MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR 6-2010

MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR 6-2010 I denne utgaven kan du blant annet lese om Medlemsmøte 25. november 2010 Aktuarene i Gjensidige Portrettintervju med Ingunn Fride Tvete Lønnsstatistikk for DNA Foreningsnytt Jorunn Slagstad, Per Olav Bilet og Eivind Reikerås ble innvotert som ikke internasjonalt kvalifiserte medlemmer av foreningen på medlemsmøtet 21. september 2010. Jorunn Slagstad har sin utdannelse med aktuarkompetanse fra Universitetet i Bergen høsten 2006. Tema for masteroppgaven var Blanda modeller i R. Masteroppgaven hennes ligger tilgjengelig på BORA (Bergen Open Research Archive) https://bora.uib.no/. Hun arbeider til daglig med aktuarberegninger etter NRS 6 og IAS 19 hos Norwegian Insurance Partner AS i Bergen, der hun har arbeidet som aktuar siden desember 2008. Per Olav Bilet er 26 år gammel og kommer fra Tønsberg. Våren 2009 ble han ferdig med studiet Master i Statistikk, Finansteori og Forsikringsmatematikk ved Universitetet i Bergen. Masteroppgaven hans omhandlet avsetninger ved uførhet. Han arbeider nå som aktuar i Produktdivisjonen i Vital Forsikring ASA, hovedsakelig med ytelsespensjoner. Eivind Reikerås fullførte sin mastergrad i finansteori og forsikringsmatematikk ved Universitetet i Bergen i juni 2009. Veileder for masteroppgaven var Trygve Nilsen. Fra juli 2009 har han arbeidet som aktuar i Produktdivisjonen i Vital Forsikring ASA i Bergen. Medlemsnytt Trond Killi har sluttet i Storebrand og har fra 1. oktober 2010 startet opp sitt eget konsulentselskap som heter Killi Consult. Han var tidligere sjefsaktuar i Storebrand-konsernet og ansvarshavende aktuar i Storebrand Liv. Medlemsmøte 25. november 2010 Foredrag ved Jo Røislien, forsker ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo: Hvorfor er tall nede for telling? Og hva kan vi lære av Lady Gaga? Jo omtaler seg selv som en som er glad i tall og tenking og lyd og store idéer og framtiden og helst alt på én gang. Han har nylig hatt et års permisjon fra universitetet og forskningen, for å lage en underholdningsserie om tall og matematikk for NRK. TV-programmet "Siffer" kommer på NRK1 høsten 2011. Seminar 23. november 2010 Utfordringer knyttet til dødelighetsutviklingen Fagkomité liv/pensjon arrangerer et heldagsseminar 23. november 2010. For livsforsikringsbransjen innebærer dødelighetsutviklingen store utfordringer, særlig knyttet til soliditet og prising av opplevelsesrisiko. Og i folketrygden vil fremtidens pensjoner bli levealderjustert basert på et beregnet delingstall. Seminaret avholdes på Felix konferansesenter. Foredrag 15. november 2010 NAG Den Norske ASTIN-gruppe inviterer til foredrag (1) Par-copula konstruksjoner: Et fleksibelt verktøy for å modellere multivariat avhengighet? ved Kjersti Aas, Assisterende forskningssjef, Norsk Regnesentral (2) Klimaendringer og forsikring: Utfordringer rundt skadeprediksjon? ved Ola Haug, seniorforsker, Norsk Regnesentral Sted: If skadeforsikring, Lysaker Torg 35 Deltakelse er gratis. Møtet er åpent for alle interesserte. Ingvil Stave er fra 1.september 2010 ansatt i Finanstilsynet i seksjon for soliditetsregulering og risikomodeller. Hun arbeidet tidligere i Storebrand Livsforsikring som leder for aktuar risikostyring. AKTUariELT nr. 6-2010, side 1

Formannens hjørne kjenne sine komparative fortrinn, samtidig som en ser andres. Så er det noe som heter absolutt fortrinn. men det er en annen sak, som kanskje er noe vi aktuarer innehar på vårt faglige område Sissel Sissel Rødevand Komparative fortrinn Denne gangen har jeg lyst til å skrive om et av mine yndlingstema fra studiet i samfunnsøkonomi: komparative fortrinn. Mange er sikkert kjent med uttrykket, som brukes mye innen økonomi. Det stammer fra Robert Torrens som i 1815 skrev et essay om kornhandelen til England. Han beskrev hvorfor det ville være til Englands fordel å handle forskjellige varer med Polen i retur for korn, selv om det kunne være mulig å produsere dette kornet billigere i England enn Polen. En kort beskrivelse fra en arbeidsplass kan også illustrere poenget: Kari og Grete driver et cateringfirma. Begge er utdannet kokker. Kari er langt raskere, og maten hun lager er faktisk også mye bedre enn den Grete lager. Samtidig skal de også føre regnskap, og det er det bare Kari som kan. Kari kan altså utføre alle arbeidsoppgavene bedre og raskere enn Grete. Samtidig skal også Grete gjøre en del av jobben. Siden Grete kan lage mat, men ikke kan føre regnskap, så er det å lage mat Gretes komparative fortrinn, dvs. det hun er best til. For å utnytte det komparative fortrinnet må derfor Grete lage mat mens Kari må ta regnskapet og bruke mindre tid på å lage mat. Samlet gir dette bedre økonomisk resultat enn om Kari skulle gjøre alt alene. Å utnytte folks komparative fortrinn betyr ikke alltid at det er den beste til å gjøre en ting som får oppdraget, men at hver person får gjøre det den er best til. På den måten blir faktisk sluttresultatet best. Å utnytte hverandres komparative fortrinn kan være en utfordring. Men for oss alle betyr det uendelig mye å føle at vi er til nytte og dermed yte vårt beste. Så det kan være et poeng i å selv Nye rutiner for høringer i foreningen Etter et innspill i Aktuarielt i 2009 har styret og fagkomiteene arbeidet grundig for å få på plass nye rutiner som i større grad kan sikre at alle medlemmer kan føle at de har hatt mulighet til å gi innspill til høringsuttalelser fra foreningen. Samtidig har det vært viktig å sikre prosedyrer som sikrer at høringsuttalelsene i størst mulig grad konsentrer seg om aktuarielle problemstillinger og ikke politikk som det kan være stor uenighet om i foreningen. De nye rutinene er lagt ut på var hjemmeside (husk passordet: tariff) under Medlemshåndbok og kalles Prosedyre for høringsuttalelser. Det er viktig at høringsgruppene som blir nedsatt får sett gjennom prosedyrene slik at de vet hva de skal forholde seg til, ikke minst i forhold til å sortere ut de rene faglige spørsmål. Høringsgruppen bør undersøke om det er mulige interessekonflikter knyttet til høringen, enten dette gjelder medlemmene, deres arbeidsgivere eller rent politisk. Fagkomiteene får en større rolle i forhold til å sjekke det faglige innholdet i høringsuttalelsen enn de har hatt til nå. En annen viktig endring er at foreningens medlemmer nå vil få tilsendt e-post hver gang foreningen mottar en høringsuttalelse. Der vil det blant annet angis at innspill kan sendes viseformannen innen 3 uker før høringsfristens utløp. Tilsvarende informasjon vil bli tilgjengelig på foreningens nettside. Aktuar i FBI NRK1 hadde i programmet FBI 27. oktober viet hele sin sending til pensjonsreformen. Vårt medlem Jan Fredrik Nordby var med og gjorde en utmerket figur. Han ble eksponert som fagsjef i SPK, uten aktuartittel så vidt vi kunne se, men likevel AKTUariELT nr. 6-2010, side 2

Aktuarene i Gjensidige Glade aktuarer i Gjensidige på Sollerudstranda Vi tar turen til Gjensidige. Jeg er godt kjent her etter å ha hospitert på ukentlig innebandytrening de siste 20 årene i Gjensidiges flotte treningslokaler. Jeg blir tatt godt i mot av Simen Gaarder, sjefaktuar Konsern. Det går mot vinter, men vi går ut på Sollerudstranda for rask fotografering i høstsolen. Så får jeg Simen i tale, og han forteller raskt at Gjensidige er en ledende nordisk aktør, med vel 28 prosent markedsandel innenfor skadeforsikring i Norge. - Vi har ca 950.000 kunder, med hovedvekt på privatkunder. Simen forteller videre at av Gjensidiges forfalte premie er 80 prosent i Norge, mens vi har 20 prosent i Norden/Baltikum. Dette gjenspeiler seg også i fordelingen på antall ansatte, hvor vi har ca 2.000 ansatte i Norge, mens vi har ca 1.000 ansatte i Norden/Baltikum. I tillegg til dette kommer vel 800 ansatte innenfor nye forretningsområder, som består av Gjensidige Pensjon og Sparing, Gjensidige Bank og Hjelp24 NIMI. - Hva kjennetegner Gjensidige-kulturen? - Jeg vil kort beskrive Gjensidige-kulturen som kundeorientert. Fokus på kundeorientering, vi skal kjenne kunden best og bry oss mest, gjennomsyrer alt vi gjør. Svært få aktuarer sitter med direkte kontakt med eksterne kunder, men vi har alle interne kunder. Disse skal også betjenes på en god måte. Gjensidige er et selskap med røtter langt tilbake. Gjennom de siste årene har det skjedd en betydelig endring i måten selskapet drives på, både som følge av bransjeutvikling og som følge av pågående børsnoteringsprosesser. I denne prosessen er det lagt vekt på både og beholde mye av Gjensidigekulturen slik man kjenner den og samtidig tilpasse seg nye omgivelser, forteller Simen. - Hvor mange aktuarer er det i Gjensidige - og hvordan er aktuarene organisert? Gjensidige Forsikring og i datterselskaper og filialer utenfor Norge er det 7 aktuarer. Aktuarene er fordelt på ulike avdelinger i selskapet. Avdeling Aktuar, organisert innen området Strategi, Finans og Økonomi, består av 11 medarbeidere i Danmark, Sverige og Norge. Innen området Produkt og Pris har avdeling Analyse 6 aktuarer. Risiko- og Kapitalstyring, innen området Strategi, Finans og Økonomi, sysselsetter 3 aktuarer. Det arbeider også aktuarer i produktavdelingene, som i tillegg også har ansvar for vilkår, forsikringsbevis, andre kundedokumenter, tegningsadgang, systemløsninger og til en viss grad rutiner i kundebetjeningen. Øvrige aktuarer er på ulike funksjoner, det er også en aktuar sentralt i IKT. - Hva er for tiden de viktigste faglige problemstillingene for aktuarene i Gjensidige? -De viktigste faglige problemstillingene følger av de utfordringer som Gjensidige står overfor. Et svært viktig område er utvikling og vedlikehold av tariffene og produktene. Analyseavdelingen i område Produkt og Pris har i samarbeid med produktavdelingene ansvaret for prising og lønnsomhetsoppfølging av alle forsikringsproduktene. De faglige problemstillingene er derfor i stor grad knyttet til riktig prising. Dette området er i stadig utvikling, nye datakilder tas i bruk og prismodellene blir mer avanserte. En viktig del av prisvurderingene er også den løpende overvåkingen av skadeutviklingen og vurdering av forventet skadenivå framover. Avdelingen jobber derfor løpende med forbedring av prognosemodeller knyttet til resultatutviklingen, forteller Simen - Produktavdelingen har også lønnsomhetsansvar for sine produkter, men i tillegg også ansvar for vilkår, forsikringsbevis, andre kundedokumenter, tegningsadgang, systemløsninger og til en viss grad rutiner i kundebetjeningen. Men ikke minst har produktavdelingene også ansvar for den faglige informasjonen og opplæringen overfor selgerne og andre kundebehandlere. Det er videre godt med en aktuarbakgrunn når man skal kommunisere med Analyseavdelingen om utvikling av nye tariffer, og det kommer også godt med når man skal analysere og forstå resultatene på våre produkter. - For aktuarer i Gjensidige Pensjonsforsikring vil pensjonsreformen medføre nye utfordringer for produktutvikling. Det er også spenning knyttet til endring i rammebetingelser og hva som følger av Banklov 2. Både for livs- og skadeforsikring er uføreutviklingen i samfunnet og hvordan dette påvirker våre produkter en viktig problemstilling, både nå og i tiden framover, sier en engasjert Simen Gaarder. - Det er totalt 26 aktuarer, fordelt med 3 i Gjensidige Pensjonsforsikring, 16 aktuarer i AKTUariELT nr. 6-2010, side 3

Avdeling Aktuar og Avdeling Risiko- og Kapitalstyring. Fra venstre: Simen Gaarder, Kari Opsjøn, Monica Svendson, Trine Ellingsen, Kevan Cheyne og Qingsheng Dong -Man kommer ikke utenom Solvens II når det gjelder faglige problemstillinger framover. Solvens II er svært omfattende, flere aktuarer i konsernet bruker en vesentlig del av sin tid på Innføring av dette regelverket. Dette gjelder både uttrekk av data, utvikling av internmodell for kapitalberegning og utvikling og vedlikehold av modeller for avsetningsberegninger. Solvens II-regelverket inneholder også krav til flere andre funksjoner i selskapet og det er et omfattende arbeid på tvers av avdelinger og organisasjonsenheter for å implementere dette regelverket. En sak er de faglige ufordringene isolert sett, man skal heller ikke undervurdere omfanget av hva som skal gjøres, omfang av rapportering og de krav til hvordan ting skal gjøres som er nedfelt i regelverket. - Det har lenge vært et ønske internasjonalt at finansiell rapportering for forsikringskontrakter skal være mer sammenlignbar internasjonalt, og at det også skal være mulig å sammenligne forsikringsvirksomhet med andre typer virksomhet. Nå er det nye regelverket på høring frem til 30. november, og etter planen skal ny IFRS 4 foreligge i 2011 og tre i kraft i løpet av et par år. Vår utfordring som aktuarer er å finne ut hva endringene vil bety for oss og tilrettelegge datagrunnlag og rapportering til den nye IFRS 4. Det er spennende aktuararbeid, bl.a. i forbindelse med ny måte å se forsikringsforpliktelsene på. - Er det noen felles fora for aktuarene i Gjensidige? - Det er ikke noe eget fora hvor alle aktuarene i Gjensidige møtes, men vi har bl.a. et Analyseforum hvor alle analytikere møtes. I dette fora legger også aktuarene fram saker som gjelder avsetningsberegninger, Solvens II og lignende. Ellers treffes aktuarene fra de ulike delene av selskapet jevnlig gjennom deltakelse i prosjekter. - Hverdagen avhenger naturlig nok av hvor man arbeider. Felles for de som arbeider med tradisjonelle aktuaroppgaver som beregning av forsikringstekniske avsetninger, utvikling av modeller for tariffering, rapportering og lignende er at man er lokalisert sammen med kolleger med ulik bakgrunn og erfaring. Avdelingene har personer med ulik bakgrunn, som matematikere, statistikere, økonomer, fysikere og aktuarer, og man sitter sammen i ett kontorlandskap. Arbeidet kan organiseres i team, og man jobber tett sammen med øvrige avdelinger i konsernet. Gjensidige er representert i Norden og Baltikum, dette medfører kontakt med kolleger på tvers av landegrensene og gir mulighet for både å lære av andre og lære bort. For å kunne utnytte ressursene best mulig er det viktig å utnytte de mulighetene som er i en organisering av strategiske funksjoner på tvers av landegrensene. Skadeforsikring drives på relativt lik måte i de landene konsernet er representert i, livsforsikring drives foreløpig kun i Norge. Å arbeide på tvers av landegrensene er spennende og gir mange muligheter. Oppgavene varierer fra større utviklingsprosjekter som pågår over lengre tid, til mer rutinemessig rapportering og ad hoc-oppgaver. - Er det noen aktuarer som har en lederposisjon i Gjensidige? - Simen Gaarder er leder av avdeling Aktuar i Gjensidige Forsikring, Helene Bjørkholt leder avdelingen Pensjon privat i Gjensidige Pensjonsforsikring, Sonja Stamnes leder avdelingen Fag/System i Gjensidige Pensjonsforsikring og Erik Jordet er Controller i forretningsområdet Produkt og Pris i Gjensidige Forsikring og i tillegg ansvarshavende aktuar i Gjensidige Pensjonsforsikring AS. - Hvilken holdning har Gjensidige til forslag til nye bestemmelser om skadeforsikring i loven om forsikringsvirksomhet? - Gjensidige har stilt seg positiv til en rekke av lovens forslag, herunder en utlikningsordning for nødvendighetsforsikring. Men man er i utgangspunktet ikke positivt innstilt til at man skal innføre meldeplikt for premietariffer med krav til høy detaljeringsgrad. Innen livsforsikring har man i mange år hatt et slikt regime som er blitt gradvis oppmyket, og således oppfattes det som et skritt tilbake hvis man innfører noe tilsvarende på skadesiden. Det må være mere viktig for et tilsynsorgan å kontrollere tilstrekkeligheten i en premietariff gjennom soliditetskontroll fremfor detaljkontroll på produktmelder og premietariffer, sier en bestemt Simen Gaarder. - Beskriv hverdagen for en aktuar i Gjensidige AKTUariELT nr. 6-2010, side 4

November 2010 - Hvor skal dere flytte og ser dere fram til dette? Analyseavdelingen, Produkt Person og IKT: Fra venstre: Erik Jordet, Ingeborg Ulheim, ToveKathrine Krohn Sjursen, Ellen Aagesen Gunnesdal, Stein Wines og Gunnar Kvan - Flere av bestemmelsene som tidligere var hjemlet i forskrifter er nå tatt med i selve loven. Dette gjelder bl.a. krav til forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring. Dette understreker betydningen av det aktuarene har ansvar for, på den annen side vil innføringen av Solvens II medføre endringer i det norske regelverket. Det er viktig at det ikke blir dobbelt-opp av regler, det synes i den forbindelse lettere å endre forskrifter enn forsikringsvirksomhetsloven. - Hvilken endring ser Gjensidige for seg i arbeidsoppgavene til aktuarene de nærmeste 5 årene, og hvordan vil ressurs- og kompetansebehovet endre seg? - På rammeverkssiden vil Solvens II og innføring av IFRS fase II medføre utfordringer. Vi bruker allerede nå mye tid på deltakelse i konsekvensberegninger, vi har deltatt i QIS1QIS5, samt vårt eget interne Solvency II prosjekt. Kompetansemessig er vi godt dekket med hensyn på Solvens II så langt, vi holder oss à jour med å følge med på utviklingen og delta på kurs, seminarer i tillegg. Omganget av Solvens II er imidlertid uklart så det er mulig at vi må øke ressursene innen dette området de nærmeste årene. - Utviklingen innen tariffering vil fortsette med avanserte metoder som både tar hensyn til risikoen for selve objektet, men også til dem som bruker objektet. Det er også å håpe at kunden velger å forsikre det som er av litt større betydning, og heller velger å være selvassurandør på mindre risiko som kunden kan betale selv ved en skade. Innen personforsikring vil man på sikt måtte ta større hensyn til flere faktorer enn kjønn og alder ved prising av risiko. De siste årene er både kompetansebehovet og ressursene økt innen analysearbeidet med utvikling og vedlikehold av tariffer. Dette er en trend som vil holde seg, kompetansebehovet innen statistisk og økonomisk analyse er økende. - Etter snart 20 år på Sollerud flytter vi nå tilbake til Oslo sentrum, flyttingen vil skje i løpet av 4. kvartal 2013 hvis alt går etter planene. Vårt nye hovedkontor blir liggende i Schweigaardsgate 21, sentralt i nærheten av Oslo S. Bygget på Sollerud ble for stort etter at Gjensidige skilte lag med DnB NOR og livsforsikringsvirksomheten flyttet ut av bygget og over til Vital. Det er sikkert delte meninger om å forlate Sollerud, mange har kort vei til arbeidet og det er parkeringsplasser til alle. Dette er et absolutt gode med små barn til og fra barnehage/skole. På den annen side flytter vi inn i et nytt bygg (byggingen er enda ikke startet) sentralt i Oslo og nær all offentlig kommunikasjon. I det nye hovedkontoret blir det kun noen få parkeringsplasser forbeholdt de som må bruke bil i arbeidet, avslutter Simen Gaarder. Aktuarene i Gjensidige Martin Augustin Helene Bjørkholt Ellen Aa. Gunnesdal Simen J. Gaarder Mikkel Hinnerichsen André Hønsvall Erik Jordet Randi Jule Jørgen Hagen Gunnar Kvan Kari Opsjøn Tove-K. Sjursen Tor-Arne Solberg Monica B. Svendson Sonja Stamnes Ingeborg Ulheim Stein Wines Trine Ellingsen Qingsheng Dong Cheyne Kevan Aktuaravdelingen, GF Leder Pensjon Privat, GPF Analyseavdelingen, GF Leder Aktuaravdelingen, medlem i FUAS Analyseavdelingen, GF Aktuaravdelingen, GF Ansv. aktuar GPF, Controller Produkt og Pris, medlem i FUAL Analyseavdelingen, GF Analyseavdelingen, GF Produkt Person, GF Aktuaravdelingen GF, sekretær Aktuarforeningen Analyseavdelingen Fag/system, GPF Risiko- og Kapitalstyring,GF Leder Fag/System, GPF Analyseavdelingen, GF IKT, GF Aktuaravdelingen, GF Risiko og Kapitalstyring, GF Risiko og Kapitalstyring, GF Pensjon og sparing: Fra venstre: Erik Jordet, Helene Bjørkholt og Tor-Arne Solberg AKTUariELT nr. 6-2010, side 5

Portrettintervju av Ingunn Fride Tvete antidepressivaet Paroxetine sammenlignet med placebo. Dette arbeidet fikk en del omtale i innog utland. Heldigvis har jeg blitt forskånet fra de helt store skuffelsene, men som mange andre føler jeg det som et nederlag hvis en artikkel jeg har jobbet mye og lenge med blir avvist av en journal. Refleksjoner over dagens aktuar- og statistikkutdannelse Ingunn Fride Tvete i Kina Neste kvinne ut er Ingunn Fride Tvete, utfordret av Tor Cato Gjerdingen. Portrettet er utarbeidet etter en enkel metode. Redaktøren sender den utvalgte en rekke spørsmål på mail og resultatet blir mange gode svar. Hvorfor tok du forsikringsmatematikk, og senere doktorgrad i statistikk? Jeg ble ferdig med hovedfag i forsikringsmatematikk ved UiO i 2006. Tanken var å begynne å jobbe i et forsikringsselskap, men så fikk jeg muligheten til å begynne på Norsk Regnesentral (NR) og har vært der siden, kun avbrutt av 4 år tilbake på UiO for å ta en doktorgrad i statistikk. Da jeg begynte å studere (i Trondheim) hadde jeg som mange andre ikke bestemt hva jeg skulle bli. Etter et par statistikkfag fant jeg ut at dette var tingen, pakket sekken med kurs for Oslo, og siden har jeg vært her. Refleksjoner over egen yrkeskarriere Da jeg var ferdig utdannet aktuar var jeg usikker på hvor jeg ville jobbe. Kanskje i likhet med andre nyutdannede aktuarer på den tiden, visste jeg nokså lite om hvordan aktuarer egentlig jobbet. Det ble NR, og her har jeg hatt det fint. Jeg har varierte arbeidsoppgaver, som også er forsikringsrelevante. Jeg føler meg kanskje litt for ung til å peke på høydepunkter i yrkeskarrieren, men et av arbeidene under doktorgraden har det kommet gode tilbakemeldinger på. Vi (Bent Natvig, Jørund Gåsemyr og Ivar Aursnes) gjorde en analyse som påviste en forhøyet risiko for selvmordsforsøk i forbindelse med bruk av Jeg har jeg vært sensor på noen masteroppgaver ved UiO. Jeg er enig med Tor Cato som ble intervjuet i forrige nummer, at oppgavene nå typisk er praktiske, og således kanskje forbereder studentene i større grad enn før på hva en aktuarjobb kan innebære. Jeg synes det er fint at man har rom for de tunge, teoretiske oppgavene så vel som de mer praktiske. Jeg mener det bør være behov for både den teoretiske og praktisk orienterte aktuaren. Dine tanker / meninger om dagens forskningsverden innenfor det området du jobber med, hvordan synliggjøre kompetansen? NR er en privat stiftelse som tar forskningsoppdrag fra det private næringsliv, så vel som det offentlige. Å være statistiker og forsker betyr at man ikke har et fiks ferdig produkt å selge, men en kompetanse, det vil si en potensiell vare, som kan leveres en gang i fremtiden. Det kan derfor være utfordrende å formidle kompetansen vår til utenforstående. Heldigvis jobber vi med mange ulike, ofte praktiske, problemstillinger, og jeg tror variasjonen i arbeidsoppgavene våre er til hjelp for å synliggjøre kompetansebredden vår. Hvordan er hverdagen din i NR? Jeg har de siste årene jobbet mye med helserelaterte problemstillinger. Noen eksempler er antibiotikaforbruk og antibiotikaresistensproblematikken, analyse av reseptregisterdata (som kan være svært utfordrende), analyse av kyrs tegn når de er i brunst (det er ikke få!) og meta-analyser av antidepressiva og antipsykotiske legemidler. Ellers har NR sammen med UiO, NTNU og en rekke private bedrifter som DnBNOR og Gjensidige, et senter for forskningsdrevet innovasjon; Statistics for Innovation. Her er jeg involvert i et prosjekt der vi sammen med Gjensidige har sett på risikofaktorer for kundeavgang veldig spennende! Jeg setter pris på å få jobbe med ulike problemstillinger, det er både utfordrende og lærerikt. På fritiden løper jeg ganske mye, er glad i å lage mat og syr periodevis til langt på natt. AKTUariELT nr. 6-2010, side 6

Tanker om foreningen og hva den betyr. Det er viktig å tilhøre en forening der man kan diskutere aktuelle temaer som er relevante i hverdagen. Som statistikere og aktuarer er vi jo heldige å ha to foreninger: Aktuarforeningen og Norsk statistisk forening. De to foreningene fungerer ganske forskjellig. Sistnevnte er kanskje en mer uformell forening som stort sett arrangerer temakvelder og norske og nordiske statistikermøter (rene faglige konferanser), mens arbeidet i Aktuarforeningen er mer omfattende, med fagkomiteer, høringsuttalelser osv. Jeg synes det er flott å være medlem av begge! Noe du brenner for? Statistikk kan kanskje sies å være et nokså lite fag, spesielt her i Norge, i hvert fall hvis man tenker på rekrutteringen. Det er viktig at vi alle synliggjør faget for ungdommen. NR deltar ofte på Forskningsdagene som arrangeres på Universitetsplassen hver høst. Det er artig og givende å formidle faget, og kanskje treffe kommende statistikere! Det står mer om årets arrangement på blogg.nr.no. Kanskje et arrangement av denne typen kunne være noe for Aktuarforeningen også? Som neste kandidat vil jeg peke ut et annet løpende medlem som også begynte studietiden i Trondheim: Siri Slotterøy Johnsen. AKTUariELT nr. 6-2010, side 7

Redaktørens hjørne Bildearkiv Med utgangspunkt i bilder tatt på møtene siden mai 2009 har Georg og jeg i samråd med styret sett på hvordan vi kan etablere et bildearkiv for foreningen. Vi har lagt inn noen bilder fra AFIR 2000 og skannet noen eldre bilder som Georg har plukket fra foreningens arkiv. Vi har nå ca 300 bilder hvorav møtene står for vel 2/3. Bestanden øker med ca 40 for hvert møte. Bilder fra AKTUariELT er ikke lagt inn ennå. Vi har nærbilder av ca 80 av foreningens nåværende medlemmer. Stig Harry Olsen 2010 er snart over, og dette nummeret er det siste som medlemmene får tilsendt på papir. I tråd med tidligere vedtak skal kommende nummer av Aktuarielt legges ut på foreningens nettside. Medlemmene vil få tilsendt en påminnelse på mail når nytt nummer av Aktuarielt foreligger samt informasjon om og påmeldingsmulighet til neste foreningsmøte. Så da er det bare å finne en fargeprinter dersom du fortsatt ønsker å samle på alle numrene av Aktuarielt. Instruks for Aktuarielt og dets redaktør er oppdatert, og lagt ut på foreningens hjemmeside. Siden forrige nummer har det også vært møte i Kommunikasjonskomiteen, og det ser spennende ut med gode planer for å utvikle nettsiden vår. Jeg tror at vi etter hvert får se at Aktuarielt blir mer integrert med sakene på nettsiden, og at nettsiden blir et viktig verktøy for utviklingen av foreningen. Vi vurderer nå opplegget for arkivet. Dette gjelder mappestruktur, søkemuligheter, krav til IT-løsninger, personvern med mer. Det må på sikt også vurderes hvordan driften av arkivet skal organiseres. Hvis det er noen som kunne ha synspunkter på redaksjonelle, tekniske eller andre forhold ser jeg gjerne at de tar kontakt. Personlig har jeg for tiden ikke et databaseprogram jeg er fornøyd med og er temmelig blank for hvordan et slikt kan kobles opp mot bildebasen i tråd med skissen ovenfor. Den som har gode råd å gi om slikt er spesielt velkommen. Dersom ferdige programmer anbefales håper jeg vedkommende kan presentere forslaget såvidt detaljert at vi kan vurdere gjennomførbarheten konkret. Så hvis du kunne tenke deg å hjelpe til med enten bilder eller tekniske løsninger til billedarkivet, ta kontakt! Fra arkivet: Hans Haugland aktuar.haugland@online.no Torsdag 4. november inviterte styret alle DNAs medlemmer i komiteer, utvalg etc til middag og hyggelig samvær. Dette er en hyggelig påskjønnelse for det arbeid som nedlegges. Foreningen har nærmere 15 prosent av sine medlemmer med i de ulike komiteene og utvalgene, og Aktuarielt nyter godt av medlemmenes velvilje til å stille opp når jeg ber om det. Jeg håper fortsatt på mange gode innspill fra komiteene og utvalgene, og øvrige medlemmer. Fra dette nummeret har vi som ambisjon å ha en fast spalte med Solvens II-nytt, denne gangen med en innledende artikkel. Stig Harry Olsen Aktuarforeningens styre i 1954. Foran fra venstre: Georg Harbitz sr, Paul Qvale og Carl Schweder. Bak fra venstre: Finn Alexander og Gunnar Trier. AKTUariELT nr. 6-2010, side 8

Lønnsstatistikk for DNA Histogram 2009 (ikke pensjonister) I AKTUariELT nr 1, 2010 publiserte vi sist en lønnsundersøkelse, da basert på skattelistene for året 2008. Nå har vi har gjort en tilsvarende øvelse for året 2009. Vi har, som sist, laget en slik statistikk etter beste evne, der vi nå har tatt utgangspunkt i den sist oppdaterte medlemslisten og gjort søk på de offentlig tilgjengelige skattelistene. Vi gjør oppmerksom på at tallene i denne artikkelen ikke vil være direkte sammenlignbare med de som ble publisert forrige gang. En av grunnene er for eksempel at medlemslisten i forrige undersøkelse ikke inkluderer samme navn som tilsvarende liste vi benytter nå. En annen grunn er at det kan forekomme noen feil i vår identifisering av hvem som er aktive og hvem som er pensjonister. Frekvens 40 35 30 25 20 15 10 5 0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 Beregnet inntekt 1 600 000 1 800 000 2 000 000 Skattelistene er utformet slik at det som blir offentliggjort er alminnelig inntekt før personfradrag, formue og totalt innbetalt skatt. Gitt dette er det enkelt å regne seg frem til et godt estimat på personinntekten brutto lønn. Der unik matching mellom medlemslisten og skattelisten har vært umulig har vi utelatt medlemmet fra statistikken. Vi har etter beste evne delt dataene inn i aktive og pensjonister. I forrige AKTUariELT hadde redaktøren et kort innlegg der det ble drøftet om aktuar er en karrierevei man bør vurdere. Dette var i samband med at Finansavisen i et oppslag hadde aktuar på fjerdeplass over yrker med høyest startlønn. Startlønn er viktig, men det er også viktig å analysere hvordan lønn utvikler seg med hensyn på alder. Figuren nedenfor belyser dette. Generell statistikk Tabellen viser en summarisk oversikt over beregnet inntekt for ikke-pensjonister. y = 9566.8x + 469296 R² = 0.0727 3 000 000 Beregnet inntekt (ikke pensjonister) Beregnet inntekt Linear (Beregnet inntekt) 2 500 000 Beregnet inntekt (ikke pensjonister) 2 000 000 2009 2008 vekst i % Snitt 920 473 882 888 4.3 % Standardavvik 394 033 369 075 25-persentil 653 466 647 273 1.0 % Median 811 757 800 858 1.4 % 75-persentil 1 046 487 1 031 874 1.4 % Antall 199 210 10. største 1 723 102 1 610 477 7.0 % I forrige artikkel observerte vi en betydelig vekst fra 2007 til 2008 innenfor 25- til 75-persentilene. Fra 2008 til 2009 ser det ut som veksten har bremset opp betraktelig til et moderat nivå på i overkant av 1 %. Nedenfor er samme datasett illustrert ved et histogram. 1 500 000 1 000 000 500 000 0 20 30 40 50 60 70 80 alder Selv om lønn generelt øker med alderen, er sammenhengen svak. Dette illustreres av en R^2 så lav som 7 %. Det virker derfor ikke å være noen automatikk i at aktuarer fortsetter å ligge høyt på lønnsstigen til tross for at startlønnen er høy. Spredningen i plottet illustrerer dette visuelt. Det kan bli en god stund til neste gang vi publiserer lønnsstatistikk for DNA. Får skattedirektør Svein Kristensen det som han vil, er det slutt på at skattelistene blir tilgjengelig i samme grad som tidligere allerede neste år. Sigurd Ugland & Carl Peter Kirkebø AKTUariELT nr. 6-2010, side 9

November 2010 Seminar om kapitalforvaltning i endring 21.10.2010 Christian Akselsen (t.v.) og Caspar Holter jr. Fagkomité Finans inviterte torsdag 21. oktober til seminar om «Kapitalforvaltning i endring» i Felix konferansesenter på Bryggetorget. Seminaret ble åpnet av Robert Meisingset som ønsket velkommen før han gav ordet videre til Christian Akselsen. Akselsen tok opp aktuarens rolle i media og presenterte med det første foredragsholder, Jan L. Andreassen. Jan L. Andreassen, sjefsøkonom i Terra-Gruppen AS Andreassen er sjefsøkonom i Terra-Gruppen AS og drøftet temaer om makroøkonomiske betraktninger på bakgrunn av krisen i EU. Vi fikk en kort påminnelse om at avkastning er gitt ved summen av realrente, inflasjon og egenkapitalens risikopremie (Equity Risk Premium) (ERP). Han mente at Norge i tiden fremover vil komme til å oppleve en moderat vekst siden «alt koker ned til konkurranseevne». Lønnsnivået i Norge er for høyt til å kunne konkurrere internasjonalt, og da spesielt med asiatiske land i vekst, som Kina og Japan. Blant annet på bakgrunn av dette mener Andreassen at lønnsveksten i Norge vil gå ned til om lag 2.5 %. Til sammenligning predikerer Norges Bank en lønnsvekst på omlag 5 % i årene fremover. NHO, derimot, er enda mer pessimistiske med hensyn til fremtidig lønnsvekst enn det Andreassen er. Spareraten må ned for å få veksten opp mente Andreassen. Siden produksjon, lønnsvekst og rente går hånd i hånd, medfører dette en fortsettende lav rente i følge Andreassen. Avkastning ved lav realrente vil likevel opprettholdes ved kompensasjon av en noe høyere ERP. På spørsmål fra salen om vi vil oppleve negative realrenter svarte Andreassen at det kan være mulig, dog usannsynlig, i England og USA, og at det antageligvis ikke kommer til å skje i Norge. Neste foredragsholder ut var Kjersti T. Trøbråten, partner i advokatfirmaet Wiersholm. Hennes foredrag omhandlet forslag til endringer i kapitalforvaltningsforskriftene, og da spesielt for eiendom, infrastruktur, fond og derivater. Noe av begrunnelsen for en revisjon av forskriftene er at erfaringer viser at versjonen fra 2007 ikke er spesielt godt tilpasset mindre porteføljer, og at det finnes en del «skjønnhetsfeil». Blant konkrete forslag til endringer nevnte Trøbråten at det for fast eiendom vil bli tillatt med opptil 3 ledd (opp fra 2) mellom eiendommen og forsikringsselskap/pensjonskasse, og at eiendommen kan være direkte eid av et KS. Dessverre vil nok ikke de nye forskriftene foreligge i 2010. Avslutningsvis ytret Trøbråten at det vel var regelverket rundt Solvens II som for tiden var det meste spennende, og at det gjensto å se hvor relevant de nye kapitalforvaltningsforskriftene ville være etter Solvens II. Etter ett kvarters pause var Åge Sætrevik, adm. dir. i Gjensidige Investeringsrådgivning ASA, klar til å holde foredrag. Sætrevik steppet inn for sin kollega, Erik Ranberg, som egentlig skulle holde foredraget, men som hadde blitt bundet opp internt. Sætrevik støttet først og fremst foregående foredragsholders vurdering av at Solvens II vil få større betydning enn kapitalforvaltningsforskriftene. Dette da kapitalforvaltningsforskriftene bare ville påvirke noen få poster, mens Solvens II vil ha mye større effekt. Solvens II vil kreve strengere kapitalkrav i form av mer egenkapital eller tilpasset balanse. Den lengre durasjonen innenfor liv og pensjon gir større utfordringer enn i skade. Sætrevik nevnte også at det allerede har oppstått en forskjell i pris for ratede og ikke-ratede AKTUariELT nr. 6-2010, side 10

For ethvert livselskap er det risikoviljen og - evnen som styrer risikoprofilen. Denne igjen, styres av bufferen; ved lave buffere vil også risikoprofilen være lav, mens den ved høye buffere vil være en tilsvarende høy. Når man i tillegg ser at livselskapene selger sine aksjer i etterkant av kriser, kan man konkludere med at de alltid «får med seg» de store nedturene, men at de aldri får med seg oppturene som ofte følger nært etter. En slik tilpasning påvirker avkastningen negativt. Holter jr. viste videre en stor interesse for hybridordninger og konkluderte med følgende; «Med rette rammebetingelser vil hybridordningene løse mange av dagens problemer». Dagens planlagt siste foredragsholder, Hogne I. Tyssøy fra Holberg Fondene, ble sittende fast på flyplassen i Bergen og kom seg ikke til Oslo. For mer utfyllende presentasjon av foredragsholderne refererer jeg til side 2 i seminarets program. Presentasjonene vil gjøres tilgjengelig på aktuarforeningens nettside, www.aktfor.no. Ørjan Ressem Åge Sætrevik, adm. dir. i Gjensidige Investeringsrådgivning ASA produkter på grunn av de fremtidige kravene til rating som Solvens II vil bringe med seg. Caspar Holter jr., partner i Pensjon og Finans AS, skulle vise seg å være seminarets siste foredragsholder og var klar etter at seminardeltakerne hadde unnet seg en kjapp lunsj på restaurant Bris to etasjer opp. Han trakk først frem «Prinsipal agent problemet» som oppsto i livselskapene ved innføring av nye virksomhetsregler i 2008 og påpekte at det er vanskelig å oppnå god avkastning på pensjonsmidlene når agenten (livselskapet) ikke har samme interesse som kundene i kapitalforvaltningen. Holter tok videre opp at reglenes omfang var mye større for ytelsespensjon (og de høytlønnede), enn for innskuddspensjon (og de lavtlønnede). På spørsmål fra salen om ikke dette kunne være historisk betinget, sa Holter seg enig i dette, men la vekt på at det ikke var poenget. Han kom også med noen «tips» om hvordan livselskapene bedre kunne forvalte sine ressurser gjennom å: - Utnytte deres latente lange horisont på omlag 20 25 år for å oppnå god avkastning i stedet for kun å oppfylle den årlige avkastningsgarantien. - Endre investeringsstrategien; AKTUariELT nr. 6-2010, side 11

Orientering fra arbeidsgruppe Solvency II Formålet med arbeidsgruppen er å koordinere arbeidet slik at Den Norske Aktuarforening (DNA) får tilstrekkelig innflytelse på utviklingen av regelverket for Solvency II gjennom arbeidsgruppene i Groupe Consultatif (GC). Gi medlemmene informasjon om utviklingen innenfor Solvency II. Arbeidsgruppen skal ivareta følgende oppgaver (funksjoner): 1. Hovedhensikten med arbeidsgruppen er at medlemmene fra fagkomiteene i arbeidsgruppene i GC skal holde hverandre informert om det som skjer og kunne diskutere og koordinere arbeidet. 2. Informere styret og medlemmene om hva som skjer innen Solvens II i GC. 3. Arbeidsgruppen kan bistå dersom fagkomiteene ønsker å arrangere seminarer om Solvens II Arbeidsgruppen er nedsatt av styret i mai 2008 og består av - Helge-Ivar Magnussen (leder) - Tor Eivind Høyland (fagkomite skade) - Gunn Albertsen (fagkomite liv/pensjon) - Christian Akselsen (fagkomite finans) - Gyrid Johnsen og Simen Gaarder (arbeidsgrupper i GC vedr Solvency II) Arbeidsgruppen skal møtes ved behov og spesielt i forkant av møtene i GC. Man arbeider med både Actuarial function og Actuarial standards innenfor Solvency II som blir sentralt for medlemmene i fremtiden. Stikkord innenfor Actuarial function som vil definere aktuarens oppgaver er beregning av premiereserver, vurdere beste estimat mot erfaring, vurdere underwriting policy og reassuranse og bidra til effektiv risk managment. GC vil også følge opp utviklingen av IFRS i forhold til Solvency II for å få samkjørt disse regelverkene best mulig, noe som vi skjønner ikke har vært på agendaen tidligere, men som vi oppfatter som positivt. Dette er en kort orientering fra arbeidsgruppen og vi vil følge opp i de kommende nummer av Aktuarielt med aktuelle saker. Helge-Ivar Magnussen Aktuarstandarder i et nytt Solvens 2 regime? Refleksjoner fra møte i GCs Freedoms and General Purpose ( Freedoms ) commitee 30. september i Brüssel Møtet inneholdt som vanlig en lang agenda, men diskusjonen på møtet var sentrert rundt hvorledes innføringen av the actuarial function innenfor Solvens 2 ville kreve nye aktuarstandarder og hvorledes GC kunne forbli en viktig premissgiver ved etableringen av standarder. GC har etablert et Actuarial Standards Task Force under ledelse av Chris Daykin som fremla sin rapport som en handlingsplan for det videre arbeid. Utvalget foreslo at GC satte ned en ny komite som skulle arbeide med aktuarielle standarder innenfor alle aktuarielle fagfelt. Freedoms mente imidlertid at det ikke var noe behov for noen ny komite ettersom den allikevel ville bestå av dagens medlemmer av Freedoms likevel. Freedoms besluttet foreslå for årsmøtet at disse sakene skulle håndteres av komiteen og det ble enighet om å døpe om navnet til komiteen til Standards, Freedoms and General Purpose. Dette vil bli gjort i en avstemning blant medlemmene før jul. Freedoms oppnevnte også et Actuarial Standards Project Team etter mønster av den struktur vi har i Solvens 2 arbeidet for å videreføre arbeidet med aktusrielle standarder. Epilog Fredag 1. oktober etter årsmøtet holdt saksansvarlig i Kommisjonen Karel van Hulle et foredrag om status vedrørende arbeidet med Solvens 2 for GC. Blant budskapenes hans var (bortsett fra sloganet Solvency two is good for you ) var: 1. CEIOPS blir nedlagt 2. EIOPA vil gjenoppstå med nye fullmakter og struktur og skal virke annerledes enn CEIOPS. 3. Kommisjonen arbeider med et uavhengig Actuarial Standards Board som skal styres fra EIOPA etter mønster av IASB. Dette siste gir nye rammer for arbeidet med standarder i GC så det var generell enighet etter foredraget at freedoms måtte gå noen skritt tilbake og evaluere sin strategi i lys av denne informasjonen. Karel van Hulle lovet for øvrig et nytt pensjonskassedirektiv i 2011. Her ville rammene for et Solvens 2 for pensjon bli lagt. Så aktuarer det er bare å følge med på GC.s og Aktuarforeningens hjemmesider. Det er masse som skjer! Tor Eivind Høyland AKTUariELT nr. 6-2010, side 12

Hvor er aktuarene??? (fortsettelse) med. Og hvis vi ikke klarer å få til en bedre markedsføring av hva aktuarkompetansen kan brukes til, vil andre fakulteter og foreninger stjele av områdene hvor aktuarkompetansen pr i dag er blant de aller beste. Og med det resultat at vår kjære forening vil da står igjen som en ytterlig innskrenket menighet Fridtjof Wiese Først et lite tilsvar til Erik Jordet. Jeg har aldri påstått at Alt var så mye bedre før. Og det tror jeg heller ikke Leif Osvold mener. Men Erik Jordet med flere bør ta inn over seg; 1. Jeg har ikke spesielt kritisert styrene i Aktuarforeningen for de senere årene. Men det som er et faktum er at konkurransen om å komme til orde i det offentlige rom, har økt betraktelig i løpet av de siste 30 årene. Og i denne konkurransen har vår kjære forening åpenbart vært en av de store taperne. Derfor må Aktuarforeningen s nåværende og kommende styrer snarest legge mye mer arbeid i at vår kjære forening blir representert i aktuelle fora som for eks. Banklovkommisjonen og de andre foraene som Leif Osvold nevnte i sitt innlegg i Aktuarielt nr 3. Og at våre forhåpentlige nye representanter der kan stå på hogget for å fremføre Aktuarforeningens syn, og ikke nødvendigvis vente til man blir spurt. 2. Likeledes bør nåværende og kommende styrer også arbeide aktivt for å vise bredden for hva aktuarkompetansen kan brukes til utenom forsikrings-, pensjons- og finansproblematikk. I mitt forrige innlegg kom jeg med noen eksempler, og kan her tilføye at i Trondheim er det lagt opp til studier innen logistikk hvor egentlig aktuarkompetansen er til dels et godt alternativ og på enkelte måter bedre. Videre kan jeg nevne at aktuarkompetansen også er meget nyttbar innen reklamebransjen som for eks. via heltallsprogrammering for antallet annonser man over tid bør rykke ut AKTUariELT nr. 6-2010, side 13 Og så et lite tilsvar til Hans Haugland; Jeg har aldri sagt at matematisk statistikk overhodet ikke er anvendelig! Men det jeg i alle fall har ment å si, et at den må brukes med fornuft samtidig som man alltid bør være klar over begrensningene den matematiske statistikken setter for eventuelle anvendelser. Hvor er aktuarene, del 2 Fridtjof Wiese I forrige nummer av bladet avlegger Erik Jordet meg en personlig visitt i anledning den (manglende) debatten om aktuarenes fravær fra det offentlige rom. Bortsett fra Wiese er det tydeligvis ingen medlemmer som er misfornøyd med dette fraværet, og da er jo tilstanden i DNA såre vel. For meg er den tragisk. Jordet bruker et ufint sleivspark til meg, når han roter frem mine gamle og dumme avisartikler, og bruker dem mot meg nå. De var forøvrig skrevet av meg som privatperson og debattant, og hadde ingenting med min utdannelse og yrke som aktuar å gjøre. Jeg har opp gjennom årene skrevet mange avisartikler om dette og hint, fra kunst (da som utdannet kunsthistoriker) via politikk til idrett. Som ytringsglad privatperson. Men også som aktuar har jeg deltatt i eller tatt initiativ til mediedebatter. Jeg har m.a.o. erobret min del av det offentlige rom, på godt og vondt. Jordet sier at jeg har bastante meninger, at jeg synes selv jeg er perfekt og at alle andre er håpløse. Han mener også at jeg har meg selv i fokus og ikke foreningen. Dette er så galt som det kan bli, for det er nettopp DNAs og aktuarenes rykte jeg er opptatt av. Jeg vet ikke hvordan han har fått inntrykket av meg som selvopptatt, for det kan ikke være fra mitt lange innlegg her. Han etterlyser også min toleranse, og respekt for andres meninger. Men her blander han begreper. Man skal respektere/tolerere andres rett til ha sin mening og å ytre den, når den er anderledes enn ens egen. Men man skal slett ikke respektere en mening som man synes er dum! Poenget her er imidlertid ikke å rydde opp i semantikken. Poenget er at det ikke finnes noen meningsmotstandere for meg i denne saken, siden medlemmene er tause. Jeg har altså ingen å debattere med. Jeg konstaterer at aktuarene ikke ønsker å delta i det offentlige ordskiftet, og det synes jeg er trist for vår profesjon. Leif Osvold

Aktuarer innen sjøforsikring en underkjent rase? First we take reinsurance, now we take marine insurance (fritt etter Leonard Cohen) Aktuarer på IUMI konferansen 2010 IUMI står for International Union of Marine Insurance og er den globale bransjeorganisasjonen for (sjø)transportforsikring. IUMIs medlemmer er de regionale organisasjonene, som igjen representerer sjøforsikringsselskapene i den respektive regionen. IUMI avholder en årlig konferanse i september, som er DET møtestedet for dem som jobber med sjøforsikring verden rundt og i år samlet mer enn 500 deltagere. Men hva har nå dette med aktuarer å gjøre? Årets IUMI konferanse var spesielt i så måte at det ble fokus på aktuarer som aldri før. Utover de vanlige sesjonene, som fordelt over tre dager arrangeres av IUMIs Technical Committees, bød årets konferanse på en spesiell sesjon under overskriften: Actuaries and Underwriters: A Rose War?. Mens tittelen er hentet fra en mer eller mindre kjent film, skulle den antyde at en love-hate-relationship kan forekomme i ekteskap så vel som i tvangsekteskap som slike mellom underwriter og aktuar. Dermed var det duket opp til en svært livlig debatt på scenen! Når underwriteren blir (forsøkt) tvangsgiftet med en aktuar, har underwriteren gjerne vært i langvarige elskovs -forhold til bestemte kunder og ellers et ønske om å utvide porteføljen sin uten unødvendig innblanding. Aktuaren kan da lett gjøre en strek i regningen når kunden ikke er villig til å betale prisen som aktuaren (som i dag ofte også betyr selskapets ledelse) ikke anser som tilstrekkelig for å kunne gå i teknisk balanse. Og hvor kommer nå norske aktuarer inn? Som skipsfartsnasjon med en sterk maritim klynge og en betydelig andel av det globale sjøforsikringsmarkedet, har Norge tradisjonelt hatt en sterk rolle innen global sjøforsikring og dermed IUMI, og markert seg som pådriver innen utviklingen av god statistikk og analyser, i Cefor AKTUariELT nr. 6-2010, side 14 så vel som IUMI sammenheng. Ikke så overraskende derfor, at Christian Irgens fra Norwegian Hull Club stilte opp på aktuarenes vegne i denne spesielle sesjonen, for å argumentere for bedre tekniske prisingsmodeller og nyttigheten av aktuarene for sjøforsikringsbransjen. Norwegian Hull Club begynte for en del år siden å utvikle differensierte prisingsmodeller, basert på kaskodata kompilert av Cefor så vel som Monte- Carlo-simulasjoner. Modellene er i dag tilgjengelig til underwriterne i selskapet i lett forståelig Excel-format. Norwegian Hull Club tok dermed steget fra en prising, basert på underwriternes individuelle kundevurderinger, til en integrert prisingsmodell som setter den individuelle kundens flåte i forhold til den faktiske risikoen flåten representerer med tanke på både stor- og småskader. Det høres kanskje ikke revolusjonært ut for andre skadeaktuarer, men må ses i sammenheng med at deler av sjøforsikringsnæringen fremstår som den en av de siste bastionene innen skadeforsikring som fortsatt forsvares av innbitte underwritere med en allergi mot en mer teknisk tilnærming til saken. Det mest interessante under Rose War sesjonen var dog at støtten for aktuarer kom fra et noe uventet hjørne, nemlig chief underwriter Jim McDonald fra SCOR som på en særdeles underholdende måte formidlet at det i dag er utenkelig å drive skadeforsikring på en forsvarlig måte uten å inkludere aktuarer i prosessen. Aktuarer innen IUMI og sjøforsikring Dette må ses i sammenheng med den senere utviklingen innen IUMI og sjøforsikring. I 2004 kom undertegnede inn som første aktuar i IUMIs Facts & Figures (F&F) Committee, da min daværende sjef Tore Forsmo ble komiteens formann. Logisk nok, siden jeg da hadde produsert de globale sjøforsikringstallene som publiseres på IUMI konferansen i flere år. Dette ble starten på aktuarenes inntog i F&F Committee, men først et lite tilbakeblikk: F&Fgruppa ble startet i nittiåra med formål å produsere noen globale sjøforsikringstall til nytte for bransjen. Takket være en meget tallvennlig Patrick de la Morinerie fra AXA i Frankrike, som ikke bare ble gruppens første formann, men senere IUMIs president, så gruppa ikke bare dagens lys, men ble bare noen år senere løftet til offisiell Technical Commitee status. Så flyttet han presentasjonen av markedstallene fra siste konferansedag frem til prime time mandag formiddag rett etter åpningstalene to set the scene. Der har den siden forblitt som fast årlig innslag, og hele F&F sesjonen er utvidet med flere presentasjoner av analytisk karakter. De globale sjøforsikringstallene presenterer jeg selv siden 2006, og har siden 2007 vært komiteens viseformann. I takt med en stadig økende tallproduksjon innen IUMI, forandret også komiteens sammensetning seg. Så tok det ikke lang tid før aktuar to og tre kom inn, sammen

med andre analytisk orienterte personer og underwritere. For øvrig en utvikling nokså lik den i Cefors egen Statistics Forum. Mens den for ti år siden besto av bare underwritere utover Cefors analytiker (som heller ikke eksisterte før 1995), så er disse i dag i stor grad erstattet av aktuarer (Christian Irgens/Norwegian Hull Club fra 2001, Kari Opsjøn fra 2009 i tandem med Gjensidiges representant) og risikoanalytikere (Mats Lindau/Swedish Club, Helge Nordahl/Gard). Det er likevel hensiktsmessig at en slik komité favner en viss bredde av yrkesgrupper innen bransjen, siden data og analyser ikke bare skal tilfredsstille backoffice -teoretikere, men gjøre mer direkte nytte for underwriterne, i skadeforebyggende arbeid og til andre formål. Med krav som kommer i forbindelse med Solvency II og et kronisk underpriset kaskomarked, har de fleste selskapene i dag innsett at bedre modeller må til for å kunne drive en bærekraftig porteføljeutvikling. fortsatt å øke, som del av en global utvikling som går fort og tilnærmet uavhengig av hvor i verden en aktuar nå måtte befinne seg. Jeg tror heller ikke det nytter å tenke først og fremst i nasjonale baner, når knapt et selskap opererer i bare ett land i dag, og med stadig mer internasjonaliserte regler. Så hva med å løfte blikket og begi seg på et meta-nivå? Ofte forandrer jo perspektivene seg da Aktuarer i media Webcast av tre aktuarer på IUMI konferansen: www.iumi2010.com (13.09.: Astrid Seltmann, Giorgia Rama, 14.09.: Christian Irgens). En lettere humoristisk dokumentasjon av sjøforsikringsaktuarenes tilstedeværelse i media (med avisdekning!): www.aktfor.no (medlemsmøte 21.10.2010). Presentasjoner og tall for øvrig på: www.cefor.no og www.iumi.com Astrid Seltmann Christian Irgens Aktuarer innen skadeforsikring Diskusjonen under årets IUMI konferanse kan ses som et siste steg i aktuarenes seierstog innen skadeforsikring, der aktuarene i stor fart inntok stadig nye områder. Utviklingen tok fart fra midten av det forrige århundret og spredte seg til reassuranse på 90-tallet i kjølvannet av de betydelige skadene reassurandørene måtte tåle rundt 1990 (storm, kreditt, transport). Noe som blant annet førte til min ansettelse i 1993 som første skadeaktuar i Zürich Reinsurance, for å bygge opp kompetanse særlig innen kvotering og reservering. Noen år senere var vi rundt ti aktuarer i konsernet fordelt på flere steder. På den tiden pågikk den diskusjonen vi nå ble vitne til under årets IUMI konferanse innen reassuranse, men som i dag selv underwritere knapt husker, med aktuarer i faste nøkkelroller innen underwriting, reservering og modellutvikling. Det kan derfor antas å være hovedsaklig et spørsmål om tid når det samme vil være tilfelle i sjøforsikring. Sett i det lyset kan diskusjonen ført i Aktuarielt i det siste virke noe merkelig. Fra mitt ståsted har i hvert fall skadeaktuarenes innflytelse bare AKTUariELT nr. 6-2010, side 15 Mulighet for å søke midler fra Wesmanns Understøttelsesfond Noe for deg? Wesmanns Understøttelsesfond er en stiftelse som deler ut midler i tråd med utdraget fra vedtektene under. Søknad sendes innen 1. desember: UNIFOR Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved Universitetet i Oslo Fridtjof Nansens plass 5 Postboks 1131 Blindern 0317 Oslo Tlf direkte +47 22 34 01 43 E-post: unifor@unifor.no Internett: www.unifor.no Johan og Mimi Wesmanns Understøttelsesfond Det kan deles ut inntil 300.000 kroner fra stiftelsen. Fondets disponible midler skal anvendes til hjelp for trengende eller vanskeligstillede: a) Fortrinnsvis til medlemmer av testators eller hans hustrus norske slekt og til personer som i minst 5 år har vært ansatt hos testator eller i noe av ham administrert selskap samt til tjenere som i lengre tid har vært hos ham eller hans hustru. b) Dernest til personer som arbeider eller har arbeidet i forsikringsbransjen eller med vitenskapelig forskning. c) Hvis avkastningen ikke medgår til støtte for de under a) og b) nevnte personer, kan styret etter sitt frie skjønn anvende det overskytende til hjelp for andre trengende eller vanskeligstillede i eller ved Oslo.

Medlemsmøte i Den Norske Aktuarforening Torsdag 25. november 2010 kl 19.00 i Videnskaps-Akademiet, Drammensveien 78 Merk tidspunkt og møtested! Påmeldingsfristen er torsdag én uke før møtet! 1. Referat fra medlemsmøte 21. oktober 2010 2. Søknad om medlemskap fra Anne Stigum 3. Meddelelser 4. Eventuelt 5. Foredrag ved Jo Røislien, forsker ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo: Hvorfor er tall nede for telling? Og hva kan vi lære av Lady Gaga? Etter møtet fellesmåltid, pris kr. 300. Bindende påmelding til fellesmåltid - som også inkluderer kaffe avec, julenøtter og forfriskninger - elektronisk på intranettet på nettsiden www.aktfor.no eller pr telefon 22 04 39 84 til Trine Tangerud i Fortius Storeide AS, innen torsdag 17. november kl 10.00. Merk fristen! Neste møte avholdes: 17. februar 2011 (Aktuarfokus og årsmøte på Holmenkollen Park Hotel Rica) Den Norske Aktuarforening Hjemmeside på Internett: http://www.aktfor.no/ eller http://www.aktuarforeningen.no/ Sekretariat: Trine Tangerud Fortius Storeide AS Maridalsveien 91 0461 Oslo tlf 22 04 39 84 fax 22 04 39 81 E-post: post@aktfor.no Sissel Rødevand formann tlf 90 05 83 57 E-post: sissel.rodevand@fnh.no Kari Opsjøn administrasjonssekretær tlf 97 50 27 67 E-post: kari.opsjon@gjensidige.no NAG Den norske ASTIN-gruppe Trond K. Sjøvoll Leder Tlf 99 30 92 22 E-post: trond.sjovoll@trygvesta.no Finans Robert Meisingset Tlf.: 99 29 32 08 E-post:robert.meisingset @meipen.no Skade Tor Eivind Høyland Tlf.: 21 01 10 29 E-post :Tor-eivind.hoyland @mercer.com Utdanning Knut Håkon Brox Tlf.: 93 48 01 77 E-post: knut.hakon.brox @gablerwassum.no Komitéledere: Liv/pensjon Odd Arne Svendsen Tlf.: 95 04 43 90 E-post: Odd.a.svendsen@vital.no Solvency (II) Helge-Ivar Magnussen Tlf.: 93 40 31 19 E-post: aktuar.him@hotmail.com AKTUariELT Stig Harry Olsen redaktør tlf 93 40 70 38 E-post: stig-harry.olsen@vital.no AKTUariELT nr. 6-2010, side 16