NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Markedsføring og markedsføringsvilkår garantier side 7 Rett til domenenavn side 12 Side 1 av 16
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Verdens beste i sin bransje: de norske inkassatørene Jeg har sett litt på tallene fra halvårsrapporten 31.12.2011 og må berømme dere for den jobben dere har gjort. Av 21,2 milliarder innkassert utgjør hovedstol og renter hele 18,88 milliarder. Omregnet til arbeidsplasser innebærer det 53 900 reddede arbeidsplasser i Norge i 2011. Fabelaktig! Dere mottok 5 691 301 saker i 2011. 1 799 023 saker ble avsluttet før Betalingsoppfordring og 3 821 295 saker ble avsluttet etter Betalingsoppfordring. Netto tilgang av saker i 2011 ble da kun 69 152. Nok en gang; fabelaktig! Ungdom og inkasso Det snakkes mye om dette om dagen. Her er vel alle enige om at 1 sak mot en ungdom er 1 sak for mye. Tall fra Experian viser imidlertid at aldersgruppen 18 til 19 år har en nedgang på 7,3 % fra 2010. Fra 949 til 880 registrerte anmerkninger. Som dere skjønner er det ikke så mange registreringer på de yngste. Tallene som benyttes i media inkluderer 25 og 26 åringene, hvor volumet er mye større. Sett fra en annen vinkel så vil det for hver ungdom som får en betalingsanmerkning være 9 ungdommer som har ryddet opp og/eller gjort opp for seg. Dette basert på at det er kun mellom 7 og 10 % av inkassosakene som ender opp med betalingsanmerkning. Tenkte jeg skulle prøve å balansere informasjonen noe, særlig med tanke på de store oppslagene om at de unge verken skjønner seg på renter og økonomi og heller ikke innholdet i våre varsler. Bransjetreffet i oktober Vår nye programkomite setter i disse dager sammen et spennende program. I tillegg til interessante forelesere og tema vil vi denne gangen ha en seksjon hvor bransjen møter politikere. Hovedorganisasjonen Virke står for opplegget og det vil være to politikere fra Stortingets finanskomite som stiller opp. fortsetter Side 2 av 16
Invitasjon og program sendes ut rett over ferien, men sett av dagene allerede nå: 29. og 30. oktober 2012! Vi treffes da på Holmenkollen Park Hotell. Ha en fortreffelig sommer! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 16
Innholdsfortegnelse: Leder..........side 2 Møtekalender 2012.......side 4 Kurskalender 2012........ side 4 Styreleders hjørne...side 5 Markedsføring og markedsføringsvilkår garantier....side 7 VIRKE: Retten til domenenavn...... side 12 EVRY sin spalte.. side 15 Litt av hvert side 16 Møtekalender 2012 Styremøte Lovutvalget Styremøte Lovutvalget World Congress og AGM FENCA, Madrid Budsjettmøte/bransjetreff, Holmenkollen, Oslo Styremøte Lovutvalget Styremøte 21. august 28. august 09. oktober 11. oktober 17. - 21. oktober 29. - 30. oktober 06. november 13. november 12. desember Kurskalender 2012 Kurs I Kurs III Påfyllingskurs NIF Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo PS Forbeholdt autoriserte bevillingshavere 11. - 13. september 13. - 16. november 29. september 10. - 11. oktober 25. 26. september Høstens kurs vil det komme info om etter hvert. Side 4 av 16
Styrelederens hjørne av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS SÆRBEHANDLING AV STATEN HVORFOR DET? Finansdepartementet har nylig fremlagte proposisjon 127 L (2011-2012) som omhandler forslag til ny lov om Statens Innkrevingssentral (SI-loven). Det er et ganske spesielt «skriftstykke» - enten skrevet av en byråkrat som ikke nylig har hatt «nærkontakt» med innfordringsbransjen eller av SI og for SI. Noen fakta først: SI er et av Norges største inkassobyråer og håndterte i 2011 ca 1,4 mill inkassooppdrag - i størrelsesorden et sted mellom Lindorff og Kredinor i den vanlige verden. SI er med andre ord en stor innfordringsaktør med en profesjonell oppbygging, moderne fagsystemer og svært god faglig kompetanse egentlig svært likt resten av inkassobransjen i Norge. Vi står altså ikke overfor en liten mygg som strever litt og mitt spørsmål blir da hvorfor må eller bør de særbehandles. Hele lovforslaget dreier seg nemlig om å skape fordeler for Si`s innfordringsvirksomhet på bekostning av det norske næringslivet for øvrig. Dette til tross for at Si`s oppdragsgiver, staten, er den mest robuste kreditoren som finnes både hva gjelder evnen til likviditetsmessig å tåle forsinket betaling og evnen til å tåle et tap. Allikevel lager man egne regler som ikke likestiller statens krav med næringslivets men som gir staten både tvangsmessig og dekningsmessig privilegier. De som sørger for statens inntekter må stå bakerst i køen helt uforståelig. I tillegg finner man det fortsatt på sin plass å opprettholde at skyldner i relasjon til statens krav skal ha en svakere rettsbeskyttelse enn ellers. Ved å bestemme at Forvaltningsloven, og ikke Inkassoloven, skal gjelde for SI`s innfordringsvirksomhet har man i prinsippet fratatt skyldneren retten til å klage. Man sier rett ut i proposisjonen på side 15 at det ikke vil være effektivt om et innfordringstiltak skal kunne påklages. Inkassoloven har detaljerte regler om krav til innhold og frister for fortsetter Side 5 av 16
purringer og varsler som sendes fra fordringshaver men Finansdepartementet finner det lite «hensiktsmessig å gi detaljerte lovbestemmelser om utsendelse av fakturaer, betalingsoppfordringer og purringer mv.» Slike spørsmål vil man overlate til fordringshaver selv å løse. Riktignok bestemmer lovforslaget at kravet til «God Inkassoskikk» også skal gjelde for SI. Konsekvensene av manglende etterlevelse vil etter omstendigheten kunne medføre erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler og personlig ansvar etter reglene om tjenesteforsømmelse. Men med en nesten ikke tilstedeværende klageadgang, og hvis man skal klage, så kronglete regler at man normalt vil måtte benytte advokatbistand, kan man neppe kalle dette et «lavterskel tilbud». Hvis man er dårlig behandlet, men resultatet av pågangen ville blitt det samme selv med god behandling, «er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Så fint! Inkassoloven har nå vært i kraft i 20 år, og har vist seg å fungere svært tilfredsstillende. Loven er lett tilgjengelig for ikke jurister og gir i tillegg et lavterskel tilbud til skyldnere som mener seg utsatt for urettmessig pågang. For skyldner, uansett om det er en fysisk eller juridisk person, er inkassopågang inkassopågang uansett om pågangen iverksettes fra privat eller offentlig sektor. Ved å sørge for at man har et enhetlig regelsett for inkassopågang generelt vil det skape større rettsforståelse og ved det bedret rettssikkerhet. Det fremstår for meg fullstendig uforståelig at Inkassoloven ikke skal gjelde for SI og innfordring av statlige krav. Det viktigste er imidlertid at lovforslaget opprettholder og utvider SI`s rolle og funksjon som særnamsmann. Særnamsmann funksjonen, slik den er bygget opp innenfor statlig og kommunal innfordringsvirksomhet, har et inkvisitorisk preg og er i utgangspunktet et gufs fra fortiden. Norge er, så vidt vites, det siste landet i Skandinavia hvor særnamsmann funksjonen for offentlig krav opprettholdes. Det at man ønsker å videreføre en ordning hvor inkassator skal være både inkassator, kreditors representant, dommer og i en viss utstrekning klageinstans er en foreldet ordning i 2012. Det er en ordning som er ukontrollerbar og svært lite transparent og som kaster enhver form for normal rettssikkerhet over bord. Det blir først over sommeren Stortinget tar stilling til lovforslaget. God sommer. Baard Sig. Bratsberg Side 6 av 16
Markedsføring og markedsføringsvilkår - garantier v/ Advokat Jan Erik Myrvold Direktør Kreditorforeningen Øst 1. Innledning Lov av 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) trådte i kraft 01.06.2009. Loven avløste den tidligere markedsføringsloven fra 1972. EU startet allerede på begynnelsen av 1960-tallet arbeidet med en felles harmonisering av regler om utilbørlige handlinger i markedet. Sluttstatus i dette arbeidet var Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere på det indre marked. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved en beslutning fra EØS-komiteen i 2006. Stortinget ga sitt samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen i 2007. Den nye loven er på enkelte punkter en videreføring av tidligere gjeldende rett. På andre punkter skjerper den kravet til innholdet i markedsføringen av varer og tjenester. Loven har egne regler som beskytter forbrukere og barn. I tillegg er det i loven videreført regler som beskytter de næringsdrivendes interesser. Advokat Jan Erik Myrvold 2. Lovens generalklausul I lovens 2 er det, på samme måten som i den tidligere loven, inntatt en generalklausul som fastsetter at markedsføring ikke må stride mot god markedsføringskikk. Bestemmelsen kommer til anvendelse både ved markedsføring overfor forbrukere og næringsdrivende. I avgjørelsen av hva som anses som å stride mot god markedsføringsskikk skal man bygge på allmenne etikk- og moraloppfatninger, eller om det er tatt i bruk fortsetter Side 7 av 16
støtende virkemidler. Bestemmelsen er en generalklausul som tar sikte å ramme markedsføring som bruker virkemidler som anses støtende ut fra anerkjente normer i samfunnet. I de fleste tilfelle vil det fremstå som klart om reklamen er innenfor eller utenfor forbudet. Det kan imidlertid tenkes grensetilfelle i og med at etikk- og moraloppfatninger kan være forskjellig innenfor forskjellige aldersgrupper og trosretninger. Grunnlaget for vurderingen vil da være den oppfatningen som hersker innenfor majoriteten av borgerne. Markedsføringen skal heller ikke være i strid med likestillingen mellom kjønnene, utnytte det ene kjønns kropp eller gi uttrykk for støtende eller nedsettende vurderinger av kvinne eller mann. 3. Handelspraksis overfor forbrukere Markedsføringsloven har særregler for markedsføring overfor forbrukere. Loven har en generalklausul som fastsetter at urimelig handelspraksis overfor forbrukere er forbudt. Siktemålet med reglene er å hindre at forbrukernes økonomiske atferd blir påvirket slik at de treffer beslutninger som de ellers ikke ville ha truffet. I avgjørelsen av hva som er en urimelig handelspraksis skal man se på hvilken målgruppe markedsføringen retter seg mot, for eksempel om den retter seg mot en gruppe som er særlig sårbare pga. alder, godtroenhet el. Loven fastsetter et uttrykkelig forbud mot reklame som inneholder uriktige opplysninger og som derved er egnet til å villede forbrukerne. Et slikt villedende innhold kan bla. gjelde varens egenskaper, ytelser, resultater ved bruk, beregning av pris eller innholdet i forbrukernes rettigheter. På samme er også reklame som har et slikt innhold at varen kan forveksles med en konkurrents vare eller varemerke forbudt. Reklamen skal ha et slikt innhold at den ikke virker villedende overfor forbrukeren. Den skal derfor ikke utelate eller skjule vesentlige opplysninger, eller presentere opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Loven gir eksempler på hvilke opplysninger som anses å være vesentlige. Dette omfatter bla. varens hovedegenskaper, vilkår for betaling, levering og klagebehandling, samt om det foreligger angrerett eller avbestillingsrett. Opplysninger om pris og evt. avgifter er også opplysninger av vesentlig art. Aggressiv markedsføring er ikke tillatt. Som eksempler på slik markedsføring nevner loven trakassering, bruk av fysisk makt eller utilbørlig påvirkning. Slik påvirkning vil foreligge dersom det utnyttes en maktposisjon for å utøve press, selv om dette ikke omfatter bruk av eller trussel om bruk av fysisk makt. Eksempler på aggressiv markedsføring er truende eller utilbørlig språk eller atferd, utnyttelse av uheldige hendelser eller omstendigheter som kan nedsette forbrukernes dømmekraft, eller trussel om handlinger som er ulovlige. fortsetter Side 8 av 16
De handlinger som bestemmelsen om aggressiv markedsføring rammer er av en slik art at de normalt ligger utenfor den type markedsføring som det store flertallet av næringsdrivende vil benytte. Det er tillatt å iverksette utlodninger, konkurranser el. overfor forbrukere, forutsatt at dette ikke er betinget av kjøp eller motytelse. Dersom det i markedsføringen tilbys en tilleggsfordel eller mulighet for en slik fordel, eksempelvis rabatter, gaver eller spill, skal det samtidig sikres at vilkårene for å benytte seg av tilbudet er klare og lett tilgjengelige for forbrukeren. Loven gir også hjemmel for å forby avtalevilkår som benyttes ved salg av varer og tjenester når disse finnes urimelige overfor forbrukerne, og allmenne hensyn tilsier et forbud. Hjemmelen åpner for et forbud uavhengig av om vilkårene er fastsatt av den en enkelte selger eller av et bransjeforbund. Begrunnelsen for bestemmelsen er at et forbud skal kunne benyttes dersom det foreligger en urimelig ubalanse mellom partenes rettigheter og forpliktelser etter vilkårene, i praksis ved at forbrukeren er fratatt rettigheter eller pålagt forpliktelser av en slik art eller i et slikt omfang at de finnes å være urimelige. 4. Markedsføring overfor barn I reklame overfor barn skal det vises særlig aktsomhet. Dette skyldes naturligvis at barn er særlig påvirkelige og mangler den erfaringen som voksne har. Den særlige beskyttelsen som barn skal ha overfor reklame gjelder i hovedsak den typen reklame som særlig retter seg mot barn. På den annen side skal det også ved utformingen av reklame som har en generell målgruppe tas hensyn til utformingen dersom den pga. produktets art er egnet til å påvirke barn. Reklame som direkte oppfordrer barn til å kjøpe en bestemt vare, eller som oppfordrer barn til å overtale foreldre eller andre voksne til å kjøpe en annonsert vare er forbudt. Det vil således være i strid med loven å oppfordre barna til å ta med seg foreldrene på et ferieopphold, slik det ble gjort i en annonse som Forbrukerombudet hadde til behandling. Markedsføring overfor barn som oppfordrer til lovbrudd eller farlig atferd eller som bruker skremmende virkemidler er forbudt. Som eksempel på denne typen reklame kan nevnes at Markedsrådet la til grunn at en reklamefilm der en gutt demonstrerte farveglede ved å håndmale farens bil var i strid med den tidligere markedsføringsloven. Dette ville også ha blitt utfallet etter den nåværende markedsføringsloven. Reklame som spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit er også forbudt. fortsetter Side 9 av 16
5. Garantier overfor forbrukere Ved salg av varer og tjenester gir produsenten eller selgeren ofte en garanti på produktet. Det er imidlertid en frivillig sak om slik garanti gis, men bruken av garanti vil kunne være et salgsfremmende tiltak som selgeren eller produsenten ønsker å benytte. I praksis blandes ofte frivillige garantiordninger og forbrukernes lovfestede reklamasjonsregler sammen. De lovfestede reklamasjonsreglene gir forbrukerne rettigheter uavhengig av om det gis noen garanti. Ved salg av varer til forbruker vil denne ha en reklamasjonsrett i 2 år, evt. 5 år dersom varen er ment å vare vesentlig lengre enn 2 år. Denne reklamasjonsretten er ufravikelig, i den forstand at reklamasjonsretten ikke kan begrenses ved avtale mellom partene. Den sammenblandingen av reklamasjonsregler og garantier som skjer i praksis kan være villedende mht. hvilke rettigheter forbrukeren har. Dersom selgeren har gitt en garanti på 1 år, kan forbrukeren forledes til å tro at hun eller han ikke har rett til å klage når garantitiden er utløpt. Dette er imidlertid ikke riktig. Etter utløpet av garantitiden har forbrukeren fortsatt sin reklamasjonsrett på 2, evt. 5 år i behold. For å klargjøre forskjellen mellom reklamasjonsrett og garanti, og for å stille krav til utformingen av en garanti har markedsføringsloven fått en egen bestemmelse i lovens 23. Etter denne bestemmelsen skal garantivilkårene oppfylle følgende vilkår: Beskrive garantiens innhold, evt. begrensninger og særlige betingelser At de rettigheter som forbrukeren har etter lovgivningen kommer i tillegg til garantien og at disse rettighetene ikke berøres av garantien Varigheten av garantien, hva som skal gjøres for å utnytte den, evt. geografisk begrensning og garantigiverens navn og adresse Lengstefristen for reklamasjon etter lovgivningen dersom den er lengre enn lovgivningen At det kan reklameres på ytelsen i sin helhet dersom garantien er begrenset til for eksempel en del av ytelsen eller varen Ved salg til norske forbrukere skal garantivilkårene være utformet på norsk.. Forbrukeren skal ha opplysninger om garantien før en avtaleinngåelse. Det bør nevnes at i tillegg til bestemmelsen i markedsføringsloven har også forbrukerkjøpsloven 18 a en egen bestemmelse om bruk av garantier ved varesalg til forbrukere. Jeg nevner i den sammenheng at 18 a fastsetter at selgeren også vil være bundet av garanti gitt av tidligere salgsledd, med mindre selgeren før kjøpet har meddelt kjøperen at han ikke er bundet av slik garanti. fortsetter Side 10 av 16
6. Beskyttelsen av næringsdrivendes interesser Markedsføringsloven har også bestemmelser som tar sikte på å beskytte de næringsdrivendes interesser. Som en rettslig standard fastsetter loven at det ikke må foretas handlinger som strider mot god forretningsskikk mellom næringsdrivende. Dette omfatter bla. villedende forretningsmetoder. Lovens krav innebærer at det er forbudt å gi en uriktig eller villedende fremstilling av varen eller dens egenskaper, og på en slik måte at den er egnet til å påvirke etterspørselen. På samme måte er det også forbudt å gi en uforsvarlig eller utilstrekkelig veiledning på en slik måte at det anses som urimelig. Markedsføringsloven forbyr rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter som man har fått kunnskap om, hva enten det er som ansatt, tillitsvalgt eller som ledd i et forretningsforhold. Heller ikke er det tillatt å rettsstridig utnytte tekniske beskrivelser, oppskrifter etc. som man er betrodd. Endelig er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter etc. tilhørende en annen næringsdrivende på en slik måte at det representerer en urimelig utnyttelse av en annens resultater. 7. Sanksjoner ved brudd på markedsføringsloven Etter markedsføringsloven 39 har Forbrukerombudet eller Markedsrådet hjemmel for å treffe enkeltvedtak som innebærer forbud, påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr ved handlinger som strider mot markedsføringslovens bestemmelser. Deler av bestemmelsene i markedsføringsloven er også straffesanksjonert. Overtredelser av disse kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Side 11 av 16
Retten til domenenavn v/ Advokat Thea C. Broch VIRKE Den utstrakte bruken av Internett gjør spørsmålet om retten til domenenavn sentralt. For en virksomhet vil det være viktig å få bruksretten til bestemte domenenavn og det vil videre være viktig å kunne hindre konkurrenter og andre fra å benytte domenenavn som innebærer forvekslingsfare med egen virksomhet. I denne artikkelen vil vi si litt om hva et domenenavn er, og deretter redegjøre for hvilke rettigheter en virksomhet har til et domenenavn, og i hvilken grad en virksomhet kan hindre andre i å bruke domenenavn som inneholder navn eller andre kjennetegn for virksomheten. Generelt om domenenavn Et domenenavn er en hierarkisk oppbygget navnestreng som benyttes til adressering på Internett. Ethvert domenenavn består av noen navn delt med punktumer. Det siste navnet blir kalt for toppdomener. Det fins to typer toppdomener. Den ene typen av toppdomener er landkodene, som for eksempel.no (Norge) og.se (Sverige). Her fastsettes regelverket nasjonalt. Den andre typen er de generiske toppdomenene, som.com,.org og.net. Her fastsettes regelverket globalt.. Under toppdomenene ligger det som vi vanligvis tenker på som domenenavn, slik som virke.no for Hovedorganisasjonen Virke. I denne Advokat Thea C. Broch artikkelen vil vi avgrense til å redegjøre for rettighetene under toppdomenet.no. Registrering av domenenavn Både bedrifter og privatpersoner kan søke om et norsk domenenavn. Alle søkere må ha norsk postadresse. Bedrifter og andre virksomheter må være registret med en godkjent organisasjonsform i Enhetsregisteret i Brønnøysund, og må drive reell virksomhet og/eller ha aktivitet. Hver organisasjon kan til enhver tid inneha inntil 100 domenenavn direkte under.no. Privatpersoner kan kun registrere domenenavn under kategoridomenet priv.no og kan til enhver tid ha inntil 5 domenenavn under priv.no. I Norge er registreringen av domenenavn automatisert. Dersom domenenavnet er ledig vil søkeren få registrert domenenavnet. Det er ingen forkontroll av hvorvidt en registrering krenker andres rettigheter. fortsetter Side 12 av 16
Før registrering skal imidlertid søkeren undertegne en egenerklæring der han bekrefter at han ikke krenker andres rettigheter, og at han tar ansvaret for følgene av registrering og bruk av domenenavnet. Rettighetsbrudd og andre konflikter behandles i ettertid, enten av domeneklagenemnda eller i rettssystemet. Registrering av et domenenavn innebærer at andre er utelukket fra å få registrert et identisk domenenavn så lenge registreringen opprettholdes. Registreringen gir kun en bruksrett til domenenavnet, og gir ikke større eller andre rettigheter til navnet enn hva søkeren hadde fra før registreringen. Registreringen medfører ingen innskrenkning i rettigheter andre måtte ha til å bruke navnet. Domenekonflikt Det kan oppstå tvist om hvem som har rett til å bruke et domenenavn. Slike tvister kan bringes inn for domeneklagenemnda eller rettsapparatet. Domeneklagenemnda treffer sin avgjørelse på bakgrunn av regelverket for.no. Dette regelverket har domeneabonnenten akseptert ved å signere på egenerklæringen i tilknytningen til søknaden om registrering av domenenavnet. Det følger av regelverket for.no vedlegg H at en klage på et domenenavn må dokumentere at 1) klager har rettigheter til et navn eller merke som er identisk med eller forvekselbart med domenenavnet og 2) at abonnentens registrering eller bruk av domenenavnet er foretatt i ond tro. Begrepet ond tro skal tolkes slik at abonnenten visste eller burde ha visst at registreringen eller bruken kunne krenke andres rettigheter. Regelverket gir eksempler på momenter som kan være av relevans: a) at registreringen har skjedd i den hensikt å selge eller leie ut domenenavnet til klager eller til en av klagers konkurrenter i økonomisk øyemed, b) at domenet er registrert for å hindre klager i å registrere et navn klager har rettigheter til eller gjøre det vanskelig for klagers virksomhet på andre måter, for eksempel for å hindre klager i å utnytte sine rettigheter, c) at domenet er registrert for å forlede noen til å tro at navnet er tilknyttet klager eller klagers virksomhet, d) at navnet brukes på en måte som drar urettmessig fordel av klagers rettigheter eller på en måte som er ødeleggende for klagers rettigheter, e) at motparten også har gjort andre registreringer i ond tro og f) at klagemotparten har handlet i strid med markedsføringsloven. Dersom domeneklagenemnda finner at klager har rettigheter til et navn eller merke som er identisk med eller forvekslebart med domenenavnet og at domenenavnet er registrert eller brukt i ond tro, kan nemnda treffe avgjørelse om at navnet skal slettes eller overføres til klager eller den klager peker ut. Domeneklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages, men begge parter kan bringe tvisten inn for rettsapparatet. fortsetter Side 13 av 16
Praksis fra domeneklagenemnda vil være illustrerende for hvilke krav som stilles til klagers rettighet og ond tro. Som eksempel kan nevnes DOK-2012-07. Denne avgjørelsen gjelder domenenavnet bilradio.no. Klager hadde foretaksnavnet Bilradiospesialisten Sandnes AS og kunne ikke dokumentere andre rettigheter som inneholdt ordet bilradio. Klager ble etter dette ikke ansett for å ha rettigheter til navnet bilradio og klagen ble ikke tatt til følge. Det er viktig å merke seg at sletting av et domenenavn ikke hindrer abonnenten i å registrere domenenavnet på nytt. Det er ikke mulig å sperre enkelte søkere fra å registrere bestemte domenenavn. Ny sletting krever ny rettslig avgjørelse eller avgjørelse fra domeneklagenemnda, med mindre det foreligger en rettslig avgjørelse som fratar abonnenten også fremtidig rett til å bruke domenet. Administrasjonen av.no I Norge er det Norid som administrerer det norske domeneregelverket og som driver den sentrale databasen for.no. Norid kan ikke påvirke andre lands toppdomener eller genereiske toppdomener som.com. Det er Nordi som behandler søknaden i tråd med regelverket, utfører registreringen i det sentrale registeret og driver navnetjenesten for.no. Side 14 av 16
nr. 2.2012 29.06.2012 14.årgang NYHET! EVRY har nå sørget for forenkling av vask og automatisering av informasjon fra Eiendomsregisteret Disse nye tjenestene gir dere mange fordeler i forbindelse med inndrivelse av inkassosaker. Informasjonsinnhenting fra Eiendomsregisteret har aldri vært enklere. Vi tilbyr nå nye tjenester som automatisk henter informasjon fra Eiendomsregisteret, og som gjør at dere kan frigjøre tid på manuelle oppslag. Nå kan du få påført informasjon automatisk, samme dag som det er tinglyst! Vask og påføring av informasjon fra EDR - Eier bolig: Ja/nei vask - Hjemmelsvask Overvåkingstjenester - Ja/nei overvåking (endring i hjemmelsbildet på personnivå) - Overvåking matrikkel (hvem er hjemmelshaver på aktuell eiendom) - Endring heftelser (ny, endret, eller utgått heftelse) Fordeler tjenesten gir deg som kunde - Automatiserer informasjonsinnhenting på skyldner - Bli raskere oppdatert på endringer i forhold til skyldner - Gjenåpning av eldre saker med bakgrunn i ny status - Effektivisering av arbeidsprosessene - Høyere oppklaringsprosent Det var jammen på tide, om vi selv skal si det I eiendomsregisterets dype myr EVRY nå eiendomsvask tilbyr Nå kan kreditor i en vask Finne eiendom og borett til enhver slappedask Det er bare å kjøre debitorene møre, kreditorene faller pladask for EVRYs eiendomsvask Hilsen NIF-teamet i EDB ErgoGroup Terje S, Terje M, Per S, Dag R, Anne, Ole Side J og Per 15 F av 16
Det er etter kalenderen sommer i Vestfold og Sandefjord, og her kommer et par hvalfangerhistorier En hvalfanger med dårlig humør En hvalfanger falt overbord fra koka midt ute på havet underveis til feltet og måtte se båten forsvinne i horisonten utenat noen ombord hadde sett det. Etter noen timer ble imidlertid vedkommende savnet og skipperen bestemte at de skulle gå tilbake på kursen, for alle tilfellers skyld. Utrolig nok ble hvalfangeren funnet og halt ombord, mer død enn levende. Da han var kommet så noenlunde til seg selv, ble han spurt om hvordan han hadde følt det da båten forsvant i horisonten. - Jeg kan'ke si at jeg følte noe akkurat, sa han, men så dårlig homør kan jeg nesten ikke hus'e jeg har vært i! Han går laus i vannet På en generalforsamling i et av våre hvalfangstselskaper kritiserte en aksjonær regnskapet og heftet seg særlig ved de store fortjenester som skytterne hadde. Han hevdet at det var altfor lett tjente penger. Det var ingen kunst å skyte en hval, det var bare å komme på passelig skuddhold og fyre av kanonen i det rette øyeblikk, så traff harpunen hvalen, og dermed var det hele gjort. En av selskapets storskyttere ba om ordet, det var ytterst sjelden en skytter gjorde det. Han sa: - Når jæ hører å lettvint det går for en som aldri har jagæ et døgn eller to overett og aldri har stått på en lem, så syns jæ jæ må fortele atte hvalen har'e me det atte han går laus i vannet! Kursønsker Dersom DU skulle ha ønske om temaer for kurs, eller om det er noe spesielt du lurer på i den sammenheng, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Vi er åpen for nye innspill og ingenting er umulig! Første betingelsen er bare å komme med ønskene! Ha en riktig så fin sommer alle lesere! NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 16 av 16