Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015
Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk plitikk Klimamelding Klimafrlik Lver g frskrifter Reginalplaner Fylkesplan Energi g klima Langsiktig byutvikling Andre Kmmuneplaner Kmmuneplan Miljøplan Handlingsplan fr energi g klima Handlingsprgram fr Framtidens byer Reginal varmestrategi
MILJØPLANEN - DEFINERTE MÅLGRUPPER PLANER- PRINSIPPER
Energi g klimaplitikk Meld. St. 21 (2011 2012) - Nrsk klimaplitikk [25.04.2012] Stasjnær energibruk Energi effektivisere/ redusere klimabelastning i eksisterende bygninger Fase ut ljekjel anlegg Ta i bruk frnybar energi Ny bygningsmasse i fremtiden Bruk minst mulig energi Mest mulig frnybar andel Minst mulig klimautslipp St.meld. nr. 34 (2006-2007) - Nrsk klimaplitikk [22.06.2007] EU har fastsatt klare klimaplitiske mål fr 2020. Regjeringen vil samarbeide nært med EU i klimaplitiske spørsmål. Det ble satt et mål m å øke utbyggingen av bienergi med inntil 14 TWh innen 2020
Energi g klimaplitikk St.meld. nr. 34 (2006-2007) - Nrsk klimaplitikk [22.06.2007] 13.2.3 Nye tiltak fr en klimavennlig stasjnær energibruk g frsyning Tilrettelegge infrastruktur fr vannbåren varme fr å kunne ta i bruk g veksle mellm ulike miljøvennlige energikilder sm bienergi Meld. St. 21 (2011 2012) - Nrsk klimaplitikk [25.04.2012] Skgråstff til bienergi- Det er betydelige ubrukte råstffressurser til bienergi i landbruket. Skgsråstff etter hgst kan benyttes til bienergi. Hgstavfall herunder greiner g tpper (GROT) anbefales å utnyttes Når hgstavfallet frblir i skgen, vil det brytes ned g avgi CO 2 til atmsfæren. Det er derfr et strt uutnyttet ptensial fr å redusere klimagassutslippene gjennm økt bruk av hgstavfall, dersm det brukes til å substituere fssile brennstff. Beregninger med grunnlag i Landsskgtakseringens materiale, viser at GROT alene utgjør rundt 13,4 TWh av de ttale utnyttbare skgressursene
Fremtidens byer definerte satsingsmråder Sandnes i sentrum fr framtiden
Handlingsprgram Fremtidens byer Stasjnær energibruk Kmmunen skal innen 2010 redusere energibruken tilsvarende 10% av energifrbruket i kmmunale bygg, målt i antall kwh/m2. Kmmunen skal innen 2016 redusere energibruken g legge m til frnybare energikilder tilsvarende 25 % av energifrbruket i kmmunale bygg, målt i antall kwh/m2. Ved nybygg g rehabilitering av kmmunale bygninger ver 500 m2 skal det: Bygges lavenergibygg Bygges slik at frnybare energikilder kan tas i bruk. Dette innebærer bruk av vannbåren varme til ppvarming, varmtvannsberedning g ettervarming av ventilasjnsluft. Etablere effektive styringssystemer sm innehlder et energippfølgingssystem (EOS). Systemet skal kunne samkjøres mellm byggene.
Energi g klimaplitikk Reginal plan fr energi g klima Reginalplan har vært et viktig grunnlag fr arbeidet med Handlingsplan fr energi g klima i Sandnes Strategi med handlingsplan fr skgsbasert bienergi i Rgaland Skgbruk er tema, skg i vekst binder CO2 Skgsvirke er C02 nøytralt Tiltak fr generell økt aktivitet i skg- g trenæringen Mål fr energiprduksjn Bienergi - trevirke 200 GWh årsbasis Virkebehv på nærmere 115 000 m3
Handlingsplan energi g klima Energi g klimaplitikk Planen, sm ble vedtatt av bystyret den 16.nv.2010, er en videreutvikling g knkretisering av Miljøplan fr Sandnes 2007-2020. Planen innehlder mål, strategier g tiltak fr kmmunens arbeid med energi g klima innen fire hvedmråder: 1. Areal g transprt 2. Stasjnær energibruk i bygninger 3. Frbruksmønster g avfall 4. Klimatilpasning Innhldet i handlingsplan fr energi g klima er det viktigste grunnlaget fr dette kapitlet i miljøplanen. Handlingsplanen skal i neste mgang revideres med utgangspunkt i Kmmuneplanen g Miljøplanen.
Handlingsplan energi g klima Viktig dkument fr iverksetting g knkretisering av klimareduserende tiltak. Bruk av stasjnærenergi g utdrag avsnitt 5.5 - tiltak: Energi g klima Etablering av effektive styringssystemer sm innehlder et energippfølgingssystem EOS. Kmmunens frmålsbygg energimerkes iht. Energimerkefrskriften. Det skal gjennmføres ENØK analyser g kmmunen skal søke tilskudd fra Energifndet- ENOVA. Nye bygg skal fra 2011 prsjekteres g utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B g ppvarmingskarakter «Lysegrønn». Fase ut ljekjelanlegg g vergang til miljøvennlige energiløsninger Energimlegging g bruk av frnybar energi Energi effektivisere eksisterende bygningsmasse Arkivsak 200801102
Energi g klima Handlingsplan fr Sandnes kmmune
Energi g klima Handlingsplan
Hva gjør kmmunen i egne bygninger? Utfasing av ljekjel er frankret i kmmunens miljøplan I kmmunens byggprtefølje er det faset ut 12 anlegg Det utarbeides strategier fr utfasing av resterende 13 ljekjelanlegg Oljekjeler sm er gravd pp; Sandved b skle 2012 Sandnes helse senter- 2013 Trnes skle- 2013 Sviland skle- 2013 Lundehaugen- 2013 Sørbøhallen- 2013 Lunde bas- 2013 Austråtthallen- 2013 Rvik bas- 2013 Sørbø skle- 2014 Vatne - bygg 12-2014 Høyland u skle- 2014
Hva gjør kmmunen i egne bygninger? Utfasing av ljekjel anlegg ved Lunde Sørbø mrådet 4 ljetanker er ppgravd g erstattet med en lkal varmesentral Et lkalt rørnett distribuerer varmt sirkulerende vann Anlegget består av et bibrensel anlegg på 500 kw sm benytter flis
Hva gjør kmmunen i egne bygninger? Nærvarmeanlegg Lunde Sørbø Kapasitet på 500kW Årsprduksjn 1 GWh 16
Lundehaugen energisentral Sørbø bhg II - 2015 Lundehaugen skle Energi sentral Haugen 12 Lunde bas I Sørbø bhg I - 2014 Lunde bas II Sørbøhallen Sørbø skle 17
Hva gjør kmmunen i egne bygninger? Nærvarmeanlegg Lunde Sørbø Skarpe anlegg Skru prinsipp i matesystemet 18
Hva gjør kmmunen i egne bygninger? Utfasing av ljekjel anlegg ved Rvik bas 1 ljetank ble ppgravd g erstattet med en lkal varmesentral Anlegget består av et bibrensel anlegg på 150 kw sm benytter flis
Hva gjør kmmunen i egne bygninger? Oljetank ved Rvik bas, klar fr sanering Nk et anlegg sm har skiftet ppvarmingsløsning
Kampanjen Oljefri Nrd Jæren Sandnes kmmune deltar i kampanjen Oljefri fr å vise vei i prsessen fr de sm ønsker å bli kvitt sin gamle nedgravde ljetank Oljefyringsanlegg gir stre klimagassutslipp, sm gir lkal luftfrurensing Eldre nedgravde ljetank anlegg har str lekkasje risik. Lekkasjer fra slike anlegg gir stre miljøknsekvenser g blir kstbart i pprydningsfasen Kampanjen er landsdekkende g prsjektet ledes av Naturvernfrbundet
Erfaringer fra prsjektene I planleggingsfasen må følgende hensyn tas Analyse av bygningens energibehv Brukstid g effektbehv er avgjørende fr dimensjnering Gjør grundig arbeid i starten mht. frprsjektering dette er vesentlig fr å slippe senere feilprsjektering Brensel legger grunnlaget fr systemvalg Valg av virke g kvalitet- Østerisk nrm er et grunnlag Støtterdninger Enva har vært medspiller Utfrdringer fr lønnsmme prsjekter Prisnivå i markedet er avgjørende Elektrisk energi legger en ramme Ved frnybar energiprduksjn må det vær alternative energikilder
Virkemiddel fr vergang til bienergi Kunnskap m frnybar energi basert på skgsvirke Eiendmsaktører må få dra hjelp til å ta i bruk frnybar energi Kampanjer fr å øke interessen Offentlige instanser må på banen g gi hjelp Offentlige Myndigheter Ny teknisk byggefrskrift sm regulerende myndighet Strengere krav? Innføring av egen klima avgift fr tradisjnelle varmeanlegg? Markedspris fr tradisjnelle energikilder Prisregulering fr å synliggjør at frnybar energimlegging skal lønne seg Elektrisk energi har frtsatt attraktiv markedspris g stimulerer ikke eiendmsaktørerer til å satse på alternative løsninger Opplysning g fkus på grønn energi vil skape blest
Kmmunens miljøplan 2015-2030 «Byen skal utvikle seg til en grønn, miljøvennlig g sunn by med fremkmmelighet fr alle» Sandnes kmmune har i flere tyngre investering kmmet gått i gang med prsjekter sm bidrar med lavere klimautslipp Kmmunen skal være med å handle lkalt g tenke glbalt. Et Glbalt ansvar fr å redusere ppvarming av jrdklden sm følge av klimagassutslipp Miljøplan Sandnes 2015-2030, er det lagt vekt på videreføring av tidligere handlingsprgram
Takk fr ppmerksmheten Energimlegging g bruk av frnybar varme Avlaster el- nettet g styrker frsyningssikkerheten Er en bærekraftig investering fr fremtiden Frnybar varme bidrar til stre kutt av lkale klimautslipp Har vært insitament fr vilje til investering Thrleif Nyman rådgiver, Januar 2015