Bli bedre i se forskjellene mellom og
Vox, 2006 ISBN-82-7724-090-2 Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad Vox Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo www.vox.no
Noen ord til brukeren Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for ere som er (noe) viderekomne i. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på og så vist hvordan man uttrykker det samme på. For å få til dette på en mest mulig oversiktlig måte, har vi laget rammer der står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen finner vi det e uttrykket. Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene med en gang. Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom to språk for å få noen idéer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt språk. Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren kan se. Lydsystemet Vi har forsøkt å beskrive de teknikkene vi tar i bruk når vi uttaler de lydene vi treffer på, både i og. Både på og på skiller vi mellom korte og lange vokaler. I stedet for beskrive forskjellen mellom dem, har vi tatt utgangspunkt i begrepet stavelse. Det er der vi finner forskjellen mellom kort og lang vokal tydeligst. Denne forskjellen kan også vise forskjellen mellom ord. Substantiver Vi har gått gjennom hovedtrekk ved bøyningen av substantivene. Vi har forsøkt å vise at det er bestemte forskjeller i bruken av bestemt form i de to språkene. Verb og setningsbygning Setningsbygningen har stått i sentrum. Det er ofte denne som skaper de største vanskelighetene når vi i voksen alder går i gang med å lære et nytt språk. Når vi setter ord sammen til setninger, må vi skape sammenheng mellom dem, og setningsbygning går ut på å skape sammenheng mellom ordene eller leddene i en setning. På og gjør vi dette på ulike måter. Vi har gått gjennom en del av disse ulikhetene i dette heftet fordi det nye språket kan ha andre uttrykksmidler enn de vi kjenner fra vårt morsmål. Vi har forsøkt å trekke frem grunnleggende sider ved uten å gå inn på detaljer. Vi håper at dette heftet vil være til hjelp og nytte for ere og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller mellom og. Hans Olaf Wiull januar 2006 Bli bedre i se forskjellene mellom og 3
Innhold Innledning om språket... 6 1 Språket... 6 2 Geografisk utbredelse... 6 Lydsystemet... 6 3 Vokaler shaqalyo... 6 4 Om uttalen av vanskelige vokaler... 6 Stavelser... 7 5 Kort stavelse... 7 6 Lang stavelse... 8 7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord... 8 Diftonger... 8 Konsonanter shibbaneyaal... 9 Tabell over uttale av konsonanter... 9 Magacyo eller substantiver... 11 8 Entall keli... 11 9 Flertall jamac... 12 10 Om å bruke bestemt form... 14 11 Likheter og forskjeller... 16 Magac-uyaal dad eller personlige pronomen... 17 Småord som brukes i setningsbygningen... 17 12 Forkortelser som blir brukt når vi behandler småord... 18 Samsvarsbøyning... 18 Om å bygge opp setninger med adjektiver... 18 13 Adjektivet står som attributt... 18 14 Adjektiv eller substantiv lager setning sammen med småordet waa... 19 Sammenlikning... 20 15 Sammenlikning av likhet... 20 16 Komparativ: sammenlikning av forskjell... 20 17 Sammenlikning det vi har tre parter... 22 Verbet falka... 22 18 Allmenn handling, aktuell handling... 22 19 Forkortelser som blir brukt når vi behandler verbformer... 22 Bygging av verbformer... 23 Nåtid... 24 20 Allmenn nåtid... 24 21 Aktuell nåtid... 24 Bli bedre i se forskjellene mellom og 4
Fortid... 25 22 Allmenn fortid... 25 23 Aktuell fortid... 25 Sammensatte verbtider... 26 24 Sammensatt fortid... 26 25 Fremtid... 27 Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si... 28 Verbet og utfyllinger til verbet... 29 Ny opplysning... 29 Setningsbygning med småordene waxa, waa og baa/ayaa... 30 26 Småordet waxa... 30 27 Småordet waa... 32 28 Småordene baa/ayaa... 32 Verbet å ha... 34 Adverber som forteller hva vi tror om en handling... 34 Preposisjoner... 36 29 Uttrykk for eiendom... 36 30 Substantiver som sammen beskriver et område... 36 31 Preposisjoner: ka, ku, la og u... 37 32 Verb som har preposisjoner i sin betydning... 38 Setningstyper... 39 33 Setninger i passiv... 39 34 Relativsetninger... 39 35 At-setninger... 40 Spørsmål... 41 36 Setningsspørsmål... 41 37 ma i setningsspørsmål... 42 38 miy- i setningsspørsmål... 42 Ordspørsmål... 43 Grammatiske ord... 45 Bli bedre i se forskjellene mellom og 5
Innledning om språket 1 Språket Den afroasiatiske språkfamilie er den viktigste språkfamilie i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Den består av fem språkgrener: semittiske språk, berberspråk, gammelegyptisk, tchadspråk og kusjittiske språk. De kusjittiske språk omfatter galla, sidamo og. 2 Geografisk utbredelse Somali brukes av ca. 8, 4 millioner i Somalia, dessuten av ca.1 million i Etiopia, Kenya og Djibuti. Først i januar 1973 tok man i bruk det latinske alfabetet som allment akseptert skrift.tidligere hadde man forsøkt å bruke det arabiske alfabetet eller den amhariske stavelsesskriften i Etiopia. Lydsystemet 3 Vokaler shaqalyo I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturenes side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en flue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret. Disse musklene som også kalles stemmebåndene bruker vi også på en annen måte. Vi kan få dem til å slå hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa. Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e; når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å. Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den. Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne smale åpningen, får vi lyse vokaler. Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler. Samtidig med at tungen flytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene som tungen lager. Somali har fem bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u. Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å. 4 Om uttalen av vanskelige vokaler Vi skal først se på hvordan vi uttaler u, y, æ og ø. Vokalen æ uttaler vi omtrent som a i wanaagsan [wænæægsæn]. Bli bedre i se forskjellene mellom og 6
Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der i lages. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry. Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne u en utttales omtrent som i run sannhet eller lug legg. Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute. Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e. Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk. Stavelser Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. Duray har to stavelser: dur og ay; duraysan har tre stavelser: dur, ay og san. Vi skiller mellom korte og lange stavelser. 5 Kort stavelse kort stavelse kort stavelse På skrives kort stavelse med én vokal. ka fra wax sak dab ild dul nesebor Et ord kan ha flere korte stavelser. wadar alle qaxwe kaffe hargabsan forkjølet På vises kort stavelse når vi avslutter den med to konsonanter. takk mahad kast tuurmo mugg bolol Mange ord som slutter på m danner en kort stavelse. Slike ord skal ha to m-er når vi bruker dem i uttrykk. tom maran En tom eske.to tomme glass. Kom hit. Hun kommer nå. Vi kom igår. dam biyaxireen En stor dam. Dammen er dyp. Bli bedre i se forskjellene mellom og 7
6 Lang stavelse lang stavelse lang stavelse På skrives lang stavelse med to vokaler. gaad ta! mood eiendom goobaabin sirkel nadaam orden, system En lang stavelse kan slutte på én vokal. fra ka se arkid ti toban På vises lang stavelse når vi avslutter den med én konsonant. tak saqaf råk bohol 7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord Vi kan skille ord fra hverandre ved hjelp av forskjellen mellom lang og kort stavelse. bil måne biil forsørge (verb) bur hvetemel buur fjell mug volum muug skikkelse strek xarriiq strekk kalabbax fin fiican finne helid lese akhrid lesse rarid Diftonger En diftong lager vi når vi uttaler to vokaler i en bevegelse slik at det ikke blir noe mellomrom mellom dem. Når vi sier hei, utfører vi en hurtig bevegelse fra e til i. Når vi uttaler caws, går vi fra a til w i en bevegelse. ay qayb part aay mor ai hai libaax-badeed ey deyn lån eey hund ei seil shiraac oy gooy kutte av oi koie guri yar aw caws gress gaawe stort melkekar ui huie qaylin ow dhow nær au sau ido øy høy dheer Bli bedre i se forskjellene mellom og 8
Konsonanter shibbaneyaal Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen når vi uttaler dem. Vi kan skille to konsonanter fra hverandre ved hjelp av den lyden vi kan lage med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på denne måten. D er stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker stemmebåndene når vi uttaler den. Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på og : b, d, f, g, h, k, l, m, n, r, s og t. Dessuten har w, j og y. Y svarer til j: yar (liten), ja (haa). W og j på svarer til w og j på engelsk. Somali sh og de e skrivemåtene skj og sj uttales (omtrent) likt. På skriver vi uttalen sh som sk foran i, y og øy: skip (markab), sky (daruur) og skøyte (doon). Flere av konsonantene danner par. I har vi disse parene: p-b, t-d, f-v, k-g og kj-gj. På har vi ikke paret p-b og f-v, men bare b og f. Verken konsonanten dh, kh eller? står i et par. Ellers har de andre parene (t-d, k-g, men ikke kj-gj). Ved siden av dem finner vi et annet par i, det er c-x. Dette paret vil bli gjennomgått i oversikten nedenfor. Det som skiller to konsonanter i et slikt par fra hverandre, er om stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. K er ustemt, mens g er stemt. Tabell over uttale av konsonanter I denne tabellen har vi bare tatt med konsonanter som kan være vanskelige å uttale, på eller på. konsonanter P mangler i, men den kan finnes som uttalevariant av b foran ustemt konsonant: dabshide [dapshide] brannstifter, dhabta [dhapta] fanget Dh Dh har vi på. Vi skriver den rd slik som i ferdig. dheel lek dabdhaliye generator beskrivelse av uttalen P er en lyd som vi lager når vi presser leppene sammen før vi åpner dem fort. P er ustemt. pipe beeb prøve tijaabo Dh Denne lyden lager vi når vi bøyer tungen bakover og fester undersiden av tungespissen mot ganen og slår den hurtig fremover. På lukker stemmebåndene seg samtidig og gir lyden? (se nedenfor om?). Dh er stemt. ferdig dhammaaday hvordan sidee Kh Denne lyden har vi ikke på. khal eddik bakhayl gjerrig Kh Denne lyden lager vi når vi løfter tungeryggen opp mot ganen slik at det blir en smal åpning der luften kan gå gjennom. Kh er ustemt. Bli bedre i se forskjellene mellom og 9
konsonanter Kj Kj brukes ikke på. Ng Denne lyden brukes ikke på. Men n uttales [ng] foran g og k. Bunka [bungka] kaffen beskrivelse av uttalen Kj Kj uttaler vi når vi setter den forreste delen av tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å sette stemmebåndene i arbeid. Vi kan se på forskjellen mellom gjemme og kjemme. Gj er stemt, kj er ustemt. Foran i og y skriver vi den som k. kjenne aqoon, kino shaneemo, kysse shummin Ng Vi lager den når vi setter tungeryggen mot ganen på det stedet der vi uttaler g og sender luften gjennom nesen. Eller på en annen måte: det er g uttalt gjennom nesen. Ng er stemt. sang hees, ung dhallin yar Q Q bruker vi ikke på. qof menneske waqooyi nord V Denne lyden brukes ikke på. Q Denne lyden uttaler vi når vi setter tungeryggen mot den bakerste, myke delen av ganen og trekker den hurtig ned igjen. Den får en mørkere klang enn k fordi rommet foran tungen ved q er større enn ved k. Q er ustemt. V Vi uttaler den når vi setter fortennene i overkjeven mot underleppen og blåser ut mellom dem. V er stemt. vise tusid (verb), vev nud W Denne lyden bruker vi ikke på. waalid foreldre, waarid leve lenge J Bruker vi ikke på. W Den lages når vi gjør leppene runde slik at det blir en åpning mellom dem, og trekker dem hurtig fra hverandre. W er stemt. J Dette er en helt annen lyd enn y. Den uttales omtrent som j på engelsk eller som gi på italiensk. John Jon, Giovanni Johannes jilib kne, ajneb utlending Bli bedre i se forskjellene mellom og 10
konsonanter X Denne lyden finnes ikke på. Maxamed Mohamed xaas frue C Denne lyden finnes ikke på. nooc type, sort, daacad ekte beskrivelse av uttalen X Denne lyden lager vi når vi trekker tungen bakover mot bakveggen i halsen slik at det blir en smal åpning luften går gjennom. X er ustemt. C Denne lyden lager vi når vi trekker tungen mot bakveggen i halsen slik at det blir en smal åpning der luften går gjennom. C er stemt.?? Denne lyden har vi ikke i. Denne lyden uttaler vi når vi lukker stemmebåndene et øyeblikk. Strupehodet går Den skrives med tegnet og står mellom vokaler. litt nedover når stemmebåndene blir stramme og lukker seg.? er stemt. la aan mangel, daa uus påfugl, da alder Magacyo eller substantiver 8 Entall keli Somali har to kjønn: hankjønn lab og hunkjønn dheddig I ubestemt form kan man ikke se noen forskjell mellom dem. baal side, bog beer hage Norsk har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Vi kan ikke se noen forskjell mellom dem når de kommer alene. stol kursi flaske qarsho hus guri Ubestemt form er en form uten bøyning. baal en side beer en hage Ubestemt form kan vi vise ved å sette en, ei eller et foran ordet en stol i hankjønn ei flaske i hunkjønn eller en flaske i hankjønn et hus i intetkjønn Bli bedre i se forskjellene mellom og 11
Forskjellen mellom kjønnene kommer frem ved endelser for bestemt form. Hankjønn har endelsen -ka. baal-ka siden Hunkjønn har endelsen -ta. beer-ta hagen I bestemt form viser vi kjønnet med endelsene -en,-a og -et. stol-en i hankjønn flask-a i hunkjønn eller flask-en i hankjønn hus-et i intetkjønn 9 Flertall jamac 1) Flertall av ord på en stavelse lages ved at den siste konsonanten skilles ut og at en a settes inn foran den. baal blir til baal-a-l sider 2) Ofte lages flertall av hunkjønnsord på en eller flere stavelser ved at man føyer til endelsen -o eller -yo. gabadh jente, i flertall: gabdhó jenter gacan hånd, i flertall: gacmó hender På bruker vi ikke en slik metode når vi lager flertall. På bokmål bruker vi endelsen er i hankjønn og hunkjønn. hage beer, i flertall: hager side baal, i flertall: sider I intetkjønn flertall i ubestemt form av substantiver på én stavelse har ikke noen endelse. (et) bord miis, i flertall: (to) bord miisas (et) tak saqaf, i flertall: (to) tak saqafyó Substantiver i intetkjønn på flere stavelser får endelsen-er i ubestemt form flertall. (et) vindu dariishad, i flertall: vinduer dariishadó I bestemt form flertall setter vi til endelsen -áha. gabdháha jentene gacmáha hendene 3) I hankjønn kan man også lage ubestemt flertall med endelsene -ó eller -yó. albaab dør, i flertall: albaabbó dører I bestemt form flertall har vi endelsen -áda: albaabbáda dørene I bestemt form flertall setter vi til endelsen ene. hagene sidene I bestemt form flertall bruker vi endelsene -ene eller -a. bordene eller borda miisaska takene eller taka saqafiyáda vinduene dariisháha Bli bedre i se forskjellene mellom og 12
4) Substantiver i hankjønn kan lage ubestemt flertall ved å flytte ordtonen. Ved noen substantiver velger vi helst a-form: barna carruurta, beina lugagta árday elev, flertall: ardáy elever Bestemt form i flertall: ardáda elevene 5) Substantiver som slutter på -e og mange hankjønnsord som slutter på -i eller -y, lager ubestemt flertall med endelsen -yaal. aabbe far, entall bestemt: aabbáha faren I flertall ubestemt: aabbayáal fedre ; bestemt form flertall: aabbayáasha fedrene Det kan være verd å komme litt inn på en spesiell side av substantivenes bøyning. Det er at substantivene kan skifte kjønn når de går over fra entall til flertall. En slik forandring finnes ikke på. m = hankjønn f = hunkjønn entall buug m (bok) árday m (elev, student) ínan m (gutt) flertall buugag m ardáy f inammo f entall gabadh f (jente) hooyó f (mor) flertall gabdho m hooyooyin m Bli bedre i se forskjellene mellom og 13
10 Om å bruke bestemt form Bestemt form vises med endelsene -ka -ta Bestemt form bruker vi om det som allerede er kjent. 1) Verbalet står med utfyllingen objekt. Bariiska wuu kariyay. risen han kokte Han kokte risen. 2) -ka,-ta viser det styrende ordet a. ved eiendom Agaasimaha dugsigu wuxuu joogaa Direktøren for skolen er på kontoret sitt. direktøren (for) skolen saken-han er-han xafiiskiisa. kontor-sitt Waxa: se 26. b. for det leddet som står med en relativsetning. Gabdhdha gurigan dhisaysa way weyn tahay. Jenta som bygger dette huset, er stor. jenta hus-dette bygger hun stor er -ku -tu 1) Disse endelsene brukes for vise utfyllingen subjekt. Anigu waxaan rinjiyeynayaa guri. Jeg maler et hus. jeg saken-jeg maler-jeg et hus Agaasimuhu wuxuu joogaa xafiiskiisa. Direktøren er på kontoret sitt. direktøren saken-han er-han kontor-sitt Gabadhdhu way weyn tahay. jenta hun stor er-hun Jenta er stor. Bariisku wuu karinayaa. Risen koker. risen den koker 2) Viser det vi fortsetter å snakke om. På denne måten kan vi på bruke bestemt form. Bli bedre i se forskjellene mellom og 14
Xaliimo waxay leedahay kubbad. Xaliimo har en ball. Ballen er blå (buluug). Xaliimo saken-hun har-hun en ball Kubbaddu waa buluug tahay. ballen blå er-den -kii -tii Disse brukes i forbindelse med fortid 1) når utfyllingen er objekt eller adverbialt ledd. Naagtii way tagtey. kona gikk-avsted-hun Kona gikk avsted. Ma sameysey layliyaashii? Har du gjort oppgavene? akt-gjorde-du oppgavene ma: viser at vi har et spørsmål. Gurigii buu tegey Cali. Ali gikk hjem. hjem gikk Ali Khamiistii baan helay buuggii. På den torsdagen fant jeg den boken. torsdag-den fant-jeg bok-den 2) når substantivet står med en relativsetning i fortid. Shalay waxaan la kulmey ninkii buuggan I går møtte jeg mannen som hadde skrevet boken. i går saken-jeg møtte-jeg mannen boken qoray. skrev-han Naagtii gurigan dhistey way dhallin yarayd. Kona som bygget dette huset, var ung. kona hus-dette bygde-hun ung var-hun 3) Kan brukes som påpekende artikkel. Wiilkii arday buu ahaa. Den gutten var elev. gutt-den elev var-han Med -kii får vi frem noe som allerede er kjent for de som snakker sammen. Bli bedre i se forskjellene mellom og 15
11 Likheter og forskjeller likheter forskjeller 1) På begge språkene er det slik at vi ikke kan 1) Norsk har ikke substantiver som lager flertall se hvilket kjønn et substantiv har når det ikke er ved å gjenta den siste konsonanten og sette en bøyd. vokal (-a-) inn mellom dem: miis: miisas. 2) Begge språk skiller mellom ubestemt og 2) En del e substantiver får en annen bestemt form og har endelser som viser denne vokal i flertall: mann, menn; bok, bøker. forskjellen. 3) Somali har ikke genitiv. Et slikt forhold kan I entall: uttrykkes ved sidestilling der begge ordene står buug, buugga: bok, boka i bestemt form: albaabka guriga døren til beer, beerta: hage, hagen huset. I flertall gacmó, gacmáha: hender, hendene ardáy, ardáda: elever, elevene 3) Substantiver (i hunkjønn) kan miste vokal foran siste konsonant når de bøyes i flertall: gabadh jente, gabdhó, gabdháha jenter/ jentene. På kan vi ha sammensatt substantiv: buugga jooqrafiga geografiboka. -ga representerer -ka for bestemt form hankjønn; k blir til g etter stemt lyd (-gk blir til -gg). 4) Somali har en særlig endelse: -ku,-tu, som viser subjektet i setningen. Norsk har ikke en slik form. Dette kan likne på e ord som vinkel xagal som mister e foran siste konsonant når de bøyes i flertall: vinkel, vinkler, vinklene. Somali xagal f, i flertall: xaglo, xaglaha. Bli bedre i se forskjellene mellom og 16
Magac-uyaal dad eller personlige pronomen I har de personlige pronomenene forskjellige former. Her skal vi se på dem i full form og i den formen de har når de brukes som endelse til småordene waa, waxa og baa/ayaa. Norsk har ikke slike pronomen som på. full form form som endelse bemerkning aniga jeg -aan Somali har to former for vi: adiga du -aad ekskluderende (annaga) og isaga han -uu inkluderende (innaga). iyada hun -ay Når to samtalepartnere bruker annaga vi (uten De/deg) -aannu (uten De/deg) vi seg imellom, gjelder det bare innaga vi (tar med De/deg) -aynu (tar med De/deg) for dem: vi holder andre utenfor. idinka dere -aydin (-aad) Her bruker vi annaga. iyaga de -ay Når jeg snakker til en forsamling og sier: Vi må huske på, gjelder vi både for taleren og for forsamlingen: vi inkluderer. Her bruker vi innaga. Småord som brukes i setningsbygningen Somali har småord som peker på forskjellige forhold i oppbygningen av en setning. Disse småordene er: waa, waxaa og baa/ayaa. Disse settes sammen med endelsene som vi har satt opp i ruten ovenfor. 1) waa 2) waxaa 3a) baa 3b) ayaa waa+aan blir til waan waxa+aan blir til waxaan baa+aan blir til baan ayaa+aan blir til ayaan waa+aad blir til waad waxa+aad blir til waxaad baa+aad blir til baad ayaa+aad blir til ayaad waa+uu blir til wuu waxa+uu blir til wuxuu baa+uu blir til buu ayaa+uu blir til ayuu waa+ay blir til way waxa+ay blir til waxay baa+ay blir til bay ayaa+ay blir til ayay waa+aannu blir til waxa+aannu blir til baa+aannu blir til ayaa+aannu blir til waannu waxaannu baannu ayaannu waa+aynu blir til waxa+aynu blir til baa+aynu blir til ayaa+aynu blir til waynu waxaynu baynu ayaynu waa+aydin blir til waxa+aydin blir til baa+aydin blir til baydin ayaa+aydin blir til waaydin waxaydin baa+ay blir til bay ayaydin waa+ay blir til way waxa+ay blir til waxay ayaa+ay blir til ayay Ved siden av baa og ayaa finnes det også et småord yaa som brukes på samme måten som de to, og som settes sammen med de samme personsformene: yaan fra yaa-aan, yaad fra yaa-aad osv. Bli bedre i se forskjellene mellom og 17
12 Forkortelser som blir brukt når vi behandler småord fhs = fortellende hovedsetning Med den beskriver vi kort hvordan småordet waa blir brukt når det står i en setning. fmh = fremhever leddet foran Med den beskriver vi kort hvordan småordene baa/ayaa blir brukt når de står i en setning Samsvarsbøyning Når vi vil lage setninger på, må subjektet eller på fale markeres to ganger: først ved en bøyd form av småordene; så ved at det at verbet blir bøyd slik at det passer sammen med subjektet i setningen. Dessuten er endelsene som verbene har, annerledes enn endelsene småordene har. Det vil si at vi har en samsvarsbøyning mellom småordene og verbet i setningen. Denne samsvarsbøyningen kan vi kanskje kalle dobbel personbøyning. Anigu wax-aan qoray-aa yeeriska. Adigu wax-aad qoray-saa yeeriska. Isagu wux-uu qoray-aa yeeriska Jeg skriver diktaten. Du skriver diktaten. Han skriver diktaten. Her viser anigu, adigu og isagu den som er aktiv i handlingen. Den som er aktiv i handlingen kaller vi subjekt. Om å bygge opp setninger med adjektiver 13 Adjektivet står som attributt Yar er et adjektiv eller sifo. Sifooyin waxay magacyo sifeeyaan. Maxamad waa wiil yar. (er) gutt liten På står adjektivet foran det substantivet det beskriver. Mahamad er en liten gutt. Wuxuu akhrinayaa buug guduud. Han leser en rød bok. saken-han akt-leser-han en bok rød Wiilka yari wuxuu akhrinayaa buug guduud. Den lille gutten leser en rød bok. gutten lille saken-han akt-leser-han en bok rød akt = aktuell form. (Se 18 og 19) Bli bedre i se forskjellene mellom og 18
14 Adjektiv eller substantiv lager setning sammen med småordet waa Når vi lager en setning med verbet ahaan På løser vi dette problemet slik at verbet å være sammen med et adjektiv, bruker vi å være kan brukes sammen med både adjektiver, småordet waa. på tilmaamaha og med substantiver, på magacyaha. Waa fremhever tilstanden i setningen. wuxuu ku muujiyaa hadalka xalaadda Wiilku wuu weyn yahay. Gutten er stor. gutten stor er-han Calanku waa cagaar. Flagget er grønt. flagget (er) grønt Med waa kan vi også lage setninger der begge leddene er substantiver. Yuusuf waa arday. Josef er elev. Magacaygu waa Cabdi. Navnet mitt er Abdi. navn-mitt (er) Abdi Cali waa askari. Ali er soldat. Ali (er) soldat Faadumo waa macallimad. Faadumo er lærerinne. Faadumo (er) lærerinne Bli bedre i se forskjellene mellom og 19
Sammenlikning Sammenlikning er en måling: vi ser på de egenskapene som to parter har. Det finnes to typer sammenlikning. Den ene går ut på beskrive likhet mellom partene vi sammenlikner. Den andre går ut på å beskrive forskjellen mellom partene. 15 Sammenlikning av likhet Cali wuxuu u weyn yahay sida Maxamed. Ali saken-han i samme grad (= u) stor er-han som Mahamed. sida slik som, som Ali er like stor som Maxamed. like er på samme måten som er den konjunksjonen vi bruker når vi sammenlikner likhet. u sida like som u kan vi oversette med i samme grad, likeså når den brukes ved sammenlikning Ved hjelp av waxa- saken får vi vite at det er en annen part (Maxamed) i sammenlikningen. 16 Komparativ: sammenlikning av forskjell Axmed wuu ka weyn yahay Cali. Ahmed er større enn Ali. Ahmed fhs-han fra stor er-han Ali ka weyn betyr stor fra større betyr mer stor yahay betyr han er enn kan vi oversette slik: når vi sammenlikner wuu og yahay står i hankjønn fordi subjektet med eller sammenliknet med. (Axmed) er hankj. Det er en sammenlikningskonjunksjon. Waa som i eksempelet her er bøyd for han wuu, signaliserer at vi har en fortellende På er komparativ en bøyningsform av setning. adjektivene. Årsaken til at velger denne løsningen er at adjektivet ikke har bøyning i komparativ. Derfor har man tatt i bruk preposisjonen ka fra når man sammenlikner to parter som er forskjellige fra hverandre. På denne måten starter man sammenlikningen ved den andre parten: Cali. Preposisjoner er en type småord som står foran verbet; det er bare fire slike og de svarer til e preposisjoner. Bli bedre i se forskjellene mellom og 20
I denne rammen ser vi sammenlikning når det er forskjell mellom to parter. Ordene ka weyn yahay fra stor er står sentralt i den ske setningen. I det e eksempelet står er større enn sentralt. Når vi sammenlikner, tenker vi over hvilket ledd i sammenlikningen vi skal gå ut fra. Og vi kan tenke på sammenlikningen fra to forskjellige vinkler. Etter sk oppfatning går sammenlikningen ut fra det andre leddet Cali Ahmed er stor fra Ali. På tenker vi at vi må gå ut fra det første leddet Ahmed Ahmed er større (= mer stor) enn (= sammenliknet med) Ali. Ahmed wuu ka weyn yahay Cali. Ahmed fra stor er-3pm Ali. Ahmed er større enn Ali. Illustrasjon A B C D Linjen CD er lang fra linjen AB. Xarriiqda CD way ka dheer tahay xarriiqda AB. Way og tahay er bøyd i hunkjønn fordi subjektet (xarriiqda) er et ord i hunkjønn, her i bestemt form. Linjen CD er lenger enn linje AB. Eller symbolsk:ab CD for, mot AB CD. Pilen skal vise hvilken vei man tenker seg at sammenlikningen går for seg. Eller sagt på en annen måte: der hvor linjen AB slutter, fortsetter linjen CD. Der hvor den minste parten i sammenlikningen ikke når lenger, der fortsetter sammenlikningen. Dette kan også fortelle noe om hvorfor vi kan støte på setninger som: Det er bra å gå på skolen enn å være arbeidsledig. (som ser ut til å representere noe som likner på det er bra å gå på skolen fra å være arbeidsledig ) for Det er bedre å gå på skolen enn (= sammenliknet med) å være arbeidsledig. når minoritetsspråklige uttrykker seg skriftlig. Bli bedre i se forskjellene mellom og 21
17 Sammenlikning der vi har tre parter Isbarbardhig saddex qaybood leh. En sammenlikning kan også beskrive tilfeller der tre parter er med. Da kan vi bruke uttrykket ka badan mer fra, mer enn. Badan betyr mange, mer. Iyadu way ka lacag badnayd isaga. Hun hadde flere penger enn han. hun fra penger mer-hadde han badnayd hadde mer : badan bøyes i fortid, endelsen for hun er -ayd. Verbet står i entall fordi lacag er et entallsord. Sammenlikningen omfatter hun, han og hvor mange penger. Preposisjonen ka fra peker mot isaga han. På kan vi sette et substantiv lab i komparativ når vi f. eks. bruker ordet flere. Flere er selv en komparativ (til mange) og sammenlikningen føres videre med konjunksjonen enn. En ordrett oversettelse kan være: Hun fra ham flere penger hadde. Verbet falka Med et verb viser vi en handling eller en tilstand. Hente eller på soo qaadid er en handling. Jeg henter deg på togstasjonen: Isteeshinka tareenka ayaan kaa soo qaadi. Eie eller på lahaan er en tilstand. Jeg eier dette huset: Gurigaan anigaa leh. Vi kan også si at verb som ligge på jiifid eller sitte på fariisasho uttrykker tilstander: Sariirta ayay jiiftaa Hun ligger i sengen. Kursi buu ku fadhiyay Han satt på en stol. 18 Allmenn handling, aktuell handling På skiller vi mellom allmenn handling og aktuell handling. Allmenn handling uttrykker at handlingen går for seg uten at det blir satt noen bestemte grenser for den. Handlingen blir sett på som en helhet. Aktuell handling uttrykker en handling som vi holder på med eller som vi gjentar. Eller sagt på en annen måte: med denne verbformen uttrykker vi at en handling utvikler seg. Vi skal skille mellom allmenn nåtid og aktuell nåtid og allmenn fortid og aktuell fortid. 19 Forkortelser som blir bruk når vi behandler verbformer alm = allmenn form av verbet (i nåtid eller fortid) Med den markerer vi kort at verbet står i allmenn form (i nåtid eller fortid). akt = aktuell form av verbet (i nåtid eller fortid) Med den markerer vi kort at verbet står i aktuell form (i nåtid eller fortid). Bli bedre i se forskjellene mellom og 22
Bygging av verbformer allmenn handling aktuell handling Allmenn handling i nåtid lager Aktuell handling i nåtid lager På har vi ikke forskjellen vi på denne måten. vi med endelsen -ay. Den mellom de to formene for settes til verbet før vi setter handling. Nåtid forteller at Eksempel: qorid skrive på endelsene for jeg, du osv. handlingen skjer omtrent nå. Vi får formen qor-ay. jeg -aa qor-aa qor-ay-aa jeg skriver du -taa qor-taa qor-ay-saa du skriver han -aa qor-aa qor-ay-aa han skriver hun -taa qor-taa qor-ay-saa hun skriver vi -naa qor-naa qor-ay-naa vi skriver dere -taan qor-taan qor-ay-saan dere skriver de -aan qor-aan qor-ay-aan de skriver Etter endelsen -ay går endelsene -taa og -taan over til -saa og -saan. Endelsen -ay kommer av verbet hay som betyr ha, holde, eie. Qorayaa (osv) kan vi oversette ordrett med Jeg holder på med å skrive. Denne oversettelsen viser også hvordan vi kan uttrykke aktuell handling på. Allmenn handling i fortid lager Aktuell handling i fortid lager Med fortid uttrykker vi at vi på denne måten. vi ut fra den sammensatte handlingen skjedde for en stund formen qor-ay. Se ovenfor. siden: i går, i forrige uke, i fjor, Eksempel: qorid skrive i morges, for ti år siden. jeg -ay qor-ay qor-ay-ay jeg skrev du -tay qor-tay qor-ay-say du skrev han -ay qor-ay qor-ay-ay han skrev hun -tay qor-tay qor-ay-say hun skrev vi -nay qor-nay qor-ay-nay vi skrev dere -teen qor-teen qor-ay-seen dere skrev de -een qor-een qor-ay-een de skrev Etter endelsen -ay går endelsene -tay og -teen over til -say og -seen. Qorayay (osv) kan vi oversette med Jeg holdt på med å skrive. Dette er et uttrykk som er vanlig på. Det uttrykker (omtrent) det samme som qorayay. Bli bedre i se forskjellene mellom og 23
Nåtid 20 Allmenn nåtid Den allmenne nåtid uttrykker en handling i nåtiden, men den foregår ikke umiddelbart i øyeblikket. Det kan handle om at man fastslår at handlingen skjer i sin alminnelighet. På har vi ikke forskjell mellom allmenn nåtid og aktuell nåtid. Vi kan likevel få frem en slik forskjell når vi velger ut ord som forklarer hvilken mulighet vi tenker på. Gabádhu laybreériga ayay wax kú Jenta skriver vanligvis på biblioteket. jenta biblioteket hun på qortaa. alm-skriver-hun Det kan også dreie seg om at handlingen er vanlig eller at den gjentar seg regelmessig. Toddobaad kasta halkan ayaan uke hver her fmh-jeg Jeg kommer hit hver uke. imaaddaa. alm-kommer-jeg Immisa ayaad halkan deggan tahay? Hvor lenge har du bodd her? hvor lenge fmh-du her boende alm-er-du En slik setning forteller om en situasjon som begynte for en stund siden og som ikke er avsluttet i nåtiden. 21 Aktuell nåtid Den aktuelle nåtid angir at handlingen går for seg akkurat nå. Gabádhu laybreériga ayay wax kú Jenta skriver på biblioteket akkurat nå. jenta bibliotetet fmh-hun sak på qoraysaa. akt-skriver-hun Wuu ladnaanayaa. Han holder på å friskne til. fhs-han akt-friskner-til-han Bli bedre i se forskjellene mellom og 24
ladan frisk. Dette er et adjektiv sifo. På har vi frisk-ne (til) av adjektivet frisk. Med endelsen -aan kan vi lage verb falal av adjektiver: ladn-aan bli frisk, friskne til. Ladnaan og friskne (til) kan vi se på som paralleller siden begge typene lages med en endelse som har -n i seg: -aan mot -ne. Og vi bruker dem på den samme måten. Fortid 22 Allmenn fortid Allmenn fortid brukes om handlinger som kjennetegnes som fortidig uten noen nøyere presisering. På kan vi bruke sammensatt fortid eller perfektum for å uttrykke allmenn fortid. Wuxuu akhriyay wargeyska. Han har lest avisen. saken-han alm-leste-han avisen 23 Aktuell fortid Den aktuelle fortid brukes for å uttrykke at en handling varte ved eller ble gjentatt i fortiden, eller for å gi uttrykk for handlingens forløp. På må vi velge enten enkel fortid eller preteritum (kjøpte) eller sammensatt fortid eller perfektum (har bodd). Cahmed wuxuu karinayey bariiskii. Ahmed holdt på med å koke risen. Ahmed Ahmed saken-han akt-koke-han risen kokte risen. Den aktuelle fortid blir brukt når en handling var begrenset til et bestemt tidsrom i fortiden, f. eks. sammen med tidskonjunksjonene inta, marka i betydningen mens. Intuu akhrinayey wargeyska wuu Mens han leste avisen, spiste han frokost. mens-han akt-leste-han avisen fhs-han quracanayey. akt-spiste-han-frokost Bli bedre i se forskjellene mellom og 25
Sammensatte verbtider Sammensatte verbtider er satt sammen av forskjellige verbformer. På har vi perfektum, pluskvamperfektum, passiv, futurum og kondisjonalis. Perfektum og pluskvamperfektum bygger vi opp ut fra to verb. Det ene er å ha som vi setter i nåtid har eller fortid hadde. Det andre verbet, f. eks. å lese, setter vi i perfektum partisipp: lest. Perfektum blir har lest, pluskvamperfektum blir hadde lest. Passiv lager vi med å bli sammen med perfektum partisipp: blir lest, ble lest (og flere former). Futurum og kondisjonalis lager vi når vi setter skulle eller ville sammen med infinitiv (å) lese. Futurum kan være: Hun skal lese, Hun vil lese. På kan vi også bruke kommer til å som uttrykk for fremtid: Hun kommer til å lese. Kondisjonalis kan være skulle lese, ville ha lest. Hun skulle lese avisen. Hun ville ha lest avisen. På finner vi tre sammensatte verbtider. 1) Det er en sammensatt fortid satt sammen av infinitiv shaqayn og jirid i alm. fortid, og vi kan lage uttrykket shaqayn jiray pleide å arbeide. 2) Futurum lager vi ved å sette infinitiv shaqayn sammen med doon ønske til shaqayn doonaa skal, vil arbeide. 3) Kondisjonalis kan vi lage ved å sette infinitiv shaqayn sammen med lahaa til shaqayn lahaa. Dette uttrykket betyr omtrent det samme som hvis jeg skulle ha arbeidet. Både på og går det an å uttrykke futurum med nåtid: Berrito ayaan tegayaa, på : Jeg drar avsted i morgen. I setningen Berrito ayaan tegayaa er tegayaa aktuell nåtid. Berrito i morgen forteller når det vil være aktuelt å sette i gang handlingen. 24 Sammensatt fortid shaqayn jirid jirid bøyer vi i allmenn fortid i denne sammensetningen. Sammensatt fortid uttrykker at en handling eller en tilstand varte eller ble gjentatt. Den ble avsluttet uten å fortsette i nåtiden. å ha arbeidet å ha setter vi i nåtid i denne sammensetningen. Forteller om en handling eller en tilstand som startet i fortiden og som fortsetter i nåtiden eller har betydning for nåtiden. Aden wuxuu ka shaqayn jirey dekedda. Adam har arbeidet i havnen (derfor er han godt Adam i arbeide pleide havnen kjent der). Adam pleide å arbeide i havnen. Bli bedre i se forskjellene mellom og 26
Waxaan deggenan jirey Hargeysa. Jeg har bodd lenge i Hargeysa (og skal fortsette å bo pleide å bo her). Jeg pleide å bo i Hargeysa. Maalin kasta wargeyska ayuu soo iibsan Før kjøpte han avisen hver dag. dag hver avisen fhm-han kjøpe Med før kan vi uttrykke at en handling ble jirey. avsluttet for en stund siden. pleide-han 25 Fremtid uttrykt med aktuell nåtid Med denne formen kan vi uttrykke at handlingen vil skje i nær fremtid. uttrykt med nåtid Waxaannu qadaynaynaa labada iyo barka. Vi spiser middag halv tre. saken-vi akt-spiser-vi kl.to og den halve En slik setning kan uttrykke to ulike forhold: Siden qadaynaynaa er aktuell nåtid, går det an å oversette formen med det er aktuelt at 1) at vi vanligvis spiser middag på den tiden. vi spiser, det er aktuelt for oss å spise. 2) at det er bestemt at vi spiser middag på den tiden. Berri waxaan tegayaa dugsiga. I morgen går jeg til skolen. i morgen saken-jeg akt-går-til-jeg skolen Adverbet berri i morgen sier ifra når det er aktuelt å sette i gang handlingen. infinitiv sammen med doon Dette uttrykket kan få den fremtidige handlingen sterkere frem. infinitiv sammen med skal eller vil Med skal kan vi få frem at det som skal skje, er planlagt eller avtalt. Labada iyo barka ayaannu qadeyn doonnaa. Vi skal spise middag halv tre. kl. tre og den halve vi spise skal-vi Kan ayay carruurta xusuusan doonaan. Dette vil barna huske. dette fmh-de barna huske vil-de infinitiv sammen med kommer til å Berrito waxaan tegi doonaa dugsiga. Jeg kommer til å gå til skolen i morgen. i morgen saken-jeg gå-til vil-jeg skolen Bli bedre i se forskjellene mellom og 27
Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si Modus kan vi dele inn i to grupper: fortellende og ikke-fortellende. I den fortellende modus står verbet på plass nummer to i e setninger. I den ikke-fortellende modus kan verbet komme på første plass i setningen. Dette skjer ikke bare når vi bruker imperativ eller når vi lager spørsmål. Det kan også skje når vi uttrykker noe som ikke har mulighet til å skje (irrealis), eller når vi uttrykker en betingelse (kondisjonalis). På kommer verbet ofte på siste plass i setningen. Dette gjelder både for fortellende og ikkefortellende modus. I kondisjonalis kan vi bruke nåtid konjunktiv. Irrealis eller at noe bare er tenkt, uttrykker vi på med en spesiell sammensetning som er bygget opp av infinitiv og lahaa: shaqayn lahaa skulle arbeide, skulle ha arbeidet. fortellende presens Barna leker i hagen. ikke-fortellende imperativ Les dette brevet. Beerta bay carruurta ku cayaaraysaa. Akhri warqaddan. les brev-dette preteritum Han hengte bildet på veggen. Lek i hagen, barn. Masawirkii buu darbiga suray. Beerta ku ciyaara, carrúuryahay. bildet fmh-han veggen alm-hengte-han hagen i lek barn Masawirkii buu darbiga surayay. Lek ikke her. akt-hengte-han Halkan bay ha ciyaarina. her fhm ikke lek perfektum Hun har sittet her i to timer. spørsmål Leker du her med ballen? Laba saacadood bay halkan fadhiysay. to timer fmh-hun her akt-satt-hun Halkan miyaad kubbadda ku ciyaaraysaa? her du ballen med akt-leker-du futurum Jeg reiser i morgen. miy-: se 38 Berrito ayaan tegayaa. kondisjonalis (når det er en betingelse) i morgen fhm-jeg akt-reiser-jeg Går du dit, vil du få se ham. Vi skal spise middag klokken halv tre. Haddaad tagto, waad arki doontaa. hvis-du går-du, du se vil-du Waxaannu qadaynaynaa labada iyo barka. vi-eks akt-spiser-vi to og den halve Bli bedre i se forskjellene mellom og 28
fortellende ikke-fortellende Jeg skal gå til skolen i morgen. Jeg kommer til tagto er konjunktiv. å gå til skolen i morgen. Med den kan vi uttrykke at en forutsetning må oppfylles. Berrito waxaan tegi doonaa dugsiga. i morgen saken-jeg gå-til skal-jeg skolen irrealis (når noe bare er tenkt) Hadde jeg penger, så ville jeg ha kjøpt de klærne. Hvis jeg hadde penger, så ville jeg ha kjøpt de klærne. Haddan lacag lahaan lahaa, waan soo iibsan hvis penger ha hadde jeg kjøpe meg lahaa dharkaas. hadde de klærne Hadde jeg gått på torget, hadde jeg kjøpt grønnsaker. Hadde jeg gått på torget, ville jeg ha kjøpt grønnsaker. Haddan suuqa tegi lahaa waan soo iibsan hvis torget gå-til hadde-jeg jeg kjøpe lahaa khudrad. hadde-jeg grønnsaker Verbet og utfyllinger til verbet Verbet er et nødvendig ledd i setningen. Det forteller hvilken handling eller situasjon vi får høre om. Handlingen i verbet omfatter ledd utenfor seg selv. Når vi sier noe slikt som Faadumo waxay qoraysaa yeeriska eller på Faadumo skriver diktaten, omfatter verbet qorid, skrive både Faadumo som gjør arbeidet og yeeriska, diktaten som arbeidet retter seg mot. De leddene som handlingen omfatter, kaller vi utfyllinger til handlingen. Den som gjør arbeidet, kaller vi subjekt, eller på fale. Det leddet som handlingen retter seg mot, kaller vi objekt eller på layeele. Ny opplysning Når vi er med på en samtale, kan forskjellen mellom nye og gamle opplysninger ha en viss interesse. Når vi bruker småordet waxa saken, får vi vite at det kommer en ny opplysning. Her markerer vi ny opplysning med kursiv. Bli bedre i se forskjellene mellom og 29
Setningsbygning med småordene waxa, waa og baa/ayaa 26 Småordet waxa Tar vi setningen Faadumo waxay qoraysaa På bøyes ikke verbet slik at det viser hva yeeriska, kan vi kanskje si at verbdelen waxay slags ledd vi finner i en setning. Utfyllinger til qoraysaa utgjør et skjelett for setningen verbet markeres ved at de står nær verbet. eller på : qalfoofka hadalka. På fører dette til at vi lager en setning Småordet waxa betyr saken. I en setning bare med tre ledd, der kan ha fire ledd. blir dette ordet bøyd med pronomen magac-uyaalyo som passer sammen med På bruker vi en annen fremgangsmåte når bøyningen av verbet: waxay: qoraysaa. vi innfører en ny opplysning. Vi bruker ubestemt form av substantivet og setter den inn på første Vi kan oversette dette med saken hun plass etter verbet. skriver er. Dette skjelettet kan vi fylle ut med andre ledd. Slike ledd skal vi kalle utfyllinger. Faadumo waxay qoraysaa yeeris. Faadumo skriver diktat. saken-hun akt-skriver-hun diktat Waxaan soo iibsanayaa koor. Jeg kjøper en jakke. saken-jeg akt-kjøper-jeg en jakke. På kan vi bruke setninger som Det jeg kjøper, er en jakke, men en slik setning er ikke helt lik den vi har på : med en slik setning fremhever vi selve handlingen. 1) Waxaa brukes uten endelse for person når Her skal vi oversette setningene omtrent subjektet er den nye opplysningen. Subjektet ordrett før vi setter inn hvordan de vanligvis ser settes da til slutt i setningen. ut på. Beerta waxaa ku cayaarayaan walaalahay. De som leker i hagen, er søsknene mine. hagen saken i akt-leker-de søsknene-mine. Søsknene mine leker i hagen. Her kan formen walaalahay søsknene-mine være til hjelp for å forstå den e ordstillingen søsknene mine der eiendomsordet kommer på plassen etter substantivet. Buuggani waxaa akhriysaa macallimaddu. Den som leser denne boken, er lærerinnen. bok-denne saken akt-leser-hun lærerinnen Lærerinnen leser denne boken. Qolka fadhiga waxaa yaala afar kursi. Det som finnes i stua, er fire stoler. rommet dagligstuen finnes fire stol Det er fire stoler i stua. Bli bedre i se forskjellene mellom og 30
2) Den nye opplysningen kan være objektet i setningen lafalaha hadalka. Waxaan soo iibsanayaa koor. Saken jeg kjøper, er en jakke. saken-jeg akt-kjøper-jeg (er) jakke Jeg kjøper en jakke. Soo viser til at handlingen har retning mot subjektet. Dette ordet kan vi vanligvis ikke oversette. Waxaan arkey guri. Det jeg så (var) et hus. saken-jeg alm-så-jeg (var) et hus Jeg så et hus. Verbet er på en måte en kjerne som de andre leddene settes rundt. Verbet her så omfatter både jeg og huset. Waxaan akhriyaa buugaagta carruurta. Det jeg leser, er barnebøker. saken-jeg akt-leser-jeg (er) bøker (for) barn Jeg leser barnebøker. Cali waxaan siinayay buug. Det jeg gav Ali, var en bok. Ali saken-jeg akt-gav-jeg (var) en bok Jeg gav Ali en bok. 3) Det indirekte objektet er den nye opplysningen. Waxaan siinayay Cali buug. Den jeg gav en bok, var Ali. den-jeg akt-gav-jeg Ali (var) en bok Jeg gav Ali en bok. Den personen som mottar noe gjennom handlingen, kaller vi indirekte objekt. På setter vi det indirekte objektet her Ali inn foran objektet: boken. 4) Den nye opplysningen kan gjelde stedet meesha der handlingen skjer, eller tiden waqtiga da handlingen skjer. Aabbahay wuxuu ka shaqeeyaa dugsi. Der faren min arbeider, er på en skole. far-min sted-han på arbeider en skole Faren min arbeider på en skole. Cali wuxuu tegayaa gurigii. Dit Ali går, er hjem. Ali sted-han akt-går-til-han huset Ali går hjem. Dugsigu wuxuu bilaabmayaa siddeedda. Når skolen begynner, er kl. åtte. skolen tid-den akt-begynner-den åtte Skolen begynner kl. åtte. 5) Leddsetning kan vise den nye opplysningen. Waxaan ogahay inuu tagay. Det jeg vet, er at han dro. saken-jeg vet-jeg at-han dro-han Jeg vet at han dro. og som vet, som kjenner til ; ogahay jeg er vitende om, jeg vet Bli bedre i se forskjellene mellom og 31
27 Småordet waa Waa markerer at vi har en fortellende hovedsetning (fhs). På markerer vi at vi har en fortellende hovedsetning når verbet kommer på andre plass i setningen. Way shaqaysaa. Hun arbeider. fhs-hun akt-arbeider-hun Vi kan kanskje si at formen Way shaqeysaa er et et skjelett eller qalfoof som vi kan bygge ut med et ledd som hooyaday moren min. Hooyaday way shaqaysaa. Moren min arbeider. mor-min fhs-hun akt-arbeider-hun På kan vi ikke ta bort et ledd som moren hooyaday moren min er satt sammen av hooyo min: da blir setningen grammatisk gal. Vi må mor og endelsen -day min. sette inn et pronomen magac-uyaal i stedet for moren min. På denne måten får vi setningen Hvis vi velger walaalkay broren min, må vi Hun arbeider som svarer til Way shaqeysaa. bytte ut way med wuu. Og vi må endre verbformen siden bøyningen bestemmes av om En annen forskjell er at et småord som waa vi snakker om hun way eller han wuu. ikke finnes på. Walaalkay wuu shaqeeyaa. Broren min arbeider. bror-min fhs-han arbeider-han Wuu passer sammen med shaqeeyaa, way passer sammen med shaqaysaa. Walaalkay wuu akhriyaa buuggan. Broren min leser denne boken. bror-min fhs-han leser-han bok-denne 28 Småordene baa/ayaa Baa viser ledd som blir fremhevet (fmh). 1) Når subjektet blir fremhevet som ny informasjon. Vi kan fremheve et ledd når vi setter det aller først i setningen. Walaashay baa nadiifisa guriga. Søsteren min vasker huset. det er søsteren min (som) vasker-hun huset Vi kan fremheve et ledd når vi trekker det ut av setningen og setter det foran i en egen setning. Det er søsteren min som vasker huset. Bli bedre i se forskjellene mellom og 32
Vi skal her sette opp den normale setningen før vi ser på hvordan et vi fremhever et ledd. Det sitter seks fugler på taket. fmh: Lix shimbirood baa saqafka saaran. Seks fugler sitter det på taket. seks fugler fmh (på) taket sitter Det er seks fugler som sitter på taket. 2) Når objektet blir fremhevet som ny informasjon. Han spiser grøt. fmh: Soor buu cunayaa. Grøt spiser han. grøt fmh-han akt-spiser-han Det er grøt han spiser. Når vi vil fremheve et ledd, må vi bygge setningen om: Han spiser grøt bygger vi om til Grøt spiser han. Vi må bygge om setningen på denne måten fordi det ikke er tillatt med to ledd foran verbet. En setning som Grøt han spiser er ikke tillatt i setningsbygning. Jeg leser barnebøker. fmh: Buugaagta carruurta baan akhriyaa. Barnebøker leser jeg. barnebøker fmh-jeg akt-leser-jeg Det er barnebøker jeg leser. Barna leker med en ball i hagen. fmh: Kubbad bay carruurtu beerta ku Med en ball leker barna i hagen. en ball fmh-de barna hagen i Det er med en ball barna leker i hagen. ciyaarayaan. akt-leker-de Hun ser barn. fmh: Carruurtay araktaa. Barn ser hun. barn alm-ser-hun Det er barn hun ser. Carruurtay er carruurta bay trukket sammen til en form. Bli bedre i se forskjellene mellom og 33
Verbet å ha Somali har ikke verbet å ha. Derfor har man satt sammen et ord for dette av leh med og verbet ahaan å være og vi får lehyahay jeg er med, jeg har. (Anigu) waxaan leeyahay buug. Jeg har en bok. (jeg) saken-jeg er-med-jeg bok Adverber som forteller hva vi tror om en handling Det finnes adverber eller på falkaabbo som forteller hvordan vi tenker oss handlingen i en setning. Det kan være gjerne at vi ønsker det, alltid at det skjer hele tiden, ikke at vi nekter at det skjer, kanskje at det vil være mulig. (Kanskje kommer fra en setning: det kan skje.) På setter vi dem inn i midten av setningen, på står de i begynnelsen av setningen. ma ikke Settes ut foran verbet. I en hovedsetning står de normalt etter verbet i nåtid og fortid. Per går alltid på kino. Han gikk alltid på kino. Per har alltid gått på kino. Per ville alltid gå på kino. I disse eksemplene er går, har og vil verb i nåtid. Gikk og ville er verb i fortid. Baskii may gaarin. De nådde ikke bussen. bussen ikke-de nådde ma kan bøyes for person, her er det med -ay for de. Gaarin er alm. fortid av verbet når det er nektet. jeclaan like (vb); forkjærlighet : med forkjærlighet, gjerne gjerne Buuggaas inaan eego ayaan jeclaan lahaa. Jeg vil gjerne se på den boka. bok-den at-jeg se-på fmh-jeg gjerne jeg-har eego er konjunktiv (bøyd for jeg) til allmenn nåtid av verbet eeg se på. Bli bedre i se forskjellene mellom og 34
caadi allmenn, vanlig, vanligvis sida caadiga ah slik som er vanlig, gjerne Sida caadiga ah habeenkii tv-ga ayaannu Vi ser gjerne på tv om kvelden. Om kvelden ser til vanlig om kvelden fmh-vi vi gjerne på tv. fiirsannaa. ser-på-vi mar kasta alltid, til enhver tid mar tid, tilfelle kasta hver, noen Mar kasta wuu soo daahaa. Han kommer alltid for sent. alltid han sen-er-han weli ennå, igjen; alltid : weligey (i) mitt alltid weligey ma ikke i mitt alltid, aldri Weligey Xamar ma fadhiyo. Jeg har aldri vært i Mogadishu. mitt-alltid Xamar ikke oppholdt-meg-jeg fadhi ha sete, residere, oppholde seg Xamar tidligere navn på Mogadishu Weligey hore u maan arkin. Jeg har aldri sett det før. før har sett maan av ma+aan: ma ikke, -aan: endelse for jeg. arm- kanskje, jeg lurer på om Armuu Cali tagaa. Ali går kanskje. Kanskje Ali skal gå. kanskje-han Ali går sow antakelig, kanskje Sow cunto karsadee. Han lager antakelig mat til seg selv. Kanskje han antakelig mat lager-han-seg lager mat til seg selv. cunto mat karso lage mat til seg selv karsadee: uttrykker mulighet. Sow buuggu yaallee. Kanskje er boken der. yaallee form av verbet aallid ligge, befinne seg. Den uttrykker mulighet. Bli bedre i se forskjellene mellom og 35