samfunnslab.com Barn og Unge er utforskere Veiledning av samfunnsforskere Drammen, Bodø, Sagene med i en pilot. I gang med to prosjekter, flere nye

Sosiale ulikheter i oppvekst og reproduksjon av ulikheter. Fokus påhelse, utdanning og fattigdom Karin Gustavsen Forsker, Sosionom og sosiolog. Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

samfunnslab.com Barn og Unge er utforskere Veiledning av samfunnsforskere Drammen, Bodø, Sagene med i en pilot. I gang med to prosjekter, flere nye under utvikling. Redd Barna og Ungdom i Svevet er samarbeidspartnere Samarbeid med Skandinavisk nettverk knyttet til Barn og Unges medvirkning i forskning og praksis Inspirert av Children's Research Centre

Reproduksjon av fattigdom To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag. Lorentzen og Nilsen finner at hele 25 prosent av 20- åringene som vokste opp i en familie som mottok sosialhjelp i 1994, selv mottok sosialhjelp innenfor perioden 2002-2004

Sosialhjelp går i arv Forskerne har reist spørsmål om hvorvidt det er sosialhjelpsmottaket i seg selv eller ulike bakgrunnskjennetegn (eksempelvis lønn eller utdanningsnivå) som kan forklare dette fenomenet. Det er derfor kontrollert for relevante bakgrunnskjennetegn. Det viser seg imidlertid at foreldrenes sosialhjelpsmottak har en sterk og selvstendig effekt på eget sosialhjelpsmottak.

Gir vond oppvekst dårlig helse? Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til ådelta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 6

Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 2005. En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell påbarna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL

Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Pedagogene snakket MED barna fra tilsvarende sosioøkonomiske posisjon som dem selv Pedagogene snakket Til barn fra lavere sosioøkonomisk posisjon som dem selv

Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

Sosiale ulikheter i oppvekst og dets betydning for inklusjon og eksklusjon Barndom er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker muligheter under oppvekst. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave barn og unge står overfor

Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Hva med samhandling med voksne brukere, foreldrene? Snakker vi med eller til? Gjør vi forskjell på brukere, avhengig av deres sosioøkonomiske og sosiokulturelle posisjon? I så fall hvorfor gjør vi det?

Sitat fra SIMBA arbeidet: Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært påmange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt åse hvor elendige forhold barna lever under, som handler om levekår. Jeg får dårlig samvittighet, jeg blir lei meg og får bare lyst til ågråte.

SIMBA SIMBA- Sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune - Praksisutvikling i utforskende partnerskap. Samarbeid mellom Nav Drammen og Senter For Oppvekst i Drammen kommune 2008 2011. Forfattere: Karin Gustavsen, Heidi Jøndahl Nilsen, Heidi Braathen og Ranveig van der Meij SIMBA resymè ( se rapport )

SIMBA resymè I samhandling med 30 levekårsutsatte familier i Drammen kommune, har SIMBA identifisert og utviklet en praksismetode og tjenestemodell for arbeid med fattigdomsutsatte familier som fra høsten 2012 innføres som en arbeidsform i Nav Drammen og Drammen kommune. Modellen går ut på at Nav og Senter for oppvekst etablerer et fast SIMBA-team med utstrakt beslutningsmyndighet. Teamet skal både være et mottaksteam for nye familier og et oppfølgingsteam for familier som mottar bistand fra Nav og kommunale tjenester. Dette teamet skal benytte SIMBA-metoden i sitt samarbeid med familier. Her er felles koordinering ut mot boligtjenesten, helsetjenesten, skole og arbeidsliv sentralt. Praksismetoden går ut på at samarbeidet med familiene skal være basert på reell medvirkning, der familienes kompetanse og kapasitet aktivt benyttes i endringsarbeidet. SIMBAteamet og familier de har kontakt med, skal i fellesskap gjennomføre kartlegging av familiens situasjon, behov, løsninger og gjennomføring.

SIMBA resymè Det er sentralt at tjenesteforvaltningen følger opp med det tempo som er nødvendig for å sikre fremdrift og utvikling. Erfaringer fra SIMBA viser at mange familier bruker mye tid på å vente, både på å få time ved et offentlig kontor, på telefonkontakt, på vedtak, oppfølging og på åpning inn i arbeidslivet. Denne ventetiden ser ut til å bryte ned familienes tiltro til egen kapasitet og muligheter. Når den vanskelige livssituasjonen vedvarer til tross for at mange offentlige etater er involvert uten at noen tar et helhetlig ansvar, og når tempo i oppfølgingen er svært langsom, rammer håpløsheten og fortvilelsen tungt. Derfor er det avgjørende at vi får økt gjennomføringskraft og - takt fra tjenesteforvaltningens side. I SIMBA-team skal dette sikres gjennom øket beslutningsmyndighet knyttet til tilståelse av økonomisk stønad til levekårutsatte familier, minimalisering av byråkratiske prosesser der det er mulig, tydelighet i kommunikasjonen både i samarbeid med familier og i interne prosesser, og forutsigbarhet i oppfølging. Gjennom denne nye praksisen er det grunn til å anta at langt flere familier vil bli selvbærende og frigjøres fra fattigdom.

Sosiale ulikheter i helse og reproduksjon av helseulikheter Fattigdom Utdanning Hva kan vi gjøre får å redusere at barndom går i arv der arven er en byrde?

Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

Sosial ulikhet i helse (Kilde: folkehelseinstituttet ( www.fhi.no) Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

Sosial ulikhet i helse Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det

Unicef-rapport: Barns helse i rike land ( 2007) Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen.

Sosial ulikhet i helse -Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004).

Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

Sosial ulikhet i helse -Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

Sosial ulikhet i helse -Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet Majoriteten av de fattige er bare fattige i en periode av sitt liv. Det er til åbære for de voksne som må leve med dette en stund. Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet.

Faktorer relatert til familieinntekt Mulighetene for helsefremmende livsstil Muligheter for sosial deltakelse Utdanningsmuligheter Tilgang til helsetjenester Stress (antall negative livserfaringer avtar med økende inntekt)

Sosial ulikhet: Fattigdom Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikkefattige, vi finner systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold, tannhelse og spebarnsdødelighet mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning Ref: Arntzen Anett: (1996): Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health. Utjamningsmeldinga Gradientutfordringen

Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom EU skala 60 % av medianen: 11, 7 % = 554 249 personer OECD skala 50% av medianen: 5,9 % = 279 493 personer

Fattigdom: Hvem rammes? Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

Fattigdommens psykologi Underlid Kjell (2005): Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget. Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling

Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 essenser : Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning

Funn: Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for åbe sosialkontoret om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten åbenytte seg av helsetjenester pågrunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for åoppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

Vedr. Underlids undersøkelse Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

Fra pågående prosjekt Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat påbordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gåpånett ift. åfølge med pånettsiden påskole og fotball. Alt går nåpånett, jeg har ikke datamaskin og måda ringe de andre som sender meg hva som skal skje påsms.

Ridge: Funn -nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Ridge viser til at nær 1/3 av alle barn i Storbritannia, lever i fattigdom. Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å beholde adekvat sosiale nettverk

Barnefattigdom Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser var vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden.

Ridge: Funn -nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lavinntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut, ikke ha mulighet til å passe inn og er bekymret for hvilke sosiale implikasjoner dette kan ha for dem.

Deltagelse generelt: Fakta (http://www.nova.no/id/22192. Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among 13-16-year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3):291 315 Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap. Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

Deltagelse generelt: Fakta At ungdom i fattige familier deltar mindre i sosialt samvær med jevnaldrende, kan ikke alene forklare opplevelsen av utenforskap i forhold til andre ungdommer. Mekanismer som skam og stigmatisering spiller også en rolle (Sletten ).

I Hjelmtveits materiale gir barna gjennomgående uttrykk for at de har for lite av følgende goder mat: det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden da er det tomt kjøleskap klær: jeg ønsker meg mest klær klær og penger. jeg merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre. skulle ønske det hadde vært skoleuniform. ferier og reiser: jeg har aldri vær i utlandet, vi har ikke hatt råd. fritidsaktiviteter: jeg kunne ikke være med på kino, bading og andre sånne ting. det koster jo penger å komme inn i skibakker og å dra på fjellet og sånt, det har vi aldri gjort.

Ungdommene opplever sin egen livssituasjon i en sosial sammenheng, hvor de sammenligner seg med andre: - jeg har jo alltid følt at jeg er fattigere enn andre. (gutt, 16) - det var litt kipt å ikke ha penger, ikke kunne kjøpe ting og imponere venner. (gutt,16) - jeg har ikke alt det venninnene mine har, de har mer, liksom. (jente,10) - de sier dere har ikke råd til det, dere, liksom. (jente,13) - det er mye venninnene mine kan gjøre som koster penger, det kunne jeg også ha lyst til, men jeg har jo ikke råd. (jente, 14) - jeg var sju åtte år, da begynte jeg å merke at dette var ikke så gøy liksom, å ha mindre penger enn de andre i klassen. (jente, 15)

Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn) mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom 1/3 sosialt isolert mange reagerer med resignasjon

Om åha dårlig råd (Hentet fra boka Har vi råd mamma?, om inntektssikring og fattigdom. Stolanowski, Per Arne og Tvetene, Gustavsen Karin. Cappelen akademisk 2005 Dag (16) forteller: Vi har ofte lite penger, vi har dårlig råd. Mamma er litt stressa pådet. Dag fortalte følgende om hvordan han kjente igjen de periodene hvor det var svært lite penger: Da er det mer brødmat. Men vi har ikke såofte middag egentlig. Men når det er veldig lite penger, da er det ikke noe pålegg i kjøleskapet. Da har mamma påforhånd kjøpt opp mye brød og milkeyway. Da vet jeg at det lite penger, for det er billig mat.

SIMBA: Følgende sitat er hentet fra en 14 år gammel deltager: Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

SIMBA: Jente 9 år Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

SIMBA: En mor sier Jeg ønsker å få løftet gutten. Han biter tennene sammen og har selvkontroll. Han trenger rom for å snakke med oss. Han skal slippe å gå med skamfølelse. For han skammer seg over hvordan vi bor. Jeg ønsker vi hadde et hjem som ingen skammer seg over, der vi kan lene oss tilbake og skape et hjem.

SIMBA -En far sier Vi har ikke pc. Vi har nett, men ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. H adde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger

Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altsåsamtidig en opplevelse avsosial deprivasjon.det åikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.

Prosjektet Barn og levekår NOVA - Nye data fremlagt august 2008 Foreldre og barn Eier sjeldnere de tingene som utgjør "standardpakken". Barna har langt oftere opplevd å ikke få penger til aktiviteter med venner

Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna: Studier antyder imidlertid at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier. Se også: Sissel Seim og Knut Halvorsen ( 2011) ( red.) : Kunnskapsstatus barnefattigdom og sosiale eksklusjon.

Velferdsparadokser Denne kunnskapen er kjent og erkjent Til tross for dette øker fattigdom blant barn og unge Hvilke hensyn og interesser veier tyngst? om paradoksenes politikk I et lokalt perspektiv er dette urovekkende I et nasjonalt perspektiv er dette svært bekymringsfullt I et europeisk perspektiv er dette svært dramatisk - La oss så se på utdanning, som anses som den viktigste plattformen for å dempe reproduksjon og sikre utjevning

Utdanningslinja St.meld. nr. 44 (2008-2009) For ålykkes med arbeidslinja måvi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet.

Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke åha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og såhadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )

Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Såhusker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og såspise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og sågikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til såmye frukt, såda måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Ånei, men gulrøtter er billig! Alle sådet liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til åsynke i gulvet.

Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har såmye penger, de er uvant med det, åmøte pånoen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger ågjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.

MEN DET ER MULIG ÅGJØRE NOE MED DET!!!!!!!! Om vi reduserer antallet negativ livshendelser i barndom, vil mulighetene øke. Eks. bedring av boforhold. Drømmen om å eie sin egen bolig rapport IRIS Eks. forutsigbar inntekt og tilstrekkelig til livets opphold, også som NAV bruker. Betydning av anerkjennelse og opplevelse av likeverd er sentralt ( eks. ungdomsstudien til Haavet)

Barnekonvensjonen; Barnas egne menneskerettigheter Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke vedheng til foreldre/foresatte. Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter barnekonvensjonen

Eks. Nordland :Vårres unga vårres framti : Fylkesmannen i Nordland har inviterer kommunene i Nordland til felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, skal satsingen hjelpe kommunene til bedre og mer samordnede tjenester. Satsingen Vårres unga -vårres framtider ment som en hjelpfor kommunenetil åkonkretisere og iverksette FNs barnekonvensjon. Med utgangspunkt i 10 sentrale artikler, ber Fylkesmannen kommunelede lsen om åiverksette en analyse/vurdering av kommunens tilbud til barn og unge. Ved ågjennomgå både omfanget av og kvaliteten påallerede eksisterende tjenester, kan kommunene finne forbedringspunkter, igangsette tiltak og kvalitetssikre tjenestene. http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2527&amid=3543598

Hortensia Det ble inngått et forsknings-og utviklingssamarbeid med Telemarksforsking der aksjonsforskning og aksjonslæring står sentralt. I utviklingsperioden 2008 2010 er det etablert et Familiesenter som representerer en fast struktur for koordinert og helhetlige familieinnsats. I tilknytning til dette er det dannet systemer for løpende, tverrfaglig og samordnet fagutvikling gjennom flerfaglige kollegateam og veiledning. Disse teamene operer etter prinsipper for læringslaboratorier der ideen er at både etablerte og nye stemmer skal fåplass. I prosjektperioden er det gjennomført omfattende aktiviteter rettet mot både fagfelt og ulike målgrupper. Fagfelt ser ogsåut til åha utviklet en mer bevist praksis for brukermedvirkning, samt øket fokus påbarn, unge og familier.

Bekjempelse av fattigdom Kanskje er det slik at debatten om fattigdomsbekjempelse nå først og fremst bør dreie seg om å drøfte grunnleggende perspektiver som menneskesyn, menneskerettigheter og samfunnssyn. Og at fattigdomsbekjempelse forstått slik faktisk kan vise seg og være den avgjørende veien mot felles mål om å sikre god folkehelse, arbeidskraft og opprettholdelse av høyt velferdsnivå, for alle ( Gustavsen i Magasinet Velferd februar 2008).

Takk for meg