Skogbasert biodrivstoffproduksjon i Norge:

Transkript

1

2 Skogbasert biodrivstoffproduksjon i Norge: Hvorfor, Hvordan, Hvor og Når? Professor Hans Fredrik Hoen Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 2

3 Meny: Velkommen Campus NMBU og biodrivstoff-forskning 3

4 6CO H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6O 2 + 6H 2 O Verdens befolkningsutvikling: 1804: 1 milliard mennesker 1927: 2 milliarder 1961: 3 milliarder 1974: 4 milliarder 1987: 5 milliarder 1999: 6 milliarder 2012: 7 milliarder 2025: 8 milliarder? 2050: 9 milliarder?? 2100: 10 milliarder?? NMBU har forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og arealog ressursforvaltning. 4

5 NMBU - fakta 5100 studenter 1700 ansatte > 60 studieprogram To campus fra Campus Adamstuen Campus Ås Fra 2020 Campus Ås 6,3 milliarder til restaurering og nye bygninger 5

6 NMBU-seminar Norwegian University of Life Sciences

7 Medie-debatt om biodrivstoff ettervinteren 2017 Artikkelserien er et samarbeid mellom Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Glemmer vi byluften igjen? Jan Bøhler «Det er på høy tid at vi også ser på hvordan en stor økning av andelen biodrivstoff vil slå ut når det gjelder lokale helseskadelige utslipp.» Trenger vi biodrivstoff og må det være norsk? Aftenposten 27.mars Forsker Per Kristian Rørstad samt professorene Torjus Folsland Bolkesjø, Hans Fredrik Hoen, Birger Solberg og Erik Trømborg, NMBU/MINA Aftenposten 27.april Aftenposten 30.mars 7

8 (SENT TO THE LOUISIANA FOREST PRODUCTS DEVELOPMENT CENTER-FOREST SECTOR INTEREST GROUP) Sawmills in Quebec and Ontario generating oversupply of wood chips May 1, Sawmills in Eastern Canada have been running at record high levels in 2016, with production reaching levels almost 10 per cent higher than in 2015 and almost 40 per cent higher than five years ago. This has been very good news to the forest industry, with sawmills running at 97 per cent operating rates in late 2016, according to the WWPA. However, there are also worrisome developments regarding the large volumes of residual chips that are being generated and where the chips can be sold. The pulp sector has been the key consumer of residuals in the past, but with a shrinking pulp industry in both Ontario and Quebec, there are concerns that sawmills in the region might be forced to limit production levels because it may be difficult to sell off the large volumes of chips that are being produced. Despite the oversupply of residues in Quebec, wood chip prices have not changed much over the past few years in Canadian dollar terms. Most contract prices for residues are set on an annual basis and after four years of practically unchanged prices, they fell almost five percent in the 1Q/17. It is likely that prices will decline in the future but this will not necessarily solve the problem with access to chips in the province. Either new production capacity needs to be added (e.g. wood pulp, pellets, composite panels or biobased products), or sawmills will have to find other outlets for their chips outside the province. Alternatively, sawmills might have to reduce production levels in the future. Although the latter alternative would be less desirable for both the domestic forest industry and for lumber consumers in the U.S. to which much of the lumber is exported, it could still be a reality later this year. If the new US softwood lumber import tariff is implemented at such a high rate that it reduces the profitability of the lumber companies in the two provinces, it is likely to result in reduced production levels and thus declining supply of residual chips to find a home for. 8

9 FME Bio4Fuels ( ) Develop innovative technology and support industries to realize economic and sustainable conversion of biomass to transportation fuels along with added value chemicals, particularly from lignocellulosic biomass and organic residues Dekker hele verdikjeden fra råstoff til ferdig produkt Konsortium med åtte norske forskningspartnere, seks utenlandske akademiske partnere, 35 partnere fra industri og interesse-/næringsorganisasjoner og åtte partnere fra offentlig forvaltning Lederskapet er delt mellom NMBU (vertskap og koordinator) og SINTEF MK (senterleder) MINA har ansvaret for ei arbeidspakke (Economis and Policy, Torjus F. Bolkeskjø) 9

10 Prosjekt: BioNEXT The role of bioenergy in the future energy system ( ) What are the comparative advantages of different bioenergy solutions in the Nordic countries, and what are the barriers to developing them? What types of feedstock, technologies and end-product mixes are likely to be the most profitable? What are the expected long-term developments and underlying uncertainties of market demand and prices? What are the positive external effects of different bioenergy solutions GHG emissions from fossil fuels, flexibility and energy security, support for the development of a vital forest sector? What are the policy instruments that can drive the industrial innovation and learning towards successful commercial breakthrough? 10

11 PROGRAM Innspill fra forskningen (Hvorfor, Hvordan, Hvor og når?) 10 min: Velkommen campus NMBU og biodrivstoff-forskning. Professor Hans Fredrik Hoen 15 min: Aktuelle teknologier og lokalisering av skogbasert biodrivstoffproduksjon i Norden Ph.d.-stipendiat Walid Mustapha 10 min: Råstoff-tilgang hvor mye biomasse og til hvilken pris? Forsker Per Kristian Rørstad og professor Erik Trømborg 10 min: Teknologier for 2G biodrivstoff fra skogbiomasse status og muligheter, ikke avklart, Sintef Lunsj vitenparkens baguetter Bedrifter og råstoffleverandører (Hvorfor, Hvordan, Hvor og Når?) Stikkord: Status og planer, marked og rammevilkår 10 min: Treklyngen Daglig leder Rolf Jarle Aaberg 10 min: Biozin CEO Lars Frode Askheim 10 min: Borregaard Direktør FoU, Forretningsutvikling og Fine Chemicals Gisle L. Johansen 10 min: Norsk Petroleumsinstitutt Generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik 10 min: Skogeiersida Administrerende direktør Erik Lahnstein Virkemiddelapparatet (Hvorfor, Hvordan, Hvor og Når?) Hva er mulig å få til i Norge? Valg av prosjekter dilemmaer og muligheter for nye grep? 0/1-valg - Hvem, Hva, Hvordan? 15 min: Innovasjon Norge Spesialrådgiver Bergny I. Dahl 10 min: Enova Utviklingssjef industri, transport og ny teknologi Rune Holmen 10 min: Forskningsrådet, ikke avklart 14:15-14:30 Beinstrekk kaffe-pause Diskusjon (60 min: Hvorfor, Hvordan, Hvor og Når?) 20 min: «Summegrupper» ved bordene 40 min: Diskusjon i plenum 15:30-15:45 Oppsummering / Forskningsbehov Hvorfor, Hvordan, Hvor og når? Hvordan kommer vi videre? 11

12 Framtida er fornybar! Takk for oppmerksomheten Białowieża National Park, Poland Photo: H.F. Hoen 12

13 Oppsummering - forskningsbehov Trenger vi biodrivstoff? Trenger vi norsk biodrivstoff? Hva er den eller de viktigste barrierene for ny norsk treforedling teknologi, finansiering, råstofftilgjengelighet og - kostnader, usikkerhet? Hvilke er de mest effektive virkemidlene for å sikre norsk produksjon av biodrivstoff? Hvorfor investeres det ( ) i størrelsesorden mrd. NOK i ny treforedlingskapasitet (cellulose mm.) i Sverige og Finland, mens det ikke er tegn til nyinvesteringer i Norge? Hva etter 2020? (EU starter en ny periode med ett «fornyet» fornybardirektiv. Hvordan vil dette kunne påvirke Norge og fornybar energi her.) «Frittstående» eller «integrert» produksjon av biodrivstoff? Hvordan sikre langsiktige rammevilkår? Trelastsida er «motoren» har vi en «høna og egget» situasjon med tanke på økt aktivitet i norsk skogbasert sektor? Valutarisikoen knytta til dagens massevirkeog flisavsetning hvordan håndtere den? Hvem er de viktigste konkurrentene til norsk produksjon og hvilke fortrinn har de? Transportkostnader for råstoff fra skogen til foredlingstomt hvor sentralt er dette? Transportsektoren vil måtte redusere klimagassutslippene betydelig (30 50 %) innen 2030 gjennom EØS-avtalen. Klarer vi det og vil biodrivstoff bidra til dette? Vil biodrivstoff kunne bli konkurransedyktig (på kostnad) med fossilt drivstoff? «Tror du biodrivstoff er klimavennlig? Ikke nødvendigvis. I noen tilfeller kan vi like godt fortsette å forbrenne fossil olje, gass og kull, viser forskning.» (NRK.no ) Hva er egentlig klimaeffektene av biodrivstoff? 13