Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Transkript

1 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Til Styret i Trøndelag brann- og redningstjeneste Fra Brann- og redningssjefen Dato Sak 24/17 Beredskapsmessig organisering i TBRT Saksopplysninger Viser til brannordning: - Kap VI, Pkt 6.1. Minimums bemanning 22 mann på vakt i Trondheim - Kap III, Pkt 2 beredskap, matrise som viser disponering og betjening Vurdering Minimumsbemanning: I tiden fra brannordningen ble vedtatt og frem til dags dato har vi ved veldig mange tilfeller, ca 40% av vaktene vært 21 mann på vakt. Vi har hatt en muntlig avtale med tidligere styre om at en slik bemanning er tilfredsstillende ved såpass lav overdekning. Denne enigheten bør formaliseres i form av et enkeltvedtak, før revisjon av ny brannordning er gjeldende. Høyderedskap: I de siste år har TBRT bemannet 2 høyderedskap (stige og lift) ved bemanning på 21 mann på vakt. Grunnet flere nestenuhell og mange avvik på denne organiseringen er det fra fagpersoner foreslått endring i organiseringen som tilsier at alle høyderedskap skal bemannes med 2 mann, såkalt dobbelt betjening. Disponering av høydemateriellet er foreslått med utgangspunkt i stasjon 1 og 4. Eventuelt konklusjon I påvente av revisjon av brannordningen fattes enkeltvedtak om minimumsbemanning og disponering og betjening av høyderedskap. Postadresse: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 7037 Trondheim E-postadresse: postmottak@tbrt.no Besøksadresse: Sluppenvegen 18 Telefon: Organisasjonsnummer: NO

2 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Administrasjonsavdelingen Side 2 Forslag til vedtak Minimumsbemanning: Brannordningen, Kap VI, pkt 6.1 tolkes slik: Det innkalles ikke ekstra mannskaper på vakt i de tilfeller hvor uforutsigbare hendelser som sykdom, permisjon, tilsvarende medfører at antallet på vakt reduseres til 21 brannmannskaper. Betjening og organisering av høyderedskap: Brannordningen, Kap III, pkt 2 endres slik: Alle høyderedskap i TBRT skal til enhver tid betjenes av 2 mann fra utalarmering til arbeidet på skadestedet er avsluttet. Ved minimumsbemanning 21og 22 mann skal høyderedskap disponeres med utgangspunkt i stasjon 1. Ved bemanning 23 mann på vakt skal 2 høyderedskap bemannes med utgangspunkt i stasjon 1 og 4. Vedlegg: - Brannordningen - Strategiplan høyderedskap - Avvik enkeltbetjent høyderedskap Torbjørn Mæhlumsveen Brann- og redningssjef

3 Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, organisering og utrustning for regionen Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal kommuner Utkast pr

4 <Innholdsfortegnelse 2 I. Innholdsfortegnelse I. INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 II. INNLEDNING... 3 III. SAMMENDRAG... 4 IV. BEGREP OG DEFINISJONER... 7 V. METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN HENSIKT METODE AVGRENSNING LOVER OG FORSKRIFTER BRANNVESENETS OPPGAVER OG TJENESTENS INNHOLD NASJONALE MÅL TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS (TBRT) GAULDAL BRANN OG REDNING IKS (GBR) ROS-ANALYSE GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING VI. EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING EKSISTERENDE BRANNORDNINGER OG TIDLIGERE VEDTAK BRANNSTASJONSSTRUKTUR OG MANNSKAPSSITUASJON I HENHOLD TIL GJELDENDE BRANNORDNING TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS GAULDAL BRANN OG REDNING IKS VURDERING AV DAGENS FOREBYGGENDE ARBEID I REGIONEN STERKE SIDER VED DAGENS FOREBYGGENDE ARBEID UTFORDRINGER VED DAGENS FOREBYGGENDE ARBEID VURDERING AV DAGENS BEREDSKAPSSITUASJON STERKE SIDER VED DAGENS BEREDSKAPSARBEID UTFORDRINGER VED DAGENS BEREDSKAPSARBEID VURDERING AV SELSKAPENES KOMPETANSE VII. FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING FOREBYGGENDE VIRKSOMHET FEIETJENESTEN BEREDSKAP VIII. KONSEKVENSER OPERATIVE OG STRATEGISKE KONSEKVENSER ØKONOMISKE KONSEKVENSER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2

5 INNLEDNING 3 II. INNLEDNING Kommunen skal kunne dokumentere at dimensjoneringsforskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre kommuner, jf. brann- og eksplosjonsvernlovens 9, 10, og 11. Dokumentasjonen av brannvesenet benevnes vanligvis Brannordning. Dokumentasjonen skal omfattes og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I august 2012 ble det besluttet at Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Gauldal brannog redning IKS skal utrede mulighetene for samarbeid/sammenslåing. Det ble satt ned arbeidsgrupper som fikk i oppgave å legge frem en samlet ROS og brannordning for Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal. Dette dokumentet sammenfatter arbeidsgruppens forslag til brannordning for regionen. 3

6 SAMMENDRAG 4 III. SAMMENDRAG Brannordningen er utarbeidet med utgangspunkt i regionens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordningen beskriver organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet, samt endring i fokus og strategisk tenkning. Det finnes en rekke styrende dokumenter som tar for seg overordnede myndigheters føringer og minstekrav for dimensjonering av brannvesenet. Kapittel V i brannordningen oppsummerer hovedpunktene i de viktigste nasjonale, lokale og regionale dokumenter. Kapittel VI beskriver hvilke eksisterende brannordninger som er vedtatt i eierkommunene. Her vurderes også i hvilken grad den eksisterende organiseringen og dimensjoneringen er tilpasset å møte fremtidens krav og risikobilde. I kapittel VII foreslås den nye utformingen av brannvesenet. Dokumentets siste kapittel redegjør for økonomiske og brannfaglige konsekvenser ved den nye brannordningen. Arbeidsgruppen foreslår: 1. Forebyggende: Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk Brannmestere og informasjonsrådg. Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter og brannverninformasjon (forebyggendeforskriften) 26* (1 pr innbyggere inkl studenter) Ingeniører Saksbehandling: 4 (som i TBRT i dag) Farlig stoff Fyrverkeri Arrangementer, overnatting på skoler o.l Tunneler Byggesakstilsyn Bekymringsmeldinger fra publikum/tilsyn i bolig Bålbrenning Fakkeltog Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i byggesaker Evaluering av branner (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om farlig stoff, forskrift om eksplosiv vare med mer.) Ingeniør/ Brannmester Brannmester Avdelingsleder Sum Forebyggende arbeid overfor tett trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging i hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. 35) Forebyggende arbeid overfor landbruk og fritidsbebyggelse i regionen. Dimensjoneringsforskriften krever 1 årsverk avdelingsleder i hel stilling 2 (behovet er større, men dette antallet er i tråd med allerede vedtatt i brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu) X (avhengig av kommunenes og styrets forventning) *Merk at befolkningstall fra 2012 er lagt til grunn, tabellen er ikke justert i forhold til fremtidig befolkningsvekst leder

7 SAMMENDRAG 5 2. Beredskap: Mannskapsbil Høyderedskap Tankvogn Andre enheter Fartøyer Total Kjøretøy Pers Kjøret øy Pers Kjøretøy Per s Kjøretøy Pe rs Enhet Pe rs pers Sandmoen Sentrum (sjøsp.bil) 1( AK ) 3(småbåter) 2 7 Sluppen Brigade 1 5 leder Ranheim Hommelvik 1 m/ større vanntank Melhus Korsvegen 1 m/ større 8 vanntank Gåsbakken 1 mindre slokke- 5 enhet Lundamo 1 1 overflatered nings utstyr Støren 1 1 sjåfør + vaktl i høytid og ferie Singsås 1 1 IUA+ skogbr 1 båt på henger 1 slokkeenhet 8 Budal 1 slokkeenhet 8 Soknedal 1 8 Berkåk 1 m/ større vanntank 10 Vaktla g i høytid og ferie 1 mindre slokkeenhet Oppdal mindre slokkeenhet Stjørna Rissa båt på 16 henger Stadsbygd 1 8 Vanvikan Leksvik 1 V.lag v 1 16 ferie Sum (16h/1 7d) 4 4 (3h/1d) (22 h/ 187 d) Sum personell minimum på kasernert vakt 22 Sum personell pr brigade normal (heltid) 30 Sum personell beredskap heltid 120 Sum personell minimum på dreiende vakt (deltid) 17 Sum personell beredskap deltid 187 5

8 SAMMENDRAG 6 3. Feietjeneste: Kommune Antallet skorsteiner Årsverk innen feietjenesten Trondheim lærlinger+4 merkantile Malvik Klæbu Rissa ,6 Leksvik ,4 Melhus Midtre Gauldal Rennebu Tjenesten kjøpes av TKF Oppdal lærling Merk at det etter sammenslåing til en felles feietjeneste i regionen vil være nødvendig med en grundigere vurdering av status og behov for fremtiden. Det vurderes å være behov for styrking av administrasjon/saksbehandling for å ivareta den store saksmengden. Dersom det konkluderes med at det er behov for styrking av myndighetsutøvelsen, må det legges frem en egen sak for politisk behandling i de berørte kommuner. 6

9 BEGREP OG DEFINISJONER 7 IV. BEGREP OG DEFINISJONER Risiko: Sårbarhet: ROS: Akseptkriterium: Beredskap: Brannvernregion: Deltidspersonell: Heltidspersonell: Innsatsstyrke: Innsatstid: Kasernert vakt: Overordnet vakt: Særskilt brannobjekt: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en brann eller annen uønsket hendelse. Sårbarhet brukes for å beskrive den evnen et system har til å motstå påkjenning/stressbelastning. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvenser av disse. Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjon. Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor 7

10 BEGREP OG DEFINISJONER 8 Tettsted: Innsatsplikt: Bistandsplikt: Brannordning: brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Organisasjonens plikt til å yte innsats der det er bestemt i lov eller vedtak. Videre yte innsats ved definerte hendelser hvor beredskapen skal ha innsatsplaner, være bemannet, inneha kompetanse, være øvd og ha egnet utstyr for å løse oppdraget. Plikt til, etter anmodning, å yte bistand i akuttsituasjoner Med tilgjengelige ressurser. Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, organisering og utrustning. 8

11 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Hensikt V. METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Hensikten med brannordningen, er med utgangspunkt i Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal utarbeidet i , å beskrive organisering, dimensjonering og utrustning av brann- og redningstjenesten i brannvernregionen. Brannordningen skal dokumentere at kommunenes plikter til drift av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringsforskriften er oppfylt. 5.2 Metode Brannordningen er utarbeidet med representasjon fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Gauldal brann- og redning IKS. Begge selskapene har inngått i en sentral arbeidsgruppe som har utarbeidet og vurdert løsningene i felleskap. Den sentrale arbeidsgruppen har etablert egne referansegrupper som har gjennomarbeidet forslag og løsninger innenfor den operative og forebyggende virksomheten til TBRT IKS. I tillegg har det vært arbeidsprosesser internt i de to brannvesenene. Brannordningen i Trondheim, Malvik og Klæbu samt Rissa og Leksvik er nylig vedtatt, og har derfor ikke vært gjenstand for så grundig vurdering som øvrige kommuner. Revideringen av risiko- og sårbarhetsanalysen har imidlertid vist enkelte endringer i risikobilde, som igjen har medført behov for vurdering i brannordningsprosessen. Brannordningsprosessen kan deles inn i tre deler. Den første er fremskaffelse av dokumentasjon som er førende for dimensjoneringen av brannvesenet, herunder lovverk, Stortingsmeldinger og kommunale vedtak. Den andre delen omfatter vurdering av dagens organisering og dimensjonering, og i hvilken grad den har sterke og svake sider sett opp mot erfaringer og funnene i den nye risiko- og sårbarhetsanalysen. Prosessens tredje del innebærer å utforme et forslag til fremtidig brannordning, samt å vurdere hvilke konsekvenser den nye organiseringen vil innebære. 5.3 Avgrensning Brannordningen omfatter brann- og redningstjenestens ivaretakelse av forbyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brannordningen beskriver ikke Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA), Sør-Trøndelag 110-sentral eller administrative støttefunksjoner. 9

12 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Lover og forskrifter Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. juni 2000: I lovens kapittel 3 er det angitt hva som er kommunes plikter og fullmakter. Her er det bl.a. angitt at kommunen skal sørge for drift av brannvesenet ut fra ROS-analyse i kommunen, slik at brannvesenet kan ivareta oppgavene etter loven på en effektiv og sikker måte. Oppgavene er angitt i 11. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 (med tilhørende veiledning) Forskriften har til formål å sikre at kommunene er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgavene i loven blir utført tilfredsstillende. Dimensjoneringsforskriften beskriver krav til kompetanse både innen forebyggende- og beredskapsoppgaver. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor, jf. dimensjoneringsforskriftens 7-1. I tillegg er det i detalj beskrevet krav til kompetanse for den enkelte funksjon eller stilling. 5.5 Brannvesenets oppgaver og tjenestens innhold Lovpålagte oppgaver Brann og eksplosjonsvernloven fastsetter kommunens plikter og fullmakter. Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Brannvesenet skal iht. brann og eksplosjonsvernloven 11: A. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. B. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. C. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. D. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. E. Være innsatsstyrke ved brann. F. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. G. Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområdet innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. H. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 10

13 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN Nasjonale mål Regjeringen har i Stortingsmelding nr 35 ( ) Brannsikkerhet - fastsatt følgende nasjonale mål: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Som et ledd i arbeidet mot målet om færre omkomne i brann har regjeringen satt ned et utvalg for å gjennomgå brannsikkerheten til særskilte risikogrupper. Utvalgets innstilling fremgår av NOU 2012:4 Trygg hjemme. Utvalget signaliserer at Norges brannvesen må foreta en vesenlig dreining av ressursbruken over mot det forebyggende brannvernarbeidet. 5.6 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i 2008, i medhold av lov om interkommunale selskaper. Deltakere i selskapet er kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Rennebu og Oppdal som sammen utgjør en brannvernregion. Samarbeidet skal sikre et tilfredsstillende nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerkommunene. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse, sikring av de verdiene hver kommune legger inn i fellesskapet, billigere felles løsninger, tett kontakt med folk og myndigheter lokalt samt tilstrekkelig kommunal styring og kontroll (ref. Selskapsavtalen for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS). TBRTs visjon er at ingen skal omkomme i brann. 5.7 Gauldal brann og redning IKS (GBR) Gauldal Brann og Redning IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i 2005, i medhold av lov om interkommunale selskaper. Deltakere i selskapet er kommunene Melhus og Midtre Gauldal, som sammen utgjør en brannvernregion. Samarbeidet sikrer et tilfredsstillende nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerkommunene. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å ivareta de krav som brannlovgivningen pålegger kommunene, herunder overholdelse av brannordning, oljevernberedskap, brannslukking, redningstjeneste, brannforebyggende arbeid og feiing og 11

14 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 12 tilsyn med fyringsanlegg. Selskapet skal videre utføre servicetjenester, være et moderne brann- og redningsvesen i utvikling, ivareta personell, materiell, utstyr og lokaler og dokumentere at forpliktelsene følges opp.(ref. Selskapsavtalen for Gauldal Brann og Redning IKS). 5.8 ROS-analyse Grunnlag for dimensjonering I brann- og eksplosjonsvernloven 9, 2. ledd, er det angitt at: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser skal ligge til grunn for kommunenes dimensjonering av brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Risiko kan angis som den fare uønskede hendelser representerer, og sårbarhet som et utrykk for et systems evne til å fungere når det utsettes for påkjenninger. ROS-analysen for Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal kommuner gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som brann- og redningstjenesten forvalter. Det er foretatt en kartlegging av status vedrørende risikoen for brann og eksplosjoner i ulike bygningstyper og anlegg, samt vurdert ulike akutte ulykker (jf. brannlovens 11, f) som brann- og redningstjenesten kan bli stilt overfor. Kartleggingen er gjennomført ut fra den kjennskap brannvesenet har pr. dato. I følge analyseresultatene innebærer følgende høy risiko: Følgende hendelser antas å kunne opptre oftere enn 50 år og har høyest konsekvens innenfor kategoriene brann og ulykker: Risikomatrisen viser at en brann i verneverdig bebyggelse/tett trehusbebyggelse og i salgslokaler vil kunne føre til store materielle ødeleggelser, mens en brann i gårder og i forsamlingslokaler vil kunne føre til tap av flere enn 4 menneskeliv. Dette er vurdert til å være branner som kan ha katastrofal konsekvens. Når det gjelder ulykker generelt er trafikkulykker og omkomne i vann og elv vurdert til at 2-4 menneskeliv kan gå tapt, mens ulykker med farlig stoff kan medføre store miljømessige konsekvenser. Nedenfor beskrives de hendelser som antas kan opptre sjeldnere enn 50 år: Risikomatrisen viser at en brann i fredet bebyggelse kan få katastrofal konsekvens. Det kan bety totalskade. Brann i samfunnsviktige funksjoner kan også medføre store materielle ødeleggelser og brann i forbindelse med transport av farlig gods på vei og jernbane, lagring av farlig stoff og eksplosiver og midlertidige arrangement kan medføre tap av flere enn 4 menneskeliv. Flere enn 4 menneskeliv kan gå tapt ved følgende ulykker: o Større leirskred o Snøras o Større havari eller flyulykke o Stor ulykke med mange omkomne i offentlig transport 12

15 METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 13 o Dambrudd De tre sistnevnte er også vurdert til også å gi store materielle ødeleggelser. Ut i fra risikomatrisen er det de brannene som kan skje oftere enn 50 år med katastrofal konsekvens, som har høyest risiko og derav må prioriteres høyest i brann- og redningstjenestens arbeid. I analysen er risikoen for ulykker også beskrevet i risikomatrise, og oppsummert tilsvarende som for branner. Det bemerkes at brann- og redningstjenesten ikke har det samme primæransvaret her som innenfor brannvern. Det kan likevel nevnes at trafikkulykker generelt, utpeker seg med høyest risiko sammen med omkomne i vann og elv. Ved et snøras kan det være sannsynlig at det omkommer mer enn 4 personer, men et så omfattende ras er vurdert til ikke å inntreffe oftere enn 50 år. Større leirskred og dambrudd er ut i fra statistikk og erfaring vurdert å skje sjeldent, men slike ulykker kan likevel være så omfattende at det medfører tap av mange liv. Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den hovedsakelig fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Det er imidlertid viktig at det ved dimensjonering av brann- og redningstjenesten også tas hensyn til håndtering av de mer hyppig forekommende hendelsene med mindre konsekvens, og eventuell samtidighet (parallelle hendelser). ROS-analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Akseptkriterier må være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunene selv. Trondheim kommune har i Strategiplan forebyggende brannvern Trondheim angitt et særskilt mål (akseptkriterium) for brannvernarbeidet: I den tette trehusbebyggelsen skal brann i en enkelt bygning ikke spres til nabobygning.. Det er for øvrig ikke vedtatt særskilte akseptkriterier innenfor brann eller ulykker i brannvernregionen. 13

16 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 14 VI. EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 5.9 Eksisterende brannordninger og tidligere vedtak Trondheim kommune Brannordningen for regionen Trondheim Malvik og Klæbu (TBRT IKS) ble vedtatt i Trondheim Bystyre i sak PS 120/12. Trondheim kommunale feiervesen ble opprettet i 1997 for å ivareta oppgavene etter brannlovens 11 h) om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, med unntak av brannsjefens myndighet. Brannsjefens myndighet i forhold til piper og ildsteder ble overført til leder av feiervesenet i Feiertjenesten i Trondheim er derfor pt ikke en del av Trøndelag brannog redningstjeneste IKS. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok i sak 03/07369 at brann- og redningstjenesten skal pålegge eiere av serveringssteder å installere egnet slokkeutstyr for frityrolje. I 2004 vedtok Formannskapet (sak 04/24580) en forbudssone i Trondheim sentrum og sentrumsnære områder, hvor avfyring av fyrverkeri ikke er tillatt. Vedtaket innebærer forventninger om oppfølging fra Trøndelag brann- og redningstjeneste. Trondheim Bystyre vedtok i 2007 Strategiplan for forebyggende brannvern (sak 06/17113). Dokumentet legger føringer for prioriteringer og arbeidsmetoder i Trøndelag brann- og redningstjeneste. Bystyret behandlet i 2012 (sak PS 121/12) oppfølgingen av strategiplanen for forebyggende brannvern, der det blant annet ble vedtatt at TBRT skal utarbeide en Strategiplan for perioden Strategiplanen skal ligge til grunn for strategiske beslutninger og enkeltavgjørelser. Planen beskriver hvilke interne rutiner som må foreligge for gjennomføring av planen, og angir videre hvilke konsekvenser den skal ha for forvaltning av lovverk og oppgaver, herunder ressursmessige konsekvenser. Brannstasjonsstrukturen i Trondheim er behandlet i Bystyresak 07/ Konklusjonen er at nye brannstasjoner skal lokaliseres på Sandmoen, Sluppen, Sentrum og Ranheim. Ny hovedbrannstasjon skal plasseres på Sluppen eller Sandmoen. Deltidsstasjonen på Byneset legges ned når ny heltidsstasjon på Sandmoen er på plass. Trondheim Bystyre vedtok i 2009 en ny lokal forskrift om tilsyn i tett trehusbebyggelse, 1890-gårder og omsorgsboliger (FOR nr 1421) hvor Trøndelag brann- og redningstjeneste er tilsynsmyndighet. Malvik kommune Brannordningen for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu (TBRT IKS) ble vedtatt i Malvik kommunestyre Klæbu kommune Brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu (TBRT IKS) ble vedtatt i Klæbu kommunestyre

17 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 15 Melhus kommune Brannordning for Melhus kommune ble vedtatt i kommunestyret Midtre Gauldal kommune Brannordning for Midtre Gauldal ble vedtatt i kommunestyret Rissa kommune Brannordningen for Rissa og Leksvik ble vedtatt i kommunestyret i Rissa Leksvik kommune Brannordningen for Rissa og Leksvik ble vedtatt i kommunestyret i Leksvik Rennebu kommune Brannordning for Rennebu kommune er datert , vedtatt i kommunestyret Oppdal kommune Brannordning for Oppdal kommune er vedtatt i kommunestyret Kommunestyret i Oppdal vedtok en lokal forskrift om tilsyn i omsorgsboliger (FOR nr 1898) som innebærer at brann- og redningstjenesten skal føre tilsyn med omsorgsboliger i Oppdal. 15

18 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING Brannstasjonsstruktur og mannskapssituasjon i henhold til gjeldende brannordning Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kommuner Brannstasjoner På vakt (minimum) Trondheim Overordnet vakt 1 (Hjemmevakt) Ranheim Sentrum Sluppen Sandmoen Totalt 22 Totalt i beredskap Feiere - (Ivaretas av TKF) Forebyggende -personell 24 årsverk + avdelingsleder Malvik Hommelvik 4 (Deltid, dreiende vakt) 16 2 Klæbu Rissa Leksvik Dekkes fra Sandmoen heltidsstasjon Rissa Stjørna Stadsbygd Vanvikan Leksvik (Deltid, dreiende vakt) Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap og 5 uker på sommeren med dreiende vakt Rennebu Rennebu 8 (Deltid, vakt høytidshelger og 6 helger om sommeren) Oppdal Oppdal 5 (Deltid, dreiende vakt) Tjeneste kjøpes av TKF lærling 1,4 1,5 årsverk (1ÅV lokalisert i Rissa, 0,5 ÅV 0,6 lokalisert i Trondheim) 1,3 årsverk 16

19 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 17 Gauldal brann og redning IKS Kommuner Brannstasjoner På vakt Melhus Overordnet vakt Melhus Lundamo Korsvegen Gåsbakken (minimum) 1 (Hjemmevakt) 4 (Deltid, dreiende vakt) Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap Totalt i beredskap Feiere Forebyggendepersonell 4 2 årsverk +avdelingsleder Midtre Gauldal Støren Singsås Budal Soknedal 2 (Deltid, vakt i helg og høytid) Generell beredskap Generell beredskap Generell beredskap

20 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING Vurdering av dagens forebyggende arbeid i regionen Sterke sider ved dagens forebyggende arbeid Spisskompetanse God spisskompetanse innenfor spesialfelt som for eksempel tilsyn, farlig stoff, byggesaker, arrangementer og fyringsanlegg. Tilsynsvirksomheten er vektlagt i dagens forebyggende arbeid Prioritering av tilsyn er i samsvar med nasjonale føringer. God kvalitet på myndighetsutøvelsen TBRT har en avtale med jurister i Trondheim kommune vedrørende ulovlighetsoppfølging, en ordning som sikrer korrekt myndighetsutøvelse. God lokalkunnskap Tilsynspersonellet har eierfølelse til tilsynsobjektene og god kompetanse om bygningene/områdene Utfordringer ved dagens forebyggende arbeid Spesielle risikoutfordringer i regionen Regionen har spesielle risikoutfordringer, herunder kulturhistoriske bygninger, tett trehusbebyggelse, 1890-gårder, viktig industri og større landbruksbygg (jf. ROS, dimensjoneringsforskriften 3-2) Nytt bomønster blant eldre Dagens eldreomsorg innebærer i større grad enn før at eldre personer i samfunnet bor i andre boformer enn før (jf. ROS). De bor også lenger hjemme. Brannstatistikken viser at antallet branndøde øker, og at personer over 70 år er en stor risikogruppe. Farlig stoff (brannfarlig og eksplosiv vare) Det blir i dag ikke utført tilstrekkelig omfang forebyggende arbeid overfor virksomheter som lagrer og håndterer farlig stoff (brann- og eksplosjonsvernloven 11c, forskrift om håndtering av farlig stoff 23). Informasjons- og motivasjonstiltak Det er større behov for informasjons- og motivasjonstiltak om brannvern enn hva brannvesenet så langt har hatt kapasitet til (brann- og eksplosjonsvernloven 11a). Etterslep Brannvesenets forebyggende avdeling må tilføres ressurser for å kompensere for etterslepet av forebyggende arbeid fra tidligere år (dimensjoneringsforskriften 3-2). Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor og personell må utdannes etter ansettelse. Det er store utfordringer med å få ansatt ferdigutdannet tilsynspersonell og feiere i regionen. Opplæring etter tilsetting er tidkrevende og prosessen for å oppnå kvalifikasjoner i tråd med forskriftens krav tar vanligvis flere år. Den svake kompetansen hos nyansatt personell skal 18

21 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 19 ifølge forskriften kompenseres med tilførsel av mer ressurser til forebyggende avdeling (dimensjoneringsforskriften 3-2). Geografiske forhold Bebyggelsen i Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal ligger spredt og til dels vanskelig tilgjengelig, hvilket fører til lange kjøreavstander. Ulike ordninger i kommunene Det er praktisert ulike ordninger for å ivareta feiertjenesten i kommunene. Modell for gebyrer, hyppighet og innhold i tjenesten bør samordnes. 6.4 Vurdering av dagens beredskapssituasjon Sterke sider ved dagens beredskapsarbeid Dekning med støttestyrker/ spisskompetanse TBRT dekker hele brannvernregionen med høyderedskap, redningsdykkere, kjemikaliedykkere og taureddere også i områdene som krever kun deltidsstyrke. Stor slagkraft og høy kompetanse Slagkraften er stor ved branner og ulykker. I regionen er det god breddekompetanse basert på mye erfaring og høy spisskompetanse på en rekke spesialområder. Lavt sykefravær/ liten turn over Brann- og redningstjenesten har alltid hatt et lavt sykefravær. Dette medfører en større forutsigbarhet og en mer robust beredskap. Heltidsstyrken kan driftes med et beskjedent overtall i forhold til minimumsbemanningen. I tillegg er det veldig få som slutter i brann- og redningstjenesten. Opplæring av nytilsatte blir i all hovedsak som følge av naturlig avgang. Moderne bilpark Sammenlignet med andre brann- og redningstjenester har TBRT en forholdsvis ung bilpark. Dette har gjort driften forutsigbar med få reparasjoner og overraskelser med avbrudd. Det har derfor ikke vært nødvendig med mange reservekjøretøy. Rekruttere og beholde arbeidstakere Rekruttering på deltid er vanskelig, men med et større selskap kan en finne løsninger for mannskap som ellers har måttet slutte ved bytte av hovedjobb, slik at noen kan bo i et stasjonsområde og ha hovedjobb i et annet Utfordringer ved dagens beredskapsarbeid Mange dobbelfunksjoner på heltid Eksempelvis: en brannkonstabel på vakt dekker flere roller samtidig, som redningsdykker, kjemikaliedykker, røykdykker og redningspersonell ved ulykker. Sårbar ved flere hendelser samtidig Når brannvesenet blir satt i aksjon blir andre funksjoner satt ut av beredskap. Faren for samtidighet er stor. 19

22 EKSISTERENDE ORGANISERING OG DIMENSJONERING 20 Dekning med støttestyrker Det er svært store avstander for å kunne dekke hele regionen med støttestyrker, som for eksempel høyderedskap og tankvogn. (Redningsdykkere og taureddere kan transporteres med helikopter og dekker derfor et større område på kortere tid). Sårbar ved langvarige aksjoner I ferie og i høytider er det svært vanskelig å benytte personell på frivakt, da bakvakt-system mangler. Tar liten høyde for periodevis variasjon av risiko (store arrangementer, økt aktivitet knyttet til fritidsboliger, snø/ vinterforhold, høytider og tørkeperioder etc.) Beredskapen tar i liten grad høyde for ROS og særskilte situasjoner. Aspiranter/ ufaglærte inngår i minimumsbemanningen Minimumsbemanningen i heltidsstyrken er på 22 personer og det forventes at mannskapene har mange funksjoner som krever mye spisskompetanse. I tillegg til obligatorisk yrkesutdanning for brannkonstabel må mannskapene utdannes til røyk- og kjemikaliedykking, redningsdykking, tauredning, lift/ stige, jernbanejording, hjertestarter, utrykningssjåfør etc. Det er en svakhet at ufaglærte brukes i roller innen minimumsbemanningen allerede etter 3 måneders opplæring. Mangel på gjennomføring av deltidsreformen har ført til etterslep på kompetanseheving. Dette medfører at deltidsmannskap uten forskriftsmessig kompetanse må inngå i vaktstyrken. 6.5 Vurdering av selskapenes kompetanse Selskapene har totalt sett god kompetanse og har gode systemer for å planlegge og gjennomføre foreskrevet kompetanseutvikling. I sum har selskapene meget god kompetanse innenfor fagfelter som tilsyn, bygningsmessig brannvern, piper og ildsteder, kjøretøy og vognmateriell, røykvern, vanndykking, urban redning, røykdykking og farlig gods. Det er et etterslep innenfor kursing av deltidspersonell i forhold til deltidsreformen. For Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu er TBRT tildelt øremerkede midler fra eierkommunene for å ivareta deltidsreformen. Kompetansehevingen av deltidsmannskapene i Malvik er à jour med de nye kravene i samsvar med reformen. GBR har et forholdsvis stort etterslep både når det gjelder grunnkurs og beredskap trinn I. Det er i tillegg behov for styrking av kompetansen innenfor kjemikaliedykking i GBR. Naturlig turnover og rekruttering av nyansatte innebærer at det til enhver tid vil være ansatte uten formell kompetanse for å utføre sin jobb. Dette løses ved intern opplæring og kvalitetssikring, overlapping, kurs ved NBSK og dispensasjoner innvilget av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 20

23 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 21 VII. FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 7.1 Forebyggende virksomhet Innledning Målrettet satsing på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner, jf. St. meld. Nr Brannsikkerhet Også i St.meld. Nr Tiltak mot brann understrekes det at skal brannskadene reduseres, må det først og fremst skje gjennom satsning på forebyggende tiltak. Departementet understreker at en økt satsing på forebyggende tiltak blant annet forutsetter økning i brannvernmyndighetenes tilsynsvirksomhet. Det vises i tillegg til revisjonsrapporten Forebyggende brannvern - etter brannen på Nordre som belyser behovene for forbedringstiltak og styrking av den forebyggende virksomheten. Krav til kapasitet, kompetanse og dimensjonering Brann- og eksplosjonsvernlovens krav til brannvesenets forebyggende virksomhet er konkretisert i Dimensjoneringsforskriftens kap 3. Forskriften stiller krav til at brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterliggere ressurser. Veiledningen til forskriften innledes med følgende: Brannforebyggende arbeid krever ressurser og kompetanse. I mange kommuner må denne delen av brannvesenets virksomhet styrkes betraktelig. Drøfting/forslag til organisering og dimensjonering Forslag til ivaretakelse av kravene til forebyggende dimensjonering i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Midtre Gauldal, Melhus, Oppdal og Rennebu er angitt nedenfor, knyttet til punkter i veiledningen til forskriften. Brannvesenets forebyggende avdeling skal ha slik tilstrekkelig bemanning til å gjennomføre oppgavene som følger av brann- og eksplosjonsvernlovens 11 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap 6 og 7. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i regionen. 21

24 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 22 Regionen har pr innbyggere, fordelt etter følgende: Trondheim: uregistrerte studenter Klæbu: 5957 Malvik: Rissa: Leksvik: Oppdal: 6775 Rennebu: 2523 Melhus: Midtre Gauldal: 6202 Dette gir et behov for 26 årsverk som skal utføre arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, det vil si hovedsakelig tilsynsvirksomhet. Antall årsverk skal øke proporsjonalt med regionens befolkningsvekst (ca 5000 innbyggere pr. år ifølge Statistisk sentralbyrå). Studentenes innvirkning på dimensjonering Omtrent studenter er bosatt i Trondheim kommune, men er registrert på en bostedsadresse utenfor kommunen. Disse personene er derfor ikke inkludert i folketallet fra Statistisk sentralbyrå. Studentene er definert som en risikogruppe i Risiko- og sårbarhetsanalysen, fordi de relativt hyppig er utsatt for branntilløp og fordi konsekvensene kan bli stor ved brann i studentmiljøet. På bakgrunn av den risiko og den økte arbeidsmengden studentene medfører, er det riktig å regne de med i befolkningstallet. Den økte sannsynligheten for brann kan knyttes til studentenes livsstil, som innebærer mye festing og stor grad av bruk av alkohol. Tørrkoking, levende lys, sigaretter, grilling m.m. er vanlig forekommende brannårsaker. I tillegg har brann- og redningstjenesten avdekket mange studentboliger hvor det forekommer bruk av gammelt brannfarlig elektrisk utstyr, underdimensjonerte elektriske anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr. Forebyggende avdeling i TBRT bruker hvert år ressurser til informasjons- og motivasjonstiltak for å påvirke studentene til en mer brannsikker atferd. Undersøkelser viser at studenter er den hyppigste forekommende bogruppen i Trondheims eldre trehusbebyggelse. Denne bygningstypen har få brannsikringstiltak og en brann i trehusbebyggelsen vil kunne få alvorlig konsekvens både i forhold til personsikkerhet og verdisikkerhet (kulturminneverdi). TRBT har registrert en rekke gårder blant annet i Møllenbergområdet, hvor brannsikkerheten er graverende og hvor gårdene likevel leies ut til et stort antall studenter. Slike saker er meget ressurskrevende å følge opp. Bystyret i Trondheim har i sak 06/3069 behandlet spørsmål om studentbosetting hyblifisering. Bystyret besluttet følgende tiltak: Kommunens ulovlighetoppfølging og tilsyn prioriteres som virkemiddel for å bedre de mange ulovlige boforhold knyttet til hyblifisering i tillegg til oppfølging av brannvesenets strategiplan for perioden Bystyret og Formannskapet har også i andre sammenhenger satt fokus på problemstillingene knyttet til hyblifisering. I forbindelse med bystyresaken hvor Strategiplan for forebyggende brannvern ble behandlet ble det presisert både fra politisk ledelse og rådmann at studentene og hyblifisering var et viktig tema hvor det ble forutsatt oppfølging fra brann- og redingstjenestens side. 22

25 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 23 Studentbyen Trondheim har et stort antall bygninger som er registrert som særskilte brannobjekter, da virksomheten innebærer at der er stor sannsynlighet for brann og /eller at en brann vil kunne få konsekvens. Eksempel på dette er alle universitets- og høgskolebygninger. Bygningene har dels store ansamlinger av personer og dels laboratorievirksomhet med bruk av brannfarlige og eksplosive stoffer. Det må gjennomføres årlige lovpålagte tilsyn i disse bygningene for å påse at brannsikkerheten er ivaretatt. De mange studentene medfører et stort trykk på utelivsbransjen i byen. TBRTs forebyggende avdeling følger jevnlig opp de større utestedene med tilsyn både på dagtid og nattetid. Studentersamfundet er et av Trondheims største utesteder, og tilsyn med Samfundets mangfoldige virksomhet og spesielle branntekniske utfordringer, er meget viktig. Overstående argumentasjon viser at studentene medfører et behov for forebyggende arbeid utover det som hadde vært påkrevd dersom byen ikke hadde hatt studenter. Studentene bør derfor være dimensjonerende for bemanningen i forebyggende avdeling, på lik linje med øvrige innbyggere. Eldre leilighetsbygg (1890-gårder og tett trehusbebyggelse) Forebyggende avdeling må bedrive forebyggende arbeid overfor tett trehusbebyggelse og eldre murgårder (såkalte 1890-gårder), da ROS-analysen konkluderer med at dette er bygningstyper i vår region som har høy risiko. Trondheim bystyre vedtok i 2009 en lokal forskrift som gir brann- og redningstjenesten adgang til å føre tilsyn i de aktuelle bygningstypene, og rådmannen i Trondheim forutsetter en oppfølging i tråd med forskriftens intensjoner. Styrkingen av det brannforebyggende arbeidet i disse bygningstypene er helt i tråd med den nasjonale satsingen fra Regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB har konkret bedt om at arbeidet med identifisering og registrering startes opp, samt at det skaffes oversikt over sikkerhetstilstand, gis informasjon til huseiere og at tilsynsarbeidet i eldre leilighetsbygg innledes. Trondheim kommune har gjennomført en undersøkelse som viser hvor mange bygninger i Trondheim som er bygget før 1940 og som har fire eller flere leiligheter. Antallet gårder er oppsummert til 1277 stk i følge rapporten Registrering av bygningsstandard i Trondheim Arbeidsmengden knyttet til tilsyn i eldre leilighetsbygg er med andre ord betydelig i en by som Trondheim. Når det gjelder tilsynsfrekvens som inkluderer oppfølging av eldre leilighetsbygg så er det regulert i retningslinjer fra DSB. TBRT har i de siste to årene erfart at kartlegging, registrering, informasjon til huseiere, tilsyn og oppfølging krever meget store ressurser. Det foreslås derfor at kommunen forbereder opptrapping av tilsynsvirksomheten i denne bygningstypen. Landbruket Regionen har et stort antall landbruk og omfatter flere av de største landbrukskommunene i Sør-Trøndelag. Det er et stort antall driftsenheter og regionen er stor i geografi/avstander. I regionen totalt er det pr registrert følgende antall driftsenheter, fordelt på driftsformer: Storfe 658 Sau 414 Gris 19 23

26 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 24 Fjørfe 106 Totalt 1197 enheter Utviklingen i landbruket de siste årene viser etablering mot stadig flere store driftsbygninger. Bygningene inneholder mye tekniske installasjoner. Dette gjelder både for storfe (fellesfjøs), gris og spesielt mange innenfor fjørfe (kylling/kalkun). Dette representerer store materielle verdier og kan medføre store dyretragedier ved brann. Ved mange av disse enhetene etableres fyringsanlegg for oppvarming og i senere tid er gassanlegg mye brukt til dette formål. Brannstatistikken viser at det er mange branner i landbruket. For Sør-Trøndelag fylke viser statistikken for 2011 totalt 35 branner (22 i bolig og 13 i driftsbygninger). Fra sentrale myndigheter og landbruksorganisasjonene er det satt stor fokus på behovet for forebyggende tiltak i denne sammenheng. Brannvesenet har som en av sine oppgaver å føre tilsyn også med brannsikkerheten i landbruket. (Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har over noen år gjennomført tilsyn i landbruket og kan vise til nedgang i antall branner i sitt distrikt som følge av dette). For vår region har det ikke vært gjennomført systematiske tilsyn i landbruket. Landbruket er et område som bør prioriteres fremover, med informasjons- og motivasjonstiltak, kartlegging, registrering og tilsyn. For å kunne gjennomføre dette må det avsettes tilstrekkelige resurser. Forventningene til forebyggende arbeid i landbruket og tilhørende ressursbruk bør avstemmes med deltakerkommunene og selskapets styre. Hytter/fritidsbebyggelse ROS-analysen peker på at deler av regionen (særlig Oppdal) har meget stor andel fritidsbebyggelse i forhold til innbyggertallet i kommunen. Erfaringer fra branner og oppsøkende forebyggende virksomhet har vist at det er mange hytter som mangler røykvarsler og slokkeutstyr. Andelen pipebranner er stor i hyttebebyggelse fordi det ikke er tilsvarende krav til feiing som i boligbygninger. Bruken av åpen ild/lys er hyppig og sannsynligheten for brann er stor. Dersom bygningen mangler røykvarsler og slokkeutstyr øker faren for at liv går tapt og for at bygningen blir totalskadet. Brannrisikoen forverres av at det er meget lang innsatstid til store deler av hyttebebyggelsen. Den svake beredskapen tilsier at det er avgjørende med forebyggende tiltak for å unngå branner med stor konsekvens. Den brannforebyggende innsatsen overfor fritidsbebyggelse kan forslagsvis ivaretas av flere avdelinger i brannvesenet, både beredskapsavdelingen, feieavdelingen og forebyggende avdeling vil kunne bidra i forbindelse med informasjons- og motivasjonstiltak (avhengig av avsatte ressurser). Pr i dag er det hovedsakelig en årlig kampanje som brannvesenet retter mot fritidsbebyggelse: den såkalte Hyttekampanjen dagene før påske. I Dimensjoneringsforskriftens 3-2 Ytterligere ressurser, beskrives bemanning av forebyggende utover minimum som følger: Kommunestyret må tilføre forebyggende avdeling ytterligere ressurser i form av personell og/eller midler hvis: Det generelt finnes store risikoobjekter (i kommunen/regionen) 24

27 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 25 Objektene har stor kompleksitet Objekteierne har vist liten vilje til å investere i sikkerhet Det var utilfredsstillende brannteknisk tilstand da objektet var nytt Det er svak kompetanse hos (nyansatt) personell i forebyggende avdeling Det tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i kommunen Kommunens ønske om informasjons- og motivasjonstiltak er omfattende Forebyggende avdeling pålegges andre ikke-lovpålagte oppgaver, herunder tilsyn med andre brannobjekter Samtlige punkter i ovenstående liste er dimensjonerende for vår brannvernregion. Forebyggende avdeling må med andre ord tilføres ressurser utover minimumskravet 1 årsverk pr innbygger. I dag er det avsatt ressurser i både GBR og TBRT som ivaretar andre forebyggende oppgaver enn hva som faller innenfor Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Arbeidsmengden er imidlertid stor og enkelte oppgaver blir derfor nedprioritert. Effektiviseringskravet har vært stort de senere årene. Dimensjoneringen av forebyggende avdeling i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal, Rennebu, Melhus og Midtre Gauldal kan med bakgrunn i ovenstående argumentasjon oppsummeres slik: Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk Brannmestere og informasjonsrådg. Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter og brannverninformasjon (forebyggendeforskriften) 26 (1 pr innbyggere inkl studenter) Ingeniører Saksbehandling: 4 (som i TBRT i dag) Farlig stoff Fyrverkeri Arrangementer, overnatting på skoler o.l Tunneler Byggesakstilsyn Bekymringsmeldinger fra publikum/tilsyn i bolig Bålbrenning Fakkeltog Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i byggesaker Evaluering av branner (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om farlig stoff, forskrift om eksplosiv vare med mer.) Ingeniør/ Brannmester Brannmester Avdelingsleder Sum Forebyggende arbeid overfor tett trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging i hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. 35) Forebyggende arbeid overfor landbruk og fritidsbebyggelse i regionen. Dimensjoneringsforskriften krever 1 årsverk avdelingsleder i hel stilling 2 (behovet er større, men dette antallet er i tråd med allerede vedtatt i brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu) X (avhengig av kommunenes og styrets forventning) leder 25

28 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING Feietjenesten Innledning Feiervesenets hovedoppgave er å ivareta brannforebyggende feiing og tilsyn av fyringsanlegg i kommunene. Lovkravet til tilsyn av fyringsanlegg er hvert 4. år. Minimumskravet til feiing er hvert 4 år, men dog etter behov. Det legges derfor opp til at feiing og tilsyn utføres samtidig hvert 4. år etter planlagt rute, men at man i tillegg får utført feiing ut over dette der et slikt behov er til stede. Organisering Dagens lovkrav krever stor fokus på tilsyn og ulovlighetsoppfølging av avvik. Saksbehandlingen knyttet til disse ulovlighetene er veldig tidkrevende (Trondheim kommunale feiervesen har som et eksempel fulgt opp og lukket avvik siden år 2000), og mye av utfordringen med å bygge opp feietjenesten vil i årene framover være knyttet til dette. Nedenstående forslag til organisasjonsmodell tar hensyn til at mye av arbeidet i et moderne feiervesen er knyttet til saksbehandling, informasjon og ulovlighetsoppfølging. Deler av arbeidet utføres av feierne, men det meste blir gjort av saksbehandlere og jurister. Omtrent 30 % av arbeidsmengden i et moderne feiervesen er knyttet til slike oppgaver, og man må i flere av eierkommunene etablere denne kompetansen. Feiervesen Leder ARBEIDSLAG *Storsot *Oppdal / Rennebu * Midtre Gauldal/Melhus * Klæbu (+ Tiller) * Malvik (+ Ranheim) * Trondheim Øst * Trondheim Sentrum * Trondheim Vest * Rissa/Leksvik SERVICEAVDELING ADMINISTRASJON Bemanning 26

29 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 27 Nedenstående tabell tar for seg dagens bemanning innen feietjenesten i regionen. Kommune Antallet skorsteiner Årsverk innen feietjenesten Trondheim lærlinger+4 merkantile* Malvik Klæbu Rissa ,6 Leksvik ,4 Melhus Midtre Gauldal Rennebu Tjenesten kjøpes av TKF Oppdal lærling *Ifølge Konsekvensutredning om eventuell sammenslåing av Trondheim kommunale feiervesen og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS utarbeidet av BDO nov 2012 I tillegg til ovenstående må deler av administrasjonen belastes feiebudsjettet, da det utføres oppgaver med tilknytning til feiertjenesten. Det er i regionen og i landet for øvrig stor mangel på feierkompetanse, og det er derfor et sprik mellom antallet årsverk og antallet ansatte. En stor utfordring for feiertjenesten i årene som kommer vil være å rekruttere, samt beholde kompetanse. I hovedsak utdannes feiere gjennom intern opplæring via lærlingeordningen, men man må også benytte seg av det alternative løpet som går over 5 år. Dagens bemanning (antall årsverk) er stort sett tilfredsstillende for å ivareta feiing og tilsyn med piper og ildsteder. Dagens bemanning vurderes imidlertid ikke å være tilstrekkelig for å ivareta myndighetsutøvelsen for øvrig, det vil si oppfølgingen av saker i henhold til forvaltningsloven. Etter sammenslåing til en felles feietjeneste i regionen vil det kunne gjøres en grundigere vurdering av status og behov for fremtiden. Dersom det da konkluderes med at det er behov for styrking av myndighetsutøvelsen, må det legges frem en sak for politisk behandling i de berørte kommuner slik at det kan tas stilling til en eventuell økning i feieavgift. Ut fra dagens situasjon og foreliggende grunnlagsdokumentasjon, foreslås det i denne brannordningen å holde antallet årsverk uforandret innen feietjenesten inntil videre. 27

30 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING Beredskap Innledning Tjenestenivå og tjenesteområder for beredskap er foruten brann- og eksplosjonsvernlovens 11 regulert av risiko og sårbarhet lokalt i kommunene. På noen områder er ikke dette dimensjonerende på personellsiden, da vi allerede har et standardnivå for beredskap på vakt i forhold til innbyggertall, og kan løse tilleggsoppgavene gjennom å tilføre kompetanse og egnet utstyr. Det er imidlertid en grense for hvor mange tjenesteområder et vaktlag kan være operativ på, da det må settes av tilstrekkelig tid til vedlikehold av kompetanse. Dagens arbeidstidsordning for beredskap, heltid er turnus med 42 timer pr uke, arbeidstiden er delt inn i aktiv arbeidstid og vaktberedskap. Den aktive arbeidstiden skal ikke overstige 21 timer pr uke. Dette medfører at det ikke er mulig for innsatspersonellet å inneha for mange funksjoner og dobbeltroller. På deltid vil økt tjenestenivå og et utvidet tjenesteområde medføre et behov for økt kompetanse og et behov for vedlikehold av kompetanse gjennom øvingstid. Etter dagens innsatsplikt vil deltid kunne vedlikeholde sitt krav til kompetanse innenfor de områder som er definert som innsatsplikt med 2% stilling (41,6 øvelsestimer pr år) for mannskap og 2,5% stilling (52 øvelsestimer pr år) for operative røykdykkere Innsatsplikt Brann og eksplosjonsvernlovens 11 regulerer spesifikt områder brann og redningstjenesten har innsatsplikt på. I tilegg beskriver brann og eksplosjonsvernlovens 11f: Brannvesenet skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. I brannvernregionen foreslås det at følgende områder innebærer innsatsplikt: Trafikkulykker Ulykker med farlig gods Ulykke på jernbane og trikk Ulykker i tunnel og i kraftverk Brann i skip i havneområdet Drukningsulykker (havneområdet, vann og elv) Småbåtulykker i havneområdet Fritid/arbeidsulykker (inkludert redning i høyde) Flyulykker Vannskade/oversvømmelse Sammenrasninger (bygninger, anlegg) Hjertestans Selvmord (forhandlingskompetanse til førstehjelp ved selvmordsfare) Det bemerkes at førsteinnsatsen og innsatstiden ikke vil være lik i hele selskapets region. Innenfor alle andre hendelsestyper har TBRT bistandsplikt, eksempelvis ras. Slike hendelser er ikke dimensjonerende for brann- og redningstjenesten, i motsetning til hendelser hvor det vedtas innsatsplikt (se definisjoner). 28

31 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 29 Organisering I følge forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, skal beredskapen organiseres og dimensjoneres, og evt. lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. I tillegg skal kommunen organisere, dimensjonere og lokalisere beredskapen på bakgrunn av tettsteder, innbyggertall og innsatstider. Innsatsledelse Overordnet ledelse av brann- og redningstjenestens innsats ivaretas av vakthavende brannsjef på hjemmevakt. Brann- og redningssjef og stedfortreder for brann- og redningssjef inngår i vaktordningen. Vaktordningen dreies rundt fire deltagere. Fagleder brann og leder av slokke- og redningsarbeidet ivaretas i kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu av brigadeleder på kasernert vakt, på hovedbrannstasjonen i Trondheim. For øvrige kommuner ivaretas Fagleder brann og leder av slokke- og redningsarbeidet av utrykningsleder på deltid. Bemanning og lokalisering i Trondheim Innbyggertall i tettsteder er grunnlaget for minstekrav og skal sikre minste sikkerhetsnivå. For tettsteder over innbyggere skal det være minst 4 vaktlag bestående av minst 4 personer. Disse blir lokalisert på brannstasjonene: Sandmoen, Sluppen, Sentrum og Ranheim. Støttestyrker i Trondheim Antall høyderedskap: Høyderedskap er en viktig slokkeenhet for å kunne bekjempe brann og hindre brannspredning, i så vel boligområder som industri og landbruksområder. Det er spesielt nyttig i sentrumsnære strøk. Det er gitt en aksept på at brannvesenets høydemateriell kan være alternativ rømningsvei i noen bygninger i Trondheim. Det er svært vanskelig å finne en fullstendig oversikt over hvilke objekter dette gjelder, men vi er kjent med at det er i Midtbyen og enkelte i øst- byen. Det vil si at det må dimensjoneres med bemannet høyderedskap for personredning både på Sentrum og Ranheim. Det er opplagt at behovet for høyderedskap i en tidlig fase av brannbekjempelsen i områdene Tillerbyen og Heimdal sentrum, så på minimum bør også Sandmoen brannstasjon bestykkes med bemannet høyderedskap. Den tette trehusbebyggelsen i Midtbyen og bryggerekkene har stor risiko for brannspredning mellom bygninger. For å kunne håndtere brann i disse områdene bør innsatsstyrken kunne disponere flere høyderedskap, da både personredning og effektiv slokkeinnsats må igangsettes samtidig. Det er en god mulighet for dette med totalt tre høyderedskap å spille på. Det er derfor viktig med støttestyrke som er samtidig framme med førsteutrykningsenheten og med muligheten til ytterligere forsterkning fra andre brannstasjoner ved store branner. Bemanning av høyderedskap Kompleksiteten av brannvesenets aktivitet i høyderedskap er svært skjerpet ved normal aktivitet. Sannsynligheten for en driftsstans eller teknisk svikt under arbeid på brannsted må i tillegg regnes som svært sannsynlig, med bakgrunn i ekstrem bruk av utstyret i sin helhet. Erfaringstall underbygger også dette. Ved driftstans under slik aktivitet, er trusselpotensialet i 29

32 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 30 situasjonen av ekstrem karakter. Det er derfor godt dokumentert at særdeles gode ferdigheter innen nød prosedyrer må være godt etablert og dokumentert for å tilfredsstille lovens krav. Videre ser man at den teknologiske utvikling øker kompleksiteten ved denne typen utstyr. Dette stiller større krav til feilsøking og manuell betjening, samt ferdighetstrening for dette. Da det ikke er mulig å planlegge for enmannsbetjening av høyderedskapet uten å bryte sentrale lover og forskrifter må TBRT ta konsekvensen av det. 47 i brukerforskriften legger til grunne dokumentert opplæring på bakgrunn av de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Arbeids og verneutstyr i denne sammenheng (verneklasse 3) er uten unntak produsert og sertifisert iht. en CE standard. Dette genererer også krav i forhold til brukerveiledning. Bruker forplikter iht. 47 å legge til grunne de krav som måtte foreligge i brukerveiledning. For utstyr i verneklasse 3 vil alltid en før bruk kontroll være svært sentral, og ofte omfatende. Dette gjelder ikke bare for høyderedskapen, men også for annet verneutstyr i samme klasse. Her kan nevnes fallsikringsutstyr, fastmontert og-/ eller tilhørende åndedrettvern m.m. Denne før bruk kontrollen er en arbeidstakers / brukers personlige ansvar og kan ikke gjennomføres på brannstedet. Enmannsbetjent høyderedskap kan være i strid med gjeldende forskrifter. Følgelig bør ikke høyderedskap regnes som operativt uten permanent bemanning av 2 kvalifiserte personer. Ved administrativ og politisk behandling av brannordningen for Trondheim, Malvik og Klæbu ble utfallet av vedtaket at hvert høyderedskap kun bemannes med en person. Antall tankbiler og bemanning Det er gjort forsøk på å kartlegge brannvannskapasiteten i regionen. Tilgjengelig dokumentasjon viser at det er mangelfull dekning enkelte plasser. Det er imidlertid utført noe utbedring på ledningsnettet etter at dokumentasjonen er utarbeidet. Underlaget er totalt sett så mangelfullt at det er vanskelig å konkludere med status på brannvannskapasiteten. Kommunene bør gjennomføre grundigere undersøkelse av brannvannskapasiteten. Inntil brannvannskapasiteten er dokumentert tilfredsstillende må brann- og redningstjenesten ha beredskap på tankbil. Tankbil er et viktig komplement der det er stor avstand mellom brannvannsuttakene og i de områder og perioder med stor snødybde. Tankbil er imidlertid ikke en god varig løsning, se nedenstående utdrag fra lovverket. Derfor må mange av disse områdene oppgraderes selv om tankbil settes inn som strakstiltak. Tankbil vil etter forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn ikke kunne erstatte manglende slokkevannforsyning i tettbygd strøk. Tankbil vil bare kunne erstatte manglende vannforsyning i boligstrøk med liten spredningsfare. Brannbåt og redningsbåt (mob) Det er etablert ordning med brannbåt i Trondheim, da først og fremst for å slukke brann fra sjøsiden og sikre slokkevannsforsyning i havneområde. Båten er også avgjørende for å sikre alle båter i havnen. Det er ingen annen redningsenhet i vårt sjøområde som har en tilnærmet responstid som brannbåten i TBRT. Derfor blir den utkalt til redningsinnsatser i 30

33 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 31 Trondheimsfjorden, i kombinasjon med egne redningsdykkere. Dette er en effektiv tjeneste som redder liv hvert eneste år. Det er også til stor nytte at TBRT disponerer mob-båt (Mann Over Bord). Dette er en rask enhet som kan benyttes langt opp i elven, da den ikke er dyptgående og framdriften er vannjet (uten propell). Disse båtene i felles operasjonsmønster blir effektiv og avgjørende i oljevernaksjoner i Trondheimsfjorden også. Båtene egner seg til sleping av lenser, bustere og skimmere (utstyr for å samle/ta opp olje). Brannbåten har blitt brukt i mange oljevernaksjoner i Trondheim havn og står i beredskap for IUA og kan benyttes ved behov helt ut til Ørland. MS Anne Katrine er sertifisert for å kunne opereres med et minimum mannskap bestående av maskinpasser og båtfører (dekkoffiser D5) Fremtidig brannstasjonsstruktur: Kommuner Trondheim Malvik Klæbu Rissa Leksvik Melhus Midtre Gauldal Rennebu Oppdal Brannstasjoner Ny struktur (2014) Sluppen Sentrum Sandmoen Ranheim Hommelvik-(Ranheim) (Sandmoen) Rissa Stjørna Stadsbygd Leksvik Vanvikan Melhus Korsvegen Gåsbakken Lundamo Støren (behov for ny plassering) Singsås Budal Soknedal Berkåk Oppdal Krav til innsatstid iht dimensjoneringsforskriften 4-8 Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv, strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomførte tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunene skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 31

34 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 32 Beregnet dekningsgrad med den nye brannstasjonsstrukturen Kart som illustrerer dekningsgrad, se vedlegg. Innsatstiden er delt inn i tre faser: Forspenningstid, kjøretid og klargjøringstid. Ved innsatstid beregnes det fra alarmoppringing til utkjøring 1 minutt (forspenningstid). Fra ankomst til brannstedet og til innsats (klargjøringstid) er iverksatt beregnes det 2 minutter. Objekter som ligger utenfor kravet til 10 minutters innsatstid Objekt Nærmeste brannstasjon Avstand Kjøretid Forspenningstid Klargjøringstid Innsatstid Kompenserende tiltak Spongdal sykehjem Sandmoen 13,3 km m 3 min min Ja. Vurdert av konsulent. Klæbu sykehjem Sandmoen 8,5 km 8.30 m 3min min Ja. Vurdert av konsulent. Betania Hommelvik Ranheim 8,6 km 9,8 km 8.40 m 9.50 m 6 min på dag 8 min på natt 3 min min(d) min(n) min Nå under utredning ved utvidelse. Skrivarbakken omsorgsboliger Melhus 7,4 km 7.20 m 6 min på dag 8 min på natt min(d) min(n) Støren Tjenestesenter Støren 1.3 km 1.30 m m på dag m på natt min(d) min(n) Flytting av brannstasjonen Objekter som ligger utenfor kravet til 30 minutters innsatstid Objekt Gevillvasshytta Kongsvoll fjellstue Åmotdalshytta Turisthytte Nærmeste brannstasjon Avstand Kjøretid Forspenningstid Klargjøringstid Innsatstid Kompenserende tiltak Oppdal 25 km Ingen 4 min Etablere mindre veiforb. og raskere vinter slokkeenhet halvår Oppdal 38 km 40 min 4 min 44 min Ja - egen pumpe-vann fra elv. hydrant v/ hovedbygning/ brannslanger ved inngangen. Oppdal Ingen veiforbindelse Bortistu Oppdal 43 km 46 min 4 min 50 min Etablere mindre og raskere slokkeenhet Storli gård Oppdal 43 km 46 min 4 min 50 min Etablere mindre og raskere slokkeenhet Bårdsgården Oppdal 39 km 42 min 4 min 46 min Etablere mindre og raskere slokkeenhet 32

35 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 33 Øverhaugen leirskole Oppdal 23 km Ingen veiforbindelse Reinheim Oppdal Ingen veiforbindelse Fjellheim Nerskogen 4 min Rennebu 32 km 40 min 4 min 44 min Noe brannmatr. Plassert på stedet. Etablere mindre og raskere slokkeenhet. Jøldalshytta Rennebu Ingen veiforbindelse Gjevilvasshytta Kongsvoll fjellstue Oppdal 25 km Ingen veiforb. vinter 4 min Oppdal 38 km 40 min 4 min 44 min Noe brannmatr. Plassert på stedet. Etablere mindre og raskere slokkeenhet. Ovenstående tabell viser at det er meget lang innsatstid til enkelte objekter i regionen. I disse tilfellene bør det iverksettes forebyggende tiltak som kompenserer for den lange innsatstiden. Bemanningsantall: - 1 Vakthavende brannsjef (på hjemmevakt) På vakt på minimum på heltid (pr brigade av totalt 4 brigader): - 1 brigadeleder - 4 vaktlag bestående av 1 stk utrykningsleder og 3 stk yrkesutdannede brannkonstabler - 3 høyderedskap bemannet med 1 stk kvalifiserte yrkesutdannede brannkonstabler - 2 tankvogner tilleggsbemannet med 1 stk yrkesutdannet brannkonstabel - brannbåt bemannet med 2 stk kvalifiserte mannskaper Deltid: - vaktlag bestående av 1 stk utrykningsleder, deltid og 3 stk yrkesutdannede brannkonstabler (i henhold til nedenstående tabell) Mindre og raskere slokkeenhet ROS analysen og ovenstående tabell beskriver en del objekter som ligger utenfor kravet til innsatstid. Med en mindre og raskere slokkeenhet vil innsatstiden bli noe mindre, hvor mye mindre er avhengig av avstand. En mindre og raskere slokkeenhet innebærer et mindre og raskere kjøretøy med minimum 2 mannskaper i en type varebil utrustet med slokkeutsyr og 1000 liter vann i kombinasjon med skumveske. Kapasiteten i denne type slokkeenhet vil ligge i kortere innsatstid og lettere framkomst. Dette er en enhet med god slokkeeffekt, men bruk av 33

36 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 34 denne type enhet betinger påfølgende støttestyrke med mannskapsvogn og mannskaper innen min etter at førsteinnsats er iverksatt. (jfr dimensjoneringsforskriften 5) 34

37 FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 35 Organisering beredskap: Mannskapsbil Høyderedskap Tankvogn Andre enheter Fartøyer Total Kjøretøy Pers Kjøre tøy Pers Kjøretøy Pers Kjøretøy Pers Enhet Pers pers Sandmoen Sentrum (sjøsprøy te-bil) 1 ( Anne Katrine ) 3 (små 2 7 Sluppen Brigade leder 35 båter) 1 5 Ranheim Hommelvik 1 m/ større vanntank Melhus Korsvegen 1 m/ større 8 vanntank Gåsbakken 1 mindre slokkeenhet Lundamo 1 1 overflate rednings Støren 1 1 sjåfør - + vaktl i høytid og ferie Singsås utstyr 1 1 IUA+ skogbr 1 båt på henger 1 slokkeenhet 8 Budal 1 slokkeenhet 8 Soknedal 1 8 Berkåk 1 m/ større Vaktlag i høytid og 1 mindre slokke- 10 vanntank ferie enhet Oppdal mindre slokkeenhet Stjørna Rissa båt på 16 henger Stadsbygd 1 8 Vanvikan Leksvik 1 Vaktlag i 1 16 ferie Sum (16h/17d) 4 4 (3h/1d) (22 h/ 187 d) Sum personell minimum på kasernert vakt 22 Sum personell pr brigade normal (heltid) 30 Sum personell beredskap heltid 120 Sum personell minimum på dreiende vakt (deltid) 17 Sum personell beredskap deltid

38 KONSEKVENSER 36 Minimum beredskap forutsetter at kommunene kartlegger og oppgraderer brannvannsdekningen. Gjennomføring av brannordning Foreslåtte reduksjon av mannskap tenkes gjennomført over tid med bruk av naturlig avgang. Foreslåtte endringer i enheter og kjøretøy må tas inn i selskapets investeringsplan. Investering i nye enheter kan endre selskapets behov for lokaler. Høyderedskap på Oppdal vil trolig innebære en endring i arealbehov. Dagens brannstasjon i Rennebu og Støren dekker i dag ikke selskapets behov for lokaler godt nok. VIII. KONSEKVENSER 8.1 Operative og strategiske konsekvenser Det foreslås ingen endring i vedtatt brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu, samt Rissa og Leksvik med virkning fra 1. jan Økt samordning av ressursene samt organisatorisk og kompetansemessig konsentrasjon gir bedre forebyggende arbeid og bedre håndteringsevne ved større uønskede hendelser i regionen. Ny brannstasjonsstruktur vil gi en god beredskap i hele regionen. Denne brannordningen gir et brannvesen som tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav og gir bedre utnyttelse av selskapets samlede ressurser i brannvernregionen. Brannordningen innebærer bedre kvalitet og kompetanse totalt sett. Oppgraderingene i selskapet er kostnadseffektive sett i forhold til om hver enkelt kommune skulle ha ivaretatt de lovpålagte oppgavene alene. Brannordningen er videre et godt utgangspunkt for et eventuelt samarbeid utover eksisterende brannvernregion. Det vil ta en tid før endringene som er foreslått i ny brannordning kan gjennomføres og de må gjøres i riktig rekkefølge. Dette ut i fra at det blir behov for bygging/endring av stasjoner i Oppdal og Rennebu, samt kompetanseheving av mannskaper i hht ny bemanningsplan. Investeringene av biler er avhengig av at stasjonene er tilpasset behovet, eventuelt at det bygges ny brannstasjon. Oppdal og Rennebu vil være à jour med kompetansehevingen i 2014 mens det i dagens GBR er et behov for kompetanseheving av ca 50 personer. Det betyr at en tidligst her er à jour i I tillegg kommer investeringer av utstyr som bl.a. høydemateriell og framskutt enhet i Oppdal, mannskapsbil og framskutt enhet i Rennebu, mannskapsbil i Lundamo, mannskapsbil på Korsvegen og fremskutt enhet på Gåsbakken. Enkelte objekter (eksempelvis overnattingssteder i fjellet) vil falle utenfor forskriftens krav til innsatstid. Det anbefales at det investeres i forebyggende tiltak på disse objektene for å kompensere for den manglende beredskapen. 36

39 KONSEKVENSER 37 Sammenlignet med dagens bemanning innebærer forslag til brannordning en reduksjon på 9 deltidsmannskaper totalt. Det innføres en endring i vaktordning på Støren med etablering av 1 sjåfør på dreiende vakt og vaktlag på dreiende vakt i høytidshelger og ferieperioden. En reduksjon i antall mannskaper forventes å kunne finansiere økt vaktordning på Støren. Forslag til brannordning innebærer en reduksjon på en tankvogn i Trondheim da tankvogn fra Melhus dekker beredskap på Byneset, Klæbu og sørlige deler av Trondheim kommune. Stasjonene på Hølonda (Korsvegen/Gåsbakken) reduseres fra 2 tankvogner til 1 mannskapsvogn med større vanntank. Støttestyrke for tankvogn håndteres fra stasjonene på Melhus og Støren. En mindre slokkeenhet flyttes fra stasjonen på Melhus til Gåsbakken. En mindre slokkeenhet på Lundamo omdisponeres til stasjonen på Berkåk og erstattes med ei fullverdig mannskapsvogn. Stasjonen på Oppdal må tilføres et høyderedskap. Dette i grovt medfører en økning i antall kjøretøyer på ei mannskapsvogn til Lundamo og et høyderedskap til Oppdal. Dette må løses i en kombinasjon av salg av overflødige kjøretøyer, omdisponerringer og investeringer. 37

40 FORSLAG TIL STRATEGIPLAN FOR HØYDEREDSKAP I TBRT IKS - februar 2017