Utviklingsfondet sår håp



Like dokumenter
Biologisk mangfold sikrer framtiden

Retten til mat er en menneskerett

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Nok mat til alle og rent vann.

Utviklingsfondets strategi

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Hva er bærekraftig utvikling?

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

June,Natalie og Freja

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Det internasjonale år for JORDSMONN

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep Oslo Telefon: Telefaks:

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Caritas Norges strategi

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Skrei. Foto: Erling Svensen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør

Informasjon til alle delegasjonene

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Hvorfor produsere mat i Norge?

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Folk forandrer verden når de står sammen.

Framtiden i våre hender. Testamentarisk. La din arv bidra i arbeidet for solidaritet og miljø

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Hva er bærekraftig utvikling?

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

"Ingens barn? Om barndom på skyggesiden i vårt eget samfunn.."

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Åpen høring i Stortingets næringskomité

THANK YOU FOR THE RAIN

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Taredyrking som klimatiltak

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Strategi Amnesty International i Norge

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Transkript:

Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for at vi har enorme naturressurser, stor kunnskap og høyt utviklet teknologi, lever en tredjedel av jordas befolkning i fattigdom. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi støtter fattige småbønder i Sør i deres eget arbeid for å komme seg ut av fattigdommen, sikre miljøet og klare seg selv. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom eller ødelegger miljøet. Klimaendringene vi står overfor gjør koblingen mellom utviklingstiltak og miljøvern viktigere enn noensinne. Hjelp til selvhjelp Utfordringene varierer fra område til område. Likevel jobber vi etter det samme prinsippet overalt: Fattige mennesker skal delta i prosesser og ha medbestemmelse i det som angår deres liv og framtid. Alle tiltakene Utviklingsfondet støtter, tar utgangspunkt i lokalbefolkningens behov og muligheter. Ved at de fattige selv får medansvar for sin egen utvikling og føler eierskap til prosjektene, skapes bærekraftige lokalsamfunn som etter hvert kan klare seg uten bistand. Oppsamling av regnvann i kunstige dammer gjør at befolkningen har tilgang til vann også i tørkeperioder.

Utviklingsfondet arbeider gjennom lokale organisasjoner som kartlegger behovene, finner mulighetene og skaffer nødvendig redskaper slik at tiltakene kan gjennomføres. En viktig del av arbeidet er å organisere, mobilisere og gi opplæring til lokalbefolkningen. Gjennom kunnskapsoverføring på alle plan, sikres lokalsamfunnets muligheter til å fortsette tiltakene etter at den økonomiske støtten opphører. Jordbruk skaper utvikling 70 prosent av verdens fattigste bor på landsbygda og må leve av det de selv dyrker. Utviklingsfondet mener at grunnlaget for videre utvikling i Sør ligger i landbruket. Fattige bønder strever for å skaffe familien nok mat. Vanskelige dyrkingsforhold, naturkatastrofer og fattigdom gjør matsituasjonen usikker. Lite variasjon i åkeren, avhengighet av kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og genmanipulerte såfrø som må kjøpes inn på nytt hvert år, kan ofte føre til økt fattigdom. Utviklingsfondet arbeider for å redusere bondens sårbarhet. Når mais- eller risavlingen slår feil på grunn av uforutsigbare værforhold, blir utsatt for sykdom eller innsektsangrep, trenger bøndene flere bein å stå på. Nye landbruksteknikker, kjennskap til økologiske dyrkingsmetoder og varierte avlinger, gir småbøndene en bedre og tryggere livssituasjon. Tematiske satsingsområder Utviklingsfondet organiserer arbeidet sitt under fem temaer: Klimaendinger og konsekvenser for fattige Vårt viktigste bidrag til utvikling er å kombinere hensyn til miljø og utvikling i samme tiltak. På landsbygda i Sør er klimaendringene allerede en realitet og rammer hardest dem som har det verst fra før. Utviklingsfondets mål er å gjøre fattige småbønder bedre rustet til å møte endringene. Stadig flere vil oppleve matmangel som følge av uforutsigbare dyrkingsforhold. Vi jobber for å finne løsninger som gjør dem best mulig forberedt. Bærekraft og biologisk mangfold i landbruket Den viktigste garantien for tryggere og bedre avlinger er å opprettholde og benytte det biologiske mangfoldet i naturen. 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet har gått tapt de siste 50 årene. Nærmere halvparten av viktige husdyrraser har også forsvunnet. Mangel på varierte og lokalt tilpassede frøsorter gjør avlingene sårbare og truer matsikkerheten. Utviklingsfondet arbeider for å bevare og utvide det biologiske mangfoldet i landbruket, noe som øker den lokale matsikkerheten. Samtidig arbeider vi for å sikre bøndenes rett til å utvikle, bruke og forvalte de genetiske ressursene. Planting av trær

Ekstremt tørre områder 40 prosent av jordens landareal er dekket av tørre områder. Forørkning oppstår som følge av menneskelige aktiviteter og klimaendringer. Rundt en milliard mennesker befinner seg i områder som er truet av forørkning. Utviklingsfondet arbeider for en bærekraftig utvikling i tørrlandsområder. Vanntiltak, treplanting, bygging av terrasser i jordbruket og introduksjon av nye matplanter som tåler tørke, er noen av tiltakene som settes i verk. Målet er å gi kommende generasjoner et bedre utgangspunkt og nye muligheter til å brødfø seg. Sosial mobilisering og organisering Ulike politiske, økonomiske og sosiale maktstrukturer bidrar til å opprettholde fattigdom. Udemokratiske styringssystemer og korrupsjon hindrer utvikling og forsterker ulikheter. Utviklingsfondet støtter arbeidet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan for at fattige skal få delta aktivt i samfunnsutvikling og prosesser som angår deres framtid. Vi legger særlig vekt på at kvinner skal få medbestemmelse i alle utviklingsprosesser, ettersom de ofte er marginalisert på både lokalt og nasjonalt nivå. Vi legger også spesielt til rette for ungdomsdeltakelse, siden unge mennesker er viktige pådrivere for sosial og økonomisk endring. De skal arve naturressursene og bør ha innflytelse på hvordan arven deres skal forvaltes. Målet vårt er at grasrotbevegelser deltar i arbeidet med å skape velfungerende demokratier og en bærekraftig jordklode for kommende generasjoner. Globale rammebetingelser Utviklingsfondet arbeider for at mat som menneskerett skal bli realisert for alle og for at bøndenes rettigheter skal sikres. I tillegg til arbeidet på nasjonalt nivå, er det viktig å endre de globale rammebetingelsene som motvirker utvikling i fattige land eller ødelegger miljøet. Utviklingsfondet jobber blant annet for at de internasjonale handelsreglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), så vel som politikken til de internasjonale finansinstitusjonene (IMF og Verdensbanken), også skal gagne fattige land og deres befolkning. I tillegg jobber Utviklingsfondet med internasjonale miljøspørsmål, blant annet i forbindelse med FNs forørkningskonvensjon og FNs konvensjon for biologisk mangfold. Utviklingsfondet arbeider derfor både med konkrete tiltak og politisk påvirkningsarbeid for å øke miljøvennlig matproduksjon og matsikkerheten i Sør. Økologisk kaffe

Dette er Utviklingsfondet: Ble stiftet som en uavhengig organisasjon i 1978 Støtter konkrete prosjekter i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Ser bærekraftig forvaltning av naturressurser og bekjempelse av fattigdom som uløselig knyttet sammen. Arbeider for å endre de politiske, økonomiske og sosiale forholdene som fører til fattigdom og miljøødeleggelser. Har en årlig omsetning på ca. 50 millioner kroner (2006). Er avhengig av støtte til bistandsvirksomhet fra Norad, bedrifter og private givere. Mer informasjon om Utviklingsfondet og våre ulike prosjekter finner du på www.utviklingsfondet.no Slik kan du bidra Fast giver Hvis du ønsker å gi et fast beløp, kan du få tilsendt fullmaktskjema for avtalegiro. Adopsjon Prosjektadopsjon er en spennende måte å støtte på. Dersom du bidrar med et beløp tilsvarende egenandelen til et prosjekt, vil du jevnlig få informasjon om prosjektet og menneskene som er involvert.

Presanger Vi skreddersyr personlige gavekort, slik at du kan gi en meningsfylt gave til en du er glad i. Bedriftsgave Vi har flere ordninger for bedrifter som ønsker å bidra. Tar du kontakt med oss, kan vi finne en ordning som passer. Bøsseinnsamling. I forbindelse med arrangementer, kan vi utarbeide planer for bøsseinnsamling. Ta kontakt for mer informasjon. Minnegaver Dersom du ønsker å hedre en persons minne ved å gi en gave til Utviklingsfondet, kan det settes inn penger på konto 1254 20 17412. Merkes Minnegave. Testamentariske gaver Dersom du ønsker å tilgodese Utviklingsfondet i ditt testament, kan vi formidle juridisk bistand. Ta kontakt med elisabeth@utviklingsfondet.no eller på tlf 23 19 95 75 Du kan også benytte vår elektroniske betalingsløsning på www.utviklingsfondet.no Matplante som vokser opp av intet

Utviklingsfondet Grensen 9 b 0159 Oslo Telefon: 23 10 96 00 E-post: post@utviklingsfondet.no www.utviklingsfondet.no