Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet er avhengig av økt bruk av biomasse til mat, materialer og til deler av transportsektoren Biomassen er begrenset og har alternative og konkurrerende anvendelser: Mat, energi, materialer, biologisk mangfold Biomasse til energi kan brukes til varmeproduksjon, kraftproduksjon eller biodrivstoff hva er mest hensiktsmessig på kort og lang sikt?
Bioenergi utgjør ca 5,4% av Norges energiforbruk Mindre bruk av ved i husholdningene pga milde vintre og bruk av varmepumper Mindre produksjon i skogindustrien Jevn økning i fjernvarmesektoren 18% økning i bruk av biodrivstoff fra 2014 til 2015 GWh 20 000 Bioenergi og avfall 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fjernvarme og termisk kraftproduksjon Annen industri Private husholdninger Skogindustri Transport Yrkesbygg mm Kilde: SSB Energibalansen
Bioenergi er den største fornybare energikilden i Norden PJ 700 FORNYBAR I NORDEN 2011 - NETP2013 600 500 400 300 Solar Wind Hydro Geothermal Biomass and waste 200 100 0 Denmark Finland Iceland Norway Sweden
BIODRIVSTOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR FREMTID? Energibruk i den nordiske transportsektoren i et klimanøytralt scenario for 2050 (IEA, 2016) 5
Norsk skogsektor er i endring: mill m3 eks ved 12 10 8 Avvirkning og pris 2004-2016 kr/m 3 400 350 300 250 Avvirkningen til industriformål noe økende de til tross for reell nedgang i tømmerprisene, redusert vedhogst 6 4 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Avvirkning - mill. m3 Pris - kr/m3 Kilde: Landbruksdirektoratet 200 150 100 50 0 Virkesforbruket i treforedlingsindustrien mer enn halvert fra 2005-2015 Fra 4 mill m 3 import til 4 mill m 3 eksport m 3 Import og eksport av trevirke Norge 5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Import Eksport Kilde: SSB 2017 7 FORN200 - SOL
ÅRLIG AVVIRKNING OG UTVIKLING I BIOMASSERESSURSER FRA SKOG (NIBIO & SSB) 30 900 Årlig avvikrning og tilvekst, mill m3 u.b) 25 20 15 10 800 700 600 500 400 300 Stående voulum, mill m3 u.b) 5 200 100 0 0 Avvirkning Tilvekst Stående volum 8
Potensialet for økt biomasseuttak fra skog i Norge Dagens avvirkning er rundt 12 mill m 3 inkludert ved, lite bruk av hogstavfall Balansekvantumet i Norge er ca 17 mill m 3 med dagens vern og miljørestriksjoner Det hogges mindre enn potensialet av ulike årsaker: Prisforventninger-kostnader Små eiendommer Andre preferanser Kilder: Bergseng et al 2012
BIOMASSETILGANG I NORGE Ressurser nok til å doble avvirkning og biomassetilgang, men: Stabil tømmeravvirkning gjennom mange ti-år Lite som tyder på stor økning i avvirkningen hvis ikke tømmerprisene stiger tilsvarende for både sagtømmer, massevirke og biovirke Redusert forbruk i treforedlingsindustrien gir mulighet for ny virksomhet i Norge: 3-4 mill m 3 tømmer som i dag eksporteres + 1-2 mill m 3 GROT til ny industri Avsetning av massevirke og bi-produkter er viktig for å opprettholde trelastindustrien
MER BIOENERGI TIL VARME? Mer enn halvparten av energiforbruket i Europa er til oppvarming, fornybarandelen er 16% Høyere temperaturer og mer energieffektive bygninger gir redusert oppvarmingsbehov, flere mennesker, færre pr husholdning og høyere innetemperaturer gir motsatt effekt Varmeproduksjon gir høy energieffektivitet (opp mot 90%) Moden teknologi men presses av lave strømpriser og varmepumpeløsninger
Biodrivstoff vil være en del av det fremtidige energisystemet Klimapolitikk og teknologiutvikling vil bestemme når, hvor og hvor mye biodrivstoff. Biodrivstoff koster om lag det dobbelte av fossilt drivstoff Lav energieffektivitet i konverteringen og varierende GHG effekt på kort sikt elektrifisering helt sentralt, biodrivstoff på sikt kun i flytransport, tung- og sjøtransport Biodrivstoff fra Norge kan på mellomlang sikt dekke 10-15% av dagens energiforbruk på 60 TWh i transportsektoren i Norge = 6-8 mill m 3 biomasse. Norsk biomasse og arbeidskraft er relativt kostbar - norsk biodrivstoffproduksjon er avhengig av industriell kompetanse og målrettede virkemidler
Utslipp BENSIN ELLER ETANOL? Avveining: 1. Økte utslipp av CO 2 fra fossile kilder og større karbonlager i skogen, eller 2. Reduserte utslipp av CO 2 fra fossile kilder men redusert lagring av karbon i skogen t kan variere fra 0 for etanol fra energivekster i USA, 17 år for bioetanol fra Brasil til 3-400 år for biodiesel fra palmeolje i Indonesia (Wibe 2010). 13
OPPSUMMERING Økt tilførsel av fossilt karbon er hovedproblemet og må reduseres Biodrivstoff vil være en del av et fornybart energisystem. Biodrivstoffanlegg i Sverige basert på norsk tømmer? GHG-effekter ved bruk av skog er sammensatt: Tidspreferansen er sentral. Klimaforskerne må ta stilling til viktigheten å redusere alle utslipp på kort sikt vs å redusere tilførselen av fossilt karbon Bruk av biprodukter, hogstavfall og eldre skog på god bonitet mest gunstig for CO 2 -balansen på kort sikt. Substitusjonseffekter over livsløpet er viktig men systemgrenser og tidsperspektiv vanskelig. Utvikling av teknologi og verdikjeder tar tid!
Prosjekt: BioNEXT The role of bioenergy in the future energy system What are the comparative advantages of different bioenergy solutions in the Nordic countries, and what are the barriers to developing them? What types of feedstock, technologies and end-product mixes are likely to be the most profitable? What are the expected long-term developments and underlying uncertainties of market demand and prices? What are the positive external effects of different bioenergy solutions GHG emissions from fossil fuels, flexibility and energy security, support for the development of a vital forest sector? What are the policy instruments that can drive the industrial innovation and learning towards successful commercial breakthrough? 15
16