Kommunikasjonsstrategi 2015-2020 Innhold Om strategien... 2 Hovedmålet for strategien... 3 Utfordringsbilde høst 2014... 3 Ekstern profil... 4 Intern profil... 4 Budskapsplattform og merkevare... 5 Målgrupper (interne og eksterne)... 5 Interne målgrupper... 5 Eksterne målgrupper... 5 Strategiske grep... 5 1. Bygge intern stolthet... 6 2. Tydeliggjøre vår forskningsprofil (forskningskommunikasjon)... 6 3. Videreutvikle og synliggjøre et veletablert Lektorprogram på UiO i samarbeid med de involverte fakultetene... 7 4. Bygge eksterne relasjoner... 7 5. Studiekvalitet... 8 7. Digitalstrategi... 8 Organisering, ansvar, roller og ressurser... 8 Side 1 av 8
Om strategien Vår ambisjon er å forme framtidas skole. Vår oppgave er å drive forskning, utdanning, innovasjon og formidling. UiOs strategiplan for 2020 framholder at ambisjonen er å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste. Dette er fulgt opp i UV-fakultetets strategi med særlig vekt på samfunnsrelevans. Gjennom vårt ansvar for store internasjonale og nasjonale undersøkelser i norsk skole, får vi tidvis stor oppmerksomhet i media. Lærerutdanning 8-13 er generelt lite kjent, og det er få som er oppmerksomme på at UiO driver lærerutdanning. Negativ omtale av allmennlærerutdanningen rammer dermed også den lærerutdanningen som ILS driver. Lærerutdanningen ved ILS har et godt omdømme hos UiOs ledelse og hos ledelsen ved de samarbeidende fakultetene, men er mindre godt kjent på de enkelte instituttene. Særlig gjelder dette Lektorprogrammet, som hele fem fakultet samarbeider om, og som ILS forvalter. Vi ønsker at ILS skal framstå som et spissmiljø for norsk lærerutdanning og skoleforskning kjennetegnet som: samfunnsengasjert profesjonell (kvalitet i alle ledd) inkluderende og utviklende Lektorprogrammet er for ILS et eget definert satsingsområde i tillegg til forskning og formidling. Lærerutdanning, utdanningsledelse og profesjonsutvikling i skolen, er også definert som satsingsområder i vår årsplan. Våre langsiktige målsettinger er definert i vår årsplan: ILS ønsker å utvikle et velfungerende Lektorprogram i samarbeid med involverte fagfakulteter. ILS ønsker å være en aktiv bidragsyter i den offentlige debatten om norsk utdanning. ILS ønsker å tydeliggjøre og styrke vår forskningsprofil ILS ønsker å utvikle og bedre vår studiekvalitet. Disse målene er førende for kommunikasjonsstrategien, som er gruppert i syv strategiske grep. For å styrke vårt omdømme må vi synliggjøre våre kvaliteter for de viktigste målgruppene. De tre viktigste er: i) Skolene og skoleeiere Side 2 av 8
ii) iii) beslutningstagere i samfunnet (politiske myndigheter, direktorat, departement m.fl) og oss selv og våre tidligere og nåværende studenter (da disse over tid er våre beste ambassadører). Kommunikasjonsstrategien er laget på et overordnet nivå, men med konkrete grep og løsninger. I denne strategien er det lagt vekt på tiltak vi skal videreutvikle eller satse ekstra på. Kommunikasjonsstrategien er laget på basis av det utfordringsbildet man ser høsten 2014. Utfordringsbildet kan forandre seg i løpet av strategiperioden og kreve revisjoner. Strategien må leses med dette som bakteppe. Hovedmålet for strategien Hovedmålet for kommunikasjonsstrategien er å styrke vårt omdømme og synliggjøre vår samfunnsrelevans. Å nå målet krever systematisk innsats over mange år, konsistente budskap, engasjement overfor de riktige målgruppene og effektiv ressursbruk. Utfordringsbilde høst 2014 ILS har et høyt aktivitetsnivå både når det gjelder utvikling av studiene i lærer- og skolelederutdanningene, etter- og videreutdanning, forskning og formidling og annen utadrettet virksomhet. Instituttet har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å kommunisere all denne aktiviteten gjennom egnede kanaler. Mange positive nyheter fra instituttet forblir derfor ukjent. Manglende kommunikasjonskapasitet har blant annet forårsaket at ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning ikke har blitt så synlig som det burde som landets første senter for fremragende utdanning. Det er ønskelig med en dristig formidling av ProTed som utviklingsenhet og pådriver for innovasjoner i lærerutdanningen, tett integrert med ILSs hovedvirksomheter. Instituttet har stor gjennomstrømming av mange hundre studenter årlig, og det er dermed sårbart for kritikk fra enkeltstudenter. Det er derfor behov for et godt samarbeid med studentorganisasjonene for å bygge et godt omdømme for ILS. Det er en utfordring å få synliggjort overfor studenter og andre internt hvor avgjørende forskningen er for å kunne gi en faglig solid lærer- og skolelederutdanning. I våre utdanninger møtes rene vitenskapelig baserte funn fra en rekke fagfelt med kravet om praksisrelevans. Dette er ikke alltid like lett å synliggjøre, men det er viktig at studentene går ut fra våre programmer med en forståelse av hvorfor denne forskningen likevel finnes, og hvordan den bidrar med kunnskap som er viktig å ha med seg inn i skolehverdagen. Side 3 av 8
Studentene kan oppleve, og gir av og til tilbakemelding om manglende kvalitet i undervisningen, og at ILS er lite eksperimentelle innen undervisning. Vi oppfattes som tradisjonelle, og bør etterstrebe mer cutting edge innen undervisningen. EKVA har undersøkelser som går rett inn i den politiske debatten. Dette gir en situasjon hvor det er kritikk som ikke skiller mellom undersøkelsene i seg selv og den politiske debatten i kjølvannet av dem. For oss gir dette tre sammenvevde utfordringer: 1) Hvordan dreie fokuset for å gi synlighet til forskningsresultatene bak enkle rangeringslister etc?, og 2) hvordan skal vi som forskere vinne fram med avklarende og saklige innspill i den opphetede debatten?, og 3) Hvordan skal vi selv kunne delta i debatten med saklig informasjon, uten å bli en politisk aktør? Instituttet endrer seg raskt, og det er et behov for å kommunisere ut gode resultater som endringene skaper, blant annet til departement, direktorat og samarbeidende skoleeiere. Opptak/frafall/utfordringer knyttet til å administrere og utvikle UiOs Lektorprogram. PPU. (Undervisningsleder) Mangler Ekstern profil UV skriver i sin kommunikasjonsstrategi at fakultetet oppfattes som faglig kunnskapsrike, men med potensial for økt engasjement i praksisfeltet og samfunnsdebatten. Vi tror det er mange forskjellige oppfatninger av ILS blant skolene og studentene, og at vår profil er noe uklar. Vi ønsker å bli oppfattet som profesjonelle, samarbeidsvillige, forskningsbaserte og fremtidsrettet. Administrativt sett handler det om imøtekommenhet, kjennskap og fortrolighet med regelverk og retningslinjer. I lærerutdanning dreier det seg om å trekke på profesjonskunnskap, det stedet hvor fagkunnskap møter formidlingskunnskap. Kvaliteten på det vi gjør i alle ledd er vår beste reklame, og forutsetter at vi kontinuerlig arbeider med kvalitet. Intern profil UV er UiOs yngste fakultet og oppfattes som et miljø i utvikling. ILS har overtatt forvaltningen av Lektorprogrammet, og har etablert gode samarbeidsrelasjoner med de andre involverte fakultetene og UiO sentralt. Dette har bidratt til å styrke vårt omdømme. Det at lærerutdanningen er nevnt som spesielt satsingsområde i UiOs strategi 2020 er et stort fortrinn. De økonomiske disposisjoner gjort i universitetsstyret knyttet til Universitetsskoleprosjektet, Lektorprogrammet og praksis, tyder på en høy standing ved UiO. Det er en oppfatning blant våre ansatte at pedagogiske miljøer ikke er helt akseptert i andre akademiske miljøer, og at ILS oppfattes av noen av de andre fakultetene som svake på Side 4 av 8
forskning. Internt på UiO og ved samarbeidsskolene vet de lite om endringene vi har gjort i det siste. ILS har et generelt godt rykte som arbeidsplass. Budskapsplattform og merkevare Budskapene fra ILS vil utvikles over tid og må spisses avhengig av målgruppe. Vi må generelt legge vekt på vår egenart og synliggjøre det vi er gode på. UiO har en betydelig merkevarestyrke. Den trekker ILS veksler på. «En uforglemmelig start på verdens viktigste jobb» og «læringsforskning i verdensklasse» er to eksempler på budskap som trekkes fram i UVs kommunikasjonsstrategi. Videre spissing av de forskjellige budskapene vil være en sentral oppgave for ledelsen fremover. Målgrupper (interne og eksterne) Interne målgrupper Våre viktigste interne målgrupper er: Egne ansatte Nåværende og tidligere studenter UV fakultetet, andre fakultet på UiO, UiO sentralt. Eksterne målgrupper Våre viktigste eksterne målgrupper er: Skoler og skoleeiere Beslutningstakere (departement, direktorat m.fl) Kommende studenter og potensielle ansatte Folk flest Strategiske grep Side 5 av 8
1. Bygge intern stolthet Utfordring: Intern stolthet bygger på en kombinasjon av kjennskap til instituttet og det instituttet kan levere, og den opplevelsen hver og en har av instituttets kvaliteter. Jo flere studenter og ansatte som er stolte av ILS, jo lettere er det å framsnakke ILS. Dagens kanaler for intern kommunikasjon kan forbedres. Utfordringen er å utvikle kanaler som er så attraktive at ansatte faktisk velger å bruke dem for å skaffe seg informasjon. 1. Etablere en standard mal for introduksjonsprogram for alle nyansatte på ILS. Dette skal dekke de to første ukene fra tiltredelse. Programmene skal sikre at alle nyansatte får et minimum av breddekunnskap om UV og ILS, samt at de raskt kan arbeide effektivt. 2. Forsterke intern kjennskap til ILS studietilbud, forskningsaktivitet og annet vitenskapelig arbeid. Bruke personalseminar og informasjonsmøter. 3. Kulturbevissthet: instituttledelse leder an i framsnakking av prestasjoner og kvalitet. 4. Vurdere hvordan studentforeningene kan engasjeres ytterligere til å fremme studentmiljøet 2. Tydeliggjøre vår forskningsprofil (forskningskommunikasjon) Utfordring: ILS har som målsetting å styrke og tydeliggjøre sin forskningsprofil. Kilder fra ILS bør være journalistenes førstevalg innen våre fagområder og våre nettsider må legge til rette for dette, slik at det blir lett for journalistene å finne fram. ILS må stimulere sine egne unge talenter til økt forskningskommunikasjon. De må gis kunnskap om mulighetsrommet for formidling, hvilke kanaler de har til rådighet og teknikker for å utnytte disse. Det er vesentlig å forstå forskerens og journalistens ståsted i skjæringspunktet mellom journalistikk og vitenskap, ha innsikt i de etiske aspektene knyttet til forskningskommunikasjon rettet mot allmennheten og kunnskap om hvordan man formidler forskning til andre forskere på vitenskapelige formidlingsarenaer. ILS bør vurdere å ansette en kommunikasjonsrådgiver for å øke trykket på ILS forskningskommunikasjon og opplæring/kursing/veiledning av forskere/stipendiater. 5. Utarbeide en egen tiltaksplan for synliggjøring av ProTed 6. Vurdere å etablere et kurstilbud i formidling/forskningskommunikasjon for alle vitenskapelige ansatte. 7. Vurdere videre drift av ADNO 8. Utvikle forskningsseminaret som et godt arrangement for intern kulturbygging. Side 6 av 8
9. Etablere en strategi og et program for myndighetskontakt med budskap og konkrete målsettinger, som omfatter både aktiviteter i regi av UiO og UV og gi sine innspill til disse og aktiviteter i egen regi. 10. Delta med spydspissene våre på faglig pedagogisk dag og Åpen dag. Kvalitetssikre alle forelesninger og budskap. Evaluere gjennomføringen og måle responsen hos de besøkende. 3. Videreutvikle og synliggjøre et veletablert Lektorprogram på UiO i samarbeid med de involverte fakultetene Utfordring: ILS har nylig overtatt det faglige og administrative ansvaret for Lektorprogrammet. Gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid med de andre fagfakultetene er i ferd med å etableres og implementeres. Administrative rutiner som sikrer likebehandling av studentene må etableres og dokumenteres. Lektorprogrammets fremtidige omdømme er av vesentlig betydning for ILS sitt omdømme, og for videre finansiering av programmet. 11. Lektorprogrammets programråd utvikler og implementerer en enkel, intern kommunikasjonsstrategi i samarbeid med UV-fakultetet 12. Utvikling av praksis i samarbeid med Universitetsskoleprosjektet 13. Utvikle og implementere en mentorordning 14. Gjennomføre årlige evaluering av Lektorprogrammet blant studenter 15. Gjennomføre årlige evalueringer av det administrative samarbeidet i Lektorprogrammet 16. Utvikle solid kjennskap og fortrolighet med regelverk og retningslinjer. 4. Bygge eksterne relasjoner Utfordring: Beskrive hvem det er viktig at ILS har gode relasjoner til og hvordan vi skal videreutvikle de relasjoner vi har i dag. 17. Skape en mer målrettet dialog med faglærere ved å utvikle eksisterende arrangementer som faglig-pedagogisk dag, Åpen dag og skolebesøksdager... 18. Utvikle en budskapspakke rettet mot elever i videregående skole 19. I samarbeid med direktoratet utvikler EKVA en nettside med svar på de mest vanlige spørsmålene knyttet til de store internasjonale undersøkelsene Side 7 av 8
5. Studiekvalitet Utfordring: Studentene kan oppleve, og gir av og til tilbakemelding om manglende kvalitet i undervisningen, og at ILS er lite eksperimentelle innen undervisning. Vi oppfattes som tradisjonelle, og bør etterstrebe mer cutting edge innen undervisningen. 20. Videreutvikle og gjennomføre fleksibel digital eksamen ved PPU 21. Være tilgjengelig, imøtekommende og gi tydelig informasjon til våre studenter 22.. 23.. 24.. 7. Digitalstrategi Utfordring: ILS har over lengre tid satt av for liten tid og for lite ressurser til videreutvikling og aktiv bruk av våre hjemmesider. UV har i liten grad mulighet til å sette av ressurser ut fra det enkelte institutts behov. Nettstedet har i dag en struktur som i liten grad innbyr til surfing. Dagens unge er kresne nettbrukere og krever mer interaksjon og underholdning. 25. Bygge en helhetlig digitalstrategi. Nettstedet må være hjertet i dette. 26. Sette av ressurser til en nettredaktør 27. Tilby MOOC (Massive Open Online Courses)??? 28. Organisering, ansvar, roller og ressurser Det formelle ansvaret for å realisere kommunikasjonsstrategien ligger hos instituttledelsen. De vitenskapelige og administrativt ansatte har ansvar for å realisere sin del av grepene i strategien. Kontorsjef er (inntil nettredaktor/kommunikasjonsrådgiver er tilsatt) den operativt ansvarlige for framdriften. ILS bør ansette en person som kan utvikle og drifte vårt nettsted og/eller ILS bør ansette en forskningskommunikatør/kommunikasjonsrådgiver Side 8 av 8