VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.06.2016 2015/50040 DERES DATO 06.05.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Jens Erik Romslo tlf 986 76 648 DERES REFERANSE Sørlandet sykehus HF Organisasjonsavdelingen Postboks 416 4604 Kristiansand Att. Siri Tønnessen Fastsettelse av beregningsmåte for beredskapsvakt ved Laboratoriet Sørlandet sykehus Flekkefjord (SFF) Vi viser til vår henvendelse i brev av 27. januar 2016 vedrørende fastsettelse av beregningsmåte for beredskapsvakt ved Laboratoriet Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF), samt deres tilbakemelding i brev av 3. mai 2016. 1. Kort om saksgangen Arbeidstilsynet ble kontaktet av NITO i brev av 30. oktober 2015. Bakgrunnen for henvendelsen var at NITOs medlemmer, som har gått beredskapsvakt ved SFF over flere år, ønsket en vurdering av beregningsmåten av beredskapsvakten, jf. aml. 10-4 tredje ledd. Ettersom Arbeidstilsynets kompetanse er begrenset til å fastsette en annen beregningsmåte der partene ikke har inngått en avtale som fraviker lovens hovedregel, ba Arbeidstilsynet i brev til NITO av 13. oktober (vår ref. 2015/50040) om en tilbakemelding på om en tidligere avtale om beregningsmåte fortsatt var gjeldende. I brev fra NITO av 1. desember 2015 ble bekreftet at nevnte avtale ble sagt opp med virkning fra 28. november 2016. Arbeidstilsynet tok telefonisk kontakt med NITO 25. januar 2016 for å få avklart om NITO kjente til om arbeidsgiver hadde kommet med innsigelser i forbindelse med oppsigelsen av vaktavtalen med arbeidsgiver. Advokat Odd Eirik Seipäjärvi i NITO bekreftet per e-post samme dag at dette ikke var tilfellet. I samme e-post ble Arbeidstilsynet bedt om å vurdere om det er grunnlag for å fatte vedtak om en annen beregningsmåte enn lovens hovedregel etter aml. 10-4 tredje ledd, siste punktum. For å få saken best mulig opplyst, og for å sikre kontradiksjon, sendte Arbeidstilsynet i brev av 27. januar en anmodning til Sørlandet sykehus HF om å gi en uttalelse til anførslene som var fremsatt fra NITO, ref. brev av 30. oktober 2016. Til tross for flere muntlige og skriftlige purringer, ble denne henvendelsen først besvart i brev av 3. mai 2016. 2. NITOs anførsler NITO er av oppfatning at den totale belastningen i beredskapsvakten er så stor at den ikke egner seg som beredskapsvakt. NITO krever derfor at omregningsfaktoren må settes til 1:1. I denne vurderingen har NITO lagt vekt på følgende forhold: responstiden, arbeidstakers bevegelsesfrihet, hyppighet på utrykninger, lengden på utrykningene og påkjenning psykisk og fysisk. NITO oppgir at responstiden er 20 minutter. NITO opplyser at responstiden er så kort at arbeidstakerne i mange tilfeller må «snu på vei hjem eller når de akkurat har kommet seg hjem etter endt utkall dersom det skulle komme et nytt utkall». Det anføres videre at arbeidstakerne i realiteten ikke har noen bevegelsesfrihet på grunn av den korte responstiden, og at de i mange tilfeller må jobbe direkte fra kveldsvakt og rett over i aktivt arbeid i beredskapsvakten. Det er vedlagt statistikk som viser detaljene i utrykningshyppigheten. Statistikken viser at det har vært en ikke ubetydelig økning i antall utrykninger gjennom 2000-tallet. Per september 2015 er for eksempel registrert 428 utkall/utrykninger mot 275 i 2001. NITO trekker frem to eksempler fra POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 TRONDHEIM INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 30. januar 2014 og 30. april 2014 for å illustrere hyppigheten i antall utrykninger, og ikke minst belastningen ved å rykke ut flere ganger gjennom natten. I det ene eksemplet fra januar var det tre utkallinger i løpet av natten. I det andre eksempelet ble fire pasienter behandlet, først mellom kl. 23.00 til kl. 01.30, deretter mellom kl. 01.40 og kl. 02.20 og til sist mellom kl. 02.40 og kl. 04.10. Med tanke på utkallingsfrekvens og tid på natten utkallingen skjedde, poengterer NITO at det er lite tid til hvile og arbeidstakerne er i praksis våken hele natten (som om det var en aktiv nattevakt). NITO anfører videre at når arbeidstakerne må rykke ut, er de nødt til å arbeide en til to timer før de er ferdige. Det er heller ikke uvanlig at flere pasienter må behandles på samme utrykning og da utvides lengde arbeidstakerne faktisk må være til stede. I praksis, og ut fra den statistikken NITO viser til, innebærer dette at arbeidstakerne må arbeide i 16 timer i strekk. NITO viser til at arbeidstakerne over lengre tid har varslet at de synes vaktene er meget belastende. Det vises her til at det er kombinasjonen av responstid, bevegelsesfrihet, hyppighet på utrykninger og lengden på utrykninger som i sum gjør at belastningen ikke er forsvarlig. I tillegg vises det til at mange av utrykningene kommer i etterkant av en allerede travel kveldsvakt på sykehuset. Det gir søvnmangel og kan, slik NITO ser det, også gå ut over pasientsikkerheten. Belastningen skal også gå utover familielivet og mange arbeidstakerne får ikke tatt seg inn. 3. Sørlandet sykehus HF sine kommentarer til anførslene som fremkommer i brev fra NITO til Arbeidstilsynet av 30. oktober 2015 Sørlandet sykehus Helseforetak (SSHF) har kommentert anførslene fra NITO, ref. brev til Arbeidstilsynet av 3. mai 2016. Arbeidstilsynet går ikke inn på alle anførslene som fremkommer i brevet, men kun de som har betydning for vurderingen av belastningen av beredskapsvakten og selve beredskapsfaktoren. SSHF er enig i hovedtrekkene om at det har vært økning i antall utkallinger i passiv tid. For å avhjelpe situasjonen har SSHF imidlertid, og i forbindelse med noe ressurstilførsel, endret vaktfrekvensen per ansatt for å redusere belastningen for hver enkelt ansatt. Fra november 2013 til d.d. er det lagt opp til hver ansatt har sju vakter på ti uker. Fra november 2016 er det planlagt at det skal være 11 personer som deler disse vaktene, mot ti i dag. SSHF er videre enig i at en responstid på 20 minutter begrenser arbeidstakernes bevegelsesfrihet. På grunn av den korte responstiden har arbeidstakerne imidlertid blitt kompensert med en lavere omregningsfaktor (1:4) enn hovedregelen i overenskomsten. Klinikkdirektør Siri Tønnessen bekreftet per sms 30.05.2015 at någjeldende beregningsfaktor for hjemmevakt er satt til 1:5, jf. også NITO B-overenskomst punkt 2.5. SSHF har, for å dempe belastningen ved beredskapsvaktene, tilbudt hybel i rimelig avstand fra sykehuset for ansatte som på grunn av lang reisevei har behov for overnatting. SSHF bekrefter at dette tilbudet ble avvist av de ansatte da de ikke ville gå ut av sykehuset på grunn av hyppig tilkalling til hjemmevakt. Det at noen må oppholde seg et annet sted enn hjemmet i snitt hver 10. døgn etter kl. 23.00 når de har hjemmevakt, anser SSHF for øvrig ikke som særlig belastende. SSHF bekrefter at de har kommet med forslag til innretning av vakten, for å dekke opp i tidspunkt der antall utrykninger er mest hyppige, det vil si «øke tilstedeværelsen fram til kl.
VÅR REFERANSE 3 24.00 på alle ukens dager, og å endre starttidspunktet for aftenvakt før hjemmevakt til kl. 16.00 (mot kl. 15.00 i dag)». Dette forslaget skal ha blitt avslått av de ansatte som via tillitsvalgte hevder at dette ikke vil avhjelpe på belastningen tilknyttet utrykninger i hjemmevakt etter en aktiv kveldsvakt frem til midnatt. Når det gjelder den fysiske og psykiske belastningen ved hjemmevaktordningen, viser SSHF til at dette kan oppleves noe forskjellig for de ansatte, jf. også et notat av 5. desember 2015 som Organisasjonsavdelingen har utarbeidet i forbindelse med en vurdering av hjemmevaktordningen ved Laboratoriet SSF. Det refereres her til at det er behov for hvile før vakt og at man kan få avbrutt søvn i løpet av hjemmevakten. 4. Arbeidstilsynets kompetanse Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-4 tredje ledd til å fastsette beregningsmåte ved beredskapsvakter, dersom arbeidsgiver eller arbeidstakers tillitsvalgte fremsetter krav til Arbeidstilsynet om en slik avgjørelse. Arbeidstilsynet vurderer henvendelsen fra NITO v/ advokat Odd Eirik Seipäjärvi i brev av 30. oktober 2016 for å være et slikt krav. 5. Rettslig grunnlag og Arbeidstilsynets vurdering For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er, jf. aml. 10-4 tredje ledd. Arbeidstilsynet kan fastsette en annen beregningsmåte enn det som følger av første ledd (forholdet 7 til 1) hvis lovens normalordning vil virke urimelig. Vi gjør oppmerksom på at den omregnende passive tiden (7:1 eller en annen faktor etter avtale eller vedtak fra Arbeidstilsynet) må ligge innfor rammene for alminnelig arbeidstid, jf. aml. 10-4 fjerde og femte ledd. På bakgrunn av partenes beskrivelse av beredskapsvakten, er det klart ordningen så belastende at en omregningsfaktor på 1:7 etter hovedregelen i aml. 10-4 tredje ledd vil virke urimelig. Spørsmålet er da hvilken omregningsfaktor som er rimelig ut fra den reelle belastningen arbeidstakerne utsettes for ved å gå den aktuelle beredskapsvakten. Aml. 10-4 tredje ledd ble endret fra departementets forslag under Stortingets behandling, fra en variabel hovedregel på mellom 1/8 og 1/5, til en fast hovedregel på 1/7. Endringen vedrørende hva som skal være hovedregel og utgangspunkt svekker imidlertid ikke den forsvarlighetsvurderingen departementet foretar knyttet til den belastningen arbeidstaker får ved ulike typer beredskapsvakt. Ordlyden i bestemmelsen gir liten veiledning når det gjelder vurderingen av hvilken beregningsfaktor Arbeidstilsynet skal fastsette dersom en fastsettelse på 1:7 etter hovedregelen vil virke urimelig, jf. aml. 10-4 tredje ledd. Basert på uttalelser i forarbeidene (jf. Prop. nr 48 L (2014-2015) og Arbeidstilsynets praksis vil blant annet hyppigheten av beredskapsvakt i arbeidsplanen, vaktens lengde, krav til utkallingstid, sannsynligheten for utkalling, utrykningsfrekvens, arbeidstakers bevegelsesfrihet under vakten, arbeidets fysiske og psykiske belastning og omfang/lengde av den enkelte utrykning (aktiv arbeid) være sentrale momenter ved vurderingen av hvor belastede en vaktordning er. Dette er et spørsmål om hvor stor andel av vakten som skal regnes til arbeidstiden, ut fra et verneperspektiv. Hvordan vakten skal kompenseres i form av lønn, er i prinsippet et annet spørsmål, og loven er ikke til hinder for at partene kan inngå avtale om at vakten skal lønnes annerledes enn den avtalte brøken etter denne bestemmelsen skulle tilsi.
VÅR REFERANSE 4 Den teknologiske utviklingen er et annet sentralt moment i vurderingen av hvor belastende en vaktordning er. Bruk av for eksempel mobiltelefon gjør at arbeidstakeren kan bevege seg ganske fritt, og likevel være mer tilgjengelig enn før, også utenfor hjemmet. Både e-post og mobiltelefon gir helt nye muligheter for effektiv kommunikasjon under beredskapsvakten, uavhengig av oppholdssted. I nevnte forarbeider blir det fremhevet at det er særlig beredskapsvakter der det sjelden er behov for utkalling eller ikke er stilt spesielle krav til utryknings- eller responstid, som vil være påvirket av denne utviklingen. Det er i disse tilfellene de laveste beregningsbrøkene er tiltenkt, altså der den teknologiske utviklingen har gjort vaktordningen mindre belastende. Hyppige utkallinger og rask responstid vil derimot i mindre grad være påvirket av den teknologiske utviklingen, jf. også Prp. 48 L (2014-2015) side 35, første spalte. Denne saken dreier seg om utkallinger med rask responstid. Den teknologiske utviklingen vil derfor ha liten betydning i vurderingen av belastningen ved selve vaktordningen, ref. avsnitt ovenfor. I foreliggende sak er responstiden satt til 20 minutter. Dette innebærer en betydelig begrensning i arbeidstakernes bevegelsesfrihet. Ifølge NITO er responstiden så kort at «arbeidstakerne i mange tilfeller må snu på vei hjem eller når de akkurat har kommet seg hjem etter endt utkall dersom det skulle komme et nytt utkall». SSHF har ikke imøtegått denne anførselen. Arbeidstilsynet legger derfor til grunn opplysningene som fremgår av NITOs brev av 30. oktober 2015. Det at responstiden er så kort som 20 minutter, innebærer at arbeidstakerne må reagere umiddelbart ved oppkall. Umiddelbar responstid vil, i tillegg til å legge betydelige begrensninger på bevegelsesfriheten, også legge begrensninger på arbeidstakernes familieliv. Arbeidstakere vil for eksempel ikke kunne ha aleneansvar for barn så lenge det er behov for umiddelbar respons, og det vil ikke være tid til å tilkalle barnevakt. Denne belastningen vil en ikke finne der vaktordningen kun innebærer å være tilgjengelig på telefon, eller problemene kan løses på PC hjemmefra. Den svært korte responstiden, som igjen innebærer en betydelig begrensning på arbeidstakernes familieliv og bevegelsesfrihet, taler for å fastsette en høy omregningsbrøk. Det er per i dag 10 ansatte som deler på beredskapsvakten som går fra 22.00/23.00 til kl. 07.00/08.00. Det innebærer at den enkelte arbeidstaker som inngår i beredskapsvaktordningen går én beredskapsvakt hver 10. dag. Vi merker oss at SSHF og NITO er enige om at hyppigheten av utrykninger i passiv tid har vært jevnt økende de siste årene. Det varierer imidlertid hvor mange utrykninger som skjer per beredskapsvakt, men ifølge vedlagt statistikk fra NITO vil dette kunne være alt fra 0-6 utrykninger per beredskapsvakt. Normalt antall utrykninger i løpet av en beredskapsvakt, slik vi leser den oversendte statistikken, ligger imidlertid på rundt 2-4 utrykninger. Lengden på utrykningene vil også variere, men arbeidstakerne må minimum arbeide 1-2 timer per utrykning, ref. også opplysninger fra NITO. Med tanke på at beredskapsvakten kommer rett i etterkant av en kveldsvakt som går mellom kl. 15.00 til kl. 23.00 i ukedagene og kl. 15.00 til 22.00 i helgene, vil dette innebære at en arbeidstaker som går beredskapsvakt kan påregne inntil 16 timer aktiv tjeneste (kveldsvakt på 8 timer + aktiv beredskapsvakt på 8 timer). Vi merkes oss at NITO og SSHF er noe uenig om hvor vanlig det er med slike aktive skift på inntil 16 timer. SSHF anfører at dette forekommer sjelden, mens NITO legger til grunn at dette er hovedregelen og normalordningen. Ut fra oversendt statistikk, legger Arbeidstilsynet til grunn at det er påregnelig med 2-4 utrykninger per beredskapsvakt med en lengde på minimum 1-2 timer per utkall. Dette innebærer at aktiv tjeneste i løpet av en normal beredskapsvakt vil variere fra 2-8 timer. Ut fra
VÅR REFERANSE 5 oversendt statistikk er det ikke uvanlig at én enkelt utrykning kan vare i opptil 3 timer. Det er heller ikke uvanlig med 4-5 utrykninger per vakt. En beredskapsvakt med så vidt hyppige utrykninger som i tillegg kan vare i flere timer, innebærer en betydelig begrensning i arbeidstakernes bevegelsesfrihet. Slik Arbeidstilsynet ser det, er belastningen ved den aktuelle beredskapsvakten så stor i form av svært kort responstid, tilgjengelighet og antall utrykninger i løpet av en vakten, at arbeidstakerne må påregne at hele beredskapsvakten kan bli arbeidstid. Arbeidstakerne har tilnærmet ingen mulighet til å planlegge og gjennomføre fritidsaktiviteter under beredskapsvakten. Arbeidstilsynet har derfor kommet til at beregningsbrøken i dette tilfellet må settes til 1:1. Vedtak Arbeidstilsynet fastsetter beregningsbrøken for den aktuelle beredskapsvakten ved Sørlandet Sykehus Helseforetak (SSHF) til 1:1 Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se: www.arbeidstilsynet.no. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vi ber om at vårt referansenummer 2015/50040 oppgis ved svar. Med hilsen Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Jens Erik Romslo seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.
VÅR REFERANSE 6 Kopi til: NITO v/ advokat Odd Eirik Seipajarvi Postboks 9100 0113 OSLO