Forskningsdekanmøte i Tromsø 22. Oktober 2014 Spesialrådgiver Signe Bang og spesialrådgiver Marianne Grønsleth Nasjonale forskerskoler 2 1
Nasjonal forskerskole i bioinformatikk og biostatistikk Status: Tre eksperter har vurdert søknaden Skal behandles i DSV i desember Oppstart er planlagt januar 2015 Nasjonale forskerskoler historikk i Forskningsrådet Satsingen Nasjonale forskerskoler startet 2008 Finansieres av KD med 40 mill. NOK i året Satsingen hatt to åpne utlysninger (2008 + 2012) og finansierer 15 skoler per 2014 I tillegg flere forskerskoler «på huset», finansiert av andre NFR-programmer/virkemidler (Simula, Innovasjon, Lærerutdanning, Samfunnsgeografi, Artsdatabank) og flere kommer 2
Mål med satsingen Forskerskolene skal bidra til å heve kvaliteten i norsk forskerutdanning: 1. øke gjennomføringsandelen 2. korte ned gjennomføringstiden 3. gi større bredde i forskerutdanningen Nettverk! Styrke forskerutdanningen innen fagområder som vil stå sterkere ved samarbeid mellom institusjoner Skal virke rekrutteringsfremmende Fem skoler startet opp i 2009: National Research School in Business, Economics and Administration (NFB) Norwegian Research School in Climate Dynamics (ResClim) National Graduate School in Educational Research (NATED) National Research School in Medical Imaging (MedIm) National Graduate School in Structural Biology (BioStruct) -De fem eldste skolene midtveisevaluert i 2013 3
Ti skoler startet opp i 2013: Norwegian Research School of Neuroscience Norwegian Graduate Researcher School in Linguistics and Philology The Norwegian PhD School of Heart Research International Research School in Applied Ecology The Norwegian Research School in General Practice Norwegian PhD Network on Nanotech-nology for Microsystems - Phase 2 Research School in Peace and Conflict National research school in population based epidemiology Research School of Computer and Information Security Research School for the Ph-D students at the five Pharmaceutical education institutions in Norway Kurstilbud og tilgjengelighet for andre studenter Ingen samlet oversikt over dette, men sjekk nettsidene til forskerskolene, der all info om kurstilbudene til de respektive skolene legges ut løpende. På vår nettside har vi lenker til skolenes nettsider: http://www.forskningsradet.no/prognettforskerskoler/om_satsingen/1224066964136 Noen skoler åpner for at studenter som ikke er opptatt ved skolen deltar på kurs. 4
Sentre for fremragende forskning Sentre for fremragende forskning Forskningsrådets oppfølging under utvikling, f eks: Jevnlige site-visits innført f.o.m. 2014 Økt fokus på impact i oppfølgingsrapporteringen Neste utlysning (SFF IV): Sannsynlig søknadsfrist: Slutten av 2015 Vurderer økt vektlegging av «banebrytende/grensesprengende» Valg av prosess for søknadsbehandling og senterutvelgelse; fagvurdering av enkeltsøknader vs. komitevurdering av flere søknader 10 5
BIOTEK2021 - Strategisk satsing «Digitalt liv» BIOTEK2021 en strategisk satsing digitalt liv der matematikk, IKT og ingeniørvitenskap er fullt ut integrerte i bioteknologisk forskning og innovasjon. Første fase: Dialog med berørte parter våren 2014 Hensikten med denne fasen var å utvikle det strategiske grunnlaget for satsingen i samspill med berørte parter Digitalt liv konvergens for innovasjon implementeres gjennom tre faser: 1. Dialog med berørte parter 2. Etablere Nasjonalt senter for digitalt liv 3. Fremtidige utlysninger under Digitalt liv satsingen 6
Sentrale føringer Programplan BIOTEK2021 Bakgrunnsdokument «Digital Life Convergence for Innovation» Senter med nav-/nodestruktur Spille på spisskompetanse og infrastruktur i hele landet Skisser (frist 2.10.) kvalifiserer for å kunne være nav i endelig søknad 4-5 år finansiering Ramme 250 millioner kroner Tidsplan utlysning «Nasjonalt senter for Digitalt liv» Tilbakemelding skisser: 15. november 2014 Publisering utlysning: i løpet av november 2014 Frist fullstendig søknad: 11. februar 2015 Tidligste prosjektstart: juli 2015 7
Fri prosjektstøtte Flere fagevalueringer og forskningspolitiske dokumenter har påpekt behov for å: Styrke åpne konkurransearenaer Bedre karriereveier for unge forskertalenter Stimulere grensesprengende forskning Ivareta tverrfaglighet Fremme mobilitet 8
NY VISJON NYE MÅL FRIPRO: Kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen FRIPRO skal fremme: Vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront Dristig og nyskapende forskning Karriere for unge forskertalenter 17 Budsjettøkning i åpne arenaer 9
FRIPRO - FELLESLØFT Fellesløftet I i 2012 på 600 mill kr: Innvilgelsesprosenten av søkt beløp ble hevet fra 5% i 0-vekst til 15% Fellesløft II i 2014 på 300 mill kr: ga midler til 42 unge forskertalenter. Innvilgelsesprosent for unge talenter økte fra 7% i 0-vekst til 19% Fellesløft III fra 2016? Hvordan skape verdensledende forskningsmiljøer? Dette er løft som monner! Mål for Fellesløft III: «skape flere verdensledende forskningsmiljøer» Bakgrunn: Forskningsmeldingen, rapport fra Benner og Öquist, Regjeringens «syvpunktsplan», LTP: behov for kvalitetsheving! FRIPRO- og SFF-utlysninger, fagevalueringer: betydelig antall miljøer som har potensial til å nå et verdensledende nivå Mål: Å sette gode miljøer i stand til å hente mer på den internasjonale arenaen Å bidra til flere nye kandidater til senere SFF Forskningsrådet og institusjonene kan gjennom fellesløft gjennomføre viktige forskningspolitiske tiltak 10
HelseOmsorg21 Bedre folkehelse God folkehelse Innovasjon Utdanning Grensesprengende Gode forskning brukererfaringer God og nyttig kunnskap FoU Næringsutvikling & nasjonal økonomisk Ressursutvikling effektivitet 11
Et forskningssystem innrettet mot kunnskapsbehov, brukernes behov og tjenestenes behov Økt utnyttelse av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet, tjenesteutvikling og politikkutforming God kvalitet og relevant praksis i de helsefaglige utdanningene Økt registrering av patenter og varemerker Økt antall selskapsetableringer Økt antall norske industrilokomotiver innenfor helse Økt antall internasjonale selskaper med FoUenheter i Norge Øke innovative anskaffelser 12
Relativ returandel 04.11.2014 Økt antall publikasjoner i internasjonale topptidsskrifter (Danmark) Publikasjonstall og siteringer på nivå med Sverige og Danmark Økt mobilitet for norske forskere Økt antall søknader til EUs forskningsutlysninger Økt returandel i EUs rammeprogram Relativ returandel Relativ returandel Relativ returandel 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Relativ returandel = (Returandel (tall 2013)/BNP-andel (tall 2011)) 0,6 0,7 0,7 0,8 0,9 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1,3 1,4 1,6 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Fornybar energi Relativ returandel 2,0 1,2 1,4 1,5 1,5 1,6 1,6 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 3,0 Helse Relativ returandel Miljø Relativ returandel 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0,4 0,6 0,6 0,6 0,8 1,1 1,2 1,2 1,3 1,5 1,5 1,7 2,1 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,6 1,6 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,3 0,7 0,8 0,5 0,6 2,2 13
Ti strategiske satsingsområder Økt brukermedvirkning Helse og omsorg som næringspolitisk område Kunnskapsløft for kommunene Helsedata som nasjonalt fortrinn Bedre klinisk behandling Effektive og lærende tjenester Møte de globale helseutfordringene Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering Utvikling av de menneskelige ressursene Strategisk og kunnskapsbasert styring Fem hovedprioriteringer Et kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjonalt register for kommunale helseog omsorgstjenester og med en UoH-sektor og en ny institutt-sektor innrettet mot kommunenes behov Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor Lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning, med vektlegging av kompetanse og det å utvikle, utprøve og dokumentere effekter av tiltak Sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurransen i EUs forskningssystem 14
KMD HOD Helsepolitikk JD BLD ASD Velferds- og sosialpolitikk God folkehelse UD Utenriks- og utviklingspolitikk KD NFD Utdannings- og kompetansepolitikk Utdanning Innovasjon Næringspolitikk KD Grensesprengende forskning God og nyttig kunnskap FoU Forskningspolitikk Næringsutvikling & nasjonal økonomisk utvikling NFD KD Kunnskaps- og innovasjonspolitikk KD NFD HOD KMD UD ASD BLD JD Veien videre? HO21 ble overlevert statsministeren og helseministeren i juni Oppfølging på flere nivåer og arenaer Mange aktører og mange anbefalinger/tiltak behov for koordinering Omtalt i statsbudsjettet og Langtidsplanen «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hvordan HelseOmsorg21-strategien skal følges opp» 15
Realisering av HO21 Forankres i styringsdokumenter Samarbeid mellom de involverte departementene (HOD, KD, NFD, ASD, KMD) en tilretteleggende funksjon Alle aktørene ansvarlig for oppfølging på sine områder; UoH, instituttsektoren, helseforetakene, Forskningsrådet, kommunene og næringslivet Eksempel på anbefalinger som angår UoH Globale helseutfordringer Alle institusjonene må ta et ansvar for å bidra til et kunnskapssystem for bedre global folkehelse. Ansvar: UoH-sektor, helseforetakene, instituttsektor, næringslivet UoH-sektoren legger økt vekt på det globale helseperspektivet i relevante utdanninger, forskning og innovasjon. Ansvar: KD og UoH-sektor Norwegian Global Health Institute (NGHI) etableres som et distribuert senter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. En nasjonal forskerskole i global helse legges til NGHI. Ansvar: Forskningsmiljøene, KD, HOD og Forskningsrådet 16
Eks: Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering Oppnå grensesprengende forskning og høy kvalitet ved å stimulere til/belønne multidisiplinær og bred tverrfaglig forskning gjennom økt samarbeid mellom sektorer og institusjoner Styrke deltakelsen i Horisont 2020 fra helseforetak, UoH-institusjoner, institutter, næringsliv og enheter i offentlig sektor Etablere tiltak for økt internasjonal mobilitet ved å styrke ordningene med søkbare utenlandsstipend nasjonalt og institusjonelt, økt bruk av utvekslingsstipend i Horisont 2020 og ved å tilrettelegge for målrettet rekruttering av toppforskere til gode norske forskningsmiljøer. Foreslås iverksatt bl a ved: Institusjonene må legge bedre til rette for økt antall søknader til EU/ERC og vurdere interne insentiver. Stimulere til samarbeid mellom universitet/helseforetak om Forskningsråds- og EU-midler, og styrke tverrsektorielt samarbeid, kapasitet og kompetanse til søknadsskriving og prosjektoppfølging ved institusjonene. Ansvar: Forskningsinstitusjonene 17
Ny programstruktur for helseforskningsprogrammer Helseforskningsprogrammer 2014 Biomedisin Translasjonsforskning Klinisk medisin Samfunnsmedisin og helsefag Velferdsorientert helseforskning BIOTEK 2021 Stamceller 1. NevroNor 2. Miljøpåvirkning og helse 3. Global helse- og vaksinasjon 4. Biobanker og helsedata 5. Klinisk forskning 6. Offentlig initierte kliniske studier kreft 7. Psykisk helse 8. Rusmiddel 9. Folkehelse 10.Helse- og omsorgstjenester Sykefravær, arbeid og helse 18
Fire brede programmer fra 2016 1. Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet Hva påvirker helse (psykisk og somatisk)? Gener, livsstilsfaktorer, levekår, miljø og interaksjoner mellom disse epigenetikk, kulturelle faktorer... (årsaksforskning) Hvordan best fremme helse og forebygge sykdom? påvirkningsstrategier, intervensjoner, implementering... (tiltaksforskning) 2. God og sikker diagnostikk og behandling på alle nivåer Hva er god behandling av helseplager og sykdom? Primærhelsetjenesten/lokalt: allmennmedisin (hele bredden av plager/sykdom), tannhelse, pleie, fysioterapi... Spesialisthelsetjenesten: diagnose, translasjons- /tverrfaglig forskning, klinisk forskning, inkl. CER og klinisk epidemiologi 3. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (fra 2015) 4. Global helse- og vaksinasjonsforskning (2012-2020) 19
Formålet med omorganiseringen Større helhet, bredde og tverrfaglighet i forskningen dekke tidligere gråsoner Styrke forskningsmiljøer ut fra kvalitet og langsiktighet, både på sterke og svake områder Øke fleksibiliteten i programmene (midler og virkemidler), øke internasjonal aktivitet, bredere og flere typer møteplasser Effektivisere programarbeidet og redusere administrative kostnader 20