORELDREMØTE 7. TRINN

Velkommen til Nordstrand skole

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Arbeidslivsfaget status september 2012

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

2. fremmedspråk /fordypning Valgfag Kriterier for sammensetting av klasser

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre: Overgang fra ungdomsskole til videregående

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sinsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bjørnsletta skole

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2013/2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Ungdomstrinn i Utvikling

Godeset skole KVALITETSPLAN

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra Fåmål:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Transkript:

Rogaland kontrollutvalgssekretariat v/leni Tande Opplæring Vår saksbehandler: Deres ref.: Deres dato: Arkiv Vår ref.: Vår dato: Jone Haarr Telefon: 51 61 43 12 03.04.2017 FE - 200 17/13033 30.05.2017 Rådmannens svar på Forvaltningsrevisjonens anbefalinger og påpekte forbedringsområder vedrørende overgangen ungdomsskolen - vgs Formålet med revisjonen har vært å vurdere hvordan Gjesdal kommune sikrer betryggende overganger mellom ungdomsskole og videregående skole, og hvordan kommunen legger til rette for utdannings- og yrkesrådgivning på ungdomstrinnet. Gjesdal kommune har stort fokus på kvalitet i skolene for å forebygge drop out i videregående. Vi vil at skolene våre skal gi alle elever sjansen til å bli den beste versjonen av seg selv, og har som mål å gi alle barn og unge den dannelsen og faglige opplæringen de trenger for å mestre fremtiden. Som Forvaltningsrevisjonens rapport viser etter tilsyn med overgangen fra grunnskolen til videregående, kan vi stadig bli bedre. Vi har ambisjoner på elevenes vegne, og ønsker å gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter samtidig som vi tar hensyn til den enkeltes ulike forutsetninger og progresjon. Vårt mål er at undervisningen vi gir skal gi elevene mestringsfølelse og et læringsgrunnlag som gjør at de klarer å gjennomfører videregående skole. Utarbeide en overordnet plan for overgangen I dag har ikke kommunen en samlet, overordnet plan for overgangene. Denne vil bli utarbeidet høsten 17 og vil inngå i skoleeiers kvalitetssikringssystem. For skolene vil dette være et hjelpemiddel for å blant annet sikre at nødvendig informasjon blir formidlet til rett tid og sikre at alle lærerne har tilgang til den samme overgangsinformasjonen. I samme plan vil vi og ta med overgangsrutinene mellom barnehage - skole, og barnetrinn - ungdomsskole. Teknologi og læring I I løpet av skoleåret 2016-17 la Gjesdal kommune tilrettelegge for at elevene alle elevene fra 1.- 10. klassetrinn fikk sin egen Chromebook. Teknologi vil i økende grad være førende for både hvordan og hvor vi lærer. Med digitale løsninger kan vi i større grad tilpasse læringen til hver enkelt elev, styrke mestringsfølelsen og dermed også motivasjon for læring. Digitale læremidler handler og om hvordan vi gjør elever dyktigere i fag og ikke minst hvordan læring og lærerressurser kan brukes mer effektivt. Målet er å ta teknologien i bruk i flere fag for å styrke undervisningen og læringsutbyttet for hver enkelt av elevene. Postadresse Telefon Rettedalen 1 51 61 42 00 4330 Ålgård Telefaks 51 61 89 56 E-postadresse: postmottak@gjesdal.kommune.no Foretaksregister: 964978573 MVA

Skolene jobber for å gjøre undervisningen mer variert og praktisk for å motivere elevene Alle skoler med ungdomstrinn fikk i perioden 2013-2017 tilbud om å delta i den statlige satsingen UiU «ungdomsskole i utvikling». I arbeidet med å følge opp ungdomstrinnet ligger følgende overordnende mål for grunnopplæringen til grunn: Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Fokuset i Gjesdal har vært klasse -og relasjonsledelse. Med tro på at elevene våre trenger å bli sett og anerkjent som unike mennesker i et klassefellesskap for å oppleve mestring og utvikle faglig selvtillit og selvrespekt, har ungdomsskolene i større grad gått inn for å møte de elevgruppene som ikke tar tilstrekkelig del i læringen og i klassefellesskapet. Gjennom mer praktisk og variert undervisning er målet å øke elevenes motivasjon og mestring. Det jobbes godt med hva som gir bedre læring. De to siste årene har ungdomstrinnene jobbet særlig med motivasjon og relasjon. Motivasjonen gjenspeiles i læringen, og det er vanskelig å ta til seg kunnskap uten å være åpen, nysgjerrig og ha lyst til å forstå og lære. Elevene våre lærer forskjellig og kan ha ulike innganger til kunnskap. Dette er vi mer bevisst på enn noen gang. Opplæringen gjøres nå mer praktisk og variert og det tas i bruk et større spekter av læringsstrategier slik at flere elever skal få større utbytte av opplæringen. Vi har fokus på å gi en mer utfordrende og relevant opplæring slik at elevene har noe å strekke seg etter, og som de samtidig opplever som meningsfull. De praktisk - estetiske fagene utgjør en femtedel av tiden på ungdomstrinnet. Ungdomstrinnet vektlegger at elevene får jobbe praktisk i disse timene og at de ikke teoretiseres. Eksempelvis tilfører mat og helse kunnskap om både kosthold, måltidets sosiale funksjon, og lærer elevene å forberede et måltid. I kroppsøving utvikles både fysiske ferdigheter og forebyggende tiltak for god folkehelse. Tilsvarende skal musikk og kunst og håndverk stimulere både kreativitet og fantasi og formidle verdien av kunst og kultur i samfunnet. I ny Stortingsmelding varsles det at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer pr. uke på hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Dette vil og bygge opp om å gi elevene en enda mer praktisk skolehverdag. Høsten 2015 begynte Gjesdal ungdomsskole å tilby elevene Arbeidslivsfag som et alternativ til annet fremmedspråk som for noen elever oppleves teoritungt. Dette har vist seg å være populært for noen av elevene. Arbeidslivsfaget skal fungere som en smakebit på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring, tilpasset ungdomstrinnet. Matematikkfaget Revisjonen viser til at flere elever går ned i karakter fra 8. til 10. trinn, særlig i matematikk og at det kan være rom for forbedringer i matematikkundervisningen. Gjesdal kommune har denne våren satt ned en gruppe matematikklærere som skal se på matematikkundervisningen på alle J.post id 17/13033 Side 2 av 5

skolene fra 1. til 10. trinn for å ta en gjennomgang av undervisningspraksisen i faget i alle skolene. Fokuset er å se hvordan vi skal forbedre undervisningen og tilrettelegge for en mer praktisk opplæring for å øke motivasjon hos elevene. Den digitale satsningen med Chromebook vil stå sentralt i dette innovasjonsarbeidet. Med bruk av chromebook kan en nå ta i bruk gode digitale programmer i faget. Utover det jobbes det jobbes det godt med faget og undervisningen/metoder og bevisstheten om regning i alle fag. Ungdomstrinnene har tatt mange grep for å bedre opplæringen. Vi opplevde at resultatene var bedre på fjorårets eksamen og håper dette er et resultat av god jobbing med faget. Det er og startet et samarbeid mellom Bryne videregående skole ungdomsskolene i Jærskulen. I første omgang for å samarbeide om faget matematikk. Fokuset er kompetansemålene for 10. og 11. trinn og hvilke områder innen faget som kan vektlegges mer for å bedre overgangen. Kommunen og fylkeskommunen kan i enda større grad se på skoleløpet ungdomsskole og videregående som et felles ansvar Dette er langt på vei et forbedringsområde som gjelder for hele landet. I Jærskulen har vi nå et samarbeid med Bryne og Øksnevad videregående skoler om matematikkopplæringen for å gjøre overgangen i faget lettere, hindre stryk og prøve å øke gjennomføringen i faget. I tillegg har Fylkeskommunen tatt initiativ til årlige rektorsamlinger for rektorer på vgs og u.trinn hvor denne problemstillingen har fokus, samt felles tiltak for å få flere elever til å gjennomføre videregående skole. Som et tiltak for å få flere elever til å gjennomføre videregående skole, arrangerer Bryne videregående skole «Sommerforkurs» for 10-klassingene. Målgruppen er elever som har svake karakterer. Gjennom sommerforkurset er målet å gi elevene mulighet til å "skaffe seg et forsprang". Kunne forberede seg på de første timene i nye fag, bli kjent med noen nye venner og ikke minst bli kjent med nye skolebygninger og nye lærere. Målet er å få til samme ordning med videregående skoler i Sandnes, men dette har enda ikke latt seg gjøre. Vurderingspraksis I rapporten pekes det på at det i perioder er mange vurderingssituasjoner, og at lærerne ikke alltid er like flinke til å koordinere dette. Generelt jobbes det godt med vurdering og tilbakemeldinger i alle skolene i Gjesdal. Skolene arbeider nå med å lage enda tydeligere mål og kriterier for elevenes faglige og sosiale utvikling. Elevene får faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedringer og blir involvert i egen læringsprosess, som er vesentlig for å fremme læring og motivasjon. Dette arbeidet vil fortsatt ha stort fokus for kommende skoleår. I denne evalueringen vil og lekser være et tema. Hvilke lekser som gis, effekten og oppfølging av disse. Elevrådslederne påpeker at det i perioder er mange vurderingssituasjoner, og at lærerne ikke alltid er like flinke til å koordinere dette, noe som igjen fører til at elevene ikke klarer forberede seg god nok til alle vurderingssituasjonene som kommer. Dette jobbes der med på alle tre trinn. J.post id 17/13033 Side 3 av 5

På Gjesdal ungdomsskole har lærerne nå hatt en gjennomgang av både lekser - og vurderingssituasjoner for å lette elevenes arbeidstrykk. Ett tiltak er at når det er vurderingssituasjoner i ett fag, skal lekser eller skriftlige vurderinger reduseres i andre fag. Hvert trinn har ansvar for at dette blir gjennomført. Skolenes lederteam styrkes Det vil på noen av de største skolene skje en styrking av ledelsen slik at det blir lettere for skoleledelsen å løsrive seg fra administrative saker som ofte tar mye tid. Fra forskning vet vi at det er betydningsfullt for all god skoleutvikling at skoleledelsen samarbeider og er tettere på lærere og elever og praksisfeltet. Revisjonen anbefaler at u.trinn sørger for at faget utdanningsvalg undervises av lærere som har utdannings- og yrkesrådgivningskompetanse Yrkesrådgivere på ungdomstrinnene i Gjesdal får nå, eller har allerede utdanning i dette faget. Det er og yrkesrådgiverne som underviser i utdanningsvalg. Det har og vært en gjennomgang av fagplanene på trinn. Gjesdal samarbeider med Sandnes kommune og har nylig hatt en felles evaluering. Rutinene er lagt om slik at alle elevene våren 2017 fikk innvilget sitt førstevalg. Fra høsten 2017 vil Gjesdalelevene hospitere samlet i løpet av samme uke. Målet er at alle elevene også fremover skal få sitt førstevalg. Revisjonen anbefaler å gjøre analyser av elevenes karakterutvikling slik at skolene kan sette inn tidlige tiltak ved behov Regjeringen vil i ny Stortingsmelding lovfeste skolenes plikt til å gi elever som sliter med matematikk, lesing eller skriving ekstra opplæring. Gjesdalskolene har i flere år hatt dette fokuset. Viktige deler av barns grunnlag for læring gjennom hele utdanningsløpet legges tidlig i skoletiden. De som blir hengende etter i de grunnleggende ferdighetene ser vi risikerer å slite med det i mange år etterpå. At vi fanger opp dette så tidlige som mulig, og kan ha mulighet til å sette inn så mye ekstra ressurser som mulig, er avgjørende for kvaliteten i skolen. Alle elevene får kontinuerlige tilbakemeldinger om faglig ståsted og råd om hvordan de kan forbedre seg. Om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen er en kontinuerlig vurdering i alle fag. På skolene er det klasseteam som jevnlig vurderer elevenes faglige og sosiale utvikling. Najonale prøver på 8. og 9. trinn, elevundersøkelsen standpunkt og eksamenskarakterer er viktige måleindikatorer for både elever, lærere og skoleledelse. Resultatene blir alltid analysert og drøftet både internt og med kommunalt nivå og lagt til grunn for å stadig ha mål om å gi en best mulig opplæring til elevene. Med hilsen GJESDAL KOMMUNE Jone Haarr Kommunalsjef Opplæring Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke signatur. J.post id 17/13033 Side 4 av 5

J.post id 17/13033 Side 5 av 5