Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer 91/01200 5. 8.1993 Erstatter rundskriv IK 9/91 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes til direktoratet på e-post: postmottak@shdir.no Supplerende faglig veiledning finnes i Helsedirektoratets temahefter og rundskriv, se liste side 2. Alle som bor og oppholder seg i en norsk kommune har rett på nødvendig helsehjelp, jfr. lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982, med senere tillegg. Kommunen organiserer forebyggende helsetjenester. 1. Formål Det er viktig at barn som kommer til Norge så snart som mulig kommer i kontakt med helsevesenet. Hensikten er å avdekke og behandle infeksjonssykdommer, mangelsykdommer, utviklingsfeil, samt å gi råd om forebyggende tiltak, som vaksinasjon o.l. Barnet må snarest mulig komme inn i det ordinære helsestasjonstilbudet etter at den første undersøkelsen er utført. Helsevesenets tilbud må presenteres slik at det skaper tillit både hos barna og de foresatte.
2. Målgruppe Målgruppen er adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa, barn av flyktninger og asylsøkere, samt barn av innvandrere. Norske barn som har oppholdt seg lenge utenfor Europa kan også ha behov for tilsvarende tilbud. Barn som skal reise til fjerntliggende land, f.eks. ved besøksreiser til hjemlandet, kan ha behov for forebyggende tiltak som forberedelse til reise. Etter endt besøk kan det være behov for undersøkelser og veiledning av barn og foresatte. 3. Klinisk undersøkelse Undersøkelsen bør fortrinnsvis skje der hvor barnet senere skal følges opp - oftest ved helsestasjon/ skolehelsetjeneste eller hos allmennlege. Unntaksvis kan undersøkelsen foregå ved sykehuspoliklinikk eller hos praktiserende spesialist i pediatri. Det må benyttes tolk der hvor dette er nødvendig for å få fullgod undersøkelse og kontakt med barn og foresatte. Tilgjengelig informasjon om tidligere undersøkelser, vaksinasjon og behandlinger må vurderes. Man må ta hensyn til hvor barnet kommer fra og hva slags forhold det har levd under. Barnas psykiske helse må vies særlig oppmerksomhet. En del av barna vil ha problemer på bakgrunn av tidligere opplevelser, likeså vil en del leve under problematiske forhold i vårt land. Den kliniske undersøkelsen må ellers inneholde: Vurdering av - allmenntilstand - ernæringstilstand inkl. tegn til anemi/ rakitt - fysisk og psykomotorisk utvikling - hud, med tanke på pyodermier, skabb og lus - tannstatus - syn og hørsel (obs. otoscopi) - naturlige funksjoner Ved mistanke om rakitt, eller ved tvil om barnets alder, rekvireres rtg.ve.hånd. Prøver: Ved valg av rutinemessige screeningundersøkelser må man ta hensyn til hvor og under hva slags forhold barnet har levet før det kom til landet. Undersøkelsene gjøres ellers på klinisk indikasjon. Følgende undersøkelser vil ofte være aktuelle:
Urin: Stix, evt. mikroskopi og dyrkning. Fæces: Parasittundersøkelse. Hvis barnet har diare undersøkes også på patogene tarmbakterier. Prøvene gjentas ved neg. funn og fortsatte symptomer. Blod: Hb, SR eller CRP, eosinofile evt. diff/utstryk Ferritin/ se-jern eller annet mål på jerndepot Ca/fosfor/ALP ved rakittmistanke HBsAg undersøkelse, hvis pos. supplert med HBeAg/ antihbe og levertransaminaser. Luesserologi Hiv-test hos barn som kommer fra høyendemisk område, og av barn som kommer alene (adoptivbarn, flyktninger). En eventuell Hiv test må utføres i samråd med foreldrene og etter vanlige retningslinjer. Man bør se Hiv test av barn i sammenheng med evt. testresultat hos foreldrene, eller i forhold til om barnet kan ha vært utsatt for smitte ved blodoverføring e.l. Ved tegn til sykdom/ nedsatt allmenntilstand bør de fleste av disse prøvene tas, evt. supplert med andre ut fra vanlig klinisk vurdering. En bør spesielt være oppmerksom på at subklinisk rakitt kan gi diffuse symptomer, som "failure to thrive". Erfaringsmessig kan en del innvandrerbarn ha et utilstrekkelig kosthold selv lang tid etter bosetting i Norge. Ved positive funn av Hepatitt B/ Hiv Ved påvisning av HBsAg bærertilstand skal familie (samme husstand) tilbys hepatitt B vaksine. Dersom husstanden utgjøres av personer fra samme land (høyendemisk område) tilbys vaksine til de som ikke er beskyttet av antihbs. Det gis informasjon til den som er hepatitt B positiv og foresatte om smittespredning i samsvar med retningslinjer gitt i MSIS 20/1989. Se for øvrig også IK 2115 Forholdsregler mot hepatitt B og retningslinjer for bruk av hepatitt B vaksine (Helsedirektoratet 1990) og IK 2339 Retningslinjer for barnehager om smitteforebyggende tiltak mot hepatitt B. Ved påvist Hiv positivitet gis informasjon i samsvar med retningslinjer gitt i IK 2240 AIDSskriv nr 21, og det må tilbys oppfølging i samsvar med vanlige faglige retningslinjer. Tilbudet må også omfatte psykososiale støtteordninger.
4 Tuberkuloseundersøkelse Det skal gjøres tuberkulinprøving, jfr. lov om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose av 12. des. 1947. Ved positivt utslag over 2-3 mm uten dokumentert BCG vaksine/ funn av typisk arr henvises barnet til nærmeste diagnosestasjon. Alle med sterkt positiv reaksjon (over ca.7-8 mm) bør også henvises. Pirquetprøven bør normalt settes av helsesøster. Det anbefales å BCG- vaksinere barn som er tuberkulin negative (uten skikkelig anslag etter tidligere BCG vaksine) med unntak av tuberkulin negative adoptivbarn. Disse vil bli vaksinert i skolen til vanlig tid. Det henvises til Helsedirektoratets veileder "kontroll av tuberkulose" som rekvireres fra Statens Helseundersøkelser, Akersgt. 64, Pb 8155 dep, 0033, tlf. 22 20 76 55. 5. Vaksinasjoner Ved dokumenterte vaksiner fortsettes programmet til fullvaksinering. Ved mangel på pålitelig dokumentasjon starter man vaksinering på nytt uten hensyn til tidligere mulige doser. Kfr. Veiledning om vaksinasjon, 1990. Det minnes om at evt. overtallige doser ikke er skadelige. Overtallige difterivaksiner kan gi sterkt (ufarlig) generelt ubehag, mens overtallige tetanusdoser kan gi kraftig lokalreaksjon. Etter retningslinjene IK 2115 (Helsedirektoratet 1990) skal man tilby hepatitt B vaksine til barn under 1 år av innvandrerforeldre fra land som er mellom- eller høyendemiske uten hensyn til foreldrenes hepatitt B status. Barn over 1 år testes først og tilbys vaksine dersom de ikke er beskyttet av antihbs. Slik vaksine rekvireres på vanlig måte vederlagsfritt gjennom kommunens medisinsk faglig ansvarlige lege. Barn som er målgruppe i dette rundskrivet vil alle tilhøre gruppen "mellom- eller høyendemisk fødeland" med henblikk på prevalens av hepatitt B. 6. Vaksinasjon mot Tuberkulose og Hepatitt B ved fødsel. Barn som fødes i Norge av foreldre fra land utenfor Vest- Europa anbefales BCG-vaksinert ved fødeklinikken. For nyfødte med mor fra mellom- og høyendemisk fødeland er det viktig å kjenne mors hepatittstatus. Denne bør kartlegges i svangerskapet. Dersom mor er hepatitt BsAg positiv, skal barnet umiddelbart etter fødsel gis spesifikt immunglobulin samtidig som vaksinasjon startes.
Dersom begge disse vaksinene er indisert, skal de settes samtidig. Med hilsen Arne Victor Larssen fung. helsedirektør Karin Rønning Spesiallege Supplerende faglig veiledning og retningslinjer: IK 2277 Flyktninger og asylsøkere- helseproblemer og medisinsk behandling Retningslinjer for helsetjenestetilbud til innvandrere og asylsøkere IK 2115 Forholdsregler mot hepatitt b og retningslinjer for bruk av hepatitt b vaksine. Erstattet av VEDLEGG til I-18/96 og senest av I-27/2000 IK 2339 Retningslinjer for barnehager om smitteforebyggende tiltak mot hepatitt b IK 2440 AIDS- skriv nr. 21, 1987 IK 27/93 Tilbud om hiv-test til asylsøkere og innvandrere IK 17/93 Retningslinjer for tannhelsetjenester til innvandrere og asylsøkere- ansvar, betalingsordning og tjenestens faglige innhold. Erstattet av I-23/99 Disse kan rekvireres fra Helsedirektoratet, trykksakekspedisjonen tlf. 22348886, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo