rodae Norges første asjoalpark
2 3 Norges første asjoalpark Rodaemassivet rager mektig over vide, lavdekte fjellvidder. I sør møter du et rolig ladskap med avrudede topper. Her er også dype boter og steile fjellvegger, særlig mot ord og øst. Rodae er et karrig og steiete høgfjellsterreg der lav og lyg domierer. Her har villreie levd i tuseer av år. Spor etter fagstalegg, boplasser og adre kulturmier kyttet til jakt og fagst av villrei fier du i hele Rodae. I dag er asjoalparke e av Europas siste utposter for de opprielige ville fjellreie. Rodae ble ladets første asjoalpark i 1962 og utvidet i 2003. Her skal ladskap, kulturmier, dyr og plater få være i fred, og fjellvadrere fie ro og aturopplevelser. Rodae er i dag e av Norges mest besøkte asjoalparker. Familie på vei ed fra Storrode (EB)
4 5 Rodae fra Tjøbakke (FB) På ski til Veslesmede (FB) Naturopplevelser Allsidig turterreg Rodae byr på utallige turmuligheter, fra ekle dagsturer til flere dagers fjellvadrig. Terreget speer fra fjellskog og rolige flyer til luftige rygger og topper. Kommer du gjeom Gudbradsdale er Mysuseter, Høvrige, Grimsdale og Veabygdsfjellet viktige ifallsporter. Atdale er hovedadkomst i øst. Det er et godt utbygd ett av turisthytter og merkede stier. De merkede stiee mellom Bjørhollia, Rodvassbu og Dørålseter hører til de mest brukte. Øsker du e topptur er mulighetee mage. Hele i av toppee i Rodae rager mer e 2000 meter over havet. Det krever oe timers vadrig i steiur å komme til topps, me beløige er e storslage utsikt. Nettverket av hytter og stier i Rodae fortsetter ordover mot Dovre, østover i i Alvdal vestfjell og sørover mot Veabygdsfjellet. Har du god tid og liker å gå lagt, ka du følge Rodaestie helt fra Hjerki på Dovre til Oslo, eller merkede stier via Dovrefjell ordvest over til Ådalses/Isfjorde. Sårbart dyreliv Rodae er et populært turområde både om vitere og sommere. I fjellområdet lever mage arter som er sårbare for forstyrrelser. Det er derfor viktig å ta hesy til dyre- og platelivet, spesielt villreie. Villreie i dette området er svært sky. Rovfugl som kogeør og jaktfalk er spesielt sårbare ved reirplasse i periode fra mars til jui. Følger du de merkede rutee, er det midre fare for at dyre- og platelivet forstyrres. Flere merkede stier og løyper er de siste åree edlagt eller flyttet av hesy til dyrelivet. Som besøkede i har du mulighet til å få e uik aturopplevelse samtidig som du tar spesielt hesy til både dyre- og platelivet. Rei på trekk (pj) På vei til Storrode (FB)
6 7 Ladskap og geologi Topper og boter Rodaemassivet utgjør e tett samlig av topper. Et typisk trekk ved fjellpartiet er slake, avrudede former på de ee sida av toppe som plutselig går over i stupbratte skreter med dype, skyggefulle boter på de adre. Botee er gravd ut av is og sø gjeom årtuseer. Fjellee i Rodae består for det meste av bergarte sparagmitt som daer karakteristiske steiurer og blokkmark. Spor fra istida Avsmeltige etter siste istid har satt sie tydelige spor i terreget. Dalee og botee ble gravd ut av ise, mes breelvee skar ut trage juv. Store megder løsmasser av grus og stei ble avsatt. Ved Skragelhaugae sør for Dørålseter er det et uderlig ladskap med grusrygger og store groper. Søkkee kalles dødisgroper eller grytehull, og skyldes isblokker som ble begravd i grus og steimasser. Da isklumpee til slutt smeltet, ble det daet søkk i terreget, ærmest som kratere. Issoleie (ls) Reilav og dvergbjørk (KSK) PLANTELIV Karrige kår for plater Tørt klima og ærigsfattig jordsmo gir e karrig vegetasjo i Rodae. Det meste av asjoalparke er saufjell hvor bare de mest hardføre platee trives. Kartlave gir høgfjellet et gulgrøt skjær. Store vidder er farget gulhvite av kvitkrull og reilav. Om høste ka du oppleve lyg og dvergbjørk i flammede fargeprakt. E av de få blomsterartee som klarer seg i høgfjellet, er issoleia. De er fuet helt opp i 1700 meters høyde. I dalføree er vegetasjoe mer variert med bjørkelier og oe furuskog. Vassbulia ved Atsjøe består av e lav furuskog med urskogpreg. Adre steder er det høgst audeskog med skogstorkeebb, kva og tyrihjelm. I sørlige deler av asjoalparke fies frodigere vege tasjo med mer ærigskrevede arter og vegetasjostyper blat aet reiroseheier og rikmyrer. Skragelhaugae (TM)
Folldal lla Fo Grimsdale ale rd ve LVO Ha Grimsdale LVO 1567 Horsjøhøi Dovre åi als rd e av Døråle LVO Stygghøi 1853 H 2016 s br a a Kv ds Storsmede da Smukksjøseter le 1948 Peer Gyt-hytta Putte Seter Sel Formokampe Skardsætri Brigsfjellet Formolia 2178 Søre Svartkampe Sæta Krigsætri Slettesætri us l vo dd al Nesset Vassbulia Bjørhollia e Fagerli At s Skogli jø e Blåkolle 1580 Geitsia 1650 Horflåga Steibudalshøi 1502 BågåskardsSteibuhøgdi dale Nordre Glitteroset Eldåkampe El då Furusjøe Sødre Eldåkampe Rodablikk Eldåbu Kvamsysætri Rodetuet Hamsætra Vuludale Ede Skjerellfjellet tjø ks ak Fl Sjoa M itra Rapham Otta Illmadale Spraget Gl Gravskardhøgda Lagglu Storrode 2138 Rodvasshøgdi Rodvassbu 1721 Simlepigge Mysusæter Otta At sjø m Myl yr di e pdale gi e Rodslottet Merrasletti Laurgard Høgrode ud Høvrige Sagtida Veslesmede Bråkdalshøi 2018 a låd 2118 2060 Midtrode dale lså Dovrehytta G Blåhøi Digerrode 1855 RONDANE NASJONALPARK i Dovreskoge Jetta Vassberget At Dø Dørålseter Store SkragleElgvasshøi hauga le da rål Svartdalsæter Sletthøi Frekmyr a Kvamsfjellet Frydale LVO Eldåseter Saukampe ale Eisethøa sa im Gr døld gd et E ug Fallet Verkessætri Gravhø 1488 Grimsdalsmyree Storvatet Haverdalsseter Gråsida dvat ih ale Mesætermyre Sø Dovre NP Haustgravhøi Grimsdalshytta Kattuglehøi Fokstuhøe 1622 Bølhøgda Peer Gyt Setervei Sjoa Ro Formgivig og digital kartografi: Gåsvat kart-tjeester, www.kart-tjeester.o Digitale kartdata: States kartverk N250. Tillatelse r. MAD12002-R125240 1687 1716 e Fokstugu LVO Ro Dombås Nygruva eg Halvfarbøe ev Gråhøe 1663 d Fokstumyra Kvam Gråhøgdbu Spidsbergseter TEGNFORKLARING Fylkesgrese Parkerig Betjet turisthytte Nasjoalpark Overattig Selvbetjet turisthytte Ladskapsverområde Naturreservat Serverig Nasjoalparkseter Campigplass 0 km 5 km 10 km
10 11 Villrei (PJ) Fjellrype (PJ) DYRELIV Høgfjellsøkosystem I Rodae fier du et tilærmet itakt høgfjellsøkosystem, med blat aet villrei, jerv, kogeør og jaktfalk. Av fugleliv fier du arter som er tilpasset et tørt og karrig plateliv. Villreie i dette området tilhørte tidligere e stor stamme med vadrigsveier fra Rodae, over Dovre til Sudalsfjella. Veier, jerbae, kraftutbyggig, hytte bebyggelse og meeskelig ferdsel har ført til at vadrigsveiee er skåret over, og leveområdee edusert. Villreie lever å som delstammer i biter av sie tidligere leveområder. I Dovre og er er det ca. 1500-2000 villrei. Reie i Dovre-Rodae-regioe utgjør de eeste gjeværede stammee av opprielig fjellrei i Skadiavia. Spor etter tidligere tiders fagskultur gir viktige holdepukt om sesogtrekk og reies arealbruk. Få fjellområder har så store fjellvidder over 1200 meter over havet som Rodae. De karakteristiske fugleartee for dette området er derfor tilpasset saufjellet. Noe av fugleartee er i Rodae hele året som rype, jaktfalk, koge ør og rav. De bruker store områder for å fie ok mat. Adre arter som boltit, heilo, steiskvett, fjellerke, søspurv, fjellvåk, myrhauk samme med mage adre arter, trekker sørover om vitere. Boltit for eksempel trekker helt ed til Nord-Afrika for overvitrig. Heiloe reges av mage som fjellets vakreste fugl og er e kjær følgesve for fjellvadrere. Jakt og fiske Hver høst foregår det villreijakt i Rodae. I asjoalparke er det også tillatt å jakte småvilt som rype, skogsfugl og hare. Mage av fjellvata har bestader av ørret og røye. Du ka prøve fiskelykka om du har gyldig fiskekort. Etter at Rodvatet i mage år ble asett som fisketomt, er det å registrert røye i vatet. Årsake er trolig midre sur edbør.
12 13 Historie og kulturmier Spor etter jakt og fagst I Rodae ka du støte på tallrike spor etter de gamle jakt og fagstkulture. Det atas at fagst av villrei går 5-6000 år tilbake i tid. Spor i terreget omfatter bl.a. fagstgroper, ledegjerder, steibuer, hellere og et stort atall bogesteller halvsirkelformede steimurer der bueskyttere kue ligge i ly og sikte i byttet. Fagstaleggee varierer i størrelse og ligger der hvor villreie hadde sie trekkveier. Rester etter store massefagstalegg er fuet ved Verkilsdale midt i Rodae, Storgrava i Haverdale og ved Eisethø i Grimsdale. De rike sporee etter jakt og fagst viter om tidlig bosettig i området, og det er registrert e rekke steialderboplasser. Rodvassbu (FB) Et fjellevetyr Opp gjeom tidee er det bygget mage steibuer i Rodae. Noe ble brukt av jegere og fiskere fra dale, adre av tilreisede tyske falkefagere eller egelske fotturister. E samlig ye og gamle steibuer fier du ved Peer Gyt-hytta. Uløyhytta er de eldste av disse, og har stått der i mist 200 år. Her overattet evetyr samlere Peter Christia Asbjørse i 1842. Has fortellig om bukkeritt og reisdyrjakt i Rodae har seere ispirert Herik Ibse da ha skrev om Peer Gyt. Steibu i villreifjell (FB) Rodaemassivet (FB)
14 15 Kort om I e asjoalpark er du atures gjest Gå hvor du vil, på beia eller på ski. Alt som har motor er i utgagspuktet forbudt. Rast hvor du vil, og overatt gjere i telt. Rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem. Du ka tee bål, me husk det geerelle bålbreigsforbudet i skogsmark mellom 15. april og 15. september. Vis hesy år du saker ved, tørrfuruer må ikke skades eller ødelegges. Du ka plukke bær, matsopp og valige plater til eget bruk. Vis hesy til kulturmier, vegetasjo og dyreliv. Ta ekstra hesy i hekke- og ygletida. Beytt deg av mulighetee til jakt og fiske. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levede fisk som ag. Du må heller ikke ta med deg levede fisk fra ett vassdrag til et aet. Du ka ta med deg hud, me husk utvidet bådtvag i periode 1. mars til 20. august. ISBN (Trykt) 978-82-7072-858-9 ISBN (pdf) 978-82-7072-859-6 Layout: Guri Jermstad AS. Foto: Pål Hermase / NN / Samfoto (PH), Espe Bratlie / Samfoto (EB), Per Jordhøy (PJ), Torbjør Moe/Norsk Bildebyrå (TM), Laurits Søstebø (LS), Fi Bjormyr (FB), Baard Næss / NN / Samfoto (BN) Forside: Høst i Døråle (PH). Bakside: Viter i, Storrode, midtrode og høyrode (BN) Hvor: Dovre, Nord-Fro, Sør-Fro, Sel og Rigebu kommuer i Opplad fylke. Folldal og Stor-Elvdal kommuer i Hedmark fylke. Slik kommer du til : E6 Otta-Dovre. Riksveg 27 Rigebu-Folldal. Ulike seterveger og Grimsdalsvege (viterstegt). Iformasjo om overattigs- og servicetilbud: Dombås Turistkotor, tlf. 61 24 14 44, www.dovreett.o Folldal Turistiformasjo, tlf. 62 49 02 68, www.folldalsportale.o Turistiformasjoe på Otta, tlf. 61 23 03 23, www.hovrige.o Hytter: Det er flere betjete og selvbetjete hytter i området, bla har De orske turistforeigeflere iefor området, www.turistforeige.o Kart: Rodae Sør og Rodae Nord og Høvrige-Kvamsfjellet (1:50 000), Rodae (1:100 000) Opprettet: 1962, utvidet 2003 Areal: 963 km 2 Tilliggede vereområder: Dovre asjoalpark Døråle ladskapsverområde Frydale ladskapsverområde Grimsdale ladskapsverområde Atsjømyree aturreservat Flakkstjøa aturreservat Frekmyr aturreservat Mesætermyre aturreservat Myldigi aturreservat Grimsdalsmyree aturreservat Nasjoalparkseter: inasjoalparker, tlf. 99 25 49 64 www.asjoalparker.org Dombås, tlf. 61 24 14 44 Folldal, tlf. 62 49 05 05 Otta, tlf. 61 70 08 70 Forvaltig og oppsy: Fylkesmae i Opplad, tlf. 61 26 60 00 Fylkesmae i Hedmark, tlf. 62 55 10 00 States aturoppsy Rodae, tlf. 48 11 36 74 Fjelloppsyet i Dovre, tlf. 61 24 14 92 Fjelloppsyet i Folldal, tlf. 62 49 00 06 Fjelloppsyet i Rigebu, tlf. 61 28 31 12 Fjelloppsyet i Sel og Vulufjell, tlf. 61 70 08 16 Fjelloppsyet i Sollia, tlf. 62 46 45 74 Mer iformasjo: www.orgesasjoalparker.o
N O R G E S NASJONALPARKER Norges asjoalparker vår felles aturarv Vi oppretter asjoalparker for å ta vare på store aturområder fra hav til fjell. For atures ege skyld, for oss og for kommede geerasjoer. Nasjoalparkee rommer storslage atur med variert dyre- og plateliv, fosser og breer, høye fjell, edeløse vidder, dype skoger, vakre fjorder og kystområder. I tillegg fier du kulturmier som viser hvorda områder ble brukt tidligere. I asjoalparkee fies et magfold av muligheter for gode og speede aturopp levelser. Bruk de flotte ature vår på atures premisser. Velkomme til Norges asjoalparker! www.dirat.o