Rektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013

Rektorkonferansen i Sogn og Fjordane 2013 Klargjere kompetansesentra sin posisjon (plass) i forhold til satsinga som tek til for fullt til hausten skulebasert kompetanseutvikling Praktiske eksempel / erfaringar for skulebasert kompetanseutvikling Vise nettresursar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel på bruk Utvikling «linjer» frå Ny GIV opplæringa Erfaringar Korleis nytte kompetansepersonar på skulane Bruk av utvikla nettresursar

Skolebasert satsing på klasseledelse, lesing, skriving og regning. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 som bygger på Strategi for ungdomstrinnet motivasjon og mestring for bedre læring. Rammeverket informerer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning og lesing. I tillegg presenterer vi i rammeverket definisjoner og beskrivelser av god klasseledelse, regning, lesing og vurdering for læring. Rammeverket skal ligge til grunn for en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012-13. Piloteringen vil omfatte et utvalg skoleeiere, skoler, universiteter og høyskoler, og den vil bli evaluert av NTNU. Vi vil bruke erfaringene fra piloteringen til å justere rammeverket slik at det foreligger i endelig versjon skoleåret 2013-14. Endelig versjon vil også omtale skriving som nasjonalt prioritert område. Høsten 2013 og fram til 2018 vil vi legge til rette for skolebasert kompetanseutvikling for alle skoler med ungdomstrinn. Lill Sørensen 2

Ungdomstrinn i utvikling http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ http://www.matematikksenteret.no/content/12 08/Rekning-i-alle-fag http://www.matematikksenteret.no/content/19 07/Ungdomstrinn-i-utvikling Lill Sørensen 3

Regning i alle fag Fagspesifikk regning i: matematikk, norsk, RLE, samfunnsfag, naturfag, engelsk, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, kroppsøving Lill Sørensen 4

Evaluering av LK06 Regning ses på som vanskelig å integrere i undervisningen i andre fag enn matematikk Rapport, evaluering av Kunnskapsløftet, Aasen m.fl. (2012) Det finnes få tegn på planlegging for tydelig progresjon i hvordan elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter Sammenheng mellom undervisning og læring (Nordlandsforskningen) Lill Sørensen 5

Grunnlaget og målsetting Endring i læreplaner med økt fokus på grunnleggende ferdigheter: Tydeliggjøre ferdighetene Synliggjøre progresjon og utvikling Systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter Lill Sørensen 6

Grunnleggende ferdigheter Fem følgende grunnleggende ferdigheter skal integreres i opplæringen i alle fag på fagets premisser: å kunne lese å kunne regne muntlige ferdigheter å kunne uttrykke seg skriftlig digitale ferdigheter Alle lærere har ansvar til å bidra til elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene. Lill Sørensen 7

Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Å kunne regne innebærer: å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare metoder og gjennomføre dem å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt å tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg Ferdighetsområder i å kunne regne: Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Kommunisere Reflektere og vurdere Lill Sørensen 8

Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Hvordan utvikles ferdigheten? Progresjonen i ferdigheten å kunne regne går fra å kunne bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner knyttet til ulike fag å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning til å kunne analysere mer kompliserte problemstillinger å kunne ta i bruk nye begreper og lære nye teknikker og strategier til å kunne velge metoder på en målrettet og effektiv måte Lill Sørensen 9

God regning For å legge til rette for elevenes utvikling i regning som grunnleggende ferdighet er det hensiktsmessig å fokusere på følgende komponenter i god regning Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement http://www.udir.no/upload/ungdomstrinnet/rammeverk/ungdomstrinnet_ Bakgrunnsdokument_regning_vedlegg_3.pdf s.5 Lill Sørensen 10

God regneopplæring En god regneopplæring skal: Gi elevene mulighet til å utvikle alle de fem komponentene som definerer god regning Bidra til at elevene opplever mestring og dermed motivasjon for regning Er med på å gjøre undervisningen relevant og praktisk Lill Sørensen 11

God regneopplæring Seks prinsipper for god regneopplæring: 1. Sette klare mål og forme undervisningen deretter 2. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før 3. Være bevisst i valg av oppgaver 4. Bruke det matematiske språket aktivt 5. Variere mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt 6. Benytte hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet: http://www.matematikksenteret.no...kommer link Lill Sørensen 12

Eksempler på fagspesifikk regning Under utvikling, publiseres i vår Målgruppe, skoleledere i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Mer detaljerte undervisningsopplegg som kan brukes av lærere, kommer etter hvert. Lill Sørensen 13

Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i. praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen, grunnleggende ferdighet i regning og lag en oversikt/plan for hvordan dette kan gjøres på egen skole. Fokus på progresjon Oppfølging/ refleksjon Lill Sørensen 14

Regning i naturfag. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utvikling av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. (Fra høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 15

Undervisningsopplegg, regning i Hovedområde Fenomener og stoffer naturfag. Kompetansemål Bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser. Grunnleggende ferdighet regning Bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk Oppgave Elevøvelser med voltmeter, amperemeter, strømkilde og lyspærer for å komme fram til Ohms lov. Lill Sørensen 16

Vurdering Vurdering kompetansemål: Vurdere elevene i forhold til vist kompetanse i bruk av begreper, måleinstrumenter og gjennomføring av forsøk og beregninger. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne redegjøre for sammenheng og resultater Anvendelse: hvordan elevene bruker opplysningene og tester ut disse Beregning: utregninger, bruk og vurdering av koblingsskjema, Resonnering: kunne redegjøre for prosess, resultater og hvorfor det blir slik Engasjement: gjennom utforsking og praktiske øvelser se at dette kan være nyttig å kunne. Kommunikasjon: Kunne formidle kompetansen, muntlig og eller skriftlig. Lill Sørensen 17

Regning i musikk Å kunne regne i musikk: Bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. (LK06) Lill Sørensen 18

Undervisningsopplegg regning i musikk Hovedområde Komponere Kompetansemål Notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon. Grunnleggende ferdighet regning Bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønster. Oppgave Komponere et lite musikalsk stykke ved bruk av tradisjonell notasjon, noteverdier. Kun vektlegging på rytme ikke melodi. Lill Sørensen 19

Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere bruk av notasjon i forhold til noteverdier og taktart. Vurdering grunnleggende ferdigheter God regning: Forståelse: kunne se sammenhengen mellom noteverdier som brøk, og hele takter. Anvendelse: bruke kunnskaper om noteverdier til å lage en komposisjon over flere takter Beregning: kunne regne ut hvilke noteverdier som må til for å fylle hele takter, basert på taktart og noter benevnt som brøker Resonnering: kunne forklare hvorfor ulike noteverdier kan fylle en takt i en bestemt taktart Engasjement: se hvordan matematikk også er gjeldende og grunnlag for notasjon i musikk Kommunikasjon Kunne fremføre egen komposisjon, vise notasjon og forklare reglene som ligger bak. Lill Sørensen 20

Regning i norsk Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det innebærer å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utvikling i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 21

Undervisningsopplegg regning i norsk. Hovedområde Skriftlig kommunikasjon Kompetansemål Skrive argumenterende tekster med begrunnede synspunkt Grunnleggende ferdighet regning Er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer Oppgave Tall i argumentasjon. Vurdere tekster som inneholder tall, og hvordan opplysningene brukes i argumentasjonen. Skrive egne tekster der tall, og grafiske fremstillinger brukes i argumentasjonen. Lill Sørensen 22

Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere oppnådd kompetanse i forhold til skriftlig argumentasjon og begrunnede synspunkter. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne redegjøre for tolking av tallmaterialet Anvendelse: hvordan elevene bruker opplysningene i egen argumentasjon Beregning: utregninger, bruk og vurdering av tallmaterialet Resonnering: kunne redegjøre for resultater fremstilt med tall og bruke disse i egen argumentasjon Engasjement: kan bruke tallmateriale til å argumentere for egne synspunkt Kommunikasjon: Kunne formidle egen argumentasjon, basert på tallmateriale i skriftlige tekster Lill Sørensen 23

Regning i RLE Å kunne regne i RLE innebærer: Å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å fremstille årsrytmen på. Finne frem i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. (LK06) Lill Sørensen 24

Undervisningsopplegg regning i RLE. Hovedområde Islam Kompetansemål Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur knyttet til Islam. Grunnleggende ferdighet regning Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. Oppgave Studere bilder av Islamsk arkitektur og utsmykninger, identifisere ulike geometriske figurer og bruke noen av disse i et eksempel på mosaikk/ tesselering. Lill Sørensen 25

Vurdering Vurdering kompetansemål: Vurdere elevens kompetanse i forhold til å kjenne igjen og beskrive særpreg ved Islamsk arkitektur og kunst. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne redegjøre for valg av figurer og hvorfor de kan brukes sammen i mønster og tesseleringer Anvendelse: bruke ulike geometriske figurer og sette disse sammen i mønstre Beregning: konstruere ulike geometriske figurer Resonnering: vurdere hvordan mønster av ulike figurer kan settes sammen for å dekke en flate Engasjement: gjennom utforsking og praktiske øvelser se hvordan kunst og arkitektur både har estetisk og praktisk verdi Kommunikasjon: Kunne redegjøre for særpreg ved denne type kunst og utsmykning, og beskrive de ulike geometriske figurene som er representert. Lill Sørensen 26

Regning i samfunnsfag Rekning i samfunnsfag: Å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Å bruke og samanlikna statistisk talmateriale, bruke målestokk på kart, og rekne med tid, variasjon og utvikling. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale og framstilling av data er sentral. Utvikling av rekneferdigheiter i samfunnsfag inneber analyse og presentasjon av tema og problemstillingar ved hjelp av rekneoperasjonar som i aukande grad er samansette og krevjande. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering og framstilling av data, over evne til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon til kritisk og analyserande bruk og vurdering av data. Arbeide med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 27

Undervisningsopplegg regning i Hovedområde Samfunnskunnskap samfunnsfag Kompetansemål Analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg, og reflektere over haldningar til rusmiddel. Grunnleggende ferdighet regning Å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Oppgave Undersøke utvikling av rusmiddelbruk og røyking i Norge de siste 50 årene. Legge dette frem ved hjelp av tabeller, grafer og figurer. Reflektere over sammenhengen mellom holdninger og rusmiddelbruk. Lill Sørensen 28

Vurdering Vurdering kompetansemål I vurderinga kan det vektlegges hvordan eleven fremstiller og analyserer tallmateriellet, refleksjon i forhold til hvordan holdninger og bruk av rusmidler henger sammen. Vurdering grunnleggende ferdigheter God regning: Forståelse: kunne redegjøre for tallmateriell, sammenligne og forklare utvikling Anvendelse: kunne velge ut relevant tallmateriell og finne formålstjenlig fremstilling (tabeller, grafer, figurer) Beregning: bruke grunnlagsmateriell og beregne utvikling over år Resonnering: forklare utviklinga og hva som kan være årsaken Engasjement: kunne se at tallmateriell kan gi kunnskap om samfunnsutvikling Kommunikasjon: Kunne redegjøre for ei utvikling og argumentere for hvordan dette avspeiler holdninger i samfunnet, muntlig og skriftlig. Lill Sørensen 29

Regning i engelsk Å kunne regne i engelsk: Å kunne bruke sentrale matematiske begreper på engelsk for å forstå og uttrykke egen regnekompetanse, muntlig og skriftlig, i ulike sammenhenger. Det innebærer å kjenne til og kunne regne om ulike måleenheter som brukes i engelskspråklige land. Utvikling av regneferdigheter innebærer å utvide registeret av matematiske termer på engelsk, utnytte dem for å trekke ut informasjon, forstå og kommunisere om resultater, grafiske framstillinger, tabeller og statistikker i engelskspråklige tekster. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 30

Undervisningsopplegg regning i Hovedområde Muntlig kommunikasjon engelsk. Kompetansemål Beskrive og tolke ulike uttrykk for tall og andre data Grunnleggende ferdighet regning Å kunne bruke sentrale matematiske begreper på engelsk for å forstå og uttrykke egen regnekompetanse, muntlig og skriftlig, i ulike sammenhenger. Oppgave Design My Bedroom Lag et forslag til hvordan ditt eget soverom skal se ut. Beskriv størrelse, møblering og interiør med engelske uttrykk. Kan utvide dette til også å omfatte priser og beregning av kostnader. Lill Sørensen 31

Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere elevens bruk av engelske uttrykk for areal, interiør og møblering. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne forklare sammenheng mellom størrelse på rommet og møblering Anvendelse: bruke engelske måleenheter og redegjøre for hvordan disse relateres til norske Beregne: utregninger og bruk av tallmateriell, bruk av målestokk Resonnering: kunne redegjøre for møblering med bruk av eksakte mål og vise ved forminsket modell Engasjement: bruke beregninger, målenheter, bilder i forminsket størrelse og tall for å beskrive en. praktisk utfordring Kommunikasjon Muntlig bruk av det engelske språket, der fagmatematiske uttrykk inngår som en del av formidlingen. Lill Sørensen 32

Regning i kunst og håndverk Å kunne regne i kunst og håndverk: Å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. (LK06) Lill Sørensen 33

Undervisningsopplegg regning i kunst og håndverk. Hovedområde Design Kompetansemål Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk Grunnleggende ferdighet regning Arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Oppgave Designe og lage en funksjonell bruksgjenstand. Lage utkast med arbeidstegninger og beskrivelse av produktet, og lage selve produktet. Lill Sørensen 34

Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere både ide`, prosess og produkt i forhold til funksjonalitet og design. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: vise sammenheng mellom dimensjoner, målestokk og ferdig produkt Anvendelse: lage et ferdig produkt basert på arbeidstegninger med målestokk Beregning: kunne bruke utregninger og regne ut riktige dimensjoner i forholdet mellom arbeidstegninger og ferdig produkt Resonnering: gjennom utprøving og beregninger kunne lage et produkt som er funksjonelt Engasjement: lage et produkt der regning inngår i prosessen, som kan være funksjonelt og er designet av eleven selv Kommunikasjon: Kunne formidle egne ideer både skriftlig og muntlig slik at andre kan bruke dette som grunnlag for å lage produktet. Lill Sørensen 35

Regning i mat og helse Å kunne regne i mat og helse: Er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. (LK06) Lill Sørensen 36

Undervisningsopplegg regning i mat og helse. Hovedområde Mat og kultur Kompetansemål Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Grunnleggende ferdighet regning Praktisk arbeid med oppskrifter Oppgave Planlegge og gjennomføre en julekaffe for en gruppe på 50 personer. Beregne mengder, og tilpasse oppskrifter i forhold til antallet. Lill Sørensen 37

Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere både i forhold til planlegging, gjennomføring av forberedelser og selve arrangementet. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: ta utgangspunkt i oppskrifter, tilpasse disse til et nytt antall porsjoner Anvendelse: utvikle strategier for å kunne tilpasse oppskrifter til et gitt antall Beregning: gjennomføre utregninger som tilpasser oppskriftene Resonnering: kunne tilpasse oppskrifter og vurdere forhold mellom antall mennesker og matbehov Engasjement: se at man trenger å kunne regne for å tilpasse oppskrifter til varierende antall gjester Kommunikasjon Kunne produsere nye oppskrifter tilpasset varierende antall gjester, og vise hvordan dette gjøres Lill Sørensen 38

Regning i kroppsøving Å kunne rekne i kroppsøving: Inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. (LK06) Lill Sørensen 39

Undervisningsopplegg regning i Hovedområde Idrett og dans kroppsøving Kompetansemål Vere med i eit breitt utval av idrettar Grunnleggende ferdighet regning Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Oppgave Løp: mål opp og gjennomfør 60m ta tida på hverandre, flere forsøk Lill Sørensen 40

Vurdering Vurdering kompetansemål Vurdere i forhold til oppnådd kompetanse for eksempel idrettsmerkekrav, og innsats. Vurdering grunnleggende ferdigheter: God regning: Forståelse: kunne måle opp korrekt lengde, bruke tidtaker og måle tid på gitt distanse Anvendelse: finne strategier for hvordan lengde kan måles og hvordan komme frem til eksakte mål Beregninger: kunne oppgi korrekt tid og sammenligne etter flere forsøk Resonnering: kunne redegjøre for eventuelt endring av resultater etter flere forsøk Engasjement: få innsikt i hvordan tid oppgis i idrettsprestasjoner Kommunikasjon: Kunne formidle eksakte tider og hvordan disse endrer seg ved flere forsøk Lill Sørensen 41

Regning i matematikk Å kunne rekne i matematikk: Kunne bruke matematiske omgrep, fremgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. Kunne kjenne att og beskrive situasjonar og matematiske problem. Kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må og kunne kommunisere og vurdere kor gyldige løysningane er. Utvikling av å kunne rekne i matematikk går fra å kjenne att og løyse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å kunne bruke ulike hjelpemiddel i berekningar og modellering, og samtidig ta i bruk fleire verkemiddel i kommunikasjonen kring prosess og resultat. (høringsutkast til reviderte læreplaner) Lill Sørensen 42

Undervisningsopplegg regning i matematikk. Hovedområde Tal og algebra Kompetansemål Gjere berekningar knytte til forbruk, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark, og gjere greie for berekningar og presentere resultata. Grunnleggende ferdighet regning Kunne bruke matematiske omgrep, fremgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. Oppgave Lag et budsjett for inntekt og utgifter i egen familie i en måned. Lill Sørensen 43

Utviklingsoppgaver Diskuter og kartlegg hvordan regning i. praktiseres på egen skole. Ta utgangspunkt i læreplanen, grunnleggende ferdighet i regning og lag en oversikt/plan for hvordan dette kan gjøres på egen skole. Fokus på progresjon Oppfølging/ refleksjon Lill Sørensen 44