Karmøy kommune Barnehageplan 2014-2025 2014-01-17
Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet hahog Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 68
Innhold 1 Innledning 5 1.1 Om planen og planarbeidet 5 2 Sentrale føringer for barnehagesektoren 6 2.1 Barnehageloven 6 2.2 Stortingsmelding 24: 2013 framtidens barnehage 7 2.3 Arbeidsmiljøloven 7 2.4 Plan- og bygningsloven 7 2.5 Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager 8 2.6 Samsvar med andre kommunale planer 8 3 Formålstjenlige barnehageanlegg 10 3.1 Veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager 10 4 Moment ved vurdering av barnehagetilbudet 14 4.1 Pedagogiske moment 15 4.2 Barnehagestørrelser 16 4.3 Oppvekstsenter 16 4.4 Det fysiske miljøet 17 4.5 Struktur tilpasset langsiktige utviklingslinjer i areal- og transportutviklingen 21 4.6 Økonomi effektiv ressursbruk 21 4.7 Kostnadsbærere i barnehagedriften 23 4.8 «Etterspørselsdrivere» 24 4.9 Fordeling mellom kommunale og private aktører 26 4.10 Framtidig tilbud om barnehageplass 26 5 Dagens situasjon 27 5.1 Dagens kommunale barnehager i Karmøy kommune 27 5.2 Byggeteknisk tilstand i barnehagene 29 5.3 Godkjenning etter forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager 29 5.4 Samlet oversikt over barnehagekapasiteten 30 6 Boligbyggeprogram, barnetallsutvikling, dekningsgrad og framtidig behov for barnehageplasser 32 6.1 Boligbyggeprogram 32 6.2 Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i Karmøy kommune 33 6.3 Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i hver sone 35 Side 3 av 68
6.4 Kostnad for å møte framtidig behov 42 7 Sammendrag og anbefaling 44 Vedlegg 45 Side 4 av 68
1 Innledning 1.1 OM PLANEN OG PLANARBEIDET Planen omhandler barnehagestrukturen i Karmøy kommune i perioden 2013 2025. De foreslåtte tiltakene prioriterer at kommunen får en framtidsrettet, helhetlig og robust struktur, som samsvarer med forventet folketallsvekst og framtidig arbeids- og bosettingsmønster. Planen skal danne grunnlag for en kontinuerlig vurdering av behovet for endring og effektivisering av barnehagesektoren. Planen omhandler de kommunalt drevne barnehagene, og utarbeides i tråd med «Kommunal planstrategi for Karmøy kommune 2012-2015» med status som en kommunal sektorplan. 1.1.1 Mål for det framtidige barnehagetilbudet Gjennom planen ønsker Karmøy kommune å: opprettholde en barnehagedekning som innfrir retten til barnehageplass sikre tilstrekkelig barnehagekapasitet sikre et kvalitativt godt tilbud til barn i kommunens barnehager sikre et godt og likeverdig barnehagetilbud i de kommunale barnehagene sikre gode arbeidsforhold for ansatte i kommunale barnehager sikre en helhetlig gjennomgang/vurdering av de kommunale barnehagene effektivisere driften av de kommunale barnehagene Side 5 av 68
2 Sentrale føringer for barnehagesektoren 2.1 BARNEHAGELOVEN Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 med forskrifter, også kalt Barnehageloven, regulerer formålet og innholdet i barnehagene, og setter således de nasjonale rammene for hva barnehagetilbudet skal inneholde. Loven og forskriftene omhandler blant annet retten til medbestemmelse for barn og foreldre, krav om godkjenning av barnehagene, ansvarsfordeling mellom kommune og fylkesmann, krav til kompetanse hos personalet, opptaksprosess, retten til barnehageplass og hvilke oppgaver som hviler på barnehagemyndighet og barnehageeier. Barnehageloven med forskrifter er tilgjengelig på Lovdata.no, søkeord barnehageloven Fullstendig lenke oktober 2013: http://www.lovdata.no/cgi- wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050617-064.html&emne=barnehagelov*& 2.1.1 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper lovens bestemmelser på ulike områder. Blant annet tydeliggjør rammeplanen fagområder som alle godkjente barnehager skal arbeide med gjennom barnehageåret. Fullstendig lenke oktober 2013: http://www.udir.no/barnehage/rammeplan/rammeplan-forbarnehagens-innhold-og-oppgaver/ 2.1.2 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager 2.1.3 Forskrift om pedagogisk bemanning I forskrift om pedagogisk bemanning i barnehager er det i dag krav om tilstrekkelig voksentetthet og pedagogtetthet i barnehagene. Tabellen under viser antall barn og voksne det skal være på den enkelte avdeling, og krav til hvor mange av de voksne som må ha pedagogisk utdanning. Side 6 av 68
Barn pr. avdeling Voksne pr. Hvor av avd pedagoger Under 3 år 9 3 1 Over 3 år 18 3 1 2.2 STORTINGSMELDING 24: 2013 FRAMTIDENS BARNEHAGE 16. januar 2012 fikk Kunnskapsdepartementet overleverte NOU 2012:1 «Til barnas beste». Rapportens forslag til ny barnehagelov om å øke kravet til voksentetthet i forhold til dagens gjeldende forskrift et tatt inn i Stortingsmelding 24:2013 Framtidens barnehage. Dersom dette lovforslaget vedtas uten endringer betyr det at bemanningen i barnehagene skal være: 1 pedagog pr. 6/12 barn under/over tre år. 1 voksen pr 3/6 barn under/over tre år. NOU 2012:1 «Til barnas beste» er tilgjengelig på Regjeringen.no, søkeord NOU 2012:1 Fullstendig lenke til Stortingsmelding 24 - Framtidas barnehage oktober 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-24-20122013.html?showdetailedtableofcontents=true&id=720200. 2.3 ARBEIDSMILJØLOVEN LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) med forskrifter, har som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir "full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Loven er tilgjengelig på Lovdata.no, søkeord arbeidsmiljølov. Fullstendig lenke oktober 2013 http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html. 2.4 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN LOV-2008-06-27 nr. 71: Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift (TEK 10) inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg. Loven er tilgjengelig på Lovdata.no, søkeord plan og bygningslov. Fullstendig lenke oktober 2013 http://www.lovdata.no/cgi- wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20080627-071.html&emne=bygningslov*&&. Fullstendig lenke til byggeforskriften oktober 2013 http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html Side 7 av 68
2.4.1 Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehagen, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabiliteringer. I lov om offentlige anskaffelser kreves det en at universell utforming skal være et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. 2.5 FORSKRIFT FOR MILJØRETTET HELSEVERN I SKOLER OG BARNEHAGER Forskriften trådte i kraft 1.1.1996 og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klager. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at den enkelte barnehage skal godkjennes. Dette gjelder også nye barnehager. Det er kommunelegen som er godkjenningsmyndighet i Karmøy kommune. Fra høsten 2013 erstattes dagens veileder med «Miljø og helse i barnehagen» og «Miljø og helse i skolen». Høringsutkastet til «Miljø og helse i barnehagen» kan leses på nettsidene til Helsedirektoratet. Fullstendig lenke oktober 2013 http://helsedirektoratet.no/om/hoyringar/documents/barnehagen-150413.pdf 2.6 SAMSVAR MED ANDRE KOMMUNALE PLANER Kommuneplanen 2008 2019 I Kommuneplanens arealdel 2008 2019 er det avsatt areal til offentlig formål følgende steder: Sone 1 Skudeneshavn, Sørhåland, Sandve, Ferkingstad: Sone 2 Ådland, Åkrehamn, Sevland, Vedavågen: Sone 3: Stokkastrand, Eide, Kopervik, Sund Sone 4: Havik, Kvalavåg, Avaldsnes, Torvastad Sone 5: Tuastad, Mykje, Norheim, Kolnes ikke avsatt tomt ikke avsatt tomt ikke avsatt tomt Bjørgevegen ca. 7,9 mål ikke avsatt tomt Kommuneplanen revideres i 2013. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2016 Side 8 av 68
Barnehager er ofte lokalisert i, eller nær, boligområder, noe som kan føre til stor trafikkbelastning på tilkomstveier/skoleveier. Trafikkmengden er i all hovedsak konsentrert til tidsrommene mellom klokken 7 9 og mellom klokken 15 17, som også er den den tiden elever er på vei til og fra skolen. Samtidig kan parkeringsforholdene ved den enkelte barnehage ofte være dårlig tilrettelagt. Dette gjør at trafikkavviklingen ved barnehagene i disse periodene utgjør en potensiell risiko dersom det ikke er etablert tilfredsstillende tiltak for å minimere denne. Et av trafikksikkerhetsplanens hovedmål er å stimulere barn og unge til å gå/sykle til og fra skolen, og det framheves at tiltak for å sikre et trygt lokalmiljø for fotgjengere og syklister er viktig. Tilretteleggingen rundt barnehagene må derfor skape et trygt skille mellom barn og biler, i alt fra skille mellom barnehagens uteareal og parkeringsplassen, til trafikksikringstiltak langs tilkomstveier. Trafikksikkerhetsplanene inneholder også en opplæringsplan som omtaler hva og hvordan barnehagene skal arbeide med å skape gode holdninger og innarbeide gode vaner hos barna. Men det er foreldrene som oftest følger barna i trafikken, som står for den største trafikken rundt barnehagen og som er ansvarlig for sikring av barn i bil. Trafikksikkerhetsplanen oppfordrer derfor barnehagene til å gjøre de voksne bevisst eget handlingsmønster som trafikanter. Strategi- og utviklingsplan 2013 2016 for Karmøybarnehagene Strategi- og utviklingsplan for Karmøybarnehagene har som mål at alle barn og foreldre i Karmøy skal oppleve en barnehage med høy kvalitet. For å oppnå dette skal medarbeiderne i barnehagene være dyktige og inspirerende. I planen er det satt opp prioriterte utviklingsområder med mål, konkrete tiltak og målbare tegn på god kvalitet. I arbeidet med å nå målene skal alle barnehagene utvikle lokale kompetanseutviklingsplaner. De prioriterte utviklingsområdene er: Samarbeid og forståelse med hjemmet Pedagogisk ledelse Lek Antall, rom og form Gruppeledelse Kommunikasjon, språk og tekst Vennskap og deltagelse Mangfold 0 2 åringen Side 9 av 68
3 Formålstjenlige barnehageanlegg 3.1 VEILEDENDE NORM FOR INNE- OG UTEAREALER I BARNEHAGER Arealprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i: Departementets veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager. Inne: 4 m² netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år, og om lag 1/3 mer per barn under 3 år (5,3 m²) Ute: ca. 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. Det er ikke lagt inn føringer for utforming av arealene. Normen viser arealbehovet for ulike barnehagestørrelser i form av antall enheter. 1 enhet tilsvarer en 100 % barnehageplass for 1. barn over 3 år. 1 barnehageplass for 1. barn under 3 år tilsvarer 1,33 enheter. Alder Barnehageplass Enheter Under 3 år 1 1,33 Over 3 år 1 1,00 Karmøy kommune har ingen lokal bemanningsnorm for barnehager. Derfor tas det utgangpunkt i følgende avdelingsstørrelser og bemanningsbehov jf. statlig pedagognorm som angir organisering med 1 pedagog og 2 fagarbeidere/assistenter pr. 9 barn under 3 år og tilsvarende pr. 18 barn over 3 år. Bemanningsnormen skal følge gjeldende statlig norm, og ny norm ventes i 2020. Barn pr. avdeling Voksne pr. Hvor av avd pedagoger Under 3 år 9 3 1 Over 3 år 18 3 1 Tabellen på neste side viser en oversikt over de barnehagestørrelser det er utarbeidet arealprogram for. Oversikten viser antall avdelinger, antall barn, bemanningsbehov, arealbehov og anbefalt tilgjengelig lekeareal ute. I oversikten over netto leke- og oppholdsareal innomhus inkluderes avdelingsarealene og 2/3 av fingarderobene. Avhengig av utformingen kan en for eksisterende barnehager også inkludere kjøkkenet i leke- og oppholdsarealet. Arealene er anslått ut fra et areal pr enhet/pr voksen i de ulike barnehagestørrelsene. Side 10 av 68
Side 11 av 68
Veiledende arealprogram for ordinære barnehageplasser i Karmøy kommune 4 avdelinger 5 avdelinger 6 avdelinger 7 avdelinger 8 avdelinger 10 avdelinger Antall barn Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 5 5 18 36 18 54 27 54 27 72 36 72 45 90 Antall barn totalt 54 72 81 99 108 135 Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Antall avdelinger 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 5 5 Antall enheter 60 enheter 78 enheter 90 enheter 108 enheter 120 enheter 150 enheter Funkjson M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet Avdelingsareal 276 4,6 359 4,6 414 4,6 496 4,6 551 4,6 690 5,8 Baser/samlingsrom/lekerom i ulike størrelser 216 3,6 281 3,6 324 3,6 388 3,6 432 3,6 540 3,6 Grovgarderobe 24 0,4 31 0,4 36 0,4 43 0,4 48 0,4 60 0,4 Fingarderobe 36 0,6 47 0,6 54 0,6 65 0,6 72 0,6 90 0,6 Andre areal 88 1,5 116 1,5 135 1,5 160 1,5 176 1,5 215 1,4 Kjøkken 24 0,4 31 0,4 36 0,4 43 0,4 48 0,4 60 0,4 Toaletter og stellerom 27 0,5 35 0,5 40 0,5 49 0,5 54 0,5 67 0,5 Lager 27 0,5 35 0,5 40 0,5 49 0,5 54 0,5 67 0,5 Utebod/lager 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Renhold 10 0,2 15 0,2 18 0,2 20 0,2 20 0,2 20 0,1 Personal 111 1,8 138 1,8 156 1,7 178 1,6 196 1,6 232 1,5 Administrasjon 15 0,3 15 0,2 15 0,2 15 0,1 15 0,1 15 0,1 Arbeidsplasser i felleskontor 23 0,4 27 0,3 33 0,4 38 0,3 44 0,4 54 0,4 Personalrom/møterom 15 0,3 18 0,2 22 0,2 25 0,2 29 0,2 36 0,2 Konferanserom/møterom 20 0,3 30 0,4 30 0,3 35 0,3 35 0,3 40 0,3 Kopi/data/rekvisitalager 8 0,1 12 0,2 12 0,1 15 0,1 15 0,1 15 0,1 Garderober/toaletter/dusj 30 0,5 36 0,5 44 0,5 50 0,5 58 0,5 72 0,5 Nettoareal ordinær barnehageplass 474 7,9 613 7,9 704 7,8 834 7,7 923 7,7 1137 7,6 Bruttoareal (B/N-faktor 1,4) 664 11,1 858 11,0 986 11,0 1168 10,8 1292 10,8 1591 10,6 Netto leke- og oppholdsareal Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Baser/samlingsrom/lekerom i ulike størrelser 216 3,6 281 3,6 324 3,6 388 3,6 432 3,6 540 3,6 2/3 av fingarderobe 24 0,4 31 0,4 36 0,4 43 0,4 48 0,4 60 0,4 Sum netto leke- og oppholdsareal 240 4,0 312 4,0 360 4,0 432 4,0 480 4,0 600 4,0 Uteareal 4 avdelinger 5 avdelinger 6 avdelinger 7 avdelinger 8 avdelinger 10 avdelinger Netto leke- og oppholdsareal 240 312 360 432 480 600 Uteareal: 6 * leke- og oppholdsareal 1439 1871 2158 2590 2877 3600 Sum uteareal 1439 1871 2158 2590 2877 3600 Side 12 av 68
Side 13 av 68
4 Moment ved vurdering av barnehagetilbudet I NOU 2012:1 vises det til at følgende regulerbare faktorer er viktige for kvaliteten i barnehagen. Strukturkvalitet Struktur defineres som de faktorene som danner rammer for barnas opplevelser i barnehagen. Nasjonalt nivå Lover, forskrifter og finansiering er faktorer på nasjonalt nivå med innvirkning på kvaliteten i barnehagene. Kommunalt nivå På kommunalt nivå er det i hovedsak finansiering, tilsyn og godkjenning som er påvirkelige faktorer for kvalitet. Enhetsnivå Det er allment akseptert at voksentettheten, dvs. antall barn pr. voksen, er en indikator for kvalitet i barnehagen. Men et lavt forholdstall er i seg selv er ikke nok til å gi god kvalitet. Kvaliteten henger nøye sammen med kompetansen den enkelte voksne besitter, og hvordan de voksne opptrer som omsorgspersoner og legger til rette for et godt psykososialt miljø. Også barnegruppens størrelse og sammensetning, og barnehagens utstyr og materiell er faktorer som påvirker kvaliteten. Av ytre rammer som er med å påvirke kvaliteten er barnehagens lokaler og uteområde. Prosesskvalitet Prosesskvalitet handler om det som til daglig foregår i barnehagen, og omhandler bl.a. lek, læring, omsorg, trygghet og engasjement. Nasjonalt nivå På nasjonalt nivå påvirkes prosesskvaliteten gjennom at lover og forskrifter gir føringer for forventet kompetanse hos ansatte i barnehagen. Kommunalt nivå På kommunalt nivå handler det om samhandling og kommunikasjon mellom instanser som har ansvar for barnas oppvekstmiljø, eks. barnehage, skole, PP-tjenesten og barnevern. Enhetsnivå I den enkelte barnehage handler det om relasjonen mellom barn, foreldre og ansatte. Side 14 av 68
Resultatkvalitet Utdanningsnivået til barn som har gått i barnehage indikerer at barnehagen skaper et resultat på individnivå, og en kan derfor betrakte dette som resultat av gode prosesser i barnehagen. Av andre ringvirkninger barnehagen gir kan nevnes: Mulighet for økt yrkesaktivitet blant foreldre Økt sysselsetting i offentlig og privat sektor Støtter foreldre i omsorgen og oppdragelsen av barna Bidrar til likestilling mellom kjønnene 4.1 PEDAGOGISKE MOMENT Barnehagesektoren i Karmøy kommune legger til grunn at barndommen har en egenverdi, og at barn ønsker å lære og mestre. Barn har et stort potensiale og er en positiv ressurs som påvirker sin egen hverdag. Relasjonskompetansen hos de voksne i barnehagen er derfor viktig når en skal legge til rette for og utvikle barna. Det er da viktig at de voksne har et positivt barnesyn og er til stede i barnas hverdag. Voksne som arbeider i Karmøybarnehagene har ansvar for at barna får vekst og utvikling gjennom å sette grenser, være støttende og oppmuntrende, og tydelig formidle kunnskap og verdier til dem. Barnehagen bygger sin virksomhet på «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» som har status som forskrift til barnehageloven. I rammeplanen utdypes og tydeliggjøres de fagområdene alle godkjente barnehager skal arbeide med. Innholdet i barnehageåret skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. De syv fagområdene i rammeplanen, i tillegg til sosial og språklig kompetanse, er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Alle barnehager skal ha en årsplan som viser hvilke aktiviteter som skal skje i løpet av året og hvordan barnehagen praktiserer barnehagelovens og rammeplanens bestemmelser. Årsplanen skal hvert år godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre og ansatte i barnehagen er alle forpliktet til å samarbeide til det beste for barna. Gjennom brukerundersøkelsen og møter med foreldrene skal de kommunale barnehagene i Karmøy kommune legge til rette for godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Barnehagene er en ressurs i lokalsamfunnet som skal bidra til å utvikle bevisste samfunnsborgere, motvirke fordommer og diskriminering og fremme likeverd. For at de fysiske rammene skal virke stimulerende på læringsmiljøet, må det være sammenheng mellom bygget og barnehagens pedagogiske virke. Hvordan barnehagen organiserer barnegruppene er et moment som må tas med i planleggingen av nye anlegg, og innspill fra brukerne er derfor viktig. Side 15 av 68
4.2 BARNEHAGESTØRRELSER Som hovedprinsipp skal Karmøy kommune bygge barnehager med størrelser i spennet mellom 60 og 150 enheter, tilsvarende 4 til 10 avdelinger. 4.3 OPPVEKSTSENTER Oppvekstsenter er en organisering av barnehage og skole med felles ledelse, hvor målet er felleskap og helhetstenkning rundt barns kompetanse og vilkår. En av fordelene med oppvekstsenter er at en kan øke og redusere kapasiteten etter behov. Dette har vist seg å være en god og lønnsom måte å etablere barnehageplasser på, og samtidig bedre utnyttelsen av det tilgjengelige skolearealet. Hovedmålet med etablering av oppvekstsentermodellen har vært å oppnå organisatoriske og pedagogiske gevinster som: Helhetlig oppveksttenking Pedagogisk nytenking Sambruk av lokaler og uteområder Felles administrasjon og personale Organisasjonsutvikling Felles ressursutnytting når det gjelder kompetanse og økonomi Forskningen som er gjennomført på dette feltet og erfaringer fra Trondheim tilsier at det ideelle antall barn i en barnehage er rundt 60 til 80 barn, og der planløsningen legges til rette for fleksible arealer. Barnehager med denne størrelsen ivaretar barnas behov og er en stimulerende arbeidsplass der personalet setter barna i fokus. Erfaring viser at fleksible bygg har flere store fordeler: Ivaretar vekslende barnetallsutvikling og ulik aldersmessig sammensetning av barnegruppene Gir effektiv utnyttelse av bemanningen Gir effektiv utnyttelse av arealene Gir mulighet for mer fleksibel gruppeorganisering for de eldste, og gi samtidig trygge rammer for de minste barna gjennom mindre rom/avdelinger I denne planen gjøres det ingen vurderinger av hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere oppvekstsentre for å møte det kommende behovet for barnehageplasser. Men det oppfordres til at en ved en revisjon av kommunens skolebruksplan ser på eventuelle alternativ hvor oppvekstsentre inngår, og at eventuelle foreslåtte tiltak som inkluderer oppvekstsentre er i tråd med behovene slik de framkommer i denne planen. Side 16 av 68
4.4 DET FYSISKE MILJØET Variasjon i gruppestørrelse, aktiviteter og pedagogiske arbeidsmåter er med på å utvikle mangfold i hverdagen. Barnehageanlegget skal gi pedagogene mulighet til å variere hvordan barna organiseres avhengig av aktivitet, arbeidsmåte, behov for tilhørighet og antall barn og voksne. Fleksibilitet bør derfor være et sentralt stikkord når Karmøy bygger nye, rehabiliterer eller utvider barnehager. Bygningene legges til rette for at det kan gjennomføres ulike aktiviteter på samme tid innenfor et avgrenset areal. 4.4.1 Tomtevalg Uteområdet til en barnehage er en viktig arena for barns fysiske utfoldelse og læring, og det må av den grunn legges til rette for allsidig lek og trygghet både fysisk og sosialt. Sammen med byggene skal uteområdene utgjøre et helhetlig miljø. Det en kjent sammenheng mellom utformingen av utearealet og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. Følgende punkt sier hva et uteareal bør gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet rom for ulike typer sosial aktivitet trygghet og være trivselsskapende mulighet for endringer av det fysiske miljøet rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring rom for spenning og uforutsigbarhet lokal identitet Ved plassering av og utforming av barnehageanlegget må det: sikres best mulige solforhold skjermes mot de mest ubehagelige vindene og nedbør unngås forurensede områder og områder med kald luft tilrettelegges trafikksikre omgivelser rundt barnehagen 4.4.2 Barnehagens arealer inne Det bør være mulig å samle barna i store rom og i mindre lukkete rom, og barns behov for tilhørighet i en mindre gruppe skal ivaretas og prioriteres høyt. Barnehagene planlegges slik at hver barnegruppe kan finne sitt hjemmeareal og med fellesarealer/spesialarealer som er tilgjengelig for alle. Barnehagens inngangsparti Barnehagen skal ha en tydelig inngang som ønsker barn og voksne velkommen. Brukerne skal oppleve at inngangspartiet signaliserer at det er kjekt og trygt å komme til barnehagen. I hovedinngangen skal det være tydelig skilting til administrasjonen/personalsonen og til de ulike barnegruppenes hjemmeareal. Side 17 av 68
Hovedinngangen skal ikke gå via barnas grovgarderober, men garderobene skal være tilgjengelig fra hovedinngangen uten at en må gå via leke- og oppholdsarealet. Inngangspartiet skal være overbygget og utenfor skal det etableres gode rister/sluk. Det skal etableres innganger som har direkte utgang til lekearealet ute. Av praktiske årsaker skal det så langt som råd er være garderober med direkte utgang til lekearealet i alle barnehagens etasjer. Leke- og oppholdsareal i barnehagen Leke- og oppholdsarealet skal stå til disposisjon for barnas aktiviteter. I arealet inngår rom som er egnet for barns lek og som kan benyttes i hele barnehagens åpningstid. Lekearealet skal være egnet for ulike aktiviteter og gi mulighet for å samle hele barnegruppen, mindre grupper og ivareta basisfunksjoner som spiseplass og hvilerom. Fortrinnsvis skal aktivitetsareal ha lave vinduer og godt dagslys. Arealet kan bestå av fingarderobe, hjemmeareal, temarom og aktivitetsrom. Leke- og oppholdsarealet i barnehagen skal være fleksibelt og variert, samtidig som det er fysisk mulig å avgrense og skape personlige areal. Det skal ikke være gjennomgangstrafikk i barnegruppenes hjemmeareal. Barnehagens leke- og oppholdsareal skal utformes for å dekke funksjoner som: Stille lek Aktiv lek Felles samling for barn og voksne Felles måltid for barn og voksne Hvile og sove (kan sees i sammenheng med vognplasser ute) Barnehagen skal ha soner som er tilrettelagt for behov barn i de ulike aldersgruppene har. Det betyr at deler av arealene skal være spesielt tilrettelagt for de minste barna i aldersgruppen 0 til 2, mens andre areal skal være mer tilpasset de eldre barna. I fellesarealene skal det være funksjoner som er til sambruk for alle barnegruppene i barnehagen. Eksempel på slike funksjoner er: Sanserom Musikkrom Kunst og håndverksrom Rom for konstruksjon Rom for eksperimenterende og undersøkende aktiviteter Rom for bevegelse Rom for dramatisering Rom for framføringer Om en velger å etablere avdelingsbarnehager eller fleksible barnehager kan avgjøres i det enkelte byggeprosjekt. Uavhengig av hva som velges skal det i barnehagen være rom som er skjermet og tilpasset barn som trenger trening/oppfølging av logoped, spesialpedagog, fysioterapeut osv. Garderober i barnehagen Side 18 av 68
Det skal som prinsipp etableres todelte garderober; en grovgarderobe og en fingarderobe. Utenfor grovgarderobene skal det være tilrettelagt for å spyle barns yttertøy. Fingarderoben skal ha plass til barnas skifteklær og annet utstyr og hver barnegruppe skal ha sin naturlige plass i garderoben. Grovgarderoben skal være skillet mellom tørr/ren og våt/skitten sone i barnehagen. Her skal det være plass for barnas ytterklær og utesko. Grovgarderoben må dimensjoneres og utformes med tanke på at ytterklær skal tørke. Her skal også være plass til at personalets arbeidsyttertøy kan tørke og oppbevares. Dersom tørkerom er aktuelt bør de ligge i tilknytning til grovgarderoben. Rommet må ha tilstrekkelig varme og avfukter med utlufting til friluft. I hvilket omfang fingarderoben skal inngå som leke- og oppholdsareal er avhengig av utforming og arealdisponering i det enkelte byggeprosjekt. I veiledende arealprogram er 2/3 av fingarderoben medregnet i leke- og oppholdsarealet. Annet areal i barnehagen Toalett og stellerom må utformes og møbleres med tanke på å gi barna en rolig og trygg omsorg. Stellerommet skal ikke ha gjennomgangstrafikk eller være til flerbruk med andre funksjoner. Utstyr og plassering av for eksempel vask må være slik at de reduserer faren for belastningsskader for tilsatte og stellerommet bør utstyres med heve/senke-benk. Det skal være toalett tilgjengelig fra utearealet uten at en ikke må gå via ren/tørr sone. Kjøkken i barnehagen skal utformes som storkjøkken/industrikjøkken og ikke være en del av lekeog oppholdsarealet. Barnehagen serverer tre måltider hver dag og trenger tilstrekkelig lagerplass for kjølevarer og tørrvarer. Det er ønskelig at kjøkkenet utformes slik at barna kan ta del i enkle kjøkkenaktiviteter ved en kjøkkenbenk uten å være inne på kjøkkenet. Fra det tilstøtende leke- og oppholdsarealet skal barna kunne se inn på kjøkkenet og de aktiviteter som foregår der. Vaskesentral. Vaskesentralen skal være til sambruk mellom renhold og barnehagen. Her skal renhold ha plass til nødvendige renholdsmaskiner, vaskemaskiner, tørkeskap og lagerplass for renholdsprodukt etc. Barnehagens behov for vask og stell av tøy skal også løses i dette rommet. Vognparkeringen utendørs skal være godt egnet for lagring av barnevogner og kunne fungere som soveplass for barn som sover i vognen. Vognparkeringen må derfor være et halvklimatisert rom. Slike rom kan også nyttes til temarom for natur- og miljø og for forming. Avfallsrom/ kompost beholdere og utvendige boder til leker og redskap må sees i sammenheng med dette. Lager. Innomhus skal barnehagen ha lagerfasiliteter i form av nærlager i aktivitetsrom eller i tilknytning til aktivitetsrom. Dette kan løses ved skap eller skyvedørsgarderobeløsninger. Det er også behov for lager med plass til oppbevaring av større gjenstander, turutstyr og annet nødvendig materiell. Utomhus skal det være lagerplass for uteleker og friluftsutstyr som ikke trenger å oppbevares inne. Side 19 av 68
Drift/vaktmester skal ha et eget areal for lagring av materiell, nødvendig redskap som kost, spade og trillebår, og plass til en mindre arbeidsbenk. Personalareal i barnehagen Personalfasilitetene skal samles i en egen skjermet sone i bygget. Her skal det etableres kontor til styrer, kontorarbeidsplasser for pedagoger, møterom, pause/hvilerom og garderober. Kontorarbeidsplassene skal dekke styrer og pedagogers behov for individuelt kontorarbeid. Personalsonen bør ha egen inngang og inneholde: Kontor for administrasjon/arbeidsplasser med tilgang til dataverktøy for personalet Personalrom/møterom, inkl. tekjøkken med oppvaskmaskin og kjøleskap. Rommet skal også kunne benyttes som møterom for større møter. Konferanserom/møterom skal benyttes til interne møter i barnehagen, foreldresamtaler, etc. Kopi-/produksjonsrom og lager. Garderobe med plass til å henge opp personalets ytterklær og skap til oppbevaring av nødvendig klesskift. Tørkeplass til ytterklær/dresser/regnklær løses i avdelingsgarderobene. Personaltoaletter. Det tilrettelegges med toalett for damer og for herrer, samt en dusj for herrer og en for damer. Ett av toalettene skal være et HC-toalett. 4.4.3 Uteområdet i barnehagen Ved plassering av bygget på tomten må det tas hensyn til at det bør være god visuell kontakt mellom barnas oppholdsareal inne og lekeområdet ute. I opparbeidelse av lekeområdet bør det i størst mulig grad søkes å bevare og benytte naturkvaliteter på tomten. Beplantning bør være nyttebusker som frukt/bær og busker som fremhever de ulike årstidene og som er tilpasset allergikere. En må ta hensyn til alle aldersgrupper, samtidig som lekearealet skal være inspirerende, utfordrende og gi barna muligheter til å utvikle seg. Det er viktig at området for de minste barna er skjermet fra arealet tiltenkt aktiv lek som løping, sykling og aking. Området for de minste skal ha lekeapparater som er tilpasset deres motoriske ferdigheter. Lekearealet ute bør opparbeides med ulike soner ut fra aktivitetsbruk, behovet for oversikt samt ønsket om å kunne avgrensede områder. Det bør tilrettelegges for følgende innhold og aktiviteter på uteområder: Vann Sandbasseng Sklie og klatring Føyser Sykling Ball Lekehus Mulighet for å dyrke og høste Side 20 av 68
Samling i f. eks. amfi, grillhytte, lavvo. Sanseopplevelser for alle alderstrinn, eks. myke harde materialer, ulike geometriske former, krype hoppe løpe Det skal være mulig å benytte uteområdet og lekeapparater selv om det er mye vær. Derfor må en finne løsninger som gir le til uteområdet og hvor enkelte av lekeapparatene ligger skjermet for vind. Avkjørsel og parkering. Anlegget skal ha en trygg planløsning for tilkomst, parkering og avsetningsplasser. Barnehagens innganger og uteområde skal være atskilt fra parkeringsplass og område for varelevering. 4.5 STRUKTUR TILPASSET LANGSIKTIGE UTVIKLINGSLINJER I AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLINGEN Et barnehagebygg skal stå i mange år, og barnehagestrukturen bør derfor tilpasses de langsiktige linjene i kommuneplanen. Næringsetablering, boligbygging, infrastruktur, kommunesenter, offentlige tjenester, mv er viktige forutsetninger ved lokalisering og valg av tomt for nye barnehager. Disse planprinsippene må særlig vektlegges ved lokalisering og vedtak om nybygg. Karmøy kommune bør vurdere barnehagestrukturen i et langsiktig utviklingsperspektiv som er tilpasset kommunens areal- og transportpolitikk. Eventuelle endringer i bosettingsmønster vil også være et moment som må tas med i strukturvurderingene. Prognosene, som danner grunnlag for vurderingen av behovet for barnehageplasser, tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i barnehageområdene og fanger opp denne dimensjonen. En barnehage alene kan ikke sikre bærekraftig utvikling av de enkelte lokalsamfunn. Forvitring av arbeidsplasser og fraflytting skjer uavhengig av barnehagenes lokalisering. Det er offentlige og private nærings- og samfunnsstrategier som er hovedgrunnlaget for å etablere livskraftige lokalsamfunn. De kommunale tjenestetilbudene bør som hovedregel dimensjoneres etter behovene for tjenester i lokalsamfunnene. 4.6 ØKONOMI EFFEKTIV RESSURSBRUK 4.6.1 Rammefinansiering av barnehagesektoren Telemarksforskning har på oppdrag fra Utdanningsforbundet sett på hvilke konsekvenser den nye finansieringsordningen har hatt på kvaliteten i barnehagene. I rapporten «Konsekvenser av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren» fra 2013 peker de på at det er vanskelig å bestemme om en kan tilskrive endringer i sektoren den nye finansieringsordning, eller andre faktorer. Årsaken er at den nye ordningen har virket i relativ kort tid, og at det i samme periode er gjort lokale endringer i politisk sammensetning og organisering i kommunen, ny sektorledelse og nye nøkkelmedarbeidere i administrasjonen. Men Telemarksforskning mener det likevel kan sies noe om sentrale utviklingstrekk hvor finansieringsformen er et viktig element. Rapporten viser at den i perioden 2007 2011 har vært en nedgang i pedagog- og voksentettheten i barnehagene, og deres grunnlagsmateriale viser at dette gjelder både i Side 21 av 68
kommunale og ikke-kommunale barnehager, men at det er størst nedgang i kommunale barnehager i større kommuner (over 20.000 innbygger). Et annet område som erfaringsmessig utsettes for innsparingspress er vikarbudsjettet. I arbeidet med rapporten har de ikke funnet fram til statistisk materiale som omhandler ressursbruken til vikarer, men deres vurdering er at dette ikke har bedret seg etter innføring av rammefinansiering. Ressursene til barn med spesielle behov har blitt redusert. Det pekes på at reduksjonen er størst for de kommunale barnehagene, som samtidig har en relativt høyere andel barn i denne gruppen, og det framheves at dette er en dårlig kombinasjon. De fysiske rammebetingelsene i kommunale barnehager har blitt dårligere, mens det i de private har vært en framgang. Det er ressurser til inventar, lekeutstyr og bygg og lokaler som samlet viser dette. Rapporten går ikke inn på om forskjellen skyldes at kommunale barnehager ofte er eldre og drives i eldre bygg, med eldre inventar og utstyr, enn det nyere private barnehager gjør. Telemarksforskning oppsummerer med at det har vært en generell tilbakegang i ressursbruken på strukturkvalitet, men at dette begynte før innføringen av rammefinansieringen. 4.6.2 Tilskudd til drift av private barnehager Kommunens tilskudd til private barnehager skal baseres på det kommunale kostnadsnivået. Dette gjør at en kostnadseffektiv kommunal barnehagedrift har betydning for størrelsen på, og dermed også for kommunens samlete utgifter til barnehagesektoren. Dersom kommunen ikke selv drifter barnehager skal det benyttes nasjonal sats. «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager» omtaler hvordan kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. I rundskrivet Udir-6-2013 gir Utdanningsdirektoratet veiledning og kommentarer til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager. Det skal fastsettes én sats for små barn med hel plass og én sats for store barn med hel plass. Tilskuddssatsene for drift skal beregnes på grunnlag av: kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift Kommunen kan redusere tilskuddene dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen budsjetterte med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærstående arbeidsinnsats i barnehagen. Ved utmåling av kommunalt tilskudd skal også annen offentlig støtte/tilskudd den ikke-kommunale barnehagen mottar trekkes fra. Side 22 av 68
Kommuner som ikke har egne barnehager skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser som departementet fastsetter. Kommunale barnehager med 25 pst. høyere driftskostnader enn gjennomsnittet for de kommunale barnehagene kan holdes utenfor grunnlaget for beregning av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Telemarksforsking viser i sin rapport at den økonomiske konsekvensen overgangen fra øremerkede midler til rammefinansiering av barnehagesektoren har for kommunene, henger sammen med fordelingen av kommunale og ikke-kommunale barnehager. I kommuner med en relativ høy andel kommunale barnehager har det vært gjennomført tiltak for å finne «rett bevilgningsnivå». For kommuner som ikke selv drifter barnehager har omleggingen ikke hatt noen betydning, noe som henger sammen med at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager baserer seg på nasjonale gjennomsnittssatser. For kommuner med en høy andel ikkekommunale barnehager har det, på kort sikt, ikke gitt vesentlig innvirkning på ressursbruken i sektoren. Årsaken til at det ikke har vært satt inn tiltak for å redusere kostnadene i kommuner med en stor andel ikke-kommunale barnehager, henger trolig sammen med den gjensidige avhengigheten mellom kommunen og de private aktørene. Kommunen er avhengig av private barnehageeiere for å innfri barnehageretten, og private barnehageeiere er avhengig av kommunalt tilskudd. Dermed kan en reduksjon i det økonomiske tilskuddet til ikke-kommunale barnehager resultere i at kommunen selv må øke antall kommunale barnehageplasser. Karmøy kommunestyre gjorde i møte 13.12.2012 vedtak om endring i retningslinjene for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, saknr. 87/12. Hovedpunktene i vedtaket er gjengitt her: 1. Antall barn skal telles på samme måte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnetallet i kommunale barnehager danner grunnlaget for beregningen av tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager. Antall barn i den enkelte ikke-kommunale barnehagen danner grunnlag for tilskuddet til den barnehagen. 2. Alle barnehager skal fortløpende ajourføre antall barn og oppholdstid i det kommunale barnehageopptaks-systemet. 3. Kun hele oppholdsmåneder telles. 4. Det må skje en endring i antall heltidsplasser på ±3 % før tilskuddet endres. 12. Familiebarnehager og åpne barnehager får tilskudd etter nasjonale satser. 4.7 KOSTNADSBÆRERE I BARNEHAGEDRIFTEN De viktigste variablene som innvirker på barnehagens økonomi er: Antall barn pr. styrerressurs - større barnehager gir redusert kostnad pr barn. Antall barn pr. førskolelærer og assistent færre barn enn 9, respektivt 18 barn pr avdeling, fører til økte kostander. Side 23 av 68
Kostnad for materiell, mat, etc. Driftsutgifter som ikke knyttes til lønn, kalt barnehagedrift, anses å være relativt stabilt pr. barn. Byggets lekeareal i forhold til antall barn i barnehagen. Hvis barnehagebygget er slik innrettet at lekeareal ikke går opp i forhold til grupper på 9 eller 18 barn, øker kostnaden fordi det blir flere grupper og dermed flere ansatte totalt. Gitt at dekningsgrad for barn under / over 3 år er fast, antas inntektene fra foreldrebetaling å være fast. Den desidert største kostnadsbæreren i driften av barnehager er lønnsutgifter til personalet, og posten utgjør i størrelsesorden 90 95 % av barnehagenes driftsutgifter. Samtidig er denne posten relativt strengt regulert i forhold til hvor mye personell barnehagene må ha ut fra antall barn. Konsekvensen er at mulighetene for å påvirke det samlede kostnadsbildet er begrenset. Det man da må tilstrebe er å optimalisere antall barn pr. voksen, for å holde kostnadene lavest mulig men likevel holde den bemanningen lovverket krever. Innenfor driftsområdet kommer det i tillegg kostnader knyttet til FDV (byggdrift), og utgifter knyttet til utstyr og forbruksmateriell i barnehagene, her kalt barnehagedrift. For en typisk kommunal barnehage kan kostnadsbildet for drift se slik ut: Kostnadsfordeling i kommunale barnehager Barnehagedrift 5 % Byggdrift 3 % Lønn+ sos.utg styrer 6 % Lønn+ sos.utg 86 % 4.8 «ETTERSPØRSELSDRIVERE» En rekke faktorer som kommunen ikke styrer over har stor innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser. Statlige politiske vedtak, endring i arbeidsmarkedet og endring i befolkningens holdninger er eksempler på slike faktorer kommunen må forholde seg til. Listen under er ikke uttømmende, men går inn på noen av momentene. Makspris. Den statlig bestemte maksimalsatsen for en barnehageplass har vært uendret siden 2008. I praksis betyr det at kommunens utgifter pr. plass har økt, og at satsen for foreldrebetaling Side 24 av 68
pr. plass har gått ned. Hva så om prisen for en barnehageplass øker? Behovet for barnehage plass kan sees på som en funksjon av foreldrenes deltagelse i arbeidslivet, husholdningens inntekt og foreldres holdning til hva som er god omsorg for barna. Det er derfor lite trolig at en økning i maksimalprisen alene vil gi redusert etterspørsel av barnehageplasser. Kontantstøtte. Ny kontantstøttelov ble gjeldene fra 1.8.2012. Det utbetales ikke lenger kontantstøtte til 2-åringer, samtidig som satsen for barn under 2 år økes. Denne endringen så ikke ut til å ha innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser i Karmøy kommune, til det er endringene i kontantstøtten for liten. Formannskapet gjorde i saknr. 55/13 vedtak om å videreføre ordningen med kontantstøtte til 2-åringene. Vedtaket i formannskapet er i trad med de politiske signalene fra Solberg-regjeringen høsten 2013. I Spydeberg kommune er det innført en prøveordning hvor det utbetales dobbel kontantstøtte til barn som ikke benytter seg av barnehagetilbud, samtidig som ordningen utvides til å gjelde for barn mellom 1 og 6 år. Det betyr at det betales 10 000 kr. pr. måned for barn under 2 år og 6 600 kr. pr. måned for barn mellom 2 og 6 år. Ordningen innføres i 2013 og det er for tidlig å si i hvilken grad den gir utslag på etterspørselen etter barnehageplasser. I dag er det ingen politiske signaler om at en slik utvidelse av kontantstøtteordningen er en ønsket utvikling. Men en slik ordning vil for noen kunne være et reelt alternativ til barnehage, og dermed gi dem mulighet til å være hjemme med barna fram til skolealder, og det vil gi reduksjon i etterspørselen etter barnehageplasser. Arbeidsmarkedet. Deltagelse i arbeid utenfor hjemmet er den enkeltfaktor som har størst direkte innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser. Har en familie 100 % deltagelse i yrkeslivet, vil de også ha tilnærmet behov for 100 % barnehageplass. Men en lav deltagelse i yrkeslivet fører ikke nødvendig vis til en redusert etterspørsel. Dersom foreldres holdning er at barnehager gir et godt omsorgstilbud og familiens økonomi gjør det mulig å ha barnehageplass, vil ikke antall barn som ønsker plass reduseres. Men det kan bli en dreining mot at flere ønsker deltidsplass og færre har behov for heldagsplass. Etterspørselen etter barnehageplass blir dermed en funksjon av familiens økonomi og foreldres holdning til barnehagen. Fødselspermisjon. En utvidelse av foreldrepermisjonen vil få konsekvens for etterspørselen etter barnehageplasser. Dagens ordning med valg mellom 47 eller 57 ukers permisjon gir en etterspørsel på 29 plasser for barn under ett år. I 2012 ble det i gjennomsnitt født 10,4 barn pr. uke i Karmøy kommune. Legger en dette tallet til grunn benytter 29 av 104 barn i aldersgruppen 47 til 57 uker seg av barnehagetilbud, noe som utgjør ca. 28 %. Med dagens finansielle ordning er det de samme mekanismene som regulerer etterspørselen etter barnehageplass ved en eventuell utvidelse av fødselspermisjonen, som ved en endring i arbeidsmarkedet. Men til forskjell fra en endring i arbeidsmarkedet vil det økonomiske aspektet trolig være mindre gjeldene. Holdning til barnehager. Media har stor påvirkningskraft på foreldre og deres holdninger til barnehagen. Under overskrifter som "Ikke send 1-åringer i barnehage", "Advarer mot tidlig start i barnehagen", "Slakter storbarnehager" og "Et sosialt eksperiment" blir forskningsresultater presentert, og kan dermed være med på å forme en negativ oppfatning av barnehagen og hvordan den påvirker små barn. Dessverre kommer det ikke alltid klart fram at forskningen som presenteres ofte er fra land hvor barnehagehverdagen er annerledes enn i Norge. Vi har klare Side 25 av 68
normer som setter rammer for areal pr. barn, voksentetthet og krav til utdanning blant de ansatte i barnehagen. Det er vanskelig å si i hvor stor grad dette påvirker foreldres valg. Trolig vil faktorer som yrkesvalg, økonomi og egne og andres erfaringer med den lokale barnehagen veie tyngre når foreldre vurderer behovet for barnehageplass. Barns utdanningsløp starter i barnehagen. Selv om dette første trinnet på utdanningsveien er frivillig vil barnehagens pedagogiske og sosiale tilbud virke inn på etterspørselen. 4.9 FORDELING MELLOM KOMMUNALE OG PRIVATE AKTØRER Tiltakene som foreslås i planen bygger på ønsket om en mest mulig gunstig kostnadsmessig fordeling mellom kommunale og private barnehageenheter i kommunen. Ved eksemplifisering av nødvendig kapasitetsutvidelse tar en utgangspunkt i at dette forholdet også skal gjelde i den enkelte sone. Men det presiseres at fordelingen gjelder for kommunen som helhet, og at faktorer som tilgjengelige tomter, ønske om å plassere barnehagen nær arbeidsplassene eller i boområdene, eventuelt ved trafikknutepunkt på aksene hjem arbeid, vil være med å avgjøre hvor nye barnehageplasser skal etableres. Et annet moment som spiller inn er hvor de private aktørene har mulighet til å utvide sin kapasitet gjennom utvidelse av eksisterende barnehager eller ved etablering av nye. Dagens tilskuddsordning til private tar utgangspunkt i kommunens utgifter til barnehagedrift. Dersom kommunen må drifte små barnehager med et høyt kostnadsnivå, får dette konsekvenser for de samlede utgiftene i barnehagesektoren. I framtidig barnehagestruktur er det derfor viktig at de kommunale barnehagene får en størrelse som gjør dem kostnadseffektive. 4.10 FRAMTIDIG TILBUD OM BARNEHAGEPLASS I dag gir de kommunale barnehagene i Karmøy tilbud om alt fra små deltidsplasser til heldagsplass. Tilbudet er organisert slik at de med deltidplass selv velger hvilke dager de ønsker benytt plassen, og dette kan de variere fra uke til uke. I praksis betyr det at barnehagen må ha en hel plass til disposisjon for hvert barn. Et slikt tilbud er godt tilpasset brukernes ønsker, men er arealmessig og administrativt kostbart for kommunen. For å redusere denne kostnaden er det et mål at de kommunale barnehagene i framtiden skal tilby hel eller halv barnehageplass. For de som velger halv plass bør det legges til rette for to alternativ. Ett hvor plassen kan benyttes fem dager i uken i barnehagens kjernetid, og ett hvor en benytter plassen to dager i en uke og tre dager i påfølgende uke. Kommunene ser ikke at det er behov for å tilby åpne barnehager hvor barn kan komme uten fast avtale. Dette vil være en kostbar ordning for kommunen og drifte, samtidig som det ordinære barnehagetilbudet om deltidsplass i stor utstrekning kan dekke dette behovet. Kommunen ser heller ikke behov for kvelds- eller døgnåpne barnehager. Side 26 av 68
5 Dagens situasjon 5.1 DAGENS KOMMUNALE BARNEHAGER I KARMØY KOMMUNE 1. Kolnes barnehage 2. Storesund barnehage 3. Vormedal barnehage avdeling nord og sør 4. Avaldsnes barnehage med avdeling Visnes 5. Bygnes vitenbarnehage Side 27 av 68
6. Vea barnehage 7. Sevland barnehage 8. Åkra soknerådsbarnehage 9. Skudenes barnehage Side 28 av 68
5.2 BYGGETEKNISK TILSTAND I BARNEHAGENE Karmøy kommunes eiendomsavdeling har gjort en teknisk vurdering av de kommunale barnehagebyggene. Innen hver kategori er tilstanden kategorisert som nytt, meget god stand, god stand og dårlig. Barnehage Grunn/fundament Vinduer og dører Klednng Tak/nedløp Invendig flate Avaldsnes God God God God God God God God God God God God Visnes Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Sanitær Varme Brannslokkng Ventilasjon Elektrisk Lys Tele/data Heis Ute drenering Ikke relevant God Ikke relevant Dårlig Bygnes Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Kolnes Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Meget god Sevland God God God God God God God God God God God God Meget god Ikke relevant Ikke relevant Skudenes Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Nytt Meget god God Kommenetar Deler av bygget er nylig oppgrader Storesund Vea God God God God God God God God God God God God Vormedal Nord Vormedal Sør God God God God God God God God God God God God God God God God Dårlig God Nytt God God God ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant God God God Noe problem med styring av gulvvarme Skal renoveres innvendig i 2013 5.3 GODKJENNING ETTER FORSKRIFT FOR MILJØRETTET HELSEVERN I SKOLER OG BARNEHAGER Følgende kommunale barnehager i Karmøy kommune er godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern. En revisjon av godkjenningene starter opp i 2013. Navn. Besøksadresse Godkjent Disp. Avaldsnes barnehage Bygnes Vitenbarnehage Kolnes barnehage Sevland barnehage Skudenes barnehage Storesund barnehage Vea barnehage Vormedal barnehage Kong Augvaldsvei 31 4262 Avaldsnes Asalheimv 2, 4250 Kopervik Stølane 40, 5541 Kolnes Gjert Breidfjordsveg 5, 4275 Sævelandsvik Syrevegen 32 4290 Skudeneshavn Bjørgevn. 100, 4260 Torvestad Slettavegen 124 4276 Vedavågen Sterinhaugvegen 33 Myklandsvegen 33 5545 Vormedal 30.01.1999 07.08.2009 Ny 09.12. 1998 28.12.1998 16.12. 1998 x Side 29 av 68