Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Like dokumenter
Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Areal + transport = sant

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Nittedal kommune

Trine Haagensen Byer og miljø Indikatorer for miljøutviklingen i "Framtidens byer"

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Trine Haagensen. Byer og miljø Indikatorer for miljøutviklingen i de ti største kommunene. 2007/26 Rapporter Reports

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Avfallsstatistikk - KOSTRA

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Telemark Godslinjer AS

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Rapporter. Byer og miljø. Trine Haagensen. Indikatorer for miljøutviklingen i Framtidens byer. Reports 2015/20

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Utfordringer med innsamling av avfall

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Trasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Bæringenes reisevaner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

Surnadal vidaregåande skole

Ved l egg 1 : K l i m a i n d i k a tor er. Klima - og energiplanen for Hadsel kommune Zakarias Chibssa HADSEL KOMMUNE

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Står kildesortering for fall i Salten?

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Transport, energi og forurensning

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Forslag til Kommunedelplan for energi, miljø og klima *Tegning(er) fra skoleelev(er)*

Kommunens klima- og energiplan. 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Klimaetaten. Klimabarometeret. Andre tertial Foto: Fartein Rudjord

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Utskriftsvennlig statistikk - Vestre Aker skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Klimaetaten. Klimabarometeret. Klimabarometeret. Årsrapport Første kvartal. Publisert: Foto: VisitOSLO/Florian Frey


Bærekraftig byplanlegging

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Avfallssorteringsanlegget på Forus

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Ljan skole. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Klima som utfordring for transport i byområder i

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Transkript:

Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Miljøvernepartementet Trine Haagensen. Statistisk sentralbyrå

Folketall og befolkningsvekst Framtidens byer etter folketall og befolkningsvekst. Status per 1. januar 2010 i venstre kolonne. Befolkningsvekst i femårsperioder fra 1995 i høyre kolonne 2010 1990-1994 1995-1999 - 2004 - Befolkningsvekst i femårsperioder 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 0 250 000 500 000 750 000 1 000 000 1 250 000 1 500 000 Befolkningsmengde per 01.01.2010 Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Tettstedsareal Tettstedsareal per innbygger innenfor tettstedet. Framtidens byer., 2003, 2006 og. m 2 per innbygger. Gjennomsnitt fremtidens byer. Gjennomsnitt landet. Krisitansand 2003 2006 Et tettsted er definert som en samling hus med minimum 200 innbyggere og med mindre enn 50 meter mellom husene. Tettsted inkludere husklynger som naturlig hører med i en avstand på opptil 400 meter 0 200 400 600 800 1000 1200 Tettstedsareal per innbygger (m 2 ) innenfor tettsted Kilde: Arealstatistikk. SSB

Fortetting innenfor eksisterende tettstedsgrense Andel av nye bygg som blir oppført innenfor tettstedsgrensen. Framtidens byer. 2004 og, 2006 og, og. Prosent Gjennomsnitt landet - Gjennomsnitt fremtidens byer - 2004 og 2006 og og 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Andel nye bygg innenfor tettstedsgrensen Kilde: Arealstatistikk/tettstedsavgrensningen (GAB). Statistisk sentralbyrå

Tilgang til leke- og rekreasjonsarealer Andel av bosatte med trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal*. Framtidens byer. 1999, 2004 og. Prosent oslo Gjennomsnitt fremtidens byer Gjennomsnitt landet 1999 Leke- og rekreasjonsarealer er arealer (med potensiale) for lek, rekreasjon, og nærturaktivitet, de er definert som alle åpne arealer større enn 5 dekar og mindre enn 200 dekar innenfor tettstedsgrensen 2004 Der er trygg tilgang hvis man har tilgang uten å måtte krysse en europavei, reiksfei, fylkesvei, bane eller en større elv. For øvrig har man trygg tilgang med en avstand på 200 meter i luftlinje fra bostedsadresse 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Andel bosatte med trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer Foreløpige tall. Metode og datagrunnlag for beregning av trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer er under revisjon. Kilde: www.ssb.no/magasinet/miljo/art--12-23-01.html

Til fots Sykkel Kollektiv Bil, moped/annet Bruk av transportmidler Andel daglige reiser per år for ulik transportmiddelbruk. Fremtidens byer. og. Prosent Miljøvennlig transportmiddelbruk inkluderer reise til fots, på sykkel og med kollektive transportmidler Ikke miljøvennlig transportmiddelbruk inkluderer bilfører og passasjer, moped og annet 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: Transportøkonomisk institutt, Reisevaneundersøkelsen og.

Bilhold Antall personbiler per 1 000 innbyggere over 18 år. Fremtidens byer. 2003, 2006 og Gj.snitt fremtidens byer, 2003 2006 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 Antall personbiler per 1000 innbyggere over 18 år i kommune Kilde: Samferdselsstatistikk/kjøretøyregisteret og befolkningsstatistikk, SSB

Antall personbiler og kjørelengde (km) for personbiler per 1 000 innbyggere over 18 år. Fremtidens byer. Personbiler 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0 2500000 5000000 7500000 10000000 12500000 Kjørelengde Kilde: Samferdselsstatistikk/kjøretøyregisteret og befolkningsstatistikk, SSB

Antall ladepunkter som er offentlig tilgjengelig og antall el-biler Antall ladepunkter som er offentlig tilgjenglig (status per 11.08.2010) og antall el-biler (). Framtidens byer. Antall offentlig tilgjenglig ladepunkter i kommunene 1 Antall el-biler i kommunene 252 368 111 36 57 166 2 42 61 22 40 2 18 13 6 45 8 1 2 7 8 16 169 2 18 1 4 0 6 1 Om ikke annet er oppgitt er antall ladepunkter oppgitt frakommunene 2 Det kan være manglende samsvar mellom antall ladepunkter oppgitt av kommunene og antall ladepunkter som er oppgitt i ladestasjoner.no Kilde: Samferdselsstatistikk/kjøretøyregisteret, Statistisk sentralbyrå, kommunene og ladestasjoner.no

Klimagassutslipp per innbygger Utslipp av klimagasser per innbygger fordelt på ulike kilder (unntatt landbruk, energi- og industrinæringer). Framtidens byer kg CO2-ekv. per innbygger og år 4 000 Andre mobile kilder Luftfart Skipstrafikk 3 500 Veitrafikk Andre stasjonære utslipp 3 000 Fyring i husholdninger Avfallsforbrenning og avfallsdeponier 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 kommune Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

Fyringsutslipp i husholdningene Utslipp av klimagasser fra stasjonær forbrenning i husholdningene. Kg CO 2 -ekvivalenter per innbygger og år 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 kg CO2-ekvivalenter per innbygger Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

Avstand til dagligvarebutikk Andel av bosatte med mindre enn 500 meter fra dagligvarebutikk. Framtidens byer. Per 01.01 2003, 2006, og 2010 Gjennomsnitt landet. Gjennomsnitt fremtidens byer. 2003 2006 2010 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Andel bosatte med mindre enn 500 meter til daglilgvarehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det sentrale folkeregisteret (DSF) i kombinasjon med opplysninger i adresseregisteret (GAB). hva med å henvise til den nye magasinartikkelen?

Avstand til barnehage Andel barn i barnehagealder med mindre enn 500 meter fra barnehage. Fremtidens byer. Per 01.01 2003, 2006, og 2010 Gj.snitt landet som helhet, 2010 Gj.snitt fremtidens byer, 2010 2003 2006 2010 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Andel barn med mindre enn 500 meter til barnehage Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det sentrale folkeregisteret (DSF) i kombinasjon med opplysninger i adresseregisteret (GAB). hva med å henvise til den nye magasinartikkelen?

Materialgjenvinning Forbrenning Deponering Annen behandling Husholdningsavfallet etter håndtering. Framtidens byer. pg Avfallshåndtering 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde; Statistisk sentralbyrå. Avfallsstatistikk

Innsamlingsordninger for avfall Antall innsamlede kildesorterte materialer fra bolig 1. Regelmessig og sporadiske hentinger. Framtidens byer. #3 3 #2 2 Papp Våt Plast Elektrisk og elektonisk avfall Park- og hageavfall Farlig avfall - 4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Regelmessig innsamling Sporadisk innsamling 1. I tillegg kommer innsamling av restavfall i samtlige kommuner. Om ikke annet er oppgitt gjelder henteordningen samtlige innbyggere i kommunene og henteordningen er regelmessig 2. For gjelder henteordningen for plast og våt kun enkelte bydeler og er ikke regelmessig 3 Henteordningen for plast er ikke regelmessig ettersom denne gjelder deler av innbyggerne Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA

Miljøsertifiserte bedrifter Antall ISO14001 og Fyrtårnbedrifter per 10 000 innbyggere. Framtidens byer. 0 3 6 9 12 15 18 ISO140001 Antall sertifiserte bedrifter per 10 000 innbyggere Miljøfyrtårnbedrifter Miljøfyrtårn er et offisielt, norsk miljøsertifikat ISO14001 er et internasjonalt organ som står for Inernational Organization for Standardization. Kilde: kvalex.no og stiftelsen Miljøfyrtårn