Saknr. 14/2378-10 Saksbehandler: Elisabeth Seip Klokketårn på Hedmarken - en frodig men glemt bygningsdel. Tilskudd til samarbeidsprosjekt Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser betydningen av å få registrert og formidlet klokketårn på Hedmarken som en spennende del av fylkets historie og som en viktig del av verdiskapingen i regionen. 2. Fylkesrådet bevilger kr 100.000 til samarbeidsprosjektet Klokketårn på Hedmarken en frodig men glemt bygningsdel. Beløpet belastes fylkesdirektørens budsjettpost 11608 4209 Verdiskaping. Etter dette gjenstår kr 76.500 å disponere fra denne budsjettposten. 3. Fylkeskommunen påtar seg ansvaret for ledelse av prosjektet. Vedlegg: - Registrering av klokketårn. Tilleggsbevilgning. Fylkesmannen i Hedmark 20.1.2015 - Søknad om FOU-midler fra Hedmark fylkeskommune til Riksantikvaren 15.1.2015 - Vedlegg til søknad til Riksantikvaren fra Hedmark fylkeskommune 15.1.2015 - Tilskudd til registrering på Hedmarken. Fylkesmannen i Hedmark 13.6.2014 Hamar, 18.02.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Klokketårn på Hedmarken - en frodig men glemt bygningsdel. Tilskudd til samarbeidsprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fra Samsal gård i Ringsaker Jeg trudde det var kirker alt jeg så sa jenta. Hun kom fra en vestlandsbygd og skulle ta seg tjeneste i Ringsaker. (fritt sitert etter Alf Prøysens Matklokka ) Verdiskaping har de senere årene blitt en viktig del av satsingen på kulturminner og kulturmiljøer både nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune har inngått et samarbeid om å sette klokketårn på Hedmarken på dagsorden. Det har vist seg å være lite informasjon om dette temaet. Derfor er det ønskelig både å få registrert hvor mange klokketårn som fremdeles er bevart i bygdene på Hedmarken og å formidle den betydningen de kan få i dag som merkevarebyggere for regionens nettverk av gårdbrukere som satser på kulturminner og kulturlandskapsverdier i forbindelse med overnattingsvirksomhet og produksjon, servering og omsetning av regiontypisk mat. Det vises i den anledning til vedlagt brev fra Fylkesmannen, datert 13.06.2014, der det blant annet heter: Det er et siktemål å bevare gårdsklokker og klokketårn som viktige markører i kulturlandskapet. Bevisstgjøring av verdien av og historien rundt klokketårn kan være med på å bevare klokketårn som en viktig merkevarebygger når det gjelder bruk av kulturminner i sammenheng med bærekraftig verdiskaping i regionen. Saksopplysninger fakta Klokketårn med matklokker er slående symbol på Hedmarkens århundrelange posisjon som viktig produsent av mat for folk langt utover regionens grenser. Dette kommer blant annet til uttrykk i en innberetning til myndighetene. N. C. Lassen som foretok en reise gjennom Hedmarken og Gudbrandsdalen i 1777. Her heter det: «Hedmarken holdes for at være en av af de meest beboede og
dyrkede egne i Norge. Det hele Landstrøg er en sammenhengende Kiæde af velbygde og veldyrkede Agre. Et Stykke Jord, som kan modtage Forbedring ligger sielden udyrket» Fylkesmannen og fylkeskommunen har innledet et samarbeid med landbrukskontorene og historielag på Hedmarken om klokketårn. Den innledende fasen har tatt for seg kunnskapsinnhenting som grunnlag for søknader om eksterne midler fra sentralt nivå til en kartlegging og formidling av klokketårn på Hedemarken. Vel 60 år etter at matklokker gikk ut av daglig bruk har en ingen oversikt over hvor mange tårn og klokker som ennå er bevart eller hvor mye som skal til for å sikre videre bevaring av dem. Siden de ikke lenger har samme bruk haster det med å få fram kunnskap fra de eldre generasjoner. Presentasjon av temaet om klokketårn Klokketårn fra Li i Stange og Mellom Berg i Ringsaker Vi vet relativt lite om historikken rundt klokketårnene. Anskaffelse og bruk av klokketårn og matklokker er i utgangspunktet først og fremst knyttet til storgårder i gode jordbruksstrøk, øst og vest for Mjøsa, i nedre Buskerud og i Trøndelag her i landet. Klokkene kom i bruk, antagelig, mot slutten av 1700-tallet og bruken avtok gradvis utover mot 1950-tallet. På Hedmarken spredte skikken seg etter hvert også til mindre gårder på Hedmarken og til større skogbruksgårder i Østerdalen. I resten av Skandinavia ser det ut til at forekomsten av klokketårn er svært beskjeden og de som finnes, er knyttet til slott og større gods. Den vide utbredelsen i deler av landet, kan derfor se ut til å være et særnorsk fenomen. Gårdsklokker og klokketårn er kulturhistoriske element med direkte tilknytning til gårdenes lange tradisjon som matprodusenter og arbeidsplasser. De hører hjemme blant sin tids «signalbygg», den gang tårnene symboliserte velstand og makt og klokkene regulerte arbeidsdagen. I dag har de en viktig oppgave som tradisjonsbærere og merkevarebyggere for bærekraftig verdiskaping basert på lokal matkultur forankret i kultur- og sosialhistorie i bred forstand. I tillegg er de svært viktige i arkitektonisk sammenheng. Prosjektet er forankret i fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer under temaet Bygningsarv i jord og skogbruk der både sikring, restaurering og kartlegging står sentralt. I handlingsprogrammet er også kompetanse, publikasjoner og tilrettelegging spesielt trukket fram.
Presentasjon av prosjektet Målet med prosjektet er å foreta en bestandsregistrering av bevarte klokketårn i regionen. Resultatet skal formidles gjennom seminarer og en bred prosjektrapport som presenteres både i digitalt- og papirformat. Hensikten er å formidle ny kunnskap og inspirere til at tårnene fortsatt blir bevart som viktige og symboltunge trekk i kulturlandskapet. Arbeidet er planlagt som et to-årig prosjekt med oppstart i Ringsaker våren 2015. Når økonomien tillater det, skal arbeidet utvides til de øvrige kommunene på Hedmarken. Prosjektledelsen skal legges i fylkeskommunen. Det gjelder også ansvaret for utarbeiding av rapport og formidlingstiltak. I Registreringsfasen er det viktigste enkelttiltaket feltregistrering med utgangspunkt i det nasjonale bygningsregisteret SEFRAK og bokverket Norske gardsbruk, supplert med noe arkivarbeid i relevante historiske kilder. Alle eiendommer i SEFRAK der det forekommer foto av bygninger med klokketårn skal nå oppsøkes for ny fotoregistrering, tilstandsvurdering og innhenting av opplysninger fra eierne. Formidling Registreringsfasen i seg selv, vil bidra til større positiv oppmerksomhet omkring tårnene. Det samme gjelder et avsluttende seminar der resultatene formidles. Alle eiere vil få overlevert registreringer og rapport. Varig virkning skal oppnås ved at bevaring av klokketårn tas inn som et prioritert tema i kommunale og regionale kulturminneplaner og andre planer m.m. på lokalt og regionalt nivå, og gjennom at prosjektrapporten og registeret skal være tilgjengelig digitalt. Nøkkelopplysninger fra SEFRAK er tidligere gjort søkbare i kommunenes digitale kartløsninger og i «Innlands-GIS». Det tas sikte på at foto og nøkkelopplysninger om tårnene knyttes til denne løsningen. Det er et mål at resultatet skal gjøres tilgjengelig for skolene og presenteres for alle gjennom «Digitalt fortalt» og en vandreutstilling med «roll-up s». Kostnader Prosjektet som er planlagt med en kostnadsramme på kr. 355 000.- fordelt på 2 år. Fylkesmannen har allerede bevilget kr 100.000 til satsingen. I finansieringsplanen er det foreslått et tilskudd fra fylkeskommunen på samme beløp som fylkesmannen. Det forventes at landbrukskontor og bondeorganisasjoner bevilger til sammen kr. 15 000.-. I tillegg til dette regnes det med frivillig innsats fra det lokalhistoriske miljøet, spesielt i registreringsfasen. Det er søkt Riksantikvaren om tilskudd på kr 100.000 til FOU (Forskning og utvikling). Det vil også bli søkt om tilskudd fra Sparebankstiftelsen som har søknadsfrist 1. juni. Det er en intensjon å fortsette med prosjektet også hvis vi ikke lykkes å få ut ekstern finaniseiring i år. Foreløpig Finansieringsplan Inntekter Utgifter Fylkesmannen i Hedmark 100 000 Lønn 270 000 Hedmark fylkeskommune, søknad 100 000 Reise 15 000 verdiskapingsmidler Egenandel, fylkesmannen 20 000 Møter/ 20 000 seminar Egenandel, fylkeskommunen 20 000 Eksterne 35 000 foredrags holdere Landbrukskontor og bondeorganisasjoner 15 000 Rapport 15 000 Regionale midler i alt 255 000 Riksantikvaren, søknad forsknings og utviklingsmidler 100 000
Inntekter i alt 355 000 355 000 Fremdriftsplan 2015 2016 Februar - mars April september Forberede Feltarbeid feltarbeid Oktober desember Arkivsøk, etterarbeid Januar desember Bearbeiding, rapportutforming, formidling Organisering Prosjektet skal ledes av en styringsgruppe med medlemmer fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen påtar seg ansvaret for prosjektledelse og stiller kontor og digitale ressurser til disposisjon for prosjektkoordinator. Fagpersoner ved fylkets museer innbys til å delta i en referansegruppe. Det legges opp til et bredt samarbeid med landbrukskontorene, høgskolemiljøet for landbruksutdanning på Blæstad, regionens mange aktive nettverk av grunneiere og det aktive lokalhistoriske miljøet. Vurderinger Fylkeskommunen synes det er svært viktig å prioritere samarbeidsprosjekter med flere aktører som kan bidra til både stort engasjement, god forankring og verdiskaping på flere nivåer. Prosjektet er planlagt med vekt på medvirkning fra flere forvaltningsnivå og fra private krefter. Det foreligger en plan for formidling av resultatet i løpet av prosjektperioden og for fremtiden, noe som gir et godt grunnlag for et bra resultat som kan ligge til grunn for ulike satsinger i regionen. Tårnene har stor symbolverdi for regionen som viktig matprodusent gjennom lang tid. De har potensial som merkevarebyggere for fortsatt produksjon av regional kvalitetsmat og bærekraftig næringsutvikling i regionen. De har stor betydning som formidlere av sosial- og kulturhistorie knyttet til økonomiske forhold og arbeidsliv på bredbygdene. Som byggverk har de dessuten betydelig verdi som eksempel på estetisk sans og håndverksdyktighet. Det anses videre viktig at den kunnskapen som vil komme ut av prosjektet kan bidra til å supplere Hedmarks rike landbrukshistorie, samtidig som resultatet vil kunne ha stor overføringsverdi for andre steder i landet. Kultur- og bygningshistorisk litteratur fra slutten fra 1800-tallet og fremover har ikke viet klokketårnene mye oppmerksomhet. Et prosjekt som tar for seg klokketårn som byggverk og som søker å sette dem inn i en bred sosial- og kulturhistorisk sammenheng er derfor også et kulturhistorisk nybrottsarbeid. Satsingen har solid forankring både i nasjonale mål for verdiskaping og kunnskapsløftet, og er i samsvar med målsettinger og handlingsprogrammet i fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Klokketårnene inngår som en vesentlig del av Hedmarks rike bygningsarv. Fylkeskommunen synes det er svært positivt at det legges opp til et bredt samarbeid med fylkesmannen og bred involvering fra lokalt nivå. Det er også ønskelig fra fylkeskommunens side å ta et hovedansvar for prosjektet og stille med stille nødvendige fasiliteter til disposisjon.
Fylkeskommunen disponerer kr 176.500 til verdiskaping på kulturminnebudsjettet ut over det årlige tilskuddet til utvikling av Atlungstad brenneri. Beløpet på kr 100.000,- til klokketårnprosjektet foreslås belastet av de midlene som kan disponeres over denne posten. Posten blir dermed blir redusert til kr 76.500. Konklusjon Fylkesrådet synes at registrering av klokketårn og formidling av den historien som er knyttet til dem utgjør en spennende og viktig del av hele fylkets historie som vi har liten kunnskap om. Det er av stor betydning å få registrert tårnene og formidlet denne historien som et tilskudd til verdiskaping i regionen. Bevisstgjøring av verdien av og historien rundt klokketårn vil kunne bidra til at klokketårnene blir bevart som viktige symboler i regionen i tillegg til at en åpner øynene for arkitektoniske særpreg. En satsing på klokketårn på Hedemarken er i samsvar med fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer, nasjonale satsinger på kunnskapsløftet og verdiskaping som en integrert del av kulturminneforvaltningen. Det er positivt at prosjektet har god lokal og regional forankring gjennom et samarbeid med fylkesmannen, landbrukskontorer, lokale bondelag, bonde- og småbrukarlag, historielag og andre aktuelle. Fylkeskommunen påtar seg ansvaret for prosjektledelse og utarbeidelsen av eksterne søknader. Det foreslås å bevilge kr 100.000,- til samarbeidsprosjektet fra disponible midlene til verdiskaping på kulturminneområdet.