BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG 5.6 Oppsummering og vurdering av uttalelser Datert 06.10.17 Dok nr. 3747816 Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Kommunegården Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: 974553686 Bank: Telefon: 67 50 44 63 Faks: 67 50 43 15 KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

1. Om overordnet vurdering av uttalelsene... 6 2. Beskrivelse og overordnet vurdering av hver uttalelse... 7 2.1 Norges vassdrags- og energidirektorat... 7 2.2 Akershus fylkeskommune... 8 2.3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus... 10 2.4 Statens vegvesen... 13 2.5 Bane NOR... 15 2.6 Kystverket Sørøst... 16 2.7 Fiskeridirektoratet... 17 2.8 Ruter AS... 19 2.9 Mattilsynet... 20 2.10 Asker Kommune... 21 2.11 Oslo kommune Byrådsavdeling For Byutvikling... 22 2.12 Bærum Velforbund... 23 2.13 Presterud vel... 25 2.14 Fagerstrand vel, Høvik... 27 2.15 Skui vel... 28 2.16 Vestre Stabekk vel... 30 2.17 Avløs vel... 31 2.18 Avløs Vel... 32 2.19 Eiksmarka vel... 33 2.20 Foreningen til Fornebos vel... 36 2.21 Berger og Rykkinn Vel... 37 2.22 Gjettum Vel... 38 2.23 Tanum vel... 39 2.24 Furubakken Vel... 41 2.25 Vestre Løkeberg Vel... 43 2.26 Jongsåsen Vel... 44 2.27 Jongsåsen Vel... 45 2.28 Lysakerbyen Næringsvel... 46 2.29 Naturvernforbundet i Bærum... 47 2.30 Naturvernforbundet i Oslo og Akershus... 51 2.31 Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus... 52 2.32 Oslofjordens friluftsråd... 53 2.33 Asker og Bærum Bondelag og Akershus Bondelag... 55 Side 2 av 142

2.34 Bærum idrettsråd... 56 2.35 Bærum Natur- og Friluftsråd... 57 2.36 Bærum Landbruksforening... 59 2.37 Bærum Næringsråd... 60 2.38 Brukerrådet for fisk... 62 2.39 Bærum Elveforum... 63 2.40 Bærum Boligspareklubb for Eldre... 64 2.41 Snarøya Båtforening... 65 2.42 Bekkestua krets av Bærum Høyre... 66 2.43 Fossum Huseierforening m.flere... 67 2.44 Folkeaksjonen mot skytestøy fra Løvenskioldbanen... 69 2.45 Tanum krets av Bærum Høyre... 70 2.46 Naboaksjonen mot Høyhus ved Gjettum stasjon... 71 2.47 Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening... 72 2.48 Asker og Bærums handels- og servicebedrifters forening... 73 2.49 Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening... 75 2.50 FAU Jong skole - Miljøgruppen... 76 2.51 Hafslund Nett... 77 2.52 Alt Arkitektur... 78 2.53 Kritt Arkitekter... 79 2.54 Knut Søraas... 80 2.55 Sven Plahte... 81 2.56 Sverre Landmark... 82 2.57 Avtjerna Grunneierforening og Sollihøgda Eiendom... 83 2.58 Holt Eiendom... 85 2.59 Anne Marie Svendsen... 86 2.60 Franzefoss... 87 2.61 Hille Melbye Arkitekter... 88 2.62 Holjo Invest og Stormora... 89 2.63 Skanska Eiendomsutvikling... 90 2.64 Asker og Bærum Boligbyggelag... 91 2.65 Tora Siri Jordan... 92 2.66 Hege Lynne... 93 2.67 Fornebu Eiendomsinvest... 94 2.68 Jan Fredrik Larsen... 95 2.69 Jan Fredrik Larsen... 96 Side 3 av 142

2.70 Tonje Nathalie Hall Cernei... 97 2.71 Jørgen Nygaard Andreassen... 98 2.72 Anders Mørch... 100 2.73 Torgeir Oma... 101 2.74 Karl Erik Kvalsund... 102 2.75 Anthony Ellis... 104 2.76 Jan Ivar Keiseraas... 106 2.77 Målfrid Olsen m.flere... 107 2.78 Teleplan Eiendom... 108 2.79 Morten Rynning... 109 2.80 Hans H. Oust Heiberg... 110 2.81 Trude Vatn... 111 2.82 Grunneiere Granstubben 4 og 14... 112 2.83 OBOS... 113 2.84 Bjørn Erik Bergslien Næss og Lisbeth Herlofsen... 115 2.85 Kr. Gjørven... 117 2.86 Ole Henrik Antonsen... 118 2.87 Stein Halvorsen Arkitekter... 119 2.88 Christian Ekjord Foss... 120 2.89 Benedicta H B Aall Bugge... 121 2.90 Benedicta H B Aall Bugge... 122 2.91 Inge Ola Fagerbakke... 123 2.92 Løvenskiold Eiendom... 124 2.93 Vestre Bærum Næringspark... 125 2.94 Morten Nordgård... 126 2.95 Ida Elise Fjeldheim... 128 2.96 112 naboer på Bekkestua, Aasta Margrethe Hetland og Pål Heggernes... 129 2.97 Meinich Arkitekter... 131 2.98 Kristin Hexeberg... 132 2.99 Minimal Holding... 134 2.100 Hallstein Brøtan og Rebecka Cecilia Tyren... 135 2.101 Boligeiere i Frøytunveien... 136 2.102 Malling og Co Eiendomsutvikling... 137 2.103 Jan-Fredrik Larsen, Johan Ulstad og Morten C. Landgraff... 138 2.104 Salutaris Eiendom... 139 2.105 Bjørn Martens og Svein Arild Pihlstrøm... 140 Side 4 av 142

2.106 Andenæs Eiendom, Profier/Lilleberg Eiendom og Defa Gården... 141 2.107 Einar Helsing... 142 Side 5 av 142

1. Om overordnet vurdering av uttalelsene I forbindelse med høringen av kommuneplanen, er det mottatt i overkant av 100 uttalelser vedrørende endringer som er gjort i 1. gangs behandlingen av kommuneplanens arealdel. Uttalelsene er vurdert ut fra de tilsvarende kriterier som ved innspillsrunden hvor kommunens egen arealstrategi har vært særlig viktig for vurderingen. Andre viktige føringer er blant annet regional plan for areal og transport, som kommunens egen arealstrategi bygger opp under. I den regionale planen legges det opp til en sterkere konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassveksten til prioriterte vekstområder. Uttalelsene er også vurdert ut fra lokale forhold på stedet som kommunen er forpliktet til å ilegge vekt gjennom ulike lover og forskrifter. Dette gjelder hensynet til kulturinteresser, naturverdier, støy osv. I første omgang er innsigelser og uttalelser fra offentlige aktører gjennomgått, og deretter uttalelser fra vel/organisasjoner og andre private. Det er kommet en del uttalelser i etter høringsfristen, men som er kommet med i dokumentet da det i hovedsak har vært suppleringer til innsendt uttalelse. Det er laget et sammendrag for hver uttalelse som har forsøkt å fange opp de viktigste momenter i de enkelte uttalelsene, med vurdering av uttalelsen. Basert på uttalelsene er det kommet frem momenter som kommunen ønsker å følge opp til neste kommuneplanrullering. Side 6 av 142

2. Beskrivelse og overordnet vurdering av hver uttalelse 2.1 Norges vassdrags- og energidirektorat Journalpost nr.: 17/85695 Uttalelse fra: Norges vassdrags- og energidirektorat region øst Uttalelseskategori: Offentlig 1. Uttalelsessammendrag: NVE fremmer innsigelse til kommuneplanen på følgende grunnlag: Faren for flom er ikke tilstrekkelig ivaretatt jf. sikkerhetskrav gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-2. Faren for skred (kvikkleire) er ikke tilstrekkelig ivaretatt i planbestemmelsene jf. Sikkerhetskrav i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-3. Høyspentlinjer bør imidlertid framgå av plankartet som hensynsone. Bærum kommune har arbeidet med temakartene til KPA fra 2005. Temaene er analysert i Bærum og implementert med temakart på vårt kommunale kartsystem som alle kommunale planleggingsaktører forholder seg til. Når det gjelder flom sitter BK med de meste oppdaterte kart som viser 200 årsflom med 20% i klimapålegg som er ment å ta i betrakting de allerede eksisterende klimaendringer. Det er et poeng at NVE mener dette forholdet kunne omhandles noe bedre. Disse temakartene er omtalt i planbeskrivelsen, og for det andre er det en mulighet for å omgjøre disse temakartene til hensynssoner og knyttes bedre opp mot bestemmelsene. Angående det at faren for flom ikke er tilstrekkelig ivaretatt jf. sikkerhetskrav gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-2. Det er et godt poeng at det kan ivaretas enda bedre og i tråd med TEK 10. Behov for hensynssone. Angående det at faren for skred (kvikkleire) ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planbestemmelsene jf. Sikkerhetskrav i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-3. Det er et godt poeng at det kan ivaretas enda bedre og i tråd med TEK 10. Behov for hensynssone. Enighet om å lage et kart om høyspentlinjer og sentral- og regionale- nettanlegg slik at dette betraktes som hensynssone og knyttes til bestemmelser. Side 7 av 142

2.2 Akershus fylkeskommune Journalpost nr.: 17/103869 Uttalelse fra: Akershus fylkeskommune Uttalelseskategori: Offentlig Akershus fylkeskommune er positive til at flere av forventningene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er fulgt opp. Arbeidet med en langsiktig avgrensing av de viktigste prioriterte vekstområdene er positivt. Metode og grunnlag for avgrensingen må tydeliggjøres, og grensen bør vurderes tatt inn i arealplankartet. Fylkeskommunen mener det er forsvarlig at de avsatte utbyggingsområdene på Avtjerna ikke tas ut av planen inntil avklaring om stasjonsspørsmålet foreligger. De foreslåtte nye utbyggingsområdene er problematiske, særlig når plassering av jernbanestasjon ikke er fastlagt. Det fremmes innsigelse til nye utbyggingsområder på Avtjerna. Det fremmes videre innsigelse til forslag om utbygging av Østre Jong/Bjørnegård. Innsigelsen begrunnes med områdets store verdi som kulturlandskap, grønnstruktur og jordbruksareal, og at potensialet for fortetting og transformasjon på allerede bebygde arealer i Sandvika ikke er utnyttet. Det vises til at kommunen har gjort det klart at det er avsatt mer utbyggingsareal i og nær Sandvika enn det som er nødvendig for å løse vekstmålet. Fylkeskommunen fraråder utbygging av Godthaab ut fra områdets beliggenhet langt fra stasjon på banenettet. Når det gjelder Fossum er det nødvendig å gjennomføre en vurdering av om utbyggingsområdet ligger innenfor bybåndet eller ikke, før man kan vurdere om utbyggingen er i tråd med regional plan. Forslaget om mer restriktive parkeringsnormer vurderes som positivt. En helhetlig parkeringsstrategi for by og tettsteder bør det arbeides videre med. Fylkeskommunen ønsker en vurdering i forbindelse med om Fossum ligger innenfor eller utenfor bybåndet så det er mulig å vurdere om det er i tråd med RATP. Fylkeskommunen mener kommuneplanen bør inneha bestemmelser eller retningslinjer knyttet til forvaltning av overskuddsmasser. Bærum kommune har i samarbeid med Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en tilnærming til langsiktig grønn grense. Ås kommune og Bærum kommune har vært bidragsytere i dette arbeidet. Grunnen til dette er at kommunene var først ute med arbeidet. Arbeidet med den langsiktige grønne grensen har vært presentert ved flere anledninger. Grensen vil bli jobbet videre med ved i neste rullering. Rådmannen har utvidet langsiktig vekstgrense med beregninger for arbeidsplasser og vekst i næring. Grunnlaget for arbeidene er tydeliggjort. Grensen tas ikke inn i plankartet i denne Side 8 av 142

omgang, men vises som temakart. Ny vurdering av dette tas ved neste rullering. Grensen er langsiktig og deler av potensialet ligger utenfor tidshorisonten. Det er utarbeidet et eget BRA regnskap for den langsiktige vekstgrensen i Sandvika. Regnskapet er grovt, men tar høyde for MUA og noe veiareal innenfor områdene. For områder innenfor områdereguleringer er potensialet i planene lagt inn. For nye byggeområder i kommuneplanens arealdel og innenfor fellesplan-områder er det laget egne beregninger. Det er beregnet OU% (områdeutnyttelse) for områdene innenfor langsiktig vekstgrense i Sandvika. Dette er en del av den langsiktige vekstgrensen. For mer informasjon se vedlegg 5.2- Langsiktig vekstgrense. Rådmannen anbefaler at innsigelsen knyttet til forslaget om 3 nye utbyggingsområder på Avtjerna tas til følge da de eksisterende utbyggingsområdene på Avtjerna er tilstrekkelig store, de foreslåtte 3 nye områdene ligger innenfor marka og ligger ikke i tilknytning til et potensielt stasjonsområde på Avtjerna. Når det gjelder Østre Jong/Bjørnegård så anbefaler rådmannen at innsigelsen ikke tas til følge. Det vises til et separat notat som går i dybden når det gjelder argumenter for og mot utbygging. Rådmannen anbefaler at området avsettes til utbygging, både av hensyn til arealbehovet som følger av vekstmålene, samt behovet for fortsatt å kunne vurdere Bjørnegård som alternativ for ny barneskole i Sandvika. Rådmannen er enig i synspunktet om utbygging på Godthaab og anbefaler at området ikke omdisponeres til boligformål. Det vurderes om parkeringsstrategien skal rulleres i neste rullering. Det skal utarbeides en metode for vurdering av bybåndet frem mot neste rullering. Problemstillingene rundt Fossum vil bli vurdert i neste rullering. Endringer i bestemmelsene ang. overskuddsmasser vurderes ved neste rullering. Side 9 av 142

2.3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Journalpost nr.: 17/80457 Uttalelse fra: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Uttalelseskategori: Offentlig Fylkesmannen anser at Bærum kommune har gjort gode hovedgrep i kommuneplanen, men fremmer likevel innsigelse til enkelte deler av planen. Fylkesmannen ser at kommunen har økt sin vekst, men på grunn av den gode kollektivdekningen bør Bærum øke dimensjoneringen for vekst utover det antall boliger man planlegger for i dag. Fylkesmannen er positiv til fortetting i Sandvika, Bekkestua og Fornebu, men mener utbygging av Fossum og Avtjerna ikke er i tråd med statlig planretningslinje for bolig-, areal og transportplanlegging. Fylkesmannen mener forslaget til langsiktig vekstgrense er i tråd med intensjonene i regional plan for areal og transport, men etterspør bedre dokumentasjon av de analysene som er lagt til grunn for vekstgrensen. Det stilles spørsmålstegn ved om det er riktig å definere en langsiktig vekstgrense for Fossum. I henhold til regional plan for areal og transport skal uregulerte byggeområder tas ut av kommuneplanen, dersom områdene ikke er i tråd med mål og strategier i den regionale planen. Fylkesmannen kan ikke se at dette er gjort. Fylkesmannen fremmer innsigelse til utbygging av Avtjerna. Innsigelsen begrunnes med at utbygging vil være i strid med regional plan for areal og transport, og i strid med statlige planretningslinjer for bolig-, areal og transportplanlegging. Innsigelsen gjelder både nye områder og områdene som er videreført fra tidligere kommuneplaner. Fylkesmannen mener utbygging av Avtjerna er i strid med regional plan selv med stasjon på Bjørum sag. Fylkesmannen fremmer innsigelse til utbygging av Østre Jong/Bjørnegård. Innsigelsen begrunnes med hensyn til landbruk/jordvern, kulturminner, grønnstruktur, samt at området ligger langt fra Sandvika stasjon og følgelig vil bli bilbasert. Det vises til at Sandvika har et stort utbyggingspotensial som må utnyttes før LNF-områder kan vurderes for omdisponering. Området bør heller ikke omfattes av kommunens forslag til langsiktig vekstgrense rundt Sandvika. Videre fremmes innsigelse til utbygging av Seterstuveien 12 mfl. Innsigelsen begrunnes med at utbygging vil være i strid med støyretningslinjen T-1442 og at områdene ikke oppfyller kriteriene for å kunne defineres som avviksområder. Områdene ligger også innenfor rød sone for luftforurensing. Områdene ligger ikke i umiddelbar nærhet til kollektivknutepunkt. Fylkesmannen anser at utbygging av Godthaap er i strid med regional plan og vil kunne få en svært uheldig virkning på naturmangfold og grønnstruktur. Utbygging av området frarådes sterkt. Side 10 av 142

Fylkesmannen mener det ikke er behov for å bygge ut Smiejordet på Fossum, og anbefaler at skolen bygges innenfor dagens næringsområde. Utbygging av Holtekilen folkehøyskole med boliger frarådes. Utfylling av masser i sjø ved Fornebu anses ikke som reell nyttegjøring av masser og vurderes ikke å være i tråd med regional plan for massehåndtering. Det vises til tidligere uttalelse i saken. Ved utbygging at bryggeanlegg på Oustøya forutsetter Fylkesmannen at anlegget gjøres tilgjengelig for allmennheten og at byggegrensen mot sjø opprettholdes. Fylkesmannen forutsetter at ROS-analysen revideres og at hensynssoner og bestemmelser knyttet til fareområder innarbeides i planen. Fylkesmannen ber også om at overordnet ROS-analyse utformes til at den kan benyttes til planlegging etter PBL. Fylkesmannen er kritisk til manglende øvre grense for handel i knutepunktene. Kommuneplanen er dimensjonert for ca 7-800 boliger pr. år i planperioden. Dette er innenfor hva som er kommunaløkonomisk bærekraftig. Kommunen står overfor store investeringer i samfunnsservice i tiden fremover, og er avhengig av en bærekraftig vekst. Etter rådmannens oppfatning bygger kommunens arealpolitikk opp under de investeringer som er gjort og skal gjøres innenfor samferdselssektoren. Bærum kommune har i samarbeid med Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en tilnærming til langsiktig grønn grense. Ås kommune og Bærum kommune har vært bidragsytere i dette arbeidet. Grunnen til dette er at kommunene var først ute med arbeidet. Arbeidet med den langsiktige grønne grensen har vært presentert ved flere anledninger. Grensen vil bli jobbet videre med ved i neste rullering. Rådmannen har utvidet langsiktig vekstgrense med beregninger for arbeidsplasser og vekst i næring. Grunnlaget for arbeidene er tydeliggjort. Grensen tas ikke inn i plankartet i denne omgang, men vises som temakart. Ny vurdering av dette tas ved neste rullering. Grensen er langsiktig og deler av potensialet ligger utenfor tidshorisonten. Det er utarbeidet et eget BRA regnskap for den langsiktige vekstgrensen i Sandvika. Regnskapet er grovt, men tar høyde for MUA og noe veiareal innenfor områdene. For områder innenfor områdereguleringer er potensialet i planene lagt inn. For nye byggeområder i kommuneplanens arealdel og innenfor fellesplanområder er det laget egne beregninger. Det er beregnet OU% (områdeutnyttelse) for områdene innenfor langsiktig vekstgrense i Sandvika. Dette er en del av den langsiktige vekstgrensen. For mer informasjon se vedlegg 5.2- Langsiktig vekstgrense. Vekstgrensen for Fossum anses som viktig for å hindre press på Grinijordene. Grensen er noe justert. Side 11 av 142

Når det gjelder innsigelsen til Østre Jong/Bjørnegård anbefaler rådmannen at området bør ligge innenfor vekstgrensen og avsettes til utbyggingsformål. Sandvika er foreslått å skulle ta ca 30% av all vekst i kommunen, samtidig som arealtilfanget er begrenset. Videre er Bjørnegård avsatt som mulig skoletomt. Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt skal ha noe fleksibilitet i skolelokaliseringsspørsmålet. Rådmannen anbefaler at innsigelsen ikke tas til følge. Det vises ellers til et separat notat som går i dybden når det gjelder argumenter for og mot utbygging. Rådmannen mener spørsmålet om utbygging av Avtjerna ikke kan vurderes før stasjonsspørsmålet er avklart som del av statlig regulering for Ringeriksbanen. Samferdselsdepartementet har bedt Jernbanedirektoratet i samråd med Bane NOR om å vurdere en stasjon på Avtjerna. Denne vurderingen er under arbeid. En konklusjon forventes høsten 2017. Rådmannen er enig med Fylkesmannen i vurderingen av Seterstuveien 12 mfl, Godthaap og Holtekilen, og anbefaler ikke utbygging av disse områdene. Rådmannen har til 2.gangsbehandling utarbeidet egne temakart med hensynssoner som viser fareområder for flom, skred og høyspentlinjer. Det er utarbeidet nye bestemmelser til hensynssonene. Vedrørende bryggeanlegg på Oustøya påpekes viktige momenter, og det er viktig for kommunen at bryggekanten gjøres allment tilgjengelig. Side 12 av 142

2.4 Statens vegvesen Journalpost nr.: 17/85683 Uttalelse fra: Statens vegvesen Uttalelseskategori: Offentlig Statens vegvesen viser til at Bærum kommune er den eneste kommunen i Akershus som har to t-banelinjer, tog og buss, og mener kommunen må ta en vesentlig større del av veksten i Akershus enn andre kommuner. Kommuneplanens prioriterte vekstområder (Sandvika, Fornebu og Lysaker, Bekkestua og Høvik, Fossum, øvrige sentre og knutepunkter) er i tråd prinsippene for arealutvikling i regional plan for areal og transport, og samordnet areal og transportplanlegging. Statens vegvesen fremmer innsigelse til utbygging på Avtjerna. Innsigelsen begrunnes med at utbyggingen vil være i strid med Regional plan for areal og transport og i strid med statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det fremmes også innsigelse til utbygging av Seterstuveien 12 mfl. Innsigelsen begrunnes med at områdene ikke ligger innenfor grense for avviksområde for støy, og at utbygging vil være i strid med T-1442. Områdene ligger også innenfor rød sone for luftforurensing. I tillegg varsles innsigelse til det politiske forslaget til ny parkeringsnorm tabell 1. Innsigelsen begrunnes med at forslaget vil medføre økt bilbruk, noe som vil være i strid med målsettingen i NTP om at veksten i transportetterspørselen skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Når det gjelder boligbygging for øvrig fraråder Statens vegvesen sterkt utbygging av Godthaab med bakgrunn i at boligområdet vil bli bilbasert. Statens vegvesen er svært positive til endringene i parkeringsbestemmelsene, som blant annet innebærer en innskjerping av parkeringskravet for kontorarbeidsplasser. Rådmannen viser til at kommuneplanen er dimensjonert for ca 7-800 boliger pr. år. Dette er innenfor hva som er kommunaløkonomisk bærekraftig. Kommunen står overfor store investeringer i samfunnsservice i tiden fremover, og er avhengig av en bærekraftig vekst. Etter rådmannens oppfatning bygger kommunens arealpolitikk opp under de investeringer som er gjort og skal gjøres innenfor samferdselssektoren. I 2016 utgjorde boligbyggingen i Bærum i overkant av 20% av den totale boligbyggingen i Akershus. Når det gjelder Avtjerna viser rådmannen til den pågående prosessen rundt avklaring av stasjonsspørsmålet. Det vil være prematurt å diskutere utbygging før dette er avklart. Rådmannen anbefaler at innsigelsen ikke tas til følge. Side 13 av 142

Rådmannen er enig i synspunktene vedrørende utbygging av Seterstuveien 12 mfl. og Godthaab. Områdene anbefales ikke omdisponert og innsigelsen til Seterstuveien 12 og Konvallveien foreslås imøtekommet. Videre er rådmannen enig i Statens vegvesens synspunkter vedrørende det politiske forslaget til parkeringsbestemmelser og anbefaler ikke forslaget. Side 14 av 142

2.5 Bane NOR Journalpost nr.: 17/83089 Uttalelse fra: Bane NOR Uttalelseskategori: Offentlig Bane NOR er positive til at Bærum kommune legger opp til større vekst for boliger. Det vises til store, fremtidige investeringer i samferdselstiltak i Bærum, som blant annet vist i KVU Oslo-navet. Kommunen må derfor legge opp til en enda sterkere vekst for å bygge opp under investeringene, og at veksten kommer i kollektivknutepunktene. Bane NOR berømmer kommunen for gode samordningsprosesser på Lysaker sammen med Statens vegvesen og Oslo kommune. Det vises til behov for å utvide Lysaker stasjon fra fire til seks nye spor. Bane NOR fremmer innsigelse til at området nord for Lysaker stasjon er vist med formål sentrumsområde i plankartet. Innsigelsen begrunnes med at sentrumsformål ikke er dekkende for de planlagte fremtidige samferdselstiltak og knutepunktsfunksjoner. Potensial for sentrumsfunksjoner vil først kunne avgjøres når jernbanens arealbehov er avklart. Grense for krav om felles planlegging må også justeres i tråd med planprogram for Lysaker knutepunkt. Bane NOR har startet et utredningsarbeid for utvidelse av Sandvika stasjon fra fire til seks spor. Utvidelsen vil kunne medføre et arealbehov ut over dagens jernbanetrase. Bane NOR viser til at stasjon på Avtjerna ikke er et premiss for planleggingen av Ringeriksbanen, og er skeptisk til hvorvidt en jernbanestasjon vil gi en tilstrekkelig kollektivdekning for et utbyggingsområde av denne størrelsen. Bane NOR er svært kritiske til at Avtjerna ikke er tatt ut som fremtidig vekstområde. Bane NOR mener det ikke er anledning til i kommuneplanen å sette en annen byggegrense enn den som er gitt i Jernbaneloven (30m). En slik grense vil være villedende og vil ikke bli lagt vekt på i Bane NORs vurderinger av byggesaker. Redusert byggegrense kan kun fastlegges i reguleringsplan. Rådmannen viser til tidligere kommentarer vedrørende nivået på veksten i kommunen, samt utbygging av Avtjerna. Innsigelsen vedrørende arealbruken på Lysaker stasjon anbefales imøtekommet. Plankartet er endret i tråd med merknaden. Rådmannen mener 30 meters byggegrense i byområder vil være en stor hindring for fortetting rundt knutepunkter og stasjonsnære områder. Denne typen utbygging er en viktig statlig og regional strategi. Her er det viktig at staten er samordnet i sin virkemiddelbruk. Rådmannen er enig i at bestemmelsen om 20 meters byggegrense vil være villedende dersom den ikke blir lagt vekt på av Bane NOR. Bestemmelsen foreslås derfor endret. Rådmannen foreslår at kommuneplanen suppleres med en retningslinje som skal sikre at arealeffektive løsninger vektlegges i sentrumsområder og kollektivknutepunkter. Side 15 av 142

2.6 Kystverket Sørøst Journalpost nr.: 17/66623 Uttalelse fra: Kystverket Sørøst Uttalelseskategori: Offentlig Tilfreds med at farledene vises på plankart og at planbestemmelser ivaretar behovet for vedlikehold og nyetablering av navigasjonsinstallasjoner. Ved planlegging og konsekvensutredning av friluftsøya i Rolfsbukta/Lysakerfjorden er det viktig at konsekvenser for sikkerheten og fremkommeligheten for sjøfarende og andre brukere blir vurdert. Det er sendt inn tilsvarende uttalelse til både kommuneplanen og reguleringsplanen for friluftsøya i Lysakerfjorden. Det vises til planprogram som ble fastsatt i planutvalget 22. juni 2017. Merknadene tas med i den videre behandlingen av reguleringsplanen. Side 16 av 142

2.7 Fiskeridirektoratet Journalpost nr.: 17/83343 Uttalelse fra: Fiskeridirektoratet Region Sør Uttalelseskategori: Offentlig Kystsonen er svært verdifull og attraktiv for rekreasjon og næringsvirksomhet, men er samtidig veldig sårbar. En forutsetning for kystsonens verdi er at den er ren, levende og mangfoldig. Fiskeridirektoratet er opptatt av en balansert og fornuftig bruk av kystsonen der bruk og vern balanseres. Det bør være utviklingsmuligheter for marine næringer. En god klargjøring av kommunens strategiske valg knyttet til utvikling og arealbruk i kystsonen vil kunne være både avklarende og konfliktdempende. Stiller seg positivt til interkommunalt plansamarbeid. Det vil være positiv i forhold til ressursbruk og tilgang til kompetanse. Fiskeridirektoratet ønsker at småbåthavner plasseres der de forårsaker minst negativ påvirkning på miljøet og plassene samles i færre og større anlegg fremfor å belaste mange områder. Det legges til rette for å samle ledninger og kabler i egne traséer på sjøbunnen for å unngå unødvendig beslaglegning av sjøbunnen. Tilrettelegging for og mulighet for fritidsfiske, maritim næring i kystsonen og annen form for rekreasjonsbruk av kystene våre. Savner generelt mer fokus på, og nærmere vurderinger av, arealer i sjø som bør beskyttes samt fremtidig muligheter for fiske og eventuell stasing på andre blå næringer. Mangler Kystsoneplan og en strategi for lokalisering og utbygging av småbåthavner. Råder Bærum kommune til å ta inn viktige data for fiskeriinteresser og viktige marine naturtyper. Kan sikres via 11-7 nr.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, evt. underformål enebruk eller kombinert formål (for ekskluderende bruk av arealer) og 11-8 hensynsoner. Fiskeridirektoratet region Sør ønsker oppsummeringsvis at Bærum kommune inkluderer mer av det marine i sin planlegging samt tenking om blågrønn struktur fremover. Videre ønsker vi mer fokus på fiskeriinteresser i kommuneplanen, særlig hva gjelder gytefelt og viktige marine naturtyper samt fiskeområder og stasjoner for strandnotundersøkelser. Kystsonen er viktig å ivareta og i områder med allmenn tilgjengelighet kan det legges til rette for rekreasjonsmuligheter og tilgjengelighet til strandsonen og sjøen. Bærum kommune har temalag i kartløsningen som viser blant annet viktige marineforekomster av ålegress og bløtbunnsområder. Det kan utvides med evt. fiskeområder og strandnotområder. Side 17 av 142

Kommunen ser behovet for å se nærmere på en strategi for utbygging av småbåthavner. Strategi for plassering av småbåthavner og tilrettelegging for samlede ledninger og kabel i sjøområdene kan lages som en oppfølging av kommuneplanen. Bærum kommune kan gi en vurdering av rekreasjonsverdiene, naturverdiene i kystsonen og vurdere å sikre enkelt områder i kystsonen som del av kommuneplankartet i neste kommuneplanperiode. Side 18 av 142

2.8 Ruter AS Journalpost nr.: 17/77502 Uttalelse fra: Ruter AS Uttalelseskategori: Offentlig I arealstrategien og utbyggingsrekkefølgen har Sandvika og Bekkestua/Høvik byttet plass. Ruter mener dette er fornuftig siden Sandvika har et bedre kollektivtilbud. På Fornebu, Sandvika og Bekkestua/Høvik mener det er mulig å oppnå målet om å ta økning i persontransport med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Fossum og Avtjerna blir dette vanskeligere. Fossum vil får et godt kollektivtilbud med matebusser til T-bane på Eiksmarka og direktebuss til Lysaker/Fornebu og Bekkestua-Sandvika. Kollektivtilbudet er ikke like godt som de tre overnevnte. Avtjerna med stasjonsområde på Ringeriksbanen vil gi et tilbud, men ikke med høyfrekvens. Kun deler av Avtjerna ligger i naturlig gangavstand til dette området. Stasjonsnære områder langs alle banene bør vurderes som mulige fortettingsområder. Disse områdene har et godt kollektivtilbud. Disse områdene vil få bedre kollektivtilbud enn Avtjerna og Fossum. I forhold til arealstrategien og langsiktig drifts- og investeringsprogram er hovedutbyggingsretningene knyttet til de områdene som har høyest prioritet i forhold til sosial infrastruktur. Hvor sentrale områdene er i forhold til skinnegående kollektivtransport er et viktig kriterie. Avtjerna ligger inne som en fremtidig arealressurs og utbygging på Fossum er avhengig av utbygging av skole. Denne utbyggingen er lagt til 2032. Det innebærer at Fossum utbyggingen må vente. Kollektivdekningen vil være dårligere for Fossum og Avtjerna. Disse ligger ikke i direkte tilknytning til et stasjonsområde. Et fremtidig forbedret kollektiv nettverk kan bøte noe på dette. Side 19 av 142

2.9 Mattilsynet Journalpost nr.: 17/80249 Uttalelse fra: Mattilsynet Uttalelseskategori: Offentlig Mattilsynet har økt fokus på drikkevannskilder og deres beskyttelse på kort og lang sikt. Med befolkningsvekst, press på sentrumsstrukturer og økende fritidsbygging må en sikre nye og gamle abonnenter tilstrekkelig og trykt drikkevann. Drikkevannsforskriften av 01.01.2017 tydeliggjør kommunens ansvar. Viser til regelverket og kommunens forpliktelser. Kommunen må kartlegge om det skulle være noen private drikkevannsforekomster som kan bli berørt av fremtidig utbygging for å sikre disse mot forurensning under utbygging. Kommunen har gode rutiner for det kommunale vannverket og vannkildene. Bærum kommune har nok drikkevann og de har to drikkevannskilder å hente vann fra. Hele kommunen kan hente vann fra begge vannkildene. Vannkilden som ligger internt i Bærum kommune er håndtert med hensynsone i plankartet og det ligger en bestemmelse som er knyttet til denne. Denne er justert noe. Kommunen bør sjekke om private drikkevannskilder kan komme under press. Det skal gjøres en jobb for å registrere private vannforsyninger i løpet av 2018. Fristen for registrering er 1.7.2018. Registreringen gjelder private vannforsyningsanlegg som forsyner mer enn en husstand/fritidsbolig. Det finnes private vannforsyningsanlegg i Lommedalen, Tanumplatået og i marka. Det finnes per i dag ingen oversikt over hvor mange systemer det finnes i kommunen eller hvor disse ligger. Kommunen kan være behjelpelig med å informere innbyggerne om plikten til å registrere sine vannforsyningssystemer via f.eks Bæringen, nettsidene og facebook i god tid før fristen går ut. Side 20 av 142

2.10 Asker Kommune Journalpost nr.: 17/78010 Uttalelse fra: Asker Kommune Uttalelseskategori: Offentlig Asker kommune har utarbeidet en uttalelse som ble behandlet i Formannskapet 28.03.17 hvor det ble fattet et vedtak som oppsummeres slik: Høringsutkast til Bærum kommuneplanens arealdel 2017-20135, tas til orientering. Bærum og Asker kommune står foran mange felles utfordringer i forhold til veksten i befolkningen, i næring, transport, og balansen mellom vekst og vern. Kommunene vil ofte søke felles løsninger på utfordringene. Asker kommune legger vekt på en fortsatt god kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom kommunene. Arealdelen i Bærum kommuneplan baseres på regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og harmonerer godt med Asker kommunes arealstrategier. Dette gir grunnlag for en helhetlig arealutvikling på tvers av kommunegrenser. Uttalelsen utrykker tilfredshet fra innholdet i høringsdokumentene til KPA 17-35 og forutsetter fortsatt samarbeid for å fortsette med god kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom våre to kommuner. Tas til orientering. Side 21 av 142

2.11 Oslo kommune Byrådsavdeling For Byutvikling Journalpost nr.: 17/81643 Uttalelse fra: Oslo kommune Byrådsavdeling For Byutvikling Uttalelseskategori: Offentlig Oslo kommune understreker, som i tidligere uttalelser, at Fossum og Avtjerna må revurderes som større utbyggingsområde. Fossum og Avtjerna bør tas ut av kommuneplanens arealdel som fremtidig område for boligbebyggelse. Oslo kommune mener planforslaget for E18 vest for Strand, slik det forelå ved offentlig ettersyn, er i strid med nasjonale klimamål, Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, Oslo kommunes klimastrategi samt revidert avtale om Oslopakke 3 hva gjelder mål om redusert biltrafikk over bomsnittene. Det savnes tilrettelegging for og planlegging for bedre utnyttelse av lokale energiressurser, ikke minst knyttet opp mot knutepunktsfortetting og planlegging av større utbygginger. Oslo kommune ønsker avslutningsvis å informere om at arbeidet med ny vannforsyning til Oslo kan komme til å berøre Lommedalen i Bærum. Oslo kommunes syn på Fossum og Avtjerna er lik Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Selv om Fossum og Avtjerna planlegges for fremtiden er dette avhengig av flere faktorer som bl.a. transport og politisk vilje. Angående ny E18 vil Bærum kommune forholde seg til Nasjonal transportplan, vedtak og føringer fra Samferdselsdepartementet og andre overordnede instanser som mener at E18 skal gjennomføres i tråd med vedtatt kommunedelplan. Angående utnyttelse av lokale energiressurser som ikke kommer så tydelig frem pleier reguleringsplaner å håndtere disse forholdene i tråd med TEK-10 og 17 som har innskjerpet kravene. Bærum kommune har flere ferdig utbygget prosjekter hvor lokale energiressurser anvendes bedre enn krav i TEK. Side 22 av 142

2.12 Bærum Velforbund Journalpost nr.: 17/81390 Uttalelse fra: Bærum Velforbund Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Fortetting Bestemmelser og retningslinjer for svake til å bevare homogene og gode boområder også ved fortetting og senterutvikling. Intensjonen med bestemmelsene uthules i enkelte regulerings- og byggesaker, ofte gjennom dispensasjon fra plan. Klimavennlig transport, knutepunkt, mobilitet og styrking av kollektivtransport Det foreslås en del tiltak for økt bruk, men mangler fortsatt forslag for å forbedre og effektivisere transport ved sykkel og gange, og gjøre større innsats med vedlikehold og utbedringer. For den aldrende befolkning er mobilitet bruk av bil for å delta i samfunnet og sosialt liv. Viktig å effektivisere kollektivtransport for at innbyggerne prioriterer dette fremfor bil, bl.a. gjennom økt parkering ved parkeringsanlegg i kollektivknutepunkter. Bra at kommunen selv gjennomfører reisevaneundersøkelsene nå, slik at man får et langt bedre grunnlag. Knutepunktsstrategien er krevende for eksisterende bomiljø, og det er viktig at kommunen møtes på en tillitsskapende måte gjennom solid, faglig argumentasjon og vilje til alternativer. Friluftsliv og grønne områder Støtter at kommunen prioriterer grønn struktur flere steder. Minner om at det pågår en kartlegging av friluftsområder i Bærum med utgangspunkt i en nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Viktig at kommunen kartlegger og verdsetter friluftslivsområder, og at dette tydeliggjøres i arealplanen. Bestemmelser og retningslinjer Ordlyden i arealstrategiens punkt 5 ikke tilfredsstillende da erfaringer viser at dette gir utbyggere for fritt spillerom i forhold til utbygging eller fortetting. Estetiske krav og helhetsvurdering av strøket og øvrig bebyggelse når ikke frem, viser til at bestemmelse 7 bør være viktige kriterier når planer vurderes. Fornøyd med arealstrategiens punkt 10. Understreker at det krever fokus på feltet og faglig ekspertise ved behandling av reguleringsplaner og byggesaker, og som et løpende arbeid i kommunen. Viktig å gi barn og unge gode oppvekstsvilkår jf. bestemmelse 6. Støtter forslaget nr. 1, 2 og 3 fra barnas representant som ble behandlet i planutvalgets møte 15.12.2016. For å sikre helhet i senterutvikling brukes virkemiddelet krav om felles planlegging. Dette er innført på de aller fleste større fortettingsområder i sentra. Strengere Side 23 av 142

plankrav har ført til mindre omfattende fortetting, og vektlegging av enhetlige boligområder. Knutepunktsstrategien gir grunnlag for et bedre transporttilbud. Det blir derfor en avveiing av hvordan arealer skal brukes til i de mest sentrale knutepunkter, og da bør ikke innfartsparkering prioriteres. Vi viser for øvrig til strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo som ledes av fylkeskommunen. I dag er ordlyden tydelig, og andelen av boligbygging som foregår utenfor sentrumsområder har sunket. Dette skyldes ett strengere plankrav som igjen medfører grundigere saksbehandling i fortettingsområder. Forslag fra barnas representant: Nr. 1: Fullført, og det er lagt inn to nye barnehagetomter i arealplanen. Nr. 2: Det er blitt gjennomført barnetråkk på 11 skoler, og det er planlagt at alle skoler skal ha gjennomført registreringene i løpet av våren 2018. Nr. 3: Praksis og erfaringer fra tidligere saker har styrt MUA-krav. Det er krevende å oppnå målet om fortetting med så høye krav til MUA, men det er likevel behov for en nøyere overordnet vurdering. Side 24 av 142

2.13 Presterud vel Journalpost nr.: 17/80033 Uttalelse fra: Presterud vel Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Overrasket over at vellets område innlemmet i vekstgrensen da det 15 år tidligere ble uttalt at området burde bevares som villaområde. Bekymret for konsekvensene av å være innenfor vekstgrensen og belastningen dette medfører. I sammenheng med utbygging på Bekkestua Nord og følgene vekstgrensen gir vil trafikksituasjonen gjennom Bekkestua vil bli svært utfordrende, og det er mange uavklarte spørsmål knyttet til trafikkavviklingen. Det vil medføre kaotiske tilstander, og enda mer ved etablering av Nadderud stadion. Minner om at blokker med leilighetsstørrelse på 80 m2 er blant de med høyeste kvadratmeterpris i landet hvor størstedelen av kjøpere er eldre over 65 år, som i hovedsak kjører bil uavhengig av kollektivtilbud. Ønsker ikke at villastrøket innlemmes i vekstgrensen. Ønsker at området beholder det gode bomiljøet med villamessig preg og omkringliggende grøntområder. Burde bygge ferdig områder med vedtatte reguleringsplaner og etablere god infrastruktur på Bekkestua. Finnes enkelte kulturminner i området, og områder for bevaring av enhetlige boligområder. Dette vil vurderes bevart i planprosessene. Sosial infrastruktur vil også være avgjørende for utbyggingstakten. Det blir en begrenset parkering i henhold til ny parkeringssnorm. Bærumsdiagonalen vil avlaste Bekkestua, og områdene vil sannsynligvis ikke bli bygget ut før diagonalen er på plass. Vi viser til kommunestyrets vedtak 21. juni 2017 om kommunal politikk for rimeligere boliger i kommunen. Kommunen skal ta en større rolle i dette arbeidet de kommende årene. Det er viktig å se utviklingen av Bekkestua som en helhet. Slik at bebyggelsen innenfor vekstgrensen og innenfor avsatte utbyggings- og fellesplanområder for en god utforming. Det er også viktig at randsonene blir vurdert opp mot småhusbebyggelsen som ligger inntil vekstgrensen. Småhusbebyggelsen som ligger innenfor vekstgrensen vil på lang sikt bli transformert til mer bymessig bebyggelse dersom vekstgrensen opprettholdes slik som i dag. Det er viktig å opparbeide et godt overordnet grep for en evt. utbygging av Bekkestua med gode medvirkningsprosesser slik at grunneiere og utviklere får god informasjon og medvirknings muligheter i utviklingsprosessen. Vekstgrensen er et virkemiddel for å nå klimamålene som er fastsatt både nasjonalt, regionalt og lokalt via Klimaklok kommune. Dette innebærer en fortetting og transformasjon rundt knutepunktene. Bekkestua er en av våre prioriterte utbyggingsretninger og vekstgrensen viser de ytre grensene for utviklingen av Bekkestua i et 20 års perspektiv. Bekkestua og Høvik skal samlet ta 10% av utviklingen Side 25 av 142

innenfor bolig- og næringsutviklingen. Dette innebærer ca. 1200 nye boliger og ca. 680 nye arbeidsplasser på Bekkestua. Områdene utenfor vekstgrensen skal utvikles forsiktig dvs. 5% som innebærer 800 boliger i 20 års perspektivet. Dersom området defineres som innenfor bybåndet kan 10% av utviklingen komme her. Området for fellesplanlegging er lagt over området for å se delområdet som helhet. Kommunen vil ikke ekspropriere eiendommer. Vedlikehold av bebyggelsen er viktig i og med at området ikke skal transformeres enda, men på sikt. Boligantallet det er vist til er en grov estimering. Boligtallet bygger på 10 boliger per dekar, justert for kulturminner og enhetlige boligområder. Faktisk antall boliger vil bli fastsatt ved regulering. Områdene vil etter hvert bli lagt inn i Kommuneplanens arealdel som nye boligområder og bli ROS og KU-analysert i den forbindelse. Side 26 av 142

2.14 Fagerstrand vel, Høvik Journalpost nr.: 17/81520 Uttalelse fra: Fagerstrand Vel, Høvik Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Viktig at vekstgrensen har en skånsom overgang fra småhusbebyggelse til konsentrert bebyggelse, og at bevaring av sammenhengende grønnstruktur og landbruksarealer prioriteres utenfor grensen. Viktig at småhusbebyggelsen utenfor grensen bevares. Bør begrense byggehøyder og store dominerende flater for å unngå skarpe skiller mellom eksisterende småhusbebyggelse og konsentrert bebyggelse. Småhusområdet mellom Sandviksveien-Sarbuvollveien og Victor Plathes vei-fjordveien bør holdes utenfor vekstgrensen. Parkeringsareal bør etableres under bakken. Mot redusering av parkeringsnorm for boliger, erfaring viser at for lave parkeringsareal medfører uønsket gateparkering. Støtter mål med å styrke blå-grønn struktur, og er positive til de to nye boligområder på Høvik stasjon og Markalléen. Merknad vedrørende overganger mellom vekstgrense og tilliggende bebyggelse og landskap tas til orientering. For merknad vedrørende parkering under bakken vises det til at minst 85 % av parkeringsplasser skal ligge under terreng i A og B-områder, jf. retningslinje 14 i kommuneplanens bestemmelser. Kommuneplanen medfører ingen endring i parkeringsnorm for Høvik enn det som er i dag. Høvik er definert som B-område og ikke A-området hvor det ønskes innstrammede parkeringsnormer. Merknad vedørende de to nye boligområdene på Høvik tas til orientering. Side 27 av 142

2.15 Skui vel Journalpost nr.: 17/81727 Uttalelse fra: Skui Vel Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Innsendt innspill til kommuneplanen er ikke registrert eller behandlet, bes at dette vurderes i denne omgang. Planforslaget er godt men det hadde nyttig å se: Effekten av tidligere vedtatt utbyggingsstrategi. Hvordan planer og vedtak blir fulgt i praksis uten dispensasjoner. Oversikt over støykilder og deres utbredelse. Oversikt med kart over deponier, forurenset grunn og avrenning fra disse. Generelle merknader og merknader vedrørende konkrete områder: Isielvens flomslette må langsiktig transformeres fra «bilbasert næring» til tredelt funksjon: Boligområde Friluftsområde/bufferområde fra skadeflom Næringsområde. Det bør gjennomføres en mulighetsstudie hvor området på sikt planlegges til disse formål med innspill fra flere parter. Urbaniseringen med påfølgende avrenning av tungmetaller og fjerning av naturlig filtrering av overflatevann til vassdraget har medført dårligere kvalitet. Dersom Avtjerna utbygges må den være avhengig av kollektivtransport, og det rimeligste med ringbuss til Sandvika (eventuelt med avstikker til Kolsås). Ikke opplagt at Avtjerna er samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge ut, det bør heller fokuseres på gjenbruk av områder. Dyrket og dyrbar mark lagt ut til utbygging eller foreslått i kommuneplaner må reverseres og legges ut til jordbruk. Kommunen bør øke innbyggernes bevissthet om sammenhengen mellom areal og matproduksjon, og f.eks. få til parsellhager. Grøntområde med tursti og områder for frilek på Holma/Brenne må opprettholdes og tilrettelegges med rekreasjonsarealer. Fortsatt ikke ryddet opp etter arkeologiske undersøkelser. Massedeponering bør skje på områder hvor massene kan benyttes for fremtidig utbygging, og ikke på Rustan eller Skoglund. Positivt med fokus på stilleområder, men bør være flere i byggesonen. I tillegg bør Jordbru innlemmes som stilleområde på sikt. Støykart savnes. Mange brudd i sykkelnettet i dag, bør satse på separate baner for sykkel og gående for å øke andelen. Må prioriteres midler til å gjennomføre plan for sykkelstrategi. Underdimensjonerte innfartsparkeringer og lite matebusser til T-bane i Bærum. En ny kollektiv tverrforbindelse må etableres. Skui-Kveise utbyggingen er i strid med arealstrategien, og viser at det politisk er for lett å fravike planers mål og vedtak. Kommunen må ha en innovativ arealstrategi for fremtidig kollektivtransport. Må brukes ressurser og gis bevilgning til å finne egnede steder for drift av Side 28 av 142

kollektivtransport. Slike områder må inn i kommuneplanen, og bør sidestilles med arealkrevende industri og næring. De må ikke legges til boligområder. Trossamfunn bør lokaliseres på felles arealer med god parkering og adkomst, og ikke i tilfeldige bygg i industri og boligområder. Kirkegårder er et godt eksempel på samlokalisering. De fem gode grunnene til åpning av bekker bør suppleres med et sjette punkt: «Positiv betydning for fiskebestanden, spesielt sjøørreten som går opp i bekkene for å gyte for å komme unna laksen i elven. Samt for å få tilbake ålen i Ståvivannet osv.» Savner vurdering av bekkeåpninger til Isielven; særlig Ståvibekken, Tanumbekken, Bråtesprekkbekken (nedre del), Nyhordebekken og Danielsbekken. De tre sistnevnte bør anlegge rensedammer. Det må også anlegges kontrollkummer for kontinuerlig registrering av miljøgifter. Merknader tas til orientering. Dersom stasjon ikke bygges forskyves Avtjerna til fremtidig reserve for boligutbygging etter 2040 eller hele området tas ut av kommuneplanen og endres fra fremtidig bolig området til den opprinnelig LNF-området. Vi viser ellers til vår høringsuttalelse til planprogram for Ringeriksbanen hvor vi krever stasjon. Vi har foreløpig ikke en prioriteringsliste for åpning av bekker, men jobber etter en generell prioritering av tiltak. Stilleområder vil bli evaluert ved neste rullering for å ta inn nye områder og eventuelt for å ta ut noen områder. Det jobbes med en sykkelstrategi og en plan for hovedsykkelveinettet i Bærum kommune. Her vil evt. fremtidige løsninger bli diskutert. Kommunen jobber også med en mobilitetsstrategi som vil se nærmere på kollektivløsningene. Støykart vurderes fulgt opp til neste rullering. Side 29 av 142

2.16 Vestre Stabekk vel Journalpost nr.: 17/80478 Uttalelse fra: Vestre Stabekk Vel Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Bekymret for skiftende planer for ny E18 mellom Lysaker og Høvik, og ber om et møte. Møte med vellet er avholdt. Side 30 av 142

2.17 Avløs vel Journalpost nr.: 17/80700 Uttalelse fra: Avløs vel Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Avløs vel påpeker viktigheten av åsrygg-/høydedragene i Nesveien/Neslia-området som er karakteristiske for landskapet i Bærum og vegetasjonsbeltet som skiller næringsbebyggelsen fra småhusbebyggelsen. Åsen har en markert profil og silhuettvirkning og er godt synlig fra mange steder i umiddelbar nærhet. Transformering av næringseiendommene langs Neslia og Nesveien til boliger i blokkbebyggelse må ikke ødelegge åsprofilen, fjellskråning og vegetasjonsbeltet, slik at det grønne preget ivaretas og hindrer negativ fjernvirkning. Kommunen ønsker å bevare skillet mellom småhusbebyggelsen på åsen fra området nedenfor som vil ha en forskjellig karakter. De vedtatte reguleringsplanene for næringseiendommene langs Neslia og Nesveien gir føringer for å bevare vegetasjon og terrenget i åsrygg-/høydedragene. Kommuneplanens bestemmelse 9.1 stiller dette kravet til at åsprofiler skal ivaretas, og vil også følges opp i fremtidige reguleringssaker. Gjeldende bestemmelser er tilfredsstillende. Side 31 av 142

2.18 Avløs Vel Journalpost nr.: 17/78963 Uttalelse fra: Avløs Vel v/ Gunvor Hilde Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Utbygging må harmoneres med eksisterende boligbebyggelse. Rekreasjons- og markakorridor langs Øverlandselva må ivaretas. Sosial infrastruktur må være dekkende ifm. utbyggingen. Støyproblematikk må ivaretas, og det bør etableres støyskjerming som er fraværende i dag. Merknadene viser direkte til reguleringssaken Neslia 1 og Nesveien 11, og finner det derfor ikke nødvendig å besvare disse i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Side 32 av 142

2.19 Eiksmarka vel Journalpost nr.: 17/81413 Uttalelse fra: Eiksmarka vel Uttalelseskategori: Vel/organisasjoner Det vises til bemerkninger til endring av bestemmelser, doknr. 3391843, 2.2, 7.2, 21.7 og 27.2 angående bl.a. manglende småhusdefinisjon, manglende presis formulering av parkeringsplass på terreng, upresis måling av gesims som ikke er nedfelt i TEK10, upresis setning vedrørende forbedring av tomte- og bygningsstruktur som bør strykes, og ikke tillatte boligbygging i områder støyavviksområder (dette må også gjelde alle bruksformål ikke bare skoler og barnehager). Det vises til bemerkninger til vedlegg «Oppsummering og vurdering av private innspill til Arealdelen», doknr. 3387911, angående bl.a.: Krav til handelsanalyse ved utvidelse/lokalsenter til over 800 m2 må omfattete tilgrensende lokalsentre og småbutikker; Presiserer at friområdet som eies av Eiksmarka tomtesameie brukes av hele Eiksmarkas befolkning; Kommuneplanen må være tydelig på fremtidig arealbruk og vise forståelse for trafikkfarer på Eiksmarka; Lite behov for utvidelse av handelsareal på Eiksmarka og bør reguleres til bolig; Forslagsstiller misoppfattet at grøntområde sørøst for senteret kan kobles via Eiksmarka torg til friområde nordvest og vest for Eiksmarka senter. Torget er regulert til felles privat torg, friområdet bak barnehagen benyttes av barnehagen og eies av tomtesameiet. Konsekvensen av reguleringen av felles privat torg på Eiksmarka senter burde vært redegjort på en klarere måte; Trasé for fremtidig hovedsykkelvei fremkommer ikke på illustrasjonen til innspillet eller i andre planer for Eiksmarka; Området innenfor rød støysone og boligbebyggelse eller annen støyfølsom bruk må ikke tillates. Det vises til bemerkninger til vedlegg «Vurdering av tetthet og høyde i nye boligområder», doknr. 3382549, angående Eiksmarka hvor det er manglende typologi og angivelse av antall boliger i skolekretsen, beskrivelsene for området har betydelige feil og mangler bl.a. feil avstander, mangler drøfting om hvorfor det bør bygges 4 etasjer, og kobling av grøntdrag ved Snaret gjennom sentrum ikke mulig. Bemerkninger til dokument «Bestemmelser til 1. gangs behandling» Bestemmelse 2.2 b: Frittliggende småhusbebyggelse ikke definert konkret i bestemmelser, det foreslås at dette defineres i 27.2 a). Bestemmelse 2.2 c: Bestemmelsen om at «det tillates etablering av 1 parkeringsplass på terreng i tillegg til tillatt grad av utnytting for eiendommen», gjelder for reguleringsplaner før 1.1.2009, uavhengig av om parkeringskravet fremgår av reguleringsplanen eller av tidligere parkeringsnorm. Det er vanskelig å kunne konkretisere bestemmelsen, fordi reguleringsplanens alder og detaljeringsgrad vil få betydning for beregning av utnyttelsesgraden. Grad Side 33 av 142