MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: [email protected] Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel TILLAGGSSAKSLISTE 47/12 11/392 Ny brannordning - Klæbu kommune Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 47/12 Ny brannordning - Klæbu kommune Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 47/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar TBRT (Trøndelag brann og redningstjeneste IKS) sin bemanning (minimumsbemanning) i tråd med eierkommunenes forslag. 2. Kommunestyret er inneforstått med at ny brannordning innebærer nedleggelse av Klæbu Brannstasjon, så snart kravene til tilferdstillende beredskap tilsier det. 3. Kommunestyret tar til etterretning at ny brannordning ikke utløser behov for nye tiltak eller investeringer ved Klæbu sykehjem (særskilt brannobjekt) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Selskapets forslag til brannordning med bemanningstabell 2. Notat av eierkommunenes kommentarer til brannordningen og selskapets svar 3. Klæbu sykehjem klargjøring av problemstillinger om innsatstid knyttet til ny brannordning og brannteknisk rapport av Ny brannordning avklaring mot forebyggende avdeling ved TBRT IKS behov for avbøtende tiltak ved Klæbu sykehjem Saksopplysninger Risiko og sårbarhetsanalysen for regionen, datert , danner grunnlaget for den etterfølgende prosess med utarbeidelse av ny brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner. Rådmennene nedsatte i 2010, en interkommunal arbeidsgruppe for å vurdere, samt utarbeide dokumentasjon til brannordningen i hver enkelt eierkommune. Mandatet ble utarbeidet til å omfatte beskrivelse av organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet, samt endringer i fokus og strategisk tenkning. Arbeidsgruppen oversendte sitt arbeid og sitt forslag til brannordning (bemanning) til de 3 eierkommunene Forslaget konkluderer med å avvikle Klæbu og Byneset deltidsbrannstasjon, for så å dekke beredskapen fra nye Sandmoen heltidsbrannstasjon fra Side 2 av 4

3 Sak 47/12 høsten Videre konkluderes det med at beredskapsstyrken bør øke sin minimumsbemanning fra 21 til 26 beredskapspersonell på vakt, og øke overdekningen tilsvarende. Forslaget konkluderer videre med at forebyggende innsatspersonell beholder dagens minimumsbemanning. I konklusjonen begrunnes det med at økningen er et minimum for å bekle den nye brannstasjonsstrukturen med blant annet tomannsbetjente høyderedskap og andre områder brannvesenet har innsatsplikt på. Eierkommunene har behandlet rapporten og gitt sitt omforente svar til TBRT. Svaret hadde dessuten noen oppfølgende spørsmål samt en nedjustert bemanning/dimesjonstabell (vedlegg 2) Videre ber eierkommunene selskapet redegjøre nærmere for følgende: innsatstid Klæbu sykehjem bemanningsgrunnlag for forebyggende avdeling brannordning i andre kommuner forholdet mellom overdekning og minimumsbemanning. Selskapet besvarte eierkommunene sine spørsmål i notat av ( vedlegg 2) Svaret er i hovedsak en presisering av konkrete områder presentert i brannordningen og innsatstid til Klæbu sykehjem, sammenligning med andre brann og redningstjenesters brannordning, bemanningsgrunnlag og overdekning minimumsbemanning. Selskapet i Trøndelag brann og redningstjeneste behandlet arbeidsgruppens forslag i styremøte og gjorde følgende vedtak: Styret godkjenner forlag til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner med følgende merknader som fremkom i møte: Styret slutter seg til brannsjefens vurdering av behovet for dobbeltbetjent høyderedskap Utenbys studenter må tas med i vurderingen når det gjelder dimensjonering av forebyggende virksomhet Forslaget til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommune oversendes representantskapet i TBRT til orientering og deretter til eierkommunene for politisk behandling. Eierkommunene og selskapet er i grove trekk enige i den kvalitative delen av brannsikkerheten og framtidig strategi og utfordringer. Det som skiller selskapet og eierkommunene sitt syn på dimensjonering i forhold til ROS-analysen, er antall personer som skal betjene brann og ulykkesberedskapen i regionen. Denne differansen betyr selvsagt en kostnadsforskjell. Rådmennene og TBRT har laget hver sine bemanningstabeller som de mener vil dekke opp for risikobildet som vises i analysen. Selskapet mener at risiko ikke blir godt nok ivaretatt ved å bemanne etter forskriften (minimumsbemanning) Eierkommunene mener på sin side at forskriftens minimumskrav er dekkende for å ivareta risikobildet. Spørsmålet om bemanning vil være gjenstand for fortløpende vurdering i samarbeid mellom eierne og i tett dialog med selskapet. Vurdering Ny brannordning innebærer nedleggelse av brannstasjonen i Klæbu når ny brannstasjon på Sandmoen står ferdig. Dette innebærer en økning i innsatstiden fra dagens 10 min (12 min på natt) til 11, 5 minutter. Dette er 1,5 minutt mer enn det dimensjoneringsforskriften setter som krav til risikobygg. Som det framgår av notat av , vedlegg 2, har spørsmålet om avbøtende/kompenserende tiltak vært inngående vurdert og drøftet. For Klæbu kommune har Side 3 av 4

4 Sak 47/12 det vært helt avgjørende å få eventuelle kostnadsmessige konsekvenser av ny brannordning avklart før denne vedtas. På bakgrunn av tilsyn utført av TBRT IKS, rapport datert , ble det avdekket at den branntekniske tilstanden ved Klæbu sykehjem var mangelfull. Klæbu kommune engasjerte derfor Rambøll Norge as til å utarbeide en brannteknisk tilstandsrapport med tilhørende forslag til kompenserende og avbøtende tiltak. Rapporten er datert Pr. dato er samtlige av de anbefalte tiltak gjennomført og alle branntekniske avvik er dokumentert lukket. Klæbu sykehjem framstår derfor som tilstrekkelig brannsikret, også dersom man tar hensyn til en innsatstid på 11,5 minutter. Dette er bekreftet at Rambøll Norge as, jfr. vedlegg 3. Videre er det avholdt møte og befaring med TBRT IKS, forebyggende avdeling, , samt at Rambøll Norge as sin vurdering er oversendt selskapet. Som det framgår av vedlegg 4 vil innføring av ny brannordning ikke medføre behov for nye avbøtende eller kompenserende tiltak ved Klæbu sykehjem. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale kommunestyret å godkjenne forslaget til nye brannordning for Klæbu Økonomiske og administrative konsekvenser Ny brannordning har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er innarbeidet i vedtatt handlingsprogram for perioden Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: X20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Ny brannordning - Klæbu kommune Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar TBRT (Trøndelag brann og redningstjeneste IKS) sin bemanning (minimumsbemanning) i tråd med eierkommunenes forslag. 2. Kommunestyret er inneforstått med at ny brannordning innebærer nedleggelse av Klæbu Brannstasjon, så snart kravene til tilferdstillende beredskap tilsier det. 3. Kommunestyret tar til etterretning at ny brannordning ikke utløser behov for nye tiltak eller investeringer ved Klæbu sykehjem (særskilt brannobjekt) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Selskapets forslag til brannordning med bemanningstabell 2. Notat av eierkommunenes kommentarer til brannordningen og selskapets svar 3. Klæbu sykehjem klargjøring av problemstillinger om innsatstid knyttet til ny brannordning og brannteknisk rapport av Ny brannordning avklaring mot forebyggende avdeling ved TBRT IKS behov for avbøtende tiltak ved Klæbu sykehjem Saksopplysninger Risiko og sårbarhetsanalysen for regionen, datert , danner grunnlaget for den etterfølgende prosess med utarbeidelse av ny brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner. Rådmennene nedsatte i 2010, en interkommunal arbeidsgruppe for å vurdere, samt utarbeide dokumentasjon til brannordningen i hver enkelt eierkommune. Mandatet ble utarbeidet til å omfatte beskrivelse av organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet, samt endringer i fokus og strategisk tenkning. Arbeidsgruppen oversendte sitt arbeid og sitt forslag til brannordning (bemanning) til de 3 eierkommunene Forslaget konkluderer med å avvikle Klæbu og Byneset deltidsbrannstasjon, for så å dekke beredskapen fra nye Sandmoen heltidsbrannstasjon fra høsten Videre konkluderes det med at beredskapsstyrken bør øke sin minimumsbemanning fra 21 til 26 beredskapspersonell på vakt, og øke overdekningen tilsvarende. Forslaget konkluderer videre med at forebyggende innsatspersonell beholder dagens minimumsbemanning. I konklusjonen begrunnes det med at økningen er et minimum for å bekle den nye brannstasjonsstrukturen med blant annet tomannsbetjente høyderedskap og andre områder brannvesenet har innsatsplikt på. Eierkommunene har behandlet rapporten og gitt sitt omforente svar til TBRT. Svaret hadde dessuten noen oppfølgende spørsmål samt en nedjustert bemanning/dimesjonstabell (vedlegg 2) Videre ber eierkommunene selskapet redegjøre nærmere for følgende:

6 innsatstid Klæbu sykehjem bemanningsgrunnlag for forebyggende avdeling brannordning i andre kommuner forholdet mellom overdekning og minimumsbemanning. Selskapet besvarte eierkommunene sine spørsmål i notat av ( vedlegg 2) Svaret er i hovedsak en presisering av konkrete områder presentert i brannordningen og innsatstid til Klæbu sykehjem, sammenligning med andre brann og redningstjenesters brannordning, bemanningsgrunnlag og overdekning minimumsbemanning. Selskapet i Trøndelag brann og redningstjeneste behandlet arbeidsgruppens forslag i styremøte og gjorde følgende vedtak: Styret godkjenner forlag til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner med følgende merknader som fremkom i møte: Styret slutter seg til brannsjefens vurdering av behovet for dobbeltbetjent høyderedskap Utenbys studenter må tas med i vurderingen når det gjelder dimensjonering av forebyggende virksomhet Forslaget til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommune oversendes representantskapet i TBRT til orientering og deretter til eierkommunene for politisk behandling. Eierkommunene og selskapet er i grove trekk enige i den kvalitative delen av brannsikkerheten og framtidig strategi og utfordringer. Det som skiller selskapet og eierkommunene sitt syn på dimensjonering i forhold til ROS-analysen, er antall personer som skal betjene brann og ulykkesberedskapen i regionen. Denne differansen betyr selvsagt en kostnadsforskjell. Rådmennene og TBRT har laget hver sine bemanningstabeller som de mener vil dekke opp for risikobildet som vises i analysen. Selskapet mener at risiko ikke blir godt nok ivaretatt ved å bemanne etter forskriften (minimumsbemanning) Eierkommunene mener på sin side at forskriftens minimumskrav er dekkende for å ivareta risikobildet. Spørsmålet om bemanning vil være gjenstand for fortløpende vurdering i samarbeid mellom eierne og i tett dialog med selskapet. Vurdering Ny brannordning innebærer nedleggelse av brannstasjonen i Klæbu når ny brannstasjon på Sandmoen står ferdig. Dette innebærer en økning i innsatstiden fra dagens 10 min (12 min på natt) til 11, 5 minutter. Dette er 1,5 minutt mer enn det dimensjoneringsforskriften setter som krav til risikobygg. Som det framgår av notat av , vedlegg 2, har spørsmålet om avbøtende/kompenserende tiltak vært inngående vurdert og drøftet. For Klæbu kommune har det vært helt avgjørende å få eventuelle kostnadsmessige konsekvenser av ny brannordning avklart før denne vedtas. På bakgrunn av tilsyn utført av TBRT IKS, rapport datert , ble det avdekket at den branntekniske tilstanden ved Klæbu sykehjem var mangelfull. Klæbu kommune engasjerte derfor Rambøll Norge as til å utarbeide en brannteknisk tilstandsrapport med tilhørende forslag til kompenserende og avbøtende tiltak. Rapporten er datert Pr. dato er samtlige av de anbefalte tiltak gjennomført og alle branntekniske avvik er dokumentert lukket. Klæbu sykehjem framstår derfor som tilstrekkelig brannsikret, også dersom man tar hensyn til en innsatstid på 11,5 minutter. Dette er bekreftet at Rambøll Norge as, jfr.

7 vedlegg 3. Videre er det avholdt møte og befaring med TBRT IKS, forebyggende avdeling, , samt at Rambøll Norge as sin vurdering er oversendt selskapet. Som det framgår av vedlegg 4 vil innføring av ny brannordning ikke medføre behov for nye avbøtende eller kompenserende tiltak ved Klæbu sykehjem. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale kommunestyret å godkjenne forslaget til nye brannordning for Klæbu Økonomiske og administrative konsekvenser Ny brannordning har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er innarbeidet i vedtatt handlingsprogram for perioden

8 ORGANISERING OG UTRUSTNING FOR REGIONEN TRONDHEIM, MALVIK OG KLÆBU KOMMUNE / i BRANNVESENETS DIMENSJONERING, DOKUMENTASJON AV

9 III. SAMMENDRAG 4 II. 3 IrJf%JI IflNIMt I. INNHOLDSFORTGNELSE. 2 2 IX. VEDLEGG OPERATIVE OG STRATEGISKE KONSEKVENSER ØKONOMISKE KONSEKVENSER 36 VIII. KONSEKVENSER 7.2 BEREDSKAP FOREBYGGENDEVIRKSOMHET 23 VII. FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 23 DAGENS BRANNSTASJONSSTRUKTUR (BEREDSKAP) 18 DAGENS ORGANISERING 19 BERED5KAPsARBEID 20 VURDERING AV SELSKAPETS KOMPETANSE 21 FOREBYGGENDE ARBEID IL DAGENS ORGANISERING OG DIMENSJONERING ROS-ANALYSE GRuNNLAG FOR DIMENSJONERING LOVER OG FORSKRIFTER AvGRENSMNG BRANNvE5ENET5 OPPGAVER OG TJENESTENS INNHOLD NASJONALE MÅL HENSIKT METODE EKSISTERENDE BRANNORDNINGER OG TIDLIGERE VEDTAK GRuNNiw FOR OPPRETTELSE AV TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS (TBRT) VISJON STRATEGIPLAN FOREBYGGENDE BRANNVERN TRONDHEIM V. METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 7 IV. BEGREP OG DEFINISJONER 6 I. nnhoidsfortegne1se

10 3 behandling. Kravet om dokumentasjon av brannvesenet ligger hos eierkommunenes besluttende organer. Arbeidsgruppen foreslår en modell til brannordning som legges frem for politisk Arbeidsgruppens mandat er: Kommunen skal kunne dokumentere at dimensjoneringsforskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre kommuner. oppfyller myndighetenes krav til dokumentasjon av brannvesenet. Dokumentasjonen skal omfattes og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordning Brannordningen for regionen TBRT IKS, ivaretar lovens krav jf. brann- og ekspiosjonsverniovens 9, 10, og 11 II. INNLEDNING

11 Brannordningen er utarbeidet med utgangspunkt i regionens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordningen beskriver organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet samt, dimensjoneringer som har funnet sted i eierkommunene. Her beskrives også forhistorien til selskapsdannelsen samt hvilke mål og visjoner som selskapet skal bygges på. I tillegg finnes endring i fokus og strategisk tenkning. Kapittel 1V og V beskriver hvilke tidligere og eksisterende forordninger, analyser og 4 fremtidig befolkningsvekst. *Merk at befolkningstall fra januar 2010 er lagt til grunn, tabellen er ikke justert i forhold til tillegg etter krav fra DSB ** Ressurser til forebyggende arbeid med tett trehusbebyggelse og 1890-gårder kommer i Sum Brannmestere Tilsyn i særskilte brannobjekter 21* (1 pr innbyggere) Ingeniører Brannforebyggende saksbehandling innenfor 3 farlig stoff, fyrverkeri, arrangementer, (i hht forebyggendeforskriften) Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk bålbrenning, byggesaker mv. (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, avdelingsleder i hel stilling vare mm) Ingeniører! Forebyggende arbeid overfor tett Ikke beskrevet da krav til forskrift om farlig stoff, forskrift om ekspiosiv brannmestere trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging i antall årsverk ikke er Avdelingsleder Dimensjoneringsforskriften krever 1 årsverk 1 Forventninger fra kommunene hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. 35) beskrevet fra DSB. må også avstemmes. 1. Forebyggende: Arbeidsgruppen foreslår: hvilke Økonomiske og brannfaglige utfall dette vil gi. I kapittel VII foreslås den nye utviklingen av brannvesenet, dimensjonering i slagkraft samt Vurdering av hvor tilstrekkelig de eksisterende ressursene er til å møte dagens krav og risikobilde beskrives i Kapittel VI. Dette kapittelet er i dokumentet ment å være et forklarende bindeledd mellom de tidligere forordningene og den nye brannordningen. dimensjonering av brannvesenet. Dette er både nasjonale, lokale og regionale dokumenter. det også en rekke styrende dokumenter som viser til blant annet minstekrav for III. SAMMENDRAG

12 Brann og Høyderedskap Tankvogn Sjøsprøyta Brigade Kjøretøy Pers Kjøretøy Pers Kj 0 Pers Kjø Pers Kjø Pers redningsvon leder 5 Minimum beredskap forutsetter at brannvannsdekning i Sluppenområdet oppgraderes innen brannordningen er sanksjonert (2014). Sum personell Normal 37 Sum personell minimum 26 (20) Sandmoen i 4 i 2 i 0 Sluppen i i i Sum 4(5) i i 2 i i Nyhavna i 4 i 2 0 i 2 Ranheim i 4 i 2 i i Malvik i (deltid) Beredskap:

13 til å motstå påkjenning/stressbelastning. konsekvensene av en brann eller annen uønsket hendelse. Sårbarhet: Sårbarhet brukes for å beskrive den evnen et system har Risiko: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynhigheten for og 6 Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. på skadestedet. Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. lnnsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. Særskilt brannobfekt: Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende mange liv. tunneler og lignende som ved brannfare eller fare for stor antas å medføre særlig ulykke. annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med Heltidspersonell: Personell som har hehtidsstilling i brannvesenet. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid brann kan medføre tap av a. bygninger og områder hvor har brannsjefens myndighet. gjennomføring av noen eller alle brannvesenets mindre enn heltidsstilling. kategorier: virksomhet som foregår i dem, sin beskaffenhet eller den b. bygninger, anlegg, opplag, akseptabel risiko. Akseptkriterie Kriterium som legges til grunn for beslutning om disse. beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvenser av ROS: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller IV. BEGREP OG DEFINISJONER

14 T tt d e s e bygninger og anlegg. c. viktige kulturhistoriske konsekvenser. samfunnsmessige avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der 7 Brannordningen er utarbeidet med representasjon fra eierkommunene og Trøndelag brann og redningstjeneste IKS. Disse har inngått i en sentral arbeidsgruppe som har utarbeidet og vurdert løsningene i felleskap. I tillegg har det også vært individuelle arbeidsprosesser. Det dokumentet. Den sentrale arbeidsgruppen har etablert egne referansegrupper som har løsningene. I tillegg har det vært brukt empirisk dokumentasjon som underlag til dokumentet. Siden brannordningen skal se på store linjer i utviklingen av brannvernet, har det betinget at har vært innhentet kompetanse for å utdype kompetansekrevende skisser og deler av gjennomarbeidet forslag og løsninger innenfor den operative og forebyggende virksomheten arbeidsgruppen har jobbet med fremskrivning av risikoutviklingen, basert på delvis vag til TBRT IKS. Av kildemateriale er det både brukt sentral og lokal teori for de aktuelle 52 Metode Hensikten med brannordningen, er med utgangspunkt i Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert , å beskrive organisering, dimensjonering og utrustning av brann- og redningstjenesten i brannvernregionen. 51 Hensikt METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN organisering og utrustning. Brannordning Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, Med tilgjengelige ressurser. Bistandsplikt: Plikt til, etter anmodning, å yte bistand i akuttsituasjoner bemannet, inneha kompetanse, være øvd og ha egnet hendelser hvor beredskapen skal ha innsatsplaner, være lov eller vedtak. Videre yte innsats ved definerle lnnsatsplikt: Organisasjonens plikt til å yte innsats der det er bestemt i utstyr for å løse oppdraget innenfor akseptkriterier. tettsteders størrelse. grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative medføre store brann, eller hvor brann kan

15 5.3 Avgrensning fremskrivningsdelen. Brannordningen består av tre hoveddeler. Den første viser til førende lovverk og forordninger som har gitt grunnlag for dimensjoneringen frem til nå. Midtdelen binder sammen det som har vært, og det som skal bli. Mens den siste delen beskriver den fremtidige dimensjoneringen. 8 A. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer E. Være innsatsstyrke ved brann. krisesituasj oner. D. UtfØre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. B. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. C. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Brannvesenet skal iht. brann og ekspiosjonsvernioven 11: beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og Brann og ekspiosjonsvernioven fastsetter kommunens plikter og fullmakter. Kommunen skal Lovpålagte oppgaver 5.5 Brannvesenets oppgaver og tjenestens innhold Forskriften har til formål å sikre at kommunene er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgavene i loven blir utført tilfredsstillende. tilhørende veiledning) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26.juni 2002 (med erangitti 11. at brannvesenet kan ivareta oppgavene etter loven på en effektiv og sikker måte. Oppgavene angitt at kommunen skal sørge for drift av brannvesenet ut fra ROS-analyse i kommunen, slik I lovens kapittel 3 er det angitt hva som er kommunes plikter og fullmakter. Her er det bl.a. Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. Juni 2000: 5.4 Lover og forskrifter akutt forurensning, Sør-Trøndelag 110-sentral, feiertjenesten og administrative Brannordningen omfatter brann- og redningstjenestens ivaretakelse av forbyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brannordningen beskriver ikke Interkommunalt utvalg mot støttefunksjoner. i begrenset grad har vært dokumentert. Dette gir rom for noe usikkerhet, spesielt i dokumentasjon. Det har også vært utført retrospektive undersøkelser, da historikken også bare

16 Avtaler om tjenesteleveranser for andre Ressurser Se avtaler vedlagt i kapittel 10 H. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. den norske territorialgrensen. G. Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområdet innenfor eller utenfor 9 Økonomi selskapet vil det bli nødvendig å revidere og endre eksisterende organisering med en 4. heltidsbemannet brannstasjon og en større beredskapsorganisasjon. Ved etablering av ny brannstasjonsstruktur i Trondheimsregionen samt en utvidelse av Beredskap krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles, jf. dimensjoneringsforskriftens 3-2. Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de Forebyggende konstabel til brannsjef i både forebyggende avdeling, alarmsentral og beredskap. I tillegg er det i detalj beskrevet krav til kompetanse for den enkelte funksjon eller stilling fra brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor, jf. dimensjoneringsforskriftens 7-1. at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske Øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) beskriver krav til kompetanse både innen forebyggende- og beredskapsoppgaver. Kompetanse beredskapsavdeling og Sør-Trøndelag 110 sentral, samt UJA. TBRT IKS er organisert med administrasjonsavdeling, forebyggende avdeling, Organisering Denne er behandlet politisk i Trondheim, Malvik og Klæbu kommune i 2010 Dokumentet gir en beskrivelse av selskapets totale ressurser pr , hva angår både Selskapets totale ressurser er beskrevet i gjeldende ROS-analyse, pkt , brannordning. materiell og bemanning. kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. F. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i

17 Regjeringen har i Stortingsmelding nr 35 ( ) Brannsikkerhet - nasjonale mål: fastsatt følgende 5.5 Nasjonale mål 10 sentrumsnære områder, hvor avfyring av fyrverkeri ikke er tillatt. Vedtaket innebærer forventninger om oppfølging fra Trøndelag brann- og redningstjeneste. I 2004 vedtok Formannskapet (sak 04/245 80) en forbudssone i Trondheim sentrum og Formannskapet vedtok i sak 03/07369 at brann- og redningstjenesten skal pålegge eiere av serveringssteder å installere egnet slokkeutstyr for frityrolje. ny brannordning når den helhetlige Risiko- og Sårbarhetsanalysen (ROS) foreligger. driftsmidlerlbemanning frem til I vedtaket ber Bystyret Rådmannen vurdere forslag til Vedtaket innebar ekstraordinær økning av driftsbudsjettet i 2003, og en videre opptrapping av kommune: Trondheim nye brann- og redningstjeneste. økonomisk- og bemanningsmessig opptrapping : Bystyret vedtok , i sak 0117/03, som gjeldende brannordning for Trondheim Trondheim kommunale feiervesen ble opprettet i 1997 for å ivareta oppgavene etter brannlovens 11 h) om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, med unntak av brannsjefens feiervesenet i myndighet. Brannsjefens myndighet i forhold til piper og ildsteder ble overført til leder av brigade innen For å kunne holde et minimumstall på vakt på 17 mann er det 2. Ambisjonen er at vi skal ha landets mest moderne brann og redningstjeneste. 3. I henhold til gjeldene brannordning vedtatt av bystyret i 2000 skal tallet økes til 24 pr kreves i et moderne bysamfunn som bl.a. beredskap innenfor dykking. viktig at økningen gjennomføres. 1. Brannvesenet bør kunne ta ansvar for flere av de sikkerhetsmessige oppgavene som Brannordning for Trondheim kommune er forankret i bystyrevedtak fra mai 2003: Trondheim kommune: 5.6 Eksisterende brannordninger og tidligere vedtak Færre - Unngå - Unngå - Styrket - Mindre - tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner omkomne i brann beredskap og håndteringsevne tap av materielle verdier Selskapet finansieres ved årlige bidrag fra eierkommuner etter en prosentvis fordeling beskrevet i selskapsavtalen. Virksomheten er forankret i strategisk plan, økonomiplan, bemanningspian, investeringspian og årlige virksomhetsplaner.

18 Brannstasjonsstrukturen i Trondheim er behandlet i bystyresak 07/ Konklusjonen er at hovedbrannstasjon skal plasseres på Sluppen eller Sandmoen. Deltidsstasjonen på Byneset legges ned når ny heltidsstasjon på Sandmoen er på plass. nye brannstasjoner skal lokaliseres på Sandmoen, Sluppen, Nyhavna og Ranheim. Ny 11 Brannvesenet tilfredsstiller kravene til innsatstider i forhold til disse tettstedene. Hundhamaren 2457 (Saksvik, Hundhamaren, Sjølyst, Stibakken) Muruvik 307 Vikhamar 1582 (Vikhamar, Vikhov, Vkhammeråsen) Malvik 1305 (Malvik, Torp) Midtsandan 799 Hommelvik 3091 (Solbakken, Lia, Hommelvik m/selbuveien, Grønberg) Innbyggere fordelt på følgende tettsteder pr. 1/1-96: Innsatstider: Konsekvenser for Malvik kommune i forhold til krav i ovenfor nevnte forskrifter Brannordningen er utredet med grunnlag i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 3. mai Generelt Endelig vedtatt i kommunestyret , jf K-sak 98/27 av Brannordning for Malvik kommune ble vedtatt i kommunestyret i K-sak 97/54 av BRANNORDNING I MALVIK KOMMUNE Trondheim bystyre vedtok i 2009 en ny lokal forskrift om tilsyn i tett trehusbebyggelse, gårder og omsorgsboliger (FOR nr 1421) hvor Trøndelag brann- og redningstjeneste er tilsynsmyndighet. redningstjeneste. Bystyret vedtok i 2007 Strategiplanforforebyggende brannvern (sak 06/17113). Dokumentet legger føringer for prioriteringer og arbeidsmetoder i Trøndelag brann- og

19 i årsverk Leder forebyggende Brannsjef 12 ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr. Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftsikkerhet til innsats Krav til brannvesenets utforming: Når det gjelder frist for de forskjellige kompetansekravene skal de være gjennomført før Pr. dato er det kun en mann som tilfredsstiller kravet som kreves for brannsynspersonell. Kvalifikasjonskrav: Samarbeidspartnere: Slokkeavtale med Stjørdal Brannvesen (Helitunellen) Slokkeavtale med Trondheim Brannvesen (Væretunellen) kan kombineres. brannvesenet. Stillingen som brannsjef og og utøvelse av forebyggende arbeid! leder beredskapsavdelingen Brannvesenet skal ledes av en brannsjef som minimum bruker et ½ årsverk til ledelse av Forebyggende avdeling skal utføre minimum ett årsverk forebyggende arbeid (brannsyn). Brannvesenet er organisert med en forebyggende og en beredskapsavdeling. Beredskapsavdelingen skal ledes av en avdelingsleder tilsvarende ½- årsverk. Vaktiagene består av deltidspersonell i årsverk 4 x 4 mann Brannsyn Vaktlag* årsverk 2 mann Ansvarlig feier ½- Feiervesenet Beredskap Organisering av Malvik brannvesen:

20 Brannordning for Klæbu kommune ble vedtatt i kommunestyret BRANNORDNING FOR KLÆBU KOMMUNE ikke har spesielt god brannvannsdekning. til anskaffelse av tankbil med liters tank, som skal dekke de deler av kommunen som 13 Hallset sykehjem med innsatstid 7 minutter Tanem tettbebyggelse med spredningsfare med innsatstid 7 minutter Tulluan næringsområde med innsatstid 12 minutter Klæbu tettbebyggelse med spredningsfare med innsatstid 7 minutter Lengst fra brannstasjonen ligger: Vurdering av innsatstid: 2. Tanem med ca. 613 innbyggere 1. Klæbu med ca innbyggere Tettsteder i kommunen: Samlet innbyggertall i kommunen 4750 innbyggere. Skogareal 87 km2 Antall piper 1340 stk. Areal 187 km2 Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: overordnet beredskapsvakt for kommunaltekniske anlegg brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsvesenet I tillegg til disse oppgaver er brann- og feiervesenet i Klæbu tillagt: Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brannverniovens 8 og 9. Oppgaver GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN utføres tilfredsstillende. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brannog feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan standardkrav og den reelle risiko som foreligger i kommunen. FORMÅL brannvesenet medbringe dette. Brannvesenet bringer i dag med seg liter vann fordelt på to biler. Det vurderes også å gå I områder hvor tilstrekkelig slokkevann ikke umiddelbart kan skaffes til veie, skal

21 antall stillinger i antall (%) årsverk 50 Avdelingen er bemannet slik at de forebyggende oppgavene som fremgår av forskrift av om brannforebyggende tiltak og brannsyn kan gjennomføres fullt ut. Brannsynspersonell 14 Er åfå bedre tjenester i hele regionen, ikke spare penger i forhold til dagens utgftsnivå. Målsettinger med opprettelsen av TBRT IKS: Bystyret i Trondheim kommune og kommunestyrene i Malvik og Klæbu kommune har godkjent tildeling av myndighet og opprettelsen av Trøndelag brann og redningstjeneste IKS. (TBRT) 5.7 Grunnlag for opprettelse av Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Brannordningen er vedtatt av kommunestyret i møte den sak 54/ m. vedlegg Forelagt Direktoratet for brann- og ekspiosjonsvern i brev av vedlegg brannordningen Direktoratets svar i brev av Istandbringelse Ingen Skogbrannreservestyrke Ingen Reservestyrke 6 utrykningsledere/sj åfører, deltid 10 brannkonstabler, deltid 4 overordnet vakt, deltid Brannvesenets faste utryknings styrke utgj Øres av: Utrykningsstyrke BEREDSKAPSAVDELING antall stillinger i antall (%) årsverk 50 Feiervesenet skal være bemannet slik at registrerte piper blir feiet, og forebyggende oppgaver blir gjennomført i forskriftsmessig omfang. Feierpersonell FOREBYGGENDE AVDELING

22 beredskap enn i dag. forebyggende beredskap enn dag. i - Bedre - Bedre - Felles - Sikring - Billigere - Tett enn om hver kommune skal løse sine utfordringer hver for seg. nytte av spesialressurser og spisskompetanse. av de verdiene som hver enkelt kommune legger inn i fellesskapet. konklusjoner Utledet av denne visjonen beskrives selskapets overordnete målsetting: TBRTs visjon er at ingen skal omkomme i brann. 58 Selskapets visjon en ny beredskapsoppsetning. Denne må baseres på en brannfaglig vurdering av de vaktordning. ( av det nye interkommunale selskapet, men med en felles overordnet og daglig Strategier - Tilstrekkelig - I - Fra ca 2010, når Trondheim har bygget tre (fire) nye brannstasjoner, kan det utvikles samlete risiko- og sårbarhetsforholdene på det tidspunktet. oppstarten av det interkommunale selskapet skal det organiseres som før etableringen - TBRT - Være - Ha - Alle - Ingen oktober 15 (Hentet fra sluttrapport fra utredningsarbeidet- samnienfatning, overordende vurderinger og 2006) Brannstrategiplanen har grunnlag i Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Trondheim. bystyret en grundig behandling av den overordnede strategien for det forebyggende Bystyret ber administrasjonen utarbeide forslag til brannstrategiplan for Trondheim. brannvernet i Trondheim. Bystyret ber derfor om at det utarbeides forslag til Iforbindelse med budsjettsatsingen på opptrapping av brann- og redningstjenestene Ønsker brannstrategiplan som sendes videre til politisk behandling. I budsjettvedtaket for 2004 vedtok Trondheim bystyre følgende: 59 Strategiplan forebyggende brannvern Trondheim redningsarbeid skal kjennetegnes av effektiv drift og helhetlig forståelse for brann- og synlig og offensiv i forebyggende arbeid, prioritert mot utsatte grupper en slagkraftig beredskap for å redde liv og verdier ansatte skal trives på jobb skade på ansatte kommunal styring og kontroll med brannvesenet. kontakt mellom brannvesenet og befolkning og lokale myndigheter i hver kommune. Kravspesifikasjon for et felles brannvesen 1

23 - Å forhindre at personer skades eller liv går tapt prosjekter med tilsvarende utfordringer som det Trondheim har. I arbeidet har man brukt ny Veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Riksantikvaren om med ekstern ekspertise på forebyggende brannvern og med lang erfaring fra nasjonale sikring av tett trehusbebyggelse. Det forebyggende brannvern i Trondheim har følgende mål: 16 ROS-analysen for Trondheim-, Malvik- og Klæbu kommune gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som brann- og redningstjenesten forvalter. Det er foretatt redningstjenesten kan bli stilt overfor. Kartleggingen er gjennomført ut fra den kjennskap en kartlegging av status vedrørende risikoen for brann og ekspiosjoner i ulike bygningstyper og anlegg, samt vurdert ulike akutte ulykker (jf. brannlovens 11, f) som brann- og Risiko kan angis som den fare uønskede hendelser representerer, og sårbarhet som et utrykk for et systems evne til å fungere når det utsettes for påkjenninger. sårbarhetsanalyser skal ligge til grunn for kommunenes dimensjonering av brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og kan bli stilt overfor. en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det I brann- og ekspiosjonsvernioven 9, 2. ledd, er det angitt at: Kommunen skal gjennomføre S.1O ROS-analyse Grunnlag for dimensjonering konkrete mål og tiltak. Brannstrategiplanens oppbygging er slik at del I gir en generell oversikt, mens del II beskriver brannforebyggende arbeidet i henhold til plan- og bygningsloven og brann- og ekspiosjonsvernioven, og skal ikke gripe unødig inn i dette. i forutsetninger, miljø eller brannsikringsmetoder. Planen skal komplettere det ordinære Planen gjelder i perioden 2007 til 2012, men skal ha perspektiv over generasjoner og skal revurderes hver 24. måned med hensyn til mål og funksjonskrav, eller for å tilpasse endringer angir videre hvilke konsekvenser den skal ha for ulike enheters forvaltning av lovverk og Planen beskriver hvilke interne rutiner som må foreligge for gjennomføring av planen, og oppgaver, herunder ressursmessige konsekvenser. brannvernområdet, og skal ligge til grunn for strategiske beslutninger og enkeltavgjørelser. Brannstrategiplanen uttrykker valg og prioriteringer for kommunens forvaltning på Brannstrategiplanen angir sikkerhetsnivå, satsingsområder for tilsyn, prinsipper for sikring av bebyggelse og prioritering av sanksjonsmåter overfor ansvarlige etter ulike relevante lovverk. Å - Å - forhindre at det oppstår nye storbranner (kritisk brann i henhold til ROS) forhindre at verdifull bebyggelse skades eller går tapt byggesakskontoret, og har vært forelagt øvrige berørte enheter. Forslaget er også konferert Forslaget er utarbeidet av Trondheim brann- og redningstjeneste i samarbeid med

24 - Tett Forsamlingslokaler - Salgslokaler - - Større - Transport av farlig gods gårder trehusbebyggelse industri, garasjeanlegg og lager 17 ROS-analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Akseptkriterier må utarbeidet av kommunene selv. Trondheim kommune har i Strategiplan forebyggende brannvern Trondheim angitt at mål (akseptkriterier) for brannvernarbeidet som tillegg er det angitt at: I den tette trehusbebyggelsen skal brann i en enkelt bygning ikke akseptkriterier. Kommunene Malvik og Klæbu har ikke vedtatt særskilte akseptkriterier være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier angitt i St. melding 41( ) Brann og eksplosjonsvern beskriver følgende: Anses å innenfor brann og akutte ulykker. - spres til nabobygning. Når det gjelder akutte ulykker er det ikke fastsatt særskilte være tilstrekkelig retningsgivende og førende for kommunens generelle sikkerhetsnivå. I Ut fra mottatt statistikk vil det være behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle slike hendelser. Med bakgrunn i at trafikkmengden Øker merkbart, farten er høy og de fleste tunnelene har kun ett løp, er det sannsynlig at det kan bli en økning av uønskede hendelser i tunnelene i regionen. ( Branner og ulykker i tunneler i regionen utgjør en høy risiko i slokkings- og redningsøyemed. - Trafikkulykker - Personer i clv eller vann For akutte ulykker har følgende kategorier høy risiko: høy risiko: brannvesenet har pr. dato. I følge analyseresultatene innebærer brann i følgende kategorier

25 Trondheim Overordnet vakt i (Hjemmevakt) 4 Dagens struktur Kommuner Brannstasjoner På vakt (minimum) Total bemanning 6.1 Dagens brannstasjonsstruktur (beredskap) 18 Byneset 4 (Deltid) 16 (Deltid) Malvik Hommelvik (Deltid) 4 (Deltid) 17 (Deltid) helger/høytid) i (Sjåfør Klæbu Sentrum (Deltid) i (Utrykningsleder - deltid) 16 (Deltid) Syd (Flatåsen) 4 øst (Lade) 5 Sentrum 8 96 VI. DAGENS ORGANISERING OG DIMENSJONERING

26 19 spisskompetanse innenfor spesialfelt som for eksempel tilsyn, farlig stoff, byggesaker og Dagens organisasjonsmodell gir god mulighet for ivaretakelse og opparbeiding av arrangementer. Prioritering av tilsyn er i samsvar med nasjonale føringer. Avtalen med Ulovlighetsgruppen sikrer juridisk korrekt oppfølging av saker. God kvalitet på myndighetsutøvelsen God lokalkunnskap Inndelingen av avdelingen i tilsynsdistrikter gir eierfølelse til objektene i distriktet og god kompetanse om bygningene/områdene. Spisskompetanse Tilsynsvirksoinheten er vektiagt i organisasjonsmodellen Sterke sider 63 Forebyggende arbeid 62 Dagens organisering

27 Spesielle risiko utfordringer i regionen regionen, eksempelvis eldre tett trehusbebyggelse og 1890-gårder (jf. ROS, dim 3-2) Dagens forebyggende virksomhet ivaretar ikke endringene i eldreomsorgen i tilstrekkelig Dimensjoneringen tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for de spesielle risikoutfordringene i Boliger, fare for dødsbrann brannforebygging i boliger generelt og eldre leilighetsbygg spesielt. Dagens dimensjonering tar ikke høyde for føringer i Stortingsmelding 35 om Nytt bomønster blant eldre 20 avbrudd. Det har derfor ikke vært nødvendig med mange reservekjøretøy. kjemikaliedykkere og taureddere også i områdene som krever kun deltidsstyrke. TBRT dekker hele brannvernregionen med høyderedskap, redningsdykkere, Slagkraften er stor ved brann og ulykker, samt stor breddekompetanse basert på mye erfaring og høy spisskompetanse på en rekke spesialområder TBRT har alltid hatt et lavt sykefravær. Snittet i de siste år ligger rundt 5%. Dette medfører en større forutsigbarhet og en mer robust beredskap. Vi kan drifte med et bilpark. Dette har gjort driften forutsigbar med få reparasjoner og overraskelser med beskjedent overtall på brigadene. I tillegg er det veldig få som slutter i TBRT. Opplæring Sammenlignet med andre brann og redningstjenester har TBRT en forholdsvis ung Lavt sykefravær! liten turn over Dekning med støttestyrker! spisskompetanse Stor slagkraft og høy kompetanse Moderne bilpark av nytilsatte blir i all hovedsak som følge av naturlig avgang Sterke sider: 6.4 Beredskapsarbeid tilførsel av mer ressurser til forebyggende avdeling (dim 3-2). Dette er ikke praktisert i dag. Tips om mangelfull brannsikkerhet blir ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Bekymringsmeldingerfra publikum Det blir i dag ikke utført godt nok målrettet forebyggende arbeid overfor virksomheter som lagrer og håndterer farlig stoff (hel i lc). Det er ikke tilført ressurser for å kompensere for det store etterslepet av forebyggende arbeid fra tidligere år (dim 3-2). Den svake kompetansen hos nyansatt personell skal ifølge forskriften kompenseres med Farlig stoff (brannfarlig og eksplosiv vare) Tilsynsvirksomheten kan bli bedre koordinert mellom distriktene. Informasjons- og motivasjonstiltak om brannvern er ikke godt nok ivaretatt (hel 1 la). Koordinering mellom tilsynsdistriktene Stort etterslep Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor og personell må utdannes etter ansettelse. Informasjons- og motivasjonstiltak Nyansatt personell med lavere kompetanse enn forskriflens minimumskrav grad, hvor de eldre personene i samfunnet bor i andre boformer enn før (jf. ROS). Utfordringer:

28 Eksempelvis: en brannkonstabel på vakt dekker flere roller samtidig, som redningsdykker, kjemikaliedykker, røykdykker og redningspersonell ved ulykker. utrykninger på deltid pr. år. Når brannvesenet blir satt i aksjon blir andre funksjoner satt ut av beredskap. Faren for samtidighet er stor når vi har ca 3000 utrykninger på heltid og 150 sårbar vedflere hendelser samtidig Mange dobbefunksjoner 21 Selskapet har meget god kompetanse innenfor fagfelter som kjøretøy og vognmateriell, bygningsmessig brannvern. røykvern, vanndykking, urban redning, røykdykking, farlig gods samt tilsyn og ansatte. Dette er en utfordring også i forhold til kompetanse. Selskapet står i dag for praktisk aktør på alle typer kompetanse innenfor brann- og redningsfaget. Selskapet har totalt sett god kompetanse og har gode systemer for å planlegge å gjennomføre foreskrevet kompetanseutvikling. I tillegg til nyansettelser som følge av naturlig avgang vil gjennomføring av en del regionale brannskole-kurs både for heltids- og deltidsmannskaper. Selskapet Ønsker å utvikle dette og har en ambisjon om å styrke posisjonen som en viktig det i de kommende år bli nødvendig å øke bemanningen i beredskap med i størrelsesorden Vurdering av selskapets kompetanse Som beskrevet er minimumsbemanningen på 17 og det forventes at vi har kompetente røyk og kjemikaliedykking, redningsdykking, tauredning, lift! stige, jernbanejording, Det er en svakhet at vi allerede etter 3 måneder opplæring bruker ufaglærte i roller innen minimumsbemanningen. mannskaper med mange funksjoner som krever mye spisskompetanse. I tillegg til obligatorisk yrkesutdanning for brannkonstabel må vi utdanne våre mannskaper til hjertestarter, kompetanse som utrykningssjåfør på våre kjøretøyer etc. Aspiranter/ ufaglærte inngår i minimumsbemanningen betjening. Ved 17 mann på minimum bemannes bare 2 av 3 høyderedskaper og kun med enmanns Beredskapen en basert på et minimum i forskriften og tar ikke høyde for ROS og særskilte situasjoner. vinterforhold, høytider og tørkeperioder etc.) Tar liten høyde for periodevis variasjon av risiko. (store arrangementer, snø! system mangler. I ferie og i høytider er det svært vanskelig å benytte personell på frivakt, da bakvakt Sårbar ved langvarige aksjoner Det er krav til dreiende vakt jf dimensjoneringsforskriften 5-3 når tettsted er over 3000 innbyggere, slik som i Klæbu. Svak/mangelfull beredskap i Klæbu Utfordringer:

29 kvalitetssikring, overlapping, kurs ved NBSK og dispensasjoner innvilget av DSB. 22 uten formell kompetanse for å utføre sin jobb. Dette løses ved intern opplæring og Naturlig turnover og rekruttering av nyansatte innebærer at det til enhver tid vil være ansatte

30 redusere konsekvensene av branner, jf. St. meld. Nr Brannsikkerhet Målrettet satsing på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og Innledning 7.1. Forebyggende virksomhet 23 brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i regionen. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter Forskrzft om Brannvesenets forebyggende avdeling skal ha slik tilstrekkelig bemanning til å gjennomføre brannforebyggende tiltak og tilsyn kap 6 og 7. oppgavene som følger av brann- og eksplosjonsvernlovens 11 og forskrift om Forslaget til ivaretakelse av kravene til forebyggende oppgaver i Trondheim, Malvik og tekstrutene). Klæbu er angitt nedenfor, knyttet til punkter i veiledningen til forskriften (gjengitt i Drøfting/forslag til organisering og dimensjonering skal uføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forsknft om brannforebyggende styrkes betraktelig. ressurser og kompetanse. I mange kommuner må denne delen av brannvesenets virksomhet til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles konkretisert i Dimensjoneringsforskriftens kap 3. Forskriften stiller krav til at brannvesenets Veiledningen til forskriften innledes med følgende: Brannforebyggende arbeid krever forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterliggere ressurser. Brann- og eksplosjonsvernlovens krav til brannvesenets forebyggende virksomhet er tiltak og tilsyn pr innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre Krav til kapasitet, kompetanse og dimensjonering som belyser behovene for forbedringstiltak og styrking av den forebyggende virksomheten. Det vises i tillegg til revisjonsrapporten Forebyggende brannvern - etter brannen på Nordre Økning i brannvernmyndighetenes tilsynsvirksomhet. Departementet understreker at en økt satsing på forebyggende tiltak blant annet forutsetter reduseres, må detførst og fremst skje gjennom satsning på forebyggende tiltak. Også i St.meld. Nr Tiltak mot brann understrekes det at skal brannskadene VII, FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING

31 Studentenes innvirkning på dimensjoneringen årsverk skal øke proporsjonalt med regionens befolkningsvekst (ca 3000 innbyggere/år). brannforebyggende tiltak og tilsyn, det vil si hovedsakelig tilsynsvirksomhet. Antall Dette gir et behov for 21 årsverk som skal utføre arbeid etter forskrift om 24 årlig lovpålagt tilsyn i disse bygningene for å påse at brannsikkerheten er ivaretatt. Studentbyen Trondheim har et stort antall bygninger som er registrert som særskilte brann vil kunne få stor konsekvens. Eksempel på dette er alle universitets- og høgskolebygninger. Bygningene har dels store ansamlinger av personer og dels brannobjekter, da virksomheten innebærer at det er stor sannsynlighet for brann og/eller at en laboratorievirksomhet med bruk av brannfarlige og eksplosive stoffer. Det må gjennomføres gruppe hvor det ble forutsatt oppfølging av fra brann- og redningstjenestens side. behandlet ble det presisert både fra politisk ledelse og rådmann at studentene var en viktig I forbindelse med bystyresaken hvor Strategiplanenforforebyggende brannvern ble Undersøkelser viser at studenter er den hyppigst forekommende beboergruppen i Trondheims eldre trehusbebyggelse. Denne bygningstypen har få brannsikringstiltak og en brann i som virkemiddel for å bedre de mange ulovlige boforhold knyttet til hyblifisering i tillegg til trehusbebyggelsen vil kunne få alvorlig konsekvens både i forhold til personsikkerhet og verdisikkerhet (kulturminneverdi). TBRT har registrert en rekke gårder blant annet i Møllenberg-området, hvor brannsikkerheten er graverende og hvor gårdene likevel leies ut til Trondheim har i sak 06/3069 behandlet spørsmål om studentbosetting oppfølging av brannvesenets strategiplan for perioden Bystyret og hyblifisering. Bystyret besluttede følgende tiltak: Kommunens ulovlighetsoppfølging og tilsyn prioriteres Formannskapet har også i andre sammenhenger satt fokus på problemstillingene knyttet til hyblifisering. et stort antall studenter. Slike saker er meget ressurskrevende å følge opp. Bystyret i til en mer brannsikker adferd. studentboliger hvor det forekommer bruk av gammelt brannfarlig elektrisk utstyr, underdimensjonerte elektriske anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr. Forebyggende avdeling i Den Økte sannsynligheten for brann kan knyttes til studentenes livsstil, som innebærer mye festing og stor grad av bruk av alkohol. Tørrkoking, levende lys, sigaretter, grilling m.m. er vanlig forekommende brannårsaker. I tillegg har brann- og redningstjenesten avdekket mange TBRT bruker hvert år ressurser til informasjons- og motivasjonstiltak for å påvirke studentene bli stor ved brann i studentmiljøene. Dimensjoneringen av antall årsverk som skal bedrive også større arbeidsmengde innenfor den forebyggende virksomheten. Omtrent studenter er bosatt i Trondheim kommune, men er registrert på en bostedsadresse utenfor kommunen. Disse personene er derfor ikke inkludert i folketallet fra Statistisk sentralbyrå. Studentene er definert som en risikogruppe i Risiko- og sårbarhetsanalysen, fordi de relativt hyppig er utsatt for branntilløp og fordi konsekvensen kan brannforebyggende arbeid i brannvernregionen tar utgangspunkt i befolkningstall, og det er riktig å regne med studentene fordi denne store gruppen medfører høyere risiko og derved Klæbu: Regionen har pr antall innbyggere, fordelt etter følgende: Trondheim: uregistrerte studenter Malvik:

32 arbeid utover det som hadde vært påkrevd dersom byen ikke hadde hatt studenter. Ovenstående argumentasjon viser at studentene medfører et behov for forebyggende Studentene bør derfor være dimensjonerende for bemanningen i forebyggende avdeling, på lik linje med øvrige innbyggere. mangfoldige virksomhet og spesielle branntekniske utfordringer, er meget viktig. Studentersamfundet er et av Trondheims største utesteder, og tilsyn med Samfundets 25 Det er foreslått (i bemanningsplan ) å styrke forebyggende avdeling med et årsverk forskrift som gir TERT adgang til å føre tilsyn i de aktuelle bygningstypene og rådmannen i som skal utføre forebyggende arbeid overfor tett trehusbebyggelse og eldre murgårder (såkalte 1890-gårder). Bakgrunnen for dette er ROS-analysens konklusjoner om at dette er TBRT mottok i mai 2010 et brev hvor DSB ber om at vi starter arbeidet med identifisering og og de konkrete føringene fra Stortinget og Direktoratet for samfunnssiklcerhet og beredskap. bygningstyper i vår region som har stor risiko. Trondheim bystyre vedtok i 2009 en lokal Trondheim forutsetter en oppfølging i tråd med forskriftens intensjoner. Styrkingen av det brannforebyggende arbeidet i disse bygningstypene er helt i tråd med den nasjonale satsingen Eldre Ieilighetsbygg oppgaver som ikke faller inn under forskrift om brarinforebyggende tiltak og tilsyn er i dag arbeidsmengden har Økt. lavere enn situasjonen i Trondheim brannvesen før IKS-etableringen, til tross for at Effektiviseringskravet har vært stort de senere årene. Antallet saksbehandlere som utfører er større enn hva avdelingen kan følge opp, enkelte oppgaver blir derfor nedprioritert. I dag er det ansatt tre ingeniører som ivaretar andre forebyggende oppgaver. Arbeidsmengden minimumskravet i årsverk pr innbyggere. Samtlige punkter i ovenstående liste er dimensjonerende for Trøndelag brann- og redningstjeneste. Forebyggende avdeling må med andre ord tilføres ressurser utover - objektene det - det - det - - forebyggende er svak kompetanse hos (nyansatt) personell i brannvesenets forebyggende avdeling - det - objekteierne - kommunens generelt finnes store risikoobjekter (i komrnunenlregionen) var utilfredsstillende brannteknisk tilstand da objektet var nytt tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i kommunen andre brannobjekter og/eller midler hvis: har stor kompleksitet har vist liten vilje til å investere i sikkerhet Kommunestyret må tilføre forebyggende avdeling ytterliggere ressurser i form av personell Ønske om informasjons- og motivasjonstiltak er omfattende avdeling pålegges andre ikke-lovpålagte oppgaver, herunder tilsyn med forebyggende utover minimum som følger: I Dimensjoneringsforskriftens 3-2 Ytterligere ressurser beskrives bemanning av avdeling følger jevnlig opp de større utestedene med tilsyn både på dagtid og nattetid. De mange studentene medfører et stort trykk på utelivsbransjen i byen. TBRTs forebyggende

33 Trondheim kommune har gjennomført en undersøkelse som viser hvor mange bygninger i Trondheim som er bygget før 1940 og som har fire eller flere leiligheter. Antallet gårder er oppsummert til 1277 stk ifølge rapporten Registrering av bygningsstandard i Trondheim bemanningsplanen for by som Trondheim. Behovet for årsverk er derfor større enn hva som fremgår av 200]. Arbeidsmengden knyttet til tilsyn i eldre leilighetsbygg er med andre ord betydelig i en 26 Dimensjoneringen av forebyggende avdeling i TBRT kan med bakgrunn i ovenstående argumentasjon oppsummeres slik: Oppsummering senere. dag. DSB varsler i ovennevnte brev at nye forskrifter som regulerer tilsynsfrekvens mv, vil bli dagens særskilte brannobjekter, innebærer dette en dobling av arbeidsmengden i forhold til i Dersom det skal gjennomføres årlig tilsyn i de eldre leilighetsbyggene, på lik linje med gjeldende fra Det er vanskelig å vurdere behovet for årsverk knyttet til oppfølging av brannkrav i eldre leilighetsbygg før forskriften foreligger. Det foreslås derfor at kommunene tar brevet fra DSB til etterretning og forbereder opptrapping av tilsynsvirksomheten i denne bygningstypen, men at detaljene om antallet årsverk blir avklart registrering, samt skaffe oversikt over sikkerhetstilstanden, gi informasjon til huseiere og innlede tilsynsarbeide i eldre leilighetsbygg.

34 tunneler. farlig stoff. fyrverkeri. arrangement, overnatting på skoler ol. Brannmestere Hovedsakelig tilsyn i særskilte brannobjekter 21 (1 pr innbyggere (forebyggendeforskriften) Ingeniører Saksbehandling: 3 (som i dag) dag) en økning i forhold til i Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk 27 å tilføre kompetanse og egnet utstyr. Det er en grense for hvor mange tjenesteområder et På noen områder er ikke dette dimensjonerende på personellsiden, da vi allerede har et 11 regulert av risiko og sårbarhet, samt akseptkriterier både nasjonalt og lokalt i kommunene. Tjenestenivå og tjeneste områder for beredskap er foruten brann og ekspiosjonsverniovens standardnivå for beredskap på vakt ifg. Innbyggertall, og kan løse tilleggsoppgavene gjennom vaktlag kan være operativ på, da det må settes av tilstrekkelig tid til vedlikehold av kompetanse. Dagens arbeidstidsordning for beredskap, heltid er turnus med 42 timer pr uke, arbeidstiden er delt inn i aktiv arbeidstid og vaktberedskap. Den aktive arbeidstiden skal ikke Innledning 72 Beredskap tillegg etter krav fra DSB ** Ressurser til forebyggende arbeid med tett trehusbebyggelse og 1890-gårder kommer i fremtidig befolkningsvekst. *Merk at befolkningstall fra januar 2010 er lagt til grunn, tabellen er ikke justert i forhold til eksplosj onsvernioven, forskrift om farlig stoff, forskrift om ekspiosiv vare mm) (oppfølging ihht brann- og Ingeniører! Forebyggende arbeid overfor tett Ikke beskrevet da krav til avstemmes. Sum 24**+leder brannmestere trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging antall årsverk ikke er kommunene må også Avdelingsleder Dimensjoneringsforskriften krever i årsverk 1 (som i dag) avdelingsleder i hel stilling 35) Forventninger fra i hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. beskrevet fra DSB. byggesaker. byggesakstilsyn. bekymringsmeldinger fra publikum/tilsyn i boliger. bålbrenning. fakkeltog. tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i. evaluering av branner

35 Innsatsplikt passerte Trondheim kommune innbyggere i tettsted. Denne terskelen utløser krav til en ekstra vognbesetning/vaktlag. Klæbu har passert 3000 innbyggere i tettstedet, hvilket utløser krav til døgnkontinuerlig hjemmevakt i stedet for en beredskap uten vaktordning (generell beredskap). 28 vakt, på hovedbrannstasjonen. på dreiende vakt. Brann- og redningssjef og stedfortreder for brann- og redningssjef inngår i Fagleder brann og leder av slokke- og redningsarbeidet ivaretas av brigadeleder på kasernert Overordnet ledelse av brann- og redningstjenestens innsats ivaretas av vakthavende brannsjef vaktordningen. Vaktordningen dreies rundt fire deltagere. Innsatsiedelse i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS organiseres og dimensjoneres, og evt. lokaliseres i forhold til kartiagt risiko og sårbarhet. tettsteder, innbyggertall og innsatstider. I følge forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, skal beredskapen I tillegg skal kommunen organisere, dimensjonere og lokalisere beredskapen på bakgrunn av Organisering > Arbeidsulykker > Sammenrasninger (bygninger, anlegg) > Urban tauredningsoppdrag (redning i høyde) > Forhandlingskompetanse til førstehjelp ved selvmordsfare Redning til sjøs! i havneområder Ulykker i tunell, på jernbane og i kraftverk > Ulykkerpåvei > Brann i skip > Drukningsulykker > Elveredning > Flyulykker > Vannskade/oversvømmelse > Hjertestarter oppdrag innsatsplikt: I Trøndelag brann- og redningstjenestes brannvernregion vil følgende områder innebære kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i Brann og eksplosjonsvernlovens 11 regulerer spesifikt områder brann og redningstjenesten har innsatsplikt på. I tilegg beskriver brann og eksplosjonsvernlovens i lf: Brannvesenet for mange funksjoner og dobbeitroller. overstige 21 timer pr uke. Dette medfører at det ikke er mulig for innsatspersonellet å inneha

36 Innbyggertall i tettsteder er grunnlaget for minstekrav og skal sikre minste sikkerhetsnivå. For tettsteder over innbyggere skal det være minst 4 vaktiag bestående av minst 4 Høyderedskap er en viktig slokkeenhet for å kunne bekjempe brann og hindre Antall høyderedskap: Støttestyrker i Trondheim personer. Disse blir lokalisert på brannstasjonene: Sandrnoen, Sluppen, Nyhavna og Ranheim 29 fallsikringsutstyr, fastmontert og-/ eller tilhørende åndedrettvern m.m. Denne før bruk kontrollen er en arbeidstakers / brukers personlige ansvar og kan ikke gjennomføres på stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Arbeids og verneutstyr i denne sammenheng (verneklasse 3) er uten unntak produsert og sertifisert iht. en CE standard. Dette genererer også krav i forhold til brukerveiledning. Bruker forplikter iht. 47 å legge til grunne de krav som måtte foreligge i brukerveiledning. For utstyr i verneklasse 3 vil alltid en brannstedet. før bruk kontroll være svært sentral, og ofte omfatende. Dette gjelder ikke bare for høyderedskapen, men også for annet verneutstyr i samme klasse. Her kan nevnes 47 i brukerforskriften legger til grunne dokumentert opplæring på bakgrunn av de krav som aktivitet. Sannsynligheten for en driftsstans eller teknisk svikt under arbeid på brannsted må i tillegg regnes som svært sannsynlig, med bakgrunn i ekstrem bruk av utstyret i sin helhet. innen nød prosedyrer må være godt etablert og dokumentert for å tilfredsstille lovens krav. Kompleksiteten av brannvesenets aktivitet i høyderedskap er svært skjerpet ved normal Erfaringstall underbygger også dette. Ved driftstans under slik aktivitet, er trusselpotensialet i situasjonen av ekstrem karakter. Det er derfor godt dokumentert at særdeles gode ferdigheter Videre ser man at den teknologiske utvikling Øker kompleksiteten ved denne typen utstyr. Dette stiller større krav til feilsøking og manuell betjening, samt ferdighetstrening for dette. Da det ikke er mulig å planlegge for enmannsbetjening av høyderedskapet uten å bryte sentrale lover og forskrifter må TBRT ta konsekvensen av det. Bemanning av høyderedskap og noen i øst- byen. Det vil si at vi må dimensjonere med bemannet høyderedskap for nyttig i sentrumsnære strøk. Det er gitt en aksept på at brannvesenets høydemateriell kan være alternativ rømningsvei i noen objekt i Trondheim. Det er svært vanskelig å finne en tidlig fase av brannbekjempelsen i områdene Tillerbyen og Heimdal sentrum, så på minimum må også Sandmoen brannstasjon bestykkes med bemannet høyderedskap. er da en større mulighet for dette med totalt tre høyderedskap i TBRT å spille på. Det er derfor brannspredning, i så vel boligområder som industri og landbruksområder. Det er spesielt fullstendig oversikt over hvilke objekter dette gjelder, men vi er kjent med at det er i midtbyen personredning både på Nyhavna og Ranheim. Det er opplagt at behovet for høyderedskap i en Når det gjelder de største brannene i midtbyen som har størst potensialet for brannspredning, tenker vi på den tette trehusbebyggelsen og bryggerekken spesielt. For å kunne håndtere høyderedskap, da både personredning og effektiv slokkeinnsats må igangsettes samtidig. Det muligheten til yterligere forsterkning fra andre brannstasj oner ved store branner. brann i disse områdene ser vi for oss at innsatsstyrken må kunne disponere flere viktig med støttestyrke som er samtidig framme med førsteutrykningsenheten og med Bemanning og lokalisering i Trondheim

37 det vil det være vanskelig å konkludere om eventuelt brannvannskapasiteten er Trondheim. Det er utført noe utbedring på ledningsnettet etter at rapporten er utarbeidet, og Sintef har utarbeidet en rapport ( ) som beskriver brannvannskapasiteten i brannvannskapasiteten i Trondheim. Undersøkelsene bør utvides til å omfatte områdene tilfredsstillende. Kommunen bør gjennomføre grundigere undersøkelse av Byneset, Lian og i Trolla. Antall tankbiler og bemanning 30 Det må bemannes tankbil både fra Sandmoen, Sluppen og Ranheim (for dekning i Malvik) Derfor må mange av disse områdene oppgraderes selv om tankbil settes inn som strakstiltak. Tankbil vil etter forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn ikke kunne erstatte manglende slokkevannforsyning i tettbygd strøk. Tankbil vil bare kunne erstatte manglende vannforsyning i boligstrøk med liten spredningsfare. vann kilde. førsteutrykningen i disse områdene fordi tankbilen representerer eneste sikre tilstekkelig antall brannvannsuttak er etablert. Tankbil kjøres ut i forbindelse med områder følge kapasitetskart fra vannverket. områdene med tankbil, inntil vannledninger er tilstrekkelig dimensjonert og virke som at brannvannsdekningen er tilfredsstillende i tettbebygd strøk, men noe dårlig i spredt bebyggelse. I Malvik må TBRT erstatte manglende slokkevann i disse - Røstabakken. - Fra - I - For - Malvik har kun dokumentert vannledningskart og uttak, men ikke kapasitet. Det kan Klæbu ser brannvannsdekningen ut til å være tilfredsstillende i tettbebygde - I tillegg vet vi ut fra erfaring at Trolla og Lian har lav kapasitet, Samt til spredt forbindelse med bruk av tankbil står det bl.a følgende i veiledning til Dim. forkriften: bebyggelse på Byneset. Risvollan - Brattsberg Jonsvannet Nedre - Sluppen - Risvollan (enkelte kummer). (område post terminalen). - Klett. - Lundåsen. - Munkvoll. - Kystahaugen/ Nlsbyen. Bynesveien - Toppen - Breidablikk - og Stavneområde. av Fagerlia. ut til Trolla. På bakgrunn av Sintef-rapporten og samtale med Trondheim kommune bydrift er følgende områder avdekt som områder med lav kapasitet (se kart Brannkummer med lavest kapasitet ): Enmannsbetjent høyderedskap kan være i strid med gjeldende forskrifter. Følgelig kan ikke høyderedskap regnes som operativt uten permanent bemanning av 2 kvalifiserte personer.

38 alle båter i havnen. Det er ingen annen redningsenhet i vårt sjøområde som har en tilnærmet Over Bord = mob) Dette er en rask enhet som kan benyttes langt opp i elven, da den ikke er responstid som brannbåten i TBRT. Derfor blir den utkalt til redningsinnsatser i Trondheimsfjorden, i kombinasjon med egne redningsdykkere. Dette er en effektiv tjeneste sjøsiden og sikre slokkevannsforsyning i havneområde. Båten er også avgjørende for å sikre Det er etablert ordning med brannbåt i Trondheim, da først og fremst for å slukke brann fra som redder liv hvert eneste år. Det er også til stor nytte at TBRT disponerer mob båt (Mann 31 sleping av lenser, bustere og skimmere (utstyr for å samle/ta opp olje). Brannbåten har blitt dyptgående og framdriften er vannjet (uten propell). Disse båtene i felles operasjonsmønster blir effektiv og avgjørende i oljevernaksjoner i Trondheimsfjorden også. Båtene egner seg til minimum mannskap bestående av maskinpasser og båtfører (dekkoffiser D5) ved behov helt ut til ørland MS Anne Katrine er sertifisert for a kunne opereres med et brukt i mange oljevernaksjoner i Trondheim havn og står i beredskap for IUA og kan benyttes Brannbåt og redningsbåt (mob)

39 Kommuner Brannstasjoner dekke store deler av TBRT sitt ansvarsområde i den nye brannregionen. (Klæbu, Malvik og Bystyret i Trondheim har vedtatt at det skal bygges 4-fire nye heltidsbrannstasjoner som skal Trondheim). Utbyggingen starter i 2011 og forventes avsluttet i løpet av Dagens struktur: 32 Innsatstid i tettsteder for Øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike gjennomført. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomførte tiltak som kompenserer den Økte risiko. Kommunene skal dokumentere hvordan dette er Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. sykehus/sykehjem mv, strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, Krav til innsatstid iht dimensjoneringsforskriften 4-8 Klæbu (Sandmoen) Nyhavna Ranheim Trondheim Sluppen Sandmoen Malvik Hommelvik-(Ranheim) Ny struktur (2014) Kommuner Brannstasjoner Ny struktur: Klæbu Sentrum Malvik Hommelvik Syd (Flatåsen) øst (Lade) Trondheim Sentrum Byneset (Deltid) Dagens struktur Endring i struktur

40 ToIt 33 Innsatstiden er delt inn i tre faser: Forspenningstid, kjøretid og klargjøringstid. Ved innsatstid beregnes det fra alarmoppringing til utkjøring i minutt (forspenningstid). Fra ankomst til brannstedet og til innsats (klargjøringstid) er iverksatt beregnes det 2 minutter (Brannstasjontomtene er noe geografisk justert i forhold til den overstående simuleringen). inn ttti if ninuttr fra Skippen it lnnstsffd ifl ninittr nstsid R nmittr Sluppen og østre Rosten Stasjoner: Nyhavra, Grilistad, Alternativ 12 / I J 3ransei ) RiS)OJfl Sverresbrc I w Beregnet dekningsgrad med den mye brannstasjonstrukturen

41 Objekt Nærmeste Avstand Kjøretid Forspenningstid Innsatstid Kompenserende brannstasj on Klargj Øringstid tiltak Spongdal Sandmoen 13,3 km m 3 min min Ja sykehjem sykehjem Objekt Nærmeste Avstand Kjøretid Forspenningstid Innsatstid Kompenserende Spongdal Byneset 3 km 3 min 8 min (natt) 11 min Ja brannstasjon Klargjøringstid tiltak Klæbu Sandmoen 8,5km 8.3Dm 3min 1l.30min Nei 34 heltidsbemannet brannstasjon på Sandmoen. Innsatstid beskrives i tabellen over. Dagen deltidsbrannstasjon i Klæbu nedlegges. Beredskap i Klæbu ivaretas fra ny Beredskap Klæbu viktig premiss for etablering av det nye selskapet. Ny stasjonsstruktur gir en bedre beredskap i Stasjonen i Hommelvik sentrum videreføres i nåværende form. Støttestyrke til Malvik dekkes vestre del av kommunen. Hommelvik. Samtidig var den planlagte brannstasjonen på Ranheim en forutsetning og en I utredningen for et nytt IKS var det klart at man skulle opprettholde drift av stasjonen i fra Ranheim stasjon. Beredskap Malvik. hjertestarter vil i så måte svekkes for Byneset. for området med samme innsatstid som brannberedskapen for øvrig. Beredskap for Bystyret har videre vedtatt at det skal være en hjertestarter på Byneset som så langt har vært betjent av brannvesenet. Innsatsstyrken fra Sandmoen vil ivareta beredskapen på hjertestarter brannstasjonstrukturen. Beredskap på Byneset for Øvrig vil også bli tilfredsstillende ivaretatt med den nye det er gjennomført tiltak som kompenserer den Økte risiko. minutter. Sykehjenimet er imidlertid fullsprinklet og det ble ved prosjekteringen av Innsatstiden til sykehjemmet på Byneset (Spongdal) er i overkant av kravet i dag, og innsatstiden vil også ved etablering av den nye brannstasjonsstrukturen være lengre enn 10 sykehjemmet tatt høyde for at innsatstiden er lengre enn 10 minutter. Det foreligger en skriftlig uttalelse fra den branntekniske rådgiveren i byggesaken som bekrefter dette. Forskriften gir åpning for at innsatstiden kan være lengre enn kravet i særskilte tilfeller, hvor brannstasjonsstruktur var på plass. Bystyret i Trondheim vedtok i 2007 å legge ned brannstasjonen på Spongdal når ny Beredskap Byneset Klæbu Klæbu 2 km 2 min 8 min (natt) 10 min Nei sykehjem brannstasjon sykehjem brannstasjon Uten Byneset og Klæbu brannstasjon (

42 - i Vakthavende brannsjef (på hjemmevakt) - i Bemanningsantall: redningstjeneste. På vakt på minimum (pr brigade av totalt 4 brigader): 35 Ny brannstasjonsstruktur i Trondheim vil gi en bedre beredskap både i Trondheim, Malvik gir bedre håndteringsevne ved større uønskede hendelser og katastrofer i regionen. økt samordning av ressursene samt organisatorisk og kompetansemessig konsentrasjon forskriftskrav og gir bedre utnyttelse av selskapets samlede ressurser i brannvernregionen. og Klæbu kommune. Denne brannordning gir et brannvesen som tilfredsstiller gjeldende 8.1 Operative og strategiske konsekvenser VIII. KONSEKVENSER Minimum beredskap forutsetter at brannvannsdekning i Sluppenområdet oppgraderes innen brannordningen er sanksjonert (2014). L Sum personell minimum 26 Sum personell Normal 37 (20) Brann og Høyderedskap Tankvogn SjØsprøyta Brigade Sandmoen 1 4 i 2 i 0 Sluppen i i Sum 4(5) i i 2 1 i redningsvogn leder Kjøretøy Pers Kjøretøy Pers Kjø Pers Kjø Pers Kjø Pers Nyhavna i 4 i 2 0 i 2 Ranheim i i i Malvik i (deltid) Organisering beredskap: brannkonstabler, deltid på Hommelvik brannstasjon (på hjemmevakt) Brannbåt - i vaktiag bestående av i stk utrykningsleder, deltid og 3 stk yrkesutdannede bemannet med 2 stk kvalifiserte mannskaper tankvogner bemannet med i stk yrkesutdannet brannkonstabel Høyderedskap bemannet med 2 stk kvalifiserte yrkesutdannede brannkonstabler vaktiag bestående av i stk utrykningsleder og 3 stk yrkesutdannede brannkonstabler Brigadeleder ny struktur gi en mer robust organisasjon som er forberedt på fremtidige krav til brann- og Endringen i strukturen vil ikke medføre en svekkelse av beredskapen i Klæbu. Totalt sett vil

43 Brannordningen er videre et godt utgangspunkt for et eventuelt samarbeid utover eksisterende brannvernregion. Det må vurderes bygningstekniske, kompenserende tiltak ved Klæbu sykehjem. Dersom Klæbu brannstasjon opprettholdes må det gjennomføres endringer i bemanningsordningen som innebærer Økte kostnader. 36 etter krav fra DSB trehusbebyggelse og 1890-gårder kommer i tillegg ** Ressurser til forebyggende arbeid med tett befolkningsvekst. grunn, tabellen er ikke justert i forhold til fremtidig *Merk at befolkningstall fra januar 2010 er lagt til Nye stillinger 2 Planlagt/vedtatt opptrapping (2011) 1 Total økning fra gammel brannordning 3 Ny brannordning ( X) 25 Gammel brannordning (1+3+17) 22 FOREBYGGENDE Nye stillinger 31 Planlagt/vedtatt opptrapping ( ) 20 Total økning fra gammel brannordning 51 Sum beredskap 147 Overdekning, 11 (41%) 43 Minimum, Ny brannordning Sum beredskap 96 Overdekning, 7 (41%) 28 Minimum, Gammel brannordning BEREDSKAP 8.2 Økonomiske konsekvenser Brannordningen innebærer også bedre kvalitet og kompetanse i det forebyggende arbeidet totalt sett. Oppgraderingene i selskapet er kostnadseffektive sett i forhold til den framtidige nødvendige oppgradering som uansett ville blitt forelagt eierkommuner.

44 Ansettelseskostnader (i ansettelsesåret) Sum endring kostnader Økte driftskostnader Ansatte forebyggende i Samarbeid- og bistandsavtaler. Vedlegg: IX. Vedlegg i tabellen over. Økonomisk - Endringer - gevinst ved å legge ned Byneset og Klæbu brannstasjon i husleiekostnader ved utbygging av de nye brannstasjoner er ikke tatt med Disponeringen av kjøretøyene fra stasjonene som legges ned (Byneset og Klæbu) har avgjørende betydning for investeringsbudsjettet. Ansatte beredskap Endring kostnader

45

46 Rådmann i Rissa kommune Trøndelag brann og redningstjeneste 11(8 Fra Rådmann i Leksvik kommune Rådmanni Malvik kommune /J3( Kopi / Rådniann i Klæbu kommune I / - Øi Råijmann i Trondheim kommune - ;, Til 2 minutter. kilometer. Fra ankomst til brannstedet og til innsats (klargjønngstid) er iverksatt beregnes det Etter en tidligere avklaringsrunde med DSB deler TBRT innsatstiden inn i tre faser: min fra alarinoppringing til utkjaring (forspenningstid). Kjøretiden beregnes til i min pr Forspenningstid, kjøretid og klargjøringstid. Innsatstid for kasernert vaktstyrke beregnes til i Innsatstid er tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. overstige 10 minutter. strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, skal innsatstiden ikke Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning,, sykelius/sykehjem, Svar fra TBRT: Øker med 134 minutt utover forskriftens krav. dette medfører store kostnadsmessige Investeringer for å kompensere for at innsatstida for dispensasjon fra forskriften vurderes. Vi kan vanskelig godkjenne en ny brannordning hvis konsekvenser ved gjennomføring av slike brannforebyggende tiltak. Videre bør mulighetene innsatstid. Vi ber om at det framskaffes dokumentasjon med særlig vekt på kostnadsmessige konsekvens at det må gjennomføres tiltak som kompenserer den økte risikoen ved økt dimensjoneringsforskriften setter som krav til risikobygg som sykehjem etc. Dette får den Klæbu sykehjern til 114minutt som er 1 minutt mer enn det som brannstasjon på Sandmoen står ferdig. Dette øker innsatstida for utrykning/klargjøring til Klæbu sykehjem: Ny brannordning innebærer nedleggelse av brannstasjonen i Klæbu når ny Kommunene ønsker mer utfyllende informasjon om følgende forhold. Spørsmål fra eierkommuner: DEL I EIERKOMIbIUNENES ØNSKE OM MER INFORMASJON BRANNORDNING - SVAR PÅ NOTAT FRA EIERKOMMUNER 16. sept 2011 Dato NOTAT I /

47 innsatstiden. I tillegg må det antas at en kasernert vaktstyrke fra Sandmoen med tilnærmet Dette innebærer en innsatstid fra dagens brannstasjon i Klæbu til sykehjemmet på 10 min på dimensjonerlngsforskrlftens krav for deltidsstasjonen i Klæbu, vil dette Ikke påvirke dagtid og 12 min på natt Selv om TBRT innfører vaktordning I samsvar med Kjøretid på ca 3 min - forpenningstid i min - 4 min oppmøtetid til brannstasjon på dagtid og 6 min på natt lht dimensjoneringsforskriftens - Klargjøringstid på 2 min krav arbeidsoppgaver. Vi ønsker en nærmere redegjørelse for hvor mange av de 3 ingeniørårsverkene som benyttes til lovbestemte oppgaver. Vi ønsker også en Spørsmål fra elerkommuner: Bemanning forebyggende: I tabellen under som heter Forebyggende er hentet fra kapittel 7.1 tabell side 27, I brannordningen. Under ingeniører er det listet opp et sett sprinkler. Installasjon av boligsprinkler vil eksempelvis innebære lavere kostnader. vurdering ved Klæbu sykehjem, være aktuelt å vurdere andre løsninger enn konvensjonell engangsinvestering på i million kroner (500 kr/m 2) Inklusive planlegging og mva. Det kan, Ifølge den branntekniske rådgiveren som tidligere har gjennomført en brannteknisk Et grovt kostnadsoverslag på installasjon av sprinkleranlegg på Klæbu sykehjem er en økning i årlige lønnsutgifter på kr 1,1 mill årlig. drelende vakt. En oppgradering til drelende vakt ved brannstasjonen i Klæbu innebærer en medfører krav iht dlmensjonerlngsforskriften at beredskapsstyrken deles inn i vaktlag med Klæbu kommune har som kjent nådd terskel på 3000 innbyggere I tettsted som Igjen sykehje.rnmene i Rissa og på Byneset konkluderte med at brannsikkerheten der var nye sykehjern uavhengig av brannvesenets beredskap. på sykehjemmet. Det kan nevnes at de nye byggeforskriftene stiller krav til sprinkling av alle sikkerheten, og kan sannsynligvis også kompensere for eksisterende bygningsmessige avvik aktuelt også på Klæbu sykehjem. Sprinkling av bygningen er et meget godt tiltak for å øke tilfredsstillende til tross for at innsatstiden er lengre enn 10 minutter, I disse tilfellene ble det installert sprinkleranlegg som kompenserende tiltak. Installasjon av sprinkleranlegg kan være De brarintekniske rådgiverne som har foretatt helhetsvurderingen av brannsikkerheten på t brannvesenet og andre lokale løsninger. dlmensjoneringsforskriften 4-8 innsatstid, er at det blant annet kan være aktuelt med tiltak Vurdering av hvilke(t) tiltak som er egnet bør gjøres av en brannteknisk rådgiver for å unngå som øker sykehjemspersonalets evne til å yte innsats, hyppige befaringer/tilsyn av spørsmål om inhabilitet. Det som fremkommer av veiledningen til () minutter innebærer imidlertid at det kan være behov for ytterliggere sikringstiltak. innsatstiden. Investering i brannsikringstiltak er derfor uansett nødvendig. Innsatstid over 10 Klæbu sykehjern har en del branntekniske svakheter som må utbedres, uavhengig av samme innsatstid vil kunne iverksette Innsats med høyere kompetanse. dersom de kan. Dagens Innsatstid for deltidsstyrken ved Klæbu brannstasjon beregnes slik: ikke har vaktordning, og at 16 mannskaper blir utalarmert med lommevarsler og møter Dagens beiedskap i Klæbu kommune er generell beredskap. Dette innebærer at kommunen

48 Dimensjoneringsforskriften stiller følgende krav i 3-2: Det skal utføres minst ett årsverk stoff. Svar fra TBRT: Brann- og eksplosjonsvernioven, Eksplosivforskrlften og Forskrlft om håndtering av farlig oppgaver, så har kommunene også plikter etter andre deler av lowerket. Dette gjelder I tillegg til at Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir kommunene forebyggende brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. innbyggere! kommunen eller brannvernreglonen. Andre forebyggende oppgaver brannforebyggende arbeid etterforskrft om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr er hentet fra 2011). trolig befolkningsutviklingen I forkant av faktisk bemanning (merk at tallene for folkemengde Forholdet mellom befolkningsutvikling og bemanning er ikke statisk, I eksemplene ovenfor er har ikke oppjustert dette tallet per I dag). Folkemengde pr. 1januar2011: (opplyser om at de mangler minst et årsverk, men Bergen brannvesen: 25 årsverk Det er tillagt 5 forebyggende stillinger (2 informasjon +3 prosjektmedarbeldere) i plan og Folkemengde pr. 1. januar 2011: Asker og Bærum IKS: 17 årsverk personalavdeiingen (stab) som kommer i tillegg til årsverkene i forebyggende. Folkemengde pr. 1. januar 2011: Sør-Rogaland IKS: ca 27 årsverk Folkemengde pr. 1. januar 2011: Oslo brann- og redningsetat: 60 årsverk som driver med brannforebyggende arbeid. Sammenligning av TBRT 11(5 sin bemanning øå feltet sammenlignet med andre brannregloner Trondheim alene. Arbeidsmengden for de tre stillingene har økt betraktelig når etableringen) var vurdert som nødvendig å ha tre årsverk for å ivareta disse oppgavene i brannvernregionen har blitt utvidet med flere kommuner. Det opplyses for øvrig om at det i Trondheim brann- og redningstjeneste (før 11(5- Summen av lovpålagte oppgaver, kombinert med regionens kompliserte risikoobjekter krever etter TBRTs syn minst tre årsverk I tillegg til 1 pr Innbyggere. fyrverkeri, bålbrenning, arrangementer og tilsyn med farlig stoff. hovedsakelig behandling av søknader om handel med pyroteknisk vare, oppskytlng av Alle tre ovenfor nevnte årsverk benyttes med andre ord til lovpålagte oppgaver, ressurser. ressurser. Det vises også til veiledningen til dlrnensjonerlngsforskriften, kap 3, Ytterligere For å løse disse lovpålagte myndighetsoppgavane må brannvesenet tilføres ytterligere sammenligning av TBRT IKS sin bemanning på feltet sammenlignet med andre brannregloner.

49 Svar fra TBRT: dimensjoneringsgrunnlag og risikobilde. brannordningen med brannordningen i andre kommuner med tilsvarende Brnnnordning i andre kommuner/regioner: Vi ber selskapet sammenligne den foreslåtte Spørsmål fra eierkommuner: det synergier i dette som TBRT vanskelig kan utnytte med dagens organisering. ovenstående regioner feietjeneste inidudert i brannvesenets totale virksomhet og trolig er utnytte den totale bruken av ressurser i organisasjonen optimaft. I tillegg har alle overdekriingen. deltakelse i prosjektarbeid, arbeidsgrupper og medinnflytelse. All avspasering avvikles av gjenspeiler et fornuftig skjæringspunkt mellom bruk av overtid og antall årsverk i TBRTs drift og virksomhet eskalerer fravær i vàktstyrkeu i form av avspasering for å ivareta, av dagens overtall og TBRT anbefaler ikke en faktisk nedjustering av overdekning. TBRT erfarer at de vurderluger som ble gjort ved fastsettelse av dagens overdekning overdekning. Fravær knyttet til ferie, kurs og permisjoner har økt betraktelig etter fastsetting Svar fra TBRT: tjenesteområde. oppfatning, å dokumentere hvorfor vi skal operere med en så stor averdekning innenfor ett tjenesteområder som eierkommunene har ansvaret for. Det er derfor veldig viktig, etter vår prosent. Praksisen med overdekning skiller seg vesentlig fra praksisen mot andre en vurdering av konsekvensene ved å stille et krav om en overdekning på mellom 5 og 10 branndistrikt har løst utfordringen knyttet til overdekning på beredskapsvakt. Vi vil gjerne ha Overdekning: Vi ber selskapet utarbeide en oversikt over hvordan sammenlignbare Spørsmål fra eierkommuner: Rogaland Sør OBRE /51 natt 26/28 natt 77 Nedre studenter IKS TBRT Romerike Innbygger Antall Benaniiing Bemanning Benianning tettsted stasjoner beredskap beredskap beredskap minimum overdekniag sum har tilsvarende dimensjoneringsgrunnlag og risikobilde. Det er vanskelig å sammenligne risiko og det er sannsynligvis ingen brannvernregioner som løsninger blant annet i forhold til organisatorisk tilknytning til de ulike funksjonene, for å bemannet ut i fra risikoblidet og diverse andre forhold i kommunene. Det er valgt forskjellige Det er vanskelig å sammenlikne bemanningen da brannvesenene er ulikt organisert og () 0

50 2011 (18%) (13%) (11%) (8%) (5%) (1%) sept. (23%) (26%) (17%) (15%) (9%) (4%) (3%) (1%) Pr. logvakter lo9vakter 73 vakter 66vakter 39vakter l9vakter l2vakter 3vakter J40%) (24%) (19%) (8%) (5%) (2%) vakter l39vakter 11 Ovakter 48vakter 30vakter i 3vakter Ovakter Ovakter l2vakter l25vakter 87vakter 73vakter 50vakte i2vakter Ovakter Ovakter Ovakter l02vakter 75vakter 62vakter 43vakter 28vakter 5vakter 0vaki (37%) (22%) (15%) (13%) (9%) (2%) 18* 0 Sum 4451 timer Brigadeledere 525 timer Brannmestere 596 timer Brannkonstabler 3330 timer Underbrannmestere Tabellen under viser avspasering som ikke er avviklet, opparbeidet i vaktstyrken ved ekstra Timer til gode pr. 30. august 2011 Alle timer avapassering som var opparbeidet og til gode ble utbetalt ved opprettelsen av IKSét arbeid, Fl- dager, Bytte mellom dagtid og tunius osv. Pr aug Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Overtidsforbruk oj utgifter til vikarer i beredska i kroner Kr ,- Kr , Kr1A28.715,- Kr ,- Overtid Utgifter til vikarer vakter hvor overdekning ikke er tilstrekkelig. Tabellen viser, med dagens overdekning, at vi i ca 60 % av tiden opererer med ni i? til1tfl!iil,,1ii irv1,.. Bruken av overtid i tabellen under viser økonomisk konsekvens av 17* minimumsbemanning 18* minimumsbenianning på vintertid pga. snømengde og utfordringer knyttet til brannvannstcrsynmg vakt 17* Antp Nedenstående tabell viser bruk av overclekning de 4 siste år:

51 (forebyggendeforskriften) stre brannobjekter foreslår i pr Brannme Hovedsakelig tilsyn I særskilte Selskapet Forslag Stilling Arbeidsoppgaver Forslag TBRT eierkommunene Merknad FOREBYGGENDE eierkommunene Bemanning ny brannordningforebyggencle. Forslag fra selskapet og forslag fra Økes med I stilling hver gang antall innbyggere i regionen øker med innbyggere. I tillegg til de stillingene som oppgitt i tabellen vil antall stillinger knyttet til forebyggende Ingen Økning) stillinger fr det eventuelt foreligger endringer I dimensjonerlngsforskrlften êiessurser ti) forebyggende arbeid med tett trehusbebyggelse og 1890-gårder kommer I tillegg etter krav fra 058 stre Stortingsmelding nr. 35) beskrevet fra sleder rsverk avdelingsleder i hel stilling som i dag farlig stoff, forskrift om ekspiosiv Avdeling Dimensjoneringsforskrifter, krever I i i Samme nivå er? trehusbebyggelse og 1890-gårder da krav til antall fra kommunene må også. byggesakstilsyn Forventninger DSB. Brannme (oppfølging i hht lokal forskrift og årsverk ikke er eksplosjonsvernloven, forskrift om. evaluering av branner slokkemannskaper I byggesaker. tilrett&egglng for rednings- og bålbrenning fakkeltog publikum/tilsyn i boliger tunneler bekymringsmeldinger fra o.l. fyrverkeri arrangement, overnatting på skoler vare mm) er farlig stoff Ingeniør Saksbehandling: 3 3 (oppfølging ihht brann- og dag. samme antall avstemmes. Dette betyr en årsverk som i Innbyggere. Ingeniør Forebyggende arbeid overfor tett Ikke beskrevet Sum 24 + leder* 22 + lederê* DEL fl EIEKKOMMUNENE5 FORSLAG TIL BEMANNING KNYTrET TIL NY ØRANNØRONING pørsmå1 fra eierkommuner:

52 Prognosene fra SSB sier at innbyggertallet i kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu per 1. Totalt var det Innbyggere per 1. januar 2011, ifølge SSB. Pr. 1. januar 2011 hadde Trondheim Innbyggere, Malvik og Klæbu Svar fra TBRT: 0 Elerkommunenes Sum beredskap 24(96) 37(147) 29(116) Mlnimurnsbemanning Overdekning 41 % 7 (28) 11(43) 8(32) per vaktiag 4 stk) 17 (68) 26 (104) 21(84) brannordning brannordning bra anordning Dagens Selskapets forslag til ny forslag til ny eierkommunene. Antall årsverk Oversikt brannordning forslag bemanning ny brannordning beredskap, TBRT og Spørsmål fra eierkommuner: uregistrerte studenter. reelt innbyggertall som både tar hensyn til befolkningsvekst i regionen og antallet er riktige og at antallet årsverk avsatt til forebyggende virksomhet må justeres i forhold til TBRT anser at vurderingene som er foretatt i prosessen med utarbeidelse av brannordningen 1 pr innbyggere. antallet omkomne I brann. Studentene bør derfor regnes med i dimensjoneringsgrunnlaget en viktig satsing også fremover i forhold til den lokale og nasjonale visjonen om å redusere forhold til informasjons- og motivasjonstiltak og tilsyn. TBRTs faglige vurdering er at dette er TBRT utfører i dag et omfattende forebyggende arbeid overfor denne risikogruppen, både i risikoen er høyere en normalt. høyere enn for nyere bygninger, samt at livsførselen til denne type befolkning tilsier at manglende brannvarsling og dårlige elektriske anlegg. Risikoen i denne type bebyggelse er tett trehusbebyggelse med mangelfulle brannskiller, utilstrekkellge rømningsveler, ROS-analysen viser at studentene hovedsakelig bor i sentrumsnære strøk, og mange i eldre folkeregistrert adresse i en av de tre kommunene i IKSet. tillegg er det ca 2400 personer på videregående skole I Trondheim som ikke har studenter ved læresteder I Trondheim som ikke har folkeregistrert adresse i Trondheim. I i følge Lånekassen v/seniorrådgiver Ingrid Våge, er det per mai 2011 registrert ca januar 2015 vil være mellom og innbyggere (studenter ikke medregnet). ved forebyggende avdeling. Elerkommunene mener dette Ivaretar behovet for å møte risiko med uregistrerta studenter i regionen. forslaget til ny brannordning. Tabellen viser at elerkommunene i dag finansierer 23 stillinger mai Eierkommunene har altså ikke lagt Inn noen økning på forebyggende som følge av Eierkommunenes forslag er i tråd med det forslaget elerkommunene og TBRT ble enig om I

53 Sandmoen samt at eierkommuner ikke støtter forslaget om dobbelbetjent høyderedskap. TBRT registrerer også at eierkommunene ikke ønsker beredskap på tankvogti ved minimumsbemanning, til tross for at brannvannskapasitet i deler av Trondheim er mangelfull. Tabell i notat fra eierkommuner inneholder en faktisk feil. Dagens brannordning, sum beredskap er 24 og ikke 21 som beskrevet i notatet. TBRT antar at eierkommunens forslag innebærer en økning på 4 mannskaper som er det Ijerde vaktiaget på Sandmoen. TBRT registrerer at eierkomrnuner ikke ønsker støttestyrke på. Svar fra TBRT: Torbjøm Mæhlumsveen Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Brann- og redningasjef Trondheim brannkummer lenger. brannkummer og slokkevann. Som kjent gjennomføres det ikke vintervedlikehold på tankbilberedskap på vinter. Dette med grunnlag i snøforhold på Byåsen og tilgjengelighet på For ordens skyld nevnes at TBRT i dag opererer med minimum 18 på vakt for ciirkommunenes forslag er i tråd med det forslaget eierkommunene og TBRT ble enig om i mai

54 Sendt: 15. mars :11 Fra: Jensen, Unni Merethe Aas rmailto: Emne: VS: Klæbu sykehjem - Brannvesenets innsatstid Til: Tore Flatmo Sendt: 15. mars :55 Fra: Svein Rodø i E-post arb.: [email protected] Tif. arb Mobilnr.: byggherreansvarlig Enhetsieder drift og vedlikehold, Svein Rodø Med hilsen for Klæbu kommune arbeidene ble ferdigstilt desember 2011 Til orientering så er det utført brannteknisk gjennomgang og utbedringer med lukking av Firesafe as, anser Rambøll as at Klæbu sykehjem er tilstrekkelig brannsikret også hensyntatt en responstid på 11,5 minutter. Ved dokumentert lukking av de avvik som er påvist i Rapport datert Klæbu sykehjem, Kan denne formuleringen brukes og bekreftes av Rambøll as: Grei tilbakemelding. Hei Emne: SV: Klæbu sykehjem - Brannvesenets innsatstid Kopi: Jensen, Unni Merethe Aas Til: Grundstad, Bård Holmen Sendt: 14. mars :38 Fra: Svein Rodø [mailto:svein.rodokiabu. kommuneiiqj Mvh Unni Det bekreftes at tekst over kan benyttes for å dokumentere at 11,5 min er ok utrykningstid. Der er av RambØll as vurdert at en innsatstid fra brannvesenet på 11,5 minutter for Klæbu sykehjem er tilstrekkelig. Hei Emne: SV: Klæbu sykehjem - Brannvesenets innsatstid Til: Svein Rodø; Grundstad, Bård Holmen Tore Flatmo 3.

55 tenk miljø før du skriver ut denne e-posten Besøk oss gjerne på Klæbu Postboks 200 Klæbu kommune vi Svein Rodø Postadresse Emne: Klæbu sykehjem - Brannvesenets Med vennlig hilsen M NO7493 Trondheim Mellomila 79 Rambøll Avdeling Bygg, anlegg og spesialfag Fagsjef Brannteknikk Sivilingeniør Bård Holmen Grundstad Rapporten fra Rambll vil også være gjeldende ved innsatstid på inntil 11.5 minutter. Hei Svein. Kopi: Jensen, Unni Merethe Aas Til: Svein Rodø Sendt: 14. mars :04 Fra: Grundstad, Bård Holmen [mailto: baard.arundstadramboll.no1 innstatstid Epost priv [email protected]

56 Emne: VS: NY BRANORDNING - Med vennlig hilsen Kopi: Mæhlumsveen Torbjørn Til: Tore Flatmo Sendt: 21. mars :18 Vedlegg: VS: Klæbu sykehjem - beredskap. Vi tar tilbakemeldingen til etterretning. Ta kontakt dersom det er ytterligere spørsmål. Vi rekker dessverre ikke å sende ut et svarbrev før kl 12 i dag, men jeg har drøftet saken med brannsjef og nestleder Brannvesenets innsatstid KLÆBU KOMMUNE Fra: Hermansen Anna-Karin <[email protected]> 1 Emne: NY BRANORDNING - KLÆBU KOMMUNE Til: anna-karin-hermansen tbrt.no Sendt: 15. mars :09 Fra: Tore Flatmo Emne: VS: NY BRANORDNING - KLÆBU KOMMUNE Til: anna-karin.hermansen@tbrt. no Sendt: 21. mars :18 Fra: Tore Flatmo [email protected] Tore Flatmo (seniorrådgiver) KLÆBU KOMMUNE Mvh formannskapet som skal behandle den i morgen) Det hadde defor vært fint med en rask tilbakemelding. Ikke for å mase, men jeg har frist på meg til kl i dag for å få avlevert saken om ny brannordning ( skal sendes Til: [email protected] Sendt: 21. mars :22 Fra: Tore Flatmo [mailto:[email protected] Emne: VS: NY BRANORDNING - KLÆBU KOMMUNE Trøndelag brann. og redningstjeneste 11(5 Mobil: Telefon: E-post: [email protected] Leder forebyggende avdeling Kongens gate 2, 7011 Trondheim Anna-Karin Hermansen Tore Flatmo

57 datert Pr. dato er samtlige av de anbefalte tiltakene gjennomført. Kommunen har engasjert firmaet dokumentert lukket. konstaterer at sykehjemmet brannteknisk er i orden, og det ikke er behov for ytterligere branntekniske tiltak. sykehjem vil ha noen innvirkning på de konklusjoner og anbefalinger som framgår av deres rapport av Vi har i dag, , fått bekreftet fra firmaet at dette ikke innvirker på rapportens konklusjoner. Klæbu kommune Klæbu kommune har tatt opp problemstillingen om innsatstid på 11,5 min fra brannstasjon på Sandmoen til Klæbu en brannteknisk tilstandsvurdering med tilhørende forslag til kompenserende og avbøtende tiltak. Rapporten er Firesafe as til gjennomføringen av tiltakene, og konstaterer at samtlige branntekniske avvik ved sykehjemmet nå er tilstanden ved Klæbu sykehjem var mangelfull. Klæbu kommune engasjerte derfor Rambøll Norge as til å utarbeide På bakgrunn av tilsyn utført av TBRT IKS, rapport datert , ble det avdekket at den branntekniske [email protected] Tore Flatmo (seniorrådgiver) KLÆBU KOMMUNE Mvh denne konklusjonen, ber vi om at det blir meddelt oss snarest og senest i løpet av fredag bra nnsikret også hensyntatt en responstid på 11.5 minutt. Dersom TBRT IKS, forebyggende avdeling, er uenig i tiltak som TBRT IKS reiser i notat av ikke lenger er relevante, og at sykehjemmet er tilstrekkelig Basert på ovennevnte bekreftelse fra Rambøll AS, kfr. vedlegg, oppfatter Klæbu kommune at de krav om avbøtende avbøtende tiltak ved Klæbu sykehjem, samt til vårt møte og befaring ved sykehjemmet Det vises til notat av om problemstillinger knyttet til ny brannordning i Klæbu og mulige behov for