Abildsø gård - Skolegård 11.30-11.40 NRK Puls film- Skolegård (8,5 min.) - Asgeir 11:40-11:45 11:50-12:05 12:05-12:15 Situasjonen i Skolen Ann Kristin Vårt tilbud, fokus, resultater, en typisk Skolegårdsdag - Asgeir/Ann Kristin Samarbeid offentlig - privat, finansiering - Asgeir
Utenforskap - Innenforskap? Anerkjennelse Mestring Tilhørighet
Noen kjennetegn Skolegård Gode forutsigbare rammer Tett voksenkontakt, tid til samtale med hver enkelt Praktisk tilnærming til læring (teori integrert) Trivsel Aktiv og variert dag, en annerledes dag Fokus på mestring både faglig og sosialt/nye venner. Aksept, møte barna som de er Godt og positivt språk
Dagsplan Skolegård 18.10.17 Tema: Musikk Tider Fag/aktivitet Hovedansvarlige 09.00 09.30 Velkommen Frokost. Vi deler gode opplevelser og smører matpakker Ann Kristin starter, men alle tar ansvar. 09.30 10.15 Gårdshistorie Film; vi ser filmen som er laget Asgeir Stian Musikk, høre på sangen fra forrige gruppe + å lære en felles sang. Vi jobber videre med leksjonene for hver gruppe. Øystein Gruppeledere 10.15 12.30 Sløyd: Iver, Abdul, Jesper, Marius Logg skrives der de er. Gård og dyr: Maya, Jasmin, Jabbar, Trym Logg skrives nede i nybygget Mat og helse: Agnes, Hedda, Valentin, Aleksander, Torbjørn Logg skrives på kjøkkenet. Film og media: Jonas, Simen, Andreas, Christopher Logg skrives opp på kontoret. Musikk: Lidya, Cathrine, Fabian, Ask Rune + Stefan Annick + Ann Tone + Heidi + Andreas Stian + Tove Øystein + Adnan + Bob Logg skrives i nybygget. 12.30 12.45 Vi skriver logg De voksne på hver gruppe. 12.45 13.05 Lunsj vi spiser i nybygget Alle voksne tar ansvar og sprer seg mellom elevene. 13.05 13.30 Fremføring/ fortelle om opplevelsene i løpet av dagen. Høytlesning Avslutning Ann Kristin Ann Kristin Ann Kristin
Navn: Dyrestell og gårdsarbeid Leksjon 1: Bli kjent med hesten! Innledning Denne leksjonen vil i korte trekk handle om å være i kontakt med hester. Det vil fokuseres på generell omgang med hest, der stell, fòring og utstyr er sentralt. Et annet område som vil vektlegges er sikkerhet, både for hestene og for elevene. Fag som inngår Norsk, matematikk og naturfag Kompetansemål som leksjonen dekker Norsk: orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Matematikk: utvikle, bruke og gjøre greie for ulike metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk velje egnede måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrument og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet Tidsbruk: 2,5 time på praktisk økt og 45 minutter på teoretisk arbeid. Læringsarena og utstyr/materiell: Stallen og uteområder på gården.
Lærerveiledning Tidsplan og gjennomføring Del 1: 60 min Første halve timen viser og forteller hvordan en nærmer seg hesten. En god førstekontakt med hesten er å børste og strigle hesten. Samtidig setter en navn på de forskjellige kroppsdeler og utstyr som trengs. Neste steg (ca. halv time) handler om sikkerhet og håndtering. Vi må ta hensyn til at hesten er et flokkdyr og et byttedyr. Demonstrere hvordan en skal være leder for hesten og ikke opptre truende (se hesten i øynene og brå bevegelser). Ved leiing av hesten benytter en seg av at hesten er et flokkdyr og at du er leder for hesten. Del 2: 60 min Videre blir det å forklare hvordan en praktisk leier hesten. Vise først, før eleven får prøve selv. Vise hvordan en går bak og rundt hesten på en effektiv og sikker måte. Viktig å unngå at elevene tror at hesten er farlig, men at riktig omgang er nødvendig. Hvordan en løfter beina på hesten på en sikker måte. Neste halve time: Øve på å sitte på hesten, gå opp på hesten og bli leiet rundt. Del 3: 30 min Siste halve time: Fôring av hesten, forklare behov for og forskjellige fortyper og mengde. Del 4: 45 min Arbeid med teorioppgaver.
Instruksjon til elevene Hovedmål for dagen er å bli kjent med hesten og generell omgang med hest. Hovedmålet skal vi lære ved å fokusere på disse områdene: Sikkerhet Stell Fòring Utstyr Tidsplan Del 1: 60 minutter Vi går ned til stallen og til hestene. En god måte å være sammen med hesten på er å strigle og børste den. Det er viktig å oppføre rolig og behersket rundt hesten. Vi skal også her lære hvordan en går rundt hesten og hvordan en behandler hesten. Del 2: 60 minutter Neste del er at vi har stelt hesten er å lære og sale den opp. Etter vi har salt opp hesten skal vi ut å leie den i leietau. Etter å ha leiet hesten rundt skal alle prøve å sitte på hesten.
Faktatekst om hest Hesten En hest veier mange hundre kilo og er mye sterkere enn oss mennesker. De er flokkdyr og oppfører seg på en helt annen måte enn oss mennesker. Derfor er det viktig å ta hensyn og oppføre seg riktig rundt hesten. Riktig oppførsel rundt hesten er å bevege seg rolig, snakke med rolig stemme og å lære seg hestens kroppsspråk. Hestens kroppsspråk Når en hest er rolig og glad, kan vi se at ørene er framover. Blikket er rolig, og neseborene er normale. En sint hest legger ørene bakover og inntil hodet. En kan se det hvite i hestens øyne og neseborene er sperret opp. Stell En hest som står på stall må ha daglig stell av pelsen. Dette er en form for mosjon av hud og hårlag. Man bruker flere forskjellige børster for å få av skitt og deretter bruker man en myk børste på hestens hode og for å mosjonere huden. Hovene må renses hver dag. Dette er viktig. Stein kan sette seg fast mellom hov og sko, eller skoen kan løsne. Dermed kan hesten lett bli halt. Beite Når hesten går på beite, vil den rulle seg i enga og bli klødd av andre hester da trenger den ikke strigling. Hester på beite trenger allikevel tilsyn ukentlig slik at eventuelle skader kan behandles av veterinær. Et solid fettlag i pelsen er normalt for en hest, derfor skal den ikke vaskes med hestesjampo for ofte. Hester skal gå ute flere timer hver dag, enten i store luftegårder hvor de har god plass til å trave og galoppere. Helst skal flere hester gå sammen. Boksen må også stelles hver eneste dag. Møkk og våt flis/halm skal fjernes og erstattes av ny. Hestemøkk må lagres på et forsvarlig sted.
Spørsmål til teksten: Sett ring rundt det riktige svaret 1. Oppførsel rundt hesten: Hva passer ikke inn? a) Bevege seg rolig b) Snakke med rolig stemme c) Stirr hesten i øynene 2. Se på bildene: Hvilken hest er sint (sett ring rundt riktig bilde) og hvordan ser du at den er sint? a) Hesten har ørene bakover og rolige nesebor b) Hesten har ørene bakover, er hvit i øynene og blåser opp neseborene c) Hestene har ørene fram, er hvit i øynene og blåser opp neseborene 3. Hvor ofte må en hest som står på en stall ha stell av pelsen? a) Daglig b) Ukentlig c) Månedlig 4. Hva bruker man til å stelle og strigle hesten? a) En børste b) Flere forskjellige børster c) En myk børste 5. Hvorfor er det viktig at hestens hover blir renset hver dag?
Grubleoppgaver 1. En hest spiser ca 8 kg høy hver dag. Hvor mye for må du ha til a) 4 hester? b) 8 hester? a) b) 2. På hver steg hesten tar kommer den ca 40 cm fram. Hvor mange skritt må hesten går for å komme 20 meter? 3. En hest drikker ca. 40 liter vann om dagen. Hvor mye er dette i desiliter? Hvor mange liter og desiliter drikker hesten på 7 dager? 1 dl = 0.1 l 1 l = 10 dl
Hva skaper frafall fra VGO og opplevelse av utenforskap Faglig fungering - mestring 1) De har for svakt faglig grunnlag 2) De mangler skoleengasjement 3) De får ikke læreplass 4) De sliter utenfor skolen som psykiske og psykososiale vansker, fysisk sykdom, graviditet, vanskelige hjemmeforhold og rus oppgitt for 40 prosent. I tillegg til disse fire punktene, har elevenes sosiale bakgrunn stor betydning for om de fullfører og består. For eksempel: Rundt åtte av ti som har foreldre med høyere utdanning fullfører på normert tid, mot tre av ti med foreldre med kun grunnskole, ifølge Statistisk sentralbyrå Eifred Markussen, NIFU
Hva skaper frafall fra VGO og opplevelse av utenforskap? Ensomhet Ensomhet er den største årsaken til at elevene tenker på å slutte. Det er det samme om elevene gjør det bra eller dårlig på skolen. I vår undersøkelse er denne faktoren sterkere enn foreldrenes utdanning og elevenes karakterer fra ungdomsskolen, sier førsteamanuensis Mjaavatn. Sosialt miljø avgjør Frostad og Mjaavatn har gjennomført en spørreundersøkelse hvor over 2000 elever deltok. Resultatene forteller at det sosiale avgjør om eleven vil fullføre den videregående skolen. Opplevelse av ensomhet, mangel på venner og dårlig forhold til læreren har mye å si Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn og professor Per Frostad ved Pedagogisk institutt, NTNU,
UDIR 3 2010, rev 2015, pkt 2.9: "Bruk av alternativ opplæringsarena" Muligheten for skolen til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever (min uthev). Altså ingen rett til alternativ opplæringsarena dersom man ikke har et vedtak om spesialundervisning NB! Verdt å merke seg: Loven skiller ikke på heltid eller deltid. For at en elev med rett til spesialundervisning skal kunne motta opplæring på en annen opplæringsarena er det noen vilkår som må være oppfylt: Eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning og den alternative opplæringsarenaen er hjemlet i vedtaket. Det må foreligge en avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom kommunen (skolen) og tilbyder av tiltaket
Vedtak om spesialundervisning ndskriv 7 2015 om Spesialundervisning i Oslo kommune PPT skal knytte en sakkyndig vurdering til at det skal beskrives f.eks. om innhold: Avvik fra hvilke fag? Avvik fra læreplanverket og eventuelt hvilke avvik dette er Under organisering hvor mange årstimer skal eleven ha spesialundervisning? hvilke "avvik fra fag- og timefordelingen" som må ligge i vedtaket som lages utfra sakkyndig vurdering Sakkyndig vurdering og vedtaket om spesialundervisning er altså i først rekke knyttet til faglig fungering, og ikke til f.eks. generell skoletrøtthet, mistrivsel etc.
Hvilke elever faller utenfor lovens intensjon: Generell skoletrøtthet Psykiske vansker Begynnende skolevegring Situasjonsbetingede "kriser" i sosial sammenheng Ensomhet i dagliglivet i ordinær undervisning
Problemstillinger som bør drøftes: Er retten til bruk av alternativ opplæringsarena unødvendig byråkratisk og firkantet? Er det elever som ikke faller inn under lovverkets intensjoner som kunne hatt utbytte av et alternativt tilbud?