Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -



Like dokumenter
Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Forklarer fatigue med språklige bilder

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Når er en pasient døende?

Psykiske utfordringer på veien videre

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Fysisk aktivitet og kreft

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Ditt medmenneske er her

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Kunsten å leve et fullverdig liv med begrenset kapasitet

Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt. Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Steinkjer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Ernæring til den palliative pasienten

Kurs i Lindrende Behandling

Fibromyalgi og mikrotrening

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud


Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Kan det være psykose?

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Underernæring og sykdom hos eldre

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Del 1 Motivasjon og Mål

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

TIDLIG REHABILITERING

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer


Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Fatigue den usynlige fienden

Forekomst, varighet og intensitet.

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)


Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Forberedelse til første samtale

Mot til å møte Det gode møtet

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Omsorg i livets siste fase.

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Livskvalitet og mestring

Aktiviteter i dagliglivet

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Last ned Ingenmannsland - Håvard Aagesen. Last ned

Last ned Ingenmannsland - Håvard Aagesen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ingenmannsland Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Nasjonalt Diabetesforum,

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Leve med kroniske smerter

Transkript:

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1

1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner 4. Utfordringer til helsepersonell 5. Hvordan viser fatigue seg 6. Primær og sekundær fysisk fatigue og årsaker 7. Følgene for pasienten 8. Behandling/lindring av fatigue 2

Ethvert subjektive bevis på sykdom. Engstelse, uro, spenning, smerte i ryggen og utmattethet er alle symptomer. Dette er indre tilstander som bare pasienten kan oppleve, og de må skilles fra ytre tegn, som er et objektivt bevis på sykdom. Et tegn som er synlig for pasienten, legen, helsearbeideren og andre. Lindring av symptomer vil dermed dreie seg om å redusere pasientens subjektive plager. Hva betyr det for oss som vil hjelpe pasienten? 3

Vi må spørre pasienten hva han føler, opplever, kjenner og vi må lytte, ha tid, sette oss ned og være tilstede, være nær! 4

Hva betyr det? 5

- Unormal tretthet, utmattelse raskere enn normalt - Generell svakhet, nedsatt energi - Bare tanken på dagligdagse gjøremål kan oppleves som stressende - En ødeleggende tretthet som kommer og går - Føle seg utkjørt, tung, treg, redusert muskelstyrke - Kjedsomhet, døsighet, kraftløshet, nedstemthet, utilpasshet - Nedsatt humor, redusert arbeidsevne - Følsomhet for lys, lukt, lyd - Redusert evne til å fungere på grunn av manglende energi 6

- Et symptom, et sykdomstegn - Et av de mest vanlige og mest sammensatte symptomer i forbindelse med kreft og kreftbehandling - Det hyppigste og mest plagsomme symptomet kreftpasienter opplever - National Cancer Institute i USA har uttalt at fatigue forekommer hos 14 96 % av mennesker med kreft. Noen studier viser at det er opp til 99 % 7

- Fatigue kan være det første tegn på sykdom, det er et symptom ved aktiv og terminal sykdom - Fatigue oppleves individuelt - Fatigue er det pasienten sier det er - Et sykdomstegn det snakkes lite om, det vektlegges lite sammenlignet med andre symptomer - Vanskelig å definere - Noen ganger vanskelig å observere og blir ofte undervurdert - Det finnes ingen objektive tester, ingen blodprøver eller røntgenundersøkelser, ingen entydig definisjon 8

- Vi må vite mer! - Fatigue må vektlegges, observeres og behandles om det er mulig siden flertallet av pasienter med kreft plages av denne lidelsen! - Symptombildet varierer over tid, kan endre seg raskt -Graden av trøtthet varierer, avhengig av krefttype, spredning og andre symptomer -Fatigue påvirker pasientens livskvalitet 9

En opplevelse av svekkende tretthet eller total mangel av energi som kan vare dager, uker eller måneder; vanligvis forårsaket av blodmangel, fatigue er en bivirkning av cellegiftbehandling som sterkt påvirker pasienten mer enn kvalme, smerte eller depresjon; følelse av svakhet eller å være helt utslitt, problemer med å gå i trapper, gå korte strekninger og utføre enkle dagligdagse oppgaver; tilpasset ernæring, lett trening, korte hvil og medisiner kan hjelpe ved fatigue. (The Oncology Nursing Society) 10

Fatigue en definisjon Glaus har fremhevet den kvalitative forskjellen mellom kreftrelatert fatigue og fatigue i hverdagslivet: Fatigue hos kreftpasienter er en subjektiv følelse av uvanlig tretthet, som berører kroppen (fysisk), følelsene (affektiv) og den mentale funksjonen (mental), vedvarende mange uker og som lindres bare delvis eller ikke i det hele tatt med hvile eller søvn. Fatigue hos friske mennesker er en subjektiv følelse med regelmessig biologisk døgnrytme, som enkelt og normalt lindres gjennom hvile. 11

- Studier har vist at å snakke om fatigue, diskutere, informere pasienten, høre på pasientens fortelling og opplevelse, lytte til pasienten det er den beste støtten! - Synliggjøre og tydeliggjøre at fatigue er en vanlig lidelse i sammenheng med kreft og kreftbehandling 12

Fatigue er en subjektiv opplevelse av tretthet, svakhet og mangel på energi 13

EN VELDIG TRØTTHET SOM IKKE GÅR OVER ETTER EN GOD NATTS SØVN, KONSENTRASJONSPROBLEMER, UTMATTELSE, DØSIGHET, DEPRESJON OG MANGEL PÅ MOTIVASJON (Utmattet av kreftbehandling, www.nrk.no) 14

- Se hvordan fatigue kommer til uttrykk - Skille mellom hva som er årsak - Hvilke følger får den for pasienten - Hvordan kan pasienten lindres/behandles 15

Et sammensatt og helhetlig problem! Rammer hele tilværelsen, alle sider av livet Vi kan se og oppleve: - en fysisk side eller dimensjon - en kognitiv dimensjon, dvs. det som har med tankevirksomhet, konsentrasjon, hukommelse og intellekt å gjøre, sansing, innlæring osv. - en følelsesmessig dimensjon 16

Forskningen har vist at det kan skilles mellom Primær fatigue og Sekundær fatigue Denne forskjellen er av betydning i forhold til behandlingen 17

Årsaker til fysisk fatigue Primær fatigue - har med selve sykdommen å gjøre, med kreften Her er ikke alle prosesser utforsket Svulsten produserer stoffer som bidrar til fatigue Sekundær fatigue forårsakes av bivirkningene etter behandling Blodmangel (anemi) Infeksjon, feber Væskemangel (dehydrering). ubalanse mellom saltene i blodet (elektrolyttforstyrrelse) Dårlig allmenntilstand, avmagring (kakeksi), vekttap Depresjon, søvnproblemer Hormonforstyrrelser Redusere/eliminere unødvendige medisiner 18

- Stress over tid, livet blir snudd opp-ned - Usikkerhet -Angst, uro -Bekymringer, uavklarte forhold -Ensomhet, isolasjon 19

- Pasienten sover/døser mer - Økt behov for hvile om dagen, mer eller mindre sengeliggende - Stort behov for hjelp - Går raskt tomt for krefter - Mangel på motivasjon og energi - Tanken på dagligdagse oppgaver virker stressende - Pasienten mister interesse for omgivelsene og det som var viktig før han ble syk 20

- Det blir vanskelig å leve med i det vanlige livet det kan bety at pasienten mister verdighet - Det er vanskelig å planlegge aktiviteter, usikkerhet rundt hvordan formen er fra dag til dag - Mye frustrasjon og oppgitthet - Energinivået brukes som en slags barometer som forteller hvor pasienten befinner seg i sykdomsprosessen - Selvfølelsen svekkes, hvordan oppfatter pasienten seg selv? - Kan føle seg mindreverdig - Redusert livskvalitet 21

- Sosiale aktiviteter blir slitsomme, besøk av familie og venner - Ensomhet, isolasjon - Mye dårlig samvittighet, opplevelse av å være lat - Opplevelse at byrden for familie og venner øker - Opplevelse av tap fordi rollen i familien endrer seg - Mister følelsen av normalitet, opplever seg selv som en annen person på grunn av kampen for å holde livet så normalt som mulig - Pasienter har fortalt at fatigue påvirket deres daglige liv mer enn smerter eller cellegift og stråling 22

- En virkelig behandling av årsaken (causal behandling) av fysisk primær fatigue er foreløpig ingen rutinemessig behandling - Fysisk sekundær fatigue kan behandles i noen tilfeller der den er til fordel for pasienten i palliativ fase - Lindre lidelsen forårsaket av fatigue er hovedsakelig symptomatisk behandling, behandling av symptomet siden årsaken ikke lar seg behandle 23

Symptomatisk behandling av fatigue årsaken kan ikke behandles Med medikamenter (farmakologisk) I palliativ fasen brukes - Prednisolon - Dexamethason Kan forbedre matlysten og øke velvære, redusere smerter og kvalme Uten medikamenter (non-farmakologisk) Gi hjelp til å finne ut når fatigue er verst, hva gjør ekstra sliten og la være det Fysisk trening lite aktuelt i palliativ fase Prøve å spare energi, delegere oppgaver, spare krefter til spesielle anledninger Hvile, gode opplevelser 24

Fysiske årsaker som kan behandles og dermed lindre plager: -Blodmangel eventuell gi blodtransfusjon -Ved oksygenmangel som gir plager får pasienten oksygen 25

-Infeksjoner som er plagsomme behandles med antibiotika/feber med febernedsettende medisin -Blodprøver viser situasjonen for eksempel i forhold til elektrolyttene og væskebalansen -Væsketilførsel i.v. eller s.c., passe på at pasienten får nok væske per os -Hyppige små delikate måltider, ønskekost, eventuell intravenøs ernæring eller sondeernæring 26

- Høre pasientens fortelling, snakke om fatigue, bekrefte at sykdom og behandling setter spor, slitenhet er ikke pasientens skyld - Hjelpe pasienten å godta situasjonen - Det å forstå og snakke om lidelsen hjelper til å leve med fatigue 27

- Samtalen kan virke lindrende i seg selv - Justere/endre livsførsel tilpasset lavere energinivå - Tro på pasienten, ta pasienten på alvor - Realistiske mål, hva er mulig? Hva kan utsettes? Hva kan andre gjøre for deg? 28

Fatigue - Dødstretthet Trettheten øker mot livets slutt Gjør det lettere å slippe taket, våge å være der man er Den syke lengter etter å kunne gi opp, hengi seg Trettheten kan avløses av plutselig viljestyrke og begivenheter som må nåes (smerte og) tretthet bidrar til å kutte over bånd, hjelper å rive løs fra nære forhold (Stephen Levine) Hjelper til å ta avskjed 29

Fatigue Ukjent? ja, i mange tilfeller ukjent for både pasienter, pårørende og helsepersonell Underkjent? ja, vektlegges ofte ikke like mye som andre sykdomstegn på grunn av dens spesielle karakter og manglende objektive bevis Lite anerkjent? ja dessverre ofte, omgivelsene vil ikke akseptere denne slitenheten, vanskelig for den syke å gjøre seg forstått Lite erkjent? ja, lite erkjent av pasienten og helsearbeidere, mangler informasjon, innsikt, kunnskap En påkjenning? ja, fatigue reduserer livskvalitet og håp om en bedre dag og for høye forventninger pasienten har selv eller omgivelsene kan øke lidelsen 30

Teori, informasjon om fatigue På internet finnes det informasjon. Både engelske og norske artikler. Søk på begrepet fatigue. Det er lite skrevet i lærebøker som Palliasjon (Stein Kaasa) I boken Kreftsykepleie finnes et bidrag av Tore Kr. Schjølberg om fatigue - Fatigue in palliative care patients an EAPC approach 31