Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer... 6 3.2 Befolkningsframskriving... 8 3.3 Etnisitet... 9 3.4 En-personhusholdninger... 10 4 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD... 11 4.1 Lavinntekt husholdninger... 11 4.2 Inntektsulikhet... 12 4.3 Arbeidsledighet... 13 4.4 Nedsatt arbeidsevne... 14 4.5 Sykefravær... 15 4.6 Uføretrygd... 16 4.7 Utdanningsnivå... 17 4.8 Frafall videregående skole... 18 4.9 Skilsmisser... 20 4.10 Barnevern... 21 5 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ... 22 5.1 Drikkevannskvalitet... 22 5.2 Valgdeltakelse kommunevalg... 23 5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge... 24 6 SKADER OG ULYKKER... 26 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker... 26 7 HELSERELATERT ATFERD... 28 7.1 Røyking og bruk av snus... 28 7.2 Fedme og overvekt... 29

8 HELSETILSTAND... 31 8.1 Diabetes... 31 8.2 Hjerte- og karsykdommer... 32 8.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma... 36 8.4 Smerter... 37 8.5 Psykiske lidelser... 38 8.6 Kreft... 41 8.7 Sykehusinnleggelser generelt... 42 8.8 Tannhelse... 43 Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen... 44 Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten... 45

1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lillehammer.

2 Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert.

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3 Befolkningssammensetning 3.1 Befolkningsendringer Befolkningsvekst i Lillehammer 0.73% er mer enn Oppland Fylke (0,57%), men mindre enn i Norge generelt (1,3%). Vi ønsker å undersøke dette nærmere. Vi vet at Høgskolen i Lillehammer bidrar til høyere tall på inn- og utflyttere. Det er flere som fødes, enn dør i kommunen. Usikkert om det er lett for unge å etablere seg i kommunen på grunn av prisnivå på boliger, slik at de velger å bo i nabo kommunene. Næringssjef og samfunnsutvikler prøver å få til et samarbeid med andre instanser for å finne ut årsaker til at befolkningsveksten i Lillehammer ikke ligger på landsgjennomsnittet som f.eks Hamar (1,3%) klarer. Gjøvik (0.79%). Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram 3.1: Folkemengde, 1990-2013 28000 Folkemengde 27000 26000 25000 24000 23000 Folkemengde 22000 21000 20000 Folkemengde pr. 1. januar 2013. Antall. Kilde: SSB

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Diagram 3.2: Levendefødte og døde i kommunen, 1990-2011 350 300 250 200 150 Levendefødte Døde 100 50 0 Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB Diagram 3.3: Innflyttinger og utflyttinger, 1990-2011 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 Innflyttinger Utflyttinger 400 200 0 Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB

3.2 Befolkningsframskriving Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Det er likevel først i 2030 den største økningen skjer over 80 år (44%). Likevel er det stor økning frem til 2025, hvis vi regner aldersgruppene 65-80+(40%).Flere vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen Tabell 3.1.1: Befolkningsframskriving, 2012 2040 Årstall 2012 2015 2020 2025 2030 2040 Alder 0-14 år 4497 4580 4932 5330 5653 5731 15-24 år 3825 3863 3761 3762 3911 4437 25-44 år 6448 6533 7092 7604 7840 7813 45-64 år 7117 7302 7499 7460 7479 8011 65-74 år 2606 2881 3113 3227 3427 3653 75-79 år 849 894 1104 1372 1347 1562 80 år+ 1423 1398 1427 1655 2062 2607 Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per 1.1.2012. Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa

Andel (prosent) 3.3 Etnisitet Noe av problematikken prøver vi blant annet å løse ved: 1.Aktiv fritid er et 3 årig kommunalt prosjekt som vil gå fram til 2015. Målsettingen er å redusere barnafattigdom og negative konsekvenser og virkningen av dette. Dette skal bl.a gjøres ved å sikre at alle barn har tilgang til fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter og møteplasser, uavhengig av økonomi og sosial situasjon. Målgruppen er først og fremst barn og unge mellom 0-18 år, som bor i familier som mottar bistand fra sosialtjenesten 2.Det også er startet en lokal debatt ved folkehelsekoordinator om "all ungdom inkluderes i idretten" for å gi alle barn/ ungdom mulighet til å delta i fritidsaktiviteter i samarbeid med HIL, Oppland Fylkeskommune, Oppland Idrettskrets, Lillehammer idrettsråd og Lillehammer kommune som skal gå fram til ungdoms OL 2016. 3.I introduksjonsprogrammet ved Lillehammer læringssenter fokuseres det også på helserettede kurs, som for eksempel fysisk trening. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.1.2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2005-2012 14 12 10 8 6 4 Hele landet Oppland Lillehammer 2 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa

3.4 En-personhusholdninger Det er usikkert hvorfor Lillehammer har flere aleneboende, enn Oppland generelt. En mulighet er at aleneboende HIL-studenter må ta flytting til Lillehammer for å få økonomiske fordeler og barnehageplass. Det er på samme nivå som Gjøvik og litt bedre enn Hamar. Hovedårsaken kan være by fenomen med flere muligheter og arbeidsplasser. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.3: En-personhusholdninger, 2005-2011 Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa

4 Oppvekst- og levekårsforhold 4.1 Lavinntekt husholdninger Eks Lillehammer ligger på landsgjennomsnittet og bedre enn Oppland generelt. Lillehammer har flere jobbmuligheter som; Høgskolen, Forvaret, Statens Vegvesen, Oppland Fylkeskommune, Sykehuset Innlandet, Helsehuset og turistnæringen. Det kan gi færre lavinntekt husholdninger. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram 4.1.1: Lavinntekt husholdninger, 2005-2010 Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EUskala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa

4.2 Inntektsulikhet Eks Det er mindre inntektsulikheter i Lillehammer enn Norge generelt, som er bra. Samme nivå som Hamar på cirka 20 prosent. Inntektene varierer litt mer enn i Oppland generelt, men ikke mye. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 2009. Diagram 4.2.1: Inntektsulikhet, 2010 Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa. Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt.

4.3 Arbeidsledighet Det er lavere arbeidsledighet i Lillehammer enn i Norge generelt. Det er likevel flere arbeidsledige i Lillehammer, enn i Hamar og på Gjøvik. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 4.3.1: Arbeidsledighet, 2005- oktober 2012 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Lillehammer Oppland Landet 1 0,5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen 15-74 år. Kilde: SSB

Antall 4.4 Nedsatt arbeidsevne Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2011 Diagram 4.4.1: Antall med nedsatt arbeidsevne pr 20.12.12 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 10 Nedsatt arbeidsevne, venter på oppfølgingsvedtak 11 Nedsatt arbeidsevne, ikke tiltaksbehov 12 Nedsatt arbeidsevne, venter på plan 13 Nedsatt arbeidsevne, venter på tiltak 14 Nedsatt arbeidsevne, på tiltak Sum: 0 Forklaring til diagram 3.2.5: Antall personer med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars 2010. Kilde: NAV

Prosent 4.5 Sykefravær Forslag til vurdering fra kommunen: Lillehammer ligger på landsgjennomsnittet, men bedre enn Oppland generelt. I 2012 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram 4.5.1: Legemeldt sykefravær i prosent, 2008-2012 9 8 7 6 5 4 3 Landet Oppland Lillehammer 2 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 Legemeldt sykefravær, tall pr 3 kvartal 2012 Kilde:NAV.no

Andel (prosent) standardisert 4.6 Uføretrygd Forslag til vurdering fra kommunen: Lillehammer har færre uføretrygdede enn både Norge generelt, Oppland Fylke, Hamar og Gjøvik. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland i 2011 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland Diagram 4.6.1: Uføretrygdede, 2002-2010 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Hele landet Oppland Lillehammer 1 0,5 0 2003-2005 2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

Lillehammer Oppland Landet 4.7 Utdanningsnivå Andelen med videregående skole eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Dette ses i sammenheng med store institusjoner som krever høyere utdanning i kommunen som: Forsvaret, Høgskolen, Statens Vegvesen, Oppland Fylkeskommune, Helsehuset, Sykehuset Innlandet og videregående skoler. Foreldre med høyere utdanning er ofte ressurssterk og påvirker ofte sine barn til å ta høyere utdanning. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram 4.7.1: Utdanningsnivå 2011 Universitets- og høgskolenivå 29,1 Videregående skole-nivå 42,3 Grunnskolenivå 28,6 Universitets- og høgskolenivå 22 Videregående skole-nivå Grunnskolenivå 32,3 45,6 Andel prosent Universitets- og høgskolenivå 35,6 Videregående skole-nivå 40,4 Grunnskolenivå 24 0 10 20 30 40 50 Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå. Kilde: SSB

4.8 Frafall videregående skole Det er lavere frafall i Lillehammer enn landet generelt, Oppland fylke og Gjøvik. I Hamar er det litt flere som fullfører vgs. Trenden viser at frafallet har sunket kontinuerlig fra 2010, noe som kan tyde på at det jobbes godt med problemstillingen i vgs. De fleste elevene kommer fra Lillehammer skolene. Dette kan også ses i sammenheng med "Tilstansrapport 2011-2012 Lillehammerskolen" fra grunnskolene som viser at: En stor andel av elevene trives meget godt på skolen. Det har vært en betydelig innsats i forhold til det sosiale miljøet i Lillehammerskolene over flere år. Dette kan påvirke elevens motivasjon og holdninger i vgs. Dette begrunnes i forskning av Helsedirektoratet i pkt. 5.3 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram 4.8.1: Frafall i videregående skole, 2006-2011 Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor

ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

Antall 4.9 Skilsmisser I perioden 2002-2011 varierte antall skilsmisser fra høyest i 2005 på 66 til laveste i 2009 på 37 og i dag er det 40 stk. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Lillehammer helsestasjon startet kurs "Godt samliv" i 2005 med slutt 2010. En usikker trend med færre skilsmisser. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 4.8.1: Antall skilsmisser i kommunen, 2000-2011 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB

Antall 4.10 Barnevern Forslag til vurdering fra kommunen: I følge leder på Barnevern ses økningen i sammenheng med at terskelen for å melde i fra er mindre. Det er positivt at flere barn får hjelp. Leder oppgir at det er blitt flere alvorlige og komplekse saker. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram 4.9.1: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, 2001-2012 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Andel barn 0-17 med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde: Kostra

Andel 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Drikkevannskvalitet I følge Helsevernrådgiver er det fortsatt hold i påstanden om at vi har et av landets beste drikkevann. Vannet kloreres normalt ikke, skjer evt. bare ved spesielle hendelser som ved redusert bakteriologisk kvalitet. Vannet justeres ikke for ph-verdi. Det har vel ikke tradisjonelt vært fokusert særlig på sopp-/ muggsoppforekomst i norsk drikkevann, men det er kjent at bl.a. svenskene har vært opptatt av det i flere år. Drikkevannskilden er sårbar ved at den ligger på nedsiden av E6 forbi Lillehammer. Vi har en utfordring med mangan konsentrasjon. Det er ikke farlig for helsa, men estetikken. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parameter for kontroll. Diagram 5.1.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, 2007-2011 105 100 95 90 85 Hele landet Oppland Lillehammer 80 75 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

Andel (prosent) 5.2 Valgdeltakelse kommunevalg Etter en nedgang fra ca 65% i perioden 1991-2003 har valgdeltakelsen økt fra ca 55% til over 60% i 2011 både for kommunestyrevalg og fylkestingvalg. Noe som kan indikerer at helsen øker i kommunen. En undersøkelse fra 2008 viste at valgdeltakelse (fylket) hadde en sterk positiv assosiasjon med egenvurdert helse: jo høyere valgdeltakelse, jo bedre egenvurdert helse. Kilde: Iversen, 2008 Tabell 5.2.1: Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, 1991-2011 70 60 50 40 30 Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg 20 10 0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB

5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Det er flere som trives i Lillehammer skolene enn i landet generelt. Det er på samme nivå som i 2011. I forhold til mobbing scorer Lillehammer skolene også 2 prosent bedre enn landet og Oppland Fylke generelt. Det er en forbedring på 0,3 prosent fra 2011. Resultatet ses i sammenheng med den betydelige innsatsen for å skape godt sosialt miljø i Lillehammer skolene over flere år, noe «Tilstandsrapporten 2011-2012» uttrykker. Alle skolene har utarbeidet en plan for godt skolemiljø og fokus på tiltak både innen forebygging og når mobbing oppdages. I følge rapporten er ressursinnsatsen dreid fra spesialundervisning til ordinær undervisning, som ses som en positiv utvikling. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 5.3.1: Sosial trivsel og mestring på skolen, 7. trinn, 2012 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten

Diagram 5.3.2: Sosial trivsel og mestring på skolen, 10. trinn, 2012 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 5.3.3: Mobbing på skolen, 7. og 10. trinn, gjennomsnitt 2007-2011 og 2008-2012 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Hele landet Oppland Lillehammer 2007-2011 2008-2012 Kilde: Kommunehelsa

6 Skader og ulykker 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker Lillehammer ligger på landsgjennomsnittet. Lillehammer Rehabiliteringssenter og hjemmetjenesten gjør en fallforebyggende screening i hjemmene, når bruker har meldt behov for dusjkrakk eller rullator, samt de som deltar på balansegruppe. Nedgang i hofte brudd fra 2011: 0,28% til 0,22% pr 1000 innbygger. Det er en utfordring å få strødd alle gater til alle tider på vinteren. Lillehammer er en turistdestinasjon, hvor turister skader seg spesielt i alpinanleggene. En del trafikkulykker skjer ved avkjørsel til Vingrom og på Lillehammer brua langs E6 over Mjøsa. Helsevernrådgiver jobber med å få midtdeler fra nordre Lillehammer til sør om Vingrom. Denne utfrdringen må tas i samarbeid med Statens Vegvesen, og er et innspill i trafikksikkerhetsplanen. Skoleveien i Søre Ål distriktet er en utfordring i forbindelse med utbygging av GLØR og LITRA skal ta ut mer grus fra samme område. Vi må ha et tverrfaglig samarbeid med planavdeling, Statens Vegvesen og Lillehammer kommunes helseseksjon. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram 6.1.1: Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt 2009-2011

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden 2009-2011. Kilde: Kommunehelsa Diagram 6.1.2: Somatiske sykehusinnleggelser, antall personer, 2008-2011 174 172 170 168 166 164 2008-2010 2009-2011 162 160 158 Hele landet Oppland Lillehammer Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Standardiserte tall. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Tallene omfatter ikke opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning. Standardiserte tall. Kilde: Kommehelsa.no

7 Helserelatert atferd 7.1 Røyking og bruk av snus Det røykes mindre i Lillehammer enn landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved svangerskapskontroll. En nedgang på 1 prosent fra 2011 til 2012 hvor nivået er 17 prosent. Det er likevel en betydelig mengde som røyker i Lillehammer og må være et fokusområde. Røykeslutt veiledning inngår i arbeidet for den interkommunale Frisklivssentralen på Jorekstad. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram 7.1.1: Røyking, gravide kvinner, 1999 2011 Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa

7.2 Fedme og overvekt Overvekt er ikke forskjellig fra landet som helhet, men noe mindre enn Oppland Fylke hvis det måles etter andel menn på sesjon. Det fokuseres på kosthold i barnehagene og skolene. «Idrett i skole» er et interkommunalt tiltak(lillehammer og Gausdal), som fokuserer på fysisk aktivitet i skolen. Det fokuseres på kosthold for innvandrer ved Lillehammer læringssenter. Lillehammer har vedtatt å bli en sykkelby med fokus på hverdagsaktiviteter. Sportsplassen (idrettspark) er åpen for alle. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Diagram 7.2.1: Overvekt, menn ved sesjon 2003-2009 Andel sesjonerte med overvekt (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder).

Diagram 7.2.2: Fedme, menn ved sesjon 2003-2009 Andel sesjonerte med fedme (dvs. KMI over 30(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder).

8 Helsetilstand 8.1 Diabetes Andelen av type-2 diabetes er lavere enn landsgjennomsnittet, vurdert etter data fra fastleger og legevakt. Det er likevel en uheldig økning av diabetes i Lillehammer. En mulig forklaring kan være at det er en økning av eldre i Lillehammer, hvor type-2 diabetes ermer vanlig. I følge kommuneoverlege vil denne økningen fortsette ettersom vi får flere eldre. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram 8.1.1: Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), 2009-2011 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

8.2 Hjerte- og karsykdommer Lillehammer har flere innleggelser enn landet som helhet. Det er likevel en nedgang i hjerte- og karsykdommer i Lillehammer, men en økning av bruk av medikamenter mot hjerte- og karsykdommer og økning av kolesterolsenkende midler. Det er også en nedgang i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Økning av bruk av medikamenter kan redusere dødelighet. De fleste byer med fysisk nærhet til sykehus har ofte flere innleggelser. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Diagram 8.2.1: Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), 2008-2011 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

Diagram 8.2.2: Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, 2009-2011 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.3: Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser 2009-2011 Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa

Diagram 8.2.4: Dødelighet hjerte-/karsykdom, 1997-2011 Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per 100 000 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.5: Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, 1997-2011 Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per 100 000 standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

Diagram 8.2.6: Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, 1997-2011 Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per 100 000 standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

8.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Lillehammer er på samme nivå som landet som helhet og Oppland Fylkeskommune. Lillehammer har mindre industrivirksomhet enn f.eks Hamar, hvor flere innbyggere har KOLS. Lillehammer har et svevestøv problematikk i mars og april. Dette skyldes piggdekkbruk og kombinasjon med strøing av veiene, samt trafikk knute punkter i sentrum. Det er kjøpt inn ny feie- bil og økt samarbeid med Statens Vegvesen. På sikt vil bedre trafikkløsninger bety mye, hvor biler unngår Bankkrysset, Fåbergata og tunellene ned mot Strandtorget. Etter omlegging til enveiskjørt vei mot sentrum i forbindelse med etablering av sykkelbyen har kjøremønster endret seg. Målinger i Bankkrysset viser en nedgang av utslipp. Barn og voksne under 45 år er ikke med i diagram 3.6.3.1. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag 200 000 nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram 8.3.1: Bruk av KOLS og astma medikamenter, 2007-2010 Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, 45 74 år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

8.4 Smerter Lillehammer bruker mindre reseptbelagte smertestillende enn landsgjennomsnittet og Oppland Fylkeskommune. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram 8.4.1: Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opoider og inflammasjonshemmende medikamenter), 2008-2011 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

8.5 Psykiske lidelser Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Lillehammer har opprettet et eget Tjenesteområde «Psykiske lidelser og rus», for å samkjøre tjenestetilbudet bedre. Dette Tjenesteområdet skal fungere som en ressurs i arbeidet ut mot andre tjenester. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram 8.5.1: Sykehusinnleggelser i psykiatrien, 2008-2011 40 35 30 25 20 15 2008-2010 2009-2011 10 5 0 Hele landet Oppland Lillehammer Antall pasienter per 1000 innbyggere innlagt (dag- og døgnopphold) på sykehus eller som har vært til polikliniske- og avtalespesialistkonsultasjon. Dersom en person legges inn eller er til konsultasjon flere ganger i løpet av kalenderåret med samme lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Datagrunnlaget omfatter også tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Kilde: Kommunehelsa

Diagram 8.5.2: Bruk av antidepressiva, 2009-2011 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa. Diagram 8.5.3: Bruk av antipsykotika, 2009-2011 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

Diagram 8.5.4: Bruk av sovemidler og beroligende midler, 2007-2010 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

8.6 Kreft Lillehammer ligger under landsgjennomsnittet. Det er likevel en svak økning av krefttilfeller. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per 100 000 innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.6.1: Dødelighet kreft, 2008-2011 Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per 100 000 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.6.1: Nye krefttilfeller 580 560 540 520 500 480 460 440 420 Hele landet Oppland kjønn samlet Totalt alle krefttyper (C00-96) Lillehammer kjønn samlet Totalt alle krefttyper (C00-96) Nye tilfeller av kreft per 100 000 nnbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa.no

8.7 Sykehusinnleggelser generelt Undersøkelser viser at de fleste kommuner som har nær geografisk beliggenhet til sykehus har flere innleggelser enn landet for øvrig. Lillehammer ligger høyere på landsgjennomsnittet i forhold til innleggelser ved hjerte- og karsykdommer. Det er likevel en reduksjon i innleggelser fra 2011 til 2012. Årsaken kan være at flere blir medisinert tidligere og dermed unngår sykehusinnleggelse. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.7.1: Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold, 2007-2010 Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).

8.8 Tannhelse Det er færre barn og ungdom i Lillehammer som har behov for fyllinger enn i Oppland Fylke generelt. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.8.1: Barn og unge uten behov for fyllinger, 2011 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oppland Lillehammer Oppland Lillehammer Oppland Lillehammer 5-åringer 2011 12-åringer 18-åringer Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger i 2011 Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland

Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Kultur og fritid rapporterer gjennom barnefattigdoms prosjektet «aktiv fritid» at flere barn/ ungdom faller fra organisert aktivitet hos lag og foreninger. Det kan være mange årsaker, men økte prestasjonskrav, krav til utstyr og økte kontingenter til deltakelse er noen av grunnene. Nærmiljøanlegg som f.eks Sportsplassen og Strandpromenaden gir alle mulighet til deltakelse uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Nærmiljøanleggene kan være gode arenaer for uorganisert idrett og aktivitet. Det er mindre kulturelt mangfold på grunn av at tilbudene skal være økonomisk bærende Det er ventetid for elever som ønsker å begynne på kultur skolen Lillehammer har færre kommunale fritidstilbud enn andre sammenlignbare kommuner i følge tall fra kostra, selv om det holder på å jevne seg ut Samfunnet beveger seg i en retning av at vi blir mer opptatt av oss selv i en hektisk hverdag. Det kan være behov for flere uformelle sosiale møteplasser, da flere oppgir at de er ensomme Kommunes trafikk- og transportplan sier at trafikken vil øke betydelig mer enn vegnettet er dimensjonert for. Biltrafikken er hovedårsaken til at luftkvaliteten i bysentrum i perioder er langt fra tilfredsstillende. Når det samtidig legges opp til at en stor del av boligbyggingen fremover skal skje som fortetning, står en ovenfor bymessige utfordringer Kommuneplanens arealdel legger opp til at hovedtyngden av byveksten skal skje nordover. En betydelig del av utbyggingen skal skje som fortetting. Det vil bli krevende å gjennomføre planen. Også av hensyn til bomiljø og eier- og interesseforhold i tomte- og boligmarkedet, kan det være hensiktsmessig at kommunen inntar en mer aktiv holdning i perioden. En boligplan som ivaretar bredden i behov og tilbud vil være et tiltak. Her må også hensyn til ungdom og vanskeligstilte få en plass. Det kan være nødvendig allerede nå å se på boligbehov ut over perioden. Det samme gjelder arealer til næringsformål, både i form av fortetting og «nye» reserver. Erfaringer med gjeldende plan og dialogen med sektormyndigheter viser at samordning av areal- og transportplanlegging kan by på utfordringer som må løses i tett samarbeid og med lengre tidshorisont. Å ta vare på matjord- i et bærekraftig perspektiv- er et slikt eksempel I et økende fritidsmarked og med regionens ambisjoner som vintersportdestinasjon er det aktuelt med et tettere interkommunalt samarbeid om bruk av vern av fjellområder mellom Hafjell og Sjusjøen Kommunens inntekter vil fortsette å øke men veksten vil ikke være høy nok til å dekke behovene som følger av demografisk utvikling. Kommunen må ha tilstrekkelig tilbud til brukergrupper som har behov for hjelp. Som eksempel nevnes psykisk helse og rusomsorg som skal utredes nærmere. Bolig for vanskeligstilte og ungdom er sentralt tema i arbeid med bolighandlingsplan og videre boligplanlegging. Dette dokumentet må ses som en begynnelse for å forstå utfordringene i Lillehammer. De som har bidratt med innspill til oversikten er: NAV- Lillehammer, kommuneoverlege, Helsevernrådgiver, TO-leder Helsestasjon, Kultur og Fritid, Skolekontoret, TO-leder Barnevern og Lillehammer læringssenter.