Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Like dokumenter
Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Regulerer en vekk verdiene?

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Markedsbaserte reguleringer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Seminar NFD

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Barometer på fiskeindustrien

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Mange gode drivkrefter

Høstfiske og restkvoter

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Norsk klippfiskindustri

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Valutakurs og konkurransekraft til norsk sjømat. Thomas Nyrud, Bjørn Inge Bendiksen og Bent Dreyer

Takk for invitasjonen.

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Strategi Riktig Laks!

Markedsbaserte reguleringer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

! " # " $ $ ) $ * " $" * " " ' $ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn

Akvafakta. Prisutvikling

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Marine næringer i Nord-Norge

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?

2

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Strategi Riktig Laks!

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Akvafakta. Prisutvikling


Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

FHF Handlingsplan 2011

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Strategi Riktig Laks

Fiskeindustriutvalget

Strukturering og sesongprofil

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

STATUS FOR INDUSTRIEN. Støtvig hotell Sindre Finnes

Hvem vinner råstoffkampen?

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

God eller dårlig lønnsomhet i norsk fiskeindustri?

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Akvafakta. Prisutvikling

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Akvafakta. Prisutvikling

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Et nytt haveventyr i Norge

Transkript:

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet Bent Dreyer 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk bærekraft Naturgitte ressurser 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 2 1

Olje- og gassnasjonen Sosial bærekraft Oljefond og lønn Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk bærekraft Naturgitte ressurser 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 3 Økologisk bærekraft 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 4 2

Nasjonale fortrinn i en global økonomi Reint hav, verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter God kompetanse til å forvalte, høste og dyrke disse ressursene Produserer store volum næringsrik sjømat effektivt med lave klimagassutslipp, uten subsidier, med lite sukker og uten åreforkalkende fett til et voksende globalt matvaremarked 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 5 Kilde: Statistisk sentralbyrå 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 6 3

Biologi og bærekraft Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer Fjerning av subsidier Liten bestand Høy fangstkapasitet 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 7 Eksportverdi 60 Næringsstøtte og eksportverdi Støtte 3,0 50 2,5 40 2,0 30 1,5 20 1,0 10 0,5 0 0,0 1962 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 2007 2012-10 -0,5-20 Kilde: EFF og FHF Eksportverdi Næringsstøtte -1,0 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 8 4

Hvordan går det med villfangsten? 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Potensial Torsk 212 700 192 500 195 413 233 000 271 000 319 000 340 000 454 000 560 000 Hyse 63 500 73 250 74 500 93 050 116 000 148 000 153 000 98 000 162 500 Sei 175 000 175 500 225 350 225 350 204 000 200 000 142 000 119 000 300 000 Lodde 0 0 0 233 000 245 000 275 000 221 000 114 000 1 740 000 NVG-Sild 564 200 780 800 925 980 1 002 000 894 000 602 800 510 000 378 000 1 160 000 Sum 1 015 400 1 222 050 1 421 243 1 786 400 1 730 000 1 544 800 1 366 000 1163 000 3 922 500 Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi fordele og høste dem? 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 9 Fangstregulering Råfiskpris Fangstrate + + Konsentrasjon av fiske i tid og rom - - Alternativkost Avstand Valgmuligheter 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 10 5

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fangstrate Pris Alt. kost Avstand 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 11 100 000 Torsk konvensjonell; 2013 vs. 2009 90 000 80 000 70 000 2009 2013* Tonn 60000 50000 40000 30 000 20 000 10 000 - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 12 6

Sesongsvingninger virkemidler Leveringsplikt Periodisering Distriktskvote Kvotebonus Strukturering Kvotebank Endring av kvoteåret Bifangstordning Stopp i kjøp på vinteren Fra kyst til hav Ombordfrysing Levendefangst 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 13 Miljøutfordringen En voksen torsk svømmer omlag 1.000 nautiske mil hvert år for å gyte Gjennom et anlegg med 3.000 tonn laks strømmer det 3 millioner liter sjøvann per minutt Hvordan forvalte kjerneressursene - reint hav, produktive ville bestander og oppdrettslokaliteter økologisk bærekraftig? 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 14 7

Økonomisk bærekraft 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 15 Verdiposisjon Lav Normal Høy Kostnadsposisjon Lav Normal Høy Hunt & Morgan 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 16 8

Varige konkurransefortrinn Ulik fordeling av ressurser Begrenset ressursmobilitet Verdifulle Sjeldne Begrenset mulighet for imitering Vanskelig å erstatte Varige konkurransefortrinn Barney 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 17 Høykostnadsland Naturgitte ulemper Må eksportere 80-90% i markeder med tunge støtteordninger og handelspolitiske barrierer De ville ressursene svinger stor usikkerhet; krevende forvaltningsoppgaver krevende kapasitetstilpasning Sårbar for valutasvingninger 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 18 9

Færre hender i arbeid Kilde: Statistisk sentralbyrå 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 19 Lønnsomhet i ulike sektorer 6% Ordinært resultat før skatt i % av omsetning 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% Hvitfisk Laks Pelagisk 2009 2010 2011 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 20 10

Lønnsomhet i hvitfiskindustrien 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk 2007 2008 2009 2010 2011 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 21 Fiskeindustrien øker produktiviteten 5 700 Omsetning per årsverk (mill NOK deflatert) 4 3 2 1 +2,2% per år +3,6% per år Norsk industri: +2,8% Norsk industri: +3,1% 600 500 400 300 200 100 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Verdiskaping per årsverk (1000 NOK deflatert) 2011 Omsetning pr årsverk Verdiskaping per årsverk 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 22 11

Filétindustrien etter år 2000 Antall bedrifter: -55% Antall sysselsatte: -64% Produksjonsvolum: -60% Akkumulert underskudd (2010-kroner): 650 mill. Torskekvoten: +75% Trålerne fra 50% til 90% fryst 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 23 Strukturering av norske torsketrålere 2000 2010 Antall aktive fartøy 102 (80) 41 Fangst (torsk+sei+hyse) 2000 tonn 6500 tonn Driftsinntekt 20 mill 63 mill Driftsmargin 2% (2000-2004) 11% (2005-2010) Alder 18 år 12 år (2013) Arbeidsgodtgjørelse 6 mill 19 mill 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 24 12

Lønnsomhet Finanspolitikk valuta/renter Lønns- og skatteforhold Handelspolitikk Prioritering av FoU Nasjon Fangstregulering Fordeling av rettigheter (Struktur) Kontroll Subsidiering FKD Produktvalg Teknologivalg Organisering (hva og hvor) Kapasitetsvalg Bedrift 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 25 Sosial bærekraft 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 26 13

Omdømme Økologisk bærekraft Lovlydighet Konfliktnivå Sunn, god og billig mat Trygge og gode arbeidsplasser Lønn Arbeidsmiljø Arbeidsoppgaver Ressursfordeling Konsentrasjon Eierforhold Geografisk fordeling Økonomisk betydning Antall sysselsatte Eksportinntekter Andel BNP Skatt Subsidier 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 27 Sysselsatte i landbasert industri 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 28 14

Økologisk og økonomisk bærekraft: Antall aktører redusert Antall sysselsatte redusert Økt global arbeidsdeling Sosial bærekraft: Økt konsentrasjon av rettigheter Færre arbeidsplasser Økte overskudd Ressursrente 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 29 Innovasjonskraft og modernisering Er det riktige aktører som har rettighetene? Hvordan få på plass mer dynamiske markeder og større global konkurransekraft? Driftsmønster og kvalitet (fra minstepris til auksjon) Konsesjoner (ressursrente og omsettelighet) Globale verdikjeder (handelspolitikk og forbrukeren) Marin og maritim sektor (nasjonale fortrinn og FoU) 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 30 15

Fremtidsklynga a la 2012 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 31 Fremtidsklynga a la 2012 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 32 16

Fremtidsklynga ala 2013 Barrierer; Biologi Marked Lønnsomhet Teknologi Lovverk 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 33 Takk for oppmerksomheten! 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 34 17