Handlingsplan for arbeidet mot krenkelser i skolene i Gjerdrum

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, DISKRIMINERING, VOLD OG RASISME

Det er mobbing når noen plager andre

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE

Handlingsplan mot mobbing

Plan for sosial kompetanse

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing og andre krenkelser. Skolene i Gjerdrum kommune

Trygt og godt skolemiljø

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Plan for trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Velkommen til foreldremøte for 1. trinn

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Plan for elevenes skolemiljø

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLEMENT VED TYNSET BARNESKOLE

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Trygt og godt skolemiljø

Plan for elevenes skolemiljø. Lyngdalsskolen

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Innhold. 3. Proseyrer for oppfølging av delplikter - Følge med - Gripe inn - Varsle - Undersøke - Tiltaksplikten

Skolens visjon, se Virksomhetsplan, Jåtten skole *, kapittel 1. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar.

Lurahammaren ungdomsskole Plan for et trygt og godt skolemiljø

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Velkommen til foreldremøte.

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Plan for å fremme et godt psykososialt miljø. ved. Hjellestad skole

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Rutinebeskrivelse ved mobbing og andre krenkelser for barnehage og skole i Drammen

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Kapittel 9A - Til barns beste

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Klemetsrud skole

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Frakkagjerd ungdomsskole

Transkript:

Handlingsplan for arbeidet mot krenkelser i skolene i Gjerdrum 1

Innledning Alle barn har rett til et trygt og god skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring. Alle elever skal oppleve tilhørighet. Den aller viktigste jobben er å bygge gode og trygge skolemiljø slik at krenkelser unngås. Å jobbe hver dag med dette på skolene må være hovedfokus. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, jfr. Opplæringsloven 9A-3. Alle som er ansatt i skolene i Gjerdrum skal være kjent med innholdet i opplæringsloven 9A og alle plikter dette medfører for skolen og for den enkelte ansatte I Gjerdrum er det vedtatt sektorplan for skoler barnehager og SFO. I planen fremheves ledelse, relasjoner, vurdering og samarbeid hjem skole som viktige satsingsområder for å sikre elevenes faglige og sosiale utvikling. Disse områdene er viktige forutsetninger for et godt læringsmiljø. Gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de voksne i skolemiljøet er viktig for barns læring og utvikling, og gode relasjoner forebygger krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Når elever utsettes for krenkelser, så har det alvorlige konsekvenser for både personlig og faglig utvikling. Det er derfor viktig at skolene har gode rutiner for både å avdekke og å følge opp med tiltak når krenkelser skjer. Handlingsplanen er et viktig verktøy for skolene i kampen mot alle former for krenkelser. Handlingsplanen skal sikre at skolene har klare prosedyrer for å følge opp saker som oppstår, og at dette skjer i tråd med Opplæringslovens bestemmelser i 9A. 2

Innhold 1.0 Opplæringsloven, elevens rett... 4 2.0 Mobbing og krenkende atferd... 5 3.0 Forebyggende tiltak... 6 4.0 Plikten til å følge med... 8 5.0 Hva skal skolen gjøre når en elev ikke har et trygt og godt miljø?... 9 6.0 Årshjul... 11 7.0 Hvor kan elever og foresatte henvende seg for informasjon og hjelp... 12 3

1.0 Opplæringsloven, elevens rett Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Formålet med opplæringsloven kapittel 9A er å sikre at elevene har et godt læringsmiljø. Fra 1. august er det vedtatt e nytt regelverk om skolemiljø, jf. Opplæringsloven 9A. På bakgrunn av dette er Gjerdrum kommunes tidligere handlingsplan mot mobbing og krenkelser revidert. Skolens plikt til å ta vare på elevene må ses i sammenheng med foreldrenes ansvar. Barnets foreldre skal beskytte barnet sitt, jf. barneloven 30. Når foreldrene overlater barna til skolen, overtar skolen ansvaret for barnas vel. Foreldrene må kunne stole på at skolen tar godt vare på barnet/ungdommen. I Barnekonvensjonens artikkel 3 understrekes også voksnes ansvar for å ivareta barnets beste. Hovedpunkter i Opplæringsloven kap. 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering Aktivitetsplikt Dokumentasjonsplikt Informasjonsplikt Elevenes medvirkning For mer informasjon se: Udirs Rundskriv 3-2017 www.udir.no (skolemiljø) www.nullmobbing.no 4

2.0 Mobbing og krenkende atferd 9A-3 slår fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Krenkende atferd kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men omfatter også mer indirekte krenkelser som isolering og baksnakking. Krenkelser kan også skje på mange ulike steder, f.eks. i klasserommet, i friminuttene, på skolevei, på trening, på internett og på sosiale medier. Krenkelser kan være for eksempel: Å bli baksnakket Å få spredt et rykte om seg Å bli holdt utenfor Å bli presset eller truet til å gjøre for andre som en ikke vil Å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel om utseende, klær, tro, eller dialekt Å bli slått, dyttet eller pirket på Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt Å ikke få være med i grupper på sosiale medier Å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting Å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer At noen sprer bilder eller video av noen som er nakne Mobbing og krenkelser på nett kan være vanskelig å avdekke. Derfor må voksne engasjere seg i elevenes liv på nettet og bygge tillit for å få innsyn i det som skjer. Mobbing og krenkelser med mobiltelefon og/eller på nett foregår mest utenfor skolen. Skolene må likevel ta opp denne formen for krenkelser, fordi den berører elevenes skolesituasjon og påvirker læringsmiljøet. Alle skolene i Gjerdrum skal ha regler for bruk av mobiltelefon og internett i skoletida og datakontrakt som elevene skriver under på. Skolene må jobbe målbevisst for å lære elevene digital dømmekraft og godt nettvett. www.du bestemmer.no kan brukes i dette arbeidet. Elever som blir utsatt for krenkelser er i en vanskelig situasjon. De kan raskt få en forringet livskvalitet, og krenkelser kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser for den utsatte. Barn som er utsatt kan utvikle forskjellige vansker, både fysisk, psykisk, sosialt og læringsmessig. 5

3.0 Forebyggende tiltak Det er vanskeligere å løse mobbesaker enn å forebygge dem. Derfor er det viktig at skolene arbeider systematisk for å bygge et godt læringsmiljø for elevene. Det vil alltid oppstå konflikter der hvor barn og unge er. Skolens oppgave er å utvikle hele eleven, både faglig og sosialt, og hjelpe ham/henne til å mestre livet og delta i det sosiale fellesskapet med andre. Rektor må sørge for at de ansatte har nok kompetanse i det forebyggende arbeidet og at det er tema i personalet med jevne mellomrom. Skolene må samarbeide tett med PP-tjenesten, skolehelsetjenesten og skoleeier. Gjerdrum kommunestyre har vedtatt at Gjerdrum kommune skal være et lokalsamfunn med MOT. MOT er et holdningsskapende program som har som målsetting å utvikle robuste ungdommer som tar bevisste valg og tror på egne krefter. MOT arbeider for å skape gode miljø der ungdom aksepterer forskjeller og gjør hverandre verdifulle. MOTs grunnverdier er MOT til å leve MOT til å bry seg MOT til å si nei Mer info finnes på www.mot.no. Barneskolene i Gjerdrum har fokus på de samme verdiene i sitt arbeid med det psykososiale miljøet. Barneskolene i Gjerdrum er med i Trivselslederprogrammet. Målsetningen er å bygge gode vennskapsrelasjoner, redusere konflikter blant elever, fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt gjennom økt lek og aktivitet i friminuttene. Mer info finnes på www.trivselsleder.no. For å utvikle et godt læringsmiljø, må skolene arbeide kontinuerlig med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og ha gode rutiner for arbeidet mot mobbing. Elevundersøkelsen skal gjennomføres hvert år på alle skolene. Trivsel og tilhørighet kartlegges også ved hjelp det nettbaserte verktøyet klassetrivsel.no. 6

Ordensreglementet gjennomgås med elevene, slik at alle er trygge på hvilke regler som gjelder, hvilke forventninger som stilles til dem, og hvilke sanksjoner som inntrer ved brudd på skolens regler. Elevsamtaler brukes systematisk som verktøy for å forebygge og avdekke mobbing og krenkelser, samt bidra til å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Gode inspeksjonsrutiner er et viktig verktøy i arbeidet mot krenkelser. Det skal være mange nok og godt synlige voksne i friminuttene. De voksne må ha kunnskap om hva de skal se etter og hvordan. Gode og varierte aktivitetstilbud i friminuttene virker forebyggende. 7

4.0 Plikten til å følge med «alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Dette innebærer en plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. At de ansatte følger med, er en nødvendig forutsetning for at de skal få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.» (Kap. 9A) Hva gjør skolen for å følge med Alle skal jobbe aktivt og systematisk med å styrke elevenes sosiale ferdigheter/ kompetanse. Alle skal ha forståelse for hva mobbing og krenkelser er, og hvilke følger det kan få. Ansatte skal ha tydelige forventninger, slik at elevene vet hvordan det blir reagert på negativ atferd. Elevenes trivsel og læringsmiljø er tema på alle utviklingssamtaler og foreldremøter. Handlingsplanen gjennomgås på høstens foreldremøte. Bruke elevsamtaler som et verktøy for Relasjonsbygging Kartlegging av elevenes trivsel og læringsmiljø Sosiale ferdigheter Forebygging av krenkelser og mistrivsel Tilstrekkelig tilsyn i friminuttene, der alle voksne er aktivt til stede, godt synlige og har kunnskap om hva de skal se etter og hvordan. Det gjennomføres jevnlig observasjon og kartlegging av klassemiljøet. Klassetrivsel.no brukes på alle trinn, og resultatene fra kartleggingene følges opp systematisk gjennom hele året. Trivsel og læringsmiljø er tema på skolens faste trinnmøter. Ansvar Alle ansatte Alle ansatte Kontaktlærer/ skolens ledelse Kontaktlærer Skoleledelsen/ ansatte Alle ansatte Avdelingsleder/ lærere 8

5.0 Hva skal skolen gjøre når en elev ikke har et trygt og godt miljø? Tiltak Ansvar Når 1. Skoleledelsen informeres umiddelbart. Den som oppdager eller blir gjort kjent med situasjonen 2. Utarbeide en aktivitetsplan i alle saker hvor Skolens ledelse skolen får kjennskap til at elever ikke har et trygt og godt miljø. 3. Undersøke saken for å skaffe mer Kontaktlærer/ andre informasjon. aktuelle voksne/ Samtale med den som opplever ikke å ha skoleledelsen det trygt og godt. Observasjon kan være aktuelt Ved mobbing eller andre krenkelser: Samtale med den/de som har utført/utfører handlingen. Om de er flere, skal en snakke med en og en om gangen. Samtale med foresatte til alle involverte. 4. Avklare videre aktivitet, eventuelt avslutte Kontaktlærer/ saken. skoleledelsen 5. I vanskelige saker gjennomføres en drøfting Kontaktlærer/ i miljøteam/psykososialt ressursteam. Når skoleledelsen skolen ønsker mer kompetanse, kan PPT, SLT-teamet, psykisk helse, skolehelsetjenesten, barnevern eller andre bidra. 6. Tiltakene i aktivitetsplanen følges opp og Kontaktlærer/ andre evalueres fortløpende. Aktivitetsplanen skal aktuelle voksne/ være gjeldende frem til eleven har opplever skoleledelsen å ha det trygt og godt på skolen. Snarest 5 virkedager Innen 3 virkedager 5 virkedager Ved behov Til eleven opplever å ha et trygt og godt miljø. 9

7. Dokumentasjon: Aktivitetsplanen fungerer som dokumentasjon. Planen arkiveres i elevarkivet. Foresatte og elever over 15 år har innsynsrett. 8. Når arbeidet med en sak avsluttes, gjør skolen en evaluering for å kunne nyttiggjøre seg erfaringer i senere saker. Kontaktlærer/ skoleledelsen Skoleledelsen Kontinuerlig Når saken avsluttes 10

6.0 Årshjul Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. (Kap.9 A-3). Tid Handling Ansvar Gjennomført August Septembe r Oktober Novembe r Desember Februar Mars Juni Ordens- og trivselsreglement skal gjennomgås og diskuteres med elever, ansatte og foreldre. Handlingsplan for arbeidet mot krenkelser skal informeres om og følges opp. Foreldremøte på alle trinn. Gjennomgå handlingsplanen, og informere om skolens arbeid med elevenes læringsmiljø. SU/SMU/Elevrådet/FAU informeres om skolens arbeid mot mobbing og inviteres til samarbeid. Gjennomføre elevundersøkelsen. «Mot til å glede»-dagen. Rapport til kommunalsjef vedrørende alvorlige krenkelser knyttet til 9A. ( antall aktivitetsplaner) Analysere og vurdere funn og tiltak etter elevundersøkelsen. Iverksette tiltak på bakgrunn av funn fra elevundersøkelsen. Rapport til kommunalsjef vedrørende alvorlige krenkelser knyttet til 9A. ( antall aktivitetsplaner) Rektor/ alle ansatte Rektor/ avd.leder/ kontaktlærer Rektor Skoleledelsen MOT-koordinator Rektor Skoleledelsen/ ansatte/su/ SMU/ Elevråd/FAU Skoleledelsen/ ansatte Rektor 11

7.0 Hvor kan elever og foresatte henvende seg for informasjon og hjelp Skolen ved kontaktlærer, sosiallærer eller avdelingsleder/rektor Kommunalsjef for oppvekst og kultur Samarbeidsutvalget/Skolemiljøutvalget (SU/SMU) Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Helsesøster PPT Barnevernstjenesten Nettressurser: www.udir.no/nullmobbing www.fug.no www.laringsmiljosenteret.uis.no 12

Aktivitetsplan for et trygt og godt skolemiljø Saken er meldt av/ dato Aktivitetsplanen er utarbeidet for: Planen er utarbeidet av: Problembeskrivelse hvilket problem skal tiltakene løse? Nr. Undersøkelse Hvem har gjennomført undersøkelsen Når/hvor er undersøkelsen gjennomført? Behov for videre tiltak? Nr. Beskrivelse av tiltak Hvem er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene? Når skal tiltakene gjennomføres? Når skal tiltaket evalueres? Notater fra prosessen videre: (Eks. møte med parter i saken) Deltakere: (Hvis behov) Evaluering Nr. Hvem deltar i evalueringen? Beskrivelse og konklusjon Videre oppfølging Saken avsluttes Dersom saken skal avsluttes: Begrunnelse for å avslutte saken Dato underskrift underskrift underskrift 13