Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Mulig andre saker ettersendes. Sign. Målfrid Bogen Utvalgssekretær Støren, den

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 22/15 Referatsaker RS 13/15 Demensplan Høring 2015/1946 RS 14/15 Høring - forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven RS 15/15 Høring av endringer i pasientskadeloven m.m. - omorganisering i sentral helseforvaltning 2015/ /1916 RS 16/15 Høring - Endringer i lov om sosiale tjenester 2015/1831 RS 17/15 Høring - forslag til lov om endring av juridisk kjønn 2015/2030 RS 18/15 RS 19/15 RS 20/15 Høring - anbefalinger fra ekspertgruppe om helsetilbudet ved kjønnsdysfori Høring - krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Høring - endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven 2015/ / /3206 RS 21/15 Høring - Implementering av tobakksdirektivet 2015/3486 RS 22/15 Høyring - Endringar i regelverket om arbeidsmarknadstiltak 2015/1915 RS 23/15 Høring - fritt rehabiliteringsvalg 2015/2050 RS 24/15 Høring-utkast til IS-2355 Velieder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel /2091 RS 25/15 Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister 2015/2137 RS 26/15 Høring - utkast til revidert Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2015/2771 RS 27/15 Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven 2015/3227 RS 28/15 RS 29/15 RS 30/15 RS 31/15 Høring - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv Høring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høring - Endring i kvalitetsforskriften - Forslag om hjemmel til å gi dispensasjon til kravene i kvalitetsforskriften i ekstraordinære situasjoner Høring - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene 2015/ / / /3779 PS 23/15 Bosetting av flyktninger /2338 PS 24/15 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2016 PS 25/15 Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og 2015/ /2677 Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 PS 26/15 ventelister Oppnevning av styringsgruppe for arbeidet med kommunal planstrategi 2015/

5 PS22/15Referatsaker -5-

6 Statsråden Se høringsliste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring på utkast til Demensplan 2020 Utkastet til Demensplan 2020 er resultatet av et samarbeid med mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Vi skal skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Brukerne har derfor hatt en sentral rolle i arbeidet med den nye planen. For å få innspill og råd har vi arrangert dialogmøter over hele landet for personer med demens, pårørende, frivillige og ansatte i tjenestene. Samtidig bygger utkastet til plan på erfaringer med dagens demensplan og ny oppdatert kunnskap. Demens angår oss alle, men det er fortsatt lite åpenhet og mye skam knyttet til demens. Målet med Demensplan 2020 er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. For å nå disse målene vil vi bidra til større åpenhet og økt kunnskap om demens. Alle som har demens og deres pårørende skal bli møtt med forståelse og respekt. Tjenestetilbudet må ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker, interesser og behov. Med bakgrunn i brukeres og pårørendes innspill, uløste utfordringer fra dagens plan og ny kunnskap, foreslår vi fem hovedgrep for å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende: Forebygging Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med - systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Involvering og deltakelse Jeg ønsker nå tilbakemeldinger på hva dere mener om hovedgrepene og tiltakene i utkastet til Demensplan Møter tiltakene behovene til personer med demens og deres pårørende? Er Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: Org. nr.:

7 det noen problemer eller behov som er glemt? Hvordan ville du prioritert mellom de ulike hovedgrepene og tiltakene? Hva kan du eller din organisasjon bidra med for å nå målene som skisseres? Vi gjennomgår alle innspillene vi mottar. Deretter vil vi vurdere om demensplanen bør endres og justeres. Den endelige demensplanen legges frem i løpet av høsten Vi har også laget en kortversjon av utkastet til plan, som er tilpasset personer med demens og kognitiv svikt. Den ligger vedlagt dette høringsbrevet. Jeg ber om at høringsinstansene vurderer om høringsnotatet bør forelegges eventuelle underliggende organer. Institusjoner og andre som ikke står oppført på høringslisten, kan også gi høringssvar. Innspillene kan legges inn på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider: Innspill kan også sendes på e-post til [email protected] eller per post til: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Merket med "Demensplan 2020". Innspillene kan også ringes inn til Nasjonalforeningen for folkehelsen sin Demenslinje på telefon nr: Nasjonalforeningen for folkehelsen vil notere ditt innspill og videresende det til Helse- og omsorgsdepartementet. Fristen for høringsinnspill er 1.september Jeg ser fram til å motta deres innspill! Med hilsen Bent Høie Side 2-7-

8 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) 1-8-

9 Innhold 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag Bakgrunn NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) Høringsinstansenes vurdering NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet Om de pårørende Grensene for det offentliges ansvar Den offentlige hjelpeplikten Brukere under 18 år Brukere over 18 år Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet Dagens ordninger for pårørende Kommunale tjenester Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden Avlastning Omsorgslønn Omfang og bruk av omsorgslønn Stønadsordninger fra folketrygden Innledning Folketrygdens stønadsordninger Permisjonsregler Barns eller barnepassers sykdom Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende Departementets vurderinger Departementets forslag Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven Informasjon, opplæring og veiledning Avlastning Omsorgsstønad

10 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslag

11 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil styrke pårørendes situasjon gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende. Reform av ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn som oppfølging av NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) er et element i dette arbeidet. I dette høringsnotatet fremmer Helse- og omsorgsdepartement forslag om styrket pårørendestøtte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Pliktbestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon, hvilken relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp, eller om de er pårørende til barn, unge, voksne eller eldre. Kommunen har en plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helseog omsorgshjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Dette følger også av pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 som gir pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver rett til et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå av. Pårørende er en mangeartet gruppe, og inkluderer alt fra pårørende til barn til barn som pårørende. Deres behov vil variere både ut fra hvilke behov deres nærmeste har og hvilken livsfase og livssituasjon de pårørende selv befinner seg i. Ikke bare er det en vesensforskjell mellom det å ha omsorg for syke barn og det å ha omsorg for syke ektefeller eller foreldre, det er også en forskjell mellom det å være pårørende og yrkesaktiv og det å være pårørende og utenfor yrkeslivet. Derfor er enkelte av folketrygdens stønadsordninger knyttet til hvem man yter omsorg for, og om man har en arbeidstilknytning eller ikke. Det kan være variasjoner i tildeling av kommunale tjenester også der pårørende har samme rettigheter etter loven. For aldersgruppen over 80 år reduseres tilbud om hjemmetjenester dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 1 Det kan tyde på at både pårørendes alder og pårørendes relasjon til bruker kan spille en rolle for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven 3-6, og erstatte denne med en ny bestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og 1 Finnvold, Jon Erik (2011): Kommunanes bruk av omsorgslønn Oppdrag for Kaasautvalet/Helsedirektoratet. I NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg

12 omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som utgjør et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Departementet peker i forlengelsen av dette på det helt grunnleggende i at det må være brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Det foreslås ikke endringer i folketrygdens hjelpestønad 2 Bakgrunn Pårørende utfører mange og krevende omsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. De neste tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet både på fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere, samtidig som omsorgsbehovene forventes å øke. Tiltak for å styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessig betydning. Pårørendeinvolvering er ikke bare et middel for å forbedre og supplere det offentlige tjenestetilbudet. Det er et mål i seg selv. Pårørende er en viktig ressurs både for mennesker som lever med sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske eller sosiale problemer og for helse- og omsorgstjenestene. Pårørende kjenner historien til den som blir syk, og møtene mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende kan derfor gi tjenesteapparatet nødvendig kunnskap om pasienten eller brukeren. Samtidig vet vi at langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. Det er derfor gjennom flere utredninger slått fast at det er behov for både å styrke pårørendes innsats, og sikre at denne innsatsen synliggjøres, verdsettes og tydeliggjøres. I Kaasa-utvalgets utredning omtales den kommunale omsorgstjenesten, omsorgslønnsordningen og økonomiske stønadsordninger i folketrygden. Utvalget legger vekt på at ytelser og støtte til pårørende må sikre forsvarlige tjenester for omsorgsmottaker og en forsvarlig totalsituasjon for omsorgsyter. Utvalget anbefaler en hovedmodell med tre tiltak: - Ny utvidet pleiepengeordning til foreldre som har barn under 18 år med alvorlige, varige lidelser. Ordningen skal gi rett til pleiepenger inntil 50 pst. med mulighet for gradering ned til 20 pst. Forslaget var ment å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen, og at barna skulle delta i barnehage/skole NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasautvalget) -12-

13 - Ny og forsterket kommunal omsorgsstønad. Omsorgsstønaden skal bestå av dagens omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad. Utvalget forslo at omsorgsstønaden skulle ytes etter fem nasjonale satser, der den laveste satsen skulle være lik ½ G (grunnbeløp) og den høyeste lik 2 ½ G. Stønaden skulle være skattepliktig og regnet som pensjonsgivende inntekt, og fortrinnsvis gis sammen med andre kommunale tjenester/tiltak. Utvalget drøftet ikke hvorvidt stønaden skulle være rettighetsfestet. - Lovfestet pårørendestøtte i kommunene i form av tiltak som skulle verdsette og inkludere pårørende. De foreslåtte tiltakene inkluderte pårørendekontakt, et samlet vedtak som både beskriver tjenester rettet mot bruker og mot pårørende, koordinator for familien, opplæring/veiledning til mottakere av omsorgsstønad, og krav til kontroll, oppfølging og evaluering Høringsinstansenes vurdering Etter høringsrunden var hovedinntrykket at brukerorganisasjonene var imot utvalgets samlede forslag. Organisasjonene støttet utvalgets forslag om å legge om pleiepengeordningen, men ga uttrykk for at ordningen burde utvides mer enn utvalgets forslag. Mange av høringsinstansene påpekte at forslagene ikke var godt nok konsekvensutredet, heller ikke på likestillingsområdet. Brukerorganisasjonene ønsket 100 pst. utbetaling også etter at barnet har fylt 18 år, da mange funksjonshemmede ungdommer ikke er ferdige med videregående opplæring før etter at de har passert myndighetsalder. Det var særlig utvalgets forslag om en ny kommunal omsorgsstønad som møtte motstand fra brukerorganisasjonene. Flere uttrykte bekymring for at avvikling av hjelpestønaden til fordel for en kommunal omsorgsstønad ville svekke rettsikkerheten, samtidig som de kommunale forskjellene ville øke og at mange av familiene ville få dårligere økonomi. Enkelte ga også uttrykk for at dagens hjelpestønad og omsorgslønn er to ulike ordninger med ulike formål, og at de behovene som hjelpestønaden bidrar til å dekke ikke vil bli borte selv om ordningene slås sammen. Når det gjelder utvalgets forslag om lovfestet pårørendestøtte, stilte flere av organisasjonene spørsmål ved kommunenes evne til å oppfylle sine forpliktelser. Dette gjelder for eksempel pårørendeopplæring, hvor flere peker på at kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å drive slik opplæring. Flere av høringsinstansene pekte også på at det kommunale tilbudet om avlastning er for dårlig. Pårørendeorganisasjonene ønsket klarere lovreguleringer knyttet til omsorgslønn for å skape større økonomisk forutsigbarhet og gjøre det lettere å kombinere omsorgsoppgaver med yrkesaktivitet. Det ble gitt uttrykk for et ønske om nasjonale retningslinjer og føringer for å sikre likhet og rettferdighet gjennom en rettighetsfesting av omsorgslønn i pasient- og brukerrettighetsloven. De fleste kommuner støttet den anbefalte modellen forutsatt at den ikke ville innebære rettighetsfesting av den kommunale omsorgsstønaden. Flere støttet forslaget om 6-13-

14 standardisering. Andre pekte på at økt standardisering vil svekke målene om fleksibilitet, individuell vurdering og lokalt skjønn. Enkelte kommuner uttrykte også bekymring for konsekvensene av å avvikle hjelpestønaden, med den begrunnelse at det kunne redusere brukernes valgmuligheter. Det ble blant annet vist til at flere som i dag får mindre ytelser, kan oppfatte å bli fratatt disse, samtidig som midler som i dag gis til bruker vil bli overført til pårørende med den nye ordningen. Det understrekes også at kommunale ordninger avviker fra folketrygdens mer målrettede ordninger, ved at de kommunale ordningene utgjør den delen av sikkerhetsnettet som skal fange opp de innbyggerne som de øvrige målrettede ordningene ikke ivaretar. Dersom en ny kommunal omsorgsstønad målrettes, er det en risiko for at flere grupper mister sitt sikkerhetsnett. Kommunene viste også til at pårørende først og fremst har behov for avlastning i og utenfor hjemmet, både akutt og planmessig. Videre ble det pekt på at arbeidet med å etablere gode avlastningstiltak bør prioriteres, og det bør vurderes om retten til avlastning i helse- og omsorgstjenesteloven er presis nok, og om den inneholder de viktigste elementene. Kommunene mente at forslaget ikke var godt nok utredet mht. til økonomiske konsekvenser 2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) Med bakgrunn i Meld. St. 7 ( ) skulle utvalget utrede muligheter og foreslå nye og innovative grep og løsninger for å møte fremtidens omsorgsutredninger. Utvalget ble blant annet bedt om å legge vekt på føringene i Omsorgsplan 2015, som la opp til en mer aktiv profil som stimulerer til brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den enkelte, deres familie og sosiale nettverk. Hagen-utvalget omtalte seks kjennetegn på en ny pårørendepolitikk: synliggjøring, likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting. Utvalget mente det er avgjørende at rettigheter og stønadsordninger rettet mot pårørende utformes slik at de bidrar til å utfordre og modernisere tradisjonelle oppfatninger av kjønn, og at det i fremtiden må bli lettere å kombinere arbeid og omsorg gjennom for eksempel fleksible og gode permisjonsordninger ikke bare for foreldre med syke barn, men også for ektefeller og barn med krevende omsorgsoppgaver. Utvalget mente at avlastningsordninger må ses på som en nødvendig investering slik at pårørende kan klare å stå i krevende omsorgssituasjoner uten å brenne ut og selv bli brukere av andre velferdsstatlige ordninger. Videre mente utvalget at statusen som pårørende må defineres, og at pårørende bør gis økte rettigheter i lovgivningen, blant annet gjennom permisjonsbestemmelser, rett til opplæring og veiledning, samt at alle kommunale tjenester og ytelser til pårørende samles i en og samme lovbestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Høringsinstansene var overveiende positive til Hagen-utvalgets forslag om en reform basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon med en vektlegging av de muligheter som ligger i samspillet mellom offentlige ordninger og det sivile samfunn. Dette gjelder også de deler av utvalgets forslag som direkte retter seg mot pårørende og samspillet mellom pårørendeomsorgen og den offentlige omsorgen

15 2.3 Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Stortingsmeldingen presenterer en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk frem mot år Fokus på en ny og fremtidsrettet pårørendepolitikk blir i meldingen trukket frem som et av tiltakene for å imøtekomme både dagens behov og morgendagens utfordringer i omsorgssektoren. I meldingen legges frem et pårørendeprogram for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for perioden , som skal: - Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver - Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet - Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. I stortingsmeldingen heter det at pårørendeprogrammet skal fokusere på tiltak som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, og som bygger på likestilling mellom kjønn, og anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig gjennom opplæring og veiledning. Det legges vekt på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Det dreier seg blant annet om fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning, samspill og samarbeid, samt forbedring av omsorgslønnsordningen. Som et ledd i pårørendeprogrammet skal også endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene utredes. 2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem et høringsforslag om ny pleiepengeordning med høringsfrist 15. desember Arbeids - og sosialdepartementet foreslår å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn med varig sykdom som ikke faller innunder dagens unntaksregler og syke barn som i dag ikke oppfyller kravet om livstruende eller svært alvorlig sykdom. Samtidig foreslås det forenklinger i regelverket. Dagens tosporssystem med pleiepenger frem til 12 år i tilknytning til behandling i helseinstitusjon ( 9-10) og frem til 18 år ved svært alvorlig sykdom ( 9-11) foreslås opphevet, og at det etableres én regel som gir rett til pleiepenger uavhengig av om barnet er behandlet på sykehus eller pleies hjemme. Det foreslås en utvidet generell øvre aldersgrense på 18 år. Det foreslås videre å fjerne flere krevende skjønnsvilkår, som for eksempel «svært alvorlig sykdom» og «ustabil». Det skal være tilstrekkelig at barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det må imidlertid være årsakssammenheng mellom sykdommen og pleiebehovet, og kravet til behov for kontinuerlig tilsyn og pleie vil i seg selv indikere at sykdommen har en viss alvorlighet. Det foreslås videre at pleiepenger skal ytes fra en dagkonto på 1300 dager, enten oppdelt i 8-15-

16 perioder eller i inntil fem år ved sammenhengende uttak. Pleiepenger skal videre ytes med 100 pst. inntektskompensasjon i 260 dager (tilvarende ett år hvis sammenhengende uttak) og 66 pst. kompensasjon i 1040 dager (fire år hvis sammenhengende uttak). I tillegg foreslås det å gjøre ordningen mer fleksibel ved øke graderingsmuligheten til 20 pst. slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse. Høringsfristene for endringene i pleiepengeordningen og dette høringsnotatet om styrket pårørendestøtte er satt slik at høringsinstansene skal ha mulighet for å vurdere de separate forslagene opp mot hverandre. 3 Om de pårørende Forskning anslår at det i dag utføres om lag årsverk i den uformelle, og i all hovedsak familiebaserte omsorgen (Rønning m.fl. 2009). Den uformelle omsorgen er altså om lag på samme størrelse som det den offentlige omsorgstjenesten yter, men er lite synlig i offentlig statistikk og saksbehandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må forholde seg til pårørende til brukere i alle aldersgrupper, og som har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Pårørende til eldre brukere av den kommunale omsorgstjenesten er den største gruppen. De består i all hovedsak av ektefeller, barn og barnebarn. Forskning viser at voksne barn sjelden er hovedomsorgskilde for eldre foreldre. De fleste eldre med hjelpebehov får både hjelp av en partner når de har det, og fra offentlige tjenester. Pårørende til barn som har et omsorgsbehov er i en særstilling, ettersom foreldre til barn under 18 år er den eneste gruppen pårørende som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg. Som følge av en ønsket utvikling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, har noen foreldre opplevd et større omsorgsansvar for barn med nedsatt funksjonsevne både når de er barn og etter at de har blitt voksne. Samtidig har utbyggingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten medført at flere får hjelp. Andelen tjenestemottakere under 67 år er de siste ti årene mer enn fordoblet. En undersøkelse av kommunenes bruk av omsorgslønnsordningen tyder på pårørendes alder og relasjon til omsorgsmottaker kan ha betydning for tildeling av kommunale helseog omsorgstjenester. I 2010 var 71 pst. av omsorgslønnsmottakerne i aldersgruppen år, mens 27 pst. var over 60 år. 60 pst. av omsorgslønnsmottakerne yter omsorg for egne barn, mens 25 pst. yter omsorg for ektefelle. Et lignende bilde tegner seg når vi ser på aldersfordelingen hos de som mottar omsorg. I 2010 var 44 pst. av omsorgsmottakerne under 18 år, mens 57 pst. var under 27 år. Til sammenligning var 48 pst. av omsorgsmottakerne under 27 år i I kun 18 pst. av tilfellene dreide det seg om omsorg gitt til personer over 67 år. Eldre brukere opplever også i større grad at omsorgslønn kommer som erstatning for andre tjenester. Det er særlig for gruppen over 80 år at tilbud om hjemmetjenester reduseres dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester

17 Det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og pårørende. I flere utredninger er det pekt på at samspillet med pårørende er mangelfullt og ofte tilfeldig. Tiltak som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes av kommunene gjennom avlastning, opplærings- og veiledningstilbud er etterspurt. Pårørendes kompetanse som er opparbeidet gjennom omsorgsinnsats og samhandling med ulike instanser, deltakelse i likemannsarbeid og kurs og veiledning for pårørende, og ikke minst lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet, er en kompetanse tjenesteapparatet må vite å verdsette og benytte. Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. 4 Grensene for det offentliges ansvar 4.1 Den offentlige hjelpeplikten Kaasa-utvalget viser til at det juridiske ansvaret for omsorg over tid er endret fra å være et ansvar for familien til å bli et offentlig ansvar. I løpet av de siste tretti årene er det offentliges ansvar for tjenester til personer som har behov for pleie, omsorg og praktisk bistand blitt presisert i lovverket. Det er kommunene som i første rekke skal ivareta disse oppgavene. Ansvarsplasseringen er en følge av forhold som hensynet til lik tilgang på tjenester, behovet for at tjenestene har en grunnleggende kvalitet, og anerkjennelsen av at enkelte kan ha et så omfattende og ressurskrevende hjelpebehov at det ikke kan forventes at pårørende kan ivareta dette. Det offentliges ansvar fremgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-1 første ledd, der det er bestemt at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen blir tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenester. Privatpersoner er ikke pålagt en juridisk bindende omsorgsplikt overfor andre. Det er gjort unntak for dem som har foreldreansvar for mindreårige barn. Etter lov om barn og foreldre av 8. april , omfatter foreldreansvaret omsorg, oppdragelse og forsørgelse av barnet Brukere under 18 år Kjernen i foreldreansvaret er plikten til å gi barnet omsorg, oppdragelse og forsørgelse, og de som har foreldreansvar skal sørge for at barnets rett til skolegang og helsehjelp blir ivaretatt. Foreldreansvaret medfører en forventning om at barnet får tilstrekkelig omsorg og oppfølging fra foreldrenes side, og foreldre kan ikke uten videre forvente at det offentlige overtar disse oppgavene. Mange barn med funksjonsnedsettelser har behov for pleie og omsorg som overstiger det man med rimelighet kan forvente at foreldre skal kunne ivareta. Foreldreansvaret innebærer at foreldre som er i en slik situasjon må søke råd og veiledning. Helsetjenester rettet mot barn og unge, barnehage og skole kan fange opp

18 eventuelt hjelpebehov og bidra til at familien får bistand, men det er ikke nødvendigvis automatikk i dette. Den manglende omsorgsevnen det her er tale om, må ikke forveksles med omsorgssvikt i barnevernlovens forstand. Selv om barnevernet kan iverksette hjelpetiltak uavhengig av om det foreligger omsorgssvikt eller ikke, vil det som regel være mer naturlig og hensiktsmessig at hjelpebehovet dekkes med kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er avgjørende at kommunene kan gi råd og veiledning overfor familier med barn som har psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, og at tjenesten er innrettet for å ta imot eller fange opp familier og barn som har eller kan ha behov for helse- og omsorgstjenester. Det er flere tjenestealternativer som kan være aktuelle. Foreldre kan blant annet søke om avlastningstiltak for å få hvile og fritid, og dermed forebygge utbrenthet og slitasje. Videre kan det søkes om tjenester i hjemmet i form av blant annet praktisk bistand. Dette kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Barnet kan også ha behov for støttekontakt, og denne tjenesten kan virke både stimulerende for barnet og avlastende for foreldre Brukere over 18 år Ingen er rettslig forpliktet til å påta seg omsorgsarbeid overfor voksne, herunder voksne familie- eller husstandsmedlemmer. Dette innebærer at det offentlige bærer det fulle ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorg, forutsatt at personen oppfyller lovfastsatte vilkår for å motta slik bistand. Kommunen må ta stilling til den enkeltes evne til å dra omsorg for seg selv og/eller til å greie dagliglivets gjøremål. På dette grunnlaget må kommunen avgjøre hvordan eventuelt hjelpebehov skal dekkes. Kommunens vurdering skal skje på bakgrunn av brukerens totale livssituasjon. Dette omfatter ikke bare helse- og omsorgsbehovet, men også boligforhold, familie, sosialt nettverk og personlige egenskaper. En person som lever sosialt isolert kan ha andre og mer omfattende behov for hjelp enn dem som lever i et fellesskap med andre. Dette er faktiske omstendigheter som har relevans ved vurderingen av hvordan et tjenestetilbud skal utformes. Kommunen skal ikke overta husholdsoppgaver som påhviler andre familieeller husstandsmedlemmer, og kan til en viss grad legge vekt på fordeler som en bruker har av å bo i et husstandsfellesskap. Her er grensene uklare, men et holdepunkt er brukerens hjelpebehov. Dette behovet definerer det offentliges ansvar, og kan ikke uten videre skyves over på private. Mange har, av personlige, moralske eller kulturelle beveggrunner, ansvarsfølelse overfor sine nærmeste. For mange faller det naturlig å hjelpe pårørende eller nærstående som har behov for pleie, omsorg og praktisk bistand. Lovverket åpner for fleksible løsninger, i den forstand at tjenestene skal ytes på grunnlag av frivillighet fra brukerens side, og så langt det er mulig i tråd med den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Vilkårene om individuell behandling og brukermedvirkning åpner for tilpasninger på brukerens premisser, noe som for eksempel gjør det mulig å legge til rette for at offentlige tjenester kan kombineres med familieomsorg. Det er viktig å understreke at denne adgangen til

19 fleksibilitet i tjenesteytingen verken begrenser den enkeltes rett til tjenester, eller utvider pårørendes ansvar. 4.2 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet Et fellestrekk ved helse- og omsorgstjenester er at de skal dekke grunnleggende behov hos brukeren, enten det dreier seg om praktisk bistand eller personlig stell og pleie. For å oppnå formålet med tjenestene må kommunen sikre at tjenestene er faglig forsvarlige. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må være i stand til å gi tjenester av tilstrekkelig kvalitet. Kommunen må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig tid, ressurser og hjelpemidler, samt nødvendig kompetanse for å utføre tjenestene. I kapittel 4 i helse- og omsorgstjenesteloven er det gitt bestemmelser om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Lovens 4-1 omhandler forsvarlighet, og første ledd lyder slik: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. En sentral faktor er tjenesteutøvernes kompetanse. Helse- og omsorgstjenestelovgivningen stiller enkelte kompetansekrav til tjenesteutøvere, og har i tillegg bestemmelser om kommunens plikt til å gi ansatte nødvendig opplæring. Kommunens ansvar for å sørge for nødvendig opplæring av personell i helse- og omsorgstjenesten følger av helse- og omsorgstjenesteloven 8-1 og 8-2. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om opplæringens innhold, rent bortsett fra at opplæringen skal skje i form av påkrevd videreog etterutdanning. 5 Dagens ordninger for pårørende 5.1 Kommunale tjenester Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 skal kommunen sørge for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Helse- og omsorgstjenester som kommunen skal kunne tilby fremgår av lovens 3-2 nr Tjenestene som følger av lovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a-d består av en blanding av tradisjonelle helsetjenester, som hjemmesykepleie og plass i sykehjem, samt tjenester etter tidligere lov om sosiale tjenester, som personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning, og bolig med heldøgns

20 omsorgstjenester. I tillegg til dette fremgår av lovens 3-6 at kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Mange kommuner tilbyr også tjenester ut over de lovpålagte. Slike tjenester bygger på kommunale budsjettvedtak og tildeles etter interne retningslinjer. Eksempler på slike tjenester er blant annet dagsentertilbud, matombringingstjeneste eller lignende servicetjenester. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved vurderingen av pårørendes situasjon Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden Pasient- og brukerrettighetsloven har i 2-8 en egen bestemmelse rettet til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Bestemmelsen har følgende ordlyd: De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i. Bestemmelsen er overført fra den tidligere sosialtjenesteloven av 1991, der den kom inn for å støtte opp under den private omsorgsinnsatsen der denne er ønsket. I lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 29 ( )) vises det til at mye tyngende omsorgsarbeid ikke bare er et resultat av mangelfulle offentlige tilbud, men også et resultat av et ønske fra mange pårørende om å påta seg et slikt arbeid langt utover det de er rettslig forpliktet til. Det offentlige har en klar oppgave i å støtte opp under dette arbeidet. Målet må være å bedre kvaliteten på dette omsorgsarbeidet ved å gi veiledning, økonomisk støtte og hjelp i hjemmet, samt å gi omsorgsgiveren mulighet til fritid og ferie. Samtidig vises det til at målet ikke alltid vil være å fastholde den private omsorgen. I mange tilfeller vil det være ønskelig for de berørte å komme seg ut av en omsorgssituasjon i familien, og derfor bør tjenesteapparatet alltid ta andre alternativer i betraktning når støttetiltak skal vurderes i forhold til private omsorgsforhold. Departementet viste til at for den private omsorgsgiver er det avgjørende å få visshet om hvordan omsorgsarbeidet vil arte seg i tiden fremover. En slik klarhet kan være avgjørende for om omsorgsgiveren kan påta seg eller fortsette et krevende omsorgsarbeid. Det er derfor av stor betydning for den enkelte omsorgsgiver å ha rett til at kommunen fatter vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden Avlastning I helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d fremgår det at kommunen har plikt til å tilby avlastningstiltak. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak er en forutsetning for at pårørende og andre skal ha mulighet til å utføre en så stor andel av omsorgstjenestene som de utfører i dag. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre

21 overbelastning, og gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Statens helsetilsyn fant i sitt landsomfattende tilsyn i 2010 at kommunene gjennomgående «ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning», og at saksbehandlingen ved søknader om avlastning bar preg av sjablonmessige og standardiserte vurderinger, og at vedtakene var mangelfulle og ikke ga tilstrekkelig opplysning om klagemuligheter (Statens helsetilsyn rapport 5/ 2011) Omsorgslønn Omsorgslønnsordningen ble innført i 1988 i sammenheng med overføring av ansvaret for ulike helsetjenester til kommunene. Senere ble ordningen flyttet til sosialtjenesteloven, og reguleres nå i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6. Kommunen plikter å gi et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud til den som har behov for det. Der brukeren selv, pårørende og kommunen er enige, kan omsorgsyter kompenseres for det omsorgsarbeidet han eller hun utfører. Tjenesten skiller seg derfor fra andre (i all hovedsak statlige) økonomiske ytelser. Det er en hel rekke tjenester som i praksis er aktuelle å vurdere som alternativ eller supplement i forbindelse med en søknad om omsorgslønn, for eksempel avlastning, hjemmetjenester, dagtilbud og korttidsopphold på sykehjem. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved vurderingen av om omsorgslønn skal innvilges eller ikke. Lovgivers hovedformål med omsorgslønnsordningen har vært å bidra til best mulig omsorg for personer som har særlig stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom, og å gjøre det mulig for private omsorgsgivere å fortsette omsorgsarbeidet. Å få omsorgslønn innebærer at kommunen engasjerer pårørende eller andre frivillige omsorgsgivere som oppdragstakere, evt. som arbeidstakere. Ytelsen er skattepliktig og pensjonsgivende (gir pensjonsopptjening). Omsorgslønn ytes til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid som utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen gjelder både overfor ektefeller og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og for foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning. Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt av nok penger på budsjettet, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet. Videre er det kommunen som, ut fra en samlet helhetsvurdering av tjenestetilbudet som ytes den omsorgstrengende, avgjør hvilket nivå lønnen skal ligge på og varigheten av vedtaket. Omsorgslønn blir gitt til den som har omsorgsarbeidet, ikke til den som trenger omsorg, men både den som gir og den som trenger omsorg har rett til å søke om omsorgslønn og å klage på kommunens vedtak

22 5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn Omsorgslønnsordningen ble sist kartlagt i 2010 i forbindelse med Kaasa-utvalgets arbeid, og er tidligere kartlagt i 1995 og 2002 (Løve 1997; Skollerud 2003 og Finnvold 2011). Basert på disse kartleggingene, konkluderte Kaasa-utvalget med at ordningen over tid er blitt mer omfattende og kostbar for kommunene. I 1995 var det 3500 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Tilsvarende tall for 2010 var I 2014 var det 9529 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Imidlertid har antall mottakere av hjemmetjenester økt i samme periode, slik at andelen som mottar omsorgslønn har ligget stabilt på rundt fem pst. i perioden 2011 til Utgiftene er mer enn firedoblet fra 1995 til Regnet i kroneverdi for 2010, økte de faktiske utgiftene fra 164 millioner i 1995 til 456 millioner i 2002, og til 689 millioner i Økningen ble i all hovedsak forklart med økningen i antall omsorgslønnsmottakere. De siste årene har vi sett at bruken av omsorgslønn har blitt forholdsmessig noe redusert i forhold til andre kommunale tjenester. Når det likevel er en økning i antall omsorgslønnsmottakere, skyldes dette først og fremst en økning i det totale antallet mottakere av helse- og omsorgstjenester I 2010 fikk mottakerne i gjennomsnitt betalt for 10,6 timer i uken, et timetall som ikke hadde endret seg fra I 2010 utgjorde omsorgslønnen en gjennomsnittlig månedsinntekt på 5700 kroner, noe som tilsvarer en timelønn på 124 kroner/timen. Helsedirektoratet gjennomførte i 2014 en utredning av omsorgslønnsordningen, hvor de fant et spenn i timesatsene fra 102 til 180 kroner timen. I kartleggingen fra 2010 oppga 80 pst. av kommunene at omsorgslønnsmottakere får timelønn etter samme lønnssats som for hjemmehjelp, mens de resterende 20 pst. oppga at omsorgslønnen ble beregnet etter andre satser. Det er også mange kommuner som ikke har, eller som har svært få, omsorgslønnsmottakere. I 2014 var det 150 kommuner som hadde mellom 0 og 5 mottakere av omsorgslønn. I rapporten om «Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010» (Finnvold 2011) ble kommunene spurt om hvilke forhold de vektlegger ved tildeling av omsorgslønn. Om lag halvparten av respondentene oppgir at kommunens økonomi på tildelingspunktet ikke har betydning, mens 42 pst. svarer at kommunens økonomi har noe betydning. Samtidig er 63 pst. av kommunene helt eller delvis enig i utsagnet «Omsorgslønnsordningen vil kunne spare min kommune for penger». Det er med andre ord ikke gitt at hensynet til kommuneøkonomien fører til flere avslag på omsorgslønn. I en kunnskapsoppsummering fra Helsetilsynet fremgår det at det er store variasjoner i hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres, og at tildelingen ikke alltid er i tråd med anbefalingene i rundskrivet fra 1998 (Helsetilsynet 2009). Tildeling av omsorgslønn later til å være mer avhengig av hvilken kommune man bor i enn selve omsorgsbelastningen eller omsorgsbehovet. Det reises i rapporten spørsmål ved om kommunene i tilstrekkelig grad klarer å ivareta ansvaret om tildeling av forsvarlig tjeneste, når kommunene må bruke skjønnsvurderinger, der blant annet kommunens økonomiske situasjon inngår. Ved

23 gjennomgang av 37 klagesaker om tildeling av omsorgslønn viste det seg at i 21 tilfeller ble kommunenes vedtak endret eller opphevet av Fylkesmannen. 5.2 Stønadsordninger fra folketrygden Innledning Som det fremgår av gjennomgangen foran følger det av helse- og omsorgstjenesteloven sett i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven at den enkelte har rett til «nødvendige helse- og omsorgstjenester». Med «nødvendige helse- og omsorgstjenester» menes riktige tjenester og omsorg til riktig tid og i riktig mengde. Hva som ligger i riktige tjenester vil avhenge ikke bare av den enkeltes tjenestebehov, men også den enkelte brukers egne preferanser. Lovgivningen legger opp til at to tjenestemottakere med samme behov kan få ulike tjenester, fordi enkelte vil kunne kjenne en særlig trygghet ved institusjonsinnleggelse, mens andre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunens ansvar for å sikre et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud følger også av helse- og omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse om å sikre tilpasning av tjenestetilbudet til den enkeltes behov, og å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Når det gjelder statlige stønadsordninger for pårørende og særskilt omsorgstrengende, hovedsakelig nedfelt gjennom folketrygdloven, er disse gitt fortrinnsvis for å sikre økonomisk trygghet ved å kompensere for inntektstap og særlige utgifter ved for eksempel uførhet, sykdom og skade. Folketrygdloven er en rettighetslov som innebærer at den enkelte gis rett til nærmere angitte trygdeytelser når lovens vilkår er oppfylt. Trygdeytelsene vil ofte være mer forutsigbare enn kommunale helse- og omsorgstjenester Folketrygdens stønadsordninger Hjelpestønad Hjelpestønad er hjemlet i kapittel 6 i folketrygdloven. Etter 6-4 kan det ytes ordinær hjelpestønad til personer som på grunn av varig lidelse har behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold. Etter 6-5 kan det gis forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år dersom de har et pleieog tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det blant annet vekt på hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet. Hjelpestønad gis til den som har behov for pleie - ikke til den som utfører pleien. Foreldre vil som verge for barnet disponere stønaden. Det er ikke krav om forutgående yrkesaktivitet eller tap av pensjonsgivende inntekt for rett til hjelpestønad

24 Hjelpestønad er en kontantstøtte som ytes etter flere satser. Ordinær hjelpestønad gis med sats 1 (1 171 kr/mnd pr 1. januar 2015). Forhøyet hjelpestønad gis med 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats 1. Dette utgjør sats 2 (2 342 kr/mnd), sats 3 (4 684 kr/mnd) og sats 4 (7 026 kr/mnd). Hjelpestønad sats 0 (1 089 kr/mnd) omhandler hjelp i huset. Ordningen med sats 0 ble opphevet 1. januar 1992, men overgangsordningen løper ennå for enkelte brukere som mottok stønaden på opphevingstidspunktet. Hjelpestønad er skattefri. Pleiepenger Formålet med pleiepenger fra folketrygden er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som må være midlertid borte fra arbeidet for å pleie syke barn, jf. folketrygdloven 9-1 til 9-3. Pleiepenger etter folketrygdloven 9-10 Bestemmelsen gir rett til pleiepenger til den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. Det er krav om at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg på helseinstitusjonen eller pleie barnet i hjemmet. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger etter denne bestemmelsen ytes fra og med åttende dag. Vilkåret om at pleiebehovet skal strekke seg over mer enn syv dager utelukker tilståelse av pleiepenger ved enkle sykdommer eller skader fordi disse ikke krever kontinuerlig omsorg og pleie over så lang tid. Det forventes at omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven 9-5 benyttes de første syv dagene. Pleiepenger etter 9-10 i hjemmet kan bare ytes i de tilfeller det er oppstått et kontinuerlig pleiebehov i etterkant av innleggelse på helseinstitusjon eller poliklinisk behandling. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldrene samtidig. Pleiepenger er heller ikke riktig ytelse der pleie- og tilsynsbehovet er av konstant varighet og intensitet uavhengig av innleggelse i institusjon/poliklinisk behandling. Pleiepenger etter folketrygdloven 9-11 Pleiepenger ytes etter 9-11til den som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. For den som har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Pleiepenger etter 9-11 ytes fra første fraværsdag, og kan ytes til begge foreldrene samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at den som har omsorg for barnet må oppholde seg i helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. I utgangspunktet skal pleiepenger ikke tilstås ved et varig pleiebehov hos barnet. Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barn

25 Den aktuelle ytelsen fra folketrygden er da hjelpestønad. Det kan imidlertid gjøres unntak når en varig sykdom forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I slike perioder kan det foreligge rett til pleiepenger. Videre kan pleiepenger ytes i startfasen av varig, svært alvorlig sykdom. Ved svært alvorlig progredierende sykdom hvor barnet blir gradvis dårligere og dør tidlig kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Pleiepengebestemmelsene utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad. Bestemmelsen om hjelpestønad har ikke noen samordningsbestemmelse når en familie mottar pleiepenger. I perioder kan en familie motta begge ytelsene. Det kan skje når barnet på grunn av et varig pleiebehov er berettiget til hjelpestønad og sykdommen forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase som gir rett til pleiepenger. For barn med progredierende sykdommer som gir en kontinuerlig rett til pleiepenger kan også hjelpestønad tilstås i tillegg dersom hjelpebehovet til barnet er ekstra stort. Pleiepenger etter folketrygdloven 9-12 Folketrygdlovens i 9-12 gir yrkesaktive rett til å være hjemme for å pleie nærstående ved forventet dødsfall. Som nærstående regnes familiemedlemmer, men også gode venner og naboer kan omfattes av begrepet. Pleien må ytes i hjemmet, enten i pleieyters eller pleiemottakers hjem. Stønaden gis i inntil 60 dager for hver pasient. 5.3 Permisjonsregler Barns eller barnepassers sykdom Arbeidstakere som har omsorg for barn har etter arbeidsmiljølovens 12-9 rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. Det samme gjelder hvis den som har det daglige tilsynet er syk eller må ta fri på grunn av annet barns sykdom. Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår, eller inntil 15 dager dersom man har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden. Arbeidstaker har rett til 20 permisjonsdager i året hvis arbeidstaker har omsorg for barn som er funksjonshemmet, langvarig syk eller kronisk syk. Rett til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Hvis arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet, dobles antall permisjonsdager. Arbeidstaker har i tillegg rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Arbeidstaker har uansett rett til permisjon (uten begrensning i antall dager) dersom barnet blir innlagt i helseinstitusjon eller hvis barnet er utskrevet og arbeidstaker må være hjemme på grunn av behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker har også rett til permisjon uten begrensning i antall dager hvis barnet har livstruende eller annen svært

26 alvorlig sykdom eller skade. I sistnevnte tilfeller gjelder retten til og med kalenderåret barnet fyller 18 år, og uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har etter arbeidsmiljølovens rett til permisjon i 60 dager Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende Fra og med 1. juli 2010 har arbeidsmiljøloven fått et nytt andre ledd. Endringen gir rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for hver arbeidstaker for å yte nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Rett til permisjon gis også ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller sykt barn over 18 år som arbeidstakeren har hatt omsorgen for. Retten til permisjon er begrenset til 10 dager uansett hvor mange man har omsorg for. Denne permisjonen gis uten lønn da tilsvarende rettighet ikke er hjemlet i folketrygdloven. I enkelte tariffavtaler var det allerede bestemmelser om adgang til permisjon av viktige velferdsgrunner, men mange arbeidstakere var ikke omfattet av slike regler. Det var derfor nødvendig å lovfeste en slik rett til permisjon som sikrer alle en praktisk adgang til å ta fri for å yte omsorg. 6 Departementets vurderinger Aldringen av befolkningen i årene som kommer vil redusere andelen yrkesaktive. I tillegg vil omsorgsbehovet øke, blant annet på grunn av utviklingen i medisinsk teknologi og fordi mennesker med funksjonsnedsettelser lever stadig lenger. Denne positive velferdsutviklingen gir et press på den yrkesaktive befolkningen fordi det vil bli større etterspørsel både etter arbeidskraft og pårørendeomsorg. Det er et dilemma at økt pårørendeomsorg vil kunne gå på bekostning av arbeidsmarkedsdeltakelse og omvendt. En viktig oppgave vil derfor være å se etter virkemidler som kan gi en optimal fordeling av pårørendeomsorg og arbeidstilbud. Er det for eksempel mulig å øke tilbudet av arbeidskraft uten at det reduserer tilbudet av pårørendeomsorg, alternativt å øke pårørendeomsorgen uten at vi øker etterspørselen etter arbeidskraft? Sett fra et samfunnsperspektiv er det en utfordring av mange omsorgsgivere blir syke i perioder fordi omsorgsbyrden er for stor. Konsekvensen kan bli uførhet eller langvarig arbeidsledighet. Målet er derfor å ha et godt støtteapparat for de pårørende, og at en bygger opp økonomiske ordninger som både støtter opp om pårørendeomsorg samtidig som den er et insentiv til å beholde arbeid utenfor hjemmet. For den pårørende kan det være betydelige utfordringer i å være en omsorgsperson. Mange pårørende mister sosialt nettverk og opplever isolasjon og ensomhet. Mange opplever at deres synspunkter ikke blir hørt og respektert av det offentlige hjelpeapparatet. De møter et fragmentert hjelpeapparat med flere ulike instanser å forholde seg til, samtidig som de ofte opplever manglende samhandling mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Pårørende som velger å yte omsorg for sine nærmeste, risikerer frafall fra arbeidslivet og reduserte

27 karrieremuligheter. Mange pårørende kan derfor oppleve utrygghet for økonomi og fremtidig pensjon. Det er også utfordrende å etablere tilstrekkelige systemer for å sikre at kvaliteten på omsorgen er god. Dette kan føre til at bruker ikke får de tjenester vedkommende har rett på. I noen situasjoner kan pårørendeomsorg føre til et problematisk avhengighetsforhold mellom bruker og omsorgsyter. Det må være et grunnleggende mål at brukerens rett til selvstendighet og selvbestemmelse kan opprettholdes når man vurderer det samlede tjenestetilbudet. Kommunenes frihet til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov, gir ikke bare kommunene en mulighet til, men også en plikt til å tilpasse tjenestetilbudet ut fra en individuell vurdering av hver enkelt tjenestemottaker. Departementet viser her til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og 3-1 om pasient og brukers rett til medvirkning. Fordi tjenestemottakerne ikke er en homogen gruppe med samme ønsker og behov, åpner loven for at to brukere med samme tjenestebehov kan få ulike tilbud ut fra egne preferanser og ønsker om hvordan livet skal leves. Regjeringen vil utvikle en helse- og omsorgstjeneste som setter bruker og pårørende i sentrum, og som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Standardiserte krav til tjenesten og mer vilkårsstyrte ordninger kan redusere muligheten for å tilpasse tilbudet til den enkeltes ønsker og behov, gjøre ordningene mindre fleksible og vanskeligere å se i sammenheng med et helhetlig tjenestetilbud. Departementet ser at det er et ønske fra bruker- og pårørendeorganisasjoner om økt forutsigbarhet og et fleksibelt tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte families behov. Forutsigbarhet er viktig for å sikre muligheten til å planlegge hverdagen, fleksibilitet er viktig for å sikre tjenestetilbudets treffsikkerhet. Det hjelper lite om ordningene er forutsigbare, dersom de ikke treffer dem den er ment å hjelpe. Utfordringen er derfor å finne løsninger som sikrer mer forutsigbarhet, samtidig som det ikke legges uønskede restriksjoner på kommunenes mulighet for å skreddersy tjenester til den enkelte bruker. Omsorgslønnsordningen har vært oppfattet å være uforutsigbar og lite rettferdig, blant annet fordi det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utmåling og tildeling av omsorgslønn. Det oppleves også som ikke å være i tråd med intensjonen bak ordningen at kommunens økonomiske situasjon kan virke inn i vurdering av hvorvidt søknad om omsorgslønn innvilges. I NOU 2011:17 la Kaasa-utvalget frem forslag om å avvikle dagens omsorgslønnsordning og folketrygdens hjelpestønad. Ordningene skulle erstattes med en ny, forsterket omsorgsstønad på kommunalt nivå som tok opp i seg dagens omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad, se punkt 2.1.Hovedvekten av høringsinstansene støttet ikke Kaasa-utvalgets forslag om å avvikle hjelpestønaden. Departementet vil bemerke at folketrygdlovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom, skade og uførhet. Loven

28 bygger altså på at medlemmet får en rett til nærmere angitte ytelser når lovens vilkår er oppfylt. Bestemmelsene om hjelpestønad er bygget opp slik. Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven bygger på kommunenes plikt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom et sett av ulike tjenestetilbud, som omfatter bla hjemmesykepleie og plass i sykehjem, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning og bolig med heldøgns omsorgstjenester. I tillegg skal kommunene ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunens ansvar er i all hovedsak avgrenset til å yte tjenester. Pasient og brukerrettighetsloven gir i 2-1 a andre ledd rett til nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester. Som hovedregel er det kommunen som avgjør hvilken tjeneste som skal gis og hvor den skal gis. Eksempelvis kan kommunen i utgangspunktet avgjøre om tjenesten skal ytes i form av hjemmetjenester eller plass i sykehjem. Lovgiver har valgt å gi kommunene denne fleksibiliteten, da dette antas å gi en mer hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser, fremfor om alle kommuner måtte innrette tjenestetilbudet likt etter en felles mal. Det å oppheve dagens rett til hjelpestønad for å legge denne inn i en forsterket omsorgsstønad slik Kaasa-utvalget foreslo, vil måtte følges opp med en tilsvarende regulering av rettigheten i pasient- og brukerrettighetsloven for å ikke svekke hjelpestønadsmottakernes rettsstilling. Fordelen ved en slik form for rettighetsfesting er stor grad av forutsigbarhet for brukere og pårørende. På denne måten tar man bruker og pårørende på alvor og gir dem reell avgjørelsesmyndighet ved valg av kommunale tjenester. Dette har i seg selv betydelig verdi. Det er pårørende som vet hva som er det beste tjenestetilbudet for en selv og sine nærmeste. På den annen side kan en rettighetsfesting medføre at den kommunale innsatsen i forhold til pårørende dreies mot omsorgsstønad. En slik dreining vil påvirke andre kommunale tjenestetilbud, som hjemmetjenester og avlastning, og på den måten gi mindre spillerom for både pårørende og kommunen til å etablere et godt individuelt tilbud til alle. Eller sagt på en annen måte; kommunen vil i større grad yte omsorgsstønad fremfor selv å utvikle og etablere gode avlastningsordninger. Dette kan medføre et mindre fleksibelt tjenestetilbud, som igjen vil gjøre det vanskeligere å tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Særlig vil dette gjelde pasienter og brukere som primært ønsker andre type tjenester enn omsorgsstønad, og de pasienter og brukere som ikke vil være omfattet av en eventuell rett til forsterket omsorgsstønad. Etter en samlet vurdering mener derfor Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet at overføring av hjelpestønad til kommunene med en påfølgende rettighetsfesting av omsorgslønn i pasientpasient- og brukerrettighetsloven på tilsvarende måte som i folketrygdloven 6-4 og 6-5, ikke vil sikre den nødvendige fleksibiliteten i det samlede tjenestetilbudet, men heller kunne svekke den enkeltes mulighet for å få individtilpassede tjenester

29 7 Departementets forslag 7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med brukere og pårørende. Det er et mål at pårørende skal få en større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem og gir avlastning når det trengs. Ingen skal måtte påta seg omfattende omsorgsarbeid dersom de ikke ønsker det eller dersom de mener at kommunen vil kunne gi et bedre og mer forsvarlig tjenestetilbud. I Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg ble det varslet en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet. Et sentralt punkt i dette er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å bedre samspillet mellom den offentlige og uformelle omsorgen, og på den måten styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Dette for å kunne opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes til brukerne i dag. Mange opplever imidlertid at denne innsatsen ikke anerkjennes. Å samle tiltakene rettet mot pårørende i en felles bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven vil ikke bare være et virkemiddel for å sikre nødvendig pårørendestøtte, det vil også kunne bidra til å synliggjøre og anerkjenne pårørendes innsats. Pårørende til brukere av kommunale omsorgstjenester finnes i alle aldersgrupper, og har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Løsninger for pårørendestøtte må derfor ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. I tråd med Pårørendeprogrammet som er vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, legger departementet til grunn at nye løsninger for styrket pårørendestøtte skal bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Kommunene skal gi et tilbud som er samordnet med pårørendes innsats, og tilby nødvendig veiledning og avlastning for å forbedre pårørendes situasjon. Pasient- og brukerrettighetslovens 2-8 har følgende ordlyd: «De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.» Bestemmelsen har i dag ingen motsvarende pliktbestemmelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Med unntak av bestemmelsen om omsorgslønn, har helse- og omsorgstjenesteloven ingen bestemmelser som er uttrykkelig rettet mot pårørende. Det betyr at dagens regelverk i liten grad gir pårørende klarhet i eller veiledning om hvilke tjenester de kan be om. Det betyr også at det kan være vanskelig for pårørende å klage over manglende tjenestetilbud. Det er på denne bakgrunn departementet foreslår å innføre

30 en ny pliktbestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Den nye bestemmelsen vil samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Det foreslås at dagens 3-6 om omsorgslønn i helse- og omsorgstjenesteloven oppheves og erstattes med en ny bestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Samtidig foreslås det å oppheve 3-2 første ledd nummer 6 bokstav d). Slik ny bestemmelse foreslås å lyde: Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby nødvendig pårørendestøtte i form av 1. Informasjon, opplæring og veiledning 2. Avlastning 3. Omsorgsstønad Nære omsorgspersoner skal ikke være et tillegg til tjenestemottaker, men selvstendige individer som må møtes i den livssituasjonen de befinner seg i, og som må tas på alvor og trekkes inn i omsorgsarbeidet. De er en sentral samarbeidspartner for kommunen, og kommunen må derfor bidra til å legge til rette for best mulige betingelser når de påtar seg omsorgsoppgaver. Departementet ønsker å synliggjøre dette gjennom å samle alle tjenester til pårørende i én bestemmelse for på denne måten å sikre at enkelttjenestene ses i sammenheng med og er en integrert del av det samlede tjenestetilbudet til brukeren. Gjennom dette forslaget ønsker departementet - som et ledd i en mer helhetlig pårørendepolitikk - å tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende. Den nye bestemmelsen samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Når bestemmelsen retter seg mot de som har «et særlig tyngende omsorgsarbeid» skyldes dette at det er overfor disse det offentlige har et særskilt ansvar. Disse utfører et betydelig omsorgsarbeid som kommunen ellers måtte ha utført. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at kommunen yter tilsvarende bistand til pårørende med mindre omsorgsansvar, og i enkelte tilfeller vil kravet til forsvarlighet kunne nødvendiggjøre særskilt bistand også til disse. For ordens skyld understreker departementet at det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Overgangen

31 mellom barn og voksen er en situasjon hvor det er naturlig at kommunen vurderer omfanget av pårørendeomsorgen. Oppnådd myndighetsalder er en overgang til selvstendighet også for dem som har behov for assistanse og pleie for å klare seg i hverdagen, og kommunen skal legge til rette for at bruker settes i stand til selv å bestemme over sin omsorgsituasjon. Forsvarlighetskravet tilsier også at det er en grense for hvor omfattende omsorgsoppgavene bør være. Dersom omfattende omsorgsoppgaver fører til helseskader og sosial tilbaketrekning, vil dette kunne gå ut over både den som yter og den som mottar omsorgen. Det stilles ikke noe krav om slektskap eller familieforhold mellom brukeren og omsorgsgiveren. På samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 b) vil det som hovedregel være pasienten eller brukeren som bestemmer hvem som skal være hans eller hennes nærmeste. På samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver, kreves også her at omsorgsoppgavenes omfang er mer omfattende enn at den pårørende yter noe hjelp eller mindre tjenester, eller yter hjelp over kort tid, for eksempel i forbindelse med kortvarige, lettere sykdomstilfeller Informasjon, opplæring og veiledning Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b pålegger kommunen å kunne tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og «opplæring» og støttekontakt. Med «opplæring» siktes her til opplæring av tjenestemottaker til dagliglivets gjøremål. Disse bestemmelsene er i utgangspunktet rettet mot bruker. I mange tilfeller vil kommunens plikt til å sørge for forsvarlige tjenester tilsi at også pårørende må gis informasjon, opplæring og kunnskap om sykdommer, aktuelle behandlings- og støttetiltak og den enkeltes rettigheter. For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen, bør kommunen tilby differensierte informasjons- og støttetiltak. Dette gjøres både for at de pårørende selv skal kunne mestre sin egen situasjon, og for at de skal kunne spille konstruktivt sammen med det profesjonelle hjelpeapparatet. Bruker- og pårørendeorganisasjoner har en lang tradisjon for å engasjere, informere og skolere pårørende, blant annet gjennom selvhjelpsog likemannsarbeid. Kommunene oppfordres til å samarbeide med frivillige og brukerorganisasjoner om utvikling av samtalegrupper, pårørendeskoler og andre tiltak for pårørende. Mange pårørende har omfattende kompetanse og lang erfaring. Ofte vil pårørende sitte med annen eller mer informasjon og kunnskap enn kommunen. Dette gjelder særlig for pårørende til personer med sjeldne diagnoser. I tillegg vil pårørende ofte kjenne brukers historie, behov og preferanser bedre enn det kommunale tjenestebehovet, og mange pårørende har også lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet. Dette er en kompetanse tjenesteapparatet bør verdsette og benytte

32 Det er derfor viktig at omsorgstjenesten samarbeider med de pårørende om hva slags støtte og informasjon de har behov for, og hva kommunen selv kan lære av pårørende. Informasjons-, opplærings- og veiledningstiltak kan fungere som en arena for gjensidig informasjonsutveksling mellom pårørende og de kommunale tjenestene. Målet bør være å få i stand en erfaringsutveksling mellom den formelle og den uformelle omsorgen. Det kan blant annet skje gjennom å oppsøke pårørende og brukere i deres eget hjem. Gjennom å observere og delta i den omsorgen pårørende yter, vil omsorgstjenesten får et klarere bilde av hvilket bistandsbehov pårørende har. De pårørende vil, på sin side, få en arena hvor de ikke bare kan få formidlet sine behov, men også sin kunnskap til omsorgstjenesten. Slike møter kan bidra til større grad av gjensidighet i forholdet mellom den formelle og den uformelle omsorgen, og at samarbeid med brukere og pårørende blir en naturlig og integrert del av de kommunale omsorgstjenestene Avlastning Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d om avlastningstiltak er knyttet til ivaretakelsen av pårørendes behov. I tråd med et ønske om å samle og tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende, foreslår derfor departementet å flytte denne bestemmelsen til en ny, samlet bestemmelse om pårørendestøtte. Omfattende omsorgsoppgaver kan øke risikoen for helseskader og sosial tilbaketrekning. For å forebygge helseskader, stress og overbelastning, legge til rette for fritid og meningsfulle opplevelser og bidra til deltakelse i arbeidsliv og sosiale aktiviteter, bør det utvikles bedre og mer fleksible avlastningsordninger for pårørende. Suksesskriteriet er ikke antall korttidsplasser i institusjon, men effektiv utnytting av ressurser, samtidig som individuelle behov blir møtt. For pårørende og tjenestemottaker bør det være et trygt og forutsigbart tilbud og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet. Avlastning kan skje i eller utenfor hjemmet, i tilknytning til aktivitetstiltak og frivillig sektor, samt ha ulik varighetsgrad fra en kveldsstund til flere uker. Den vanligste formen for avlastning er at tjenestemottaker får et tilbud om korttidsopphold på sykehjem eller i avlastningsbolig for barn/unge. Flere kommuner prøver imidlertid ut nye løsninger særlig overfor pårørende til yngre tjenestemottakere. Lovverket gir også mulighet til å sette inn avlastningstiltak i hjemmet deler av døgnet eller uken. Det gir pårørende fri til å hente seg inn, ta ferie, besøke venner, ivareta personlige behov eller delta i samfunnslivet. Det gis også avlastning til pårørende gjennom å tilby dagtilbud til brukere. Undersøkelser viser at tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan redusere belastning og stress for pårørende, samtidig som det gir meningsfulle opplevelser for den enkelte bruker. For å bygge ut dagtilbud til personer med demens, har regjeringen etablert et øremerket tilskudd til dette formålet Omsorgsstønad For å synliggjøre at omsorgslønn ikke er lønn i tradisjonell forstand, blir begrepet endret til «omsorgsstønad». For å oppnå bedre integrering med det kommunale tjenestetilbudet, legger bestemmelsen opp til at omsorgsstønad skal sees i sammenheng med det øvrige

33 tilbudet kommunen gir pårørende. Tilbudet skal baseres på individuell vurdering av samlet omsorgsbehov. Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen fortsatt legge folketrygdloven 6-4 sjette ledd om hjelpestønad til grunn. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen. Kommunen kan også kreve at den som trenger omsorg søker om hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn blir behandlet. Når vedkommende har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle søknaden om omsorgsstønad på vanlig måte. Kommunen kan ikke vente til søknaden om hjelpestønad er behandlet. Utover dette er bestemmelsen en videreføring av helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 og det vises til tidligere omtale av denne. Det er et overordnet mål at pårørende til både eldre og yngre med langvarige bistandsbehov skal oppleve at de blir mer verdsatt. Tilbud om omsorgsstønad er bare aktuelt å vurdere der dette er et ønske både fra bruker og pårørende. Kommunen vil ikke etter dette forslaget ha plikt til å yte omsorgsstønad der de finner at andre tjenester vil gi et nødvendig og forsvarlig samlet tjenestetilbud til brukeren. Departementet viser samtidig til pasient- og brukerrettighetslovens 3-1 annet ledd om rett til medvirkning. 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag om en ny pårørendebestemmelse medfører i det vesentligste en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett. Det at bestemmelsene samles, og at tilbudene til pårørende dermed skal ses i sammenheng, vil kunne påvirke etterspørselen etter tjenester til pårørende. Samtidig vil et bedre samspill med bruker og pårørende sikre bedre utnyttelse av de samlede omsorgsressursene, og sette de pårørende som ønsker det bedre i stand til å yte omsorg for sine nære. Samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser av betydning. 9 Lovforslag Utkast til lovtekst: I Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d oppheves 3-6 skal lyde: 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende

34 Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby nødvendig pårørendestøtte i form av: 1. Informasjon, opplæring og veiledning 2. Avlastning 3. Omsorgsstønad II Pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 annet ledd skal lyde: For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til c, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer

35 -35- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/177639_fix.html Side 1 av Fra: Postmottak HOD [mailto:[email protected]] Sendt: 17. juni :56 Til: Evje og Hornes kommune ([email protected]); Frosta kommune ([email protected]); Fræna kommune ([email protected]); Frøya kommune ([email protected]); Fusa kommune ([email protected]); Fyresdal kommune ([email protected]); Førde kommune ([email protected]); Gamvik kommune ([email protected]); Gaular kommune ([email protected]); Gausdal kommune ([email protected]); Gildeskål kommune ([email protected]); Giske kommune ([email protected]); Gjemnes kommune ([email protected]); Gjerdrum kommune ([email protected]); Gjerstad kommune ([email protected]); Gjesdal kommune ([email protected]); Gjøvik kommune ([email protected]); Gloppen kommune ([email protected]); Gol kommune ([email protected]); Gran kommune ([email protected]); Grane kommune ([email protected]); Granvin herad ([email protected]); Gratangen kommune ([email protected]); Grimstad kommune ([email protected]); Grong kommune ([email protected]); Grue kommune ([email protected]); Gulen kommune ([email protected]); Hadsel kommune ([email protected]); Halden kommune ([email protected]); Halsa kommune ([email protected]); Hamar kommune ([email protected]); Hamarøy kommune ([email protected]); Hammerfest kommune ([email protected]); Haram kommune ([email protected]); Hareid kommune ([email protected]); Harstad kommune ([email protected]); Hasvik kommune ([email protected]); Hattfjelldal kommune; Haugesund kommune ([email protected]); Hemne kommune ([email protected]); Hemnes kommune ([email protected]); Hemsedal kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Hitra kommune ([email protected]); Hjartdal kommune ([email protected]); Hjelmeland kommune ([email protected]); Hobøl kommune ([email protected]); Hof kommune ([email protected]); Hol kommune ([email protected]); Hole kommune ([email protected]); Mandal kommune ([email protected]); Marker kommune ([email protected]); Marnadal kommune ([email protected]); Masfjorden kommune ([email protected]); Meland kommune ([email protected]); Meldal kommune ([email protected]); Melhus kommune ([email protected]); Meløy kommune ([email protected]); Meråker kommune ([email protected]); Midsund kommune ([email protected]); postmottak; Modalen kommune ([email protected]); Modum kommune ([email protected]); Molde kommune ([email protected]); Moskenes kommune ([email protected]); Moss kommune ([email protected]); Mosvik kommune ([email protected]); Målselv kommune ([email protected]); Måsøy kommune ([email protected]); Namdalseid kommune ([email protected]) Emne: Høring av endringer i pasientskadeloven m.m. - omorganisering i sentral helseforvaltning Høringsbrev og høringsnotat finner du på regjeringen.no. Høringsfrist er 1. september Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen som du finner her. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet [email protected]

36 -36- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/177639_fix.html Side 2 av

37 -37- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/177193_fix.html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Fosby Geir [mailto:[email protected]] Sendt: 11. juni :24 Til: Høifoss Elin Kopi: Fosby Geir Emne: Høringsbrev - Endringer i lov om sosiale tjenester Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i 44 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovforslaget innebærer en oppmykning av taushetsbestemmelsen i sosialtjenesteloven, slik at enkelte opplysninger om personer som har mottatt sosiale tjenester kan utleveres politiet og kriminalomsorgen. Frist for å svare på høringen er 30. september Les og svar på høringen her: Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Med vennlig hilsen Arbeids- og sosialdepartementet Tlf.: E-post: [email protected]

38 -38- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/178391_fix.html Side 1 av Fra: Raja Tahir [mailto:[email protected]] Sendt: 25. juni :00 Til: Agdenes kommune; Alstahaug kommune; Alta kommune; Alvdal kommune; Andebu kommune; Andøy kommune; Aremark kommune; Arendal kommune; Asker kommune ([email protected]); Askim kommune ([email protected]); Askvoll kommune ([email protected]); Askøy kommune ([email protected]); Audnedal kommune ([email protected]); Aukra kommune ([email protected]); Aure kommune ([email protected]); Aurland kommune ([email protected]); Aurskog-Høland kommune ([email protected]); Austevoll kommune ([email protected]); Austrheim kommune ([email protected]); Averøy kommune ([email protected]); Balestrand kommune ([email protected]); Ballangen kommune ([email protected]); Balsfjord kommune ([email protected]); Bamble kommune ([email protected]); Bardu kommune ([email protected]); Beiarn kommune ([email protected]); Berg kommune ([email protected]); Bergen kommune ([email protected]); Berlevåg kommune ([email protected]); Bindal kommune ([email protected]); Birkenes kommune ([email protected]); Bjerkreim kommune ([email protected]); Bjugn kommune ([email protected]); Bodø kommune ([email protected]); Bokn kommune ([email protected]); Bremanger kommune ([email protected]); Brønnøy kommune ([email protected]); Bygland kommune ([email protected]); Bykle kommune ([email protected]); Bærum kommune ([email protected]); Bø kommune (1) ([email protected]); Bø kommune ([email protected]); Bømlo kommune ([email protected]); Båtsfjord kommune ([email protected]); Drammen kommune ([email protected]); Drangedal kommune ([email protected]); Dyrøy kommune ([email protected]); Dønna kommune ([email protected]); Eid kommune ([email protected]); Eide kommune ([email protected]); Eidfjord kommune ([email protected]); Eidsberg kommune ([email protected]); Eidskog kommune ([email protected]); Eidsvoll kommune ([email protected]); Eigersund kommune ([email protected]); Elverum kommune ([email protected]); Enebakk kommune ([email protected]); Engerdal kommune ([email protected]); Etne kommune ([email protected]); Etnedal kommune ([email protected]); Evenes kommune ([email protected]); Farsund kommune ([email protected]); Fauske kommune ([email protected]); Fedje kommune ([email protected]); Fet kommune ([email protected]); Finnøy kommune ([email protected]); Fitjar kommune ([email protected]); Fjaler kommune ([email protected]); Fjell kommune ([email protected]); Flakstad kommune ([email protected]); Flatanger kommune ([email protected]); Flekkefjord kommune ([email protected]); Flesberg kommune ([email protected]); Flora kommune ([email protected]); Flå kommune ([email protected]); Folldal kommune ([email protected]); Forsand kommune ([email protected]); Fosnes kommune ([email protected]); Fredrikstad kommune ([email protected]); Frogn kommune ([email protected]); Froland kommune ([email protected]); Evje og Hornes kommune ([email protected]); Frosta kommune ([email protected]); Fræna kommune ([email protected]); Frøya kommune ([email protected]); Fusa kommune ([email protected]); Fyresdal kommune ([email protected]); Førde kommune ([email protected]); Gamvik kommune ([email protected]); Gaular kommune ([email protected]); Gausdal kommune ([email protected]); Gildeskål kommune ([email protected]); Giske kommune ([email protected]); Gjemnes kommune ([email protected]); Gjerdrum kommune ([email protected]); Gjerstad kommune ([email protected]); Gjesdal kommune ([email protected]); Gjøvik kommune ([email protected]); Gloppen kommune ([email protected]); Gol kommune ([email protected]); Gran kommune ([email protected]); Grane kommune ([email protected]); Granvin herad ([email protected]); Gratangen kommune ([email protected]); Grimstad kommune ([email protected]); Grong kommune ([email protected]); Grue kommune ([email protected]); Gulen kommune

39 -39- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/178391_fix.html Side 2 av ([email protected]); Hadsel kommune ([email protected]); Halden kommune ([email protected]); Halsa kommune ([email protected]); Hamar kommune ([email protected]); Hamarøy kommune ([email protected]); Hammerfest kommune ([email protected]); Haram kommune ([email protected]); Hareid kommune ([email protected]); Harstad kommune ([email protected]); Hasvik kommune ([email protected]); Hattfjelldal kommune; Haugesund kommune ([email protected]); Hemne kommune ([email protected]); Hemnes kommune ([email protected]); Hemsedal kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Hitra kommune ([email protected]); Hjartdal kommune ([email protected]); Hjelmeland kommune ([email protected]); Hobøl kommune ([email protected]); Hof kommune ([email protected]); Hol kommune ([email protected]); Hole kommune ([email protected]); Mandal kommune ([email protected]); Marker kommune ([email protected]); Marnadal kommune ([email protected]); Masfjorden kommune ([email protected]); Meland kommune ([email protected]); Meldal kommune ([email protected]); Melhus kommune ([email protected]); Meløy kommune ([email protected]); Meråker kommune ([email protected]); Midsund kommune ([email protected]); postmottak; Modalen kommune ([email protected]); Modum kommune ([email protected]); Molde kommune ([email protected]); Moskenes kommune ([email protected]); Moss kommune ([email protected]); Mosvik kommune ([email protected]); Målselv kommune ([email protected]); Måsøy kommune ([email protected]); Namdalseid kommune ([email protected]) Emne: Høring - forslag til lov om endring av juridisk kjønn Høringsbrev og høringsnotat finner du på regjeringen.no. Høringsfrist er 15. november Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen som du finner her. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet [email protected]

40 -40- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/178393_fix.html Side 1 av Fra: Postmottak HOD [mailto:[email protected]] Sendt: 25. juni :09 Til: Agdenes kommune; Alstahaug kommune; Alta kommune; Alvdal kommune; Andebu kommune; Andøy kommune; Aremark kommune; Arendal kommune; Asker kommune ([email protected]); Askim kommune ([email protected]); Askvoll kommune ([email protected]); Askøy kommune ([email protected]); Audnedal kommune ([email protected]); Aukra kommune ([email protected]); Aure kommune ([email protected]); Aurland kommune ([email protected]); Aurskog-Høland kommune ([email protected]); Austevoll kommune ([email protected]); Austrheim kommune ([email protected]); Averøy kommune ([email protected]); Balestrand kommune ([email protected]); Ballangen kommune ([email protected]); Balsfjord kommune ([email protected]); Bamble kommune ([email protected]); Bardu kommune ([email protected]); Beiarn kommune ([email protected]); Berg kommune ([email protected]); Bergen kommune ([email protected]); Berlevåg kommune ([email protected]); Bindal kommune ([email protected]); Birkenes kommune ([email protected]); Bjerkreim kommune ([email protected]); Bjugn kommune ([email protected]); Bodø kommune ([email protected]); Bokn kommune ([email protected]); Bremanger kommune ([email protected]); Brønnøy kommune ([email protected]); Bygland kommune ([email protected]); Bykle kommune ([email protected]); Bærum kommune ([email protected]); Bø kommune (1) ([email protected]); Bø kommune ([email protected]); Bømlo kommune ([email protected]); Båtsfjord kommune ([email protected]); Drammen kommune ([email protected]); Drangedal kommune ([email protected]); Dyrøy kommune ([email protected]); Dønna kommune ([email protected]); Eid kommune ([email protected]); Eide kommune ([email protected]); Eidfjord kommune ([email protected]); Eidsberg kommune ([email protected]); Eidskog kommune ([email protected]); Eidsvoll kommune ([email protected]); Eigersund kommune ([email protected]); Elverum kommune ([email protected]); Enebakk kommune ([email protected]); Engerdal kommune ([email protected]); Etne kommune ([email protected]); Etnedal kommune ([email protected]); Evenes kommune ([email protected]); Farsund kommune ([email protected]); Fauske kommune ([email protected]); Fedje kommune ([email protected]); Fet kommune ([email protected]); Finnøy kommune ([email protected]); Fitjar kommune ([email protected]); Fjaler kommune ([email protected]); Fjell kommune ([email protected]); Flakstad kommune ([email protected]); Flatanger kommune ([email protected]); Flekkefjord kommune ([email protected]); Flesberg kommune ([email protected]); Flora kommune ([email protected]); Flå kommune ([email protected]); Folldal kommune ([email protected]); Forsand kommune ([email protected]); Fosnes kommune ([email protected]); Fredrikstad kommune ([email protected]); Frogn kommune ([email protected]); Froland kommune ([email protected]); Evje og Hornes kommune ([email protected]); Frosta kommune ([email protected]); Fræna kommune ([email protected]); Frøya kommune ([email protected]); Fusa kommune ([email protected]); Fyresdal kommune ([email protected]); Førde kommune ([email protected]); Gamvik kommune ([email protected]); Gaular kommune ([email protected]); Gausdal kommune ([email protected]); Gildeskål kommune ([email protected]); Giske kommune ([email protected]); Gjemnes kommune ([email protected]); Gjerdrum kommune ([email protected]); Gjerstad kommune ([email protected]); Gjesdal kommune ([email protected]); Gjøvik kommune ([email protected]); Gloppen kommune ([email protected]); Gol kommune ([email protected]); Gran kommune ([email protected]); Grane kommune ([email protected]); Granvin herad ([email protected]); Gratangen kommune ([email protected]); Grimstad kommune ([email protected]); Grong kommune ([email protected]); Grue kommune ([email protected]); Gulen kommune

41 -41- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/178393_fix.html Side 2 av ([email protected]); Hadsel kommune ([email protected]); Halden kommune ([email protected]); Halsa kommune ([email protected]); Hamar kommune ([email protected]); Hamarøy kommune ([email protected]); Hammerfest kommune ([email protected]); Haram kommune ([email protected]); Hareid kommune ([email protected]); Harstad kommune ([email protected]); Hasvik kommune ([email protected]); Hattfjelldal kommune; Haugesund kommune ([email protected]); Hemne kommune ([email protected]); Hemnes kommune ([email protected]); Hemsedal kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Herøy kommune ([email protected]); Hitra kommune ([email protected]); Hjartdal kommune ([email protected]); Hjelmeland kommune ([email protected]); Hobøl kommune ([email protected]); Hof kommune ([email protected]); Hol kommune ([email protected]); Hole kommune ([email protected]); Mandal kommune ([email protected]); Marker kommune ([email protected]); Marnadal kommune ([email protected]); Masfjorden kommune ([email protected]); Meland kommune ([email protected]); Meldal kommune ([email protected]); Melhus kommune ([email protected]); Meløy kommune ([email protected]); Meråker kommune ([email protected]); Midsund kommune ([email protected]); postmottak; Modalen kommune ([email protected]); Modum kommune ([email protected]); Molde kommune ([email protected]); Moskenes kommune ([email protected]); Moss kommune ([email protected]); Mosvik kommune ([email protected]); Målselv kommune ([email protected]); Måsøy kommune ([email protected]); Namdalseid kommune ([email protected]) Emne: Høring - anbefalinger fra ekspertgruppe om helsetilbudet ved kjønnsdysfori Høringsbrev og høringsnotat finner du på regjeringen.no. Høringsfrist er 15. november Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen som du finner her. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet [email protected]

42 -42-

43 Dykkar ref Vår ref Dato 15/ Høyring - endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høyring framlegg om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak og forskrift om egenandelstak 1. Føremålet med endringa er å gje fysioterapeutar, ergoterapeutar og kliniske ernæringsfysiologar høve til å krevja godkjend eigendel for poliklinisk helsehjelp, og å syta for at denne eigendelen går inn i frikortordninga i eigendelstak 1. Framlegget vert gjort med atterhald om Stortinget sitt budsjettvedtak. Høyringsfrista er fredag 20. november Alle kan uttala seg om høyringa, og dette kan gjerast digitalt på Høyringsfråsegner er offentlege etter offentleglova, og vert publiserte. Med venleg helsing Are Forbord (e.f.) avdelingsdirektør Ingrid Husom seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar. Vedlegg 1 Postadresse Besøksadresse Telefon* Spesialisthelsetenesteavdeli Sakshandsamar Postboks 8011 Dep Teatergt nga Ingrid Husom 0030 Oslo Org no [email protected]

44 Iht. liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring om implementering av tobakksproduktdirektivet (2014/40/EF) Forslag til endringer i tobakksskadeloven Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i tobakksskadeloven for å implementere det nye tobakksproduktdirektivet 2014/40/EF. Direktiv ble vedtatt i EU 3. april 2014, og erstatter direktiv 2001/37/EF. Det medfører både revisjon av eksisterende regelverk samt regulering av nye områder. Departementet foreslår i dette høringsnotatet en ny regulering av elektroniske sigaretter (esigaretter). Import og salg av e-sigaretter med nikotin er i dag forbudt i Norge. Forslaget som sendes på høring vil innebære en ny regulering av elektroniske sigaretter som vil bety at disse lovlig kan omsettes på det norske markedet. Direktivet medfører i tillegg behov for endringer i bestemmelsene om helseadvarsler på pakningen da EU har vedtatt nye og større bildeadvarsler. Tekstadvarsel for røykfri tobakk er delvis endret og skal nå stå på begge sider av pakningen. I tillegg inneholder direktivet et nytt forbud mot smakstilsetninger i sigaretter og rulletobakk. Det er også et forbud mot tilsetninger som gir inntrykk av helsemessige fordeler eller har fargeegenskaper, samt merking av villedende elementer på pakningene. Dette forbudet gjelder alle tobakksvarer og e-sigaretter. Direktivet setter også nye krav til ingrediens- og utslippsrapportering. For urtebaserte røykeprodukter setter direktivet nå krav til helseadvarsler og ingrediensrapportering. For nye tobakksprodukter som i dag er forbudt å omsette i Norge foreslås det innført en godkjenningsordning på bakgrunn av direktivets krav. Høringen inneholder også forslag til regulering av grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og elektroniske sigaretter til forbrukere basert på direktivets krav til dette. EU har utarbeidet Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens plass Katrine S. Edvardsen 0030 Oslo Org no. Espantaleón [email protected]

45 et felles regelverk for å begrense at slikt salg medfører brudd på tobakkslovgivningens krav, at mindreårige får tilgang til tobakk og ulovlig handel med tobakk. Forslag om at tobakksimitasjoner i form av godteri mv. unntas fra oppstillingsforbudet og aldersgrensen er også del av høringen. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringen finner du her: Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og ev. andre aktører dersom disse mangler på høringslisten. Høringsfrist er 18. januar Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til seniorrådgiver Katrine S. Edvardsen Espantaleón, e-post: [email protected] eller tlf Med vennlig hilsen Elin Anglevik (e.f.) avdelingsdirektør Katrine S. Edvardsen Espantaleón seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2-45-

46 Alminnelig høring - Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmar file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/177619_fix.html Side 1 av Fra: Fosby Geir [mailto:[email protected]] Sendt: 16. juni :47 Til: Høifoss Elin Kopi: Fosby Geir Emne: Høyring - Endringar i regelverket om arbeidsmarknadstiltak Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på allmenn høyring forslag til forenklingar og endringar i regelverket om arbeidsmarknadstiltak som følgjer opp forslaga i proposisjonen om endringar i arbeidsmarknadstiltaka. Frist for å sende inn høyringssvar er måndag 14. september Av omsyn til vidare arbeid med saka, vil det ikkje bli gitt utsett høyringsfrist. Les og svar på høyringa her: Med helsing Arbeids- og sosialdepartementet Tlf.: E-post: [email protected]

47 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - fritt rehabiliteringsvalg Helse- og omsorgsdepartementet signaliserte i Prop. 56 L ( ) om endringer i pasientog brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg) at departementet tok sikte på å gjennomføre en høring i 2015 av forslag om å oppheve unntaket i pasient- og brukerrettighetsloven 2-4 femte ledd. Dette unntaket innebærer at private rehabiliteringsinstitusjoner ikke er omfattet av retten til fritt behandlingsvalg etter 2-4. Departementet foreslår i dette høringsnotatet at retten til fritt behandlingsvalg skal omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Endringen innebærer også at rehabilitering senere kan fases inn i den nye godkjenningsordningen, som er en del av fritt behandlingsvalg. Det innebærer at pasienter med rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste kan velge rehabilitering innenfor det offentlige helsevesenet eller hos private rehabiliteringsinstitusjonene som har avtale med et regionalt helseforetak. Høringsfrist: 28. september Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Anne Louise Valle 0030 Oslo Org no [email protected]

48 Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Spørsmål om høringsnotatet kan rettes til seniorrådgiver Atle Gøhtesen på e-post eller telefon Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Anne Louise Valle avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2-48-

49 v Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 11/ Saksbehandler: Stian Haugen Dato: Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 Helsedirektoratet sender med dette på høring utkast til veileder for tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10. Dokumentene kan lastes ned fra Denne veilederen erstatter «Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3», I-0965/2000. Gjennom evalueringen (Uni Rokkansenteret, rapport 2/2010) av regelverket vet man at det er betydelige variasjoner i rettsanvendelsen mellom ulike kommuner, som ikke kun kan forklares ut fra andel personer med rusmiddelproblemer. Det er også utfordringer knyttet til samhandling mellom tjenestenivåer og variasjoner i kvaliteten på gjennomføring av tvangsvedtak. Høringsinvitasjonen sendes til et utvalg aktører/instanser som erfaringsmessig har stor interesse av, eller på ulike vis er involvert i arbeidet med tvang; både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Alle som ønsker å delta i høringen, har imidlertid anledning til det, selv om de ikke har mottatt høringsinvitasjonen. Det vedlagte forslaget til veileder bygger på et utkast fra ekstern arbeidsgruppe med prosjektledelse fra Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst). Etter gjeldende regelverk er adgangen til tvangstiltak under gjennomføring av institusjonsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 gitt i sosialtjenestelovforskriften kapittel 5 (forskrift 4. desember 1992 nr. 915). Den er gitt med hjemmel i den nå opphevete sosialtjenesteloven, men er gitt forlenget levetid gjennom helseog omsorgstjenesteloven Sosialtjenestelovforskriften er under revisjon. Helse- og omsorgsdepartementet har utgitt et høringsnotat av 30. januar 2015 med forslag til lov og forskriftendringer om gjennomføringen av rusomsorgen. Etter planen vil dette regelverket ferdigstilles høsten Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester Avdeling psykisk helsevern og rus Stian Haugen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: [email protected]

50 Denne veilederen baserer seg på gjeldende regelverk, men vil oppdateres med nytt regelverk før utgivelse. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter på det foreliggende utkastet. Vi imøteser kommentarer til veilederen generelt, og spesielt til: - Bistandsteam og forankring: Hvilket nivå bør ha ansvar for etablering av bistandsteam? - Mulige forankringsmodeller for bistandsteam: 1. HF tar initiativ til etablering av bistandsteam i samarbeid med sine opptakskommuner 2. Kommunene i opptaksområdet tar felles initiativ (interkommunalt samarbeid) ovenfor helseforetaket til å opprette et bistandsteam 3. Andre forankringsmodeller - Struktur/oppbygning Leservennlighet? Som oppslagsverk? Henvisninger/fotnoter? Det presiseres at dette er et utkast, som ikke er fullstendig gjennomarbeidet med tanke på språk, grafisk fremstilling mv. Høringsfristen er 1. oktober Det tas sikte på at veilederen skal utgis innen utgangen av For veilederen ber vi fortrinnsvis om at det elektroniske høringsskjemaet benyttes (vedlagt). Høringsuttalelser kan også sendes elektronisk til [email protected] eller per post til Helsedirektoratet Att: Stian Haugen Postboks 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Vennlig hilsen Anne-Grete Kvanvig e.f. seniorrådgiver Stian Haugen rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk

51

52 I henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endring i helseregisterloven for å opprette et nytt kommunalt pasient- og brukerregister. Videre foreslår departementet enkelte mindre endringer helsepersonelloven. For å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste og kunne gi pasienter og brukere enda bedre tilbud, er det nødvendig med et godt kunnskapsgrunnlag. Informasjon og kunnskap er en forutsetning for å kunne planlegge, dimensjonere, forvalte, evaluere, korrigere og utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det er nødvendig med kunnskap om forekomst av, årsaker og påvirkningsfaktorer til sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer for å sikre gode tjenester med riktig kapasitet. Gode data er basis for kvalitetsforbedring til beste for pasientene og brukerne. Helsemyndighetene må ha kunnskap om hva som gir gode tjenester og hva som er gode måter å organisere og finansiere helse- og omsorgstjenestene på. Vi må vite i hvilken grad tjenestene faktisk fungerer etter hensikten og om vi oppnår de ønskede resultatene. Pasient- og brukerregisteret skal bidra med slik kunnskap. Registeret vil også gi pasienter og brukere innsyn i helse- og omsorgstjenestens aktiviteter og resultater. Det nye registeret skal etableres med utgangspunkt i to eksisterende registre; oppgjørssystemet for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) og det nasjonale helseregisteret for individbaserte pleie- og omsorgstjenester (IPLOS), og hjemles i helseregisterloven 11 om lovbestemte registre. Oppgjørssystemet for kontroll og utbetaling Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Sverre Engelschiøn 0030 Oslo Org no [email protected]

53 av helserefusjon skal også hjemles i pasientjournalloven 11. Dette betyr konkret at oppgavene for kontroll og utbetaling skal følge pasientjournallovens regelsett. Helseregisterloven, pasientjournalloven og forskriften(e) som vil bli utarbeidet for det nye registeret skal sikre at innsamling, bruk og annen behandling av helseopplysningene foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. oktober Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Sverre Engelschiøn fagdirektør Side 2-53-

54 -54- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/182882_fix.html Side 1 av Fra: Trykk-Tjenester [mailto:[email protected]] Sendt: 16. september :47 Kopi: Astrid Brevik Svarlien Emne: Høring på utkast til revidert Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0 Til Landets regionale helseforetak Landets helseforetak Landets kommuner Høringsinstanser Helsedirektoratet sender med dette på høring utkast til revidert Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0. Pleie- og omsorgsmeldinger benyttes for elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, fastleger og helseforetak. Høringsutkastet til Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0 kan lastes ned fra Høringen er åpen for alle. Viktige målgrupper for høringen er helsepersonell og annet personell i helseforetak, kommuner mv som er involvert i innføring, opplæring, oppfølging og /eller drift av EPJsystem eller anskaffelse, samt systemleverandører som utvikler de EPJ-systemer som benyttes i det norske helsevesenet. Fristen for å komme med høringsuttalelser er 30. oktober Vennlig hilsen Astrid Brevik Svarlien Seniorrådgiver Avdeling styring og analyse Tlf , Mobil Helsedirektoratet Pb 6285 Sluppen, 7489 Trondheim Prof. Brochs gt. 2, etg. 2

55 Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/ Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel Det blir meldt om funn av våpen, andre farlege gjenstandar og rusmiddel, særleg i dei akuttpsykiatriske avdelingane. Det blir rapportert om branntilløp, sjølvdrap, voldelege og trugande episodar. Pasientane får mindre utbytte av behandlinga og tilsette og medpasientar føler seg utrygge. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor endringar i psykisk helsevernloven om utvida tilgang til å gjennomføre sikkerheitskontrollar i det psykiske helsevernet. Institusjonar for døgnopphald skal kunne innføre rutinekontroll av person (kroppsvisitasjon) og eigedelar når pasienten kjem til institusjonen. Formålet med kontrollane skal vere å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, rømmingshjelpemiddel og farlege gjenstandar. I dag kan slik kontroll berre gjennomførast når det ligg føre ein konkret mistanke om innføring av noko som kan utgjere ein sikkerheitsrisiko. Alle pasientar som kjem til ein institusjon i det psykiske helsevernet, uavhengig av om det dreier seg om døgn-, dag- eller poliklinisk behandling, skal kunne kontrollerast når det ligg føre ein grunngjeven mistanke om at pasienten har med seg noko som kan utgjere ein sikkerheitsrisiko for dei sjølve, andre pasientar eller tilsette. I dag er lovheimelen for slik kontroll avgrensa til institusjonar for døgnopphald. Forslaga gjeld både for pasientar som er frivillig innlagte og pasientar som er innlagte til tvungent psykisk helsevern. Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelinga Sakshandsamar Postboks 8011 Dep Teatergt Eldrid Byberg 0030 Oslo Org no [email protected]

56 Ny løysning for høyringssvar Departementet har innført ei ny løysning for høyringssvar. Høringssvar kan avgjevast digitalt på denne sida: Høyringsinstansane kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høyringsinstansane kan også sende høyringssvar utan å registrere seg. Høyringsinstansane blir bedne om å vurdere om saka bør sendast til underliggande etatar eller verksemder, tilknytte verksemder, medlemmar e.l. Alle kan avgje høyringsuttaler. Uttaler er som hovudregel offentlege etter offentleglova og vil bli publisert. Høyringsfristen er sett til 8. januar Med vennleg helsing Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Eldrid Byberg seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrevne signaturar. Side 2-56-

57 Se høringsliste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i regelverket for helseberedskapen. I høringsnotatet foreslås en presisering av kravene til kommunenes beredskap for miljørettet helsevern. Formålet er å sikre en bedre beredskap ved miljøhendelser som kan ha konsekvenser for liv og helse. Forslagene følger opp erfaringsrapporten fra DSB etter Vest Tank-ulykken, folkehelseloven 28 og 29 og Seveso III-direktivet (2012/18/EU). Det foreslås at forskrift om miljørettet helsevern stiller nærmere krav til kommunenes ROSanalyse, plikt til å vurdere kapasitet og kompetanse til å håndtere mulige hendelser, og plikt til å innhente bistand ved behov. Folkehelseinstituttet har etter folkehelseloven 25 plikt til å bistå kommuner ved eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. Det foreslås at kommunene får plikt til å varsle Folkehelsinstituttet ved helsetrusler som er uvanlig eller uventet for tid og sted, kan forårsake vesentlig sykdom eller død, eller har rask og ukontrollert sykdomsspredning. Høringsnotatet inneholder også et forslag om beredskapsregistre. Forslaget til lovendring vil gjøre det mulig å etablere beredskapsregistre med helseopplysninger raskt. Beredskapsregistre skal kunne etableres der det er nødvendig å systematisere helseopplysninger for å få oversikt over og kunnskap for iverksetting av tiltak i en beredskapssituasjon. Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Ragnhild Spigseth 0030 Oslo Org no [email protected]

58 Hendelser og helsetrusler kjenner ikke landegrenser. Norge tar del i blant annet WHOs Internasjonale helsereglement IHR som omfatter alle typer helsetrusler uavhengig av årsak. Det er behov for å endre forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) for å inkludere hendelser som har andre årsaker enn smittsomme sykdommer. Det foreslås også at Europaparlaments- og rådsbeslutning 1082/2013/EU innarbeides i IHR-forskriften. Departementet foreslår videre endringer i regelverket som kan sikre beredskapen mot Middle East Respiratory Syndrome (MERS). Dette er en ny alvorlig systemisk sykdom som foreslås tatt inn i melde- og varslingssystemet MSIS, og som en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven. Høringsfrist Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringsbrevet finner du her: Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og eventuelt andre aktører dersom disse mangler på høringslisten. Høringsfrist er 25. januar Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til fagdirektør Ragnhild Spigseth på e-post [email protected] eller telefon Med vennlig hilsen Elin Anglevik (e.f.) avdelingsdirektør Ragnhild Spigseth fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Høringsnotat Liste over høringsinstanser Side 2-58-

59 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsbrev Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften stiller krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. For å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste og for å kunne gi pasienter og brukere et enda bedre tilbud, er det nødvendig at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har styringssystem som bidrar til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det foreslås at ny forskrift erstatter dagens forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men at det skal gå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem. Det nærmere innholdet i hvilke krav som omfattes av styringssystemet og hvor ansvaret for å oppfylle plikten ligger, utdypes nærmere i forskriften. Lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet utdypes også. I høringsnotatet presenteres også en skisse av tre ulike modeller for hvordan en eventuell kvalitetssertifiseringsordning for norske sykehus kan utformes. Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Tjaarke Hopen 0030 Oslo Org no. [email protected]

60 Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider: Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. februar Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Tjaarke Hopen fagdirektør Side 2-60-

61 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsbrev om endring i kvalitetsforskriften - forslag om hjemmel til å gi dispensasjon til å fravike kravene i kvalitetsforskriften i ekstraordinære situasjoner Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endring i Forskrift av 10. juni 2008 nr. 580 om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (kvalitetsforskriften), se vedlagt høringsnotat. Departementet mener det er behov for å innføre en hjemmel i kvalitetsforskriften som åpner for å gjøre unntak fra kravene i forskriften i ekstraordinære situasjoner. Hjemmelen innebærer at det for en midlertidig periode kan gjøres unntak fra krav i kvalitetsforskriften. Tilbudet må imidlertid til enhver tid være forsvarlig ut i fra situasjonen man befinner seg i. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Høringsinstansene bes selv forelegge forslaget for eventuelle etater, organer og relevante aktører. Høringsnotatet er også å finne på departementets hjemmeside på Høringsfristen er 27. november Høringsuttalelser kan sendes til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Postboks 8036 Dep, 0030 OSLO. Epost kan sendes til [email protected]. Med hilsen Kjetil Moen (e.f.) ekspedisjonssjef Mette K. Solum avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnevernavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt Linn Fossen Kielland NO-0030 Oslo Org no [email protected]

62 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring Forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring en norsk offentlig utredning om forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene, NOU 2015:11 "Med åpne kort." Utvalget, som har vært ledet av fylkeslege Helga Arianson, leverte sin rapport 2. november d.å. Se lenke Regjeringen sier i plattformen; "Regjeringen vil etablere en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser." Utvalget har utredet en modell for dette som et mindretall av utvalgets medlemmer støtter. Helse- og omsorgsdepartementet ber høringsinstansene spesielt om å vurdere den foreslåtte modellen og lovforslaget knyttet til dette. Noen av de andre forslagene fra utvalget er: omorganisering og opprettelse av regionale tilsyn som får vedtakskompetanse. å lovfeste at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/ brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser - innen et døgn etter hendelsen. at plikten til å melde i fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser også skal gjelde for kommuner (ikke bare for spesialisthelsetjenesten). Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Tjaarke Hopen 0030 Oslo Org no. [email protected]

63 at pasienter/brukere/pårørende får rett til å melde fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser. at politiet skal underrette pårørende rutinemessig om at sak forelegges tilsynsmyndighetene. Tilsynsmyndigheten får frist på 5 dager til å gi tilrådning til politiet. Utvalget foreslår flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. mars Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Tjaarke Hopen fagdirektør Side 2-63-

64 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 23/ Formannskapet 59/ Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond Dokumenter i saken: 1 I Anmodning om bosetting av flyktninger IMDI - Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet 2 S Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond Saksopplysninger Bakgrunn for saken Bosetting: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Midtre Gauldal kommune om å bosette følgende i kommende fireårsperiode: : 25 flyktninger, hvorav 8 enslige barn og unge, og 4 av disse under 15 år : 25 flyktninger, hvorav minst 10 enslige barn og unge, og minst 4 av disse under 15 år Det er stor usikkerhet knyttet til bosettingsbehovet i 2018 og 2019, og IMDi vil gi kommunen oppdatering vedrørende dette i løpet av IMDi har imidlertid orientert saksbehandler om at kommunen kan legge seg på samme nivå i 2018 og 2019 som i 2017: : 25 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige Kommunestyret bes om å ta stilling til antall bosetting av flyktninger i perioden Økonomi: ansvarsområde flyktning (551050) forventer å gå med kr i overskudd i Kommunestyret bes om å ta stilling til om disse midlene kan settes av på flyktningfondet ( ). Faktiske opplysninger På bakgrunn av den store økningen i antall asylsøkere som har kommet til Norge den siste tiden er det behov for at alle kommuner bosetter flere flyktninger enn tidligere. Det er viktig å skille mellom mottak av asylsøkere i asylmottak og bosetting av flyktninger. Når flyktningene kommer til Norge blir de plassert i ulike asylmottak i forskjellige deler av asylprosessen (akuttmottak, transittmottak og ordinære mottak). De sitter på mottak inntil søknaden om asyl er behandlet, og dersom de får innvilget opphold venter de på at en kommune vil bosette dem. Pr i dag sitter over 5000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse i Norge og venter på en bosettingskommune. Om lag 70 % av de som venter på bosetting er enslige voksne. 24 % er kvinner og 76 % er menn. Når Midtre Gauldal 1-64-

65 kommune vedtar å bosette flyktninger etter avtale med IMDi, blir disse å betrakte som innbyggere i kommunen med plikter og rettigheter på lik linje med alle andre. Dette innebærer for eksempel at mens brakkerigger kan være en løsning for husing av asylsøkere, vil det ikke være en god løsning ved bosetting av flyktninger. Det er avgjørende både for kvalifisering og trivsel at flyktningene blir bosatt i gangavstand til tilfredsstillende kollektivtilbud. Dette for at de skal kunne delta i opplæring samt være mobile i forhold til utdanning og arbeidsmarked. De bør også ha mulighet til å oppsøke større miljø på fritiden, som for eksempel å besøke venner og bekjente eller delta på aktiviteter i Trondheim. På grunn av dette er det kun Støren og Soknedal som utredes som mulige bosettingsalternativer, og på disse stedene kun sentrale områder med gangavstand til butikk, skole og kollektivtilbud. Dette er første gang Midtre Gauldal kommune har blitt anmodet om å bosette enslig mindreårige. Enslig mindreårige flyktninger er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten kjente nære omsorgspersoner i Norge på det tidspunktet de innvilges opphold. Bosetting av enslig mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene. På bakgrunn av høstens tilstrømming av enslig mindreårige asylsøkere til Norge forventes det at behovet for å bosette disse barna vil være meget stort, og det er svært viktig at kommunene bygger opp kapasitet til å håndtere dette så snart som mulig. Økonomi Bosetting av flyktninger finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Resultatet avhenger blant annet av i hvilken grad flyktningene kommer i arbeid i kommunen. Integreringstilskuddet som gjelder i 2015 er som følger TILSKUDD År 1 (2015): År 2 (2014): kr År 3 (2013): kr År 4 (2012): kr År 5 (2011): kr BELØP kr for voksen i familie kr for barn i familie kr for enslig voksen kr for enslig mindreårig Barnehagetilskudd: kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårige: kr (+ kr pr bosatte flyktning i 2016, jfr. forslag i statsbudsjett) Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker - Tilskudd 1: - Tilskudd 2: kr (engangstilskudd) kr (inntil 5 år) -65-

66 Flyktningområdet har hatt følgende resultat de siste fire årene: År Mindreforbruk Del av mindreforbruk avsatt på flyktningfondet (ifølge budsjett) Se innstilling Flyktningområdet forventer et overskudd på kr i Pr november 2015 står det kr på flyktningfondet som følge av overskudd i lengre tid. I 2015 har flyktningtjenesten hatt et budsjett på oppunder kr Integreringstilskuddet brukes hovedsakelig til å dekke introduksjonsstønad, lønnsutgifter, sosialhjelp og opplæringstiltak. Bolig Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV fremholder at en tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid, og delta i samfunnet. I familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon. Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering, og konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte kan bidra til å forsterke sosiale problemer. For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. I 2015 er det i større grad bosetting i private boliger og rullering i kommunale leiligheter som har bidratt til måloppnåelse. Det har ikke blitt bygd boliger til bosetting i foregående fireårsperiode, men det er flere områder som er aktuelle for utbygging. På Støren kan det bygges boliger på Soknes (ved Soknestunet), Soknes leir og Engan leir. I Soknedal er det ledig tomteareal i Nyhuslia boligfelt hvor det vil være mulig å bygge leiligheter avhengig av type leilighet. Det estimeres at disse kan stå klare våren Bygging av nye boliger er selvfinansierende med tilskudd fra husbanken og husleieinntekter. I vedtatt økonomiplan er det satt av 16,5 millioner til bygging av boliger, mens det er lagt inn forslag om ytterligere 12 millioner i økonomiplan for Bo- og omsorgstilbud til enslig mindreårige fastsettes på bakgrunn av en individuell kartlegging gjort i asylsøkerperioden. Vanlige løsninger er slekt/fosterhjem, institusjon, bofellesskap og bolig med oppfølging. Bofellesskap er fulltidsbemannet med turnusordning, mens enslig mindreårige i bolig med oppfølging får oppfølging etter behov. NAV og introduksjonsprogrammet I Midtre Gauldal kommune er ansvaret for bosetting av flyktninger og videre oppfølging organisert under NAV, hvor det ivaretas av flyktningtjenesten. I arbeidet med kvalifisering av flyktninger står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet på inntil 2 år med fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter, veiledning og arbeidsrettede kurs. Introduksjonsprogrammet er på heltid, dvs. at flyktningene deltar i et kvalifiseringsløp som består av 37,5 timers arbeidsuke, og de mottar en stønad for deltakelse (introduksjonsstønad). Midtre Gauldal kommune har hatt gode resultater når det gjelder å få flyktninger over i arbeid eller utdanning. I 2014 gikk 100 % av de som avsluttet programmet over i arbeid. I 2015 forventes resultatet å ligge på %, mens status for flyktninggruppen samlet pr november 2015 er at 64 % av de som ikke går i introduksjonsprogram er i arbeid eller utdanning. Utsiktene til å få flere i flyktninggruppen over i arbeid er positive, på tross av at ledigheten i Midtre Gauldal for tiden generelt er høy. -66-

67 Flyktningene mottar også oppfølging og ytelser etter Lov om sosiale tjenester fra NAV. Dette kan være sosialhjelp og økonomisk råd og veiledning. Voksenopplæringen Etter bosetting starter flyktningene på norskopplæringen for å få opplæring i norsk og samfunnsfag. Elevene får som hovedregel 30 timer norskundervisning pr uke, inkludert språkpraksis i arbeidslivet. Norskopplæringen består av to grupper med to ulike språknivåer. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever, og er nå helt fulle. I første omgang er det behov for en tredeling av klassene samt å finne aktuelle undervisningsrom med større kapasitet. Voksenopplæringen mottar norsktilskudd fra staten for å kunne drive norskundervisning. Arbeidsmarkedet etterspør i stadig større grad faglært arbeidskraft. For å få plass på videregående skole er det en forutsetning at eleven har gjennomført grunnskole eller kan dokumentere tilsvarende kompetanse. Grunnskole er en rettighet for alle som har behov for dette, også voksne. Pr i dag reiser elever fra Midtre Gauldal til grunnskole på Orkdal, noe som er krevende for den enkelte elev og kostbart for kommunen. Ved økt bosetting av flyktninger er det et alternativ å etablere grunnskole for voksne på Støren. Dette blir særlig aktuelt ved bosetting av mindreårige i aldersgruppen år. Grunnskole for voksne kan gjennomføres på 2 skoleår. Betydelig økning i bosetting av flyktninger vil utløse behov for flere klasserom, både til norskundervisning og eventuelt grunnskole for voksne. Norskopplæringen er pr i dag lokalisert på Gauldal skole og kultursenter (GSK). Det er svært viktig å beholde tilknytningen til GSK da dette har mange klare fordeler både i forhold til kvalifisering og integrering. Dette med tanke på samarbeid med grunnskole, videregående, bibliotek, frivilligsentral og kultursenter. Deltakelse i både grunnskolefag og videregående fag er aktuelle tiltak i introduksjonsprogrammet og kan være avgjørende for at den enkelte lykkes med sine målsettinger. Ved bosetting i henhold til IMDi s anmodning kan det forventes behov for 4-5 nye klasserom i løpet av fireårsperioden, og etter hvert også personalrom, grupperom og fellesrom/spiserom. Barnehage Både Støren barnehage og Soknedal barnehage er fulle ut fra den bemanningen som ligger inne i budsjettet. Ved økt bemanning er det mulig å ta inn barn ut over de som har rett til barnehageplass. Barnehagen i Soknedal har bedre kapasitet enn barnehagen på Støren. Flyktningbarn har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i kommunen. Retten til plass gjelder fortsatt kun ved hovedopptak. Ved supplerende opptak gjennom året stiller flyktningbarn på venteliste på linje med andre søkere, men kommunen har i sine opptakskriterier at minoritetsspråklige barn skal prioriteres. Uavhengig av bosetting av flyktninger er det nødvendig at det bygges ny barnehage på Støren. Ved bosetting av flyktningbarn som har behov for barnehageplass, men ikke rett, må det vurderes om økt bemanning kan dekkes av integreringstilskuddet. Andre løsninger som dagmamma kan også vurderes. Alternativt må én av foreldrene vente med sitt introduksjonsprogram inntil barnet/barna har rett til barnehageplass. Skole Støren barneskole, særlig småtrinnet, har utfordringer med kapasitet i forhold til mangel på rom for gruppeundervisning og garderobeplass. Det er imidlertid fremdeles plass til flere elever i den enkelte klasse. Både Støren ungdomsskole og barneskolen i Soknedal har plass til å ta imot flere elever. Flyktningbarn kan ha ekstra store utfordringer med å følge undervisningen både på grunn av manglende norskkunnskaper og på grunn av manglende skolebakgrunn. Dette varierer imidlertid mye. Det må vurderes i det enkelte tilfelle om det er aktuelt å gå inn med nødvendige støttetiltak. Til en viss grad kan assistenter og andre tiltak dekkes av integreringstilskuddet. I den grad det -67-

68 foreligger store behov for språklig støtte eller andre spesialpedagogiske behov kan det søkes om ekstra integreringstilskudd til dette formålet og få det dekt i 5 år fra bosettingsdato (jfr. tilskudd 1 og 2, se mer under økonomi). Ved bosetting av mange flyktningbarn som har store mangler i norsk språk kan en løsning være å opprette en egen norskklasse som støttetiltak med 1-2 lærerstillinger. I så fall må det brukes en brakkeløsning for dette. Støren barneskole har mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og har deltatt i den nasjonale satsningen «kompetanse for mangfold» sammen med Støren barnehage. Prosjektet har økt kompetansen for opplæring og inkludering av flerspråklige elever. Helsestasjonen, familier og psykisk helse Helsestasjonen har pr i dag 30 % stilling til ekstraordinær oppfølging av flyktninger innenfor tilskuddsperioden på 5 år. Flyktningene har gjerne et ekstra behov for veiledning angående helse, kosthold, påkledning mm. Særlig barnefamilier og enslige kvinner har stort behov for oppfølging. Ved bosetting er det egne rutiner med blant annet samtaler, vaksinering og kartlegging av psykisk og fysisk helse. Fra og med våren 2016 tilbys egne foreldreveiledningskurs med to-språklige instruktører. Flyktningene mottar i liten grad oppfølging fra psykisk helsetjeneste. Integrerings- og inkluderingsarbeid Integrerings- og inkluderingsarbeid må skje på to nivåer. For det første trengs det miljøarbeidere som fungerer som brobyggere mellom innvandreren og det norske samfunnet på individnivå. For det andre trengs det målrettet innsats på systemnivå, slik at det legges til rette for deltakelse i samfunnet også for innvandrere. Det skal nå etableres internasjonalt råd i kommunen. Videre er det fra høsten 2015 etablert en mulighet for å søke om inkluderingsmidler fra kommunen, som finansieres med integreringstilskuddet. Det arbeides med å inngå formell samarbeidsavtale med Røde kors samt styrke samarbeidet med frivilligsentralen rundt integrering av flyktninger. Det er stort behov for at flere av innbyggerne i kommunen engasjerer seg som frivillige på integrerings- og inkluderingsområdet, da flere av flyktningene sier at de ønsker kontakt. Det må videre jobbes forebyggende i forhold til både rasisme og radikalisering. Integreringstilskuddet finansierer en 15 % miljøarbeider og 15 % stilling kommunalt bolystprosjekt rettet mot innvandrere. Prosjektet avsluttes Det er et sterkt ønske om å styrke innsatsen både på individnivå (miljøarbeider) og systemnivå (inkluderingskoordinator). Bosetting av enslig mindreårige Midtre Gauldal har ikke bosatt enslig mindreårige tidligere. Ved bosetting av enslig mindreårige vil kommunen inngå en dialog med IMDi om hvem som skal bosettes ut fra kommunens kapasitet og kompetanse. Ansvaret for bosetting av enslig mindreårige er delt mellom barnevern og flyktningtjenesten, men det er barnevern som har hovedansvaret for oppfølging og vil bli berørt i størst grad. Voksenopplæringen vil få ansvar for opplæringen for de over 15 år, da disse primært vil gå på norskundervisning og grunnskole for voksne. Ved bosetting av barn i skolepliktig alder vil disse gå inn i det ordinære skolesystemet. Det vil bli behov for støttetiltak som må vurderes i det enkelte tilfelle. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Bemanningsbehov Økt bosetting av flyktninger medfører økt bemanningsbehov. Behovet for styrking av det kommunale tjenesteapparatet vil oppstå gradvis i løpet av fireårsperioden. I foregående periode har -68-

69 kommunen i snitt bosatt 12,5 flyktninger årlig (inkludert familiegjenforente). I kommende periode er kommunen bedt om å bosette 25 flyktninger årlig. Det kan da forventes 6-7 familiegjenforeninger årlig. I 2015 har integreringstilskuddet lønnet 3,4 årsverk: NAV: 230 % (engasjement 30 % avsluttes ) Helse: 30 % Miljøarbeid: 15 % Bolyst: 15 % (inkluderingsprosjekt rettet mot innvandrere, avsluttes ) Barneskolen: 50 % (i gjennomsnitt, etter individuelle behov) Norskopplæringen (finansieres av norsktilskuddet og subsidieres med integreringstilskudd) Lærerstillinger: 220 % Rektor: 70 % Det er en målsetting at tjenestene skal bemannes på en slik måte at flyktningene kan få god veiledning og oppfølging i tråd med sine behov. Det er videre en målsetting at de tjenestene som får et særlig merarbeid ut over det som inngår i ordinær tjenesteyting skal styrkes. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier Midtre Gauldal kommune har som visjon å være kreativ og raus. Dagens flyktningkrise utfordrer kommunen på denne visjonen, både med tanke på kreativitet i arbeidet og særlig det å være rause ovenfor mennesker som har vært på flukt og som ønsker å etablere seg i vårt lokalsamfunn. Generelle betraktninger Mens ordet «flyktning» passiviserer og tegner bilde av et menneske som trenger hjelp, skal fokus på ressursene hos den enkelte prege arbeidet med denne gruppen. Det er ikke hjelpearbeid som utrettes, men kvalifiseringsarbeid. Flyktningene som kommer til Midtre Gauldal skal oppleve å bli møtt som enkeltindivider og få mulighet til å realisere sine drømmer i vår kommune. De skal oppleve å gå fra mottaker til deltaker, og fra deltaker til bidragsyter i vårt samfunn. Flyktningene er ikke gjester på gjennomreise, men nye innbyggere i våre lokalsamfunn. I tillegg til å gi befolkningsvekst representerer de ressurser, kompetanse og mangfold som kommunen vil ha god nytte av dersom de får muligheten! Siden 2009 har det vært sammenhengende bosetting i Midtre Gauldal. Ansatte i kommunen opplever en stadig styrking av kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene som leveres. Samtidig utfordres kommunen på nye problemstillinger, og ser stadig nye muligheter for å levere bedre tjenester og drive et bedre kvalifiserings- og integreringsarbeid. Vellykket bosetting av flyktninger forutsetter at hele kommunen og hele lokalsamfunnet bidrar i arbeidet. Bosetting av flyktninger berører ikke bare kommunale tjenester, men utfordrer også næringslivet og frivilligheten på inkludering. Næringslivet kan stille med praksisplasser og tilrettelagte opplæringsløp frem mot arbeid. Frivilligheten kan bidra til språkopplæring og deltakelse på alle arenaer i samfunnet. Det er også avgjørende at politisk nivå anerkjenner våre nye innbyggere for at de skal trives og bli boende i kommunen. Utfordringer og muligheter Ut fra alle hensyn bør det fattes vedtak for en fireårsperiode slik at arbeidet med bosetting av flyktninger blir planmessig og forutsigbart. Dette særlig ved utvidelse av tjenestene for å håndtere bosetting av enslig mindreårige. -69-

70 Økonomi De økonomiske rammebetingelsene for bosetting av flyktninger er styrket de siste årene, men ifølge beregningsutvalget dekker det ikke fullt ut de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting. Dette har imidlertid ikke vært tilfelle for Midtre Gauldal kommune, som har hatt gode resultater. Videre gir bosetting av flyktninger statlig finansierte arbeidsplasser, og styrker de berørte enhetene i kommunen. Det er en utfordring at økonomien rundt bosetting av flyktninger varierer mye fra år til år. Dersom kommunen øker bosettingen til 25 flyktninger årlig kan det forventes et overskudd både i 2016 og 2017, mens utgiftene blir mer fremtredende i Hovedprioriteringen er å gi flyktningene gode kvalifiseringstiltak samt oppfølging som styrker deres mulighet for selvstendighet i samfunnet. Ut over dette bør overskudd avsettes på fond, for å dekke eventuelle underskudd i kommende år. Bolig Det kan være en utfordring å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger. Det vil imidlertid være mulig å bosette langt flere flyktninger enn tidligere dersom det bygges boliger for formålet, i tillegg til at det bosettes i Soknedal. Bygging og kjøp av boliger er selvfinansierende med tilskudd fra husbanken. I tillegg vil andre løsninger benyttes, som rullering i kommunale boliger og bruk av det private leiemarkedet. Ved bosetting av enslig mindreårige må boløsningen tilpasses behovet. Det vil være behov for flere alternativer, men bokollektiv med døgnbemanning blir trolig en sentral løsning. Dersom det ikke finnes løsninger med eksisterende bygningsmasse bør det vurderes å bygge til formålet. Bosetting av barn og unge bør skje sentralt i ganganstand til kollektivtransport og skole, og bomiljøet bør legge til rette for sosial inkludering. Rådmannen vurderer at det er mulig å fremskaffe boliger til bosetting av 25 flyktninger årlig i perioden , inkludert enslig mindreårige. Dette forutsetter trolig bygging av boliger på Støren, og bør også vurderes i Soknedal. NAV og introduksjonsprogrammet Forutsatt at økt bosetting medfører økt bemanning vil flyktningtjenesten bli mer robust og få mulighet til å opparbeide seg høyere kompetanse innen fagfeltet. Tiltaksvifta vil bli bredere og bedre tilpasset den enkelte deltaker. Ettersom det skal bosettes mange flere enn tidligere vil det bli en større utfordring å få en høy andel over i arbeid. Det bør derfor satses mer på utdanning slik at flyktningene på sikt kan gjennomføre videregående opplæring og få fagkompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet. Voksenopplæringen Ved økt bosetting av flyktninger vil norskopplæringen få mulighet til å dele opp i flere grupper og gi mer tilpasset undervisning til sine elever. Videre vil det bli svært aktuelt å etablere grunnskole for voksne ved bosetting av enslig mindreårige. Dette vil gi et bedre kvalifiseringstilbud til flyktningene. Utfordringen ligger i romkapasitet. I 2016 vil det være mulig å finne midlertidige romløsninger innenfor eksisterende kapasitet, og samtidig beholde tilknytningen til GSK. På sikt bør det etableres en mer permanent løsning. Det vil legges frem ny sak for kommunestyret så snart dette er ferdig utredet, både i forhold til lokaler og lærerkrefter. Barnehage Barnehagene bemannes ut fra antall barn som har rett ved hovedopptak. Det må utarbeides andre løsninger til flyktninger som har rett og plikt til deltakelse i program, men som ikke har barnehageplass til sine barn. Uavhengig av bosetting av flyktninger bør det iverksettes bygging av ny -70-

71 barnehage på Støren så snart som mulig. I den grad det iverksettes pedagogiske støttetiltak kan dette dekkes av integreringstilskuddet. Skole Skolene har kapasitetsproblemer, men det er plass til flere elever i den enkelte klasse. I den grad det iverksettes pedagogiske støttetiltak kan dette dekkes av integreringstilskuddet. Helsestasjon og psykisk helse Helsestasjonen har en del merarbeid for å kunne gi god oppfølging til flyktninger, og har behov for økt bemanning. Innenfor psykisk helse er det også nødvendig med en ressurs som jobber forebyggende med informasjon og tilstedeværelse, og dermed redusere barrierer for kontakt. Integrerings- og inkluderingsarbeid Det er flere barrierer for god integrering, både på individnivå og på systemnivå. Flyktninger kan få bedre muligheter for deltakelse i samfunnet ved at kommunen satser mer på inkluderings- og integreringsarbeid. Det er et særlig behov for økt innsats rettet mot inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Videre kan kommunen oppleve økte utfordringer med rasisme og radikalisering. Ved å jobbe forebyggende kan det forhindres at slike ekstreme holdninger får utvikle seg. Bosetting av enslig mindreårige Midtre Gauldal kommune har mulighet til å bosette enslig mindreårige, noe som er en ny oppgave for kommunen. I oppstartsfasen kan det blant annet bli en utfordring å rekruttere kompetanse. Dersom det skal bygges opp et apparat rundt dette arbeidet bør det være med sikte på at det skal være en permanent oppgave for kommunen, så lenge behovet for bosetting av enslig mindreårige vedvarer. De tjenestene som i hovedsak blir berørt ved bosetting av enslig mindreårige er barnevern, voksenopplæringen, ungdomsskolen og flyktningtjenesten. Etablering av bokollektiv for enslig mindreårige med døgnbemanning estimeres i første omgang å generere arbeidsplasser tilsvarende årsverk. Både boløsninger og bemanningsbehov må kartlegges nærmere, men det vil være gunstig å komme i gang med bosetting av denne gruppen før starten av skoleåret 2016/2017. Rådmannen vil legge frem en ny sak for kommunestyret vedrørende bosetting av enslig mindreårige så snart de nødvendige utredningene er foretatt. Bemanning Bemanningen bør stå i forhold til antall bosettinger og lønnsutgiftene bør fullt ut dekkes av integreringstilskuddet og norsktilskuddet når det gjelder voksenopplæringen. Basert på anmodningen fra IMDi og prognoser for familiegjenforeninger kan det forventes tilnærmet en tredobling i antall bosettinger. Følgelig vil det også være behov for tilsvarende økning av bemanning over en periode på 4 år. Samtidig må det kunne forventes noe effektivisering ettersom arbeidet med flyktninger allerede er godt etablert i kommunen. Pr i dag dekker integreringstilskuddet 2,9 årsverk som utfører oppgaver tilknyttet bosetting av flyktninger. Samtidig subsidieres voksenopplæringen samt at barneskolen får dekket pedagogiske støttetiltak etter behov. I tillegg til det allerede etablerte apparatet er det andre tjenester som bør styrkes. Det gjelder boligadministrasjon, psykisk helsearbeid, integrerings- og inkluderingsarbeid og boligsosialt arbeid. På voksenopplæringen bør det etableres en tredje lærerstilling for å kunne differensiere opplæringen i tre grupper samt øke midlene til administrasjon. Dette finansieres i hovedsak av norsktilskuddet. På noen områder er det vanskelig å forutsi behovet for bemanning, da økningen til en viss grad medfører at kommunen beveger seg inn i nytt og «ukjent» terreng. Dette gjelder særlig -71-

72 voksenopplæringen og barnevernet. Det vil derfor fremmes egne saker til kommunestyret for hvordan de nye oppgavene skal løses og hvordan tjenestene kan bemannes innenfor rammene av norsktilskuddet og integreringstilskuddet. Rådmannen vurderer at det er behov for 4,7 nye faste årsverk for styrking av arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden Kartlegging av behovene for økt bemanning er utarbeidet i samråd med de berørte tjenesteområdene i kommunen. Sammenfatning Rådmannens innstilling er i samsvar med anmodningen fra IMDi. Dersom alle flyktninger med opphold skal få en bosettingskommune må alle kommuner ta sin del av ansvaret og bosette i tråd med behovet. Midtre Gauldal kommune har utfordringer, blant annet i forhold til romkapasitet og rekruttering av kompetanse. Samtidig er det muligheter på alle tjenesteområder til å ta imot flere flyktninger og gi et godt tilbud. Det er også positivt at dette medfører nye arbeidsplasser i kommunen, i en tid med økende ledighet. Økonomiske konsekvenser I utgangspunktet skal bosetting av flyktninger være et «nullprosjekt», i og med at integreringstilskuddet og norsktilskuddet som kommunen mottar skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunen har ved bosetting og integrering av flyktninger. De siste årene har «ansvarsområde flyktning» gått med overskudd, og det har kommet kommunens økonomi for øvrig til gode. Det er også mulig at kommunen kan gå med underskudd ved bosetting av flyktninger. Kommunen har et flyktningfond på kr for å sikre at år med eventuelle underskudd ikke skal belaste kommunens økonomi. Finansiering av bygging av boliger ligger i handlingsprogrammet under økonomiplan, selvfinansierende investeringsprosjekt. Kr overføres i 2015 fra ansvarsområde flyktning til flyktningfondet Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 25 flyktninger inkludert 8 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 2. Det opprettes 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 3. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr)

73 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet XXX MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Rådhuset 7290 Støren Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann DERES REF VAR REF Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 DATO Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt. Derfor må det bosettes langt flere flyktninger enn det antallet IMDi tidligere samlet har anmodet kommunene om. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, har oppjustert tidligere bosettingsbehov og fastsatt at det vil være behov for å bosette minst flyktninger i Det er økning på nær 30 prosent sammenlignet med tidligere anmodning ut fra bosettingsbehov på for Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst flykninger som er en økning på nær 60 prosent sammenlignet med tidligere plantall ut fra et behov på Det er en særlig stor økning i antallet enslige barn og unge under 18 år (enslige mindreårige) som skal bosettes i Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst enslige mindreårige i Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige er under 15 år. I 2014 ble det bosatt 536 enslige mindreårige (EM). Bare et fåtall av kommunene ble anmodet om å bosette EM. Behovet 2016 er altså mer enn åttedoblet sammenholdt med fjorårets behov. IMDi må derfor anmode de aller fleste kommunene om også å bosette enslige mindreårige. Og de som har bosatt EM tidligere, må anmodes om å bosette mange flere enn for. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi Midtre Gauldal kommune om å ta imot 25 flyktninger i 2016, hvorav 8 enslige barn og unge, og 4 av disse er under 15 år. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi Midtre Gauldal kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: - Minst 25 flyktninger i 2017, hvorav minst 10 enslige barn og unge, og minst 4 av disse under 15 år. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Plantallet inkluderer også disse. -73-

74 Anmodningstallene er utarbeidet i samarbeid med KS. Det er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og spesielt i IMDi vil i løpet av 2016 oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og IMDi understreker betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere ahe bosettingsplassene, forutsettes at ubenyttede vedtaksplasser innfris ved neste års bosetting. økonomi og rammevilkår I statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer om økte asylankomster foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslig mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kr per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for For mer informasjon om de ulike tilskuddsordningene som følger med bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider ( Kontakt med IMDi om anmodningen IMDi er disponibel for kontakt med kommunen i anmodningsprosessen. Dersom det ønskes mer informasjon om selve anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt, ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge ved Jean Hitimana; e-post tinilrndi.no eller telefon For å legge til rette for en mest mulig forutsigbar bosetting i 2016, ber vi om kommunens svar innen Vedtaket bes sendt skriftlig og på e-post til IMDi post(c2imdi.no med kopi til KS v/nina Gran nina.qranks.no. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ' ( Rune S. Foss re giondirektør I101 Midt-Norge.ri lean Hitirnan7 semorrådgiv Kopi: KS Fylkesmannen 2-74-

75 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 92/ Utvalg for oppvekst og kultur 28/ Utvalg for helse og omsorg 24/ Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2/ Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet 60/ Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2016 Vedlegg 1 Hefte - Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett Kommunale gebyrer og avgifter Tiltaksliste budsjett 2016.xls 4 Oversendelse av vedtak om renovasjonsgebyr Budsjetter Støren Kirkelige Fellesråd 6 Budsjett 7 Budsjetter 2016 Støren Kirkelige Fellesra d.doc 8 Følg - Oversendelse av vedtak om renovasjonsgebyr Bokføring av nedsalg av finansielle omløpsmidler 10 Interkommunalt samarbeid - samhandlingsreformen - kommunegruppen Trondheimsområdet 11 Informasjon om eierbidrag for Sør-Trøndelag 110-sentral 12 Budsjett 2016 og økonomiplan Styrets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen - budsjett Budsjett Kemnerkontoret Notat vedrørende Lysgården Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Herunder spesielt Handlingsprogram med økonomiplan

76 Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for Vurdering Statsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel , Handlingsprogram for , avholdte strategikonferanser og vedtak fattet i kommunestyret i løpet av 2015 danner grunnlaget for Handlingsprogram med økonomiplan Kommunens økonomiske utfordringer er meget store i 2016 og fremover. Kommunen er derfor tvunget til å gjennomføre endringer i organisasjonen. Dette kan være både i forhold til organisering av tjenestetilbudet, kvaliteten på tjenestetilbudet og eventuelt strukturen for å oppnå balanse i budsjett og økonomiplan. Investeringer må og holdes på et minimumsnivå, og kommunen kan heller ikke avsette ønskelig beløp til vedlikehold. Rådmannen forutsetter at rentenivået holder seg lavt de nærmeste årene, men usikkerhet knyttet til fremtidig skatteinntekter og andre inntekter fra finansporteføljen og E- verk medfører at kommunen så raskt som mulig bør avskaffe likviditetslån samt etter hvert bygge opp fond. Til grunn for rådmannens forslag ligger at kommunen ikke får merforbruk inneværende år. Dette vil avklares ifm regnskapsavslutning. Kommunens tjenestetilbud er godt, til dels meget godt på mange områder, men administrasjonen har og vurdert tiltak for at tilbudet kan bli ennå bedre. Tiltakene er registrert i Arena, og oppsummert utgjør disse ca 33 mill kr. Mange av tiltakene burde vært gjennomført, men kommunens økonomiske handlingsrom tilsier at kun et fåtall kan medtas. Rådmannens forslag til hvilke som bør vedtas fremkommer i rådmannens innstilling. For å kunne finansiere tiltak angitt i rådmannens innstilling pkt 7 a og b er blant annet enhetene pålagt et innsparingskrav på 1.5%. Dette innsparingskravet vil kunne medføre endringer i kvaliteten på kommunens tjenestetilbud, samt at noen tilbud vil kunne bli lagt ned. Det vil være viktig å informere respektive utvalg om innsparingstiltak som kan få større konsekvenser for brukergrupper før de iverksettes. I tiltak 60 i Arena på R-5 er angitt styrking av helsestasjon. Et viktig tiltak, og i rådmannens innstilling i sak om mottak av flyktninger, er det forutsatt 20% finansiering av en 100% stilling som helsesøster. Finansiering av øvrige 80% ligger i rådmannens innstilling pkt 8a. -76-

77 Rådmannen gjør oppmerksom på at tiltak 14 og 15,- drift av dagtilbud i Singsås og Soknedal ikke ligger inne i rådmannens innstilling. Kommunestyret har signalisert at eiendomsskatt bør fases ut i Rådmannen har ikke sett muligheter for å legge dette til grunn i økonomiplanen, men foreslår heller ingen økning av eiendomsskatt i Mht klagesaksbehandling på utskrevet eiendomsskatt er det ikke foreslått tilleggsbevilling, men dette vil kunne vise seg nødvendig når en har bedre oversikt over klagenes innhold og kompleksitet. Mht investeringsprogrammet gjør rådmannen kommunestyret særskilt oppmerksom på at salg av eiendom avsettes på fond. Dette for å kunne finansiere kjøp av Gauldal Energi. Det er og foreslått salg av Gaula senter og dette vil måtte behandles som et særskilt forhold. Tiltak «Utvidelse undergang «Larshus» er og bare grovt anslått og forhandlinger pågår ennå. Implesitt av innstilling på investeringsprogrammet følger at Korsen rives og legges ut for salg. Rådmannen fremmer budsjett og økonomiplan i balanse. Vedtas ikke foreslåtte tiltak angitt i rådmannens innstilling pkt 7 oppnås et driftsresultat på 2.4%. Det anbefales 3%. Avslutningsvis henviser rådmannen igjen til vedlagte Handlingsprogram med økonomiplan hvor en finner utdypende informasjon. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan , herunder gebyrregulativ, med følgende punkt : 1. Kommunestyret vedtar å forlenge opptatt sertifikatlån på kr 65 mill, jfr k- sak 8/15 2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i i Lov om eiendomsskatt av 6 juni 1975 nr 29 at skatteøret for eiendomsskatt fastsettes til 2 promille for boliger, fritidseiendommer, våningshus mm, og 7 promille for verker og bruk. Det er ikke bunnfradrag og betalingsterminene fastsettes til og Rådmannen gis fullmakt til å endre antall terminer og forfallstidspunkt. 3. Kommunalt skatteøre for 2016 fastsettes til 11.80% 4. Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med vedlagte gebyrregulativ og kan korrigeres av respektive utvalg der endring i lov eller annet tilsier dette. 5. Investeringsbudsjett og finansiering vedtatt lik år Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å opprette stilling som næringsrådgiver. Avsatte fondsmidler kr , i k- sak 52/15 - overføres til R-1og vedtatt bevilling på kr ,- for 2015 til R-4 (gebyr matombringing) k- sak 58/15 og gjenstående kr ,- overføres til R Forslag til endringer/disponeringer i Hovedtall for drift,- tabell på side 37/post 23 i Handlingsprogrammet: a. Med henvisning til post 23 (kr 8.835,- mill) i tabell 1A driftsbudsjett vedtas følgende nye tiltak: - Fellesrådets budsjett styrkes med kr ,- - Leder administrasjonsutvalg 20% stilling kr ,- - Overføring av kommunestyremøter kr ,- - Medlemskap «Bygg vei nå» kr ,- - Utgifter til KAD (Ø.hjelp) kr ,- - Helsesøster 80% kr ,- - Livsglede sykehjem kr ,- - Opprettholdelse av statlige lærerstillinger kr ,- - Digitalt byggesaksarkiv kr ,- -77-

78 - Redusert foreldrebetaling: kr ,- - Redusert halleie: kr ,- Sum: kr ,- b. Det opprettes en budsjettpost «Reserverte tilleggsbevilgninger» stor kr ,-for å kunne finansiere følgende mulige utfordringer/tiltak i 2016: årsverk på natt Støren bo og dagsenter: kr ,- - Redusere kostnader matombringing med kr 38 pr porsjon: kr ,- - Fosterhjemsbetaling: kr ,- - Miljørettet helsevern: kr ,- - Redusert leie fysioterapi: kr ,- - Brukere med særskilte behov: kr ,- - Nye barnehageplasser høst 16: kr ,- - Juridisk bistand: kr ,- - Møtesekretær/styrke personalavdeling: kr ,- - Kompetanseutvikling for alle ansatte: kr ,- Finansiering: Kr mill av gjenstående på post 23 samt belaste ubundne fond med kr ,- -78-

79 Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens forslag pr

80 Handlingsprogram med økonomiplan Innhold: 1 Innledning Om kommunens plan- og styringssystem Årshjulet Prosessen Kommuneplanens handlingsdel Visjoner og mål i kommuneplanen Fokusområde samfunn Fokusområde brukere Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Styringskort Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Styringskort for rammeområde 2 Skolene Styringskort for rammeområde 2 Budal oppvekstsenter Styringskort for rammeområde 2 Singsås oppvekstsenter Styringskort for rammeområde 2 Soknedal oppvekstsenter Styringskort for rammeområde 2 Støren barnehage Styringskort for rammeområde 2 Støren barneskole Styringskort for rammeområde 2 Støren ungdomsskole Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Styringskort for rammeområde 5 NAV Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Økonomiplan Innledning Utfordringer i handlingsplanperioden Sentral styringsinformasjon Folkemengde pr Inn og utvandring Befolkningsprognoser Hovedgrep i Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunebidraget Rammer Investeringer i perioden Investeringsplan Investeringer i Kommentarer til investeringsbudsjettet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.4 Investeringer i Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.5 Kommentarer til investeringsbudsjettet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.6 Finansiering av investeringene... Feil! Bokmerke er ikke definert

81 Handlingsprogram med økonomiplan Innledning 1.1 Om kommunens plan- og styringssystem Kommunens plan- og styringssystem bygger på prinsippene for helhetlig styring der tre grunnleggende forhold er sentrale: Resultatledelse: Dialog: Kvalitetsforbedring: Helhetlig oversikt og felles visjon og mål for organisasjonen som grunnlag for fokus på kjerneoppgaver og styring på flere dimensjoner enn økonomi. Styringsdialog mellom politisk ledelse og administrasjon, mellom ledelse og medarbeidere, og mellom innbyggere og kommunen. Økt læringsfokus ved systematisk refleksjon over egen praksis. Gjennom plan- og styringssystemet skal kommuneplanens samfunnsdel realiseres. Med utgangspunkt i vedtatt visjon, mål og strategier utarbeides et fireårig handlingsprogram med konkrete tiltak/handlinger. I Midtre Gauldal rettes oppmerksomheten mot de fire områdene samfunn, brukere (tjenestekvaliteten), medarbeidere (organisasjonen) og økonomi. Handlingsprogrammet inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. Kommuneplanens handlingsdel skal i følge plan- og bygningsloven gi «grunnlaget for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer». For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølgingen rapporteres det på status for gjennomføring i halvårsrapport og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring

82 Handlingsprogram med økonomiplan Årshjulet Årshjulet i Midtre i Midtre Gauldal viser hvordan det helhetlige styringssystemet er organisert i kommunen: 1.3 Prosessen Helhetlig styring som arbeidsform baserer seg på en kontinuerlig styringsdialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal oppnås, hvordan disse skal nås, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. Et viktig grunnlag for hele prosessen med å utarbeide Handlingsprogram med økonomiplan er «Utfordringsdokument ». Her presenteres relevant styrings-/bakgrunnsinformasjon for den enkelte enhet/tjenesteområde. Dette dokumentet er å betrakte som en formell del av styrings- og rapporteringssystemet i Midtre Gauldal og ligger som et grunnlag for handlingsprogram med økonomiplan. For å ivareta styringsdialogen er det gjennomført dialogkonferanser i alle hovedutvalgene og formannskapet. Dialogkonferansene ble gjennomført i perioden På bakgrunn av framlagt styringsinformasjon ble utvalgene utfordret til å diskutere forbedrings-/utviklingstiltak og prioriteringer. Resultatet fra dialogmøtene ble så lagt fram for Kommunestyret på en egen strategikonferanse den I tillegg ble det gitt en orientering om status og utfordringer framover når det gjelder kommunens økonomi

83 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedtema som ble diskutert på strategisamlingen var: 1. Hvilke grep vil strategikonferansen ta for å utvikle kommunens økonomi til å bli bærekraftig? 2. Hva vil kommunen gjøre for å framstå som en attraktiv bo- og arbeidskommune 3. Hvordan vil strategikonferansen at kommunens arbeid innrettes for å videreutvikle kvaliteten innen barnehage, skole, kultur og fritid. 4. Hvordan ser strategikonferansen for seg at kommunen skal kunne gi gode nok helse og omsorgstjenester innenfor trange økonomiske rammer. Gjennom arbeidet på strategikonferansen ga Kommunestyret rådmannen styringssignaler for det videre arbeid med handlingsprogram med økonomiplan. På bakgrunn av referat fra dialogkonferansene og strategikonferanse 1 oppsummerte rådmannen at det var politisk ønske om utredninger på flere områder for bruk i det videre arbeid med Handlingsprogram med økonomiplan Til strategikonferanse 2 i Formannskapet la rådmannen fram et notat hvor disse områdene ble belyst: Arbeidsgiverstrategien - og områder/tema knyttet til denne (nærværsarbeidet, kompetanseplanlegging og kompetanseutvikling, arbeidsmiljøtiltak, seniortiltak). Næringsutvikling; hvordan kan kommunen innta en proaktiv rolle i arbeidet med næringsutvikling/-etableringer? Kollektivtransport, herunder Trønderbanen til Støren Boligbygging herunder reguleringsarbeid; utrede etablering av et kommunalt tomte- /eiendomsselskap. Boligrelatert informasjon «en tydelig plass å henvende seg», jfr. vedtatt «Strategiplan for boligpolitikken» og forslaget om etablering av et felles forvaltnings-/boligkontor i kommunen. Effektivisering av drifta i alle ledd, herunder vurdering av organiseringen på alle tjenesteområder Tilrettelegging av private boliger videreføring av «Husbankprosjektet» Fysisk aktivitet og kosthold i barnehager og skoler; hvordan kan det tilrettelegges for og stimuleres til mer fysisk aktivitet og sunt kosthold for våre barn og unge? Heldagsskolen; utrede muligheten for et helhetlig tilbud for barn og unge, flere og bedre tilbud på tvers skole barnehage kultur tilbud i nærmiljøet Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende eldre hvordan utvikle dette i alle deler av kommunen? Mottak av flyktninger Strategikonferanse 2 sin tilbakemelding til rådmannen er å arbeide videre med de områder som ble berørt i konferansen. Kommunestyrevalget 2015 resulterte i et nytt politisk flertall i Midtre Gauldal. På kommunestyremøtet den ble posisjonens politiske plattform presentert. Relevante momenter fra denne plattformen er også hensyntatt i rådmannens arbeid med handlingsprogram m/økonomiplan

84 Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneplanens samfunnsdel - Kommunedelplaner - satsningsområder - Fag og temaplaner Utfordringsdokument - Demografi og utvikling - Kommunen som lokalsamfunn - Kommunens handlingsrom - Utfordringer og muligheter - Enhetenes styringskort Handlingsprogram - Økonomiplan - Budsjett - styringskort Enhetenes årsplan - tiltak knyttet til enhetenes styringskort Lederavtaler - Generelle føringer for ledelse i Midtre Gauldal kommune - Arbeidsgivers og rådmannens forpliktelser Årsrapport Kommunens vedtatte satsningsområder. Gir overordnede føringer for all satsning i helhetlig styring Status og utfordringer som grunnlag for dialog med brukere og politikere Grunnlag for arbeidet med handlingsprogram m/økonomiplan Våre veivalg, muligheter og rammebetingelser Hva kan den enkelte enhet bidra med? Krav og forventninger til lederen mål Rapportering: - regnskap - kommuneplanens samfunnsdel - enhetenes styringskort 6-84-

85 Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnete styringsverktøyet i kommunen som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. For alle våre samarbeidspartnere; næringslivet, frivillige organisasjoner og lag og ikke minst hver enkelt som bor i Midtre Gauldal kommune, ønsker vi at samfunnsplanen skal inspirere til kreativitet, samarbeid og utvikling. Midtre Gauldal kommunes visjon er: «Midtre Gauldal kreativ og raus». Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking /innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Samfunnsplanen har fire fokusområder som skal bidra til å realisere visjonen, og som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. De fire fokusområdene er samfunn, brukerne, medarbeiderne og økonomi. I plan- og bygningsloven beskrives det fireårige handlingsprogrammet med økonomiplan som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal angi realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. 2.1 Visjoner og mål i kommuneplanen Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 2.2 Fokusområde samfunn Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en framtid full av muligheter Vi skal (strategi): Handling/hvordan År ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forvalte naturressurser til beste for dagens og framtidens generasjoner sette folkehelse i sentrum i utviklingen av eksisterende og nye boligområder hensynta klima og miljø i all kommunal planlegging og aktivitet Oppdatere den helhetlige ROS-analysen Minst 1 gang pr. valgperiode Revidere krise og beredskapsplanen Årlig Gjennomføre møte i beredskapsrådet Årlig Gjennomføre dialogmøter med NVE om flomverk Gjennomføre minst en kriseøvelse årlig Årlig Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Utarbeide ny planstrategi 2016 Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Kartlegge folkehelsetilstanden i Midtre Gauldal, utvikle og iverksette nødvendige tiltak Folk i Midtre Gauldal trives og er aktive Vi skal (strategi): Handling/hvordan År 2016 Årlig 7-85-

86 Handlingsprogram med økonomiplan tilrettelegge nye boområder for et mangfoldig bomiljø som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygging og rehabilitering legge til rette for ulike fritidsaktiviteter, positive helsevalg og en sunn livsstil bidra til å utvikle et godt kollektivtilbud i hele kommunen jobbe for at Støren blir et attraktivt sentrum og at kulturarven brukes som ressurs i all stedsutvikling sørge for at frivillige lag og organisasjoner kan bidra til et aktivt og variert kulturliv Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Følge opp strategiplan for boligpolitikken Årlig Revidere strategiplan for bosetting og 2016 integrering av innvandrere Revidere og følge opp energi- og 2016 klimaplanen Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv 2016 Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gauldal Vi skal (strategi): Handling/hvordan År stimulere til at det etableres forpliktende samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen jobbe for at all næringsutvikling skjer på en fremtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser bidra til at nye regionale næringsområder skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen sørge for at barn og unge har kunnskap om næringslivet i regionen legge til rette for at kunnskapsbedrifter etableres i tilknytning til kommunesenteret Støren motivere og legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling Iverksette tiltak i Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Rullere Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Årlig Videreutvikle entreprenørskap i skolene Årlig 8-86-

87 Handlingsprogram med økonomiplan Fokusområde brukere Alle barn i Midtre Gauldal får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmiljø Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for at barn har innflytelse på barnehagens/skolens praksis og at den enkelte blir sett og tatt på alvor sørge for at barn og unge med vanskelige hjemmeforhold får god oppfølging i barndommen og i overgangen til ungdoms- og voksenliv inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt integrere miljøarbeid i aktivitetene i barnehager og skoler samarbeide med foreldre/foresatte og lokalsamfunnet om barnas utvikling legge til rette for fysisk aktivitet og gjennomføre helsefremmende tiltak Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen, elevsamtaler og elevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfelles i barnehagenes årsplaner Skolebasert utviklingsarbeid på barneskolene lokalt arbeid med læreplaner. For ungdomstrinnet, UiU ungdomstrinn i utvikling (nasjonal satsning) Årlig Årlig Barnehagene skal arbeide systematisk med Årlig progresjon og pedagogisk utvikling for det enkelte barn i barnehagen. Fortsette arbeidet med «Kompetanse for mangfold» og spre kunnskapen til alle barnehagene i kommune. Tidlig iverksetting av tiltak for barn med Årlig spesielle behov Basisferdigheter vektlegges i hele skoleløpet Årlig Samarbeidet mellom oppvekstsektoren og Helse og familie-avdelingen videreutvikles Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Gjennom foreldresamarbeidet tydeliggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas læring og utvikling Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utvikle samarbeidet mellom folkehelsekoordinator og barnehager og skoler Folk i Midtre Gauldal får gode helse og omsorgstjenester Vi skal (strategi): Handling/hvordan År gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk gjennom næromsorg gi barn og unge en rolle i arbeidet med livskvalitet for eldre benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester definere rekreasjonsområder og øke tilgjengeligheten til friluftsområder og naturressurser gjennomføre tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgsarbeidet i kommunen Følge opp K-styrets vedtak om tildelingskriterier (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå) Prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Melhus og Skaun iverksettes og implementeres Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Utvikling av system for samarbeid med 2016 frivillige lag og organisasjoner Videreutvikling av Livsglede for eldre 2016 Videreføre eksisterende prosjekt og læringsnettverk innenfor velferdsteknologi Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Følge opp prosjekt heltid/deltid 2016 Sikre rekruttering gjennom egne studentstillinger Årlig 9-87-

88 Handlingsprogram med økonomiplan Rekruttering gjennom tett samarbeid med Gauldal videregående skole Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Årlig Årlig Folk i Midtre Gauldal opplever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd og veinett stimulere til kretsløpsbasert forbruk og bidra til kostnadseffektiv avfallshåndtering drive holdningsskapende arbeid, veiledning og tilrettelegging om sammenhengen mellom klima, miljø og forbruk Følge opp vanndirektivet Årlig Samarbeide med Gauldal e-verk og STFK 2016 om ressurser til nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfall 2016 i 10 dager Vurdere om avløpssystemet er 2016 dimensjonert for ekstrem nedbør Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Fokusområde medarbeidere Midtre Gauldal har en vi-kultur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År dele kunnskap, erfaringer og suksesser for å skape ny kunnskap og praksis være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet arbeide effektivt for å skape best mulig resultat ut fra de ressursene vi har skape godt samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere respektere våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Videreutvikle «Medarbeiderskap» Årlig Arrangere «Vi-seminar» Årlig Gjennomføre velferdstiltak Årlig «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Oppstart systematisk arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser Kommunens medarbeidere trives på jobb Vi skal (strategi): Handling/hvordan År videreutvikle et godt arbeidsmiljø der ansatte gleder seg til å gå på jobb utvikle en organisasjonskultur som motiverer og engasjerer medarbeiderne Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Årlig 2016 Årlig Følge opp vedtatt arbeidsgiverstrategi Årlig Revidere kommunens handlingsplan for 2016 IA-arbeidet og HMS-system Implementere plan for oppfølging av 2016 nytilsatte Utarbeide plan for seniorpolitikk 2016 Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Vi skal (strategi): Handling/hvordan År fastsette klare mål og retninger for arbeidet videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig Systematisk bruk av Helheltlig styring Gjennomføre lederutviklingsprogram for enhetsledere og avd.ledere Årlig Årlig

89 Handlingsprogram med økonomiplan utvikling videreutvikle oss slik at vi blir i stand til å tilpasse oss rammebetingelsene og endringer i innbyggernes behov videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon som bruker og utvikler medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne aktivt ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi Gjennomføre utviklingsprogram for potensielle leder/lederemner i kommunen Videreutvikle enhetsledermøtet som en Årlig arena for læring Utvikle en overordnet kompetanseplan for 2016 hele kommunen Lønnspolitisk plan videreutvikles 2016 Innføre Lean eller annet system som 2016 redskap for kvalitetsutvikling «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere». Årlig 2.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvaltes på en god måte Vi skal (strategi): Handling/hvordan År forvalte ressursene på en effektiv og kunnskapsbasert måte gjennom helhetlig styring tilpasse utgiftene til inntektene slik at den økonomiske handlefriheten styrkes gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak utføre avgiftsbelagte tjenester slik at de er effektive, selvfinansierende og framtidsrettet «Trondheimsmodellen» - aktivitetsstyrt Årlig ramme for pleie og omsorg «Digitalisering» av flere tjenester jobb Årlig «smartere» Ta i bruk «velferdsteknologi» i større grad Årlig Organisere virksomheten på en mer Årlig effektiv måte slik at mer av kommunens midler kan benyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av alle nyinvesteringer Årlig Fokus på økonomi i hele organisasjonen Årlig

90 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet «samfunn» komme inn i styringskortene. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparameterne er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Informasjonen i styringskortene angir hvor godt målene blir oppfylt ved å sammenlikne planlagte mål mot faktiske resultater. Hver enhet/tjenesteområde har sitt eget styringskort. Av indikatorene, er noen felles for alle enheter og noen er enhetsspesifikke. Indikatorene er valgt på bakgrunn av styringsdialogen og arbeid internt i den enkelte enhet. Årets resultat er satt som neste års mål bortsett fra på noen få indikatorer for hver enhet der målet er satt høyere. På sikt vil man på denne måten jobbe for en heving av kvaliteten på mange områder. Der målet er satt høyere enn årets resultat er disse markert med grønt. 3.1 Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Oppsummering av statistikk og analyser: Bred kompetanse og stabile medarbeidere Driftsutgifter til politisk styring høyere enn landssnittet Driftsutgifter til administrasjon høyere enn landssnittet. Muligheter for ytterligere digitalisering Brukere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Brukertilfredshet interne tjenester Interne tjenester, IKT x 5,0 x 5,0 Interne tjenester, økonomi x 4,9 x 4,9 Interne tjenester, regnskap x 5,2 x 5,2 Interne tjenester, lønn x 5,0 x 5,0 Interne tjenester, personal x 4,5 x 4,5 Interne tjenester, arkiv x 5,4 x 5,5 Interne tjenester, servicetorg x 5,1 x 5,3 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk 5 7 x 7 Antall feilmeldinger helpdesk x 1365 Kostnad pr. bruker x 7734 «Ren» revisjonsberetning Ja Ja x Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 0,0 % 0,0 % x 0,0 % Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 9,8 % 8,1 % x 8,1 % Nærvær hele kommunen 91,8 % 91,8 % x 95 % Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter x 95 % x 95 % 12 Fokusområder -90-

91 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 5,2 5,3 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 5,2 5,3 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,8 4,9 Helhetsvurdering x 5,0 4,9 5,0 Nærvær Nærvær 92,1 % 94,2 % x 95 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 93 % 94 % x 94 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,0 % 98 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 115,5 % 118 % x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 98,8 % 95 % x 100 % 13 Medarbeidere -91-

92 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall barn i barnehagealder. Prognosene tilser en økning på ca. 100 barn i planperioden som gir behov for nye barnehageplasser, spesielt på Støren. Gode barnehagebygg med store og fine uteområder. Kostnadene pr. barnehageplass er noe lavere enn landssnittet. Barnehager med lang daglig åpningstid. Økende andel minoritetsspråklige barn, omtrent 25 % i Støren barnehage. Resultater på brukerundersøkelsene noe under landsgjennomsnittet Fokusområder Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker x 5,0 x 5,1 Respektfull behandling x 5,2 x 5,2 Informasjon x 4,7 x 4,8 helhetsvurdering x 5,0 x 5,0 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn 80 % 100 % 100 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35,8 38,8 x 38,8 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 61,1 78 x 78 pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,0 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 5,1 5,3 Faglig og personlig utvikling x 4,8 4,6 4,6 Helhetsvurdering x 4,7 4,9 4,9 Nærvær Nærvær 90,0 % 89% x 90% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81 % 81 % x 81 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,9 % 103,9 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 120,1 % 118,0 % x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 100,9 % 101,3 % x 100 % Medarbeidere -92-

93 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Skolene Oppsummering av statistikk og analyser: Midlertidig elevtallsnedgang i perioden , deretter en kraftig økning fram mot Nye/oppgraderte skolebygg Økende antall minoritetsspråklige elever Kostnader pr. elev over landsgjennomsnittet, men dette skyldes høye kostnader til skolebygg og skoleskyss Lav andel elever som mottar spesialundervisning Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,4 4,3 x 4,4 Mestring 4,1 4,0 x 4,2 Motivasjon 4,3 3,9 x 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,3 x 1,0 Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne x 3,8 x 4,0 Mestring x 3,8 x 4,0 Motivasjon x 3,6 x 4,0 Mobbing på skolen x 1,2 x 4,0 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning x 3,7 x 3,8 Utviklingssamtalen x 4,0 x 4,0 Dialog og medvirkning x 4,5 x 4,0 Trivsel, læring og utvikling x 4,3 x 4,4 Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 12,4 % 13,2 % 29,8 % 12 % Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 9,4 % 29,9 % 24,6 % 12 % Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 1,8 49* x 50 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,6 46* x 50 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn 1,6 45* x 45 Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 3,1 49* x 49 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 2,8 49* x 49 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 2,5 48* x 48 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,0 52* x 52 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,1 52* x 52 Grunnskolepoeng, gutter 35,2 34,4 35,6** 36 Grunnskolepoeng, jenter 44,4 41,0 45,3** 44 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,0 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 5,1 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,8 4,8 Helhetsvurdering x 4,9 5,0 5,0 Nærvær Nærvær 92,5 % 95,1 % x 95,1% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79 % 84 % x 84 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 106,1 % 101,2 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 129,6 % 114,2 % x 100 % 15 Fokusområder Brukere Medarbeidere -93-

94 Handlingsprogram med økonomiplan Årsresultat i forhold til budsjett 101,6 % 98,3 % x 100 % **2014-tall kan ikke sammenlignes med årene før pga. ny skala. ** 2015-tall kan ikke sammenlignes med årene før fordi fra i år inngår en ny karakter i snittet (standpunktkarakter i valgfag)

95 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Budal oppvekstsenter Fokusområder Brukere Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål Barnehage Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker 5,2 5,1 x 5,2 Respektfull behandling 5,4 5,2 x 5,3 Informasjon 4,9 4,7 x 4,8 helhetsvurdering 5,2 5,2 x 5,2 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x 100 % x 100 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning x 57,1% x 57,1% Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen x 42,9 % x 42,9 % pedagogisk utdanning Skole Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,5 4,7 x 4,8 Mestring 4,3 4,2 x 4,3 Motivasjon 4,3 4,0 x 4 Mobbing på skolen 1,1 1,1 x 1,0 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning x x x x Utviklingssamtalen x x x x Dialog og medvirkning x x x x Trivsel, læring og utvikling x x x x Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense Unntatt offentlighet for få elever x Nasjonale prøver, lesing 5.trinn x Nasjonale prøver, regning 5.trinn x Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn x Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 4,9 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,8 5,1 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,6 5,0 5,0 Helhetsvurdering x 5,0 4,9 5,0 Nærvær Nærvær 91,4 % 91,1 % x 95 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79 % x 79 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x x 100 % Inntekt i forhold til budsjett x x x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 106,0 % 104,2 % x 100 % Medarbeidere -95-

96 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Singsås oppvekstsenter Fokusområder Brukere Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål Barnehage Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,6 x 4,6 Respektfull behandling x 4,4 x 4,6 Informasjon x 3,7 x 4,0 helhetsvurdering x 4,4 x 4,6 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x 100 % x 100 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning x 42 % x 42 % Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen x 42 % x 42 % pedagogisk utdanning Skole Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,9 4,1 x 4,4 Mestring 4,1 3,9 x 4,2 Motivasjon 4,2 3,5 x 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,1 x 1,0 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning x 3,2 x 3,8 Utviklingssamtalen x 3,9 x 4,0 Dialog og medvirkning x 3,5 x 4,0 Trivsel, læring og utvikling x 3,7 x 4,4 Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 12 % Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense Unntatt offentlighet for få elever 12 % Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 1,9 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,8 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn 1,8 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Barnehage Innhold i jobben x 5,1 5,0 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,4 5,1 5,4 Faglig og personlig utvikling x 4,8 4,7 4,8 Helhetsvurdering x 4,9 4,9 5,0 Skole Innhold i jobben x 4,6 4,8 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,8 4,8 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,5 4,9 4,9 Helhetsvurdering x 4,5 4,8 5,0 Nærvær Nærvær 90,2 86,7 x 95,1 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 81,3 % x 84 Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x x 100 % Inntekt i forhold til budsjett x x x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 108,3 % 94, 26 % x 100 % Medarbeidere -96-

97 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Soknedal oppvekstsenter Fokusområder Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål Barnehage Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,8 x 4,8 Opplevd kvalitet Respektfull behandling x 5,0 x 5,1 Informasjon x 4,5 x 4,8 helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Brukere Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x 100 % x 100 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning x 53,4 % x 53,4 % Målt kvalitet Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen x 46,6 % x 46,6 % pedagogisk utdanning Skole Brukere Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Opplevd Støtte fra lærerne 4,7 4,1 x 4,2 kvalitet Mestring 4,1 4,0 x 4,1 Motivasjon 4,5 3,8 x 4,0 Mobbing på skolen 1,1 1,1 x 1,0 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) svarprosent 21 % Kjennskap og forventning x 3,8 x 3,9 Utviklingssamtalen x 4,0 x 4,2 Dialog og medvirkning x 4,6 x 4,6 Trivsel, læring og utvikling x 4,4 x 4,6 Faglig kvalitet Målt Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kvalitet kritisk grense x x 19 % 15 % Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x x 28 % 20 % Nasjonale prøver, lesing 5.trinn x 48* Nasjonale prøver, regning 5.trinn x 45* Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn x 50* Medarbeidere Opplevd Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Barnehage kvalitet Innhold i jobben x 4,9 4,8 4,9 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,1 4,6 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,4 3,8 4,4 Helhetsvurdering x 4,5 4,2 4,5 Skole Innhold i jobben x 4,8 4,8 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,8 4,9 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,3 4,7 4,8 Helhetsvurdering x 4,8 5,0 5,0 Målt kvalitet Nærvær Nærvær 87,8 % 94,4 % x 95 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 88 % 85 % 85 % Økonomi Målt Forsvarlig utgiftsnivå kvalitet Utgift i forhold til budsjett x x x 100 % Inntekt i forhold til budsjett x x x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 99,46 % 96,77 % x 100 % **2014-tall kan ikke sammenlignes med årene før pga. ny skala. -97-

98 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Støren barnehage Fokusområder Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker x 5,1 x 5,2 Respektfull behandling x 5,5 x 5,5 Informasjon x 4,9 x 5,1 helhetsvurdering x 5,2 x 5,2 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x 100 % x 100 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning x 35,7 % x 40 % Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen x 64,3 % x 60 % pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,2 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 5,5 5,5 Faglig og personlig utvikling x 4,9 5,1 5,1 Helhetsvurdering x 4,8 5,3 5,3 Nærvær Nærvær 92,4 % 90,8 % x 93 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81,4 % 85,1 % x 86 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 107,94 % 100,01 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 112,16 % 102,74 % x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 106,57 % 99,16 % x 100 % Medarbeidere -98-

99 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Støren barneskole Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,3 4,4 x 4,4 Mestring 4,1 4,1 x 4,2 Motivasjon 4,1 4,1 x 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,6 x 1,0 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning x x x 3,8 Utviklingssamtalen x 4,0 x 4,0 Dialog og medvirkning x 4,5 x 4,0 Trivsel, læring og utvikling x x x 4,4 Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 50 % x 20 % Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 43,75 % x 20 % Nasjonale prøver, lesing 5.trinn x 49* x 50 Nasjonale prøver, regning 5.trinn x 49* x 50 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn x 43* x 45 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,1 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 5,2 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,5 4,8 Helhetsvurdering x 4,7 4,8 5,0 Nærvær Nærvær 93,4 % 94,4 x 91,0 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 70,58 % x 70,58 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x x 100 % Inntekt i forhold til budsjett x x x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 96,28 % 98,43 % x 100 % * 2014-tall kan ikke sammenlignes med årene før pga. ny skala. 21 Fokusområder Brukere Medarbeidere -99-

100 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Støren ungdomsskole Status 2013 Status 2014 Status 2015 Økonomi Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Mål 2016 Faglig kvalitet Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 3,1 49* x 49 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 2,8 49* x 49 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 2,5 48* x 48 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,0 52* x 52 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,1 52* x 52 Grunnskolepoeng, gutter 35,2 34,4 35,6** 36 Grunnskolepoeng, jenter 44,4 41,0 45,3** 44 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,2 5,1 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 5,2 5,3 Faglig og personlig utvikling x 5,1 5,0 5,2 Helhetsvurdering x 5,2 5,2 5,3 Nærvær Nærvær 95,5% 97% x 97 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 80 % x 85 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x x 100 % Inntekt i forhold til budsjett x x x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 100,87 % 99,89 % x 100 % * 2014-tall kan ikke sammenlignes med årene før pga. ny skala. ** 2015-tall kan ikke sammenlignes med årene før fordi fra i år inngår en ny karakter i snittet (standpunktkarakter i valgfag) 22 Fokusområder Måleindikator Brukere Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 4,0 x 4,0 Mestring 3,8 3,9 x 4,0 Motivasjon 3,6 3,6 x 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,2 x 1,2 Medarbeidere -100-

101 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Oppsummering av statistikk og analyser: Utgifter pr. innbygger til kultursektoren noe under landsgjennomsnittet Flott kulturhus og stort aktivitetsnivå Godt tverrfaglig samarbeid Brukertilfredshet ved kulturskolen over landssnitt Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service 5,2 x 5,2 5,2 Brukermedvirkning 5,3 x 5,0 5,0 Informasjon 4,9 x 4,6 4,6 Helhetsvurdering 5,6 x 5,0 5,0 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker 4,7 x 5,5 5,5 Respektfull behandling 5,4 x 5,6 5,6 Informasjon 4,0 x 4,9 4,9 Helhetsvurdering 4,7 x 5,5 5,5 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? 4,5 4,2 4,5 4,7 % Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? 4,8 4,0 4,8 4,8 % Faglig kvalitet Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste 62 % 76 % x 76 % Kinobesøk pr. år x 7500 Andel bestått i den obligatoriske Norskprøven (for flyktninger) x 100 % x 100 % Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 5,1 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,5 4,7 4,7 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,9 4,9 Helhetsvurdering x 4,6 4,6 4,6 Nærvær Nærvær 87,6 % 87,2 % x 89 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 68 % 63 % x 70 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 104,8 % 111 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 109,7 % 125 % x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 100,8 % 100,8 % x 100 % 23 Fokusområder Medarbeidere -101-

102 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall eldre i alderen år, små endringer i 90+ Høyere andel mottakere av hjemmetjenester enn landssnittet, men lavere antall tildelte timer enn landssnittet, både for praktisk bistand og hjemmesykepleie Lavere andel brukere med omfattende bistandsbehov enn landssnittet Høyere andel innbyggere 80+ som er beboere i institusjon en landssnittet Lavere andel plasser i skjermet enhet for personer med demens enn landsgjennomsnittet Godt fornøyde beboere ved sykehjemmet Medarbeidere med høy formalkompetanse og medarbeidere med lang ansiennitet Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Brukertilfredshet Institusjon, pårørende (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,6 x Respektfull behandling x x 5,3 x Informasjon x x 4,4 x helhetsvurdering x x 5,2 x Brukertilfredshet Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for 1,9 x 2,0 x De ansatte behandler meg med respekt 2,0 x 2,0 x De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem 2,0 x 2,0 x Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor 2,0 x 2,0 x Faglig kvalitet Andel årsverk i enheten m/fagutdanning fra videregående skole 91 95,29 x 93 Andel årsverk i enheten m/fagutdanning fra høyskole/universitet 49,17 52,36 x 53,54 Antall dager betalt for overligging på sykehus x 180 Antall mottatte klager på tildelte tjenester 1 0 x 0 Antall avvik på matprøver MGS, avd. x 0 kjøkken x 0 Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,7 4,6 4,6 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,8 4,9 5,0 Faglig og personlig utvikling x 3,0 3,2 3,4 Helhetsvurdering x 3,6 4,2 4,2 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 4,8 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 4,9 5,0 Faglig og personlig utvikling x 3,0 3,3 3,5 Helhetsvurdering x 3,6 4,4 4,4 Nærvær Nærvær 90,2 % 88,5 % x 89,0 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 55 % 58 % x 58 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 106,1 % 107,8 % x 100,0 % Inntekt i forhold til budsjett 102,1 % 112,5 % x 100,0 % Årsresultat i forhold til budsjett 107,4 % 106,4 % x 100,0 % 24 Fokusområder Medarbeidere -102-

103 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Oppsummering av statistikk og analyser: Høyere andel barn med barnevernstiltak enn landssnittet Legedekning pr innbyggere noe høyere enn landssnittet Lavere andel elever med spesialundervisning enn landssnittet Sterkt fokus på forebygging og systemorientert arbeid Stabil bemanning med bred kompetanse Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Brukertilfredshet helsestasjonen (skala 1-6) Resultat for bruker x x 5,1 5,2 Respektfull behandling x x 5,8 5,5 Informasjon x x 5,1 5,2 helhetsvurdering x x 5,7 5,7 Faglig kvalitet Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 77,0 98 x 100 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb. Gj.snitt for landet i parantes 111(131) 112(136) x 110 Andel nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst 66 0 x 100 Gj.ført målretta helseundersøkelser skole i hht.behov Skolestart 100 % 100 % x 100 % 3.trinn 100 % 0 x 100 % 8.trinn 100 % 100 % x 100 % 1.trinn videregående 0 0 x 0 Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) 29,9 32,7 x 16 % Andel av elever som får vedtak om spesialundervisning 8,5 6 x 7 Antall henviste til PPT x 50 Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 93 % 100 % x 100 % Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,0 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,8 5,0 5,2 Faglig og personlig utvikling x 5,1 5,1 5,2 Helhetsvurdering x 4,8 4,7 5,0 Nærvær Nærvær 96,8 % 97,4 x 97 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79 % 81,4 % x 82 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,7 % 106 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 107,7 % 129 % x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 100,0 % 100 % x 100 % 25 Fokusområder Medarbeidere -103-

104 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 5 NAV NAV har sitt eget styringssystem med egne styringskort. NAV har månedlige rapporteringer på indikatorer både for kommunal og statlig del. Under vises styringskortet for NAV for 2015 som eksempel. Styringskortet for 2016 blir ikke ferdigstilt før i begynnelsen av januar Brukerperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status B.12 Andel arbeidssøkere / brukere med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 3 mnd. Middels 77 % 70 % 79 % 82 % 70 % B.14 Andel graderte på 12 ukers tidspunkt Middels 15 % 42 % 32 % 38 % 42 % B.16 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid Middels 47 % #I/T 67 % 38 % #I/T B.17 Andel arbeidssøkere med dagpenger med overgang til arbeid Middels 83 % 75 % 67 % 70 % 75 % B.18 Andel arbeidssøkere uten dagpenger med overgang til arbeid Middels 75 % 60 % 60 % 55 % 60 % B.22 Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Middels 12,4 % 20,0 % 9,5 % 25,9 % 20,0 % B.23 Antall formidlinger Middels 2 #I/T 3 3 #I/T B.40 Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen Middels 98 % 85 % 94 % 96 % 85 % B.50 Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) Middels 100 % 80 % #DIV/0! 84 % 80 % B.53 Andel arbeidssøkere med jobbmatch Middels 13 % 30 % 31 % 30 % 30 % B.76 Andel med nedsatt arbeidsevne år med spesielt tilpasset innsatsbehov med godkjent aktivitetsplan Middels 81 % 90 % 75 % 74 % 90 % B.151 Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Middels BL.151 Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Middels Antall mottakere over 26 uker med økonomisk BL.152 sosialhjelp som hovedinntekt Middels BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Middels Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med BL.178 forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Middels Andel deltakere på introduksjonsprogram med BL.601 overgang til arbeid eller utdanning Middels 75 % 60 % 50 % 53 % 60 % Andel flyktinger i arbeid eller aktivitet etter endt BL.602 introduksjonsprogram Middels 92 % 80 % 90 % 98 % 80 % Antall bosettinger av flyktninger i forhold til plantall i BL.651 kommunestyrevedtak Middels 80 % 100 % 53 % 38 % 100 % Antall flyktninger med sosialstønad som Ingen BL.652 Middels hovedinntektskilde måling Andel av flyktningene som til enhver tid er i ordinært BL.653 arbeid etter introduksjonsperioden på 2 år Middels 75 % 65 % 70 % 58 % 65 % ID Navn Prioritet Virkelig Mål M.1 M.2 ML.101 Medarbeiderperspektivet Siste periode Hittil i år Sykefravær for statlig ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) (1 måned på etterskudd) Andel ansatte med gjennomført medarbeidersamtale dokumentert i kompetanse@nav (akkumulert pr. kalenderår) Sykefravær for kommunalt ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status Middels 16,7 % #I/T 6,6 % 5,8 % #I/T Middels 0 % 75 % 0 % Middels Ingen måling 6,7 % Ingen måling 26,5 % 6,7 %

105 Handlingsprogram med økonomiplan ID Navn Prioritet Virkelig Mål Ø.1 ØL.103 ØL.801 Økonomiperspektivet Faktisk forbruk hittil i år i % av budsjett hittil i år (Driftsøkonomi) Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i henhold til budsjett (kommuneøkonomi) Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidler (kommuneøkonomi) Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status Middels 106,4 % - 106,5 % 106,4 % - Middels Middels Ingen måling Ingen måling Siste periode 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Ingen måling 113 % Ingen måling Ingen måling Hittil i år 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Produksjonsperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status P.1 Andel journalføringsoppgaver innen 24 timer Middels 91 % 90 % 97 % 91 % 90 %

106 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Oppsummering av statistikk og analyser: Kompetente medarbeidere med stor faglig bredde God dialog med kunder Godt internt og eksternt samarbeid Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker 4,9 x 4,4 4,4 Respektfull behandling 5,4 x 4,1 4,1 Informasjon 5,0 x 4,0 4,0 helhetsvurdering 5,1 x 3,9 3,9 Faglig kvalitet Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett x 3 uker x 3 uker Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring x 12 uker x 12 uker Saksbehandlingstid dispensasjon x x uker uker Saksbehandlingstid private 6 6 x x reguleringsplaner måneder måneder Saksbehandlingstid oppmåling x 16 uker x 16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk x 10 uker x 10 uker Leveranse geodata/kart x 1 uke x 1 uke Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og områdereguleringer x 3 x 2 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 5,2 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,4 5,0 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,8 4,9 4,9 Helhetsvurdering x 4,9 5,0 5,0 Nærvær Nærvær 98,1 % 98 % x 98 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 100 % 100 % x 100 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 113,2 % 117,4% x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 148,3 % 155,2% x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 86,3 % 86,6% x 100 % 28 Fokusområder Medarbeidere -106-

107 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Oppsummering av statistikk og analyser: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omtrent som landssnittet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning langt under landssnittet Beløp per innbygger i startlån tildelt av kommunen langt under landssnittet Gode resultater på brukerundersøkelsen for interne tjenester renhold og vaktmester Erfarne og dyktige medarbeidere Prosjekt gjennomføres i henhold til vedtatte planer og økonomiplan Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2013 Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Brukertilfredshet interne undersøkelser (skala 1-6) Interne tjenester, renhold x 4,9 x 5,0 Interne tjenester, vaktmester x 4,7 x 4,9 Brukertilfredshet vann og avløp (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,9 5,0 Tillit og respekt x x 5,2 5,2 Informasjon x x 4,7 5,0 helhetsvurdering x x 5,1 5,2 Faglig kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav x 1 x 0 Antall avløpsprøver med avvik fra krav x 7 x 0 Antall hovedledningsbrudd vann 0 0 x 0 Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger 2 0 x 0 Antall stenginger kommunal veg x 3 x 3 Antall utgående fakturaer Ca CA x 7500 Antall inngående fakturaer (regninger for behandling) Ca CA x 7500 Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) x 60 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,9 5,0 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,8 5,1 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,0 4,3 5,0 Helhetsvurdering x 4,7 4,8 5,0 Nærvær Nærvær 91,5 90,4 x 95 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81% 84,9% x Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98,9 % 105 % x 100 % Inntekt i forhold til budsjett 98,0 % 105 % x 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 100,4 % 105 % x 100 % 29 Fokusområder Medarbeidere -107-

108 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomiplan Innledning Kommunelovens 44 angir at kommunestyret en gang årlig skal vedta en rullerende økonomiplan som minst skal omfatte de neste 4 årene. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst kan dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 4.2 Utfordringer i handlingsplanperioden Innholdet i Handlingsprogram med økonomiplan synliggjør at Midtre Gauldal gir et godt tilbud til innbyggerne på flere områder, og at det er fokus på å kunne forbedre tilbudet ytterligere. Kommunen vil imidlertid aldri kunne oppfylle innbyggernes forventninger fullt ut på alle områder; forventningene er større enn det som er mulig å innfri innenfor kommunens økonomiske ramme. Det er utfordrende å utforme det fireårige handlingsprogrammet med økonomiplan samt et årsbudsjett for 2016 som er bærekraftig. Det er ingen tvil om at de økonomiske utfordringene er svært store. Kommunen må derfor iverksette både kortsiktige tiltak, samt iverksette prosesser som kan lede til varige endringer i drift og eventuelt organisering. Handlingsprogrammet med økonomiplanen skal være et resultat av prosessene som utført som en del av «Helhetlig styring». Dialogmøtene og strategisamlingene i vår/sommer har bidratt til avklaringer, målfastsettelser og føringer for administrasjonens arbeid. Gjennom statsbudsjettet formidler staten at det er store forventninger til hvilke oppgaver kommunen skal kunne løse innenfor gitte rammer, og ikke minst blir kommunen utfordret til å bidra i arbeidet med å løse flyktningetilstrømningen. Det fremmes en egen sak om bosetting av flyktninger parallelt med framleggelsen av handlingsprogram med økonomiplan. I høst er det avholdt valg, og det er ikke urimelig å forvente at nytt kommunestyre vil ha dreining på en del områder. Nytt flertall har presentert sin politiske plattform for 4. årsperioden, og rådmannen har lagt inn noen av tiltakene i dette handlingsprogrammet. Det er viktig å ha et mest mulig solid kunnskapsgrunnlag/styringsdata for de prosessene som må iverksettes. I desember vil det foreligge en Kostra analyse av kommunens tjenesteproduksjon, kommunens forvaltningspraksis er på nytt evaluert gjennom undersøkelsen Kommunekompasset, kommunen vil få tilgang på evalueringsrapporter av pleie- og omsorgstjenesten i andre kommuner og kommunens arbeidsgiverstrategi skal behandles politisk. Ny planstrategi skal også utarbeides og legges fram til politisk behandling i løpet av våren Gjennom brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser foreligger informasjon om hvor fornøyd brukerne er med de tjenester kommunen leverer, og om medarbeidernes tilfredshet med sin arbeidssituasjon. Undersøkelsene benyttes som et ledd i arbeidet med stadige forbedringer av tjenesteytingen. I 2015 er det gjennomført brukerundersøkelser for beboere på institusjon, pårørende institusjon, byggesaksbehandling, helsestasjon, foresatte i kulturskolen samt vann og avløp. Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at innbyggerne i kommunen stort sett er godt fornøyd med de tjenestene som leveres, og for flere av undersøkelsene ligger kommunens resultat godt over landsnittet. Etter rådmannens vurdering er den viktigste oppgaven for kommunen i angjeldende periode å videreføre en prosess som på en god måte vil kunne håndtere utfordringene og mulighetene som ligger i kommunereformen. Framtidas kommunestruktur vil være det viktigste strategiske veivalget på lang tid sett i relasjon til kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Hvorledes nytt inntektssystem utformes vil også kunne få stor innvirkning på hvordan kommunen kan utføre sin rolle som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør

109 Handlingsprogram med økonomiplan Uansett utfall av kommunereformen forutsetter rådmannen at de fleste oppgaver innenfor oppvekst, helse og omsorg og tekniske tjenester vil måtte utføres og løses innenfor nåværende kommunegrenser. Kommunen må derfor fortsette arbeidet med å bli så effektiv og robust som mulig. I kommende planperiode bør arbeidsinnsatsen først og fremst konsentreres om følgende utfordringer: - Å utvikle kommunen til å bli en handlekraftig og offensiv utviklingskommune der vedtatte planer følges opp. - Å skape forståelse for at endring er nødvendig; den kommunale driften og tilbudet som gis innbyggerne må tilpasses gjeldene økonomiske rammer, kravet om en effektiv tjenesteproduksjon, ny teknologi/muligheter for digitalisering og endrede forventninger hos brukerne. - Å gjennomføre nødvendig omstilling innenfor alle tjenesteområder. - Å bidra til å beholde og skape nye arbeidsplasser og boliger i kommunen som et viktig ledd i arbeidet med å sikre kommunen et bærekraftig inntekstgrunnlag. - Møte fremtidige kompetanse og bemanningsutfordringer med en hensiktsmessig arbeidsgiverstrategi. 4.3 Hovedgrep i 2016 På bakgrunn av de utfordringer som er beskrevet i foregående kapitel er rådmannens hovedgrep i arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan : Rammereduksjon alle enheter tilsvarende 1,5 %. Avsetning av midler til en buffer/reserverte tilleggsbevilgninger på kr Iverksetting av en målrettet og systematisk prosess for effektivisering av driften i alle ledd, herunder en vurdering av organiseringen. Implisitt i en slik prosess er å se etter effektiviseringspotensialet som kan ligge i digitalisering. 4.4 Sentral styringsinformasjon Folkemengde pr Pr var det bosatt innbyggere i kommunen. Folketallet sank med 25 i løpet av 2014 og det er første gang på 10 år at folketallet har gått tilbake. De siste 10 årene har folketallet økt med omlag 560 innbyggere og den største veksten har vært de siste 3 årene, først og fremst på Støren. Veksten skyldes primært innvandring fra Europa

110 Handlingsprogram med økonomiplan Tabellen viser fordelingen mellom de ulike aldersgruppene og utviklingen de siste fire årene. Tallene er pr Sammenliknet med 2012 har det vært en økning i de fleste aldersgruppene bortsett fra 6-15 år og 90+ Bortsett fra aldersgruppen 6-15 år er det små variasjoner fra 2014 til 2015 Tabellen viser innbyggertallet fordelt på de 5 kretsene i kommunen, de siste 4 årene. Størst økning sammenliknet med 2012 er det på Støren og i Soknedal, mens det er en liten nedgang i Hauka. Folketallet holder seg stabilt i Singsås og i Budal Inn og utvandring Den innenlandske flyttingen har de siste årene vært tilnærmet lik, med en liten positiv tilflytning i 2013 (tall fra 2014 foreligger ikke) Derimot har innvandringen til kommunen vært større enn utvandringen, særlig de siste årene (det foreligger ikke tall for 2014). Det var en topp i nettoinnvandringen i 2011, men en nedgang i årene 2012 og 2013 Tabellen viser antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er bosatt i kommunen pr Det har vært en kraftig økningen i antall innvandrere i kommunen, spesielt de siste årene og disse utgjør nå totalt 13% av kommunens befolkning. 84% av innvandrerne kommer fra Europa og polakker og slovaker utgjør den største gruppa

111 Handlingsprogram med økonomiplan Befolkningsprognoser Tabellen viser framskrevet folkemengde for kommunen fram til Folketallet vil etter prognosene for middels nasjonal vekst øke med vel 100 hvert år fram mot Tabellen viser framskrevet folkemengde fordelt på fire ulike aldersgrupper. Alderssammensetningen i befolkningen gir føringer for hva slags tjenester folk i kommunen har behov for. Framskrivningene i perioden fram til 2030 viser ingen store variasjoner i fordelingen mellom de ulike aldersgruppene. Andel yrkesaktive vil gå noe ned i 2030 i forhold til i dag og andel barn og unge i alderen 6-19 år vil gå noe opp Det økonomiske handlingsrommet risikovurdering Risikofaktorer Vurdering og kommentarer Skatteinngang Vesten i norsk økonomi er sviktende og dette kombinert med regjeringens skattepolitikk med skattelettelser, er forventet å gi noe mindre skatteinngang i Befolkningsutvikling Regjeringens politikk Befolkningen i kommunen har i de siste år hatt en fin vekst på mellom 1 2 % årlig. Veksten har hovedsakelig skjedd i form av arbeidsinnvandring. De siste tall fra SSB viser en stagnasjon i veksten noe som skaper bekymring for den videre utvikling i kommunen. Kommunens næringspolitikk vil være svært viktig i de kommende år for å opprettholde aktivitetsnivået og dermed de «frie» inntektene, skatteinntekter og rammetilskudd. Regjeringen Solberg ønsker å føre en «dynamisk» skattepolitikk, dvs. ideen om at redusert skattenivå skal fremme økt aktivitet og derigjennom ny skatteinngang. Kommunereformen er en av regjeringens mest betydelige saker, som etter hvert vil få stor innvirkning på samtlige av landets kommuner, Midtre Gauldal inklusive. I juni 2017 skal Stortinget behandle ny kommunestruktur og lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. De bebudede endringer i inntektssystemet vil nå komme i Kommuneproposisjonen Endringene i inntektssystemet vil omfatte: - Ny kostnadsnøkkel

112 Handlingsprogram med økonomiplan Pris- og lønnsvekst Renterisiko Ressurskrevende tjenester Arbeidsledighet - Ny skatteutjevning - Ny overgangsordning (erstatning for INGAR) Frem mot Kommuneproposisjonen 2016 vil ulike modeller for kommunenes andel av selskapsskatten bli vurdert. Et uttrykk for den forventede pris- og lønnsvekst, er den såkalte «deflatoren». I statsbudsjettet for 2016 er denne beregnet til 2,7. I 2016 er det hovedoppgjør i lønnsforhandlingene og de generelle tilleggene forventes å bli moderate. En moderat lønnsvekst vil slå positivt ut for kommunens økonomi, både i form av reduserte lønnskostnader, men har også en stor effekt på kommunens betydelige pensjonskostnader. Norges Bank signaliserer lav rente i mange år framover. For vår kommune slår lave renter ut på flere områder; det blir billigere å finansiere nye prosjekter og drift, mens effekten på de løpende fastrenteavtalene blir negativ. Støtteordningene til Husbanken på omsorgsboliger og skoler vil også bli mindre ettersom disse er knyttet opp mot rentenivået. Brukere av ressurskrevende tjenester har vært stabilt i de siste år (4-5 brukere). Innslagspunktet for kompensasjon for disse tjenestene er blitt hevet kr. utover prisvekst, og er nå kr. og dekningssatsen ut over innslagspunktet er 80 %. Som en følge av lavere aktivitet i Norge, er arbeidsledigheten økende

113 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunereformen har forskjøvet store deler av den bebudede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem ut i tid. Finansiering av kommunene og derigjennom revisjon av inntektssystemet, er nå planlagt i I kommunens økonomiplan er dagens inntektssystem lagt til grunn i hele planperioden. Det skandinaviske kraftmarkedet er preget av overskuddskraft. Kraftprisene forventes derfor å forbli lave i planperioden. Foruten kommunens salg av konsesjonskraft, medfører dette lavere forventinger til utbytte fra kraftselskaper som kommunen er medeier i. Pensjonsutgiftene er betydelige og en endringer har ført til at disse har økt. Dette skyldes først og fremst endrede amortiseringsregler for pensjonspremieavviket, men også levealdersjusteringene samt kravet om pensjonsordning til alle deltidsansatte, har alle bidratt til kostnadsøkning. Kommunene står overfor krav om styrking av helsetjenesten, fleksible barnehageopptak, økt satsing på eldre, psykiattri samt fornying og opprusting av fylkesveiene. Endringene i befolkningen, med forventinger om en større andel eldre vil dessuten stille kommunen overfor betydelige utfordringer, både med hensyn til økonomi, kompetanse og organisering om noen år. Budsjettet for 2016 bygger på budsjettet fra 2015, økt med antatt lønns- og prisstigning (deflatoren). Videre utover i økonomiplanperioden fremskrives forutgående års budsjett med antatt lønns- og prisvekst for året, det vil si at budsjett 2017 bygger på budsjett 2016 fremskrevet med forventet lønns- og prisvekst. I tillegg innarbeides konsekvensjusteringer, det vil si økonomiske endringer som følge av allerede fattede politiske vedtak og økonomiske endringer som følge av endringer som kommunen eller den enkelte enhet ikke kan påvirke. Ut i fra dagens kunnskap, må kommunen forberede seg på en meget krevende periode, hvor effektivisering vil være helt påkrevet for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. 4.6 Kommunebidraget Kommunens frie inntekter består hovedsakelig av skatteinntekter samt rammetilskudd. En oversikt over skatteinntekter og rammetilskudd i planperioden ser slik ut:

114 Handlingsprogram med økonomiplan Alle beløp i Kr B U D S J E T T Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt boliger Ordinært rammetilskudd Investeringskompensasjon Husbanken Salg av konsjonskraft, netto Kalkulatoriske renter og avskrivninger, selvkost Rentekostnader Avdrag på lån Finansinntekter Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Premieavvik Etablering av handlingsrom SUM KOMMUNEBIDRAG Anm. (Alle tall i Kr ) Regnskap BUDSJETT 1A Driftsbudsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån - minimumsavdrag Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger Avsetning til Bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk

115 Handlingsprogram med økonomiplan Rammer (Alle tall i Kr ) Regnskap Budsjett 1B Rammer R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Totale utgifter Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft Kalkulatoriske renter og avskrivninger Premieavvik Netto rammefordelt Regnskap Ramme Rammekorr. Konsekvens- Pris- og Rådmannens Ramme OmrådeTekst i løpet av 2015 justeringer lønnsvekst tiltak 2016 R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester TOTALT DRIFTSBUDSJETT Forklaringer: - Reduksjon i rammen + Økning i rammen

116 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer i perioden I tillegg til driftsdelen, må også økonomiplanen inneholde en plan for kommunens investeringer og finansiering av disse. Disse investeringene må ha varig verdi og ha en økonomisk levetid på minst 3 år og ha en anskaffelsesverdi på minst Kr Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringene. Enkelte investeringer kan ikke lånefinansieres som for eksempel egenkapitalinnskuddet i KLP. Drifts- og investeringsdelen henger nøye sammen ettersom lånefinansiering av investeringene påvirker rente- og avdragsutgiftene som må dekkes av de løpende driftsinntektene. 6.1 Investeringsprogram

117 Handlingsprogram med økonomiplan (Alle tall i Kr ) Investeringsprosjekter: Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP IKT Infrastruktur Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted 2250 Støren Barneskole - utvidelse Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 1000 Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Kalvtrøa omsorgsboliger - vaktrom 250 Lydisolering leilighet sykehjemmet 1500 Ny inngangsdør med automatikk 500 Park og parkeringsplass ved sykehjemmet 500 Utvidelse undergang Lars-hus Støren Barnehage - vognskjul 1000 Budal Skole - inngjerding 100 Kjøp av veigrunn 750 Jernbaneundergang Dragset Jernbaneundergang Rognes Rognes Bru - kommunal andel Rådhuset - søppel/avfallsrom 500 Gang og sykkelsti - Bakkgjerdet Støren Hall - rehabilitering basseng/garderober Ladestasjon el-biler 300 Sum investeringsprosjekter Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede 4000 Betjeningsboliger Singsås 6000 Omsorgsboliger psykiatri 6 stk Spjeldet Vaktbil teknisk vakt 200 Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Høydebasseng - Bakkgjerdet Oppfølging av saneringsplan Støren vannverk Sum selvfinansierende prosjekter Totale investeringer Ekstraordinære poster: Salg av Gaula senter Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya 0 Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen Salg av Fagerlia barnehage Avsetning fond - for finansiering kjøp av Gauldal energi Sum ekstraordinære poster TOTALT

118 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer i 2016 Alle beløp i Kr KOSTNAD FINANSIERING Total- Finansiert Kostnad Salgs- Bruk av Moms- Eksterne budsjett inntekter fond Tilskudd komp lån Anm. Investeringsprosjekter: Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse Utvidelse undergang Lars-hus Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Kalvtrøa omsorgsboliger - vaktrom Lydisolering leilighet sykehjemmet Ny inngangsdør med automatikk Park og parkeringsplass ved sykehjemmet Støren Barnehage - vognskjul Budal Skole - inngjerding Kjøp av veigrunn Rådhuset - søppel/avfallsrom Ladestasjon el-biler Sum investeringsprosjekter i % 2 % 7 % 16 % 58 % Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Betjeningsboliger Singsås Omsorgsboliger psykiatri 6 stk Spjeldet Vaktbil teknisk vakt Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Høydebasseng - Bakkgjerdet Oppfølging av saneringsplan Støren vannverk Sum selvfinansierende prosjekter i % 0 % 37 % 19 % 44 % Totale investeringer i % 1 % 22 % 17 % 51 % Ekstraordinære poster: Salg av Gaula senter ) Salg av Soknes leir ) Salg av grunn Moøya 1) Salg av Engan leir ) Salg av Korsen ) Salg av Presteigen ) Salg av Fagerlia barnehage ) Avsetning fond - for finansiering kjøp av Gauldal energi ) Sum ekstraordinære poster TOTALT Anmerkninger 1) Salg av eiendommer i 2016 settes av på ett fond som skal finansiere kjøp av Gauldal engergi Salg av Gaula senter Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia barnehage Fondsmidler Tilskudd Momskomp Eksterne lån 1 % 22 % 17 % 51 % Egenkapitalfinansiering 0 %

119 Handlingsprogram med økonomiplan (Alle tall i Kr ) Regnskap BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Forventet eiendomskatt Alle beløp i Kr * Verker og bruk Boliger Totalt Kommentarer: *) I.h.t. takst foretatt sommeren 2015 TypeTekst SumAvSkatt FulltFritakGebyr Ref. e-post fra Trond Moen Blanda bruk - næring Verk og bruk Bolig Blanda bruk - bolig Næring Landbruk - næring Landbruk - bolig Fritid Landbruk - fritid Sum

120 Handlingsprogram med økonomiplan For notater:

121 -121-

122 -122-

123 -123-

124 -124-

125 -125-

126 -126-

127 -127-

128 -128-

129 -129-

130 -130-

131 -131-

132 -132-

133 -133-

134 -134-

135 -135-

136 -136-

137 -137-

138 -138-

139 -139-

140 -140-

141 -141-

142 -142-

143 -143-

144 -144-

145 -145-

146 -146-

147 -147-

148 -148-

149 Tiltakslisten Totalt Valgte tiltak Skriv OK 74 R1 Inkluderingskoordinator R1 Møtesekretær/saksbehandler R1 Fellestiltak ansatte- hovedtillitsvalgt R1 IKT-infrastruktur INVESTERING R1 Kvalitetssystem R1 Ny portal og nye fagapplikasjoner R1 Velferdstekniker R1 Altinn - ansatte sertifikat R1 Bemanningsreduksjoner økonomiavd R1 El-bil R1 Godtgjørelse folkevalgte R1 Juridisk bistand R1 Kommune-TV R1 Kompetansetiltak - Sticos Oppslag Kommune R1 Kompetansetiltak alle ansatte R1 Lederutvikling R1 Livsglede for eldre -prosjektleder 20 % stiling R1 Ny regnskapsmodul - anleggsverdiregnskap R1 Omstillingsmidler R1 Ordning av papirarkiver på depot R1 Reiseregningsmodul i Visma R1 Skanning av byggesaksarkivet R1 Stimuleringsmidler - nærværsarbeid R1 Valg 2017 og R1 Leder admutv. 20 % R1 Kommunestyre - møtestart tidligere R1 Trondheimsregionen - diverse R1 Informasjon R1 Org.vurdering kjøp av tjenester R1 Befaring k-styre R2 100% tospråklig pedagog R2 Hovedverneombud - 20 % frikjøp R2 Kjøkkenpersonale % stilling kokk R2 Nye barnehageplasser høsten R2 Redusert foreldrebetaling R2 Utgifter til tolketjenester barnehage og skole R2 Utskifting gamle Pcer i skolene R2 Oppfølging av statlige lærerstillinger R3 Arbeidsmiljø GSK - 55 R3 Bibliotek - 49 R3 Lysgården - 54 R3 Skårvold - 53 R3 Utvidelse Gsk - 10 R4 Superbruker velferdstekonologi 20 % stilling R4 100 % stilling som vernepleier R4 20 % stilling som kreftsykepleier R4 80 % stilling som vernepleier R4 Anskaffelse av PPS R4 Demensteam R4 Forebyggende helsesamtaler for 75 åringer R4 Kompetansehveving R4 Legemiddelhåndteringskurs R4 Livsgledesykehjem R4 Singsås dagsenter R4 Soknedal dagsenter R4 Videreføre drift ved Budal dagsenter R R4 Økonomisk kompensasjon for ekstra helgevakter R4 Utgifter til KAD-plass R4 Utkjøringskostnad knyttet til matombringing R4 Ekstern bistand til omstillingsprosses R4 1,97 årsverk på natt ved Støren bo- og dagsenter R4 Årsverkøkning ved Støren bo og dagsenter R5 Flytting av privat fysioterapi R5 Kommunepsykolog R5 Miljøretta helsevern R5 Bosetting av flyktninger - 25 R5 Jobbhuset R 5 Styrking av helsestasjon R5 Økning av stillingsandel offentlig legearbeid R5 Økning i fosterhjemsgodtgjøring R5 Styrking kommunens andel lederlønn NAV R6 Næringsrådgiver R6 Adresseringsprosjekt R6 Digitalt byggesaksarkiv R6 Prosjekt oppfølging avviksmeldingene i eiendomsskatt

150 50 R7 Eiendomsskattekontor R7 Ferievikarer, uteanlegg R7 Heis Soknedal bo- og dagsenter R7 Inntektstap husleie R7 Midtre Gauldal brannvesen - redusert eierandel R7 Utskifting trygghetsalarmer R7 Vedlikehold, styrking av budsjett R7 Halleie R7 Elveforbygning R7 Ingeniør grunnseksjon R8 Norsk pasientskadeerstatning R8 Takseringskostnader eiendomsskatt R8 Støren kirkelige fellesråd R8 Arbeidsgivers andel R8 Kontrollutvalget R8 Revisjon R8 Dispfond: Økonomikontor Helgekomp Støren bo- og dagsenter Gjesteelev Miljørettet helsevern Div Sum alle Sum valgte tiltak R4 Heldøgnsbemanning Singsås bo- og dagsenter R4 Heldøgnsbemannig ved Støren bo- og dagsenter R4 Heldøgnsbemanning Soknedal bo- og dagsenter

151 -151-

152 -152-

153 -153-

154 -154-

155 -155-

156 -156-

157 -157-

158 Budsjetter 2016 Støren Kirkelige Fellesråd Generelt: Både drifts- og investeringsbudsjettene for Støren Kirkelige Fellesråd viser betydelige økninger for Driftssituasjonen er ekstraordinær som en følge av manglende styring og kontroll fra tidligere. Det samme gjelder vedlikeholdet av kirkebyggene som betegnes som kritisk. Ny kirkeverge ønsker å rydde opp i økonomien og å etablere en plattform for en fremtidig sunn økonomisk drift. Kirkerådet har lagt fra følgende drifts- og investeringsbehov: Drift: Økt driftsbehov i 2016, er på hele Kr. 3.6 mill., hvorav ekstraordinære poster utgjør Kr. 2 mill. slik: Endring Ordinær drift Merforbruk tidligere år Soknedal kirke/kirkegård Singsås kirke/kirkegård Budal kirke/kirkegård Ekstraordinære poster Totalt tillegg utgifter kommunale midler Detaljer som forklarer det økte driftsbehovet er vist nedenfor: -158-

159 Endring Anm Merforbruk fra 2014 (2010 og 2012) Merforbruk Lønnsjusteringer inkl. sos. avgifter Arbeidsklær: Arbeidsklær kirkegårdsansatte Menighetsråd: Møtegodtgjørelser og bevertning Fellesråd: Møtegodtgjørelser og bevertning Drift /vedlikehold Generell økning 4 kirker, 4 kirkegårder, 4 bårehus Vedlikehold - spesielle Soknedal kirke/kirkegård Bårehus - reparasjoner ,00 Elektrisitetsopplegg ,00 Tak sakristi - vannlekasje ,00 Totalt , Singsås kirke/kirkegård Reparasjon råteskader kirkebygg ,00 Utvendig maling - vestvegg og tårn ,00 Totalt , Budal kirke/kirkegård Maling utvendig ,00 Totalt , Totalt økning kommunale midler Anmerkninger: 1. Som en følge av dårlig økonomistyring over lengere tid, har Fellesrådet hatt et regnskapsmessig merforbruk. Dette skyldes bl.a. for optimistisk budsjettering av inntektene. Prognose for 2015 er basert på tilgjengelig informasjon pr. september. 2. Innbefatter tidligere vedtatte stilling som klokker samt nyopprettet stilling i Soknedal (vedlikehold). 3. Støren Kirkelig Fellesråd har tidligere ikke dekket arbeidsklær til sine medarbeidere. 4. Møtegodtgjørelse og bevertning for Menighetsrådet. 5. Møtegodtgjørelse og bevertning for Fellesrådet. 6. Generelt løpende vedlikehold. 7. Spesielt påkrevet vedlikehold Soknedal Kirke. 8. Spesielt påkrevet vedlikehold Singsås Kirke. 9. Spesielt påkrevet vedlikehold Budal Kirke

160 Investeringer: Støren Kirkelige Fellesråd har vedtatt et investeringsbudsjett på Kr. 15,7 mill. i Detaljene fremkommer slik: Sum Komm. midler Egne midler Andre Mva Totalt Anm Orgel Støren kirke Nytt kirkekontor/felles driftsbygning Maskinelt utstyr gravplassdrift Støren kirke - Rehabilitering Totalt Anmerkninger: 1. Vedtatt tidligere. Ref. Handlingsplan med økonomiplan Dagens kontorlokaler er dårlig egnet til de behov Støren kirkelige fellesråd har. Et problem er plassmangel i forhold til ansatte og bruksbehov. Et viktigere problem er at lokalene egner seg dårlig til å ivareta våre oppgaver i forhold til brukerne av våre tjenester. Vi skal utføre pårørendesamtaler, dåpssamtaler og vielsessamtaler i forkant av de gudstjenestelige handlingene, samt kontorvielser. Og de fleste som kommer innom kontoret kommer med behov av konfidensiell natur. Vi klarer i dag ikke å utføre disse tjenestene tilfredsstillende overfor våre brukere på grunn av mangelfulle lokaler. Vi har behov for en felles driftsbygning på Støren fordi vi nå har omorganisert utetjenesten for å effektivisere samt utnytte kompetanse og ressurser til beste for alle fire sokna. Denne modellen gir oss mulighet til å ha tyngre maskinelt utstyr felles, og derigjennom kunne økonomisere drifts-, vedlikeholds- og investeringsbehovet. Ved å ha en felles driftsbygning vil vi også kunne utnytte vinterhalvåret bedre iht vedlikeholdsoppgaver. Dette løser også et problem med lagringsplass til gammelt kirkeinventar som vi tar vare på til kommende generasjoner. En viktig del av vår kulturarv som vi må ta vare på på en forsvarlig måte. I forbindelse med denne bygningen ønskes det også bygd et nytt bårerom og kjeller med kjølingssystem for å imøtekomme krav til oppbevaring av bårer. 3. Investering i nødvendige maskiner. Fram til nå har ansatte benyttet egne maskiner noe som urimelig og svært utilfredsstillende. 4. Rehabilitering av Støren Kirke slik: Maling innvendig tak, vegger, gulv, benker 000 Maling utvendig vegg Ny bordkledning sakristi + isolering Maling spir Takspon skiftes Takskifer inngang skiftes Ovner + el-opplegg Teleslynge, AV-anlegg, lys Vanntåkeanlegg Alarm Etterisolering Totalt netto

161 -161-

162 VS: Oversendelse av vedtak om renovasjonsgebyr file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/186545_fix.html Side 1 av Hei! Hjelp meg å passe på at dette blir en del av utsendingen ift HP med ø.plan. Arkiv: ber om at vedlegg registreres i ephorte Opprinnelig melding----- Fra: Erik Fenstad [mailto:[email protected]] Sendt: 28. oktober :03 Til: Knut Dukane; Katrine Lereggen ([email protected]); Kjetil Mjøsund ([email protected]) Kopi: postmottak; Klæbu kommune ([email protected]); Melhus kommune ([email protected]) Emne: Oversendelse av vedtak om renovasjonsgebyr 2016 Til rådmenn (som videresender til økonomisjefer) Kopi: postmottak Oversender vedtak i representantskapet om renovasjonsgebyr for 2016 som må behandles i det enkelte kommunestyret i forbindelse med fastsettelse av de øvrige kommunale gebyrer. Jeg legger også med en word-fil for å gjøre "klipp og lim"-funksjonen enklere. Bare ta kontakt hvis det er spørsmål. Hilsen Erik Fenstad mob Opprinnelig melding----- Fra: WorkCentre 7120 [mailto:[email protected]] Sendt: 28. oktober :10 Til: Erik Fenstad Emne: Skannet fra Envina Number of Images: 4 Attachment File Type: PDF Device Name: WorkCentre 7120

163 -163-

164 -164-

165 -165-

166 -166-

167 -167-

168 -168-

169 -169-

170 -170-

171 -171-

172 -172-

173 -173-

174 -174-

175 Støren Notat fra enhetsleder ved KFV Alternativ plassering av Lysgården i en byggeperiode. Tirsdag 3. nov hadde jeg møte med ansatte på Lysgården, hvor vi diskuterte alternativ plassering av Lysgården i en byggeperiode. Møtet var konstruktivt og det kom opp mange gode forslag. De ansatte er åpen for alternative aktiviteter og at noen av brukerne kan bli plassert i verksteder på forskjellige plasser. Vi var innom 3 hovedteorier. 1: Området fra Rådhuset til Soknes leir 2: Hele Støren 3: Hele kommunen Alt 1: Muligheter: Soknes leir Korsen Aktiviteten kombinert med produksjonslokale på Gammelsaga, Gamle Statoil eller Moøya. Snurruhagen leir. GSK Fordeler: Fordelene ved å ha Lysgårdeni på dette området er stor med tanke på nærhet til bolig, fritidsaktiviteter, helsetilbud og offentlig kommunikasjon. Dersom Aktiviteten velges er det mulig å bruke den som hovedbase og det meste av aktiviteter kan fortsett slik det er i dag. Produksjon av ved og kapping av kiler kan foregå annen plass f.eks Moøya eller Gammelsaga. Det er ikke nødvendig med byggningsmessige tiltak på Aktiviteten. Her er det bare å flytte rett inn. Toaletter kjøkken og andre fasiliteter er på plass der. Ulempe Vanskelig å finne lokaler som kan huse alt av aktiviteter På Korsen må det kostes på en del for å få lokalene hensiktsmessig Konsekvenser Må ha transport fra hovedbasen til produksjonslokale Kanskje det er mulig å kjøpe inn eller leie/ låne bil til frakting av brukere og utstyr

176 Alt 2: Muligheter: Gammelsaga Moøya - Postbygget Engan leir Skårvold gård Folkets hus Vi ser ingen gode løsninger her. Alt 3: Muligheter Fagerlia barnehage Budal skole Rognes skole Hauka skole Fordeler: Ulemper Fordelene kan vare at en finner et stort nok lokale som kan dekke all aktivitet. Forflytning av brukere og ansatte. Brukerne kommer til forskjellige tidspunkt i løpet av dagen og det blir ekstra utfordrende i forhold til transport. Vil føre til mye kjøring. Konklusjon: Aktiviteten er det lokalet som egner seg best av de vi har vurdert. Min anbefaling er derfor Aktiviteten som hovedbase og Moøya som produksjonslokale Jeg har ingen forutsetning for å utale meg om den økonomiske siden av saken. Ber om at EKT kommer med de økonomiske beregningene. Arnfinn Solem Enhetsleder for kultur, fritid og voksenopplæring -176-

177 Saksframlegg Arkivnr. F01 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 25/ Formannskapet 58/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Dokumenter i saken: 1 I Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 S Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Saksopplysninger Bakgrunn for saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til lovendringer, «Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og venteliste». Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er allerede presisert i pasient og brukerrettighetsloven. I hht. pasient- og brukerrettighetsloven har pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i, jf. loven 2-1a. Faktiske opplysninger Regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorgstjenester. Samtidig vil de innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, og gjennom ny forskrift regulere hvordan kommunene skal følge opp pasienter som står på venteliste. Regjeringens samlede forslag innebærer: Vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende i praksis -177-

178 Vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har Vil tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da Vil gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene. Kommunene har i dag plikt til å gi helsehjelp i hht eksisterende helselovgivning, bl.a. etter pasientog brukerrettighetsloven. Midtre Gauldal har utarbeidet kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester. Dagens praksis er at alle søknader om helsehjelp vurderes i inntaksmøte ukentlig, hvor lege, saksbehandler fra omsorgskontoret, fysio-/ ergoterapeut og sykepleier fra hjemmetjenesten og sykehjemmet deltar. I hht omsorgstrappa tildeles tjenester på laveste effektive omsorgsnivå. Det innebærer at man ikke tildeler langtidsplass i sykehjem i første omgang, da tilstanden alltid vil kunne endre seg. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Det virker lite hensiktsmessig å lovfeste rett til langtidsplass, da dette må vurderes individuelt ut fra faglige kriterier og et mestringsperspektiv. Økonomiske konsekvenser Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune mener den den nye bestemmelsen i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e er overflødig, og støtter ikke Helse- og Omsorgsdepartementets forslag til endringer. 2. Behandlende lege/ fastleges vurdering og epikrise, vektlegges i vurderingen og er en del av beslutningsgrunnlaget for tildeling av tjenester, også for langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. 3. Kommunen har utarbeidet kriterier for tildeling av tjenester som langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig med heldøgns omsorgstjeneste, og støtter forslaget om at det innføres tilsvarende nasjonale kriterier. 4. Kommunen har utformet administrative kriterier for tildeling av langtidsplass og støtter forslaget om å fastsette dette i egen forskrift. 5. Midtre Gauldal kommune har til enhver tid oversikt over personer som venter på langtidsopphold. Kommunene bør ha en tilgjengelig oversikt over dette. 6. Midtre Gauldal kommune mener at en statlig finansiering av omsorgstjenesten kan være vanskelig å håndtere og lite bærekraftig

179 Saksframlegg Arkivnr. 036 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 61/ Kommunestyret Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for oppvekst og kultur 27/ Utvalg for helse og omsorg 26/ Saksbehandler: Siri Solem Oppnevning av styringsgruppe for arbeidet med kommunal planstrategi Dokumenter i saken: 1 S Oppnevning av styringsgruppe for arbeidet med kommunal planstrategi Saksopplysninger Bakgrunn for saken I henhold til plan- og bygningslovens(pbl) 10-1 skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Figur 1: Den kommunale planstrategien ligger øverst i plansystemet og sier noe om hvilke planer som skal utarbeides, revideres eller eventuelt oppheves i kommende kommunestyreperiode

180 Kommunen bør legge opp til bred prosess med medvirkning og muligheter for allmenn debatt. Kommunestyret vedtar endelig planstrategi. Vurdering Utvalg for Næring-, plan og miljø har i henhold til pbl og kommunens delegasjonsreglement fått myndighet som planutvalg. Det vil si at de har myndighet til å behandle saker etter pbl, herunder behandling av overordnete planer. Det har likevel ikke vært praktisert slik i for eksempel behandling av kommuneplanens samfunnsdel (som omhandler mål for kommunenes utvikling og sektorenes planlegging). Denne ble lagt direkte til Kommunestyret. Et annet eksempel er Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, der prosessen er i henhold til pbl, mens temaet først og fremst ligger til KO utvalget (som for øvrig behandlet denne planen). Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Eksempelvis kan planstrategien fastslå at det på grunn av ny E6 Soknedal skal utarbeides en ny kommunedelplan for området. På grunn av ny kryssløsning på E6 Støren vil det kanskje være behov for områderegulering for Prestteigen? Angående økende antall flyktninger er det kanskje et behov for en egen plan for flyktninger? osv I og med at planstrategiarbeidet omfatter temaer for hele kommunens organisasjon, anbefaler Rådmannen at dette ikke er en oppgave kun for kommunens fastsatte planutvalg, men at det etableres ei bredt sammensatt politisk styringsgruppe for å sikre best mulig forankring. Rådmannen anbefaler følgende sammensetning av styringsgruppen: - Ordfører - To representanter fra formannskapet (1 fra posisjon og 1 fra opposisjon) - Lederne av NPM-, KO - og HO- utvalget. Formannskapet oppnevner selv sine representanter til styringsgruppa. Styringsgruppens mandat vil være å gi politiske signaler til arbeidet som gjøres i arbeidsgruppa før det legges frem til endelig politisk behandling i kommunestyret. Rådmannen antar at det vil være behov for ca. to møter i styringsgruppen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune vedtar å etablere en særskilt styringsgruppe for planstrategiarbeidet. Styringsgruppa gis følgende sammensetning: Sivert Moen (Ordfører (leder)) To representanter fra Formannskapet (1 fra posisjon (nestleder) og 1 fra opposisjon) Svein Fløttum (NPM - utvalget) Tor Flagestad (OK - utvalget) Bente K. Enlid (HO - utvalget) Formannskapet oppnevner selv sine representanter til styringsgruppa. Rådmannen utøver sekretærfunksjonen