Ressurser og økonomi rammene rundt strategi og handlinger dn.no
Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell Finansieringsmodell 03.12.2012
Bakgrunn for finansieringsmodellen Som en del av Kvalitetsreformen ble det i budsjettåret 2002 innført et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Det nye finansieringssystemet var ett av flere virkemidler som skulle bidra til å nå målene i Kvalitetsreformen. Det nye finansieringssystemet hadde som mål å gi institusjonene sterkere incentiver til å forfølge målene i reformen, ved at over 30 prosent av budsjettrammen ble gjort avhengig av oppnådde resultater. Presentasjonens tittel 03.12.2012
Modellens formål Den nye finansieringssystemet hadde som hovedmål å: 1. Belønne universiteter og høyskoler som er preget av kvalitet, og som får studentene til å lykkes 2. Fremme universitetenes og høyskolenes evne og vilje til raskere omstilling av kapasitet og opprettelse av nye studietilbud for å tilpasse studieprofilen til endringer i studieønsker eller samfunnets behov for arbeidskraft 3. Stimulere til forskning av høy kvalitet, og oppfordre institusjonene til å utvikle egne profilerte forskningsstrategier 4. Stimulere institusjonene til å gå inn i nært samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 5. Ta hensyn til at universiteter og høyskoler skal drive langsiktig kunnskapsutvikling 6. Ta hensyn til mindre høyskoler i distriktene 7. Gi institusjonene anledning til å planlegge virksomheten, og til planmessig gjennomføring av omstillingsprosesser ved endring i aktivitetsnivå. Presentasjonens tittel 03.12.2012
Innføringen i 2002 - åpningsbalansen 2002 ble etablert som startår for det nye finansieringssystemet. I 2002 ble budsjettrammene for den enkelte institusjon fordelt på de ulike komponentene i det nye finansieringssystemet. Fordelingen på de ulike komponentene for hver enkelt institusjon, ble i stor grad bestemt på grunnlag av institusjonens vekttallsproduksjon i 2000 og institusjonens fagportefølje. Ved opprettingen ble om lag 40 prosent av midlene fordelt på de ulike elementene som er avhengig av oppnådde resultat innen utdanning og forskning. Resten altså om lag 60 prosent ble lagt til basiskomponenten
Undervisningskomponenten - også kalt resultatbasert finansiering (RBF) ble i 2002 fastsatt på grunnlag av den faktiske vekttallsproduksjonen (senere studiepoeng) i 2000, multiplisert med en budsjettsats ( pris ) for ulike utdanningskategorier Budsjettsatsene og vektene for de ulike studiekategoriene ble i hovedsak fastsatt som politiske satser, men disse satsene reflekterte i noen grad faktiske kostnader. Dette ble i proposisjonen gitt følgende begrunnelse (St. prp.1 (2001-2002), s. 156): Institusjonane har stor fridom til sjølve og å leggje til rette for undervisningsopplegget, og det kan derfor ikke definerast eksakte kostnader for kvar utdanning eller type utdanning. Presentasjonens tittel 03.12.2012
Åpningsbalansen i 2002 Beregnet tildeling 2002 etter gammel modell FoU: Parametre ble vektet ulikt mellom univ, vit.høgsk og høgsk. Undervisningskomponenten ble beregnet etter vekttallsproduksjonen i 2000 Høy vekttallsproduksjon i 2000 påvirket størrelsen på basis og utgangsposisjonen for beregning av framtidige studiepoenginntekter Ca 60% legges i basis
Strategisk og langsiktig ramme Studieplasser (60%) Strategiske tiltak Stipendiatstillinger Infrastruktur Justering for lønns- og prisvekst Presentasjonens tittel 03.12.2012
Finansieringsmodellen Studieplassene inndeles i kostnadsklasse A-F R a m m e t i l d e l i n g Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (18) Midler fra NFR og Regionale forskn.fond (22) Antall publiseringspoeng (30) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Finansieringsmodell 03.12.2012
Kategorier og satser for utdanningsinsentivene Kategori Studium Uttelling 40% Uttelling 60% Sum A Kliniske studium oa 135 000 204 000 339 000 B Utøvende musikkutd, arkitektur og design 103 000 153 000 256 000 C Realfag på høyere grads nivå 69 000 104 000 173 000 D E F Utvekslingsstudenter Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivåhelsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå, samt idereutdanninger 49 000 73 000 122 000 42 000 63 000 105 000 34 000 51 000 85 000 Inn- og utreisende studenter 7 000 7 000 Finansieringsmodellen 03.12.2012
Budsjetteffekt HiOA av økning i studiepoeng pr. student 550 545 540 535 Utdannings-insentiver mill.kr 530 525 520 Måltall 2012 515 510 505 dagens nivå 500 49 50 51 52 53 studiepoeng pr. student 10 mill kr mer i budsjett for hvert poengs økning
Utvikling i studiepoengproduksjon ved et utvalg høgskoler og universiteter Kilde DBH. HiAk 2011 utelatt på grunn av for høyt innrapportert
Inntektsutvikling - statstilskuddet Insentivmidler Sum Basistildeling Utdanning FoU ramme 2009 888,030 407,127 12,353 1 307,510 2010 939,435 411,877 15,626 1 366,938 2011 1 008,441 437,321 17,274 1 463,036 2012 1 105,810 468,227 15,729 1 589,766 2013 1 207,917 508,713 26,488 1 743,118 Det er knyttet aktivitetskrav til noe over 900 studieplasser
Inntekter fra basis, utdanning og FoU 2013 FoU 2 % Utdanning 29 % Basistildeling 69 % Presentasjonens tittel 03.12.2012
Vi vil ha endret finansieringskategori!
Hvordan slår endret finansieringskategori ut for inntektene? Ingen økning i basisfinansieringen for eksisterende studieplasser, bare for nye plasser Uttelling for endring i studiepoengproduksjon. Endringen kan gå begge veier. Produseres færre studiepoeng skjer også reduksjonen etter høyere sats. Unntak: Hvis det er politisk bestemt at hele utdanningen skal løftes (Grunnskolelærerutdanningen) Er det forventning om å øke produksjonen? Ellers er det å legge mye arbeid i kategoriendring lite hensiktsmessig og kan i verste fall medføre økonomisk tap! Presentasjonens tittel 03.12.2012
Et eksempel: Et studium i kategori E flyttes til kategori D Det går 300 heltidsstudenter ved studiet og opprettes ingen nye studieplasser Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon 40% av studieplassfinansieringen For produksjonen av studiepoeng gis bare uttelling for en evt. økning. 2012 2013 240 spe 260 spe Gevinst som følge av kategoriflyttingen: 140 000 NOK Men det kan også gi et tap: 2012 2013 240 spe 220 spe Tap som følge av kategoriflyttingen: 140 000 NOK + 140.000,- Basis 60% av studieplassfinansieringen - 140.000,- KD tildeler midler for 300 studieplasser i kat E og trekker så fra 300 studieplasser også i kat E. Resultatet er null økning i basistildeling
Inntekter og kostnader ved nye studieplasser 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Kostnader Inntekter basis Inntekter studiepoengroduksjon Sum inntekter 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kostnader 50 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 Inntekter basis 30 000 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 Inntekter studiepoengroduksjon 20 000 40 000 40 000 40 000 Sum inntekter 30 000 60 000 80 000 100 000 100 000 100 000
Evaluering av finansieringssystemet (2008/2009) Resumé; Econ Pöyry Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble lagt om som en del av Kvalitetsreformen. Fra 2003 har deler av finansieringen vært avhengig av målbare resultater i undervisning og forskning. Etter reformen har resultatene bedret seg på begge felt, målt med resultatindikatorene i finansieringssystemet. Omleggingen av finansieringssystemet har bidratt til forbedringen. I forhold til kvalitative mål, som var sentrale i Kvalitetsreformen, bidrar ikke finansieringssystemet alene til økt måloppnåelse. Det krever andre styringsinstrumenter og andre tiltak. Både ekstern kvalitetsoppfølging gjennom NOKUT og NFR, samt institusjonenes eget kvalitetsarbeid og Kunnskapsdepartementets oppfølging av dette, er viktig for å heve kvaliteten i undervisning og forskning. Finansieringssystemet understøtter dette på lang sikt. Presentasjonens tittel 03.12.2012
Budsjettfordelingsmodell for HiOA I hovedsak en matematisk modell I 2012 satte styret av 3% til strategiske tiltak
KDs finansieringsmodell Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (18) Midler fra NFR og Regionale forskn.fond (22) Antall publiseringspoeng (30) HiOAs finansieringsmodell Insentivtildeling forskning Fakultetene (80% forskningsinsentiver) (20% formidlingsinsentiver) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Insentivtildeling utdanning Fakultetene (80%) Insentivtildeling utdanning Felleskostnader (20%) Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Lønns- og priskompensasjon Basisbevilgning Fakultetene (60%) Basisbevilgning Infrastruktur (20%) Basisbevilgning Øvrige felleskostnader (20%) Presentasjonens tittel 03.12.2012
Rammefordeling 2012 HF LUI SAM TKD SPS FA Fellestiltak Infrastruktur Strategi 23 % 3 % 21 % 3 % 16 % 13 % 10 % 10 % 1 % HiOA status
Rammefordeling 2012 3 % 23 % 3 % 13 % 58 % Fakultetene FA Fellestiltak Infrastruktur Strategi HiOA status
Budsjetteffekt på fakultetsnivå av økning i studiepoeng pr. student 170 150 130 Utdannings-insentiver mill.kr 110 90 HF LUI SAM TKD 70 50 Dagens nivå Endring +1 Endring +2 Endring +3 Endring +4 Endring studiepoeng pr. student Budsjetteffekt (mill NOK) for hvert poengs økning: HF: 2,9 LUI: 2,2 SAM: 1,5 TKD: 1,5
Utvikling i fakultetenes ramme 2011-2013 Fakultet HF Fakultet LUI 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2011 2012 2013 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2011 2012 2013 Fakultet SAM Fakultet TKD 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2011 2012 2013 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2011 2012 2013
HiOA status Hvordan bruker vi pengene?
Fordeling mellom lønn og drift Regnskap 2010 Drift 30 % Lønn 70 % Regnskap 2011 Drift 31 % Lønn 1093074 Drift 476863 Lønn 69 % Lønn 1 154 038 Drift 512 572 HiOA status
Fordeling mellom kjerneaktivitetene, administrasjon og infrastruktur Ramme 1 700 000 000 Lønn (69%) 1 173 000 000 Drift (31%) 527 000 000 Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Lønnsandel UF 46 % Lønnsandel adm 23 % Lønnsandel Undervisning 75% Lønnsandel FoU 25% Lønnsandel adm
Forutsetninger: 25% til FoU dagens nivå Utdanning omfatter 75% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til studieadm (40%) Forskning omfatter 25% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til forskningsadm (5%) Administrasjon omfatter lønnskostnadene til HR, økonomi, IKT, eiendom (55%) Kostnadsfordeling mellom kjerneaktiviteter, infrastruktur og adm fellestjenester Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Utdanning 44 % Administrasjon 12 % Forskning og utviklingsarbeid 13 %
Hva innebærer satsingene i Strategi 2020? Hva må vi omprioritere? Hvor ligger handlingsrommet vårt? 03.12.2012
Akkreditering som universitet stiller særskilte krav vedr 1 Utdanningstilbud NB: Ph.D-utdanninger 2 FoU-virksomhet NB: FoU-publisering 3 UF-personale NB: Førstestillinger 4 Nettverk HiOA status
Akkreditering som universitet forutsetter 1) Utdanningstilbud bestående av - Bachelorutdanninger på flere områder - Minst 5 egne masterutdanninger på i alt minst fem år - Minst 4 egne ph.d.-utdanninger på ulike fagområder Kandidatproduksjonen/resultatene må være tilfredsstillende HiOA status
Mer om «Minst 4 egne ph.d.-utdanninger» - 2 skal være sentrale ift regionale virksomheters verdiskaping samtidig som fagområdene har nasjonal betydning - Minst 2 skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og ha kandidater som disputerer innen rimelig tid - De resterende 1-2 skal ha tatt opp et rimelig antall kandidater som i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon - Forskerutdanningen skal være stabil * Stabilitet vurderes ut fra omfang og resultater over tid * Et doktorgradsprogram i full drift skal ha minst 15 kandidater inne * Resultatkrav knyttes primært til de to først igangsatte ph.d-utdanningene HiOA status
Akkreditering som universitet forutsetter 2 FoU-virksomhet som er Stabil Av høy kvalitet På nivå med sammenliknbare universitetsmiljøer I samspill med og støtte for utdanningsvirksomheten Vurderingen av dette baseres på dokumentasjon over en femårsperiode (DBH og Cristin primært) HiOA status
Utvikling over tid: Antall publiseringspoeng pr UF-stilling 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2008 2009 2010 2011 HiOA UiA UiN UiS Presentasjonens tittel 03.12.2012
Akkreditering som universitet krever 3) UF-personale - I tilstrekkelig antall - Med fast tilsetting - Med relevant kompetanseprofil og nivå (også relatert til sammenlignbare miljøer) for de fagområdene som inngår i studiene HiOA status
Utvikling over tid: Andel førstestillinger av totalt antall UF-stillinger 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 HiOA UiA UiN UiS 0,1 0 2008 2009 2010 2011 Presentasjonens tittel 03.12.2012
To særlige utfordringer For lite FoU-publisering For lav andel UF-tilsatte i førstestillinger HiOA status
Publikasjonspoeng på HiO 2005-2010: Poengandel på ulike deler av «resultatlisten» 60 50 40 30 20 10 0
Publikasjonspoeng på HiO 2005-2010: Prosentvis andel av poengene for ulike stillingstyper 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0
Sammenhenger 2010-tall for HiOA, UiA+UiN+UiS og NTNT+UiB+UiO gir klare indikasjoner på positiv sammenheng mellom - Antall år som universitet - Andel førstestillinger i UF-personalet - Andel professorer, forskere og førsteamanuenser i førstestillingsgruppen - Antall publikasjonspoeng pr førstestilling - Antall publikasjonspoeng pr UF-stilling HiOA status
Forutsetning: Økt satsing på FoU og førstestillingskompetanse Utdanning omfatter 60% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til studieadm (40%) Forskning omfatter 40% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til forskningsadm (5%) Administrasjon omfatter lønnskostnadene til HR, økonomi, IKT, eiendom (55%) Det oppleves ikke et veldig stort press på å redusere antall kvm Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Lønnsandel undervisning 37 % God kvalitet og relevans i studiene Administrasjon 12 % Lønnsandel FoU 20 % Vi skal øke utdanningskapasiteten uten å øke det administrative fotavtrykket Prioritere FoU og førstestillingskompetanse
Inntektsutvikling - statstilskuddet Insentivmidler Sum Basistildeling Utdanning FoU ramme 2009 888,030 407,127 12,353 1 307,510 2010 939,435 411,877 15,626 1 366,938 2011 1 008,441 437,321 17,274 1 463,036 2012 1 105,810 468,227 15,729 1 589,766 2013 1 207,917 508,713 26,488 1 743,118 Det er knyttet aktivitetskrav til noe over 900 studieplasser
Inntekter fra bidrags- og oppdragsvirksomhet 2010-2012 andel kroner 1 800 000 000 140000000 1 600 000 000 1 400 000 000 120000000 1 200 000 000 100000000 1 000 000 000 800 000 000 600 000 000 400 000 000 Oppdrag Bidrag Statstilskudd 80000000 60000000 40000000 Oppdrag Bidrag 200 000 000 0 2010 2011 2012* * Pr 2. tertial 20000000 0 2010 2011 2012* * Pr 2. tertial 2010 2011 2012* * Pr 2. tertial Statstilskudd 1 366 938 000 1 463 036 000 1 112 662 000 Bidrag 108 590 000 107 527 000 68 702 000 Oppdrag 12 550 000 17 113 000 13 905 052 03.12.2012
Vi er i vekst, noe som gir økonomisk handlingsrom Inntekter Studieplasser Studiepoenginntekter BOA Politisk lobbyvirksomhet Tett samhandling med praksisfeltet Kostnadssiden Økt FoU-andel Økt andel førstestillingskompetanse Styrke kvalitet og relevans i utdanningene hvordan? OU-programmet effektivisering av adm E-campusprogrammet Mer effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll innenfor det enkelte studieprogram HiOA status
Vi er i vekst, noe som gir økonomisk handlingsrom Planlegge aktiviteter innenfor rammen Inntekter Studieplasser Studiepoenginntekter BOA Politisk lobbyvirksomhet Tett samhandling med praksisfeltet Økonomiske konsekvenser (budsjett) Kostnadssiden Økt FoU-andel Økt andel førstestillingskompetanse Styrke kvalitet og relevans i utdanningene hvordan? Mer effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll innenfor det enkelte studieprogram E-campusprogrammet OU-programmet effektivisering av adm HiOA status
400000 350000 300000 Antall registrerte studenter (heltidsekvivalenter) og kostnad per student ved 17 masterstudier ved HiOA i 2010. Svart linje viser trend. 250000 200000 150000 100000 50000 0 7 19 20 25 29 30 34 36 44 44 45 51 51 57 65 77 80 Presentasjonens tittel 03.12.2012
Hvordan få til det vi ønsker? Rammene rundt strategi og handlinger er mulig å gjøre noe med både på inntektssiden og kostnadssiden! Vi har stor frihet til å omprioritere innenfor rammen! Vi må tørre å prioritere! Vi som sitter her har resultatansvaret! Plan- og budsjettprosessen er godt i gang! det blir spennende å se hvordan det foreløpige bildet ser ut! HiOA status
Årsplan og budsjett Lokale opptak ferdig i desember Årsplan og budsjett drøftes og ferdigstilles Plan- og budsjettkonferanse Statsbudsjett offentliggjøres Lederkonferanse Styringsdialogmøter Styringshjul - institusjonsnivå Desember Januar November Februar Studiestart Tildelingsbrev til enhetene Forskernes frist for rapportering til Christin Foreløpig regnskap Frist studiekvalitetsrapporten Rapportering DBH Oktober Mars Frist rapport og planer Medarbeidersamtaler Arbeidsrammer for budsjett kommende år HMS-rapport Brukerundersøkelser/ medarbeidertilfredshet September Måltavle April Styringsdialogmøter Årsrapport om studiekvalitet og kvalitetsutvikling Studiestart Mal for årsplanarbeidet August Mai Etatsstyringsmøtet med KD Samlet rapport om HMS-revisjon til AMU Juli Juni Samordnet opptak Lokale opptak ferdig i juli Strategisk plan Langtidsbudsjett Økonomistatus pr 30.4. Oppstartmøte for planarbeidet ANSVARLIG: - Virksomhetsutvikling - Økonomiavdelingen - Studieavdelingen - FoU-avdelingen - HR-avdelingen
Styringshjul og læringssløyfe Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fora Styret RLM Ledersamling Aktivitet Føringer for PoB Vedtak om PoB Føringer for PoB Prioriteringer, Forslag til styrevedtak Prioriteringer Prioriteringer og forslag til tiltak Avklare forventninger, fastsette resultatmål og øvrige fokusområder Planlegging og budsjettering Rapportering og analyse (inkl kvalitet) Styret RLM Ledersamling Styringsdialog Medarbeidersamtaler Styringsdialog Medarbeidersamtaler Tertialraporter og årsrapport Resultatoppnåelse og analyser, dialog og læring på tvers Resultatoppnåelse og analyser, dialog og læring på tvers Resultatoppnåelse og analyser, justering av tiltak Avklare forventninger, fastsette resultatmål og øvrige fokusområder
Takk for oppmerksomheten! HiOA status