Helserett for turnuskandidater

Helserett for turnuskandidater Turnuskurs Tromsø 12. november 2013 Eli Åsgård Rådgiver/jurist Fylkesmannen i Troms

Disposisjon Helserett Når helsepersonell påklages Taushetsplikt

Helseretten Bygger på en rettighetsmodell Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp Har sitt grunnlag i omfattende og moderne lovgivning Faglig forsvarlighet Autonomiprinsippet Grunnprinsipp at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke Pasientenes rett til innsyn i journal og rett til muntlig informasjon Det er innført flere viktige klageordninger for pasientene

Helserett Regler som tar sikte på å verne helsen kan plasseres i fem hovedgrupper knyttet til; Helseinstitusjonene Lov om spesialisthelsetjenester Lov om helseforetak Lov om psykisk helsevern Utenfor institusjon Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om tannhelsetjenesten

Sykdommene Smittsomme sykdommer Psykiske lidelser Rusmiddelmisbruk Transplantasjon Sterilisering Svangerskapsavbrudd Legemidlene Legemiddelloven Legemiddelhåndtering Lov om apotek Helserett forts.

Helserett forts. Helsearbeiderne Lov om helsepersonell Pasientene Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Lov om erstatning ved pasientskader

Klage - når helsepersonell påklages

KLAGE Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Helsepersonellloven 55 Klage på manglende oppfyllelse av rettigheter Pasient- og brukerrettighetsloven kap 7

INFORMASJON OM HENDELSER Pasient og/eller pårørende Helsepersonell eller arbeidsgiver Fylkesmannen Andre henvendelser

Helsepersonelloven 55 Klagen avvises - formelle årsaker (for eksempel feil instans, pasient ikke enig i klage) - åpenbart grunnløs Klage på behandling Lokal løsning forsøkes Oversendelse til påklaget personell/virksomhet for om mulig å oppnå løsning i minnelighet Tilsynssak åpnes All relevant informasjon innhentes for å få belyst saken best mulig - redegjørelse fra påklaget og andre relevante instanser - journalnotater/epikriser - annen informasjon

RETT - PLIKT Helseog omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven FORSVARLIGHET Helsepersonellloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven

Ansvar for forsvarlighet Virksomheter i spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven 2-2) Virksomheter i kommunene (Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1) Helsepersonell (Helsepersonelloven 4) Krav til organisering (Helsepersonelloven 16)

Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Krav om faglig forsvarlighet Helsepersonelloven 4 Forsvarlighet 5 Bruk av medhjelpere 6 Ressursbruk 7 Øyeblikkelig hjelp 8 Pliktmessig avhold 9 Forbud mot gaver 10 Informasjon 11 Rekvirering 12 Undersøkelse ved straffbare forhold 13 Markedsføring 14 Beordring/vaktordninger 15 Krav til attester, legeerklæringer ol

Kvalitet - forsvarlighet God praksis Forsvarlig Uforsvarlig

Konklusjon - helsepersonell/virksomhet Pliktbrudd foreligger ikke Fylkesmannen i Troms Pliktbrudd foreligger Pliktbrudd foreligger, og det er grunnlag for reaksjon Statens helsetilsyn

REAKSJON MOT HELSEPERSONELL Reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser jf helsepersonelloven 56-66 På bestemte og ulike vilkår kan helsepersonell: Gis advarsel Tilbakekall eller begrensning av autorisasjon og lisens Tilbakekall av spesialistgodkjenning Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Suspensjon av autorisasjon eller retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Vilkår for reaksjon: 1. Plikter etter helsepersonelloven er brutt 2. Helsepersonell må ha opptrådt uaktsomt i samband med pliktbrudd, dvs på en subjektivt klanderverdig måte 3. Uaktsomme brudd må være egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten eller til å påføre pasienter betydelig belastning.

REAKSJON MOT VIRKSOMHET Tilsynsloven 5 (f.eks. kommunens helse- og omsorgstjeneste); Pålegg om - å rette på forholdene Spesialisthelsetjenesteloven kapittel 7: Pålegg om å rette forholdene, med angitt frist stengning av virksomheten Tvangsmulkt løpende eller engangs

Forsvarlig helsehjelp?

Eksempel 1 - fingerskade 24 år gammel mann (Peder Ås), klager på undersøkelse og behandling ved legevakt. Bakgrunn for klagen: Peder Ås skar seg på kniv ved et uhell, vev og sener stakk ut fra såret. Oppsøkte legevakt, opplyste angivelig her at han ikke hadde følelse i fingeren. Såret ble vasket og sydd, på forespørsel forklarte Peder Ås at han ikke kunne bevege fingeren. Lege testet da passiv bevegelighet og sa ifølge klager: se her, du kan jo det. Ingen ytterligere test av bevegelighet/sensibilitet. Etter 11 dager fjerning av sting hos fastlege. Manglende sensibilitet og bevegelighet påvist, henvist kirurgisk avdeling. Påvist opphørt tensjon og bøyekraft for flere sener, ingen sensibilitet. Forsinket operasjon, sykmeldt i åtte uker, ergoterapi. Vedvarende sequele med klart nedsatt bevegelighet, arrvev og smerter.

Forts. - fingerskade Legens redegjørelse: Har sluttet på legevakta og flyttet til annet sted. Husker ikke konsultasjonen detaljert, men sier han har som prosedyre å undersøke alle håndskader med henblikk på sensibilitet/bevegelighet. Kan ikke huske om Peder Ås informerte spesifikt om at fingeren var følelsesløs. Mener Peder Ås burde ha kontaktet lege for second opinion tidligere enn 11 dager etter konsultasjonen hvis han var bekymret. Journalnotat i sin helhet: Kutt ve lillefinger etter kutt med kniv. US: sees 2 kutt på sider av proximale falynx på ca 1,5 3 cm lang på hver blødde mye. Han klarer neppe å bevege fingeren. T: setter LA uten adrenalin. Sydd med 4/0, fjernes om 10 dager.

Forts. - fingerskade Fylkesmannen i Troms: Pasientens anførsel om at han ikke hadde følelse/bevegelighet i fingeren anses troverdig. Her lagt til grunn at det er journalført: Han klarer neppe å bevege fingeren. Ytterligere undersøkelse er ikke dokumentert. Dette bekreftes av pasientens framstilling og faktisk tilstand 11 dager etter. Legen burde her ha foretatt grundigere undersøkelse av fingeren og eventuelt henvist pasienten. Kun gjensying av hud uten nærmere undersøkelse eller henvisning har forsinket pasientens mulighet til å få adekvat behandling i tide. Brudd på krav i lov om forsvarlig behandling. Lovbruddet har vært uaktsomt og har påført pasienten betydelig belastning. Videresendes Statens Helsetilsyn for vurdering. Statens Helsetilsyn: Brudd på krav i lov om forsvarlig behandling Ikke grunnlag for advarsel liten skade, lillefinger, under sterk tvil ikke nok til å betegnes som betydelig.

Eksempel 2 skulder ut av ledd Mann fikk venstre skulder ut av ledd under treningsøkt ved opphold på rehabiliteringssenter etter hjerteoperasjon. Klager på behandling han fikk hos lege i kommunen. Skaden skjedde ca. kl 13:10, ambulanse ankom en time senere store smerter fikk smertestillende av ambulansepersonell. Ca. 2 timer etter uhellet ankomst til lege. Behandlingen han fikk hos legen beskrives som svært smertefull og klanderverdig på flere måter...uten å spørre om skade tidspunkt og hvordan jeg hadde det, gikk han rett til handling.. var det sannsynlig at han kunne klare å få skulderen på plass etter så lang tid? Med utsagn om at dette skulle være fort gjort gikk han i gang....sterke smerter... Likevel gjorde han 5-6 forsøk uten å lykkes. Jeg fikk en følelse av at legen nå ble mer og mer irritert ettersom han ikke lykkes. Anmodninger fra ambulansepersonell om å forsøke annen metode ble først ignorert, deretter forsøkt Det må også nevnes at språkbruken (banning) under behandlingen opplevdes som svært ubehagelig. Jeg forstod at selv ambulansepersonellet reagerte på en slik uverdig språkbruk/væremåte av en lege. Etter anmodning fra ambulansepersonellet ble legen bedt om å avslutte behandlingen slik at de fikk meg snarest til forsvarlig hjelp på sykehus..frykter nå at denne brutale behandling jeg fikk av legen i... kan ha påført meg skader i skulder/arm slik at jeg blir hemmet i min jobb som tømrer.

Forts. skulder ut av ledd Uttalelse fra legen I sin redegjørelse forklarer (...) den teknikken han bruker og hvilken erfaring han har med reponering av skulder ved luksasjon og begrunner sitt valg av metode. Når det gjelder bruk av en lodd for å reponere skulder kommenterer han følgende: Bruk av lodd har jeg personlig, og de kolleger som jeg har jobbet med, kun brukt ved reponering av skuldre hos barn eller yngre ungdom. Det ble forsøkt i denne sammenheng som et siste forsøk, men som jeg tenkte var dette nytteløst. Når det gjelder banning og sinne i behandlingssituasjonen så bekrefter legen dette forholdet. Og sier: Jeg har et friskt språk der jeg i perioder og bestemte situasjoner bruker ord av dårligere karakter. I så måte beklager jeg hvis dette har blitt oppfattet som kritikk av eller sinne mot pasienten. Det er utelukkende et uttrykk for frustrasjon over utilstrekkelighet i behandlingen av pasienten, som tross alt skulle ha en tilstand som skulle være mulig å behandle lokalt Det er kjent at det er viktig å få skulderen på plass raskest mulig, noe jeg i høyeste grad forsøkte i håp om å være til hjelp for pasienten. Jeg er glad for tilbakemeldingen med tanke på bruk av ord i behandlingssammenheng. I framtiden skal jeg konsentrere meg om å uttrykke min frustrasjon over egen utilstrekkelighet og fortvilelse over pasienters behov i enerom.

Fylkesmannens vurdering Forts. skulder ut av ledd Spørsmål om det foreligger brudd på plikten til faglig forsvarlighet jf. hlspl 4 Legen gjorde gjentatte forsøk på reponering hos pasienten ved akutt konsultasjon. Tiden som var gått etter skaden og forsøket på reponering er en vesentlig faktor med tanke på eventuell vellykket reposisjon av ledd. Helsetilsynet ser at forsøksvis reponering var et rimelig tiltak, men det vurderes at multiple smertefulle behandlingsforsøk ikke var i tråd med god praksis. I dette tilfellet ville det å avstå fra multiple forsøk på reponering og gi god smertestillende behandling før videre transport vært den riktige avgjørelsen, særlig fordi pasienten på dette tidspunktet var nyoperert for coronarsykdom. Kravet til omsorgsfull hjelp sidestilles med kravet til forsvarlig helsehjelp, og i dette tilfellet har ikke legen med sin kraftige språkbruk og repeterte forsøk på å reponere skulderen vist en slik adferd at aspektet omsorgsfull hjelp ble ivaretatt på en god måte. Legen har beklaget sin språkbruk i sin uttalelse. Det foreligger brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven 4. Tilfellet var ikke av en slik alvorlighetsgrad at administrativ reaksjon blir vurdert.

Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt

Taushetsplikt og opplysningsrett Hensyn som taler for taushetsplikt Hensyn som taler for kommunikasjon

Grunnleggende hensyn og spenningsforholdet mellom dem Hensynet til en best mulig helsetjeneste på individ og samfunnsnivå med tanke på både kvalitet og effektivitet Hensynet til tradisjonelle rettssikkerhetsgarantier, herunder personvern

Plikt til å føre journal Følger av helsepersonelloven 39 og pasientjournalforskriften 5 Ikke betinget av pasientens samtykke Pasienten har ikke rett til å motsette seg at sensitive opplysninger skrives ned og lagres

Helsepersonells taushetsplikt Grunnprinsipp i helseretten Mange unntak fra taushetsplikten

Taushetsplikt Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell

Taushetspliktens innhold Plikt til å tie Plikt til aktivt å hindre at andre får adgang eller kjennskap til Opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold Gjelder opplysninger om en pasient som man får vite i egenskap av å være helsepersonell

I forhold til hvem gjelder taushetsplikten? Helsepersonellet skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger

Unntak fra taushetsplikten Unntak som gir plikt til å videreformidle opplysninger Unntak som gir rett til å videreformidle opplysninger

Samtykke Helsepersonelloven 22; Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.

Opplysningsplikt Straffeloven 139 første ledd Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge...

Opplysningsplikt Helsepersonelloven 31 Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom

Opplysningsplikt Etter helsepersonelloven 32 Til den kommunale helse- og omsorgstjenesten (tidligere sosialtjenesten) «når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade...» Etter helsepersonelloven 33 Til barneverntjenesten «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt...»

Helsepersonelloven 23 Opplysningsrett Taushetsplikten er ikke til hinder for : 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre... 6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

helsepersonelloven 25 opplysninger til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det Når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp helsepersonelloven 45 utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Med mindre pasienten motsetter seg det Når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten