Forholdet mellom Logikk og psyke Philip Dammen philip.dammen@nmh.no 1
Det er mulig å utvikle vitenskapelig kunnskap om pedagogisk relaterte utfordringer og psykisk endring av disse gjennom en logisk og empirisk forankret argumentasjon 2
Bakgrunn Enkelte varige endringer som følge av behandling av Uro Aggresjon Reaksjoner på mobbing Depresjon /tristhet Posttraumatiske reaksjoner Sorg Selvmordstendenser Og av Utbrenthet Konflikter Manglende mestring Prestasjonsangst Og utvikling av dyktighet 3
førte til et ønske om å forstå: Hvordan pedagogisk relatere psykiske plager var bygget opp rent mentalt Hva som skjedde rent mentalt med elevene når de fikk det bedre 4
Et interessant trekk var at ulike endringsprosessene ble gjennomført med samme metoder med minimalt fokus på ytre årsaker, eller på den kontekst som plagene utspilte seg innenfor Og ved å anvende elevenes og studentenes egne ord og utsagn som utgangspunkt for endring 5
Faget er også begrunnet i et ønske om å bidra til å løse enkelte pedagogiske og vitenskapelige utfordringer. Min vurdering er at: Pedagogikken og den pedagogiske psykologi kunnskap om Hvordan pedagogisk relaterte plager er bygget opp og lagret rent mentalt hva som skjer mentalt når det skjer en endring av disse plager Kunnskapene om pedagogisk relaterte psykiske plager er komplekse Vi trenger en enklere og mer anvendbar kunnskap om psykisk endring 6
Tidligere forelesninger 7
I tidligere forelesninger vil jeg ha belyst: Enkelte vitenskapsteoretiske posisjoner med utgangspunkt i spørsmål som: Hva kan vi vite om psyken? Hvordan kan vi utvikle viten om psykisk endring ut fra den positivistiske, hermeneutiske, fenomenologiske sosialkonstruksjonistiske forståelse kritisk realisme 8
Faget vil belyse Enkelte terapeutiske posisjoner med fokus på språkets betydning for psykisk endring Retninger som blir belyst er: atferdsterapi, løsningsorientert terapi, klientsentrert terapi, nevrolingvistisk programmering, narrativ, postmoderne og kognitiv terapi mfl. 9
Begrunnelsen for dette fokus er at Vi finner de teoretisk mest dyptgående, de mest utforskede,best vitenskapelig begrunnede og de mest effektive kommunikasjonsmetoder disse opprinnelig terapeutiske modeller. Dette er kommunikasjonsmodeller som derfor bør overføres fra terapi og behandling til undervisning som et utgangspunkt for å forstå og forbedre kommunikasjonen mellom lærer og elev 10
Denne tanken er om overførbarhet er ikke ny I forbindelse litteratur om klasseledelse dukker navn som Gregory Bateson og Steve deshazer går igjen. Begge var sentrale i betydningsfulle terapeutiske miljøer. Gregory Bateson var sentral ved opprettelse av Mental Research Institute, Palo Alt USA som forsket på kommunikasjon, Mens Steve deshazer var grunnleggeren av løsningsfokuserte terapi og av LØFT- den løsningsfokuserte tilnærming til kommunikasjon og mentale utfordringer og konflikter. 11
I tidligere forelesninger vil jeg også ha belyst: Wilhelm Wundt Introspeksjon Forståelse for psyke Wittgenstein Bildeteorien. Teorien om språkspill. Tesen om at alt er i språket, og at de språklige grenser setter grensene for vår forståelse Derrida Dekonstruksjon av den psykiske plage 12
Faget vil også inneholde forelesninger om 13
Senere forelesninger vil belyse: Resultater fra metaforskning på hva som virker i behandling Positiv psykologi (Seligmann) Endringsmetodikk for lettere og tyngre plager 14
Senere forelesninger vil belyse: Mangler og sterke sider ved enkelte terapeutiske tradisjoner Kontekstens betydning for psykisk plage Fortolkninger som utgangspunkt for forståelse av psykisk plage 15
Del 2 Logikk og det psykiske materialet 16
Min intensjon 17
Min intensjon er å belyse den antagelse at man kan utvikle kunnskap om psykisk plage og psykisk endring gjennom logisk argumentasjon at den psykiske plagen er bygget opp ganske enkelt rent mentalt, og at den er observerbar at psykisk endring skjer gjennom enkle og observerbare mentale prosesser 18
I tillegg er min intensjon Å belyse fenomenet de biopsykiske elementer (Her forstått som psykens byggesteiner) Antagelse: Disse elementer er grunnlaget for den psykiske tilstand Antagelse: Enhver psykisk endring forutsetter en endring av disse elementer. 19
Fokus 20
1. Mitt fokus er på den psykisk forankrede plage Den psykisk forankrede plage er her definert som: en tilstand som kan endres gjennom verbal behandling Mens den somatisk forankrede psykiske plage er definert som en tilstand som ikke kan endres gjennom verbal terapi (kan nyanseres) 21
Jeg er fokusert på: Den indre empiri, dvs. på hvordan den psykiske plage fremtrer rent mentalt (Det originært gitte, Husserl) Det som er felles mellom den psykisk velfungerende tilstand og de psykiske plager I motsetning til psykiatrien som mer er fokusert på det som skiller den ene psykiske lidelse fra den andre, og den psykiske plage fra den velfungerende tilstand 22
Jeg fokuserer ikke på: Historiske og situasjonsbestemte årsaker til den psykiske plage Den psykiske plage som diagnoser eller sykdom Forbindelsen mellom atferd og psykiske plage Den psykiske plage som en sosial konstruksjon 23
Hvorfor denne defokusering? Disse forhold er ikke presist uttrykk for den psykiske plage som opplevelse. Og de kan derfor ikke føre til en vitenskapelig holdbar kunnskap om denne opplevelse Selv om man kan få resultater ved å arbeide med disse forhold. 24
1. logisk forankrede påstand 25
1. Logiske påstand Det må finnes et psykisk materiale som utgjør tilstanden av velvære eller plage. Dette materialet har fått navn som gestalter, traumer, angst, objektrelasjoner, indre representasjoner, tvangstanker, dysfunksjonelle tanker, etc. etc. Min vurdering: Disse betegnelser forteller intet om hvordan disse opplevelser erfares rent mentalt. De er upresise 26
Det avgjørende spørsmålet er derfor: Hva består det psykiske materialet av som utgjør den mentale opplevelsen av tilstanden angst, traumer, glede etc.? 27
Psykiatrien ikke har funnet et tilstrekkelig vitenskapelig holdbart svar på dette spørsmål 28
2. Logiske påstand Det psykiske materialet må bestå av noe indre og være begrenset til det vi har psyke for. 29
Det psykiske materialet må derfor bestå av: * Følelser, * Indre sanseopplevelser * Tanker (ord og utsagn) Og * et biologisk element som forankrer de øvrige Disse elementer har fått navnet de bio-psykiske elementer (psykens byggesteiner) Min vurdering: Det finnes intet annet psykisk forankret materiale en disse elementer 30
Egenskaper ved de biopsykiske elementer 31
De modale elementer Består av visuelle, auditive og kinestetiske inntrykk (kroppslige fornemmelser) og av smak og lukt Påstander: De er og styrer den følelsesmessige opplevelse De er endringsbare Endringen av de modale elementer fører til psykisk endring
De følelsesmessige elementer De følelsesmessige elementer er kroppslige fornemmelser er tilgjengelig for klient som opplevelse Påstander om følelser (som blir belyst senere) De er en følge av tilgangen til de modale og språklige elementer De kan bli tilgjengelig for terapeut gjennom klientens språk De er i liten grad direkte endringsbare, om man fokuserer direkte på følelsen De kan endres ved å endre de språklige og modale elementer som lagrer/er knyttet til individets følelsestilstand 33
Det biologiske element Påstander om de biologiske elementer forankrer de modale og språklige elementer og følelser. er ikke direkte tilgjengelige for klient er ikke tilgjengelig for terapeut er ikke direkte endringsbart kan endres indirekte ved å endre de modale og språklige elementer som rommer følelser Enhver følelsesmessige endring innebærer samtidig en biologisk endring En logisk påstand Ethvert ord, enhver indre..sanseopplevelse, enhver følelse avspeiler en biologisk tilstand i det øyeblikk ordet tenkes og uttales, når sanseopplevelsen oppleves og når følelsen kjennes. 34
De språklige elementer Påstander De språklige elementer er tilgjengelige for klient er tilgjengelige for terapeut gjennom klientens språk henviser til klientens følelser kan henvise til modale elementer som rommer følelser Påstander: De språklige elementer er følelser med ulike intensitet kan anvendes av terapeut for å endre de modale og språklige elementer som rommer klientens følelser 35
Eksempler på forbindelsen mellom modale elementer og følelser (Jeg kommer tilbake til endringsaspektet ved disse erfaringer) 36
1. Psykiske spenninger med en modal forankring En sterkt hemmende og smertefull incestopplevelse fra barndom ble beskrevet som en Mørk, tung, brunsort klump av bly med pigger som roterte i magen ved solar plexus Hva skjedde? Klienten omformer her en uspesifikk følelse av psykisk smerte til visuelle og kinestetiske elementer som uttrykker den samme ubehagelige følelse 37
2. Psykiske spenninger med en modal forankring Prestasjonsangst ble opplevd som en følelse av ikke å kunne se og lese notene. Det var som om det lå en tåke mellom han og notene. Hva skjer her? En følelse av uro, et uspesifikt følelsesmessig (kinestetisk) element ble på spørsmål fra terapeut oversatt til visuelle submodale elementer (sanseelementer) som rommet den samme følelse 38
3. Psykiske spenninger med en modale forankringer En følelse av oppgitthet over et vedvarende problem ble beskrevet Som et fjell klienten aldri klarte å bestige eller komme over. Hva skjer her? Den uspesifikke følelse av oppgitthet (et uspesifikt kinestetisk element) ble her transformer til en visuell og kinestetisk modalitet (følelse av ikke å klare) 39
Hva er felles i disse eksemplene? En uspesifikk følelse (et uspesifikt kinestetisk element) blir, på spørsmål fra terapeut om hvordan denne følelse oppleves, omformet til visuelle og auditive modaliteter. Samtidig avdekkes forbindelsen mellom klientens følelser og klientens språk Noe som klientens følelser tilgjengelige og endringsbare. 40
Når jeg endret disse modale elementer gjennom språk opplevde klientene en følelsesmessig endring, noe som samtidig innebar en biologisk endring. Og det slo meg at de nevnte elementene var en enhet, de var avhengig av hverandre. De var både biologi og psyke Denne type erfaringer var grunnlaget for begrepene de bio-psykiske elementer og de bio-psykiske enheter (mer følger) 41
Konsekvensene av det foregående var at:. Enhver følelsesmessig tilstand betraktet som forårsaket og styrt av individets tilgang til modale og språklige elementer som rommet følelser Og at dersom vi ønsker å endre klientens følelser, må vi endre de modale og språklige elementer som rommer disse følelser. Og at dersom vi ønsker å endre klientens psykisk relaterte biologiske tilstand, må vi endre de modale og språklige elementer som forankrer den øyeblikkelige biologiske tilstand 42
En illustrasjon av egenskapene til de bio-psykiske elementer med utgangspunkt i et fokus på endring 43
De bio-psykiske elementers egenskaper med hensyn på tilgjengelighet og endringsbarhet Det følelsesmessige og det biologiske element Det modale og språklige element Rommer følelser ja ja Er direkte observerbare for klient nei Er observerbare for terapeut gjennom klientens utsagn nei ja Kan endres av klienten gjennom et direkte fokus nei ja Kan endres av terapeut gjennom et direkte fokus nei ja ja Kan endres indirekte av klient og terapeut gjennom språk ja 44
Forbindelsen mellom disse elementer kan illustreres gjennom følgende Når jeg, gjennom språk endret de modale elementer som rommet klientens følelser og som var forbundet med en bestemt situasjon Endret de ord som for klienten rommet de følelsene som var knyttet til en bestemt situasjon Samtidig oppstod det en endring i klientens følelser som innebar en endring i biologiske tilstand Og når klienten opplevde noe vondt ble det skapt nye modale elementer anvendte klienten nye ord for å beskrive situasjonen 45
Denne forståelse styrket den erkjennelse at det ikke finnes følelser som ikke har en biologisk forankring at ord og utsagn er følelser med en biologisk forankring at enhver sanseoppleveler en følelse med en biologisk forankring Kilde: Dammen, 2012. Teorien om de bio-psykiske enheter og Teorien om språkets betydning for følelser 46
Disse refleksjoner og observasjoner førte til følgende definisjon av den psykiske plage 47
Enhver øyeblikkelig psykisk forankret plage kan defineres som følge av den øyeblikkelige tilgangen til biopsykiske elementer som rommer de følelser som utgjør denne plage En vedvarende psykisk plage kan defineres som en vedvarende tilgang til disse elementer (Disse elementer kan individet kartlegge gjennom introspeksjon, selviakttagelse) 48
Definisjonen av den psykiske plage er operasjonaliserbar. Med utgangspunkt i denne definisjonen består utfordringen i å kartlegge klientens følelser og deretter hvilke modale og språklige elementer som er knyttet til og som lagrer til disse følelser. Med dette som utgangspunkt begynner endringsarbeidet 49
Del 3. Logikk og de psykiske hovedtilstander 50
Følgende spørsmål ble reist ut fra det foregående Hvilke hovedtyper av psykiske tilstander har vi som består av disse elementer? 51
En studie av utbrenthet førte til omfattende informasjonsmengder. Det ble nødvendig å forenkle. Resultatet ble følgende modell: Individet oppsøker, havner i eller unngår Individet beholder eller kvitter seg med Gjennom tolkning endres noe positivt til negativt negativt til positivt positivt til mer positivt negativt til mer negativt Individet oppsøker, havner i eller unngår Individet beholder eller kvitter seg med Summen av disse prosessene er grunnlaget for den øyeblikkelige tilstand 52
3. Logiske forankrede påstand Denne modellen førte til den antagelse at den psykiske tilstand var en følge av at noe psykisk var koplet på eller av denne tilstand i hvert enkelt øyeblikk 53
Dette ga 3 koplingsmuligheter 1. Noe psykisk kunne koples på eller av 2. Det som kunne koples på eller av var enten positivt og negativt ladet 3. Det som ble koplet på eller av måtte være knyttet til fortid, nåtid eller fremtid 54
Dette gir til sammen 12 psykiske hovedtilstander, i hvert enkelt øyeblikk, selv om tilstanden kan skifte fra øyeblikk til øyeblikk 6 positivt ladete tilstander (psykisk velvære) 6 negativt ladete tilstander (psykisk plage) Noe psykisk positivt ladet er koplet på relatert til fortid (mestringsopplevelser, glede) nåtid (motivasjon, konsentrasjon mm fremtid (se frem til noe) Noe psykisk negativt er koplet av relatert til fortid (et tidligere tap) nåtid (problemer som kanskje kunne oppstå) Fremtid (en tidligere bekymring for fremtid) Noe psykisk negativt ladet er koplet på relatert til fortid (traumer) nåtid (hallusinasjoner) fremtid (katastrofeangst) Noe psykisk positivt ladet er koplet av relatert til fortid (positive egenskaper før traume Nåtid (tidligere selvtillit, velvære) Fremtid (et håp, en trygghet etc.) 55
Konklusjon Det finnes ingen følelser / psykiske tilstander som ikke kan plasseres innenfor en av disse 12 hovedtilstander. Dette leder til del 4. Nøytrale tilstander er integrert her 56
Del 4. Logikk og psykisk endring 57
Det andre viktige spørsmål som opprinnelig ble stilt var: Hva skjer rent mentalt når det skjer en psykisk endring som følge av behandling? 58
4. logiske påstand med utgangspunkt i det foregående Da enhver psykisk tilstand er en følge av tilgangen til biopsykiske enheter som rommer følelser, må en enhver psykisk endring være en følge av endringer i disse mentale elementer 59
Av dette følger at En varig endring av følelser vil være en følge av varige endringer i tilgangen til de biopsykiske elementer som rommer individets følelser i bestemte situasjoner. 60
Noe som ledet til 5. logiske påstand: Med utgangspunkt i at vi kun har 12 psykiske hovedtilstander*, har vi rent logisk kun 12 hovedformer av psykisk endring. Kilde: Koplingsteorien for den psykisk tilstand og for psykisk endring i Dammen 2012.)
De 12 endringsformene er: 6 positivt ladete endringsformer som fører til økt velvære Noe psykisk positivt koples på relatert til fortid nåtid fremtid 6 negativt ladete endringsformer - fører til økt psykisk plage Noe psykisk negativt koples på relatert til fortid nåtid Fremtid Det som koples på i det daglige liv som fører til psykisk plage er negativt ladet psykisk materiale Det som koples på i behandling er positivt ladete bio-psykiske elementer av modal og språklig karakter Noe psykisk negativt koples av relatert til fortid nåtid Fremtid Noe psykisk positivt koples av relatert til fortid nåtid fremtid Det som koples av i behandling er negativt ladete bio-psykiske elementer. (Om den lykkes) 62
Enkelte eksempler på endringsarbeid 63
1. En klient fortalte plutselig at hun så seg selv sitte på gulvet med en dukke Dukken var stor og hun liten (en visuell ubehagelig opplevelse). Den sa ubehagelige ting (en auditiv ubehagelig opplevelse). Den befalte jenta om å gjøre ting i en streng stemme (en auditiv ubehagelig opplevelse kombinert med en kinestetisk opplevelse av underlegenhet). Ut fra jentas ønsker og mine instruksjoner gjorde jenta dukken mindre (endring av en visuell modalitet) slik at den ble en vanlig dukke. Samtidig som hun selv vokste i hallusinasjonen til normal størrelse (en positiv endring av en visuell modalitet). Stemmen ble endret til mer vennlig stemme (en positivt ladet auditiv modalitet) 64
1. En klient fortalte plutselig at hun så seg selv sitte på gulvet med dukke Jenta fikk det umiddelbart mye bedre. Hallusinasjonen forsvant. Og vi fortsatte behandlingen som før Jeg forsøkte ikke å forstå hallusinasjonen og de opplevelser som lå til grunn for den. Jeg endret kun modale elementer som var uttrykk den psykiske smerte som utgjorde opplevelsen av ubehag 65
2. En posttraumatisk plage etter incest, som ikke var blitt løst gjennom tidligere behandling. En sterkt ubehagelig følelse ble (som tidligere nevnt) beskrevet som en mørk, tung brunsort klump med pigger som roterte i magen ved solar plexus (Dvs. gjennom visuelle og kinestetiske modale elementer) På klientens ønske, og gjennom mine instruksjoner ble piggene slipt ned (visuell/kinestetisk endring), Og rotasjonen stoppet (visuell endring) og Klumpen ble gjort lettere (kinestetisk endring),og fargene slik klienten ønsket (etablering av nye visuelle positivt ladete elementer) 66
Og klumpen, fikk en behagelig overflate av velur (tilgang til et positivt ladet kinestetisk element) Og den ble endret til en liten ball (visuell endring) og fikk fine farger i rødt, blått, gult og grønt (tilgang til positivt ladete visuelle elementer) Deretter ble den, på klientens ønske tatt ut av kroppen, (tilgang til nytt kinestetisk og visuelt element) så klienten kunne manipulere den og hadde makt (tilgang til et mer behagelig kinestetisk og visuelt element) Klienten fikk det Umiddelbart en endret og bedre (en endret følelse som reflekterte en endret positivt ladet biologisk endring) 67
3. Uro for prøvespill, endret på en forelesning Uro for prøvespill På spørsmål om hvordan studenten opplevde den (kinestetisk uspesifikke) ubehagelige følelse formidlet han at ikke klarte å lese notene. På spørsmål om hvordan tåke forsvinner, svarte studenten Når solen varmer den eller det kommer en sval vind (her etablerer studenten en forbindelse mellom vind, sol og tåke, noe som åpner for modale endringer). Studentens følelse blir her operasjonaliserbar. 68
Gjennom instruksjoner forestilte klienten seg at solen lyste på tåken. Og at en sval vind blåste bort tåken (etablering av et nytt positivt ladet kinestetisk og visuelt element) Studenten opplevde prøvespillet gjennom tilgang til nye positivt ladete elementer, og utbrøt: Nå kan jeg se notene. Klientens uro ble sterkt redusert, noe som samtidig reflekterte en biologisk endring. I løpet av par minutter hadde han endret sin opplevelse fra ikke å kunne se notene til å kunne se dem, dvs. for studenten en dramatisk endring 69
Hva skjedde (oppsummert) En intens, kompleks og uspesifikk psykisk smerte ble gjennom behandling transformert av klient til de mest dekkende modale beskrivelser av den samme smerte Deretter ble de negativt ladete modale elementer erstattet av positivt ladete visuelle og kinestetiske elementer gjennom språklige instruksjoner Dette førte til en følelsesmessig endring og samtidig til etablering av en ny biologisk tilstand 70
4. Oppgitthet, og helikopter som løsning En klienten hadde en oppgitt følelse (tilgang til et uspesifikt kinestetisk element) som følge av i lang tid å ha slitt med sine psykiske problemer uten å bli bedre. Jeg rekvirerte et helikopter, rent mentalt (ga klienten tilgang til en visuell modalitet), noe klienten var svært fornøyd med (tilgang til god følelse) 71
Høyt over fjellet utbrøt klienten at han nå at han kunne se ned (ny visuell modalitet) på problemene, at han hadde oversikt over problemet (tilgang til positiv visuell modalitet) og at det virket mindre (positiv visuell modalitet) enn før. Klienten fikk umiddelbart en bedre følelse (nytt kinestetisk element), som reflekterte en biologisk endring 72
Hva har skjedd rent mentalt i disse eksempler? Klientene opplever psykisk smerte eller intenst uspesifikt psykisk ubehag. På spørsmål fra terapeut om hvordan følelsen oppleves, mer spesifikt Det nye spesifikke modale element som klienten har tilgang til, blir her betegnet som et biopsykisk element oversettes den av klient til en modal/språklig mer spesifikk opplevelse via språk 73
Hva har skjedd rent mentalt i disse eksempler? Disse nye biopsykiske elementer blir forstått som et direkte uttrykk for klientens følelser De nye modale elementer kan nå justeres og erstattes av andre som rommer mindre smerte Endringen skjer vie språk, dvs. gjennom terapeutens instruksjoner 74
Forutsetninger for endring: 75
Den psykiske endring forutsetter at de modale og språklige biopsykiske elementer som individet har tilgang til kan romme klientens følelser kan være stabile som den psykisk tilstand kan endres som den psykiske tilstand kan endres gjennom bevisst bruk av språk 76
Da er vi kommet til veis ende 77
Konklusjoner 78
En liten oppsummering Det må finnes et psykisk materiale som rommer følelser Enhver psykisk tilstand er bygget opp av modale, språklige og følelsesmessige elementer med forankring et biologisk element. Psykisk smerte kan observeres ved på observere de bio-psykiske elementer som rommer denne smerte Og endres ved å endre disse elementer 79
Konklusjoner Det ser ut til at det er mulig gjennom en ren logisk argumentasjon å utvikle kunnskap om hva som skjer rent mentalt når det skjer en psykisk endring. De mentale prosesser er i prinsippet av samme karakter enten man er psykisk plaget, velfungerende eller spesielt dyktig. Kombinasjonen av logikk, empiri og teori kan trolig løse de utfordringene samfunnet står psykisk relatert karakter. 80
Følgende gjenstår En beskrivelse av de terapeutiske ressurser forholdet mellom det å fokusere og å føle språkets egenskaper i forhold til psykisk endring de utfordringer man vil stå overfor i behandlingen av tyngre psykiske plager, ved å anvende av den forståelse som er presentert i det foregående. 81
Følgende spørsmål går ut over forelesningens tema Hvordan kan endringer i de bio-psykiske elementer føre til en endring av stabile egenskaper, som har bidratt til den psykiske plage? Hvordan begrunne at ord er ord er følelser og ikke kun informasjoner om følelser Hva preger den biologiske og psykiske konstitusjon som fører til psykisk velvære eller plage ut fra den modell som er fremlagt her Hva kan hindre at behandlingen fører til positive psykiske endringer, i denne modellen? Svarene på disse spørsmål fordrer en mer omfattende gjennomgang som der man i større grad må integrere empiriske erfaringer 82
Etterord Selv om den psykiske endringsprosess kan beskrives gjennom en enkel modell, kan behandling være en arbeidskrevende prosess som følge av omfanget av klientenes psykisk problemer. En absolutt forutsetning for endring at klienten er intellektuelt tilgjengelig, ønsker endring og kan si ja til endringsarbeidet og til terapeut. Det er mulig å trå feil i endringsarbeidet med den følge at man øke klientenes psykiske plager som følge av behandling. Selv en enkel behandlingsmodell fordrer kompetanse og forsiktighet. 83
Forelesningen er et utgangspunkt for drøfting. Studentene blir oppfordret til å stille kritiske spørsmål 84
Kilder: Empirien er hentet fra mine terapeutiske erfaringer Teoriene ble utviklet gjennom arbeidet med avhandlingen 85
Takk for meg og for oppmerksomhet 86