Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille de ulike prosjektene i Bergen som kan ha relevans for tiltak i havnebassenget Etter at tiltaksplanen for havnen ble ferdig har det startet opp flere prosjekter, delvis for å følge opp problemstillinger i planen: Dato 28 mars 2008 Deres ref Per Vikse Vår ref 125461/ods 1 Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene 2 Revurdering av kostholdsrådsområdet 3 Vurdering av tiltak i Vågen og Kirkebukten Det er også en del andre arbeid som er viktige for å vurdere tilstanden i havnebassenget Arbeid som viser effekten av omlegging av kloakksystemene I 1997 ble avløpssystemene lagt om Frem til 1997 var det bla direkte utslipp av urenset kloakk i Puddefjorden Etter den tid har det vært overløpsdrift, dvs at det er kun i perioder med mye nedbør at avløpsvannet går urenset til indre deler av havnebassenget En antagelse er at ca 10% av avløpsvannet når går urenset til indre deler av havnen Airas mfl (2004) sammenlignet tungmetallkonsentrasjoner i blåskjell fanget i 1993 og i 2001 Blåskjell filtrerer store mengder vann og fanger opp forurensing som er i sjøvannet Det var signifikant reduksjon av tungmetallkonsentrasjonene fra 1993 til 2001 Dette viser at omlegging av avløpsvannet har hatt stor effekt miljøtilstanden i fjorden I avløpsvann er det både tungmetall og organiske miljøgifter Det er derfor antatt at reduksjon av tungmetaller som følge av omlegging av avløpssystemet også har medført reduksjon av andre typer forurensing Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA
2 / 5 PCB har vært forbudt i en lang periode og derfor må det ventes at det er en gradvis reduksjon i den generelle tilførselen fra land Det er derfor en rimelig antagelse at landkildene som har forurenset sedimentene nå er betydelig mindre enn tidligere Ut fra dette kan man anta at dagens tilførsel fra land ikke kunne ha forurenset sedimentene i den grad man måler i dag Spredning fra tette flater NGU har gjennomført flere undersøkelser som viser at det er både organiske miljøgifter som PCB, og tungmetaller i sandfangskummer i praktisk talt hele Bergen sentrum Dette er et bevis på at det fortsatt er aktive forurensingskilder på land Det er spesielt funnet høye PCB-konsentrasjoner i maling og murpuss På Puddefjordsbroen er det funnet svært høye konsentrasjoner av PCB Det er gjort flere oppfølgende undersøkelser som ennå ikke er ferdigstilt Biotilgjengelighet Tingstad (2007) har gjort forsøk der torsk ble eksponert for sedimentene fra Vågen Forsøkene viser opptak av miljøgifter også i torsk Tidligere har ål og blåskjell vært benyttet som organismer for måling av effekt Sedimentene i Vågen er fortsatt biotilgjengelige og miljøgifter går inn i næringskjeden Det arbeides med undersøkelser i forbindelse med kostholdsrådet Resultater fra dette arbeidet er ikke ferdig Bindingsgrad i sedimenter Oen (2006) har vist at sedimentsammensetningen er svært viktig for hvor godt bundet PAH er i sedimentene Det er særlig graden av organisk materiale (Black Carbon: BC) som er viktig Sedimentsammensetningen i Bergen havn varierer mye med hensyn på BC Dette viser at tiltak kan differensieres etter sedimentets sammensetning Vågen og Kirkebukten Det er gjort to undersøkelser for å klarlegge forholdene i og omkring Kirkebukten NIVA har tatt prøver av sedimentene, modellert strømforholdene og beregnet risikoen for tilførsel av ny forurensing etter ev tiltak Det ble også forsøkt å finne nødvendige yttergrenser for tiltaket for at Kirkebukten skulle bla forurenset på nytt NIVA konkluderer at yttergrensene for tiltaket er hele Puddefjorden og at det er en fare for rekontaminering av tiltakene i Kirkebukten COWI har utført lokale undersøkelser på land ved Kirkebukten for å finne om det er fare for tilførsel av ny forurensing fra land Konklusjonen er at det meste av overflatejorden i området er ren Det er påvist miljøgifter i sandfangskummer ved Kirkebukten Det er ellers gjort en vurdering av tilførselen av
3 / 5 forurenset vann fra land Det er pr i dag betydelige mengder ferskvann som potensielt kan være forurenset som strømmer ut i Kirkebukten Vann- og avløpsetaten arbeider med tiltak for å hindre tilførselen av forurenset vann Det er i dag en mulighet for tilførsel av ny forurensing fra land Det ventes at omlegging av avløpssystemene vil være ferdige i løpet av 2009 og dermed at den viktigste tilførselen av ny forurensing fra land opphører COWI har også gjennomført en vurdering av aktuelle metoder for tiltak både i Vågen og Kirkebukten Disse to områdene er antatt å representere den høyeste risikoen for human eksponering for forurensing I Vågen er det marinarkeologiske forhold som gjør at området i utgangspunktet er vernet Det er ikke mulig å gjennomføre tiltak i sedimentene i Vågen før området er undersøkt med hensyn på historiske forhold Det er foreslått å bruke Kirkebukten som et område for uttesting av metoder som kan være aktuelle å bruke i Vågen Det er også diskutert hvordan man skal forholde seg til risikoen for rekontaminering etter tiltak Sedimentene vil stadig være i ulike faser mellom erosjon, suspendert i vannmassene og sedimentasjon Så lenge sedimentene er i suspensjon vil de bli fraktet rundt i fjordbassenget uten å forurense sjøbunnen Problemet oppstår når massene skilles ut fra vannmassene For grovkornede sedimenter oppstår sedimenteringen raskt, for finkornet materiale (leire) er dette en langsom prosess NIVA har vist at Kirkebukten er det området i Puddefjorden med laveste strømhastigheter Dette betyr i praksis at skal det gjennomføres konkrete tiltak mht de forurensede sedimentene i Bergen, må disse gjøres i Kirkebukten Før man setter i gang tiltak i sjøen, vil Bergen kommune gjennomføre separeringen av rent og forurenset vann, slik at tilførselen stoppes i størst mulig grad Videre bør kommunen vurdere sandfangskummene i området Hvordan skal man så tolke det faktum at det finnes miljøgifter i sandfangene? Tilstedeværelse av miljøgifter i sandfangskummene viser to forhold; 1) Det er miljøgifter i aktivt omløp i byområdene 2) Sandfangskummene fanger opp partikkelbunden forurensing Det som ikke er kjent så langt er i hvor stor grad det transporteres miljøgifter videre fra sandfangskummene NGU arbeider med et prosjekt som skal klarlegge dette Arbeidet er ennå ikke ferdigved intens nedbør vil det være overløp fra sandfangskummene og noe av materialet vil bli ført ut med overflatevannet Det er antatt at det er det finkornede materialet som transporteres ut i overløp Det finkornede materialet vil sedimentere sent og det er fortsatt et åpent spørsmål hvor langt materialet transporteres før sedimentasjon i havnebassenget
4 / 5 En vanlig tilnærmingsmetode for tiltak mot forurensede sedimenter er å si at første tiltak er å stoppe tilførselen av ny forurensning Dette er en opplagt innstilling siden det er knyttet opp mot hvor lenge en dyr investering har effekt Et spørsmål i denne sammenheng er om det er mulig å stoppe all tilførsel i et urbant område Konkrete punktutslipp kan stanses, men et byområde vil i lang tid fremover ha en rekke mindre og diffuse kilder som til sammen kan ha stor betydning Fra Bergen er det kjent at det for eksempel er mye PCB i gammel maling og murpuss PCB som er knyttet til partikler vaskes med avrenningsvann fra tetteflater og ledes mot sandfangskummer og overvannssystemet Den forurensing som observeres i sedimentene i dag er en blanding av gammel og ny forurensing Det er stor grunn til å anta at den gamle netto tilførselen er større enn dagens Et eksempel på dette er Store Lungegårdsvann Tilstanden til de øverste sedimentene er generelt bedre enn de dype Tidligere gikk kloakken urenset ut i vannet Det er stoppet nå og sedimentene er generelt renere enn før Det er fortsatt et forurensingproblem i vannet, men det er klare indikasjoner på at en bedring pågår Det er også urbane områder med funn av miljøgifter i sandfangskummene rundt vannet Dette kan være en indikasjon på at sandfangskummene er enda bedre miljøtiltak en antatt for å hindre miljøgifter å nå havnebassenget Det er likevel fortsatt potensial til å gjøre enda bedre, for eksempel å gjøre dem større Oppsummering De gjennomførte undersøkelsene viser fortsatt aktive kilder til forurensing både på land og i sjøen Det er indikasjoner på at landkildene i stor grad blir stoppet i sandfangskummer En ytterligere utbedring av disse vil være et godt tiltak for å hindre ny tilførsel til sjøen Det er riktig som NIVA hevder at alle sjøområdene henger sammen og at det er fare for rekontaminering Tiltak i sjøen kan dermed potensielt bli forurenset på nytt både fra sjø- og landkilder Det optimale er derfor å stoppe alle landkilder og å gjennomføre tiltak for hele havneområdet Stopping av alle eksterne kilder ansees som en utopi For Vågen er det ikke mulig å starte tiltak før området er klaret fra Riksantikvaren En fullstendig utgravning er heller ikke realistisk Derfor bør de arkeologiske undersøkelsene gjøres parallelt med en utesting av metoder som kan konservere de historiske verdier og samtidig ha en miljøeffekt En uttesting i Vågen er lite realistisk fordi det er ingen områder som kan uttestes kontrollert Her vil rekontamineringsfaren være svært stor En uttesting bør derfor foregå i Kirkebukten som har til dels samme sedimenttyper som i Vågen og som ligger betydelig bedre skjermet En metodetesting der vil dermed få to funksjoner a) utprøving av metoder som kan godtas for Vågen og b) et tiltak som vil ha en positiv effekt i Kirkebukten
5 / 5 For å teste ut om rekontamineringsfaren er så stor som hevdet, vil tiltak være umulig å gjennomføre i Bergen havn i overskuelig fremtid Det er ikke dokumentert at faren er så stor som beregningene antyder Erfaringene fra Store Lungegårdsvann tyder på at dagens tilførsler er mindre enn undersøkelser på land skulle tilsi Om det er en reell fare for at rekontaminering gjør del-tiltak uegnede vil dette i seg selv kan være en viktig konklusjon videre Da vil det bla ikke være verdi i å gjøre tiltak i annet enn hele Vågen Et tiltak i Kirkebukten er et svært rimelig tiltak i forhold til hele havnen Det er derfor en begrenset risiko ved å gjøre tiltak her og de vil få stor overføringsverdi til andre områder i havnen For COWI AS Oddmund Soldal