Kommunal legetjeneste kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse- og velferdstjenestene er viktige, og blir i årene fremover stadig viktigere for å møte de samlede utfordringene og befolkningens behov. Framtidens helse- og velferdstjenester skal ytes til flere, til stadig eldre og til personer som lever lengre med sykdom og skader. Samtidig kreves det innsats for å forhindre utenforskap blant barn og unge. Dette innebærer prioritering, å gjøre de rette grepene til rett tid, og stadig jakt på ny kunnskap og kompetanse.
Nedsetting av utvalg som skal vurdere prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten KS mener at utvalget må være representativt sammensatt, herunder med deltakelse fra kommunesektoren. Arbeidet må resultere i gode verktøy for prioritering i kommunene og ikke økt statlig detaljstyring. Siden prioriteringsdilemmaene i pleie- og omsorgstjenestene ikke er drøftet må dette inngå i utvalgets mandat.
Fremtidens kommunehelsetjeneste
Nye store nasjonale satsinger hvordan påvirker dette tjenestene i tiden fremover?
Kvalitet og bruker-/pasientsikkerhet
Riksrevisjonen - hovedfunn Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester både fra primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen
Den største risikoen for pasientskade finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere
Kommunenes virkemidler til ledelse av legetjenesten Et overordnet mål for FoU-prosjektet, har vært å kartlegge og analysere i hvilken grad kommunenes handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste er tilstrekkelig, og hvorvidt kommunene benytter seg av dette handlingsrommet.
Plan for legetjenesten Styringsinformasjon Dialog møtearenaer
Plan for legetjenesten Få kommuner har utarbeidet en strategisk plan for legetjenestene i kommunen Fokus på tiltak for å møte framtidige utfordringer i helsetjenesten Samarbeid mellom legene og kommunens ledelse Rammeavtale mellom KS og DNLF (ASA 4310) punkt 6.2
Styringsinformasjon Nødvendig styringsinformasjon fra legepraksis og legesentre gir mulighet for en presis dialog Oversikt over hvordan den kurative legetjenesten fungerer og utvikler seg i kommunen. Avklare hva som er nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål fra legepraksis/legesenter. Hvilken informasjon som skal rapporteres, bør avstemmes i dialog mellom kommunens ledelse og fastlegene.
Dialog møtearenaer Samarbeidsutvalgene (SAMU) Allmennlegeutvalgene (ALU) Samarbeidsmøter, planleggingsmøter mv. ut over SAMU og ALU
Hvilke temaer kan det være aktuelt å ta opp med legene?
Midler mot psykiske lidelser kvinner 45-74 år 2013-2015, pr. 1000 innb. Sør-Varanger Deatnu Kárásjohka Vadsø Omasvuotna Lenvik Sørreisa Målselv Narvik hele landet 0 50 100 150 200 250 300 350
Sør-Varanger Deatnu Antibiotika pr. 1000 innb Kárásjohka Vadsø Omasvuotna Lenvik 2013-2015 2012-2014* Sørreisa Målselv Narvik hele landet 0 50 100 150 200 250 300
Fremtidens kommunehelsetjeneste På vegne av kommuner og fylkeskommuner vil KS oppnå: Kommunene er godt forberedt til å møte innbyggernes behov for framtidens kommunehelsetjenester
Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det