Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 20.10.15. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

TYDAL KOMMUNE Dato: 20.10.15 Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Svein Unsgård utvalgets leder

Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 21/15 RS 23/15 REFERATER PROSJEKTPLAN - OMSTILLINGSPROSJEKT SEKTOR HELSE OG OMSORG 2015/869 RS 24/15 MØTEPROTOKOLL HOK 26.08.2015 2014/171 RS 25/15 RS 26/15 RS 27/15 HØRING - ENDRINGER I HELSE-OG OMSORGSTJENESTELOVEN - STYRKET PÅRØRENDESTØTTE RAPPORTER 2. TERTIAL VÆRNESREGIONEN: BARNEVERNTJENESTEN, FORVALTNING, DMS OG LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSER 2015 - HELSE OG OMSORG 2015/943 2015/996 2015/963 RS 28/15 HØRING - RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM 2015/864 SAKER TIL BEHANDLING PS 22/15 NYE ADRESSENAVN, TYDAL KOMMUNE 2015/71 PS 23/15 PS 24/15 VALG AV MEDLEM OG VARAMEDLEM TIL SAMARBEIDSUTVALGET VED TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE VALG AV MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER TIL SAMARBEIDSUTVALG VED TYDAL KOMMUNALE BARNEHAGE 2015/863 2015/863 PS 25/15 TYDAL KOMMUNES IDRETTSSTIPEND 2015 X 2015/731 PS 26/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL

Sakertilbehandling

PS21/15Referater

TYDAL KOMMUNE Prosjektplan Tydal kommune Helse og omsorg Tema: Økt effektivitet og kvalitet Reduksjon av driftsnivå 2015 31.12.2017 Revidert prosjektplan etter 1. møte 25.08.2015 1

TYDAL KOMMUNE Bakgrunn og mål 1.1 Bakgrunn Tydal kommune har generelt for høyt driftsnivå. Driftskostnadene innenfor de ulike sektorene må derfor reduseres de neste årene. Med dagens nivå har kommunen små muligheter til å avsette inntil 3,5 % i fond for å ha en buffer dersom uforutsette tiltak/ oppgaver må løses. Rådmannen definerte derfor prosjekt «utvikling og omstilling» sommeren 2014. Dette prosjektet har som overordnet mål at alle sektorene skal gjennomgås/ analyseres for å finne fram til handlinger/ tiltak som gir et godt tjenestetilbud (økt kvalitet) med reduserte kostnader. Vedlegg: Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2016 2019. Rådmannen har foreløpig valgt følgende strategi: 1. Vurdere/ analysere ikke lovpålagte oppgaver 2. Vurdere hvilke oppgaver som ikke skal videreføres i sektoren; eventuelt flyttes til Servicekontoret eller andre fagmiljøer i Tydal kommune 3. Iverksette strukturelle endringer med tydelig linjefunksjon 4. Redusere det totale driftsnivået (økonomi) i kommunen/ innenfor sektorene 5. Gjennomføre kompetanseutvikling/ opplæringstiltak 6. Økt bruk av IKT i oppgaveløsningene 1.2 Mål Hovedmål for helse og omsorg 1. «Bli en del av kommunen» (helhetstenkning) 2. God ressursutnyttelse på tvers i sektoren 3. Effektivisering og redusert kostnadsnivå innenfor sektoren 4. Økt kvalitet i tjenestetilbudene 5. Gjennomføre nødvendige strukturelle endringer med tydelig ledelsesstruktur 2

TYDAL KOMMUNE 1.3 Mandat for prosjektet Helse og omsorg skal gjennomføre en endrings- og utviklingsprosess som skal føre til effektivisering og redusert kostnadsnivå innenfor sektoren. Det skal gjennomføres ulike analyser innenfor sektoren med fokus på følgende: a) Oppgaver som ikke er lovpålagt, og eventuelle oppgaver som kan flyttes til Servicekontoret, eller andre deler av Tydal kommunes organisasjon. b) Behovene for tjenester innenfor de ulike områdene i sektoren, de neste 5 årene, skal analyseres med utgangspunkt i befolkningsutviklingen (demografi) i kommunen. Dette skal også utredes innenfor spesialisthelsetjenesten. c) Analysere utviklingstrekkene vedr. belegg på sykehjem og økt fokus på hverdagsrehabilitering. d) Utrede ulike modell(er) for helse og omsorg med hovedfokus på effektivitet, tydelige roller og ledelsesstruktur. Det skal gjennomføres ROS-analyse(r). e) Utrede hvordan kompetansen/ ressursene kan nyttes fleksibelt på tvers av de ulike fag-/ tjenesteområdene. Dette gjelder også vikarproblematikk. Analysen/ utredningen skal legges fram i form en skriftlig rapport hvor økonomiske innsparinger for perioden skal kvantifiseres. Rapporten skal legges fram for Rådmannen innen 15.12.15. 1.0 Omfang og avgrensning 2.1 Omfang Prosjektet omfatter utvikling av prosjektplan og gjennomføring av (HA) hovedaktiviteter. Innen 31.12.17 skal nødvendige tiltak være gjennomført. 3

TYDAL KOMMUNE Strakstiltak som kommer frem i analysen/ arbeidet 2015 iverksettes, og tiltak som fremkommer i sluttrapporten 15.12.15 (2015 2017) går videre i hovedprosjekter. En prosjektrapport med tiltak og eventuelle hovedprosjekter som skal sikre god kvalitet, økt effektivitet og minimere driftsnivået i sektoren, skal legges fram for prosjektansvarlig/ rådmannen innen 15.12.15. Prosjektet skal gjennomføres innenfor godkjente kostnadsbudsjetter. Arbeidet vil legges opp prosessorientert. Det totale arbeidet skal ledes av sektorens egne fagpersoner med støtte fra ekstern kompetanse/ veileder. 2.2 Avgrensning Følgende områder skal ikke inngå i denne delen av prosjektet. - Budsjetteringsarbeid for 2016 (drift) - Investeringer i infrastruktur og bygg - Beslutningsprosesser vedrørende strukturelle endringer innenfor sektoren. 2.3 Definisjon(er) Sektor: Avgrenset område innenfor kommunal forvaltning. Ledes av en sektorleder. Rapporterer til rådmannen. Helse: En av tre avdelinger innen for sektor helse, sosial og omsorg i Tydal kommune. Avdelingen innbefatter helsestasjonen, legekontoret, psykiatritjenesten og rehabilitering (fysio- og ergoterapitjeneste). Omsorg: En av tre avdelinger innen for sektor helse, sosial og omsorg i Tydal kommune. Avdelingen innbefatter sykehjem, demensavdeling, hjemmetjeneste, støttekontakt, avlastningstiltak for barn og praktisk bistand. 4

TYDAL KOMMUNE Sosial: En av tre avdelinger innen sektor helse, sosial og omsorg i Tydal kommune. Avdelingen innbefatter den delen av NAV som omfatter kommunale, sosiale tjenester. Primærhelsetjeneste: Samlebetegnelse for den delen av helsetjenestene som er organisert i kommunene. Spesialisthelsetjenesten: Samlebetegnelse for utrednings- og behandlingsnivået over den kommunale helsetjenesten. Den delen av helsevesenet som har ansvar for tjenestene i somatiske og psykiatriske sykehus, andre spesialiserte institusjoner samt ambulansetjenesten. Kompetansekrav personell: Personell helse - må oppfylle utdannings/profesjonskrav (autorisasjon og godkjenninger) utfra lov og forskrift. Erfaring og personlig egnethet vektlegges. Personell omsorg må oppfylle utdannings/profesjonskrav (autorisasjon og godkjenninger) utfra lov og forskrift. Erfaring og personlig egnethet kan i enkelttilfeller vurderes opp mot utdannings/profesjonskrav. Vikar: En person som erstatter den opprinnelige arbeidstaker ved fravær. Inntak av vikar må ses i sammenheng med arbeidsoppgaver som skal dekkes, og hvilken annen kompetanse man har til rådighet. Opplæring er viktig. Må fylle minstekrav til kompetanse/utdanning/erfaring. 5

TYDAL KOMMUNE 3.0 Organisering 3.1 Organisasjonsplan Styringsgruppe Prosjektstab utvikling og omstilling Prosjektansvarlig Rådmannen Prosjektleder Leder sektor Helse og omsorg Veileder Prosjektgruppe Prosjektleder Ingjerd Tuset Heidi Selboe Welve Inger Bjørn Gry Horven Elin Mikalsen Oddrun Breistrand 3.2 Ansvar og roller Styringsgruppa (styre) skal: - godkjenne prosjektplan/ strategier - sikre og godkjenne at prosjektet er riktig organisert og har riktig kompetanse 6

TYDAL KOMMUNE - kontrollere at definerte og godkjente rammer overholdes eks. budsjett/ prosjektkostnader - være faglig støtte og bidragsyter for prosjektleder Prosjektansvarlig (rådmannen) er: - leder av styringsgruppa - prosjektleders overordnede - ansvarlig for totalprosjektet - godkjenne sammensetningen av prosjektgruppa - utforme en informasjonsplan/-strategi for prosjektet - sikre iverksettelse av prioriterte tiltaksplaner Prosjektleder skal: - rapportere til prosjektansvarlig ved behov og i styringsgruppa - sikre gjennomføring av godkjente og vedtatte prosjektplan - holde styringsgruppa orientert om framdrift og eventuelle avvik - forberede og gjennomføre prosjektgruppemøter ihht. tidsplan - dokumentere prosjektet og lage referater fra prosjektgruppemøter - initiere, involvere og informere aktuelle samarbeidsorganer - i samhandling med prosjektansvarlig sikre god fremdrift og nødvendige strategiske grep i arbeidsprosessene. Prosjektgruppe/ - medarbeidere skal: - være faglige bidragsytere i forhold til HA (hovedaktiviteter) i prosjektplanen - forberede og ha faglige innspill innenfor definerte områder - i samhandling med prosjektleder sikre innfrielse av definerte mål og godkjent/ besluttet prosjektplan. - sikre effektivitet og god samhandling gjennom egendefinerte standarder/ spilleregler. Prosessveileder I samarbeid med prosjektleder utvikle, tilrettelegge arbeidsprosesser og sikre god framdrift i prosjektet Bidra og tilrettelegge pedagogisk sikre gode læringsprosesser Være katalysator stille de gode spørsmålene i arbeidsprosessene Bidra faglig innenfor det definerte område der det er naturlig Veilede prosjektgruppa (teamet) og ved individuelle ved behov i prosjektgruppa 7

TYDAL KOMMUNE 3.3 Bemanning av prosjektet Navn Ingjerd Tuset Heidi Selboe Welve Inger Bjørn Gry Horven Elin Mikalsen Oddrun Breistrand Rolle/ ansvar/ kompetanse Sektorleder helse og omsorg Tjenesteleder pleie og omsorg Ergoterapeut/psykisk helsetjeneste Rådgiver PLO/VR Forvaltningskontor Kommuneoverlege/medisinskfaglig rådgiver Hjelpepleier Verneombud og Hovedtillitsvalgt møter som observatører med talerett! Der gruppa finner det hensiktsmessig, kan evt. ekstra ressurser/kompetanse hentes inn i gruppa i forbindelse med drøfting/utredning av enkeltsaker. Sekretær fra Servicekontoret møter for å i vareta merkantile funksjoner. 3.4 Standarder/ spilleregler for arbeidsprosessene 1. Stor takhøyde 2. Åpenhet og ærlighet 3. Forslag mv. skal rettes til rolle og fag ikke personlig 4. Alle i gruppa må være godt forberedt 5. Taushetsplikt 8

TYDAL KOMMUNE 4.0 Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler 4.1 Beslutningspunkter Prosjektets beslutningspunkter Når/ Hva som skal besluttes dato Ansvar 1 01.07.15 Ferdigstilling av prosjektplanen Prosjektgruppen v/ prosjektleder 2 10.07.15 Godkjenning av prosjektplanen Prosjektansvarlig/ rådmannen 3 Fortløpende Iverksetting av strakstiltak fortløpende Prosjektansvarlig/ prosjektleder 4 15.12.15 Godkjenning av sluttrapport Prosjektansvarlig/ styringsgruppa 4.2 Oppfølging Prosjektansvarlig får informasjon/ blir oppdatert av prosjektleder i statusmøter ved behov. I tillegg vil prosjektstaben få full gjennomgang vedrørende status og framdrift i sine møter av prosessveileder. Eventuelle avvik i tidsplaner rapporteres av prosjektleder til prosjektansvarlig og skal begrunnes! 4.3 Milepæler Prosjektets milepæler Dato Milepæl Ansvar 1 25.08.15 Gjennomgått prosjektplan. Definert standarder/ spilleregler, kritiske suksessfaktorer og definisjoner/ begrep i prosjektet. Prosjektleder 9

TYDAL KOMMUNE Lage en informasjonsplan (til hvem, av hvem og når). Diskutere hvordan vi skal i vareta brukermedvirkning i prosjektet. 2 23.09.15 Definert/ besluttet oppgaver som ikke er lovpålagt. Eventuelle oppgaver som kan flyttes/ delegeres til andre sektorer/ kompetanseområder i Tydal kommunes organisasjon klar 3 23.10.15 Synliggjort befolknings-utviklingen i Tydal kommune de neste 5 årene, samt behovet for tjenester. Prosjektleder Prosjektleder - Barn - Unge - Voksne - Eldre Hverdagsrehabilitering Spesialhelsetjenestens rolle avklart 4 25.11.15 Ulike modeller for organisering av helse og omsorg utviklet. ROS-analyse(r) Vurdert mulige samhandlings-områder med andre sektorer i kommunen Administrativ og politisk ledelses rolle tydeliggjort 5 09.12.15 Modell med kompetansekrav og bruk av vikarer på tvers av områder klargjort 6 15.12.15 Sluttrapport klar for overlevering til Rådmannen Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosessveileder 10

TYDAL KOMMUNE 5.0 Risikovurdering og kvalitetssikring 5.1 Prosjektplanlegging Prosjektplanen skal være godkjent av styringsgruppa/ prosjektansvarlig før oppstart. Prosjektleder skal bruke vedtatte prosjektplan i detaljplanleggingen av utviklingsaktiviteter/ analyser knyttet til HA (Hovedaktiviteter). 5.2 Rapportering Prinsippet om avviksrapportering i forhold til godkjent prosjektplan med godkjente rammer praktiseres for alle ansvarsledd. Slik rapportering skjer i statusmøter mellom prosjektansvarlig/ styringsgruppa og prosjektleder etter behov. 5.3 Kritiske suksessfaktorer Identifiserte kritiske suksessfaktorer for prosjektet er: Kritiske suksessfaktorer Tiltak Merknader 1 Informasjon til ansatte, politikere og brukerorganisasjoner. Rådmann og økonomisjef er med i møter der det er hensiktsmessig. Gjennomføre og følge en informasjonsplan (En info som gjør det mulig å påvirke prosessen) Kommunestyret, Utvalg for helse, oppvekst og kultur (HOK), Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne (REF), Pårørendeforeninga 2 Ansatte må involveres underveis På avd.møtene for helse På avd.møtene for omsorg 3 Prosjektgruppa Engasjert, og en positiv innstilling til prosjektet. Møtene avholdes ca hver måned. Fokus på at det er viktig at ansatte involverer seg og kommer med innspill. 4 Ressursbruk Følge møteplanen. Holde budsjettet for prosjektet. 11

TYDAL KOMMUNE 5.4 Samlet risikovurdering Det vil være av avgjørende betydning at prosjektgruppa fungerer optimalt. Samtidig er det viktig at linjefunksjonen i Tydal kommune er god til å gjennomfør strakstiltakene, iverksetting av tiltak (hovedprosjekt) og informerer kontinuerlig om resultater og fremdrift. Gjennomføringen av prosjektet skal ikke komme «på toppen» av prosjektmedarbeidernes daglige oppgaver/ planer. Klare prioriteringer er nødvendig i prosjektperioden. 6.0 Gjennomføringsplan 6.1 Aktivitetsplan Hoved-/ delaktivitet Hensikt Mål Ansvar HA 1 25.08 HA 2 Oppstartsmøte Klargjøre prosjektplan Gjennomgang av, og ferdigstille prosjektplan (inkl. definisjoner) Drøfte arbeidsmetoder/ metodikk og arbeidsprosesser Gjennomgang av rammebetingelser Forankre mandat, mål og roller. Utvikle kritiske suksessfaktorer. 23.09 Gjennomgå/ Beskrive/ klargjøre alle arbeids- Forankre prosjektplanen og sikre at alle har full forståelse av arbeids-prosessene Tiltak til å redusere/ fjerne hindringer som påvirker utviklingsprosessen Et felles virkelighetsbilde. Prosjektl. Prosj. medarbeidere Prosessveil. 12

TYDAL KOMMUNE klargjøre oppgaver som ikke er lovpålagt innenfor de ulike områdene Definere/ foreslå eventuelle oppgaver som kan flyttes til Servicekontor eller andresektorer i Tydal kommunes organisasjon. prosessene innenfor ansvarsområde/ sektoren Tydeliggjøre alle arbeidsoppgaver som ikke er lovpålagte Definere hvilke oppgaver som ikke er lovpålagte som kan flyttes til Servicekontoret Tydelige strukturer. (Oppgaver, ansvar og myndighet) Avklart oppgaver som ikke er lovpålagt. (Til Servicekontor eller andre?) Prosjektl. Prosj. medarbeidere Prosessveil. Kvantifisering av ressursbesparelser (kroner) Gjennom dialog sikre en omforent forståelse av virkelighetsbilde. HA 3 23.10 Analysere befolkningsutviklingen de neste 5 årene, totalt og etter segmenter. Klargjøre befolkningsutvikling en innenfor ansvarsområde Helse og omsorg Lage prognoser for Prioriterte lister med strakstiltak, tiltak og hovedprosjekter Prosjektl. 13

TYDAL KOMMUNE utviklingen innenfor de ulike områdene m/ tilhørende segmenter En felles forståelse av fremtidsbilde. Prosj. medarbeidere Få en omforent forståelse utviklingsretningen Prosessveil. HA 4 25.11 Utrede ulike modell(er) for organisering av helse og omsorg hvor en ser på muligheter for: Å slå sammen / eventuelt flytte enheter med felles lederstruktur Gjennomføre ROS-analyse(r) Drøfte/ skissere ulike modeller innenfor ansvarsområde Drøfte fordeler og ulemper med de ulike alternativene Drøfte felles lederstruktur Få en omforent forståelse av fremtidsbilde Ulike strukturelle modeller for Helse og omsorg Fordeler og ulemper med strukturene Et felles omforent fremtidsbilde. Prosjektl. Prosj. medarbeidere Prosessveil. HA 5 09.12 Med utgangspunkt for de ulike 14

TYDAL KOMMUNE modellene for Helse og omsorg skal kompetansekrav drøftes i de ulike rollene. Se på/ drøfte ulike modeller for felles bruk av vikarer på tvers av områder, og områder innenfor sektoren. Avklarte modeller med en klar lederstuktur System for vikarbruk på tvers av områder i sektoren Prosjektl. Prosj. medarbeidere Utrede hvordan ressursene kan nyttes fleksibelt på tvers av områdene innenfor sektoren. Dette gjelder også vikarproblematikk. Få en omforent forståelse for virkelighets- og fremtidsbilde ved vikarbruk Prosessveil. HA 7 15.12 Sluttrapport Behov for videre arbeid/ prosjekter Dokumentere hele prosjektet i en sluttrapport Synliggjøre prioriterte tiltak og hovedprosjekter i det videre arbeidet som sikrer at overordnede mål med arbeidet innfris. Prosjektrapport m/ tiltaksplaner og prosjekter, læring og effekter Pros.ansv. Prosjektl. Prosessveil. Evaluere 15

TYDAL KOMMUNE prosessen/ prosjektet og synliggjøre læring og effekter 6.2 Samlet ressursplan Medarbeidere Ressurser (timer) Prosjektleder Ingjerd Tuset 75 Prosjektmedarb. Inger Bjørn 42 Prosjektmedarb. Heidi Selboe Welve 42 Prosjektmedarb. Gry Horven 42 Prosjektmedarb. Elin Mikalsen 42 Prosjektmedar. Oddrun Breistrand 42 Prosessveileder Helge Mjøen 60 (inkl. sluttrapport) Diverse 10 Totalt timeforbruk 355 Kommentarer til beregning av ressursbruk/ kostnader: a) Totalt antall timer for prosjektleder-/ medarbeider er inkl. for- og etterarbeid 3 timer pr. arbeidsøkt/ - prosess. b) Diverse tidsforbruk - 10 timer er en ressurs som kan brukes til informasjonsinnhenting i forbindelse med analyser, kontakt med andre kommuner og ferdigstilling/ støtte i forbindelse med utarbeidelse av prosjektrapporten. 16

TYDAL KOMMUNE c) Kjøretid og kilometergodtgjørelse for prosessveileder er kostnader som kommer i tillegg til de 60 timene. Fakturerbar kjøretid er 2 timer pr. samling (14 timer) 6.3 Møteplan i prosjektet Dato Klokkeslett (fra til) Sted Tema/ HA 25.08.15 0800-1200 Møterom Aktivitetstuggu Oppstartsmøte og forankring Standarder og spilleregler Kritiske suksessfaktorer Godkjenning av prosjektplan 23.09.15 0800-1200 Møterom Aktivitetstuggu Et felles virkelighetsbilde. Tydelige strukturer. (Oppgaver, ansvar og myndighet) Avklart oppgaver som ikke er lovpålagt. 23.10.15 0800-1200 Møterom Aktivitetstuggu Analyser befolkningsutvikling de neste 5 år. Beregning av ressursbesparelser i 17

TYDAL KOMMUNE kroner 25.11.15 0800-1200 Møterom Aktivitetstuggu Ulike strukturelle modeller for Helse og omsorg Rolleavklaringer Adm./ politisk ledelses rolle Fordeler og ulemper med strukturene ROS-analyse(r) Et felles omforent fremtidsbilde. 09.12.15 0800-1200 Møterom Aktivitetstuggu Hvordan utnytte felles faglige ressurser/ kompetanse i sektoren? Vikarproblematikk 15.12.15 Fleksibelt/ fortløpende Sluttrapport prosjekt 7.0 Økonomi Budsjett: Prosjektleder (sektorleder) kr (20 000,-) Prosjektmedarbeidere (4) kr (43 000,-) Diverse (10 timer) kr ( 3 000,-) Veileder (60 timer) kr 66 000,- Fakturerbar kjøretid 14 timer) kr 15 400,- 18

TYDAL KOMMUNE Reisekostnader: Kjøring/ Kilometer kr 6 804,- Bompenger: kr 770,- kr 7 574,- Totale kostnader kr (52 100,-) kr 88 974,- 8.0 Gjennomføring Prosjektplanen godkjent. Tydal xx.xx. 2015 Prosjektansvarlig Prosjektleder rådmann sektorleder helse og omsorg 19

TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 19:00-22:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Jo Vegard Hilmo MEDL AP/SV Anne Haarstad MEDL TL Anders Marius Aune MEDL V/SP Per Horven LEDER AP/SV Edel Kleiven MEDL AP/SV John Olav Dyrhaug NESTL V/SP Berit Aune MEDL V/SP Merknader Jo Vegar Hilmo orienterte om konseptbeskrivelse for videre utvikling av Karolinerspelet og Stugguvollmoen. Utvalget drøftet saken. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars-Erik Moxness Ingjerd Tuset Kirsten O. Hofstad Jo Vegard Hilmo Kristin Grytbakk rådmann sektorleder helse og omsorg konstituert sektorleder oppvekst kulturkonsulent møtesekretær Kristin Grytbakk møtesekretær

Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 16/15 REFERATER RS 18/15 MØTEPROTOKOLL HOK 09.06.2015 2014/171 RS 19/15 FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE - NÆRHET OG HELHET (STORTINGSMELDING 26 2014-2015) 2015/726 RS 20/15 HØRING - DEMENSPLAN 2020 2015/591 RS 21/15 HØRING - FRITT REHABILITERINGSVALG 2015/660 RS 22/15 REGJERINGENS PRIORITERTE SATSINGER PÅ OMSORGSFELTET 2020 SAKER TIL BEHANDLING 2015/500 PS 17/15 KULTURSCENE KLØFTA 2015/774 PS 18/15 INTERKOMMUNAL KOORDINERENDE ENHET 2014/61 PS 19/15 PS 20/15 HALVÅRSRAPPORT 2014 - UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTUR GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2015/626

Saker til behandling PS 16/15 Referater Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Ingen merknader

Saker til behandling PS 17/15 Kulturscene Kløfta Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Jo Vegard Hilmo stilte spørsmål om sin habilitet. Utvalget erklærte enstemmig Jo Vegard Hilmo som habil. Utvalget sier seg enig i rådmannens vurderinger om at kommunestyret debatterer nøye om en bør avvente investering i en ny kulturscene i Kløfta til en har tatt diskusjonen om hvordan en ønsker å satse på tiltak som kan snu befolkningsnedgangen, skape flere arbeidsplasser og sikre felles inntekter i framtida. Kostnaden ved eventuelle slike tiltak vil gi et bilde på når en har handlingsrom nok til å igangsette bygging av en ny kulturscene. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Bygging av ny kulturscene i Kløfta gjennomføres med følgende forutsetninger og framdrift: - Kulturscene m/bibliotek (jf. vedlegg 2.) - Kulturscenen bygges med kjeller (jf. vedlegg 4.) Kjeller stilles til disposisjon for sambruk mellom flere aktiviteter, eks.: skytterlag, ungdomsaktiviteter og lignende. - Innredning av kjeller gjøres i samråd med brukergruppene. - Kostnader til slik innredning framlegges i egen sak. Arbeidet starter umiddelbart og ferdigstillelse forventes senest 2017 Økonomisk ramme Investering: Fonds 10 000 Merverdikomp 5 600 Lån 12 400 Sum 28 000 Drift: Lån/renter 672 Lån/avdrag 747 Drifts scene 650 Sum 2 069

Organisering Kommunestyret er prosjekteier. - Overordnet ansvar for prosjektet - Fastlegger omfang/overordnet mål - Stiller ressurser til rådighet innenfor rammene av vedtatt budsjett. - Endringer i rammer må forelegges kommunestyret til vedtak Formannskap. - Utformer mandat for prosjektet - Sørger for at det etableres rutiner for informasjon fra prosjektansvarlig - Økonomisk ansvar iht vedtatte rammer - Påser samsvar mellom prosjektplan og mål - Overordnet kvalitetssikringsansvar - Gir rammebetingelser og følger opp prosjektleder - Informerer om prosjektet - Sørger for nødvendige beslutningspunkter og innstiller på endelig gjennomføring Rådmannen - Vurdere om alle forhold med hovedprosjektet er vurdert og kalkulert - Vurdere krav til kompetanse i gjennomføring av hovedprosjekt - Vurdere økonomiske beregninger når det gjelder investering og drift - Utarbeide dokumenter for anbudskonkurranse av hovedprosjekt - Innstille til prosjektansvarlig om hovedprosjekt - Lage prosjektplan - Planlegge, lede, utføre og kontrollere prosjektet - Sørge for at prosjektansvarlig har tilstrekkelig grunnlag ved beslutningspunkter og møter for øvrig - Inngå kontrakter/avtaler med leverandører etter myndighet fra prosjektansvarlig - Utpeke byggeleder Referansegruppe Det opprettes en gruppe som ved behov kan stilles til disposisjon for prosjektet. Gruppen settes sammen av representanter fra lag, foreninger, ungdomsråd og kommunale brukere med interesser i bruken av den nye kulturscenen. Gruppen kan samles helt eller delvis, eller brukes på personnivå. Gruppen har ingen formell kompetanse og heller ikke ansvar i prosjektet. Rådmannen forespør aktuelle grupper.

PS 18/15 Interkommunal koordinerende enhet Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 1. Tydal kommune tiltrer samarbeidet om interkommunal koordinerende enhet i Værnesregionen 2. Interkommunal koordinerende enhet etableres med virkning fra og med 01.09.15, organisatorisk underlagt Værnesregionen forvaltningskontor. 3. Kostnader knyttet til koordinerende enhet fordeles etter vedtatt nøkkel for Værnesregionen forvaltningskontor. PS 19/15 Halvårsrapport 2014 - Utvalg for helse, oppvekst og kultur Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Halvårsrapporten 2015 for utvalg for helse, oppvekst og kulturs ansvarsområder godkjennes som framlagt

PS 20/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Per Horven og John Olav Dyrhaug ble valgt til å godkjenne protokollen. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 26.08.2015 Møteprotokollen godkjennes

se vedlagt adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/211-01.10.2015 Høring - endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helseog omsorgstjenesteloven. Pliktbestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle pasientog brukerrettighetsloven. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 15. januar 2016. Med vennlig hilsen Postadresse Besøksadresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90 Hilde Hatleskog Zeiner Org no. postmottak@hod.dep.no www.hod.dep.no 983 887 406

Anne-Cathrine Haug Jørgensen (e.f.) avdelingsdirektør Hilde Hatleskog Zeiner seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg 2 Side 2

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) 1

Innhold 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag... 4 2 Bakgrunn... 5 2.1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget)... 5 2.1.1 Høringsinstansenes vurdering... 6 2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget)... 7 2.3 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg... 8 2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet... 8 3 Om de pårørende... 9 4 Grensene for det offentliges ansvar... 10 4.1 Den offentlige hjelpeplikten... 10 4.1.1 Brukere under 18 år... 10 4.1.2 Brukere over 18 år... 11 4.2 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet... 12 5 Dagens ordninger for pårørende... 12 5.1 Kommunale tjenester... 12 5.1.1 Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden... 13 5.1.2 Avlastning... 13 5.1.3 Omsorgslønn... 14 5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn... 15 5.2 Stønadsordninger fra folketrygden... 16 5.2.1 Innledning... 16 5.2.2 Folketrygdens stønadsordninger... 16 5.3 Permisjonsregler... 18 5.3.1 Barns eller barnepassers sykdom... 18 5.3.2 Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende... 19 6 Departementets vurderinger... 19 7 Departementets forslag... 22 7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven... 22 7.1.1 Informasjon, opplæring og veiledning... 24 7.1.2 Avlastning... 25 7.1.3 Omsorgsstønad... 25 2

8 Økonomiske og administrative konsekvenser... 26 9 Lovforslag... 26 3

1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil styrke pårørendes situasjon gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende. Reform av ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn som oppfølging av NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) er et element i dette arbeidet. I dette høringsnotatet fremmer Helse- og omsorgsdepartement forslag om styrket pårørendestøtte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Pliktbestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon, hvilken relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp, eller om de er pårørende til barn, unge, voksne eller eldre. Kommunen har en plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helseog omsorgshjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Dette følger også av pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 som gir pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver rett til et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå av. Pårørende er en mangeartet gruppe, og inkluderer alt fra pårørende til barn til barn som pårørende. Deres behov vil variere både ut fra hvilke behov deres nærmeste har og hvilken livsfase og livssituasjon de pårørende selv befinner seg i. Ikke bare er det en vesensforskjell mellom det å ha omsorg for syke barn og det å ha omsorg for syke ektefeller eller foreldre, det er også en forskjell mellom det å være pårørende og yrkesaktiv og det å være pårørende og utenfor yrkeslivet. Derfor er enkelte av folketrygdens stønadsordninger knyttet til hvem man yter omsorg for, og om man har en arbeidstilknytning eller ikke. Det kan være variasjoner i tildeling av kommunale tjenester også der pårørende har samme rettigheter etter loven. For aldersgruppen over 80 år reduseres tilbud om hjemmetjenester dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen 17-66 år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 1 Det kan tyde på at både pårørendes alder og pårørendes relasjon til bruker kan spille en rolle for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven 3-6, og erstatte denne med en ny bestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og 1 Finnvold, Jon Erik (2011): Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010. Oppdrag for Kaasautvalet/Helsedirektoratet. I NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. 4

omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som utgjør et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Departementet peker i forlengelsen av dette på det helt grunnleggende i at det må være brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Det foreslås ikke endringer i folketrygdens hjelpestønad 2 Bakgrunn Pårørende utfører mange og krevende omsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. De neste tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet både på fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere, samtidig som omsorgsbehovene forventes å øke. Tiltak for å styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessig betydning. Pårørendeinvolvering er ikke bare et middel for å forbedre og supplere det offentlige tjenestetilbudet. Det er et mål i seg selv. Pårørende er en viktig ressurs både for mennesker som lever med sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske eller sosiale problemer og for helse- og omsorgstjenestene. Pårørende kjenner historien til den som blir syk, og møtene mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende kan derfor gi tjenesteapparatet nødvendig kunnskap om pasienten eller brukeren. Samtidig vet vi at langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. Det er derfor gjennom flere utredninger slått fast at det er behov for både å styrke pårørendes innsats, og sikre at denne innsatsen synliggjøres, verdsettes og tydeliggjøres. 2.1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasautvalget) I Kaasa-utvalgets utredning omtales den kommunale omsorgstjenesten, omsorgslønnsordningen og økonomiske stønadsordninger i folketrygden. Utvalget legger vekt på at ytelser og støtte til pårørende må sikre forsvarlige tjenester for omsorgsmottaker og en forsvarlig totalsituasjon for omsorgsyter. Utvalget anbefaler en hovedmodell med tre tiltak: - Ny utvidet pleiepengeordning til foreldre som har barn under 18 år med alvorlige, varige lidelser. Ordningen skal gi rett til pleiepenger inntil 50 pst. med mulighet for ering ned til 20 pst. Forslaget var ment å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen, og at barna skulle delta i barnehage/skole. 5

- Ny og forsterket kommunal omsorgsstønad. Omsorgsstønaden skal bestå av dagens omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad. Utvalget forslo at omsorgsstønaden skulle ytes etter fem nasjonale satser, der den laveste satsen skulle være lik ½ G (grunnbeløp) og den høyeste lik 2 ½ G. Stønaden skulle være skattepliktig og regnet som pensjonsgivende inntekt, og fortrinnsvis gis sammen med andre kommunale tjenester/tiltak. Utvalget drøftet ikke hvorvidt stønaden skulle være rettighetsfestet. - Lovfestet pårørendestøtte i kommunene i form av tiltak som skulle verdsette og inkludere pårørende. De foreslåtte tiltakene inkluderte pårørendekontakt, et samlet vedtak som både beskriver tjenester rettet mot bruker og mot pårørende, koordinator for familien, opplæring/veiledning til mottakere av omsorgsstønad, og krav til kontroll, oppfølging og evaluering. 2.1.1 Høringsinstansenes vurdering Etter høringsrunden var hovedinntrykket at brukerorganisasjonene var imot utvalgets samlede forslag. Organisasjonene støttet utvalgets forslag om å legge om pleiepengeordningen, men ga uttrykk for at ordningen burde utvides mer enn utvalgets forslag. Mange av høringsinstansene påpekte at forslagene ikke var godt nok konsekvensutredet, heller ikke på likestillingsområdet. Brukerorganisasjonene ønsket 100 pst. utbetaling også etter at barnet har fylt 18 år, da mange funksjonshemmede ungdommer ikke er ferdige med videregående opplæring før etter at de har passert myndighetsalder. Det var særlig utvalgets forslag om en ny kommunal omsorgsstønad som møtte motstand fra brukerorganisasjonene. Flere uttrykte bekymring for at avvikling av hjelpestønaden til fordel for en kommunal omsorgsstønad ville svekke rettsikkerheten, samtidig som de kommunale forskjellene ville øke og at mange av familiene ville få dårligere økonomi. Enkelte ga også uttrykk for at dagens hjelpestønad og omsorgslønn er to ulike ordninger med ulike formål, og at de behovene som hjelpestønaden bidrar til å dekke ikke vil bli borte selv om ordningene slås sammen. Når det gjelder utvalgets forslag om lovfestet pårørendestøtte, stilte flere av organisasjonene spørsmål ved kommunenes evne til å oppfylle sine forpliktelser. Dette gjelder for eksempel pårørendeopplæring, hvor flere peker på at kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å drive slik opplæring. Flere av høringsinstansene pekte også på at det kommunale tilbudet om avlastning er for dårlig. Pårørendeorganisasjonene ønsket klarere lovreguleringer knyttet til omsorgslønn for å skape større økonomisk forutsigbarhet og gjøre det lettere å kombinere omsorgsoppgaver med yrkesaktivitet. Det ble gitt uttrykk for et ønske om nasjonale retningslinjer og føringer for å sikre likhet og rettferdighet gjennom en rettighetsfesting av omsorgslønn i pasient- og brukerrettighetsloven. De fleste kommuner støttet den anbefalte modellen forutsatt at den ikke ville innebære rettighetsfesting av den kommunale omsorgsstønaden. Flere støttet forslaget om 6

standardisering. Andre pekte på at økt standardisering vil svekke målene om fleksibilitet, individuell vurdering og lokalt skjønn. Enkelte kommuner uttrykte også bekymring for konsekvensene av å avvikle hjelpestønaden, med den begrunnelse at det kunne redusere brukernes valgmuligheter. Det ble blant annet vist til at flere som i dag får mindre ytelser, kan oppfatte å bli fratatt disse, samtidig som midler som i dag gis til bruker vil bli overført til pårørende med den nye ordningen. Det understrekes også at kommunale ordninger avviker fra folketrygdens mer målrettede ordninger, ved at de kommunale ordningene utgjør den delen av sikkerhetsnettet som skal fange opp de innbyggerne som de øvrige målrettede ordningene ikke ivaretar. Dersom en ny kommunal omsorgsstønad målrettes, er det en risiko for at flere grupper mister sitt sikkerhetsnett. Kommunene viste også til at pårørende først og fremst har behov for avlastning i og utenfor hjemmet, både akutt og planmessig. Videre ble det pekt på at arbeidet med å etablere gode avlastningstiltak bør prioriteres, og det bør vurderes om retten til avlastning i helse- og omsorgstjenesteloven er presis nok, og om den inneholder de viktigste elementene. Kommunene mente at forslaget ikke var godt nok utredet mht. til økonomiske konsekvenser 2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) Med bakgrunn i Meld. St. 7 (2008-2009) skulle utvalget utrede muligheter og foreslå nye og innovative grep og løsninger for å møte fremtidens omsorgsutredninger. Utvalget ble blant annet bedt om å legge vekt på føringene i Omsorgsplan 2015, som la opp til en mer aktiv profil som stimulerer til brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den enkelte, deres familie og sosiale nettverk. Hagen-utvalget omtalte seks kjennetegn på en ny pårørendepolitikk: synliggjøring, likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting. Utvalget mente det er avgjørende at rettigheter og stønadsordninger rettet mot pårørende utformes slik at de bidrar til å utfordre og modernisere tradisjonelle oppfatninger av kjønn, og at det i fremtiden må bli lettere å kombinere arbeid og omsorg gjennom for eksempel fleksible og gode permisjonsordninger ikke bare for foreldre med syke barn, men også for ektefeller og barn med krevende omsorgsoppgaver. Utvalget mente at avlastningsordninger må ses på som en nødvendig investering slik at pårørende kan klare å stå i krevende omsorgssituasjoner uten å brenne ut og selv bli brukere av andre velferdsstatlige ordninger. Videre mente utvalget at statusen som pårørende må defineres, og at pårørende bør gis økte rettigheter i lovgivningen, blant annet gjennom permisjonsbestemmelser, rett til opplæring og veiledning, samt at alle kommunale tjenester og ytelser til pårørende samles i en og samme lovbestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Høringsinstansene var overveiende positive til Hagen-utvalgets forslag om en reform basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon med en vektlegging av de muligheter som ligger i samspillet mellom offentlige ordninger og det sivile samfunn. Dette gjelder også de deler av utvalgets forslag som direkte retter seg mot pårørende og samspillet mellom pårørendeomsorgen og den offentlige omsorgen. 7

2.3 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Stortingsmeldingen presenterer en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk frem mot år 2020. Fokus på en ny og fremtidsrettet pårørendepolitikk blir i meldingen trukket frem som et av tiltakene for å imøtekomme både dagens behov og morgendagens utfordringer i omsorgssektoren. I meldingen legges frem et pårørendeprogram for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for perioden 2014-2020, som skal: - Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver - Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet - Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. I stortingsmeldingen heter det at pårørendeprogrammet skal fokusere på tiltak som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, og som bygger på likestilling mellom kjønn, og anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig gjennom opplæring og veiledning. Det legges vekt på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Det dreier seg blant annet om fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning, samspill og samarbeid, samt forbedring av omsorgslønnsordningen. Som et ledd i pårørendeprogrammet skal også endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene utredes. 2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem et høringsforslag om ny pleiepengeordning med høringsfrist 15. desember 2015. Arbeids - og sosialdepartementet foreslår å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn med varig sykdom som ikke faller innunder dagens unntaksregler og syke barn som i dag ikke oppfyller kravet om livstruende eller svært alvorlig sykdom. Samtidig foreslås det forenklinger i regelverket. Dagens tosporssystem med pleiepenger frem til 12 år i tilknytning til behandling i helseinstitusjon ( 9-10) og frem til 18 år ved svært alvorlig sykdom ( 9-11) foreslås opphevet, og at det etableres én regel som gir rett til pleiepenger uavhengig av om barnet er behandlet på sykehus eller pleies hjemme. Det foreslås en utvidet generell øvre aldersgrense på 18 år. Det foreslås videre å fjerne flere krevende skjønnsvilkår, som for eksempel «svært alvorlig sykdom» og «ustabil». Det skal være tilstrekkelig at barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det må imidlertid være årsakssammenheng mellom sykdommen og pleiebehovet, og kravet til behov for kontinuerlig tilsyn og pleie vil i seg selv indikere at sykdommen har en viss alvorlighet. Det foreslås videre at pleiepenger skal ytes fra en dagkonto på 1300 dager, enten oppdelt i 8

perioder eller i inntil fem år ved sammenhengende uttak. Pleiepenger skal videre ytes med 100 pst. inntektskompensasjon i 260 dager (tilvarende ett år hvis sammenhengende uttak) og 66 pst. kompensasjon i 1040 dager (fire år hvis sammenhengende uttak). I tillegg foreslås det å gjøre ordningen mer fleksibel ved øke eringsmuligheten til 20 pst. slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse. Høringsfristene for endringene i pleiepengeordningen og dette høringsnotatet om styrket pårørendestøtte er satt slik at høringsinstansene skal ha mulighet for å vurdere de separate forslagene opp mot hverandre. 3 Om de pårørende Forskning anslår at det i dag utføres om lag 100 000 årsverk i den uformelle, og i all hovedsak familiebaserte omsorgen (Rønning m.fl. 2009). Den uformelle omsorgen er altså om lag på samme størrelse som det den offentlige omsorgstjenesten yter, men er lite synlig i offentlig statistikk og saksbehandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må forholde seg til pårørende til brukere i alle aldersgrupper, og som har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Pårørende til eldre brukere av den kommunale omsorgstjenesten er den største gruppen. De består i all hovedsak av ektefeller, barn og barnebarn. Forskning viser at voksne barn sjelden er hovedomsorgskilde for eldre foreldre. De fleste eldre med hjelpebehov får både hjelp av en partner når de har det, og fra offentlige tjenester. Pårørende til barn som har et omsorgsbehov er i en særstilling, ettersom foreldre til barn under 18 år er den eneste gruppen pårørende som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg. Som følge av en ønsket utvikling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, har noen foreldre opplevd et større omsorgsansvar for barn med nedsatt funksjonsevne både når de er barn og etter at de har blitt voksne. Samtidig har utbyggingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten medført at flere får hjelp. Andelen tjenestemottakere under 67 år er de siste ti årene mer enn fordoblet. En undersøkelse av kommunenes bruk av omsorgslønnsordningen tyder på pårørendes alder og relasjon til omsorgsmottaker kan ha betydning for tildeling av kommunale helseog omsorgstjenester. I 2010 var 71 pst. av omsorgslønnsmottakerne i aldersgruppen 27-59 år, mens 27 pst. var over 60 år. 60 pst. av omsorgslønnsmottakerne yter omsorg for egne barn, mens 25 pst. yter omsorg for ektefelle. Et lignende bilde tegner seg når vi ser på aldersfordelingen hos de som mottar omsorg. I 2010 var 44 pst. av omsorgsmottakerne under 18 år, mens 57 pst. var under 27 år. Til sammenligning var 48 pst. av omsorgsmottakerne under 27 år i 2002. I kun 18 pst. av tilfellene dreide det seg om omsorg gitt til personer over 67 år. Eldre brukere opplever også i større at omsorgslønn kommer som erstatning for andre tjenester. Det er særlig for gruppen over 80 år at tilbud om hjemmetjenester reduseres dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen 17-66 år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 9

Det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og pårørende. I flere utredninger er det pekt på at samspillet med pårørende er mangelfullt og ofte tilfeldig. Tiltak som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes av kommunene gjennom avlastning, opplærings- og veiledningstilbud er etterspurt. Pårørendes kompetanse som er opparbeidet gjennom omsorgsinnsats og samhandling med ulike instanser, deltakelse i likemannsarbeid og kurs og veiledning for pårørende, og ikke minst lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet, er en kompetanse tjenesteapparatet må vite å verdsette og benytte. Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. 4 Grensene for det offentliges ansvar 4.1 Den offentlige hjelpeplikten Kaasa-utvalget viser til at det juridiske ansvaret for omsorg over tid er endret fra å være et ansvar for familien til å bli et offentlig ansvar. I løpet av de siste tretti årene er det offentliges ansvar for tjenester til personer som har behov for pleie, omsorg og praktisk bistand blitt presisert i lovverket. Det er kommunene som i første rekke skal ivareta disse oppgavene. Ansvarsplasseringen er en følge av forhold som hensynet til lik tilgang på tjenester, behovet for at tjenestene har en grunnleggende kvalitet, og anerkjennelsen av at enkelte kan ha et så omfattende og ressurskrevende hjelpebehov at det ikke kan forventes at pårørende kan ivareta dette. Det offentliges ansvar fremgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-1 første ledd, der det er bestemt at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen blir tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenester. Privatpersoner er ikke pålagt en juridisk bindende omsorgsplikt overfor andre. Det er gjort unntak for dem som har foreldreansvar for mindreårige barn. Etter lov om barn og foreldre av 8. april 1981 30, omfatter foreldreansvaret omsorg, oppdragelse og forsørgelse av barnet. 4.1.1 Brukere under 18 år Kjernen i foreldreansvaret er plikten til å gi barnet omsorg, oppdragelse og forsørgelse, og de som har foreldreansvar skal sørge for at barnets rett til skolegang og helsehjelp blir ivaretatt. Foreldreansvaret medfører en forventning om at barnet får tilstrekkelig omsorg og oppfølging fra foreldrenes side, og foreldre kan ikke uten videre forvente at det offentlige overtar disse oppgavene. Mange barn med funksjonsnedsettelser har behov for pleie og omsorg som overstiger det man med rimelighet kan forvente at foreldre skal kunne ivareta. Foreldreansvaret innebærer at foreldre som er i en slik situasjon må søke råd og veiledning. Helsetjenester rettet mot barn og unge, barnehage og skole kan fange opp 10

eventuelt hjelpebehov og bidra til at familien får bistand, men det er ikke nødvendigvis automatikk i dette. Den manglende omsorgsevnen det her er tale om, må ikke forveksles med omsorgssvikt i barnevernlovens forstand. Selv om barnevernet kan iverksette hjelpetiltak uavhengig av om det foreligger omsorgssvikt eller ikke, vil det som regel være mer naturlig og hensiktsmessig at hjelpebehovet dekkes med kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er avgjørende at kommunene kan gi råd og veiledning overfor familier med barn som har psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, og at tjenesten er innrettet for å ta imot eller fange opp familier og barn som har eller kan ha behov for helse- og omsorgstjenester. Det er flere tjenestealternativer som kan være aktuelle. Foreldre kan blant annet søke om avlastningstiltak for å få hvile og fritid, og dermed forebygge utbrenthet og slitasje. Videre kan det søkes om tjenester i hjemmet i form av blant annet praktisk bistand. Dette kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Barnet kan også ha behov for støttekontakt, og denne tjenesten kan virke både stimulerende for barnet og avlastende for foreldre. 4.1.2 Brukere over 18 år Ingen er rettslig forpliktet til å påta seg omsorgsarbeid overfor voksne, herunder voksne familie- eller husstandsmedlemmer. Dette innebærer at det offentlige bærer det fulle ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorg, forutsatt at personen oppfyller lovfastsatte vilkår for å motta slik bistand. Kommunen må ta stilling til den enkeltes evne til å dra omsorg for seg selv og/eller til å greie dagliglivets gjøremål. På dette grunnlaget må kommunen avgjøre hvordan eventuelt hjelpebehov skal dekkes. Kommunens vurdering skal skje på bakgrunn av brukerens totale livssituasjon. Dette omfatter ikke bare helse- og omsorgsbehovet, men også boligforhold, familie, sosialt nettverk og personlige egenskaper. En person som lever sosialt isolert kan ha andre og mer omfattende behov for hjelp enn dem som lever i et fellesskap med andre. Dette er faktiske omstendigheter som har relevans ved vurderingen av hvordan et tjenestetilbud skal utformes. Kommunen skal ikke overta husholdsoppgaver som påhviler andre familieeller husstandsmedlemmer, og kan til en viss legge vekt på fordeler som en bruker har av å bo i et husstandsfellesskap. Her er grensene uklare, men et holdepunkt er brukerens hjelpebehov. Dette behovet definerer det offentliges ansvar, og kan ikke uten videre skyves over på private. Mange har, av personlige, moralske eller kulturelle beveggrunner, ansvarsfølelse overfor sine nærmeste. For mange faller det naturlig å hjelpe pårørende eller nærstående som har behov for pleie, omsorg og praktisk bistand. Lovverket åpner for fleksible løsninger, i den forstand at tjenestene skal ytes på grunnlag av frivillighet fra brukerens side, og så langt det er mulig i tråd med den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Vilkårene om individuell behandling og brukermedvirkning åpner for tilpasninger på brukerens premisser, noe som for eksempel gjør det mulig å legge til rette for at offentlige tjenester kan kombineres med familieomsorg. Det er viktig å understreke at denne adgangen til 11

fleksibilitet i tjenesteytingen verken begrenser den enkeltes rett til tjenester, eller utvider pårørendes ansvar. 4.2 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet Et fellestrekk ved helse- og omsorgstjenester er at de skal dekke grunnleggende behov hos brukeren, enten det dreier seg om praktisk bistand eller personlig stell og pleie. For å oppnå formålet med tjenestene må kommunen sikre at tjenestene er faglig forsvarlige. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må være i stand til å gi tjenester av tilstrekkelig kvalitet. Kommunen må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig tid, ressurser og hjelpemidler, samt nødvendig kompetanse for å utføre tjenestene. I kapittel 4 i helse- og omsorgstjenesteloven er det gitt bestemmelser om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Lovens 4-1 omhandler forsvarlighet, og første ledd lyder slik: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. En sentral faktor er tjenesteutøvernes kompetanse. Helse- og omsorgstjenestelovgivningen stiller enkelte kompetansekrav til tjenesteutøvere, og har i tillegg bestemmelser om kommunens plikt til å gi ansatte nødvendig opplæring. Kommunens ansvar for å sørge for nødvendig opplæring av personell i helse- og omsorgstjenesten følger av helse- og omsorgstjenesteloven 8-1 og 8-2. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om opplæringens innhold, rent bortsett fra at opplæringen skal skje i form av påkrevd videreog etterutdanning. 5 Dagens ordninger for pårørende 5.1 Kommunale tjenester Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 skal kommunen sørge for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Helse- og omsorgstjenester som kommunen skal kunne tilby fremgår av lovens 3-2 nr. 1-6. Tjenestene som følger av lovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a-d består av en blanding av tradisjonelle helsetjenester, som hjemmesykepleie og plass i sykehjem, samt tjenester etter tidligere lov om sosiale tjenester, som personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning, og bolig med heldøgns 12

omsorgstjenester. I tillegg til dette fremgår av lovens 3-6 at kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Mange kommuner tilbyr også tjenester ut over de lovpålagte. Slike tjenester bygger på kommunale budsjettvedtak og tildeles etter interne retningslinjer. Eksempler på slike tjenester er blant annet dagsentertilbud, matombringingstjeneste eller lignende servicetjenester. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved vurderingen av pårørendes situasjon. 5.1.1 Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden Pasient- og brukerrettighetsloven har i 2-8 en egen bestemmelse rettet til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Bestemmelsen har følgende ordlyd: De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i. Bestemmelsen er overført fra den tidligere sosialtjenesteloven av 1991, der den kom inn for å støtte opp under den private omsorgsinnsatsen der denne er ønsket. I lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 29 (1990-91)) vises det til at mye tyngende omsorgsarbeid ikke bare er et resultat av mangelfulle offentlige tilbud, men også et resultat av et ønske fra mange pårørende om å påta seg et slikt arbeid langt utover det de er rettslig forpliktet til. Det offentlige har en klar oppgave i å støtte opp under dette arbeidet. Målet må være å bedre kvaliteten på dette omsorgsarbeidet ved å gi veiledning, økonomisk støtte og hjelp i hjemmet, samt å gi omsorgsgiveren mulighet til fritid og ferie. Samtidig vises det til at målet ikke alltid vil være å fastholde den private omsorgen. I mange tilfeller vil det være ønskelig for de berørte å komme seg ut av en omsorgssituasjon i familien, og derfor bør tjenesteapparatet alltid ta andre alternativer i betraktning når støttetiltak skal vurderes i forhold til private omsorgsforhold. Departementet viste til at for den private omsorgsgiver er det avgjørende å få visshet om hvordan omsorgsarbeidet vil arte seg i tiden fremover. En slik klarhet kan være avgjørende for om omsorgsgiveren kan påta seg eller fortsette et krevende omsorgsarbeid. Det er derfor av stor betydning for den enkelte omsorgsgiver å ha rett til at kommunen fatter vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden. 5.1.2 Avlastning I helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d fremgår det at kommunen har plikt til å tilby avlastningstiltak. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak er en forutsetning for at pårørende og andre skal ha mulighet til å utføre en så stor andel av omsorgstjenestene som de utfører i dag. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre 13

overbelastning, og gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Statens helsetilsyn fant i sitt landsomfattende tilsyn i 2010 at kommunene gjennomgående «ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning», og at saksbehandlingen ved søknader om avlastning bar preg av sjablonmessige og standardiserte vurderinger, og at vedtakene var mangelfulle og ikke ga tilstrekkelig opplysning om klagemuligheter (Statens helsetilsyn rapport 5/ 2011). 5.1.3 Omsorgslønn Omsorgslønnsordningen ble innført i 1988 i sammenheng med overføring av ansvaret for ulike helsetjenester til kommunene. Senere ble ordningen flyttet til sosialtjenesteloven, og reguleres nå i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6. Kommunen plikter å gi et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud til den som har behov for det. Der brukeren selv, pårørende og kommunen er enige, kan omsorgsyter kompenseres for det omsorgsarbeidet han eller hun utfører. Tjenesten skiller seg derfor fra andre (i all hovedsak statlige) økonomiske ytelser. Det er en hel rekke tjenester som i praksis er aktuelle å vurdere som alternativ eller supplement i forbindelse med en søknad om omsorgslønn, for eksempel avlastning, hjemmetjenester, dagtilbud og korttidsopphold på sykehjem. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved vurderingen av om omsorgslønn skal innvilges eller ikke. Lovgivers hovedformål med omsorgslønnsordningen har vært å bidra til best mulig omsorg for personer som har særlig stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom, og å gjøre det mulig for private omsorgsgivere å fortsette omsorgsarbeidet. Å få omsorgslønn innebærer at kommunen engasjerer pårørende eller andre frivillige omsorgsgivere som oppdragstakere, evt. som arbeidstakere. Ytelsen er skattepliktig og pensjonsgivende (gir pensjonsopptjening). Omsorgslønn ytes til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid som utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen gjelder både overfor ektefeller og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og for foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning. Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt av nok penger på budsjettet, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet. Videre er det kommunen som, ut fra en samlet helhetsvurdering av tjenestetilbudet som ytes den omsorgstrengende, avgjør hvilket nivå lønnen skal ligge på og varigheten av vedtaket. Omsorgslønn blir gitt til den som har omsorgsarbeidet, ikke til den som trenger omsorg, men både den som gir og den som trenger omsorg har rett til å søke om omsorgslønn og å klage på kommunens vedtak. 14

5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn Omsorgslønnsordningen ble sist kartlagt i 2010 i forbindelse med Kaasa-utvalgets arbeid, og er tidligere kartlagt i 1995 og 2002 (Løve 1997; Skollerud 2003 og Finnvold 2011). Basert på disse kartleggingene, konkluderte Kaasa-utvalget med at ordningen over tid er blitt mer omfattende og kostbar for kommunene. I 1995 var det 3500 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Tilsvarende tall for 2010 var 9070. I 2014 var det 9529 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Imidlertid har antall mottakere av hjemmetjenester økt i samme periode, slik at andelen som mottar omsorgslønn har ligget stabilt på rundt fem pst. i perioden 2011 til 2014. Utgiftene er mer enn firedoblet fra 1995 til 2010. Regnet i kroneverdi for 2010, økte de faktiske utgiftene fra 164 millioner i 1995 til 456 millioner i 2002, og til 689 millioner i 2010. Økningen ble i all hovedsak forklart med økningen i antall omsorgslønnsmottakere. De siste årene har vi sett at bruken av omsorgslønn har blitt forholdsmessig noe redusert i forhold til andre kommunale tjenester. Når det likevel er en økning i antall omsorgslønnsmottakere, skyldes dette først og fremst en økning i det totale antallet mottakere av helse- og omsorgstjenester I 2010 fikk mottakerne i gjennomsnitt betalt for 10,6 timer i uken, et timetall som ikke hadde endret seg fra 2002. I 2010 utgjorde omsorgslønnen en gjennomsnittlig månedsinntekt på 5700 kroner, noe som tilsvarer en timelønn på 124 kroner/timen. Helsedirektoratet gjennomførte i 2014 en utredning av omsorgslønnsordningen, hvor de fant et spenn i timesatsene fra 102 til 180 kroner timen. I kartleggingen fra 2010 oppga 80 pst. av kommunene at omsorgslønnsmottakere får timelønn etter samme lønnssats som for hjemmehjelp, mens de resterende 20 pst. oppga at omsorgslønnen ble beregnet etter andre satser. Det er også mange kommuner som ikke har, eller som har svært få, omsorgslønnsmottakere. I 2014 var det 150 kommuner som hadde mellom 0 og 5 mottakere av omsorgslønn. I rapporten om «Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010» (Finnvold 2011) ble kommunene spurt om hvilke forhold de vektlegger ved tildeling av omsorgslønn. Om lag halvparten av respondentene oppgir at kommunens økonomi på tildelingspunktet ikke har betydning, mens 42 pst. svarer at kommunens økonomi har noe betydning. Samtidig er 63 pst. av kommunene helt eller delvis enig i utsagnet «Omsorgslønnsordningen vil kunne spare min kommune for penger». Det er med andre ord ikke gitt at hensynet til kommuneøkonomien fører til flere avslag på omsorgslønn. I en kunnskapsoppsummering fra Helsetilsynet fremgår det at det er store variasjoner i hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres, og at tildelingen ikke alltid er i tråd med anbefalingene i rundskrivet fra 1998 (Helsetilsynet 2009). Tildeling av omsorgslønn later til å være mer avhengig av hvilken kommune man bor i enn selve omsorgsbelastningen eller omsorgsbehovet. Det reises i rapporten spørsmål ved om kommunene i tilstrekkelig klarer å ivareta ansvaret om tildeling av forsvarlig tjeneste, når kommunene må bruke skjønnsvurderinger, der blant annet kommunens økonomiske situasjon inngår. Ved 15

gjennomgang av 37 klagesaker om tildeling av omsorgslønn viste det seg at i 21 tilfeller ble kommunenes vedtak endret eller opphevet av Fylkesmannen. 5.2 Stønadsordninger fra folketrygden 5.2.1 Innledning Som det fremgår av gjennomgangen foran følger det av helse- og omsorgstjenesteloven sett i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven at den enkelte har rett til «nødvendige helse- og omsorgstjenester». Med «nødvendige helse- og omsorgstjenester» menes riktige tjenester og omsorg til riktig tid og i riktig mengde. Hva som ligger i riktige tjenester vil avhenge ikke bare av den enkeltes tjenestebehov, men også den enkelte brukers egne preferanser. Lovgivningen legger opp til at to tjenestemottakere med samme behov kan få ulike tjenester, fordi enkelte vil kunne kjenne en særlig trygghet ved institusjonsinnleggelse, mens andre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunens ansvar for å sikre et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud følger også av helse- og omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse om å sikre tilpasning av tjenestetilbudet til den enkeltes behov, og å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Når det gjelder statlige stønadsordninger for pårørende og særskilt omsorgstrengende, hovedsakelig nedfelt gjennom folketrygdloven, er disse gitt fortrinnsvis for å sikre økonomisk trygghet ved å kompensere for inntektstap og særlige utgifter ved for eksempel uførhet, sykdom og skade. Folketrygdloven er en rettighetslov som innebærer at den enkelte gis rett til nærmere angitte trygdeytelser når lovens vilkår er oppfylt. Trygdeytelsene vil ofte være mer forutsigbare enn kommunale helse- og omsorgstjenester. 5.2.2 Folketrygdens stønadsordninger Hjelpestønad Hjelpestønad er hjemlet i kapittel 6 i folketrygdloven. Etter 6-4 kan det ytes ordinær hjelpestønad til personer som på grunn av varig lidelse har behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold. Etter 6-5 kan det gis forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år dersom de har et pleieog tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det blant annet vekt på hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet. Hjelpestønad gis til den som har behov for pleie - ikke til den som utfører pleien. Foreldre vil som verge for barnet disponere stønaden. Det er ikke krav om forutgående yrkesaktivitet eller tap av pensjonsgivende inntekt for rett til hjelpestønad. 16

Hjelpestønad er en kontantstøtte som ytes etter flere satser. Ordinær hjelpestønad gis med sats 1 (1 171 kr/mnd pr 1. januar 2015). Forhøyet hjelpestønad gis med 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats 1. Dette utgjør sats 2 (2 342 kr/mnd), sats 3 (4 684 kr/mnd) og sats 4 (7 026 kr/mnd). Hjelpestønad sats 0 (1 089 kr/mnd) omhandler hjelp i huset. Ordningen med sats 0 ble opphevet 1. januar 1992, men overgangsordningen løper ennå for enkelte brukere som mottok stønaden på opphevingstidspunktet. Hjelpestønad er skattefri. Pleiepenger Formålet med pleiepenger fra folketrygden er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som må være midlertid borte fra arbeidet for å pleie syke barn, jf. folketrygdloven 9-1 til 9-3. Pleiepenger etter folketrygdloven 9-10 Bestemmelsen gir rett til pleiepenger til den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. Det er krav om at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg på helseinstitusjonen eller pleie barnet i hjemmet. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger etter denne bestemmelsen ytes fra og med åttende dag. Vilkåret om at pleiebehovet skal strekke seg over mer enn syv dager utelukker tilståelse av pleiepenger ved enkle sykdommer eller skader fordi disse ikke krever kontinuerlig omsorg og pleie over så lang tid. Det forventes at omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven 9-5 benyttes de første syv dagene. Pleiepenger etter 9-10 i hjemmet kan bare ytes i de tilfeller det er oppstått et kontinuerlig pleiebehov i etterkant av innleggelse på helseinstitusjon eller poliklinisk behandling. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldrene samtidig. Pleiepenger er heller ikke riktig ytelse der pleie- og tilsynsbehovet er av konstant varighet og intensitet uavhengig av innleggelse i institusjon/poliklinisk behandling. Pleiepenger etter folketrygdloven 9-11 Pleiepenger ytes etter 9-11til den som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. For den som har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Pleiepenger etter 9-11 ytes fra første fraværsdag, og kan ytes til begge foreldrene samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at den som har omsorg for barnet må oppholde seg i helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. I utgangspunktet skal pleiepenger ikke tilstås ved et varig pleiebehov hos barnet. Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barn. 17

Den aktuelle ytelsen fra folketrygden er da hjelpestønad. Det kan imidlertid gjøres unntak når en varig sykdom forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I slike perioder kan det foreligge rett til pleiepenger. Videre kan pleiepenger ytes i startfasen av varig, svært alvorlig sykdom. Ved svært alvorlig progredierende sykdom hvor barnet blir vis dårligere og dør tidlig kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Pleiepengebestemmelsene utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad. Bestemmelsen om hjelpestønad har ikke noen samordningsbestemmelse når en familie mottar pleiepenger. I perioder kan en familie motta begge ytelsene. Det kan skje når barnet på grunn av et varig pleiebehov er berettiget til hjelpestønad og sykdommen forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase som gir rett til pleiepenger. For barn med progredierende sykdommer som gir en kontinuerlig rett til pleiepenger kan også hjelpestønad tilstås i tillegg dersom hjelpebehovet til barnet er ekstra stort. Pleiepenger etter folketrygdloven 9-12 Folketrygdlovens i 9-12 gir yrkesaktive rett til å være hjemme for å pleie nærstående ved forventet dødsfall. Som nærstående regnes familiemedlemmer, men også gode venner og naboer kan omfattes av begrepet. Pleien må ytes i hjemmet, enten i pleieyters eller pleiemottakers hjem. Stønaden gis i inntil 60 dager for hver pasient. 5.3 Permisjonsregler 5.3.1 Barns eller barnepassers sykdom Arbeidstakere som har omsorg for barn har etter arbeidsmiljølovens 12-9 rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. Det samme gjelder hvis den som har det daglige tilsynet er syk eller må ta fri på grunn av annet barns sykdom. Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår, eller inntil 15 dager dersom man har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden. Arbeidstaker har rett til 20 permisjonsdager i året hvis arbeidstaker har omsorg for barn som er funksjonshemmet, langvarig syk eller kronisk syk. Rett til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Hvis arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet, dobles antall permisjonsdager. Arbeidstaker har i tillegg rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Arbeidstaker har uansett rett til permisjon (uten begrensning i antall dager) dersom barnet blir innlagt i helseinstitusjon eller hvis barnet er utskrevet og arbeidstaker må være hjemme på grunn av behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker har også rett til permisjon uten begrensning i antall dager hvis barnet har livstruende eller annen svært 18

alvorlig sykdom eller skade. I sistnevnte tilfeller gjelder retten til og med kalenderåret barnet fyller 18 år, og uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har etter arbeidsmiljølovens 12-10 rett til permisjon i 60 dager. 5.3.2 Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende Fra og med 1. juli 2010 har arbeidsmiljøloven 12-10 fått et nytt andre ledd. Endringen gir rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for hver arbeidstaker for å yte nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Rett til permisjon gis også ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller sykt barn over 18 år som arbeidstakeren har hatt omsorgen for. Retten til permisjon er begrenset til 10 dager uansett hvor mange man har omsorg for. Denne permisjonen gis uten lønn da tilsvarende rettighet ikke er hjemlet i folketrygdloven. I enkelte tariffavtaler var det allerede bestemmelser om adgang til permisjon av viktige velferdsgrunner, men mange arbeidstakere var ikke omfattet av slike regler. Det var derfor nødvendig å lovfeste en slik rett til permisjon som sikrer alle en praktisk adgang til å ta fri for å yte omsorg. 6 Departementets vurderinger Aldringen av befolkningen i årene som kommer vil redusere andelen yrkesaktive. I tillegg vil omsorgsbehovet øke, blant annet på grunn av utviklingen i medisinsk teknologi og fordi mennesker med funksjonsnedsettelser lever stadig lenger. Denne positive velferdsutviklingen gir et press på den yrkesaktive befolkningen fordi det vil bli større etterspørsel både etter arbeidskraft og pårørendeomsorg. Det er et dilemma at økt pårørendeomsorg vil kunne gå på bekostning av arbeidsmarkedsdeltakelse og omvendt. En viktig oppgave vil derfor være å se etter virkemidler som kan gi en optimal fordeling av pårørendeomsorg og arbeidstilbud. Er det for eksempel mulig å øke tilbudet av arbeidskraft uten at det reduserer tilbudet av pårørendeomsorg, alternativt å øke pårørendeomsorgen uten at vi øker etterspørselen etter arbeidskraft? Sett fra et samfunnsperspektiv er det en utfordring av mange omsorgsgivere blir syke i perioder fordi omsorgsbyrden er for stor. Konsekvensen kan bli uførhet eller langvarig arbeidsledighet. Målet er derfor å ha et godt støtteapparat for de pårørende, og at en bygger opp økonomiske ordninger som både støtter opp om pårørendeomsorg samtidig som den er et insentiv til å beholde arbeid utenfor hjemmet. For den pårørende kan det være betydelige utfordringer i å være en omsorgsperson. Mange pårørende mister sosialt nettverk og opplever isolasjon og ensomhet. Mange opplever at deres synspunkter ikke blir hørt og respektert av det offentlige hjelpeapparatet. De møter et fragmentert hjelpeapparat med flere ulike instanser å forholde seg til, samtidig som de ofte opplever manglende samhandling mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Pårørende som velger å yte omsorg for sine nærmeste, risikerer frafall fra arbeidslivet og reduserte 19

karrieremuligheter. Mange pårørende kan derfor oppleve utrygghet for økonomi og fremtidig pensjon. Det er også utfordrende å etablere tilstrekkelige systemer for å sikre at kvaliteten på omsorgen er god. Dette kan føre til at bruker ikke får de tjenester vedkommende har rett på. I noen situasjoner kan pårørendeomsorg føre til et problematisk avhengighetsforhold mellom bruker og omsorgsyter. Det må være et grunnleggende mål at brukerens rett til selvstendighet og selvbestemmelse kan opprettholdes når man vurderer det samlede tjenestetilbudet. Kommunenes frihet til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov, gir ikke bare kommunene en mulighet til, men også en plikt til å tilpasse tjenestetilbudet ut fra en individuell vurdering av hver enkelt tjenestemottaker. Departementet viser her til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og 3-1 om pasient og brukers rett til medvirkning. Fordi tjenestemottakerne ikke er en homogen gruppe med samme ønsker og behov, åpner loven for at to brukere med samme tjenestebehov kan få ulike tilbud ut fra egne preferanser og ønsker om hvordan livet skal leves. Regjeringen vil utvikle en helse- og omsorgstjeneste som setter bruker og pårørende i sentrum, og som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Standardiserte krav til tjenesten og mer vilkårsstyrte ordninger kan redusere muligheten for å tilpasse tilbudet til den enkeltes ønsker og behov, gjøre ordningene mindre fleksible og vanskeligere å se i sammenheng med et helhetlig tjenestetilbud. Departementet ser at det er et ønske fra bruker- og pårørendeorganisasjoner om økt forutsigbarhet og et fleksibelt tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte families behov. Forutsigbarhet er viktig for å sikre muligheten til å planlegge hverdagen, fleksibilitet er viktig for å sikre tjenestetilbudets treffsikkerhet. Det hjelper lite om ordningene er forutsigbare, dersom de ikke treffer dem den er ment å hjelpe. Utfordringen er derfor å finne løsninger som sikrer mer forutsigbarhet, samtidig som det ikke legges uønskede restriksjoner på kommunenes mulighet for å skreddersy tjenester til den enkelte bruker. Omsorgslønnsordningen har vært oppfattet å være uforutsigbar og lite rettferdig, blant annet fordi det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utmåling og tildeling av omsorgslønn. Det oppleves også som ikke å være i tråd med intensjonen bak ordningen at kommunens økonomiske situasjon kan virke inn i vurdering av hvorvidt søknad om omsorgslønn innvilges. I NOU 2011:17 la Kaasa-utvalget frem forslag om å avvikle dagens omsorgslønnsordning og folketrygdens hjelpestønad. Ordningene skulle erstattes med en ny, forsterket omsorgsstønad på kommunalt nivå som tok opp i seg dagens omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad, se punkt 2.1.Hovedvekten av høringsinstansene støttet ikke Kaasa-utvalgets forslag om å avvikle hjelpestønaden. Departementet vil bemerke at folketrygdlovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom, skade og uførhet. Loven 20

bygger altså på at medlemmet får en rett til nærmere angitte ytelser når lovens vilkår er oppfylt. Bestemmelsene om hjelpestønad er bygget opp slik. Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven bygger på kommunenes plikt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom et sett av ulike tjenestetilbud, som omfatter bla hjemmesykepleie og plass i sykehjem, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning og bolig med heldøgns omsorgstjenester. I tillegg skal kommunene ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunens ansvar er i all hovedsak avgrenset til å yte tjenester. Pasient og brukerrettighetsloven gir i 2-1 a andre ledd rett til nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester. Som hovedregel er det kommunen som avgjør hvilken tjeneste som skal gis og hvor den skal gis. Eksempelvis kan kommunen i utgangspunktet avgjøre om tjenesten skal ytes i form av hjemmetjenester eller plass i sykehjem. Lovgiver har valgt å gi kommunene denne fleksibiliteten, da dette antas å gi en mer hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser, fremfor om alle kommuner måtte innrette tjenestetilbudet likt etter en felles mal. Det å oppheve dagens rett til hjelpestønad for å legge denne inn i en forsterket omsorgsstønad slik Kaasa-utvalget foreslo, vil måtte følges opp med en tilsvarende regulering av rettigheten i pasient- og brukerrettighetsloven for å ikke svekke hjelpestønadsmottakernes rettsstilling. Fordelen ved en slik form for rettighetsfesting er stor av forutsigbarhet for brukere og pårørende. På denne måten tar man bruker og pårørende på alvor og gir dem reell avgjørelsesmyndighet ved valg av kommunale tjenester. Dette har i seg selv betydelig verdi. Det er pårørende som vet hva som er det beste tjenestetilbudet for en selv og sine nærmeste. På den annen side kan en rettighetsfesting medføre at den kommunale innsatsen i forhold til pårørende dreies mot omsorgsstønad. En slik dreining vil påvirke andre kommunale tjenestetilbud, som hjemmetjenester og avlastning, og på den måten gi mindre spillerom for både pårørende og kommunen til å etablere et godt individuelt tilbud til alle. Eller sagt på en annen måte; kommunen vil i større yte omsorgsstønad fremfor selv å utvikle og etablere gode avlastningsordninger. Dette kan medføre et mindre fleksibelt tjenestetilbud, som igjen vil gjøre det vanskeligere å tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Særlig vil dette gjelde pasienter og brukere som primært ønsker andre type tjenester enn omsorgsstønad, og de pasienter og brukere som ikke vil være omfattet av en eventuell rett til forsterket omsorgsstønad. Etter en samlet vurdering mener derfor Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet at overføring av hjelpestønad til kommunene med en påfølgende rettighetsfesting av omsorgslønn i pasientpasient- og brukerrettighetsloven på tilsvarende måte som i folketrygdloven 6-4 og 6-5, ikke vil sikre den nødvendige fleksibiliteten i det samlede tjenestetilbudet, men heller kunne svekke den enkeltes mulighet for å få individtilpassede tjenester. 21

7 Departementets forslag 7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med brukere og pårørende. Det er et mål at pårørende skal få en større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem og gir avlastning når det trengs. Ingen skal måtte påta seg omfattende omsorgsarbeid dersom de ikke ønsker det eller dersom de mener at kommunen vil kunne gi et bedre og mer forsvarlig tjenestetilbud. I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ble det varslet en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet. Et sentralt punkt i dette er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å bedre samspillet mellom den offentlige og uformelle omsorgen, og på den måten styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Dette for å kunne opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes til brukerne i dag. Mange opplever imidlertid at denne innsatsen ikke anerkjennes. Å samle tiltakene rettet mot pårørende i en felles bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven vil ikke bare være et virkemiddel for å sikre nødvendig pårørendestøtte, det vil også kunne bidra til å synliggjøre og anerkjenne pårørendes innsats. Pårørende til brukere av kommunale omsorgstjenester finnes i alle aldersgrupper, og har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Løsninger for pårørendestøtte må derfor ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. I tråd med Pårørendeprogrammet som er vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, legger departementet til grunn at nye løsninger for styrket pårørendestøtte skal bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Kommunene skal gi et tilbud som er samordnet med pårørendes innsats, og tilby nødvendig veiledning og avlastning for å forbedre pårørendes situasjon. Pasient- og brukerrettighetslovens 2-8 har følgende ordlyd: «De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.» Bestemmelsen har i dag ingen motsvarende pliktbestemmelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Med unntak av bestemmelsen om omsorgslønn, har helse- og omsorgstjenesteloven ingen bestemmelser som er uttrykkelig rettet mot pårørende. Det betyr at dagens regelverk i liten gir pårørende klarhet i eller veiledning om hvilke tjenester de kan be om. Det betyr også at det kan være vanskelig for pårørende å klage over manglende tjenestetilbud. Det er på denne bakgrunn departementet foreslår å innføre 22

en ny pliktbestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Den nye bestemmelsen vil samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Det foreslås at dagens 3-6 om omsorgslønn i helse- og omsorgstjenesteloven oppheves og erstattes med en ny bestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Samtidig foreslås det å oppheve 3-2 første ledd nummer 6 bokstav d). Slik ny bestemmelse foreslås å lyde: Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby nødvendig pårørendestøtte i form av 1. Informasjon, opplæring og veiledning 2. Avlastning 3. Omsorgsstønad Nære omsorgspersoner skal ikke være et tillegg til tjenestemottaker, men selvstendige individer som må møtes i den livssituasjonen de befinner seg i, og som må tas på alvor og trekkes inn i omsorgsarbeidet. De er en sentral samarbeidspartner for kommunen, og kommunen må derfor bidra til å legge til rette for best mulige betingelser når de påtar seg omsorgsoppgaver. Departementet ønsker å synliggjøre dette gjennom å samle alle tjenester til pårørende i én bestemmelse for på denne måten å sikre at enkelttjenestene ses i sammenheng med og er en integrert del av det samlede tjenestetilbudet til brukeren. Gjennom dette forslaget ønsker departementet - som et ledd i en mer helhetlig pårørendepolitikk - å tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende. Den nye bestemmelsen samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Når bestemmelsen retter seg mot de som har «et særlig tyngende omsorgsarbeid» skyldes dette at det er overfor disse det offentlige har et særskilt ansvar. Disse utfører et betydelig omsorgsarbeid som kommunen ellers måtte ha utført. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at kommunen yter tilsvarende bistand til pårørende med mindre omsorgsansvar, og i enkelte tilfeller vil kravet til forsvarlighet kunne nødvendiggjøre særskilt bistand også til disse. For ordens skyld understreker departementet at det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Overgangen 23

mellom barn og voksen er en situasjon hvor det er naturlig at kommunen vurderer omfanget av pårørendeomsorgen. Oppnådd myndighetsalder er en overgang til selvstendighet også for dem som har behov for assistanse og pleie for å klare seg i hverdagen, og kommunen skal legge til rette for at bruker settes i stand til selv å bestemme over sin omsorgsituasjon. Forsvarlighetskravet tilsier også at det er en grense for hvor omfattende omsorgsoppgavene bør være. Dersom omfattende omsorgsoppgaver fører til helseskader og sosial tilbaketrekning, vil dette kunne gå ut over både den som yter og den som mottar omsorgen. Det stilles ikke noe krav om slektskap eller familieforhold mellom brukeren og omsorgsgiveren. På samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 b) vil det som hovedregel være pasienten eller brukeren som bestemmer hvem som skal være hans eller hennes nærmeste. På samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver, kreves også her at omsorgsoppgavenes omfang er mer omfattende enn at den pårørende yter noe hjelp eller mindre tjenester, eller yter hjelp over kort tid, for eksempel i forbindelse med kortvarige, lettere sykdomstilfeller. 7.1.1 Informasjon, opplæring og veiledning Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b pålegger kommunen å kunne tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og «opplæring» og støttekontakt. Med «opplæring» siktes her til opplæring av tjenestemottaker til dagliglivets gjøremål. Disse bestemmelsene er i utgangspunktet rettet mot bruker. I mange tilfeller vil kommunens plikt til å sørge for forsvarlige tjenester tilsi at også pårørende må gis informasjon, opplæring og kunnskap om sykdommer, aktuelle behandlings- og støttetiltak og den enkeltes rettigheter. For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen, bør kommunen tilby differensierte informasjons- og støttetiltak. Dette gjøres både for at de pårørende selv skal kunne mestre sin egen situasjon, og for at de skal kunne spille konstruktivt sammen med det profesjonelle hjelpeapparatet. Bruker- og pårørendeorganisasjoner har en lang tradisjon for å engasjere, informere og skolere pårørende, blant annet gjennom selvhjelpsog likemannsarbeid. Kommunene oppfordres til å samarbeide med frivillige og brukerorganisasjoner om utvikling av samtalegrupper, pårørendeskoler og andre tiltak for pårørende. Mange pårørende har omfattende kompetanse og lang erfaring. Ofte vil pårørende sitte med annen eller mer informasjon og kunnskap enn kommunen. Dette gjelder særlig for pårørende til personer med sjeldne diagnoser. I tillegg vil pårørende ofte kjenne brukers historie, behov og preferanser bedre enn det kommunale tjenestebehovet, og mange pårørende har også lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet. Dette er en kompetanse tjenesteapparatet bør verdsette og benytte. 24

Det er derfor viktig at omsorgstjenesten samarbeider med de pårørende om hva slags støtte og informasjon de har behov for, og hva kommunen selv kan lære av pårørende. Informasjons-, opplærings- og veiledningstiltak kan fungere som en arena for gjensidig informasjonsutveksling mellom pårørende og de kommunale tjenestene. Målet bør være å få i stand en erfaringsutveksling mellom den formelle og den uformelle omsorgen. Det kan blant annet skje gjennom å oppsøke pårørende og brukere i deres eget hjem. Gjennom å observere og delta i den omsorgen pårørende yter, vil omsorgstjenesten får et klarere bilde av hvilket bistandsbehov pårørende har. De pårørende vil, på sin side, få en arena hvor de ikke bare kan få formidlet sine behov, men også sin kunnskap til omsorgstjenesten. Slike møter kan bidra til større av gjensidighet i forholdet mellom den formelle og den uformelle omsorgen, og at samarbeid med brukere og pårørende blir en naturlig og integrert del av de kommunale omsorgstjenestene. 7.1.2 Avlastning Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d om avlastningstiltak er knyttet til ivaretakelsen av pårørendes behov. I tråd med et ønske om å samle og tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende, foreslår derfor departementet å flytte denne bestemmelsen til en ny, samlet bestemmelse om pårørendestøtte. Omfattende omsorgsoppgaver kan øke risikoen for helseskader og sosial tilbaketrekning. For å forebygge helseskader, stress og overbelastning, legge til rette for fritid og meningsfulle opplevelser og bidra til deltakelse i arbeidsliv og sosiale aktiviteter, bør det utvikles bedre og mer fleksible avlastningsordninger for pårørende. Suksesskriteriet er ikke antall korttidsplasser i institusjon, men effektiv utnytting av ressurser, samtidig som individuelle behov blir møtt. For pårørende og tjenestemottaker bør det være et trygt og forutsigbart tilbud og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet. Avlastning kan skje i eller utenfor hjemmet, i tilknytning til aktivitetstiltak og frivillig sektor, samt ha ulik varighets fra en kveldsstund til flere uker. Den vanligste formen for avlastning er at tjenestemottaker får et tilbud om korttidsopphold på sykehjem eller i avlastningsbolig for barn/unge. Flere kommuner prøver imidlertid ut nye løsninger særlig overfor pårørende til yngre tjenestemottakere. Lovverket gir også mulighet til å sette inn avlastningstiltak i hjemmet deler av døgnet eller uken. Det gir pårørende fri til å hente seg inn, ta ferie, besøke venner, ivareta personlige behov eller delta i samfunnslivet. Det gis også avlastning til pårørende gjennom å tilby dagtilbud til brukere. Undersøkelser viser at tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan redusere belastning og stress for pårørende, samtidig som det gir meningsfulle opplevelser for den enkelte bruker. For å bygge ut dagtilbud til personer med demens, har regjeringen etablert et øremerket tilskudd til dette formålet. 7.1.3 Omsorgsstønad For å synliggjøre at omsorgslønn ikke er lønn i tradisjonell forstand, blir begrepet endret til «omsorgsstønad». For å oppnå bedre integrering med det kommunale tjenestetilbudet, legger bestemmelsen opp til at omsorgsstønad skal sees i sammenheng med det øvrige 25

tilbudet kommunen gir pårørende. Tilbudet skal baseres på individuell vurdering av samlet omsorgsbehov. Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen fortsatt legge folketrygdloven 6-4 sjette ledd om hjelpestønad til grunn. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen. Kommunen kan også kreve at den som trenger omsorg søker om hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn blir behandlet. Når vedkommende har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle søknaden om omsorgsstønad på vanlig måte. Kommunen kan ikke vente til søknaden om hjelpestønad er behandlet. Utover dette er bestemmelsen en videreføring av helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 og det vises til tidligere omtale av denne. Det er et overordnet mål at pårørende til både eldre og yngre med langvarige bistandsbehov skal oppleve at de blir mer verdsatt. Tilbud om omsorgsstønad er bare aktuelt å vurdere der dette er et ønske både fra bruker og pårørende. Kommunen vil ikke etter dette forslaget ha plikt til å yte omsorgsstønad der de finner at andre tjenester vil gi et nødvendig og forsvarlig samlet tjenestetilbud til brukeren. Departementet viser samtidig til pasient- og brukerrettighetslovens 3-1 annet ledd om rett til medvirkning. 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag om en ny pårørendebestemmelse medfører i det vesentligste en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett. Det at bestemmelsene samles, og at tilbudene til pårørende dermed skal ses i sammenheng, vil kunne påvirke etterspørselen etter tjenester til pårørende. Samtidig vil et bedre samspill med bruker og pårørende sikre bedre utnyttelse av de samlede omsorgsressursene, og sette de pårørende som ønsker det bedre i stand til å yte omsorg for sine nære. Samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser av betydning. 9 Lovforslag Utkast til lovtekst: I Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d oppheves 3-6 skal lyde: 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende 26

Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby nødvendig pårørendestøtte i form av: 1. Informasjon, opplæring og veiledning 2. Avlastning 3. Omsorgsstønad II Pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 annet ledd skal lyde: For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til c, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 27

Høringsinstanser: Abelia Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen SPEKTER Arbeidstilsynet Autismeforeningen i Norge Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Barneombudet Cerebral Parese foreningen Datatilsynet Dedicare Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske Helsingforskomiteen Kreftforeningen Den norske legeforening Departementene Det norske diakonforbund Fafo Fagforbundet Fellesorganisasjonen FO Foreningen Norges døvblinde Frivillighet Norge Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Geriatrisk ressurssenter i Oslo Helse- og sosialombudet i Oslo Helsedirektoratet Hjernerådet Hovedorganisasjonen Virke Human Rights Service (HRS) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Innovasjon Norge Institutt for samfunnsforskning Kirkens bymisjon KS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse) Landets kommuner Landets pasient- og brukerombud Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende Landslaget for offentlige pensjonister Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Mental Helse Norge Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon Mira Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonal kompetanstjeneste for aldring og helse Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og funksjonshemminger NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten NGO forum for menneskerettigheter v/den norske Helsingformskomiteen NIBR Norsk Institutt for by- og regionsforskning Norges blindeforbund Norges døveforbund Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Røde Kors Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Helse- og velferdsforum Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Norsk Pasientforening Norsk Psykiatrisk Forening Norsk Psykologforening Norsk senter for menneskerettigheter Norsk Sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norske Kvinners Sanitetsforening Næringslivets Hovedorganisasjon Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) 1

PARAT PARAT-Helse Pasientskadenemnda Pensjonistforbundet Personskadeforbundet LTN Redd Barna Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Rådet for psykisk helse SAFO Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Sametinget Seniorsaken i Norge Senter for seniorpolitikk Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Vest Senter for omsorgsforskning Øst SSB Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Statens helsetilsyn Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Universitets- og høyskolerådet UHT Akershus UHT Aust-Agder UHT Buskerud UHT Finnmark UHT Hedmark UHT Møre og Romsdal UHT Nordland UHT Nord-Trøndelag UHT Oppland UHT Oslo UHT Sør-Trøndelag UHT Telemark UHT Troms UHT Vest-Agder UHT Østfold Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 2

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/95313_fix.html Side 1 av 2 02.10.2015 Fra: Postmottak HOD[postmottak@hod.dep.no] Dato: 01.10.2015 15:00:32 Til: Namsos kommune (postmottak@namsos.kommune.no); Namsskogan kommune (postmottak@namsskogan.kommune.no); Nannestad kommune (postmottak@nannestad.kommune.no); Narvik kommune (postmottak@narvik.kommune.no); Naustdal kommune (postmottak@naustdal.kommune.no); Nedre Eiker kommune (post@nedre-eiker.kommune.no); Nes kommune (Akershus) (postmottak@nes-ak.kommune.no); Nes kommune (Buskerud) (postmottak@nesbu.kommune.no); Nesna kommune (postmottak@nesna.kommune.no); Nesodden kommune (postmottak@nesodden.kommune.no); Nesseby kommune (postmottak@nesseby.kommune.no); Nesset kommune (postmottak@nesset.kommune.no); Nissedal kommune (info@nissedal.kommune.no); Nittedal kommune (postmottak@nittedal.kommune.no); Nome kommune (postmottak@nome.kommune.no); Nord- Aurdal kommune (nak@nord-aurdal.kommune.no); Norddal kommune (post@norddal.kommune.no); Nord- Fron kommune (postmottak@nord-fron.kommune.no); Nordkapp kommune (postmottak@nordkapp.kommune.no); Nord-Odal kommune (postmottak@nord-odal.kommune.no); Nordre Land kommune (postmottak@nordre-land.kommune.no); Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no); Nore og Uvdal kommune (postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no); Notodden kommune (postmottak@notodden.kommune.no); Nærøy kommune (postmottak@naroy.kommune.no); Nøtterøy kommune (postmottak@notteroy.kommune.no); Odda kommune (epost@odda.kommune.no); Oppdal kommune (post@oppdal.kommune.no); Oppegård kommune (postmottak@oppegard.kommune.no); Orkdal kommune (postmottak@orkdal.kommune.no); Os kommune (1) (postmottak@os-ho.kommune.no); Os kommune (postmottak@os.kommune.no); Osen kommune (postmottak@fosen.net); Oslo kommune (postmottak@oslo.kommune.no); Osterøy kommune (post@osteroy.kommune.no); Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no); Porsanger kommune (postmottak@porsanger.kommune.no); Porsgrunn kommune (postmottak@porsgrunn.kommune.no); Radøy kommune (postmottak@radoy.kommune.no); Rakkestad kommune (postmottak@rakkestad.kommune.no); Rana kommune (postmottak@rana.kommune.no); Randaberg kommune (post@randaberg.kommune.no); Rauma kommune (post@rauma.kommune.no); Re kommune (postmottak@re.kommune.no); Rendalen kommune (postmottak@rendalen.kommune.no); Rennebu kommune (postmottak@rennebu.kommune.no); Rennesøy kommune (post@rennesoy.kommune.no); Rindal kommune (post@rindal.kommune.no); Ringebu kommune (post@ringebu.kommune.no); Ringerike kommune (postmottak@ringerike.kommune.no); Ringsaker kommune (postmottak@ringsaker.kommune.no); Rissa kommune (postmottak@rissa.kommune.no); Risør kommune (postmottak@risor.kommune.no); Roan kommune (post@roan.kommune.no); Rollag kommune (postmottak@rollag.kommune.no); Rygge kommune (postmottak@rygge.kommune.no); Rælingen kommune (postmottak@ralingen.kommune.no); Rødøy kommune (postmottak@rodoy.kommune.no); Rømskog kommune (postmottak@romskog.kommune.no); Røros kommune (postmottak@roros.kommune.no); Røst kommune (postkasse@rost.kommune.no); Røyken kommune (postmottak@royken.kommune.no); Røyrvik kommune (postmottak@royrvik.kommune.no); Råde kommune (postmottak@rade.kommune.no); Salangen kommune (postmottak@salangen.kommune.no); Saltdal kommune (postmottak@saltdal.kommune.no); Samnanger kommune (adm@samnanger.kommune.no); Sande kommune (1) (sande.kommune@sandemr.kommune.no); Sande kommune (postmottak@sande-ve.kommune.no); Sandefjord kommune (postmottak@sandefjord.kommune.no); Sandnes kommune (postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no); Sandøy kommune (post@sandoy.kommune.no); Sarpsborg kommune (postmottak@sarpsborg.com); Sauda kommune (post@sauda.kommune.no); Sauherad kommune (postmottak@sauherad.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Postmottak Selbu kommune; Selje kommune (post@selje.kommune.no); Seljord kommune (post@seljord.kommune.no); Sigdal kommune (post@sigdal.kommune.no); Siljan kommune (postmottak@siljan.kommune.no); Sirdal kommune (post@sirdal.kommune.no); Skaun kommune (postmottak@skaun.kommune.no); Skedsmo kommune (skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no); Ski kommune (postmottak@ski.kommune.no); Skien kommune (skien.postmottak@skien.kommune.no); Skiptvet kommune (postmottak@skiptvet.kommune.no); Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Skodje kommune (postmottak@skodje.kommune.no); Skånland kommune (post@skanland.kommune.no); Smøla kommune (postmottak@smola.kommune.no); Snillfjord kommune (postmottak@snillfjord.kommune.no); Snåsa kommune (postmottak@snasa.kommune.no); Sogndal kommune (postmottak@sogndal.kommune.no); Sokndal kommune (postmottak@sokndal.kommune.no); Sola kommune (epost@sola.kommune.no); Solund kommune (post@solund.kommune.no); Songdalen kommune (postmottak@songdalen.kommune.no); Sortland kommune (postmottak@sortland.kommune.no); Spydeberg kommune (post@spydeberg.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Stavanger kommune (postmottak@stavanger.kommune.no); Steigen kommune (postmottak@steigen.kommune.no); Steinkjer kommune (postmottak@steinkjer.kommune.no); STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Stokke kommune (postmottak@stokke.kommune.no); Stord kommune (post@stord.kommune.no); Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no); Stor-Elvdal kommune (postmottak@stor-elvdal.kommune.no); Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no); Strand kommune (postmottak@strand.kommune.no); Stranda kommune (post@stranda.kommune.no); Stryn kommune (postmottak@stryn.kommune.no); Sula kommune (post@sula.kommune.no); Suldal kommune (postmottak@suldal.kommune.no); Sund kommune

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/95313_fix.html Side 2 av 2 02.10.2015 (postmottak@sund.kommune.no); Sunndal kommune (post@sunndal.kommune.no); Surnadal kommune (post@surnadal.kommune.no); Sveio kommune (postmottak@sveio.kommune.no); Svelvik kommune (postmottak@svelvik.kommune.no); Sykkulven kommune (postmottak@sykkylven.kommune.no); Søgne kommune (postmottak@sogne.kommune.no); Sømna kommune (post@somna.kommune.no); Søndre Land kommune (epost@sondre-land.kommune.no); Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sørfold kommune (post@sorfold.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sor-fron.kommune.no); Sør-Odal kommune (postmottak@sor-odal.kommune.no); Sørreisa kommune (postmottak@sorreisa.kommune.no); Sørum kommune (postmottak@sorum.kommune.no); Sør-Varanger kommune (postmottak@sor-varanger.kommune.no); Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); Vennesla kommune (epost@vennesla.kommune.no); Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); Vikna kommune (post@vikna.kommune.no); Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune; Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaaler-he.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovre-eiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (postmottak@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystre-slidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no) Tittel: høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven (se vedlagte dokument). Pliktbestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Høringsfrist er 15. januar 2016. Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen som du finner her.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/996-1 Saksbehandler: Ingjerd Tuset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 26/15 27.10.2015 Rapporter 2. tertial Værnesregionen: Barnevernstjenesten, Forvaltning, DMS og Legevakt Saksopplysninger Vedlagt følger rapporter 2. tertial fra - Barnevernstjenesten - Forvalting - DMS - Legevakt Rådmannens innstilling Saken legges frem til orientering og er uten innstilling.

TERTIALRAPPORT 2015 2.TERTIAL VÆRNESREGIONEN DISTRIKSTMEDISINSK SENTER

1. Generell informasjon: VR DMS gir følgende behandlingstilbud: Intermediærsengepost 12 senger, medisinsk dagenhet 3 plasser, kommunale ø-hjelpsplasser 4 senger, kommunale korttidsplasser 4 senger, 7 dialyseplasser med dobbel drift. Poliklinikker i gynekologi, jordmor, ortopedi, diabetes, allergi og røntgen. Enheten er velorganisert. God kvalitet på tjenestene, driver forsvarlig og effektivt. Aktiviteten er uforutsigbar, men gjenspeiler aktiviteten på sykehus. Alle kommunene benytter tjenestetilbudene. Vi har jobbet aktivt med å bli bedre kjent på St.Olav, og i større har vi lyktes med det. Men vi har fortsatt høy fokus på det. KAD-sengene blir brukt, men belegget har ikke økt. En har slitt med gode innleggelsesnotat, og en jobber med å forbedre de. En ser at tilbudet er mest forsvarlig når pasientene har vært på en poliklinisk vurdering på sykehuset før de legges inn på KAD-seng. St.Olav er god på det. Midler til LMS-skoler ble inndratt, men en forsøker å videreføre tilbudet innen egne rammer. Sommeren forløp greit med høy aktivitet. 2. Aktivitet, økonomi og avvik: Gjeldende fordelingsnøkkel jfr samarbeidsavtale: HNT finansierer 2/3 av 12 spleisesenger, 1/3 fordeles på Værnesregion kommunene med 10 % likt og 90 % etter innbyggertall per 01.01. Stjørdal kommune belastes i tillegg for 4 kommunale senger. HNT finansierer all poliklinisk virksomhet. Frisklivssentralen fordeles mellom VR kommunene med 10 % likt og 90% etter innbyggertall. Ø-hjelps tilbudet finaniseres i sin helhet av statlige midler tom. 2015.

2.1 Intermediær sengepost: Sykehusene bruker oss aktivt, men klare behandlingsplaner kunne vært bedre.

Ved utgangen av 2.tertial viser VR DMS intermediær sengepost et samlet mindreforbruk på kr 2 165 000. Kommunene viser et samlet mindreforbruk på kr 1 087.000. Det positive avviket skyldes i hovedsak effektiviseringsgevinst av samlokalisering av tjenester og nærværsledelse. Driften er uforutsigbar mht til pasientenes diagnose og tyngde, som igjen vil avgjøre hvilke ressurser som må settes inn.

2.2 Øyeblikkelig hjelp: KAD-sengene blir i varierende brukt, men vi ligger godt an i forhold utnyttelses sammenlignet med landet for øvrig. Liggetiden er stabil. Fordelingene på hvor pasienten kommer fra har jevnet seg ut, slik at vi nå begynner å ligne landsgjennomsnittet.

Ved utgangen av 2.tertial viser det kommunale ø.hjelps tilbudet et samlet merforbruk på kr 536 000 i forhold til periodisert finansiering. Dette skyldes endret turnus. Tilbudet har vist et årlig mindreforbruk siden oppstart, hvorav mindreforbruket er avsatt på bundne driftsfond. Saldo per 31.12.14 er kr 2,5 mill. Dette kan tilføres om det tilbudet viser et merforbruk ved årets slutt. Det er satt opp egen turnus plan som kontinuerlig vurderes etter behov. De fire ø-hjelpssengene er statlig finansiert t.o.m. 2015, og hvilken finanisering og rammer en får fra 2016 får en først høre høsten 2015.

2.3 Frisklivssentralen: Totalt 187 nye henvendelser til frisklivssentralen hittil i 2015 innen fysisk aktivitet, kosthold, tobakksavvenning, mestring og fedmeoppfølging. Den reelle aktiviteten er dobbelt så stor da 82 av deltagerne fra 2014 er også med inn i året 2015 men ikke med på statistikken. De 82 fra 2014 er registrert aktive på 189 aktiviteter i løpet av 1.tertial 2015. Det ble i 2014 mottatt midler til Lærings- og mestringstilbud til kronikere innen kreft-, lunge- og hjertesykdom. Det ble mottatt midler til Frisklivsgruppe, et gruppetilbud for fedmeopererte og de som står på venteliste for operasjon. Disse tilbudene var vellykket i 2014, og videreføres i 2015.

Ved utgangen av 2.tertial viser VR FLS et mindre forbruk på kr 340 000. Det positive avviket skyldes i hovedsak vakans. 3. Tiltak for å eliminere avvik: Holde budsjettet i balanse, og ivareta det gode arbeidsmiljøet. Tilpasse bemanning etter tjenestetilbud og forsvarlig drift, og å jobbe aktivt for et bedre dokumentasjonssystem mellom alle våre samarbeidspartnere for å kunne få til gode pasientforløp. Søke tilskudd og videreutvikle gode tjenestetilbud. Høy fokus på kompetansehevning internt og eksternt, og å videreutvikle videokonferansebruken. 4. Årsprognose: Enheten forventes å gå i balanse ved årets slutt. 5. Sykefravær: Sykefraværet er relativt lavt med 0,8 % i korttidsfravær og 4,0 % i langtidsfravær for andre tertial. Godt arbeidsmiljø, nærværsledelse og etisk refleksjon satt i system er viktige faktorer her. Stjørdal, den 02.10.2015 Ann Sissel W Helgesen Enhetsleder

TERTIALRAPPORT 2015 2.TERTIAL VÆRNESREGIONEN FORVALTNINGSKONTOR

1. Generell informasjon : Vi har høy faglig kompetanse som sikrer riktig tjeneste til brukerne. 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Stjørdal Meråker Tydal Selbu 2013 3237 1010 166 796 2014 3231 796 146 659 2015 2 411 438 117 461 Tabellen viser antall søknader og vederlag fra 2013 til og med 2.tertial 2015. Bakgrunn for nedgang av saker fra 2013 til 2014 er opprydning og kvalitetsforbedring av pasientjournalsystemet Profil. Tilskudd Koordinerende enhet Rapport og saksfremlegg for felles koo rdinerende enhet er behandlet og vedtatt i kommu nestyrene i Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu. Vi tar sikte på å etablere å drifte koordinerende enhet i Værnesregionen for kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal med virkning fra 01.01.16. Deler av tilskuddet vi fikk i 2014 av Fylkesmannen i Sør - Trøndelag ( FMST ) og Fylkesmannen i Nord - Trøndelag ( FMNT ) på kr. 75 000, - har vi overført til 2015 for å bruke til informasjon til innbyggerne, kurs, reisevirksomhet samt planlegging av koordinatorskolen. Helsedirektoratet (Hdir) H østen 2015 har vi søkt Helsedirektoratet om kr. 300 000, - i tilskudd for bedre tverrfaglig innsats som vi ønsker å bruke i utviklingen av Koordinerende enhet og samarbeid mellom sektorene/enhetene i kommunene. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) For 2015 har vi fått oppl æri ngsmidler til BPA ordningen fra FMST (Tydal) på kr. 30 000 som inkluderer opplæring av saksbehan dlere i Selbu. Vi har fra FMNT fått tilført kr. 250 000, - for opplæring av saksbe handlere og arbeidsledere for Stjørdal og Meråker. I 2015 har vi totalt fått tilført kr. 280 000, - fra Sør og Nor d - Trøndelag fylkeskommune. Utfordringer Økt fokus på utskrivningsklare pasienter og sikre gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten/dms og kommunene. Implementering av Koordiner ende enh et i de fire kommunene herunder økt fokus på tverrfaglighet og kompetanse på tvers for å unngå sårbarhet, og utnytte ressursene på tvers av kommunene. Utskrivningsklare pasienter utenfor DMS Utskrivningsklare pasienter utenfor DMS er i et eget vedlegg.

2. Økonomi Budsjett og regnskap er ført under ansvarsgruppe 827 og funksjon/tjeneste 290 «interkommunale samarbeid ( 27)». 2. TERTIAL - VR FORVALTNING Regnskap Periodisert Avvik Regnskap 2015 Budsjett 2015 2014 LØNN OG SOS.UTGIFTER 4495 4515 20 4361 KJØP AV VARER OG TJENESTER 141 227 86 163 KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN. 0 0 0 0 OVERFØRINGER 24 33 9 18 FINANSUTGIFTER 1 0-1 0 A Sum utgifter 4660 4776 116 4541 SALGSINNTEKTER (minus art 1690) 0 0 0 0 REFUSJONER (minus art 1750) -42-33 9-96 OVERFØRINGER 0 0 0-150 FINANSINNTEKTER 0 0 0 0 B Sum inntekter -42-33 9-246 C = A-B. Til fordeling på kommunene 4618 4744 125 4295 STJØRDALS ANDEL (art 1690) -3133-3324 -191-2976 TYDALS ANDEL (art 1750) -284-303 -19-272 SELBUS ANDEL (art 1750) -699-742 -43-664 MERÅKERS ANDEL (art 1750) -503-538 -35-481 D Sum utfakturert kommunene -4618-4907 -289-4393 E T O T A L T 0-165 165-98 * Fordeling av nettoutgifter, 15 % fast og 85 % variable kostnader etter innbyggertall. 3. Forklaring på avvik Avregning 2. tertial 2015 viser at forvaltningskontoret har et mindre forbruk i forhold til opprinnelig budsjett. 4. Tiltak for å eliminere avvik Ingen tiltak nødvendig. 5. Årsprognose Målet er å levere et mindre forbruk på samme nivå som 2.tertial.

6. Sykefravær Andre tertial har vi hatt en liten økning i sykefraværet. Fraværet skyldes ikke arbeidsrelaterte forhold.

Oversikt over alle inn - og utskrivn ingsklare pasienter utenfor DMS for kommunene Stjørdal, Tydal, Selbu og Meråker. Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ( FO R 18.nov.2011 nr. 1115). Når en pas ient legges inn på sykehus skal helseperson ellet på sykehuset gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse - og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset. Viser vurderingen at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse - og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse - og omsorgstjenestetilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. Inn - og u tskrivn in gsklare pasienter utenfor DMS, 2.tertial 2015. Forvaltningskontoret har siden 2013 før t statistikk over alle inn - og utskrivningsklare pasienter utenfor DMS. Stjørdal kommune Forvaltningskontoret har koordinert 500 pasienter utenfor DMS med ulike tjeneste tilbud. Betalingen for utskrivningsklare pasienter beregne s e tter liggetid og per 17.09. 15 har Stjørdal ko mmune betalt kr.174 480, - for 40 liggedøgn i k ommunal betaling til Helse Nord - Trøndelag. I tillegg har Stjørdal kommune betalt kr. 47 600, - til Tydal og Meråker for avlastningsopphold på sykehjem for 2 pasienter fra Stjørdal. Pasientene er utskrevet til: 140 Utskrevet 120 100 1. tertial 2. tertial 80 60 3. tertial Sum 40 Prosent 20 1. tertial 0 Heimen Heimen m/hj.tj Omsorgsb. m/hj.tj. Korttidsplass Langtidsplass Rehab institusjon 1. tertial 2. tertial 3. tertial DPS Annet Mors 2. tertial 3. tertial Sum Tabellen viser 2.tertial og hvilke tjenester p asientene har mottatt i 2015. 1

Tydal kommune Forvaltningskontoret har koordinert 26 pasienter utenfor DMS med ulike tjenestetilbud. Pasientene er utskrevet til: 7 Utskrevet til 6 5 1. tertial 2. tertial 4 3 3. tertial Sum 2 Prosent 1 1. tertial 0 Heimen Heimen m/hj.tj Omsorgsb. m/hj.tj. Korttidsplass Langtidsplass Rehab institusjon 1. tertial 2. tertial 3. tertial DPS Annet Mors 2. tertial 3. tertial Sum Tabellen viser 2.tertial og hvil ke tjenester pasientene har mottatt i 2015. Selbu kommune Forvaltningskontoret har koordiner t 94 pasienter utenfor DMS med ulike tjenestetilbud. Pasientene er utskrevet til: 25 Utskre 20 1. tertial 2. tertial 15 3. tertial Sum 10 Prosent 5 1. tertial 0 Heimen Heimen m/hj.tj Omsorgsb. m/hj.tj. Korttidsplass Langtidsplass Rehab institusjon 1. tertial 2. tertial 3. tertial DPS Annet Mors 2. tertial 3. tertial Sum Tabellen viser 2.tertial og hvilke tjenester pasientene har mottatt i 2015. 2

Meråker kommune Forvaltningskontoret har koordinert 87 pasienter utenfor DMS med ulike tjenestetilbud. Pasientene er utskrevet til: 20 18 Utskre 16 1. tertial 14 2. tertial 12 3. tertial 10 Sum 8 6 Prosent 4 2 1. tertial 0 Heimen Heimen m/hj.tj Omsorgsb. m/hj.tj. Korttidsplass Langtidsplass Rehab institusjon 1. tertial 2. tertial 3. tertial DPS Annet Mors 2. tertial 3. tertial Sum Tabellen viser 2.tertial og hvil ke tjenester pasientene har mottatt i 2015. Utskrivningsklare pasienter Tabellen viser 2. tertial og alle utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale helse og omsorgstjenester fordelt på hver enkelt kommune. 3

Betaling for utskrivningsklare pasienter Kommunene betaler en gitt pris per liggedøgn for en utskrivningsklar pasient. Døgnpris for utskrivningsklare pasienter (fastsatt i Statsbudsjettet): År Døgnpris 2013 4 125 kroner 2014 4 255 kroner 2015 4 387 kroner Tabellen viser oversikt over betaling for utskrivningsklare pasienter fordelt på hver enkelt kommune. Antall liggedøgn Tabellen viser en oversikt over antall liggedøgn for en utskrivningsklar pasient fordelt på hver enkelt kommune. 4

TERTIALRAPPORT 2015 2.TERTIAL VÆRNESREGIONEN LEGEVAKT

1. Generell informasjon: VR legevakt driftes som tidligere uten endringer i organisasjon og drift. I løpet av 2.tertial har vi delvis innført nytt Nødnett., dvs at vi har tatt i bruk nødnett radioer. I slutten av november vil vi ta i bruk ICCS. Da får vi all radiosamband og telefoni inn på samme løsning. Alle leger og sykepleiere som jobber i legevakt er pålagt opplæring. Dette er gjennomført i første omgang for bruk av radio. Opplæring ICCS blir gjennomført kun for sykepleiere i oktober. Det er» GO LIVE» 3.desember. I tillegg har vi innført Nasjonalt legevaktsnummer : 116117. Ingen ekstra kostnader. Medisinsk ansvarlig lege er nå i 20% stilling og det er en stor forbedring for legevakt, spesielt med tanke på systemarbeid og kvalitetssikring. 2. Økonomi :

3. Tiltak for å eliminere avvik : Kostnader for innføring av nødnett pr. 30.08.15: Teknisk installering av utstyr kr 65000 og obligatorisk opplæring i bruk av nødnettsradio kr 15000. Slutt opplæring (ICCS) for alle sykepleier samt 2 superbrukere koster ca kr 50000. Abonnementkostnader Radio 2015 ca kr 12000. Fagkoordinator ved legevakta har vært prosjektansvarlig for innføring av nødnett. Dette har blitt belastet det ordinære ekstravaktbudsjettet. I budsjettperioden var det forespeilet å bruke kr 220000 for nødnett i 2015. Reelt budsjett er ca kr 160000 til sammen. Dette tilsvarer overforbruk. 4. Årsprognose : Balanse 5. Sykefravær: Korttidsfravær 1,5 % og langtidsfravær 4,2%.

TERTIALRAPPORT 2015 2.TERTIAL VÆRNESREGIONEN BARNEVERNSTJENESTE

1. Generell informasjon: Værnesregionen barneverntjeneste er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Stjørdal er vertskommune, og tjenesten er organisert med kontorer i alle fem samarbeidende kommuner. Barnevernstjenesten har også ansvar og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger (EM) for Stjørdal kommune. Det formelle barnevernet har nå 30 stillingshjemler, EM har 6,5. Organisasjonsutvikling, startet med ny organisering 16.02.15. Vi har tidligere arbeidet etter generalistmodell, har nå spesialistteam m/ 4 teamleder som følgende: Undersøkelsesteam: o med arbeidsoppgaver som mottak, utredning og undersøkelse av nye bekymringsmeldinger Sped- og småbarnsteam: o arbeider med barn fra 0-12 år med hovedvekt på å iverksette hjelpetiltak i hjemmet Ungdom og omsorgsteam: o arbeider med barn/ ungdom fra 12-23 år med hovedvekt på tiltak i hjemmet og oppfølgning av barn/ ungdom 0-23 år i institusjon og fosterhjem Enslig mindreårige (EM) -kun Stjørdal kommune o Eget team som har oppfølgning med enslig mindreårige som er bosatt på Stjørdal Tjenesten har vært og er fortsatt i en prosess for å bedre strukturene i tjenesten etter oppstart av spesialisering. Erfaring inntil nå viser at det er tjenlig for tjenesten med eget undersøkelsesteam, sped- og småbarns team og EM team. Teamet med oppfølgning av både ungdom og omsorgssaker erfarer at vi har for mange ulike og komplekse arbeidsoppgaver. Ved permisjon av teamleder fom 01.11.15 vil vi nå prøve ut å ha eget ungdomsteam og eget omsorgsteam med 50 % teamleder i hvert team. I tillegg har våre stab- og støtte funksjoner blitt styrket med: - 50 % stilling som skal arbeid med bl. annet tilsynsførerordningen (tilsyn med fosterbarn). Dette etter ressurser tjenesten har fått via Fylkesmannen (Dep.) - 100 % økonom, tidligere saksbehandler ressurs - 50 % stilling i 6 mnd som skal arbeide med rutiner/ internkontroll Kompetanseheving: - Barnevernleder og 3 teamledere deltar på videreutdanning i barnevernledelse i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og HiNT - Flere ansatte har kompetanseheving inne COS (Circle of security) - En ansatt deltar på forvaltningsstudie v/ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og HiST - Tjenesten ble i 2015 en av mange utprøvingskommuner i Mitt Liv, som driftes av Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene. Avvik i tjenesten : Tjenesten har fortsatt avvik fra tilsyn i 2011 i forhold til frister ved undersøkelser. Nytt tilsyn i 2014 avdekket nytt avvik: Værnesregionen barneverntjeneste sikrer ikke oppfølgning og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet, herunder barns medvirkning. Det var oppfølgningsmøte med Fylkesmannen i Nord- Trøndelag den 16.06.15. Der tjenesten informert om status nå og fortsatt utfordringer. Fylkesmannen ser nødvendigheten av at tjenesten

har gått fra å være generalister til spesialister og økte ressurser til stab- og støtte. Dette særlig med tanke på at det kommunale barnevernet vil få flere oppgaver, og at det var nødvendig med endring for å få en bedre drift av tjenesten. Det skal avtales nytt oppfølgningsmøte med Fylkesmannen, i tillegg til årlige dialogmøter. Noen tall fra halvårsrapportering pr 30.06.15: Fristbrudd ved undersøkelser Avvik tiltaksplaner Avvik oppfølgningsbesøk fosterhjem Tydal 0 % avvik 0 0 4 Selbu 40 % avvik 3 0 7 Frosta 15 % avvik 0 5 6 Meråker 0 % avvik 4 2 3 Stjørdal 18,31 % avvik 1 6 38 Avvik tilsynsbesøk fosterhjem Avvik i forhold til tidligere rapportering er mindre ang. fristbrudd, tiltaksplaner og oppfølgningsbesøk. Den største utfordringen tjenesten har nå er at tilsynsbesøk av tilsynsfører må bli gjennomført etter loven og dokumentere barnesamtalene. Vår tjeneste og Oslo barnevern har vært pilotkommuner i Mobilt barnevern v/ Visma, dette vil bli et verktøy som kan sikre mer effektivitet og mer brukermedvirkning i vår dokumentasjon. Arbeidstilsynet hadde tilsyn ved barneverntjenesten den 20.01.15, og har etter det fått vedtak om pålegg. Vi har lukket noen av påleggene og skal innen 31.10.15 arbeide med: - Arbeidsgiver skal kartlegge de farer og problemer som kan påvirke arbeidstakers fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for skade eller fare for arbeidstakerne. Dette skal gjøres i samarbeid med verneombud/ ansattes representant. - Arbeidsgiver skal iverksette tiltak og/ eller utarbeide plan for så langt det er mulig å beskytte arbeidstakerne mot vold, truser og andre uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Dette skal gjøres i samarbeid med vernombud/ ansattes representant. - Arbeidsgiver skal iverksette rutiner for hvordan vold, trusler og andre uheldige belastninger skal forebygges, meldes, håndteres og følges opp. Verneombud/ ansattes representant skal medvirke i å utarbeide rutinene. Tjenesten arbeider med pålegget. Det som er avdekt utfordring er at vi er for «trangbodd» og har for lite fysisk sikring av ansatte.

2. Økonomi: I følge budsjett godkjent av AU høsten 2014 viser tjenesten et negativt avvik på kr 1,0 mill. Ved å bryte ned tallene ovenfor, kan man trekke ut følgende hovedområder: Administrasjonskostnader (f.244- fordeles etter nøkkel)) viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill. Avvik skyldes i hovedsak refusjoner fra NAV ved sykefravær. Tiltak i hjemmet (f.251) viser samlet et merforbruk på kr 0,6 mill. Ved organisasjonsutviklingen har vi vært bevisst på at det skal være et eget team som arbeider med barn i alderen 0-12 år. Dette for å arbeide mer målrettet med barna i familien. Merforbruket viser økt aktivitet med tiltak som bl. annet støttefamilie/ besøkshjem, økonomisk dekning av barnehage og fritidsaktiviteter, tiltak etter søknad fra Buf. etat som MST, FFT og Familieråd. I tillegg til ettervern av ungdom. Egne miljøterapeuter i tjenesten gjør at avviket ikke er høyere. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 1,2 mill. Det er per 2. tertial flyttet 19 barn/ ungdom i fosterhjem og institusjon som det ikke er budsjettert for (akutte plasseringer), 13 barn/ ungdom er tilbakeført til foreldre.

Satser for kommunal egenbetaling ved flytting av barn utenfor hjemmet har økt vesentlig fra 2013 til 2015. Nye satser var ikke kjent da budsjett for 2015 ble vedtatt, men ble justert for i budsjettet for Stjørdal og Frosta kommune. 2013 2014 2015 Barneverninstitusjoner 36 523 50 300 65 000 Familiesenter 36 523 50 300 65 000 Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem 28 541 29 480 30 600 NB! Budsjettene for VR BVT er periodisert etter Stjørdal kommunes periodiseringsnøkler. Dvs. at kommunenes egne periodiserte budsjett (som sannsynligvis er tertial-periodisert) ikke vil samstemme med budsjettene under. 2.1. Stjørdal kommune Stjørdal har et negativt avvik på kr 1,2 mill mellom budsjett og regnskap ved utgangen av 2. tertial. Stjørdals andel av adm. kostnader viser et positivt avvik på kr 0,4 mill., grunnet sykefravær. Tjenesten har hatt 7 saker i retten for kommunen per andre tertial. Noe som har påført kommunene en kostnad på kr 0,65 mill., kr 49 000 mer enn budsjett. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr 0,4 mill. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 1,1 mill. Avviket skyldes 5 nye institusjonsplasseringer og 4 plassert i midlertidig fosterhjem. 7 barn/ ungdom er tilbakeført til egen foreldre eller har etablert seg selv. Tjenesten har per 2.tertial mottatt bekymringsmeldinger fra: politi, PPT, familievernkontoret, helsestasjon, barnehage, sykehus, barneverntjenesten, anonyme, familie, skole, enhet barn- unge, private, BUP, foreldre, barnevernvakt, NAV, voksen psyk, namsmannen, lege, kommune psykolog, sakkyndig, familieambulatoriet, legevakt, ambulansetjenesten og vg. skole.

2.1.1. Enslige mindreårige flyktninger Enslig mindreårige team i Stjørdal kommune har 6,50 årsverk fordelt på 8 ansatte, 4 i teamet jobber turnusbasert. Pr. 2. tertial hadde teamet oppfølgning med 28 gutter. I 2015 er det vedtatt at kommunen skal bosette 7 enslig mindreårige, 5 er bosatt per 2.tertial. Regnskapet for Enslige mindreårige (EM) viser et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 0,1 mill. ved utgangen av 2.tertial. Det positive avviket skyldes at tjenesten har hatt stor fokus på økonomi gjennom det siste året. Utgiftsnivået er økende i perioden der nyankomne EM bosettes, dette vil medføre økte kostnader fremover, inntekter for nyankomne bokføres i desember. Per 31.12.14 gjenstår det kr 0,8 mill som trolig vil gå inn i drift i 2015 om det blir behov for dette. Per 2.tertial har tjenesten utgifter på 16 ungdommer over 20 år som vi har redusert eller ingen inntekt på. Jfr. kommunestyrevedtak er det besluttet at ungdommen følges opp med barnevernstiltak til fylte 23 år.

2.2. Selbu kommune Selbu har et positivt avvik på totalt kr 224 000 mellom budsjett og regnskap per 2.tertial. Selbus andel av adm. kostnader viser et positivt avvik på kr 86 000. Tjenesten har hatt 2 saker i retten for kommunen. Dette har påført kommunen en juridisk kostnad på kr 128 000 per 2.tertial, et mindreforbruk på kr 72 000. Tiltak i hjemmet (f.251) viser negativt avvik på kr 6 000. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et mindreforbruk på kr 72 000. Avviket skyldes i hovedsak 1 ny plassering uten budsjett i midlertidig fosterhjem med omfattende tiltak, barnet ble tilbakeført til foreldre i løpet av 1. tertial. Et annet fosterbarn er tilbakeført til foreldre, som det var budsjettert med for hele 2015. Et barn det ble budsjettert med i hele 2015 er det forbrukt mindre enn forventet. 2 barn er flyttet til midlertidig fosterhjem i 2. tertial. Per 2.tertial 2015 har tjenesten mottatt bekymringsmelding fra barnehage, helsestasjon, privat, skole, sykehus, barnevernvakt, politi, vg. skole, lege, bv. tj, tannlege, hjelpetjenesten. 2.3. Tydal kommune

Tydal har et negativt avvik på kr 129 000 mellom budsjett og regnskap ved utgangen av 2.tertial. Tydals andel av adm. kostnader viser et positivt avvik på kr 37 000. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr 171 000. Avviket skyldes mer aktivitet på å bedre forholdene hjemme hos foreldrene/ foresatte, med kommunale endrings- og kompenserende tiltak. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et mindreforbruk på kr 5 000. Per 2.tertial har tjenesten mottatt bekymringsmelding fra skole, Nav, bv. tj, DPS og sykehus. 2.4. Meråker kommune Meråker har et positivt avvik på kr 727 000 mellom budsjett og regnskap per 2.tertial. Meråkers andel av adm. kostnader viser at tjenesten ikke har hatt saker i retten for kommunen. Dette medfører et positivt avvik på kr 56 000. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et mindreforbruk på kr 146 000. Dette pga egne miljøterapeuter i tjenesten. Det er mottatt kr 47 000 for omfattende hjelpebehov i hjemmet etter søknad til IMDi Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et mindreforbruk på kr 462 000. Et barn/ ungdom i fosterhjem er avsluttet, som det var budsjettert utgifter på i hele 2015. Det ble lavere kostnader enn antatt på annen fosterhjemsplassering. Det ble sendt inn søknad til UDI om dekning av økomiske utgifter, ang. plassering utenfor hjemmet, ang. barn som bodde på Nustadbo asylmottak. Søknaden ble tilkjent og kostnadsdekningen for utgifter ført i 2014 er godskrevet 1.tertial med i alt 125 000. Det er også søkt om dekning av kostnader påløpt i 1.tertial. 1 barn har flyttet i fosterhjem i 2. tertial, er pr. def et EM barn og kommunen får tilskudd. Pr 2.tertial har tjenesten mottatt bekymringsmeldinger fra asylmottak, bv. tj., skole, barnevernvakt, anonyme, ppt, Imdi og privat.