DOKUMENTASJON AV BRANNVESENETS DIMENSJONERING, ORGANISERING OG UTRUSTNING FOR REGIONEN RISSA OG LEKSVIK KOMMUNE

DOKUMENTASJON AV BRANNVESENETS DIMENSJONERING, ORGANISERING OG UTRUSTNING FOR REGIONEN RISSA OG LEKSVIK KOMMUNE

INNLEDNING Brannordningen for regionen Rissa og Leksvik kommuner, ivaretar lovens krav jfr. brann- og eksplosjonsvernlovens 9, 10, og 11. Kommunen skal kunne dokumentere at dimensjoneringsforskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre kommuner. Dokumentasjonen skal omfattes av og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordning oppfyller myndighetenes krav til dokumentasjon av brannvesenet. Arbeidsgruppens mandat: Med utgangspunkt i ROS utarbeid et forslag til dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, organisering og utrustning for Rissa og Leksvik kommune iht lov om brannog eksplosjonsvern. Forslag til dokumentasjon presenteres innen 1. feb 2012. Dokumentet skal deretter behandles i selskapets styrende organer og deretter legges frem til administrativ og politisk behandling i Rissa og Leksvik kommuner.

SAMMENDRAG Oppsummering fremtidig forebyggende arbeid Dimensjoneringen av forebyggende avdeling i Rissa og Leksvik kan med bakgrunn i ovenstående argumentasjon oppsummeres slik: Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk Brannmester brannforebyggende arbeid/tilsyn Ingeniør/brannmester/ Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter (forebyggendeforskriften) Saksbehandling 0,5 rådgiver Feiere Feiing og tilsyn med fyringsanlegg 2 Sum 3,5 Forslag til fremtidig organisering av forebyggende arbeid Eksisterende dimensjonering forebyggende Rissa og Leksvik 1 (1 pr 10 000 innbyggere). Ny dimensjonering forebyggende Rissa og Leksvik Tilsyn (ÅV) Feiing (ÅV) Tilsyn (ÅV) Feiing (ÅV) Rissa 0,5 1,4 1 2 0,5 Leksvik 0,64 0,6 SUM 3,14 3,5 Oppsummering fremtidig beredskapsarbeid Merk: Mannskaper i gjeldende brannordning i parentes. Ingeniør Kommune Stasjon Mannskaper Kjøretøy Vaktordning RISSA Rissa 16 (16) 1 Mannskapsvogn Ett vaktlag på 1 Tankvogn dreiende vakt Stjørna 12 (11) 1 Mannskapsvogn 1 Tankvogn Stadsbygd 8 (10) 1 Mannskapsvogn LEKSVIK Leksvik 16 (18) 1 Mannskapsvogn 1 Tankvogn Vanvikan 10 (11) 1 Mannskapsvogn 1 Tankvogn Ett vaktlag på hjemmevakt i ferietiden SUM 62 (66) 9 Stillingsbrøk - brannkonstabel: 2 % Stillingsbrøk - røykdykker: 2,5 %

BEGREP OG DEFINISJONER Risiko: Sårbarhet: ROS: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en brann eller annen uønsket hendelse. Sårbarhet brukes for å beskrive den evnen et system har til å motstå påkjenning/stressbelastning. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvenser av disse. Beredskap: Brannvernregion: Deltidspersonell: Heltidspersonell: Innsatsstyrke: Innsatstid: Kasernert vakt: Overordnet vakt: Særskilt brannobjekt: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjon. Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store

samfunnsmessige konsekvenser. c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Tettsted: Innsatsplikt: Bistandsplikt: Brannordning Kode : 160 Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Organisasjonens plikt til å yte innsats der det er bestemt i lov eller vedtak. Videre yte innsats ved definerte hendelser hvor beredskapen skal ha innsatsplaner, være bemannet, inneha kompetanse, være øvd og ha egnet utstyr for å løse oppdraget innenfor akseptkriterier. Plikt til, etter anmodning, å yte bistand i akuttsituasjoner Med tilgjengelige ressurser. Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, organisering og utrustning. Kompetansebevis for utrykningskjøring.

METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 5.1 Hensikt Hensikten med brannordningen, er med utgangspunkt i Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Rissa og Leksvik, datert 16. sept.2011, å beskrive organisering, dimensjonering og utrustning av brann- og redningstjenesten i regionen. Brannordningen omfatter brann- og redningstjenestens ivaretakelse av forbyggende og beredskapsmessige oppgaver, samt feietjenesten. 5.2 Metode Brannordningen er utarbeidet med representasjon fra eierkommunene og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Disse har inngått i en sentral arbeidsgruppe som har utarbeidet og vurdert løsningene i felleskap. I tillegg har det også vært individuelle arbeidsprosesser. Arbeidsgruppen har etablert to referansegrupper innenfor beredskap og forebyggende virksomheten. Brannordningen består av tre hoveddeler. Den første viser til førende lovverk og forordninger som har gitt grunnlag for dimensjoneringen. Andre del binder sammen det som har vært, og det som skal bli, og tredje del beskriver fremtidig dimensjonering. 5.3 Lover og forskrifter Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 (brann- og eksplosjonsvernloven): I lovens kapittel 3 er det angitt hva som er kommunes plikter og fullmakter. Her er det bl.a. angitt at kommunen skal sørge for drift av brannvesenet ut fra ROS-analyse i kommunen, slik at brannvesenet kan ivareta oppgavene etter loven på en effektiv og sikker måte. Oppgavene er angitt i 11. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26.juni 2002 (dimensjoneringsforskriften) Forskriften har til formål å sikre at kommunene er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgavene i loven blir utført tilfredsstillende. 5.4 Brannvesenets oppgaver og tjenestens innhold Lovpålagte oppgaver Brann- og eksplosjonsvernloven fastsetter kommunens plikter og fullmakter. Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte.

Brannvesenet skal iht. brann- og eksplosjonsvernloven 11: A. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. B. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. C. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. D. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. E. Være innsatsstyrke ved brann. F. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. G. Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområdet innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. H. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Organisering TBRT IKS er organisert med administrasjonsavdeling, forebyggende avdeling, beredskapsavdeling, Sør-Trøndelag 110-sentral, og Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning. Kompetanse Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) beskriver krav til kompetanse både innen forebyggende- og beredskapsoppgaver. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor, jf. dimensjoneringsforskriftens 7-1. I tillegg er det i detalj beskrevet krav til kompetanse for den enkelte funksjon eller stilling fra konstabel til brannsjef i både forebyggende avdeling, alarmsentral og beredskap. Økonomi Selskapet finansieres ved årlige bidrag fra eierkommuner etter en prosentvis fordeling beskrevet i selskapsavtalen. Virksomheten er forankret i strategisk plan, økonomiplan, bemanningsplan, investeringsplan og årlige virksomhetsplaner. 5.5 Nasjonale mål Regjeringen har i Stortingsmelding nr 35 (2008-2009) Brannsikkerhet - fastsatt følgende nasjonale mål: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier

- Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier 5.6 Dagens organisering og dimensjonering av brannvesenet i Rissa og Leksvik kommune Eksiterende brannordning i Rissa kommune Brannordningen for Rissa kommune ble vedtatt i kommunestyret i K-sak 15/98, møtedato 26.03.98, der Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Dagens ordning opprettholdes som betyr følgende: a. Stasjoner: Rissa, Stadsbygd og Stjørna b. Mannskaper: Rissa 16 personer, Stadsbygd 10 personer og Stjørna - 11 personer. I tillegg til dette opprettholdes overbefalsvakta. I dag består den av fire personer. c. Vaktordninger: Det opprettholdes vakt på alle stasjoner fra fredag kveld til mandag kveld i forbindelse med alle høytidene. Overbefalsordningen opprettholdes i sin nåværende form. Personalet i vakta skal fungere som utrykningsledere. 2. Brannvesenets personell ressurs må økes med 0,5 årsverk fra og med 1999 for å kunne gjennomføre de lovpålagte oppgavene i henhold til 3-2. i forskriften. 3. Det må utarbeides en liste over det utstyret som bør skiftes på grunn av elde og slitasje og over det utstyret som må komme i tillegg i henhold til det kvalitative kravet som kreves av brannvesenet. I vedlegg til saken angis at grunnlaget for organisering og dimensjonering er bl.a.: 6435 innbyggere 2630 piper Tettsteder: Årnseth 746 innbyggere Råkvåg 408 innbyggere Innsatstid 10 min til begge tettstedene. Lengst tid til Råkvåg sykehjem med 10 min. 10 min til Råkvåg tettbebyggelse og 15 min til Kvithyll næringsområde. Vedr. materiell skal det for brannvesenet være utstyr for brann, trafikkulykker og miljøskader og andre ulykker. Mannskapsbiler med min. 2000 l vann og en tankbil med min 6000 l vann. Brannordningen ble revurdert av kommunestyret i sak 04/046 i møte 18.11.2004. Der ble pkt. 2 i forslaget fra Komiteen for landbruk, teknisk og miljø ble vedtatt med 22 mot 4 stemmer og øvrige forslag ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Komiteen for landbruk, teknisk og miljø var som følger: 1. Prinsippene i vedlagte utredninger/rapporter tas til etterretning. 2. Komiteen tilrår at Statsbygd stasjon opprettholdes ut ifra en beredskapssituasjon med de økte utgifter dette medfører. Det henvises til vedlagt oppstilling datert 18.10.04 over kostnadene inkl. opplæring og investering.

3. Komiteen tilrår at administrasjonen i forbindelse med videre budsjettarbeid for 2005 å finne dekning for de utgifter det medfører å ha 3 stasjoner i kommunen. 4. Befalsvakta legges ned. Det forutsettes at utrykningslederne etterutdannes i forhold til oppgaver og ansvar, 5. Vakt i helger/høytidsdager som tidligere. Fra fredag kl.16.00 til mandag 0800. 6. Røykdykkertjenesten på NIVÅ 1. Det forutsettes at nødvendig opplæring blir gjennomført. 7. Administrativt personell benyttes i henhold til saksopplysningene a) Brannnsjef 0.50 årsverk b) Varabrannsjef 0.10 c) Forebyggende 0.50 8. Kommunestyret ber om at administrasjonen innleder forhandlinger med Leksvik kommune om en eventuell overtakelse av beredskapen i Vanvikan for Leksvik kommune. 9. Kommunestyret slutter seg til intensjonen om å arbeide mot et felles brannvesen på Fosen. Revurderingen ble forelagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som i svarbrev av 10.01.2005 angir at: Direktoratet har ingen anmerkninger til revurdering av dokumentasjon av brannvesenet (tidligere brannordning ) og tar denne til orientering. Avtaler Det foreligger avtale om gjensidig bistand ved brann- og ulykker med Leksvik kommune, og avtale med Åfjord kommune og Bjugn kommune. Avtale med Fosen Forebyggende Brannvern om tilsyn i kommunen er oppsagt og ivaretas i dag av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. I samsvar med gjeldene brannording er dagens materiell og bemanning i Rissa kommune som vist i tabell. Brannstasjon Mannskapsbil Tankbil Fartøy Deltidsmannskap Rissa hovedstasjon i Årnseth Rissa bistasjon i Stadsbygd Rissa bistasjon i Råkvåg/Stjørna Mercedes 1328 fra 2004 med vanntank på 2500 liter + 200 liter skumvæske Mercedes 1328 fra 2001, med vanntank 2200 liter + 300 liter skum Mercedes fra 2006 med vanntank på 2700 liter + 50 liter skumvæske Fra 2006 med vanntank på 15 000 liter Mercedes 1986/1993 med vanntank 6000 liter 15 fot 30 hesters motor er båt m/påhengsmotor 16 innkallingsmannskaper 10 innkallingsmannskaper 11 innkallingsmannskaper

Eksisterende brannordning i Leksvik kommune Brannordningen for Leksvik kommune ble vedtatt i kommunestyret i sak 0014/99, møtedato 24.03.1998, der Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstillingen: 4. Vedlagte forslag til brannording for Leksvik kommune vedtas som kommunens brannording. 5. Bemanningen ved KLT økes slik at det kan avsettes min. 50 % stilling til brannforebyggende arbeid. 6. Nåværende overbefalsvakt opphører så snart brannordningen er godkjent av DBE og det er utdannet et tilstrekkelig antall utrykningsledere. 7. Vedlagte budsjettforslag søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan ved neste rullering. 8. Inngått samarbeidsavtale med Rissa kommune godkjennes. Brannordningen ble forelagt DBE som i brev av 4.mai 2000 som angir at direktoratet har ingen merknad til innsatstider til helsehuset med de risikoreduserende tiltak som er beskrevet iverksatt. Direktoratet ber videre om: tilbakemelding fra kommunen innen 01.07 då. om hvordan det forebyggende arbeidet vil bli organisert og gjennomført. I brannordningsdokumentet vedlegg B til saken angis at grunnlaget for organisering og dimensjonering er bl.a.: 3500 innbyggere 1421 piper Administrasjon og ledelse: Brannsjef: 0.18 årsverk Avdelingsleder forebyggende: 0.18 Avdelingsleder beredskap: 0.18 Saksbehandler forebyggende: 0.36 Tettsteder: Leksvik 690 innbyggere pr. 1.1.96 Vanvikan 640 innbyggere pr. 1.1.96 Lengst innsatstid 15 min til Leksvik helsetun (natt) og 16-22 min (natt) til Kroa (eldre bebyggelse) og industriområder. Fast utrykningsstyrke: 4 utrykningsledere (deltid), 16 brannkonstabler (deltid). 7 stk. røykdykkere. Leksvik hovedstasjon med totalt 20 mann, inklusive overbefal (som utgår), Vanvikan bistasjon med 11 mann. Vedr. materiell skal det for brannvesenet være utstyr for brann, trafikkulykker og miljøskader og andre ulykker. Mannskapsbiler med min. 2000 l vann og en tankbil med min 8000 l vann (Leksvik). Avtaler Det foreligger avtale om gjensidig bistand ved brann- og ulykker med Rissa kommune, og avtale med Inderøy kommune. Avtale med Fosen Forebyggende Brannvern om forebyggende

brannvern i kommunen er oppsagt, og skal ivaretas av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS fra 1.01.2012. Brannordingen angir at Leksvik kommune har inngått samarbeidsavtale med Industribrannvernet ved ORAS/LYRCO, industribrannvernet MABO/LYNG og Rissa kommune. Stasjonsmester Sverre Anders Hafeld opplyser at disse avtalene utgår/er under avvikling. I samsvar med gjeldene brannording er dagens materiell og bemanning i Leksvik kommune som vist i tabell. Brannstasjon Mannskapsbil Tankbil Fartøy Deltidsmannskap Leksvik hovedstasjon i Leksvik Leksvik bistasjon i Vanvikan Scania fra 2010 med vanntank på 3200 liter Mercedes fra 1982 med vanntank på 2300 liter Maan fra 1992 med vanntank på 13 000 liter Scania tankbil fra 1982 med vanntank 8000 liter 18 innkallingsmannskaper 11 innkallingsmannskaper 5.7 Grunnlag for opprettelse av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) Selskapets formål Selskapets formål er å dekke deltakerkommunenes plikter, oppgaver og behov knyttet til brann- og eksplosjonsvern, ulykkes-, katastrofesituasjoner og akutt forurensning. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art. Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen, og kommer til uttrykk i regionens brannvernordning. Oppgavene følger av ulike lovgivninger og av kommunenes egne beslutninger, og plikten til å oppfylle oppgaven ligger hos kommunestyrene som eier TBRT IKS. Samarbeidet skal sikre et tilfredsstillende nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerkommunene. På brann- og eksplosjonsvernområdet utfører selskapet sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyser for brannvernregionen. Selskapets oppgaver er av forebyggende og innsatsmessig art. Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. Kommunestyrene legger funksjonen som nødalarmeringssentral, for mottak av meldinger om branner og andre ulykker, 110-sentralen, til selskapet.

Kommunestyrene legger funksjonen som sekretariat for interkommunalt utvalg mot akutt forurensing, IUA Sør-Trøndelag region, til selskapet. Selskapets tjenester til kommunene skal så langt det er hensiktsmessig gå fram av konkrete avtaler mellom selskapet og deltakerkommunene. Avtalene skal bygge på brannordningen og i utgangspunktet ha samme tjenestenivå for alle kommunene. Avtalene skal bygge på en årlig bestiller- og budsjettprosess mellom deltakerkommunene og selskapet, og legges fram for deltakerkommunene hvert år, som grunnlag for kommunenes budsjettbehandling av kjøp av tjenester fra selskapet. En deltakerkommune skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver deltakerkommunene og selskapet måtte bli enige om utover det som fremgår av punkt 2.1. Selskapet skal ha anledning til å selge tjenester knyttet til forebyggende og beredskapsrelatert arbeid. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter. 5.8 Selskapets visjon TBRTs visjon er at ingen skal omkomme i brann. Utledet av denne visjonen beskrives selskapets overordnete målsetting: - TBRT skal kjennetegnes av effektiv drift og helhetlig forståelse for brann- og redningsarbeid - Være synlig og offensiv i forebyggende arbeid, prioritert mot utsatte grupper - Ha en slagkraftig beredskap for å redde liv og verdier - Alle ansatte skal trives på jobb - Ingen skade på ansatte 5.9 Kort sammendrag av ROS-analyse Grunnlag for dimensjonering I brann- og eksplosjonsvernloven 9, 2. ledd, er det angitt at: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser skal ligge til grunn for kommunenes dimensjonering av brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Risiko kan angis som den fare uønskede hendelser representerer, og sårbarhet som et utrykk for et systems evne til å fungere når det utsettes for påkjenninger. ROS-analysen for Rissa- og Leksvik kommune gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som brann- og redningstjenesten forvalter. Det er foretatt en kartlegging av status vedrørende risikoen for brann og eksplosjoner i ulike bygningstyper og anlegg, samt vurdert

ulike akutte ulykker (jf. brannlovens 11, f) som brann- og redningstjenesten kan bli stilt overfor. Det er utarbeidet en generell rapport (hovedrapport) som angir lover og forskrifter, dagens organisering mv og sammendrag over risikoen innenfor enkeltområder. Sammendraget er hentet fra tilleggsrapport som er en detaljert oversikt (denne er unndratt offentligheten). Kartleggingen er gjennomført ut fra den kjennskap brannvesenet har pr. dato. Følgende hendelser, innenfor ulike områder, antas å kunne opptre innenfor en 50 års periode: Bygg med kulturhistorisk verdi kan bli totalskadet Stor brann i bygning kan føre til tap av inntil 4 menneskeliv eller tap av inntil 100 millioner kroner. Lagring og transport av farlig gods og eksplosiver antas gi tap av ett menneskeliv og/eller tap av inntil 10 millioner kroner. Landbruk kan det forekomme at mer enn 50 dyr omkommer og/eller skader der verditap er inntil 10 millioner kroner. Det kan forekomme tap av inntil 4 personer i en trafikkulykke. Et menneskeliv kan gå tapt i ulykke i elv, vann og sjø, arbeidsulykke og/eller skader inntil 10 millioner kroner kan forekomme ved utrasning etter nedbør/mindre leirskred. ROS-analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Akseptkriterier må være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunene selv. Kommunene Rissa og Leksvik har så langt ikke vedtatt særskilte akseptkriterier innenfor brann og akutte ulykker. Det kan nevenes at Trondheim kommune på grunnlag av ROS-analysen har utarbeidet en strategiplan for forebyggende brannvern, og vedtatt følgende lokal føring for sikkerhetsnivået i verneverdig tett trehusområder : I den tette trehusbebyggelsen skal brann i en enkelt bygning ikke spres til nabobygning. Dette i tillegg til nasjonale akseptkriteriter som er angitt i St. melding 41 (2000-2001). For akutte ulykker er det ikke fastsatt særskilte akseptkriterier.

DAGENS ORGANISERING OG DIMENSJONERING 6.1 Dagens brannstasjonsstruktur (beredskap) Kommuner Trondheim Brannstasjoner Dagens struktur Overordnet vakt Sentrum Øst (Lade) Syd (Flatåsen) På vakt (minimum) Total bemanning 1 (Hjemmevakt) 8 5 4 4 96 Byneset 4 (Deltid) 16 (Deltid) Malvik Hommelvik (Deltid) 4 (Deltid) 17 (Deltid) Klæbu Sentrum (Deltid) 1 (Utrykningsleder - deltid) 1 (Sjåfør helger/høytid) Rissa Leksvik Rissa sentrum Stjørna/ Råkvåg Stadsbygd Leksvik Vanvikan Hjemmevakt på sjåfør i helger og høytider på alle tre stasjoner. Hjemmevakt på utrykningsleder og to mannskaper i høytider og i ferietiden. 3 uker i sommerferien. 1 uke i jul og påske. 16 (Deltid) 16 (Deltid) 11 (Deltid) 10 (Deltid) 18 (Deltid) 11 (Deltid)

6.2 Dagens organisering av det forebyggende arbeidet Brann- og redningssjef Leder forebyggende Rådgivere Ingeniører (brannverninformasjon, farlig stoff mm) Feier Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik Tilsynsdistrikt Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik og kommunale bygg i Trondheim Tilsynsdistrikt Trondheim syd/øst Tilsynsdistrikt Trondheim sentrum 6.3 Dagens forebyggende arbeid Sterke sider ved forebyggende arbeid i Rissa og Leksvik kommune Spisskompetanse Dagens organisasjonsmodell gir god mulighet for ivaretakelse og opparbeiding av spisskompetanse innenfor spesialfelt som for eksempel tilsyn, farlig stoff, byggesaker og arrangementer. Den gir med andre ord god fleksibilitet og stort fagmiljø. Tilsynsvirksomheten er vektlagt i organisasjonsmodellen Prioritering av tilsyn er i samsvar med nasjonale føringer. God kvalitet på myndighetsutøvelsen Avtalen med Trondheim kommune vedrørende ulovlighetsoppfølging sikrer korrekt myndighetsutøvelse. God lokalkunnskap Inndelingen av avdelingen i tilsynsdistrikter gir eierfølelse til objektene i distriktet og god kompetanse om bygningene/områdene. Utfordringer: Spesielle risikoutfordringer i regionen Regionen har spesielle risikoutfordringene, herunder kulturhistoriske bygninger, viktig industri og større landbruksbygg (jf. ROS, dimensjoneringsforskriften 3-2)

Nytt bomønster blant eldre Dagens eldreomsorg innebærer i større grad enn før at eldre personer i samfunnet bor i andre boformer enn før (jf. ROS). De bor også lenger hjemme. Brannstatistikken viser at antallet branndøde øker, og personer over 70 år er en stor risikogruppe. Farlig stoff (brannfarlig og eksplosiv vare) Det blir i dag ikke utført godt nok målrettet forebyggende arbeid i tilstrekkelig omfang overfor virksomheter som lagrer og håndterer farlig stoff (brann- og eksplosjonsvernloven 11c, forskrift om håndtering av farlig stoff 23). Informasjons- og motivasjonstiltak Det er større behov for informasjons- og motivasjonstiltak om brannvern enn hva brannvesenet så langt har hatt kapasitet til (brann- og eksplosjonsvernloven 11a). Etterslep Brannvesenets forebyggende avdeling må tilføres ressurser for å kompensere for etterslepet av forebyggende arbeid fra tidligere år (dimensjoneringsforskriften 3-2). Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor og personell må utdannes etter ansettelse. Det er store utfordringer med å få ansatt ferdigutdannet tilsynspersonell og feiere i regionen. Opplæring etter tilsetting er tidkrevende og prosessen for å oppnå kvalifikasjoner i tråd med forskriftens krav tar vanligvis flere år. Den svake kompetansen hos nyansatt personell skal ifølge forskriften kompenseres med tilførsel av mer ressurser til forebyggende avdeling (dimensjoneringsforskriften 3-2). Dagens feiertjeneste i TBRT er sårbar Trondheim kommune har pr i dag eget feiervesen. Dette betyr at det er forholdsvis få feiere ansatt i TBRT, hvilket innebærer utfordringer ved sykdom, permisjoner og kursing. Det bør tilstrebes større enheter, da et større feiervesen gir muligheter til skape et godt fagmiljø og muligheter til mer effektiv drift også innenfor feiertjenesten. Geografiske forhold Bebyggelsen i regionen Rissa/Leksvik ligger spredt og til dels vanskelig tilgjengelig, hvilket fører til lange kjøreavstander blant annet for feiertjenesten. Ulike ordninger i kommunene Det er praktisert ulike ordninger for å ivareta feiertjenesten i kommunene. Modell for gebyrer, hyppighet og innhold i tjenesten må samordnes.

6.3 Dagens organisering Beredskap Brann- og redningssjef Leder beredskap Leder forebyggende Leder Sør- Trøndelag 110- sentral IUA Sør Trøndelag Leder administrasjon Nestleder Beredskap Brigade 1-4 Stasjon 5-7 Stasjonsmester Fosen Stasjonsmester Sør Driftsmester Røykvern- mester Verksmester Objektplan Mester Stasjon T1 Hovedstasjonen Stasjon T5 Malvik Stasjon L1 Rissa Stasjon L7 Oppdal Materiellforv. Sivilforsvaret Røykvern- teknikker Bilmester Stasjon T2 Øst, Leangen Stasjon T6 Byneset Stasjon L2 Stjørna Fagarbeider Sivilforsvaret Stasjon T3 Syd, Flatåsen Stasjon T7 Klæbu Stasjon L3 Stadsbygd Stasjon T4 Sjøsprøyta Stasjon L4 Vanvikan Stasjon L5 Leksvik 6.4 Dagens beredskapsarbeid i Rissa og Leksvik kommune Sterke sider: Dekning med støttestyrker/ spisskompetanse TBRT dekker hele brannvernregionen med Sjøredning, redningsdykkere, kjemikaliedykkere og taureddere også i områdene som krever kun deltidsstyrke. Stor slagkraft Slagkraften er stor ved brann og ulykker, det er til sammen 5 brannbiler og 4 tankbiler i Rissa og Leksvik. Høyt antall mannskaper totalt innsatsstyrken består av 66 mannskaper totalt i Rissa og Leksvik. Dette gir en god evne til å gjennomføre langvarige aksjoner. Støttefunksjoner fra Trondheim Reservebiler ved behov, eget bilverksted, serving av røykdykkerutstyr er tjenester som blir levert av Trondheim.

Utfordringer: Oppmøte ved brann Det er liten garanti for hvor mange som kommer ved utrykning, da det ikke er dreiende vakt. Erfaringen tilsier at det er problemer med nok mannskap, spesielt på dagtid. Mangel på kompetanse Det er for få som er utdannet og godkjent som røykdykkere spesielt i Vanvikan og Leksvik. De samme stasjonene mangler også sjåfører til brannbil og tankbiler. Tankbilkapasitet Der det er for liten brannvannskapasitet må tankbil beredskap etableres jf dimensjoneringsforskriften 5-5 For å oppfylle tankbilkravet, forutsettes det at samlet tankkapasitet utgjør minst 8000-10 000 l. Pumpekapasiteten bør ikke være mindre enn 1000 l/min Tankbilen i Stjørna er 6000 liter og det er ingen tankbil plassert i Stadsbygd. Tar liten høyde for periodevis variasjon av risiko. (Hytteproblematikken, store arrangementer, snø/ vinterforhold, høytider og tørkeperioder etc.) Beredskapen en basert på et minimum i forskriften og tar ikke høyde for ROS og særskilte situasjoner. Større bygg Det er etablert flere store industri- og institusjonsbygg spesielt i Rissa, Vanvikan og Leksvik som gjør at det er utfordringer ved takbrann og redning av personer knyttet til høyde og store takflater. 6.5 Vurdering av selskapets kompetanse Selskapet har totalt sett god kompetanse og har gode systemer for å planlegge å gjennomføre foreskrevet kompetanseutvikling. Selskapet står i dag for praktisk gjennomføring av en del regionale brannskole-kurs både for heltids- og deltidsmannskaper. Selskapet ønsker å utvikle dette og har en ambisjon om å styrke posisjonen som en viktig aktør på alle typer kompetanse innenfor brann- og redningsfaget. Selskapet har meget god kompetanse innenfor fagfelter som kjøretøy og vognmateriell, røykvern, vanndykking, urban redning, røykdykking, farlig gods samt tilsyn og bygningsmessig brannvern. Naturlig turnover og rekruttering av nyansatte innebærer at det til enhver tid vil være ansatte uten formell kompetanse for å utføre sin jobb. Dette løses ved intern opplæring og kvalitetssikring, overlapping, kurs ved NBSK og dispensasjoner innvilget av DSB.

6.6 Beskrivelse av scenarioer I det etterfølgende beskrives et uvalg av scenarioer i Rissa og Leksvik kommune. De aktuelle scenarioer er valgt for å vise sannsynlige hendelser som kan være krevende for brann og redningstjenesten og som vil utfordre både vaktordning, beredskap, utstyr og kompetanse. RISSA Brann i bygning på Bergen Group Fosen, dagtid - Krav til innsatstid 20 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke - Industrivern Disponible ressurser på Bergen Group Fosen, dagtid - En vognbesetning (4-5 mannskaper) på plass innen 12 min fra Rissa stasjon - 7 mannskaper innen 10-15 min fra Rissa stasjon - En vognbesetning (7 mannskaper) fra Stadsbygd stasjon etter 20 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 13 min fra Rissa stasjon - I tillegg vil en vognbesetning fra Vanvikan stasjon (30 min innsatstid) og Stjørna stasjon (50 min) være disponibel. Konklusjon på Bergen Group Fosen, dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Krav til slokkevann er ikke tilfredstilt. Tankvogn fra Rissa kan ikke erstatte manglende brannvannsdekning. Kan risikere at det møter lite mannskaper i ferier da det ikke er etablert vaktordninger. Trenger ikke og møte utrykningsleder/eller nok røykdykkere. Forslag til tiltak Organisatoriske tiltak.. Felles øvelser med industrivernet på Bergen Group Fosen. Oppgradere vannledningsnett med brannvannsuttak. Brann i Råkvåg sykehjem på dagtid. - Krav til innsatstid 10 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke

Disponible ressurser på Råkvåg sykehjem, dagtid - En vognbesetning (2-5 mannskaper) på plass innen 10 min fra Stjørna stasjon. - En vognbesetning + 5 mannskaper fra Rissa stasjon innen 40 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 45 min fra Rissa stasjon - I tillegg vil en vognbesetning fra Stadsbygd stasjon (60 min innsatstid) være disponibel. Konklusjon på Råkvåg sykehjem, dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er delvis ivaretatt, kan risikere at det ikke møter 4 mannskaper på dagtid innenfor 10 min. Trenger ikke og komme nok røykdykker til og gjennomføre innsats (må ha 3. stk) Klarer ikke å tilfredsstille lovens krav om total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15min etter førsteinnsats Krav til slokkevann er ikke tilfredstilt. Tankvogn fra Rissa kan ikke erstatte manglende brannvannsdekning. Tankbil Stjørna stasjon har for lite kapasitet. (skal være 8000 l) Trenger ikke og møte utrykningsleder/eller nok røykdykkere. Scenarioet viser at en ikke klarer og dekke loven krav til innsatstid (10 min) på natt da innsatsen er beregnet til 11,5 min. Forskriftens krav til innsatstid og innsatsstyrke kan ikke oppfylles i gjeldende brannordning. Forslag til tiltak Øke antall mannskaper og/ eller vaktordning. Pasienter som trenger hjelp til rømning kan ikke bo der. Oppgradere vannledningsnett med brannvannsuttak. Brann tilløp Rissa Helsetun på dag. - Krav til innsatstid 10 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke - Industrivern Disponible ressurser på Rissa helsetun, dagtid - En vognbesetning (4-6 mannskaper) på plass innen 8 min fra Rissa stasjon - 4-6 mannskaper innen 15 min fra Rissa stasjon - En vognbesetning (5 mannskaper) fra Stadsbygd stasjon etter ca 20 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 10 min fra Rissa stasjon - I tillegg vil en vognbesetning fra Vanvikan stasjon (30 min innsatstid) og Stjørna stasjon (45 min) være disponibel. Konklusjon på Rissa helsetun,dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Krav til slokkevann er tilfredstilt.

Kan forekomme i ferier at det møter for lite mannskaper/røykdykkere til og iverksette innsats innen 10 min. Generell beredskap gir ingen garanti for at utrykningsleder møter ved utrykning. Forslag til tiltak Øke antall mannskaper og/eller etablere vaktordninger, utdanne flere røykdykkere. Brann på Kystens arv. Brann i bygning på Kystens arv, dagtid - Krav til innsatstid 20 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke Disponible ressurser på Kystens arv, dagtid - En vognbesetning (4+3 mannskaper) på plass innen 9 min fra Stadsbygd stasjon - 7-10 mannskaper innen 20 min fra Rissa stasjon - En vognbesetning (5 mannskaper) fra Vanvikan stasjon innen 20 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 25 min fra Rissa stasjon - I tillegg vil en vognbesetning fra Stjørna stasjon (60 min innsatstid) være disponibel. Konklusjon på Kystens arv, dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Krav til slokkevann er ikke tilfredstilt. En må likevel aksepter at noen av bygningene brenner helt ned og at brannvesenet må konsentrere seg om og begrense spredning. Tankvogn fra Rissa kan ikke erstatte manglende brannvannsdekning. Mangler tankbil på Stadsbygd stasjon. Dette erstatter ikke manglende vannforsyning. Forslag til tiltak og akseptkriterier Innvendig og utvendig sprinkling av bygg som har kulturhistorisk verdi og som en ønsker og bevare. Forby overnatting i bygninger som er risikoutsatt. Oppgradere vannledningsnett med brannvannsuttak. Ferja Flakk Rørvik - Krav til innsatstid 30 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann. Tilrettelagt pumpeplass ved Trondheimsfjorden kan erstatte slokkevann.

- Krav til støttestyrke Disponible ressurser på ferja Flakk-Rørvik, dagtid - En vognbesetning (4+3 mannskaper) på plass innen 15 min fra Stadsbygd stasjon - 4-8 mannskaper innen 15 min fra Vanvikan stasjon - En vognbesetning (5 mannskaper) fra Rissa stasjon innen 25 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 30 min fra Rissa stasjon - I tillegg vil en vognbesetning fra Stjørna stasjon (50 min) være disponibel. Konklusjon på ferja Flakk-Rørvik, dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Mannskaper og røykdykkere er ikke trent for innsats mot ferje Flakk-Rørvik Forslag til tiltak Organisatoriske tiltak. Legg opp øvelser sammen med ferje operatør. Lage særskilte beredskapsplaner (objektplan) på ferjene. LEKSVIK Brann i eldreboliger Vanvikan, dag. - Krav til innsatstid 20 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke Disponible ressurser på eldreboliger Vanvikan, dagtid - En vognbesetning (5+3 mannskaper) på plass innen 9 min fra Vanvikan stasjon - Tankvogn m/8 000 liter fra Vanvikan på plass innen 10 min fra Vanvikan stasjon - En vognbesetning (7 mannskaper) fra Stadsbygd stasjon innen 20 min - En vognbesetning (5 mannskaper) fra Rissa stasjon innen 30 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 30 min fra Rissa stasjon. - En vognbesetning fra Leksvik og tankbil på plass etter 35 min. Konklusjon på eldreboliger Vanvikan, dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Krav til slokkevann er ikke tilfredstilt. Tankvogn fra Vanvikan og Rissa kan ikke erstatte manglende brannvannsdekning. Mangler nok sjåfører med kl. C og 160 kurs. Mangler nok røykdykkere til å iverksette røykdykkerinnsats. Forslag til tiltak Utdanne flere røykdykkere, sjåfører. Oppgradere vannledningsnett med brannvannsuttak.

Brann Leksvik Helsetun på helg/ferier - Krav til innsatstid 10 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-14 mannskaper innen 10-15 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke Disponible ressurser på Leksvik Helsetun på helg/ferier - En vognbesetning (6-10 mannskaper) på plass innen 9 min fra Leksvik stasjon - 5 mannskaper innen 10-15 min fra Leksvik - Tankbil fra Leksvik stasjon etter 10 min - Tankvogn m/8 000 liter fra Vanvikan på plass innen 35 min fra Vanvikan stasjon - En vognbesetning (5-8 mannskaper) fra Vanvikan stasjon innen 35 min - En vognbesetning (5 mannskaper) fra Rissa eller Stadsbygd stasjon innen 60 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 60 min fra Rissa stasjon. Konklusjon på eldreboliger Vanvikan, dagtid Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Krav til slokkevann er ikke tilfredstilt. Tankvogn fra Vanvikan og Leksvik kan ikke erstatte manglende brannvannsdekning. Mangler nok sjåfører med kl. C og 160 kurs. Kan mangler nok røykdykker til å iverksette røykdykkerinnsats. Forslag til tiltak og akseptkriterier Gjennomføre regelmessige fellesøvelser mellom Institusjonen og brannvesenet. Utdanne flere røykdykkere og sjåfører. Utvide eksisterende vaktordninger. Oppgradere vannledningsnett med brannvannsuttak. Brann i industri bygg Leksvik( Industriverktøy) - Krav til innsatstid 20 min - Lovens krav til oppmøte I. Første innsats En vognbesetning (4) II. Total innsatsstyrke 12-15 mannskaper innen 10-15 min etter førsteinnsats - Krav til slokkevann 50 sekundliter fordelt på minimum 2 uttak - Krav til støttestyrke Disponible ressurser på Leksvik Helsetun på helg/ferier - En vognbesetning (5+5 mannskaper) på plass innen 8 min fra Leksvik stasjon - 5-7 mannskaper innen 10-15 min fra Leksvik - Tankbil fra Leksvik stasjon etter 10 min

- Tankvogn m/8 000 liter fra Vanvikan på plass innen 35 min fra Vanvikan stasjon - En vognbesetning (5-8 mannskaper) fra Vanvikan stasjon innen 35 min - En vognbesetning (5 mannskaper) fra Rissa eller Stadsbygd stasjon innen 60 min - Tankvogn m/15 000 liter fra Rissa på plass innen 60 min. Konklusjon på industri bygg Leksvik Lovens krav til innsatstid og innsatsstyrker er ivaretatt. Krav til slokkevann er ikke tilfredstilt. Tankvogn fra Vanvikan og Leksvik kan ikke erstatte manglende brannvannsdekning. Mangler nok sjåfører med kl. C og 160 kurs. Kan mangler nok røykdykker til å iverksette røykdykkerinnsats. Det er bare 6. røykdykkere ved Leksvik stasjon. Mannskaper mangler erfaring og kompetanse i slike bygg. Ikke materiell til og jobbe i høyden (stigebil/lift) Forslag til tiltak Utdanne flere røykdykkere og sjåfører. Utvide eksisterende vaktordninger. Oppgradere vannledningsnett med brannvannsuttak.

FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 7.1 Forslag til fremtidig organisering av Forebyggende virksomhet Sentrale føringer St. meld. Nr. 35. 2008-2009 Brannsikkerhet angir at Målrettet satsing på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner. I tidligere/forrige Stortingsmelding, St.meld. Nr 15 1991-1992 Tiltak mot brann, ble det også understreket at skal brannskadene reduseres, må det først og fremst skje gjennom satsning på forebyggende tiltak. Departementet understreker at en økt satsing på forebyggende tiltak blant annet forutsetter økning i brannvernmyndighetenes tilsynsvirksomhet. Dimensjoneringsforskriften 2-5 I henhold til dimensjoneringsforskriften 2-5, skal andel årsverk avdelingsleder forebyggende avdeling beregnes ved å ta innbyggertallet i regionen dividert med 20 000 innbyggere. Størrelsen på stillingen bør oppjusteres avhengig av risikoforholdene i kommunen/brannvernregionen. Dimensjoneringsforskriften kap. 3 Organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver Brann- og eksplosjonsvernlovens krav til brannvesenets forebyggende virksomhet er konkretisert i dimensjoneringsforskriftens kap 3. Forskriften stiller i 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering, krav til at brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10 000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterliggere ressurser. Veiledningen til forskriften innledes med følgende: Brannforebyggende arbeid krever ressurser og kompetanse. I mange kommuner må denne delen av brannvesenets virksomhet styrkes betraktelig. I veiledning til dimensjoneringsforskriften 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering beskrives bemanning av forebyggende utover minimum som følger: Kommunestyret må tilføre forebyggende avdeling ytterliggere ressurser i form av Drøfting/forslag personell og/eller til midler organisering hvis: og dimensjonering Befolkningstall - det generelt finnes og nødvendig store risikoobjekter årsverk til (i brannforebyggende kommunen/regionen) arbeid I Rissa - objektene og Leksvik har stor er kompleksitet det pr. 1. januar 2011 til sammen 10 065 innbyggere. Ut fra kravene i dimensjoneringsforskriften - objekteierne har vist liten i vilje forhold til å til investere folketallet, i sikkerhet må det dermed i disse kommunene gjennomføres - det var utilfredsstillende minst ett årsverk brannteknisk forebyggende tilstand arbeid da objektet etter forskrift var nytt om brannforebyggende tiltak - det og er tilsyn, svak kompetanse det vil si hovedsakelig hos (nyansatt) tilsynsvirksomhet personell i brannvesenets (minst 1 årsverk forebyggende pr 10 000 avdeling innbyggere). - det tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i kommunen - kommunens ønske om informasjons- og motivasjonstiltak er omfattende - forebyggende avdeling pålegges andre ikke-lovpålagte oppgaver, herunder tilsyn med andre brannobjekter

Behov for ytterligere ressurser i Rissa og Leksvik ROS- analysen for Rissa og Leksvik gir et bilde av dagens risikosituasjon/status i ulike bygninger og anlegg. Analysen angir at det innenfor flere bygningstyper/områder kan en brann forårsake store skader. I Rissa og Leksvik er det drøyt 10 000 innbyggere. Leder for forebyggende skal etter dimensjoneringsforskriften, ha en stillingsandel 10 065/20 000 som tilsvarer ca 50 %. Etter veiledning til dimensjoneringsforskriften 3-2, tilsvarer et årsverk brannforebyggende arbeid normalt 70-80 særskilte brannobjekt. Til sammen i Rissa og Leksvik er det ca 110 særskilte objekt. I tillegg er det lang kjøreavstand mellom de særskilte brannobjektene i regionen. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de spesielle risikoutfordringene som finnes i Rissa og Leksvik. Det kan for eksempel nevnes at det i kommunene er flere fredede bygninger, listeførte kirker, kulturhistoriske bygninger og større industrivirksomheter. Innenfor landbrukssektoren er det også en del eldre våningshus og driftsbygninger der bygningsstandarden er forholdsvis lav. Erfaringer fra tilsyn i Rissa gir oss grunnlag til å si at den branntekniske standarden i flere bygg ikke er tilfredsstillende. Dette medfører økt arbeidsmengde fra forebyggende avdeling. Arbeidsplasser, som for eksempel industribedrifter, har større betydning i lokalsamfunnet i Rissa og Leksvik. Disse er ofte hjørnesteinbedrifter og utgjør mange av arbeidsplassene i kommunene. Det har stor betydning for lokalsamfunnet, dersom en slik virksomhet blir borte. Industribedriftene er ofte store og komplekse i kommunal målestokk. Slokkevannsforsyningen i kommunene er ikke tilfredsstillende enkelte steder, noe som bidrar til økt risiko for skade på materielle verdier ved en brann. Søknader/meldinger om bålbrenning, arrangement, fyrverkeri, oppskyting av fyrverkeri krever også ytterligere ressurser. I tillegg kommer søknader om handel med fyrverkeri. Informasjons- og motivasjonstiltak blir ikke godt nok ivaretatt med kun et årsverk brannforebyggende arbeid i Rissa og Leksvik. I forskrift om håndtering av farlig stoff er det et krav om at kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. Dette har kommunene ikke ressurser til å utføre i dag. Samtlige punkter i ovenstående liste for ytterligere saksbehandling er dimensjonerende for Rissa og Leksvik. Forebyggende avdeling må med andre ord tilføres ressurser utover minimumskravet 1 årsverk pr 10 000 innbyggere. Feiertjenesten Sentrale føringer St. meld. Nr. 35. 2008-2009 Brannsikkerhet angir at Målrettet satsing på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt det informasjonsarbeidet som utføres, er en del av dette viktige arbeidet. Dimensjoneringsforskriften 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering Det anføres i veileding til forskriften at brannvesenets forebyggende avdeling, herunder feiertjenesten skal ha tilstrekkelig bemanning til å gjennomføre oppgavene som følger av brann- og eksplosjonsvernloven 11 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 6 og 7. Kap. 7 omhandler feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn; kap. 7 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Brann- og eksplosjonsvernlovens krav til feiing er konkretisert og beskrevet i dette kapittelet, bl.a. om varsel, gjennomføring av feiing og tilsyn, hyppighet og om gebyr for feiing. Feiing skal utføres etter selvkostprinsipp dvs at gebyrfastsettelsen skal kun dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen. Det angis i veileding til forskriften at dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører utbetydelig økning i tidsforbruket, bør også dette kunne aksepteres og dekkes innenfor gebyret. Praksis innenfor regionen har vært utdeling av brosjyrer om forebygging av brann i hjemmet og å kunne svare på generelle spørsmål. Organisering og dimensjonering av feiertjenesten I Rissa er det registrert (2010) ca. 2900 ildsteder og ca. 2630 piper. I 2010 er det i Rissa feid 1172 piper og gjennomført 671 tilsyn med ildsteder. Feiertjenesten er angitt med 1,4 årsverk og har et gebyr på kr. 435,- inkl. mva. pr. år. I Leksvik er det registrert (2010) ca. 1850 ildsteder og 1420 piper. I 2010 er det i Leksvik feide 1153 piper og gjennomført 209 tilsyn med ildsteder. Feiertjenesten er angitt med 0,6 årsverk og har et gebyr på kr. 428,- inkl. mva pr. år. Totalt har det vært avsatt 2 årsverk for gjennomføring av feiing og tilsyn i Rissa og Leksvik kommune. Når det gjelder administrasjon er det i brannordningen for Leksvik kommune av 24.03.99 oppgitt at feiervesenet skal være organisert under avdelingsleder forebyggende. Det er avsatt 0,18 årsverk for stillingen avdelingsleder forebyggende. For Rissa kommune inngår administrasjonen av feiervesenet i stillingen forebyggende/feiervesen med 0,5 årsverk, jr. revisjon av brannordningen behandlet i kommunestyret 18.11.2004. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS har tillagt faglig ansvar for feiingen i Malvik- og Klæbu kommune til en av distriktslederne ved tilsynsavdelingen (stillingsandel som feierinspektør). Administrasjon/personalansvar er tillagt leder forebyggende. Det synes naturlig at det tilføres midler for å kunne dekke administrasjonskostnadene for TBRT tilsvarende utgiftene i Rissa- og Leksvik kommune. Som angitt i overstående pkt. 7. 1.3, dekkes utgiftene inn i feieravgiften.

Oppsummering fremtidig forebyggende arbeid Dimensjoneringen av forebyggende avdeling i Rissa og Leksvik kan med bakgrunn i ovenstående argumentasjon oppsummeres slik: Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk Brannmester brannforebyggende arbeid/tilsyn Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter (forebyggendeforskriften) 1 (1 pr 10 000 innbyggere). Ingeniør/brannmester/ rådgiver Saksbehandling: Lederessurser Informasjons- og motivasjonstiltak farlig stoff fyrverkeri arrangement, overnatting på skoler o.l. byggesakstilsyn bekymringsmeldinger fra publikum/tilsyn i boliger bålbrenning fakkeltog tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i byggesaker evaluering av branner (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om håndtering av farlig stoff, forskrift om håndtering av eksplosiv vare mm) I tillegg må det tas hensyn til de andre punktene under ytterligere ressurser. Feiere Feiing og tilsyn med fyringsanlegg 2 Sum 3,5 0,5 (Det kreves ytterligere ressurser for å ivareta dette) *Merk at befolkningstall fra januar 2011 er lagt til grunn, tabellen er ikke justert i forhold til fremtidig befolkningsvekst.