Felles arealplanlegging for vekst Hovedmålet er en juridisk bindene interkommunal plan som skal 8lre9elegge arealer for bærekra;ig vekst havbruksnæringa som er nasjonal og regional føring Kommuneplaner skal være overordnete og ha en grovmasket karakter På bakgrunn av nasjonale og regionale føringer legges opp 5l at det åpnes for å kunne søke om oppdre9sak5vitet i områder der det ikke strider mot nasjonale, vesentlige regionale og kommunale interesser Kommunestyrene er planmyndighet og har ledelsen i den kommunale planlegginga og arealplanlegging er poli8kk og poli8kku@orming Flere kommuner har signalisert behov for bedre areal 8l havbruksnæringa Arealbruken skal være samfunnsmessig god, bærekra;ig både miljømessig, sosialt og økonomisk og resultere i god sameksistens mellom ulike interesser O;ere en interessekonflikt i sjøarealene enn en brukskonflikt i følge forskingsprogrammet Ikyst: En revirkamp mellom offentlige etater og myndigheter enn det er lokale brukskonflikter
Status Kystplan Helgeland januar 2014 Samtlige kommuner har vedtak på å:
Bærekra;ig utvikling jfr. Rio- konvensjonen
Sysselsatte i primær og avledet virksomhet Andel av 0 sysselsatte 2 4 i kommunene 6 8 10 i Troms 12 2011 Torsken Skjervøy Ibestad Bjarkøy Skånland Kvænangen Gratangen Tranøy Dyrøy Nordreisa Salangen Berg Lenvik Lyngen Balsfjord Karlsøy Kvæfjord Gáivuotna kåfjord Sørreisa Harstad Storfjord Lavangen Tromsø Målselv 0,7 0,4 0,3 0,4 0,2 0,3 0,7 0,2 0,1 0,0 0,6 0,5 0,4 1,1 0,1 2,0 1,9 2,0 1,8 1,6 2,5 2,7 2,9 1,8 4,4 3,8 0,5 5,2 4,4 5,5 0,8 6,8 4,7 8,8 9,0 1,3 Leverandører Havbruksaktører % 6
Miljø8lstand på Helgeland Helgeland og MOM- B: > 95% meget god miljøstatus i ulike vannområder: BindalsRorden 100% meget god VefsnRorden 100% meget god Lurøy- Rødøy > 90% meget god 100 % god e9er 1-2 år Havforskningsins8tu9et mener at nærings8lførsel ikke er noe problem i Rernområdene og fører 8l økt biologisk mangfold KLIF har gå9 ut med at oppdre9 er den største kilden 8l utslipp fra Lindesnes 8l Kirkenes. Hva betyr det? Utslipp av N fra havbruk i Møre- og Romsdal er 5% av det som er akseptabelt (prof. Yngvar Olsen, NTNU) Økologisk 8lstand er meget god jfr. Eutrofieringsutvalget (prof. Yngvar Olsen, NTNU)
Utslipp til sjø fra landbruk og havbruk
Utvikling av havbruk som har vært årsaken 8l kystsoneplaner
Har vi plass på Helgeland? Vi har god 8lgang på areal, men er arealene godt nok? 27% av landets kystlinje i Nordland 23.000 km og brorparten er på Helgeland 26% av samlete sjøareal innenfor grunnlinjen Produksjon av oppdre9sfisk i Nordland: 8,2 tonn/km2 Produksjon av oppdre9sfisk i Hordaland: 42 tonn/km2 Helgeland har en lang og bred kyststripe som gir gode forutsetninger for havbruk god plass gir gode miljøforhold, bærekra;ig dri; og lite sykdom Helgeland er fram8dens oppdre9sområde hvis sjøtemperaturen øker og jfr HI Vestlandet og NT ønsker lakseasyl på Helgeland og arealutvalget åpner for det..
Dybdeanalyse <> 20 m Er de egent til oppdrett i dag? Kan det redusere konflikter å ekskludere disse? ü Friluftsliv ü Ålegraslokaliteter ü Verdensarvområde I bestemmelsene kan vi åpne for A med ny teknologi (lukkede anlegg) eller nye arter (tare) som det ikke drives oppdrett på i dag. Hva med ventemerder? Påvekstanlegg smolt? Lukkede merder?
Effek8v matproduksjon per areal jfr. Nofima 07.06.2012 12
Kystplan Helgeland som nasjonal pilot NIBR (2012) oppsummerer følgende hovedpunkter om interkommunalt plansamarbeid Det foregår mye kontakt og samarbeid mellom kommuner i landet. De9e samarbeidet er først og fremst avtalebasert og lite re9et mot formaliserte oppgaver e9er PBL. Interkommunalt samarbeid e9er PBL kap. 9 forekommer ikke Mange fylker ønsker de9e, men peker på at det ikke er le9 å få etablert et slikt samarbeid. NIBR registrerer også at kommunene gjennomgående får rela7vt liten stø:e fra overordnede nivå i forbindelse med interkommunalt plansamarbeid. De:e gjelder både fra fylkesnivå og departementsnivå Vi søkte MD om juridisk bistand i forhold 8l kommunenes handlingsrom og det ble sa9 av 500 8l å: Avklare juridiske spørsmål ved interkommunale planer og lage en omforent og autorita8v tolkning som grunnlag for prak8sering i kommunene nå er planavdelinga fly9et fra MD 8l KRD Følge arbeidet med Kystplan Helgeland. De9e planarbeidet kan fungere som et verksted for å drø;e de juridiske løsningene sam8dig som oppsummerte erfaringer testes ut og u@ordringer når det gjelder kar@rams8lling og SOSI- koder avklares. Oppsummere juridiske og metodiske erfaringer fra interkommunale planer og lage en veileder/ rapport som oppsummerer erfaringer og spørsmål.
Hva ønsker vi å oppnå med Kystplan Helgeland? Å samarbeide om å 8lre9elegge for videre vekst i havbruksnæringa ved å rullere/ revidere kystarealene basert på gjeldende planer i den enkelte kommune Fellers planprogram, utredninger og kunnskapsgrunnlag Felles plankart med temakart Felles planbestemmelser med retningslinjer Felles planbeskrivelse med KU Gjenspeile ønsket arealpoli8kk, lokalt, regionalt og nasjonalt Helhetlig planlegging i forhold 8l fram8dige soneinndelinger og produksjonsområder da havstrømmer ikke ser kommunegrenser Sikre vik8ge områder for næringsutny9else, ferdsel, frilu;sliv, vern av natur og kulturminner
Fordeler og utfordringer med interkommunalt samarbeid Fordeler: Bruker økonomiske og personellmessige ressurser effek8vt ved å gjøre planarbeid sam8dig i 14 kommuner på kort 8d Synkronisert planarbeidet og bidra9 8l at flere kommuner er kommet i gang Tar høyde for fram8dig soneinndeling og produksjonsområder Lø;er blikket fra egen kommune 8l regionnivå Kan gi bærekra;ige vekst ved å 8lre9elegge bærekra;ige areal og gi forutsigbarhet 8l landets nest største eksportnæring U>ordringer: Juridiske forhold ad. kommunenes handlingsrom er ikke avklart Mange kommuner og poli8ske vedtak tar 8d Poli8kere og planleggere kan ha ulike 8lnærminger 8l næringsutvikling
Har havbruksnæringen et arealproblem? Lokaliteter for laks- og ørret Fysisk arealbeslag Havoverflate 59 km 2 Inkl. ferdselsforbud 82 km 2 Inkl. fiskeforbud 194 km 2 Sjøbunn 420 km 2 1990: 1400 lok. 2000: 1806 lok. 2010: 996 lok 2013: 943 lok 1
Hvorfor ikke planlegge alt som enbruksområder? aksept for omvendt planprinsipp i Sør- Trøndelag, noe som viser hvor fleksibel Plan- og bygningsloven er. Vi er under den samme nasjonale poli8kk og de samme nasjonale føringene ikke nok kunnskap 8l å se9e av enbruksområder for fram8dige akvakultur kartlegging for Helgeland har ne9opp startet opp - marin fram8dig soneinndeling for å hindre lus og smi9e (Marlsynet) fram8dige produksjonsområder fra rogn 8l fat (Kyst- og fiskeridep) Strømmodell Nordland er under utvikling og gir ny kunnskap om vannkontakt raske teknologiske endringer, endringer i marked, dri;skonsept, kunnskapsgrunnlag, offentlige reguleringer krever fleksibilitet introduksjon av nye arter og akvakulturformer forutse9er også fleksibilitet
Konsekvensutredning - KU på overordnet nivå For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fram8dig utbygging, og for fram8dig utbygging som kan få vesentlige virkinger for miljø og samfunn, skal planen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning - av planenes virkinger for miljø og samfunn jfr. PBL 4-2. Nye og endrete 8ltak i sjøarealene skal konsekvensutredes o Planen skal gi en dekkende beskrivelse av hva den vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn og beskrive virkinger for miljø og samfunn av vesentlig endret arealbruk av konkrete områder o Kravet er en samlet vurdering på et overordnet nivå der langsik8ghet og helhet bør stå sentralt unntaksvis kan det være aktuelt å utrede konkrete 8ltak i areal Hva bør vektlegges spesielt i KU på et slikt oversiktsplannivå? For avklaring av relevante tema vil innspill fra statlige og regionale myndigheter og andre kommuner være vik8g og vi har sendt forespørsel 8l Nordland Fylkeskommune.