Mineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet? Tore Sivertsen Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, NMBU Fagmøte, Sortland 12.03.2015
Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
Makromineraler (Nødvendige makroelementer) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Natrium Kalsium Fosfor Kalium Magnesium Svovel (Klor)
Kalsium 1,5 2 % av vekta til ei ku 98-99 % av dette i skjelett og tenner Kalsiumnivået i blodet er nøye regulert Muskelceller er spesielt følsomme for lavt kalsiumnivå i blodet Behov høyest hos kalv og hos mjølkeku i høylaktasjon
Kalsium, fosfor og vitamin D Avgjørende for normal beinvekst Behov ungdyr ca. 300 kg: Kalsium 3,0 5,5 g/kg TS Fosfor 1,8 2,6 g/ kg TS Forholdet kalsium/ fosfor ikke under 1,0
Osteodystrofi ( rakitt ) I dag oftest ved bruk av utradisjonelt karbohydratfôr uten mineraler tilsatt (bakeriavfall,mask og lignende)
Variasjon i kalsiuminnhold i surfôr (TINE 2003, lånt av Harald Volden) 40 35 30 Frekvens, % 25 20 15 10 5 0 <3,0 3,1-4,0 4,1-5,0 5,1-6,0 6,1-7,0 >7,0 Kalsium, g/kg TS
Rakitt hos lam: Ses helst hos kopplam (Bilde fra Vatn m. fl.: Helse og velferd hos sau, 2008)
Mjølkefeber (Hypokalsemi) Nest mest behandlete sjukdom hos mjølkeku i Norge. 85 % fra 2 dg før til 7 dg etter kalving. Risiko øker med alder og høg ytelse Egentlig en svikt i kalsium-reguleringa. Bakgrunn: Stort tap av kalsium til mjølk. -10 ltr mjølk = 23 g kalsium - Kalsium i plasma (600 kg ku) : ca 3 g
D-vitamin og parathormon Mobiliseringen fra bein og opptak fra tarm avgjørende for kalsium i blodet Avhengig av aktiv form av vitamin D: Calcitriol Omdanning vitamin D 3 til Calcitriol i nyrene Styrt av nivået av parathormon
Kation anion differanse Syremengde i blodet og surhetsgrad (ph) i urin påvirkes av forholdet mellom inorganiske kationer (Na +, K + ) og inorganiske anioner (Cl -, S 2- ) i blodet Sur urin øker kalsiumtap i nyrene før kalving mobiliserer parathormon Sur urin øker også nyrenes følsomhet for parathormon KAD = (meq Na + + meq K + ) (meq Cl - + meq S 2- ) Kviger og sinkyr bør ha lav KAD før kalving
Effekt av kaliuminnhold i gras på anion kation balanse (Øgaard, Lunnan og Volden, upublisert Lånt av Harald Volden) 700,0 CAB, meq per kg TS 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0-100,0-200,0 R 2 = 0,49 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Kalium, g/kg TS
Magnesium 0,5 promille av kroppsvekta hos ku 70 % i skjelettet - 30 % i bløtvev 15-30 % i skjelettet kan mobiliseres Nerveceller spesielt følsomme for variasjon i Mg-nivået i blod Ikke sjølstendig reguleringsmekanisme for mobilisering fra skjelett - følger Ca Derfor: Avhengig av jamnt opptak
Magnesium-mangel Akutt mangel: Graskrampe. Ofte lav blod-kalsium samtidig. Kronisk mangel, innefôring: Utrivelighet, dårlig matlyst.
Magnesium behov og opptak På innefôring: 0,9 1,4 g/ kg TS På beite: 1,3 2,2 g/ kg TS Høyest behov hos kyr i laktasjon Høyt kalium-nivå reduserer opptaket Lavt forhold Na/ K reduserer opptaket Høyt nitrogennivå reduserer opptaket
Forholdet mellom kalium, nitrogen og magnesium i surfôr (TINE 2003, lånt fra Harald Volden) 35 30 Frekvens, % 25 20 15 10 5 0 <20 21-25 26-30 31-35 36-40 >40 Forholdet(K+N)/Mg
Natrium Dyra liker salt fordi de trenger Natrium. Husk salttilskudd til dyr på beite! Slikkestein er effektive for tilførsel av mikromineraler fordi dyra vil ha salt. Dyra er noe mindre saltsultne på beiter nær kysten. (T. Sivertsen et al. 2015)
Svovel Svovel (S) er viktig for vom-mikrobenes oppbygging av protein Minimumsbehov hos storfe i full produksjon ca. 1,5 g/kg TS. Medianverdi norske ammekubeiter 2007: 2,4 g/kg (TV) (Spredn. 1,0 10,5 g/kg) Mye S negativt bl.a. for Cu-opptaket
Nødvendige sporelementer (eller «mikromineraler») H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
Mikromineraler (sporelementer) av praktisk betydning i husdyrfôring H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lw
Mikromineraler (sporelementer) som vi har mest problemer med hos drøvtyggere i Norge: Selen (Se) Mangel opptrer i hele landet. Verst i innlandsstrøk. Kopper (Cu) Mangel forekommer i Norge, både hos storfe og småfe. Overbelastning og forgiftning forekommer også, hos sau. Kobolt (Co) Mangel velkjent hos lam; i Rogaland og noen andre kyststrøk. Jod (I) Mangel først og fremst i innlandsstrøk. Alle drøvtyggere.
Selenmangel et kronisk problem i hele Norge Norge og hele Skandinavia er fattig på selen Mangelen er verst i innlandet Risikoen for mangel synes å øke med avlsmessig framgang og økende tilvekst
Samspillet Selen Vit E Selen inngår i et enzym (glutation peroksidase) som beskytter cellemembraner mot oksydasjonsskade Vitamin E er en antioksidant som også beskytter cellemembranene Klinisk sjukdom ses særlig på fôr som både er selen- og vitamin E-fattig Høy og halm er vitamin E-fattig Beitegras er rikt på vitamin E
Samspillet selen Vitamin E (Fra Øvernes, NVT 1987)
Selen og vitamin E mangel ulike sjukdomsbilder Muskelskade («Ernæringsbetinget muskeldegenerasjon») - på kalver og ungdyr særlig av kjøttfe. - på 3-6 uker gamle lam «stivsjuke» Dødfødte eller svakfødte kalver og lam Kan ha hjertesvikt pga skader i hjertemuskelen.
Selen/ Vit E mangel: Lam med stivsjuke (Foto: NVH)
Norsk forsøk fra 2012: Ekstra Vit E reduserte lammedødelighet i store kull Stort forsøk: 2300 NKS-søyer inkludert. Ekstra tilskudd av E-vitamin de siste sju ukene av drektigheten. For søyer med 3 eller flere lam var andel dødfødte lam og total lammedødelighet signifikant lavere i gruppa med ekstra tilskudd. (Kilde: Animalia; Sau og Geit 1 2014)
Selen og vitamin E mangel andre kjente virkninger Svekket immunforsvar Dårligere kvalitet på råmjølk
Selen vitamin E og mastitt I besetninger i USA med lave nivåer av Se og vit E har behandling med Se / vit E senket mastittfrekvensen Noen epidemiologiske studier har vist negativ sammenheng mellom Se - vit E nivå og mastittfrekvens Andre studier har ikke klart å bekrefte sammenhengen. Forskjellen kan bero på bakgrunnsnivået i området
Se vit E og mastitt Norske studier Ropstad et al. 1987 (bare Se, mjølkekyr): Ingen sammenheng påvist Sivertsen et al. 2005 (både Se og vit E, kyr i aktiv laktasjon): Ingen sammenheng påvist Kommisrud et al. 2005 (bare Se, kviger og sinkyr): Påvist svak negativ sammenheng mellom Se- nivå før kalving og mastitt første 30 dager
Se i blod hos norske mjølkekyr (Sivertsen et al. 2005)
Selen-nivåer i ammeku 2006 Gj. snitt Se i lever: 0,11 mg/ kg (våtvekt) Spredning 0,03 0,37 mg/ kg (n=303) 48 % under 0,10 mg/kg 6 % under 0,05 mg/ kg
Selen: Behov hos drøvtyggere Minimumsbehov rundt 0,1 mg/kg TS. Anbefalt min. nivå mjølkeku iflg Norfor: 0,2 mg/ kg TS (Norfor 2006) Både korn og grovfôr dyrket i Norge ligger langt under behovet.
Selen i gras og andre beiteplanter Liten variasjon mellom ulike beiteplanter: Medianverdier fra 0,02 0,03 mg/kg i alle typer beiteplanter i 2006 Stor og systematisk geografisk variasjon: Planter på Vestlandet nær minimumsbehovet, planter fra indre Østlandet langt under
Selen i sauebeiteplanter: Geografisk fordeling (T. Sivertsen et al. 2015)
Gras fra innmark og kulturbeite ammeku: Selen-innhold mikrogram per gram tørrvekt Kart: M. Sandberg
Vitamin E i beitegras og grovfôr Friskt beitegras er rikt på Vitamin E (Gjerne over > 200 IE/ kg TS)* Surfôr av god kvalitet har brukbart nivå av Vitamin E (Ca tall: 75 IE/ kg TS)* Høy er fattig på Vitamin E (Ca tall : 30 IE/kg)* (*Tall fra Dønnem & Våge, Sau og Geit 1 2014)
Hvordan vurdere selenstatus? Både blodprøver og leverprøver gir et godt bilde av nivået. Resultatet av blodprøver herfra viser flest brukbare verdier, men noen lave.
Kobber Inngår i en rekke ulike enzymer Nødvendig bl.a. for cellerespirasjon, bindevev og knokkelvekst, utviklingen av CNS, hemoglobinsyntese, melaninsyntese, fagocytterende celler etc. Kobbermangel vanligst hos drøvtyggere
Kobbermangel storfe - Avfarging av hårlaget - Diare - Dårlig tilvekst - Fall i mjølkeytelse - Redusert fruktbarhet
Kobbermangel primær og sekundær Kobberopptak hos drøvtyggere hemmes bl.a. av sink og jern, men særlig av svovel og molybden Forhold Cu: Mo i fôret < 2 gir risiko for kobbermangel både hos storfe og sau
Kobber Behov hos storfe og nivåer i norsk fôr Behov iflg Norfor: 10 mg/ kg TS (Norfor 2006) Norsk gras og beite: Snitt ulike distrikter 5-7 mg/ kg TS Total spredning 1,4 13 mg /kg TS (Frøslie & Norheim 1983, Strøm et al. 2003)
Forholdet Cu:Mo i norsk grovfôr mest styrt av Mo-nivået (Frøslie & Norheim 1983)
Kobbernivåer i ammeku 2006 Gjennomsnitt Cu i lever: 17 mg/ kg (våtvekt) Spredning 1,2 88 mg/ kg (n=303) 30 % under 5 mg/ kg 7 % under 2 mg/ kg
Kobber i fôr og beite til sau et vanskelig kapittel Både kobbermangel og kobberforgiftning er vel kjent hos sau i Norge. Varierer med geografisk område. Varierer med saueraser. Forgiftning er sjeldent, men dødelig. Åpenbar, klinisk mangel er ikke vanlig. Subklinisk («skjult») mangel trolig vanligere.
Kobbermangel hos sau Swayback/ enzootisk ataksi Ullforandringer Dårlig tilvekst Redusert fruktbarhet Virkningene på produksjon og tilvekst kan opptre ved moderat mangel uten andre kliniske tegn
Det motsatte problemet: Kronisk Cu opphopning hos sau (Nyrer fra sau med kobberforgiftning) (Foto: NVH)
Lever fra sau 2006: Kobberinnhold (µg/g våtvekt) (T. S. 2009)
Forholdet Cu : Mo i sauebeiteplanter: Geografisk fordeling (T. Sivertsen et al. 2015)
Hvordan vurdere kobberstatus? Kobbermangel kan påvises ved lave Cuverdier i blod (serum el. plasma). Kobberbelastning (hos sau) kan bare påvises ved måling av Cu i lever. Resultatet av blodprøver herfra viser også for Cu flest brukbare verdier, men noen lave.
Kobolt Inngår i Vitamin B 12 (Cobalamin) B 12 syntetiseres i vomma; avhengig av kobolt i fôret B 12 -holdige enzymer inngår i propionatmetabolismen og i metyloverføringer Spesielt stort koboltbehov hos drøvtyggere
Koboltmangel hos storfe Delårsak til den klassiske Slikkesyken beskrevet tidlig på 1900-tallet Ser ikke ut til å være noe problem på storfe i dag Storfe og geit mindre følsomme for koboltmangel enn sau
Koboltmangel hos lam på beite et høyst reelt problem (Foto: M. Ulvund)
Koboltmangel hos lam effekt på tilveksten Fra M. Ulvund (1990)
Kobolt / vitamin B 12 : Betydning i stoffskiftet til sau (Fra Øvernes, NVT 1987)
Koboltmangel hos lam primært et problem på kulturbeite Lam på utmarksbeite har bedre tilgang på kobolt: Lauv er en god koboltkilde. Faren for koboltmangel varierer også med sammensetningen av beitegraset: Noen innmarksbeiter er mer risikable enn andre. Varierer med botanisk sammensetning trolig avhengig av lett tilgjengelige karbohydrater (fruktaner) i graset. (Ulvund & Pestalozzi 1990)
Koboltmangel diagnosemuligheter Klassisk: B 12 i serum Metylmalonsyre i serum Nytt: Co i serum (Co i lever)
Jod Inngår i tyroideahormonene T4 og T3 Mangel viktigst på drøvtyggere Primært et innlandsproblem Opptak kan hemmes av stoffer i raps og andre korsblomstra fôrplanter.
Jodmangel storfe Redusert fruktbarhet, aborter, dødfødsler, svakfødte kalver Svakfødte kalver kan ha hjerneskader Forstørrete skjoldbruskkjertler ( struma )
Struma hos kalv med jodmangel
Jodmangel: Struma hos lam (Foto: NVH)
Jod i beiteplanter: (Geografisk fordeling i vierblader, 2006) (T. Sivertsen et al. 2015)
Jodforsyning til drøvtyggerevær oppmerksom på bruken av raps o.l.! Jodinnholdet i mjølk i Norge har gått ned. Det pågår nå et forskningsprosjekt for å avklare om det har sammenheng med mer rapsprodukter i kraftfôret. Raps og beslektete planter inneholder mye glukosinolater. Glukosinolater og nedbrytningsprodukter kan binde jod.
Jodmangel diagnosemuligheter Forekomst av struma er den beste indikasjonen. Obduser dødfødte kalver og lam! Kan måle T4, T3 og Jod i serum, men tolkningen ikke helt enkel.
Sink Har en rolle i DNA syntesen i alle celler, inngår også i mange ulike enzymer Nødvendig for normal funksjon av de fleste vev i kroppen Nivå i blod og organer under sterk fysiologisk kontroll Klinisk sinkmangel opptrer i Norge i dag mest hos gris.
Sinkmangel - storfe Redusert apetitt Redusert tilvekst Svekket immunforsvar Synlige hudforandringer: Parakeratose
Sinkmangel et lite problem hos drøvtyggere i Norge Gras og grovfôr inneholder tilstrekkelig med sink de fleste steder: - Behov: 20 60 mg/kg - Beitegras (2006) : 26 44 mg/kg Sau på utmarksbeite har god tilgang på sink: Lauv er en svært god sinkkilde: Vierlauv (2006) : 190 mg/kg
Sink i lever fra sau og ammeku 2006 normale og jevne verdier (µg/ g våtvekt) Sau Lam Ammeku Snitt 51 50 45 Min 26 26 24 Maks 123 138 145
Sink i sauebeiteplanter: Ganske jevn geografisk fordeling (T. Sivertsen et al. 2015)
Jern Inngår i hemoglobin, og i sentrale enzymer i den respiratoriske kjeden Mangel gir anemi, redusert tilvekst, svekket immunforsvar Relativt lite problem hos storfe Ses helst som resultat av annen sjukdom, eller parasittangrep (løpeorm hos sau, evt. blodlus hos kalv)
Jernmangel hos små lam på innefôring: Øker risiko for løpetympani («kolikklam») Utspilt og gassfylt løpe ved obduksjon Løpetympani forekommer som problem hos 2 5 uker gamle lam som fôres inne. Forsøk med forebyggende jernbehandling av det ene lammet i tvillingpar: Av 22 tvillingpar der det ene fikk løpemagesjukdom Jern behandlet: 6 tilfeller Ikke behandlet: 16 tilfeller (Vatn & Torsteinbø 2000)
Mangan Mer enn nok i gras og beiteplanter: Behov: 20 40 mg/kg Mn- konsentrasjoner : - Gras (kulturbeite og utmark): 130-360 mg/kg - Vierblader: 570 mg/kg - Blåbærris: 1430 mg/kg
Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Mjølkeku: - Kyr i aktiv mjølking får ofte tilstrekkelig dekning i kraftfôret. - Viktigst å passe på tilskudd til kalver, kviger og sinkyr.
Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Ammeku og sau: - Tilskudd i drektighetstida særskilt viktig. Ved fôring etter hold får noen dyr lite kraftfôr: Trenger sikring av mineraltilskudd.
Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Mineralblandinger: - Arbeidskrevende å dele ut men gir god sikkerhet. - Blandinger for fri tilgang - usikkert om alle dyr får tilstrekkelig. - Er smakeligheten god nok?
Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Slikkestein: - Enkelt. - Usikkert hvor mye dyra tar. - Kan fungere dårligere nær kysten. Dyra er ikke «saltsultne». - Kan øke parasittbelastning i utmark - avhengig av plassering.
Mineraltilskudd på beite Hvordan skal en få det til? Vomboluser: - Relativt enkelt og praktisk. - Lett å sikre at alle får. - Greit til dyr som skal gå i utmark. - Blir bolusen liggende i nettmagen? - Løses den opp med passe hastighet?
Mineraltilskudd Hvordan skal en få det til? Gjødsling med spesialgjødsel: - Har vært brukt på kulturbeite. - Benyttet for Co og Se. - Unødig sløsing med mineraler? - Ute eller på vei ut av sortimentet til Yara.