Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4 - Foreldresamarbeid

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23 30 27 67 E-post: kjersti.botnan.larsen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 23.02.2010 Deres dato: Vår referanse: 2009/ 392 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4 - Foreldresamarbeid 1 Innledning Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4 om foreldresamarbeid i grunnopplæringen. Forslaget er et av flere tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Opplæringsloven 1-1 første ledd slår fast at det skal være samarbeid mellom skole og hjem. Opplæringsloven 13-3d pålegger i tillegg skoleeier å sørge for samarbeid med foreldrene, og gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om foreldresamarbeid. Forslaget her gis med hjemmel i 13-3d. Forslaget kan også ses i sammenheng med utvidelsen av mandatet til Foreldreutvalget for grunnopplæringen til også å gjelde Vg1, jf. opplæringsloven 11-9. Opplæringsloven 13-3d gjelder også for private grunnskoler godkjent etter 2-12, jf. 3.ledd i denne bestemmelsen. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at endringene i kapittel 20 skal gjelde for disse skolene. I privatskoleloven 1-1 er det fastsatt at det skal være samarbeid mellom hjem og skole. Kunnskapsdepartementet har i høringsbrev datert 11. september 2009 foreslått ny 7-1d i privatskoleloven som tilsvarer opplæringsloven 13-3d. Forslaget til endring i forskrift til privatskoleloven foreslås under forutsetning av at Stortinget vedtar dette lovforslaget. I forslaget til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven presiseres og tydeliggjøres innholdet i samarbeidet mellom hjem og skole. Forslaget innebærer endringer både for grunnskolen og videregående opplæring. Det foreslås at foreldresamarbeid blir regulert i kapittel 20 i forskriften, dette innebærer en utvidelse av kapittel 20 som nå kun omhandler foreldreutvalget for grunnopplæringen. For private skoler foreslås det at kapittel 4 i forskrift til privatskoleloven tas i bruk. Nedenfor gjennomgås først forslag til endringer i opplæringsloven kapittel 20 deretter forslag til nytt kapittel 4 i forskrift til privatskoleloven. Del I Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 2 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrev nr. 5/2009 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å utarbeide forslag til endring i forskrift til opplæringsloven om foreldresamarbeid i videregående opplæring. Dette er et av flere tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. I følge Utdanningsspeilet 2008 fullførte 70 % av elevene og lærlingene på yrkesfaglige utdanningsprogram som startet på grunnkurs i 2001 videregående opplæring. Hele 94 % av Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 2 av 15 elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram fullførte videregående opplæring. Forskjellen på hvor lang tid elever som fullførte videregående opplæring brukte varierer mellom yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram. På yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører 40 % av de som fullfører på normert tid, for studiespesialiserende utdanningsprogram fullfører over 70 % av elevene på normert tid. Foreldresamarbeid i videregående opplæring er pekt på som et viktig område som fremmer elevens læring i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. Her uttales det at: Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge parter kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser. 1 Viktigheten av samarbeidet mellom hjem og skole ble også understreket av Stortinget i behandlingen av ny formålsbestemmelse for den offentlige grunnopplæringen. I NOU 2007:6 Formål for framtida og i Ot. prp. nr. 46 (2007-2008) var samarbeid mellom hjem og skole plassert i siste ledd i forslag til opplæringsloven 1-1. I Innst. O. nr. 22 (2008-2009) merknad til 1-1 understreker Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen at skolen må skaffe seg kunnskap om foreldrene som ressurs og anerkjenne at foreldrene spiller en viktig rolle for barns læring og utvikling. Det understrekes også at dette må gjenspeiles i formålsbestemmelsen. Samarbeid mellom hjem og skole ble flyttet fra siste ledd i formålsbestemmelsen til første ledd av Stortinget for å understreke viktigheten av samarbeidet. Regjeringen Stoltenberg II har i Soria Moria- erklæringen II på side 45 også understreket at Samarbeidet mellom hjem og skole skal styrkes. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Nordahl understreker at samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. 2 I følge Bakken (2009) er det en sammenheng mellom læringsmiljø og skolens eget bidrag til elevenes skoleprestasjoner, og det er på skoler hvor læringsmiljøet er spesielt godt at elevenes resultater i særlig grad avviker positivt. 3 Videre sier Hattie (2009) at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. Hattie trekker også frem at mange foreldre er fremmedgjorte for skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, slik at de kan snakke samme språk og formidle de samme forventningene; slik at elevene slipper å leve i to verdener. 4 Engelske studier 5 knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7- årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16-årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene, men også i de senere tenårene er foreldrenes engasjement viktig. Foreldrenes oppfølging utgjør en forskjell for barn og unge sin skolegang, og foreldrene bør oppmuntres til engasjement og støtte overfor skolen. 1 St, meld. nr. 31 (2007-2008), side 33 2 Nordahl, T (2007): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid. Oslo: Universitetsforlaget 3 Bakken, A (2009): Ulikhet på tvers. Har foreldres utdanning, kjønn og minoritetstatus like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler? Oslo: NOVA-rapport 8/2009. 4 Hattie, J (2009): Visisble learning. A synthesis of over 800 meta-analyses realting to achievement. London & New York: Routledge. 5 Desforges, C (2003): The Impacts of Parental Involvement, Parental Support and Familly Education on Public Achievement and Ajustment. London: Departement for Education and Skills.

Side 3 av 15 3 Gjeldende rett Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen og lærebedriften har ansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen og at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppfølging. 6 Opplæringsloven 1-1 første ledd fastsetter at opplæringen i skole og lærebedrift skal være i samarbeid med og i forståelse med hjemmet. At samarbeid hjem skole er omtalt i formålsbestemmelsen understreker viktigheten av dette og innebærer at dette er et sentralt prinsipp i grunnopplæringen. Det fremgår av 1-1 at samarbeidet gjelder både for opplæring i skole og opplæring i bedrift. Samarbeid mellom hjem og skole er også regulert i andre bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Det må her skilles mellom bestemmelser om foreldremedvirkning i skolens brukerorgan og samarbeid med foreldrene til enkeltelever. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Opplæringsloven kapittel 11 regulerer organ for brukermedvirkning. Paragraf 11-9 regulerer FUG og FUGs mandat. Formålet med FUG er presisert i forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Med virkning fra 01.01.2009 ble FUGs mandat utvidet slik at dette i tillegg til grunnskolen også omfatter første året av videregående opplæring. Foreldrenes medvirkning i skolens organer Når det gjelder brukerorgan ved skoler og foreldrerepresentasjon er det kun i grunnskolen det er lovpålagt med foreldreråd og foreldrerepresentasjon i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. I grunnskolen skal det oppnevnes et foreldreråd ved hver skole, jf. 11-4, hvor alle foreldrene som har barn på skolen er medlem. Foreldrerådets oppgaver er omhandlet i 11-4 annet ledd. Foreldrerådet skal blant annet arbeide for å skape et godt samhold mellom hjem og skole. Foreldrerådet skal velge et arbeidsutvalg (FAU). I videregående opplæring er det ikke lovpålagt med foreldreråd eller FAU. Her er det kun krav om elevråd, jf. 11-6. Det er også understreket i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) at lovreguleringen av foreldresamarbeid i 13-3d ikke er ment å skulle åpne for endringer i samarbeidsorganene. I videregående opplæring er elevene eldre og elevdemokratiet overtar her oppgavene som foreldrerådet og elevrådet har hatt i grunnskolen. I grunnskolen har foreldrerådet rett til å være representert i samarbeidsutvalget ved skolen, jf. 11-1 og skolemiljøutvalget, jf. 11-1a. En tilsvarende rett finnes ikke for videregående opplæring. Foreldrenes rettigheter Foreldrenes rettigheter er regulert flere steder i opplæringsloven og forskriften. Paragraf 13-3d er en generell regel som pålegger skoleeier å sørge for samarbeid mellom hjem og skole. Dette er en presisering av plikten til foreldresamarbeid som allerede følger av opplæringsloven 1-1 og gjelder for hele grunnopplæringen. Samarbeidet skal tilpasses lokale forhold. Det understrekes at denne plikten gjelder både for grunnskoler og videregående skoler, men at elevenes myndighetsalder innebærer at skoleeiers plikt overfor foreldrene faller bort når eleven blir myndig. Plikten innebærer også at det ikke er frivillig for videregående skoler om de skal samarbeide med foreldrene eller ikke. Paragraf 13-3d lyder: Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, høvevis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter. Kunnskapsdepartementet understreket i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) i merknaden til 13-3 d at plikten til å sørge for samarbeid påhviler skoleeier, ikke foreldrene. Men at foreldrene deltar aktivt er en nødvendig forutsetning for at dette fungerer. 6 Ot. prp. nr. 46 (2007-2008) side 29

Side 4 av 15 I forskrift til opplæringsloven er kontakt mellom hjem og skole i grunnskolen regulert i 3-9. Kontaktlæreren har etter denne bestemmelsen ansvaret for at det blir lagt til rette for blant annet to foreldresamtaler i året. Her skal kontaktlærer og foreldrene samtale om elevens faglige utvikling, utvikling i forhold til opplæringsloven 1-1 og Læreplanverkets generelle del og prinsipper for opplæringen. Det er også understreket at samtalen skal si noe om hvordan skolen, foreldrene og eleven kan samarbeid om elevens læring og utvikling. Det er ingen tilsvarende bestemmelse om kontakt med hjemmet i videregående opplæring. Foreldrene har også øvrige rettigheter i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Samarbeid mellom hjem og skole omtales også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i prinsipper for opplæringen på side 5-6. Dette utdypes ikke her. Annen lovgivning Skolens ansvar må utøves i samsvar med internasjonale menneskerettigheter samt annen lovgivning. Barneloven og reguleringen av foreldreansvaret er sentralt i forbindelse med foreldrenes rettigheter overfor skolen. Innholdet i foreldreansvaret er regulert i barneloven 30 flg. I 30 fremgår det at innholdet i foreldreansvaret er todelt. Det innebærer både en plikt til å ha omsorg for barnet og en rett til å bestemme for barnet i personlige forhold. Foreldreansvaret må ses i sammenheng med bestemmelsene i barneloven 31-33 som regulerer barnets rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. I 31 er det fastsatt at etter hvert som barnet blir i stand til å danne seg egne synspunkt om det saken dreier seg om, skal foreldrene og andre som har med barnet å gjøre høre hva barnet har å si før det treffes avgjørelser om barnets personlige forhold. I tillegg til rett til medbestemmelse har barnet også rett til økende grad av selvbestemmelse frem til han/hun er myndig, jf. 32. Innholdet i foreldreansvaret må tilpasses barnets alder og modenhet, slik at barnet når han/hun blir eldre får økende grad av medbestemmelse og selvbestemmelse, samtidig som foreldrenes omsorgsplikt og bestemmelsesrett gjelder. Det er fastsatt i barneloven 32 at barn som har fylt 15 år selv avgjør spørsmål om valg av utdanning. Dette innebærer at foreldrene ikke kan motsette seg at ungdommen velger bort videregående opplæring eller bestemme hvilket utdanningsprogram den unge skal søke på. Tilsvarende gjelder ved avbrudd av videregående opplæring. Men det understrekes at 15 år ikke er en generell skolerettslig myndighetsalder. Foreldreansvaret gjelder frem til fylt 18 år. I tillegg til foreldreansvar er foreldrene også barnet verger. Vergemålet inneholder en rett og plikt til å ta seg av barnets midler og det å representere det rettslig, jf. vergemålsloven 38. Barnet blir etter vergemålsloven 1 myndig når det fyller 18 år. 4 Vurdering Hensikten med endringen er å sørge for en bedre oppfølging av eleven og motvirke frafall i videregående opplæring. Forskning viser at samarbeid mellom skole og hjem er viktig i denne forbindelse. Foreldre som har kjennskap til skolen, følger opp eleven og får informasjon fra skolen er viktig. I vurderingen av hvilket innhold foreldresamarbeid i videregående opplæring bør ha, er det sentralt å se til innholdet i foreldresamarbeid i grunnskolen og vurdere hvilke deler av disse elementene som bør forskriftsfestes også for videregående opplæring. Samarbeidet hjem - skole i videregående opplæring er av en noe annen karakter enn samarbeidet i grunnskolen. I grunnskolen er samarbeidet formalisert gjennom foreldrerepresentasjon og at foreldresamtaler er forskriftsfestet. Det ble i 2003 gjennomført en undersøkelse av foreldresamarbeidet i videregående opplæring 7. Her ble det påpekt at: 7 Sletten, Sandberg og Nordahl (2003) Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring. Behovsstyrt samarbeid holder det? Rapport 16/2003 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Oslo.

Side 5 av 15 Foreldre til elever i videregående opplæring gir uttrykk for at de får relativt lite informasjon fra skolen. De får verken vite nok om elevenes utvikling eller om pedagogiske prioriteringer i undervisningen. Her skiller de seg frå foreldre i grunnskolen som i hovedsak er fornøyd med informasjonen frå skolen. Det er særlig når det gjelder undervisningsopplegget at mange foreldre til elever i videregående opplæring mener de får lite informasjon. 8 Nova-rapport 16/2003 viser at foreldresamarbeid i videregående opplæring i hovedsak har vært behovsstyrt, med dette menes det at involveringen av foreldrene stort sett har blitt gjort når det har vært grunn til bekymring knyttet til eleven. På side 10 i denne rapporten fremgår bl.a. følgende: Samlet kan vi konkludere med at foreldrenes aktive engasjement og deltagelse fortrinnsvis er knyttet til elevenes behov. Foreldre er noe oftere i kontakt, går i dialog og hjelper aktivt til med lekser når eleven har spesielle behov i undervisningen. Det kan videre virke som kontakt mellom hjem og skole i videregående opplæring oppleves som synonymt med at eleven har problemer. Slik blir terskelen for å ta kontakt høy og en tett relasjon med skolen kan framstå som stigmatiserende. Det avdekkes her at det først og fremst har vært kontakt mellom hjem og skole eksempelvis dersom eleven har behov for spesialundervisning, har høyt fravær eller av at eleven av andre grunner har problemer. Dette har gitt samarbeidet mellom hjem og skole i videregående opplæring et negativt fokus. Forskriftsreguleringen av foreldresamarbeid må innrettes på en slik måte at samarbeidet og involveringen av foreldre ikke bare skjer i de tilfellene hvor det er grunn til bekymring, men også ellers. Det må derfor sikres mekanismer for samarbeid som gjør at foreldresamarbeid gjennomføres jevnlig. Det bør her ses på ulike måter å involvere foreldrene. Samarbeid mellom skole og hjem kan organiseres på ulike måter, og graden av innflytelse som foreldrene har på skolen/lærernes virksomhet varierer også. Den mest omfattende formen for samarbeid er foreldrerepresentasjon i skolens brukerorgan. Dette er valgt i grunnskolen og gjelder fra barnet begynner på 1. årstrinn. Den neste formen er dialog med skolen. Dette er valgt i grunnskolen i forbindelse med foreldresamtalene. Dette er ikke fastsatt for videregående opplæring. Den minst omfattende formen for samarbeid mellom hjem og skole er informasjon. Det må kunne utledes en generell informasjonsplikt for skolen til foreldrene til ikke myndige elever, denne kan utledes av barneloven og av opplæringsloven 1-1. Dette gjelder per i dag for både grunnskolen og videregående opplæring. Informasjonsplikten fordrer ikke noen dialog, men en enveiskommunikasjon. Det er særskilt regulert noen steder i opplæringsloven og forskriften at skolen skal informere foreldrene, eksempelvis i forbindelse med varsling dersom eleven står i fare for at det ikke er grunnlag for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter etter forskriften 3-7. Direktoratet mener at i videregående opplæring er det viktig at elevdemokratiet er det sentrale. Elevene nærmer seg myndighetsalder og bør ha stor grad av selvbestemmelsesrett. Når det skal avgjøres hva som skal være innholdet i foreldresamarbeid er det relevant å vurdere om noen former for dialog eller informasjon skal forskriftsfestes. Direktoratet mener foreldrene bør sikres informasjon om eleven, men bør også gis en mulighet til dialog og medvirkning i forbindelse med elevens opplæring. Dette må ses i sammenheng med formålet med foreldresamarbeid i videregående opplæring. Direktoratet mener at det bør forskriftsfestet årlige foreldremøter i videregående opplæring (og i grunnskolen), en foreldresamtale første halvår av Vg1 og første halvår av Vg2 samt at skolen pålegges å gi foreldrene gitte former for informasjon. Hvilken informasjon foreldrene skal ha må avveies i forhold til om informasjonen er taushetsbelagt etter annen lovgivning, og hvor viktig denne er for at foreldrene skal kunne ivareta foreldreansvaret. 8 NOVA-rapport 16/2003 side 8

Side 6 av 15 I løpet av videregående opplæring blir de aller fleste elevene myndige. Dette har en betydning for foreldrenes rettigheter. Når eleven blir myndig, vil kontakten være med eleven selv og foreldresamtaler og foreldremøter faller bort. Dette er også understreket i St. meld. nr. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (2006-2007): Myndighetsalderen setter begrensninger for samarbeidet mellom hjem og skole i videregående opplæring, men det første året vil de aller fleste elevene være i alderen 15-17 år, og det vil derfor være mulig å utvide samarbeidet med hjemmene. Elevene er da fortsatt i en alder da hjemmene spiller en viktig rolle for elevenes valg, gjennomføring og resultater 9 Foreldresamarbeid i videregående opplæring må langt på vei skje på elevens premisser etter eleven har fylt 15 år. Frem mot myndighetsalder blir behovet gradvis mindre, og etter myndighetsalder er det eleven som overtar det ansvaret foreldrene tidligere hadde. Direktoratet mener plikten til foreldresamarbeidet varer til eleven er myndig. Skolene bør pålegges et foreldremøte første halvår på Vg1 og første halvår av Vg2. Det bør også forskriftsfestes en foreldresamtale første halvår på Vg1 og første halvår på Vg2. Dette er viktig for oppfølging av eleven og viktig for å motvirke frafall. Det understrekes at tilbakemeldingen foreldrene skal ha vil kunne ses i sammenheng med samtalen med eleven etter forskriften 3-11 tredje ledd, halvårsvurderingen i fag og i orden og oppførsel etter forskriften 3-13 og 3-15 og dialogen om annen utvikling etter forskriften 3-8. Dette innebærer at forberedelsene til foreldresamtalen langt på vei vil være sammenfallende med andre krav som kontaktlærer allerede har. Det som kan innebære økt tidsbruk vil i hovedsak være gjennomføringen av selve samtalen dersom denne ikke gjennomføres samtidig med samtalen med eleven. Dersom også foreldrene informeres direkte fra kontaktlærer vil dette gi dem en mulighet til å følge opp eleven på en bedre måte og bidra til å motvirke frafall. En del av elevene vil bli myndige andre halvår på Vg2 og det er da enklest med en regel som settes skjæringsgrensen før dette. Videre er det gode grunner for at foreldremøtet og foreldresamtalen også bør omfatte Vg2, foreldrene har en viktig rolle som støttespillere og veiledere for eleven i valg av spesialisering på Vg2 og oppfølging av eleven. Det nevnes at spørsmålet om fra hvilken alder eleven har rett til å delta i foreldresamtaler har vært berørt i en utredning av Karl Harald Søvig om forholdet mellom barnekonvensjonen og norsk rett, offentliggjort på regjeringen.no (barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Dette spørsmålet vil bli berørt i en annen sammenheng og er derfor ikke temaet i denne høringen. Det understrekes også at skoleeier kan velge andre former for foreldresamarbeid i tillegg til de som skisseres i forslaget, dersom ønskelig. Det understrekes også at forslaget gir skolene handlingsrom knyttet til hvordan for eksempel foreldremøtene eller foreldresamtalen gjennomføres. Direktoratet viser i denne sammenheng til at det er lagt til grunn i 13-3d at organiseringen av foreldresamarbeidet skal ta hensyn til lokale forhold. I forbindelse med hjem skolesamarbeid vises det også til Tidsbrukutvalgets vurderinger knyttet til dette samarbeidet. 10 Tidsbrukutvalget påpeker at undersøkelser viser at samarbeid mellom hjem og skole tar mer tid enn tidligere. Det skyldes blant annet nye kommunikasjonsformer som gjør lærerne lettere tilgjengelig. Tidsbrukutvalget sier om dette i sin rapport på side 34: I den sammenhengen ser Tidsbrukutvalget det som viktig at skoleeier bidrar til forventningsavklaring mellom hjem og skole i den hensikt å unngå store ulikheter internt i kommunen. Videre ser Tidsbrukutvalget det som viktig at skoleleder etablerer gode rutiner og rammer for samarbeidet hjem skole, for eksempel om henvendelser på mobil og svar på e-post. 9 St. meld. nr. 30 (2006-2007) side 86. brukes som en begrunnelse for å utvide FUG sitt mandat, men vil være en anvendbar begrunnelse også for foreldresamarbeid generelt. 10 Rapport fra Tidsbrukutvalget (2009). Publisert på regjeringen.no (Kunnskapsdepartementet)

Side 7 av 15 Direktoratet er enig i dette og vil påpeke at det er viktig at skoleeier sørger for at skolene avklarer med foreldrene, både i grunnskolen og videregående opplæring, hvilken informasjon foreldrene kan forvente fra skolen og rutiner og rammer for dette. Dette kan for eksempel gjøres på foreldremøter eller som informasjon på skolens hjemmesider. Direktoratet mener at bestemmelsene om foreldresamarbeid bør samles i et kapittel for grunnskolen og videregående opplæring. Dette vil vise helheten. Det er også viktig at bestemmelsene harmoniseres slik at foreldrene i grunnskolen ikke får dårligere rettigheter enn foreldrene i videregående opplæring. Videre er det hensiktsmessig at dette ses i sammenheng med forskriftsbestemmelsen som omhandler Foreldreutvalget for grunnopplæringen. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Skoleeier har allerede en plikt til samarbeid hjem skole. Forslaget innebærer en konkretisering av dette som for mange videregående skoler er tiltak som praktiseres for å redusere frafall i videregående opplæring. Skoleeier har lokalt handlingsrom knyttet til hvordan foreldremøter og foreldresamtalen gjennomføres og det kan ses i sammenheng med samtaler med elevene, jf. 3-11 tredje ledd og halvårsvurderingen i fag, jf. 3-13. 6 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Kapittel 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring 20-1 Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen mellom anna for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. 20-2 Foreldreutvalet for grunnopplæringa Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker om samarbeid mellom skole og heim. Mandatet til utvalet omfattar grunnskolen og første året av vidaregåande opplæring. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom skole og heim, og skal vareta foreldra sine interesser i skolesamanheng. 20-3 Foreldresamarbeid i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, læreplanverket, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær

Side 8 av 15 b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgiving. 20-4 Foreldresamarbeid i vidaregåande opplæring Skolen skal halde kontakt med foreldra til elevar som ikkje er myndige etter verjemålslova 1 gjennom heile opplæringsåret. Skolen skal i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, læreplanverket, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra til ikkje myndige elevar på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til minst ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven har rett til å vere med i samtalen med foreldra. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Foreldra til ikkje myndige elevar skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om foreldra sine rettar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. 7 Merknader til enkeltbestemmelsene Merknader til kapittel 20 Kapittel 20 foreslås endret fra kun å omhandle Foreldreutvalget for grunnopplæringen til å omhandle foreldresamarbeid i hele grunnopplæringen. Endringen innebærer at overskriften på kapittel 20 endres fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen til Foreldresamarbeid. Det understrekes at kapittel 20 kun gjelder for opplæring i skole. For lærlinger og lærekandidater gjelder den generelle plikten til foreldresamarbeid i opplæringsloven 1-1. Pliktene som foreslås forskriftsfestet er minimumskrav og skoleeier/skolen kan velge et mer omfattende samarbeid enn det som fastsettes i særlig 20-3 og 20-4. Dette er en del av det lokale handlingsrommet. Det er også slik at det vil være mulig med lokale løsninger knyttet til hvordan pliktene i 20-3 og 20-4 oppfylles. Det foreslås at kapitlet inneholder en generell bestemmelse med en formålsangivelse knyttet til foreldresamarbeid i 20-1. Presiseringen av FUGs sitt mandat som i dag er regulert i 20-1 foreslås plassert i 20-2 og så reguleres innholdet i foreldresamarbeidet for grunnskolen og videregående opplæring nærmere i henholdsvis 20-3 og 20-4. Bestemmelsen om kontakt med hjemmet i grunnskolen som i dag er plassert i forskriften 3-9 foreslås flyttet til kapittel 20. Dette siden kontakten med hjemmet ikke egentlig er en del av den individuelle vurderingen til eleven, men en del av den helhetlige oppfølgingen av eleven.

Side 9 av 15 Merknad til 20-1 Paragraf 20-1 regulerer formålet med foreldresamarbeid i hele grunnopplæringen. Bestemmelsen er ny og er en utdyping av opplæringsloven 1-1 og 13-3d. Det vises derfor til disse bestemmelsene. Paragraf 20-1 presiserer at foreldresamarbeid skal føre til god oppfølging av elevens faglige og sosiale utvikling. At både den faglige og sosiale utviklingen er omfattet er viktig. Begge elementene er viktig for elevens motivasjon og trivsel og dermed viktige element for at eleven skal fullføre opplæringen. I siste punktum er det også understreket at et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen blant annet i arbeidet med å styrke gode læringsmiljø og for å skape læringsresultat som gjør at elevene fullfører videregående opplæring. Merknad til 20-2 Det er ikke gjort noen realitetsendringer i denne bestemmelsen. Bestemmelsen er kun flyttet fra 20-1 til 20-2 og kommenteres derfor ikke ytterligere her. Merknad til 20-3 Paragraf 20-3 er delvis en videreføring av forskrift til opplæringsloven 3-9, men inneholder også nye element i kontakten med hjemmet. Bestemmelsen har også endret overskrift fra Kontakt med heimen i grunnskolen til Foreldresamarbeid i grunnskolen. Paragraf 20-3 første ledd er en videreføring av 3-9 første ledd. Her er det understreket at skolen skal ha kontakt med hjemmet gjennom opplæringsåret. Paragraf 20-3 annet ledd er nytt. Her foreslås det en forskriftsfesting av et foreldremøte i oppstarten av hvert opplæringsår i grunnskolen. Dette er praksis ved de fleste skoler i dag, og er derfor bare en forskriftsfesting av noe skolene allerede gjør. Det sies ikke noe om organiseringen av møtet. Dette er overlatt til skolene, men det foreslås at foreldremøte skal omhandle gitte tema; informasjon om skolen, Læreplanverket for Kunnskapsløftet, foreldrenes medvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Når det gjelder informasjon om skolen må denne tilpasses foreldregruppen. Foreldrene til elever på 1.årstrinn og 8.årstrinn vil ha behov for mer grunnleggende informasjon om skolen enn foreldrene til elever på årstrinn som har gått på skolen flere år. Sistnevnte gjelder der eleven bytter skole mellom 7. og 8. årstrinn. Videre er det viktig at foreldrene får nødvendig informasjon om Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Paragraf 20-3 tredje ledd er en videreføring av 3-9 annet ledd. Det er ikke foreslått endringer her. Forslaget kommenteres derfor ikke ytterligere. Paragraf 20-3 fjerde ledd er nytt. Her foreslås det en forskriftsfesting av informasjon foreldrene skal ha. Denne informasjonen kan gis enten skriftlig eller muntlig. Det vil være skolen som avgjør hva som er egnet form. I bokstav a foreslås det forskriftsfestet at foreldrene skal varsles om elevenes fravær. Med fravær siktes det til fravær som foreldrene ikke har levert skriftlig melding til skolen om. Dette vil være fravær hvor eleven/foreldrene ikke har dokumentert årsaken til fraværet. At foreldrene får informasjon om fraværet til eleven er viktig for å følge opp eleven. I grunnskolen vil det skulle mindre til enn i videregående opplæring for at skolens plikt til å varsle foreldrene inntrer. Årsaken til dette er at elever i grunnskolen har opplæringsplikt etter opplæringsloven 2-1 og at foreldrene har ansvaret for at eleven oppfyller sin plikt. Dersom eleven har fravær fra den pliktig opplæringen, kan foreldrene straffes etter opplæringsloven 2-1. Det kan også være aktuelt å varsle barneverntjenesten. Foreldrene har også en omsorgsplikt for barnet etter barneloven 30. For å ivareta denne omsorgsplikten er det viktig at foreldrene gis informasjon dersom skolen har grunn til å tro at foreldrene ikke er kjent med at eleven ikke er på skolen. Skolen skal da varsle foreldre snarest mulig, i og med at informasjon om elevens udokumenterte fravær en nødvendig forutsetning for å ivareta omsorgsplikten og sikre at eleven oppfyller opplæringsplikten. Varslet må gis slik at foreldrene har en mulighet til å gripe fatt i fraværet.

Side 10 av 15 I bokstav b er det presisert at foreldrene skal varsles dersom det er fare for at læreren ikke har grunnlag for vurdering av eleven i fag eller at eleven står i fare for å få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller i oppførsel. Dette er en plikt skolen allerede har etter forskriften 3-7. Plikten er gjentatt her av pedagogiske grunner. Bokstav c fastsetter at skolen skal gi foreldrene informasjon om foreldrenes rettigheter og plikter etter opplæringsloven og forskriften. Dette innebærer at foreldrene skal ha informasjon om hvilke plikter foreldrene har i grunnskolen som en konsekvens av at eleven har opplæringsplikt og hvilke rettigheter foreldrene har, for eksempel rett til å kreve fritak etter opplæringsloven 2-3a, klagerett etter 9a-2 og 9a-3 og rett til å kreve undersøkelser om eleven har behov for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Denne informasjonen kan for eksempel gis på et foreldremøte, skolens hjemmeside eller på læringsplattformen som skolen bruker. Bokstav d er generell og foreslår at foreldrene også skal ha annen viktig informasjon om eleven. Dette kan være informasjon om at eleven har problemer med å finne seg til rette i klassen/basisgruppen, om eleven bråker i timen eller på andre måter bidrar et til dårlig psykososialt miljø. Imidlertid må skolen være obs på at noen former for informasjon kan være underlagt taushetsplikt. Dette vil særlig være aktuelt å vurdere på ungdomstrinnet, for eksempel i forbindelse med helsemessige forhold. Merknad til 20-4 Paragraf 20-4 er i sin helhet ny. Det er ingen regulering av foreldresamarbeid i videregående opplæring i forskriften nå. Bestemmelsen har de samme innholdsmessige elementene som 20-3 for grunnskolen. Imidlertid må det i videregående opplæring skilles mellom elever som er myndige og elever som ikke er myndige. Paragraf 20-4 første ledd slår fast at skolen skal holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige gjennom hele opplæringsåret. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig med kontakt bare på foreldremøtet og foreldresamtalen. For elever som er myndige vil kontakten være med eleven selv i og med at eleven da har full selvbestemmelsesrett. Skolen må derfor ha en oversikt over hvilke elever som er myndige og ikke. Dette gjelder også i dag, se for eksempel forskriften 3-7 der det er fastsatt at foreldrene skal varsles helt til eleven har fylt 18 år. Paragraf 20-4 annet ledd er nytt. Dette tilsvarer forslag til 20-3 annet ledd. Det foreslås at skolen skal avholde et foreldremøte ved oppstarten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2. Vg2 er også inkludert siden foreldrene også her har foreldreansvar og har en viktig rolle i oppfølgingen av eleven. Det er også for videregående foreslått emner som skal omhandles i foreldremøtene. Disse er de samme som for grunnskolen. Paragraf 20-4 tredje ledd gir foreldre en rett til en samtale med kontaktlærer første halvåret av Vg1 og Vg2. I denne samtalen skal det drøftes hvordan eleven arbeider i det daglige og elevens kompetanse i fagene. Dessuten skal elevens utvikling i lys av opplæringsloven 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket drøftes. Elever i videregående opplæring har alltid rett til å delta i samtalen. Det vil være mulig å se foreldresamtalen i sammenheng med halvårsvurderingen uten karakter og samtalen med eleven. Men det anbefales i videregående opplæring at foreldresamtalen og samtalen med eleven er to adskilte samtaler. Dersom elever på Vg1 eller Vg2 har fylt 18 år, faller plikten til samtale med foreldrene bort. Skolene kan også dersom de ønsker det velge å avholde flere foreldresamtaler enn forskriften pålegger. Dette er en del av den lokale handlefriheten som skisseres i opplæringsloven 13-3d. Paragraf 20-4 fjerde ledd er en opplisting av informasjon foreldrene skal ha. Det understrekes at etter eleven er fylt 18 år skal ikke skolen lenger gi foreldrene denne informasjonen. I bokstav a forslås det at foreldrene skal varsles om elevenes fravær. Med fravær siktes det til fravær som foreldrene ikke har levert skriftlig melding til skolen om. Dette vil være fravær hvor eleven/foreldrene ikke har dokumentert årsaken til fraværet. At foreldrene får informasjon om

Side 11 av 15 fraværet til eleven er viktig for å følge opp eleven. Hvor ofte skolen informerer foreldrene avgjøres av skolen. Informasjonen gis som varsel når elevens fravær er i ferd med å bli høyt eller skolen mener at foreldrene av andre grunner bør varsles om dette, Dette varslet må gis slik at foreldrene har en mulighet til å gripe fatt i fraværet. Dersom foreldrene kun får informasjon ved avslutningen av hvert opplæringshalvår kan dette være for sjelden. Bokstav b presiserer at foreldrene skal varsles dersom det er fare for at læreren ikke har grunnlag for vurdering av eleven i fag eller at eleven står i fare for å få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller i oppførsel. Dette er en plikt skolen allerede har etter forskriften 3-7. Plikten er gjentatt her av pedagogiske grunner. Bokstav c foreslår at skolen skal gi foreldrene informasjon om foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og forskriften. Dette innebærer at foreldrene skal ha informasjon om hvilke rettigheter foreldrene har for eksempel etter 20-4 og klagerett etter opplæringsloven 9a-2 og 9a-3. Denne informasjonen kan for eksempel gis på et foreldremøte eller på skolens hjemmeside. Hvis foreldrene har tilgang til læringsplattformen som skolen bruker, kan denne informasjonen også legges her. I videregående opplæring har foreldrene ikke plikter. Dette har sammenheng med at det ikke er opplæringsplikt i videregående opplæring, kun opplæringsrett, jf. opplæringsloven 3-1. Bokstav d er generell i formuleringen og foreslår at foreldrene også skal ha annen viktig informasjon om eleven. Dette kan være informasjon om dersom eleven har problemer med å finne seg til rette i klassen/basisgruppen, om eleven bråker i timen eller på andre måter bidrar et til dårlig psykososialt miljø. Skolen bør også gi foreldrene informasjon dersom de mener eleven viser tegn til frafall. Imidlertid må skolen være obs på at noen former for informasjon kan være underlagt taushetsplikt. Dette vil særlig være aktuelt for videregående opplæring for eksempel i forbindelse med helsemessige forhold. 8 Andre forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 3-9 Kontakt med heimen Paragrafen oppheves. Paragraf 3-11 Underveisvurdering Tredje ledd annet punktum skal lyde: Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og 20-4. 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan Nå værende første ledd femte punktum strykes. 9 Merknader til endringer i andre bestemmelser i forskrift til opplæringsloven Merknad til 3-9 Paragraf 3-9 foreslås opphevet siden bestemmelsen er foreslått flyttet til 20-3.

Side 12 av 15 Merknad til 3-11 Henvisningen til 3-9 i 3-11 foreslås endret til 20-3. Siden det også foreslås en ny bestemmelse om foreldresamarbeid i videregående opplæring foreslås det at det også henvises til denne bestemmelsen. Merknad til 3-20 Det er en inkurie at første ledd femte punktum er kommet med i 3-20. Dette bør strykes. Del II Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 4 1. Innledning og bakgrunn Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet datert 11.9.2009 og forslag til lovregulering av plikt til foreldresamarbeid i private skoler. Det er foreslått en ny 7-1d i privatskoleloven. Forslaget tilsvarer opplæringsloven 13-3d. Forskriftsendringen foreslås under forutsetning av at Stortinget vedtar lovforslaget våren 2010. Bakgrunnen for å styrke foreldresamarbeid i videregående opplæring for private skoler med rett til statstilskudd er tilsvarende som for offentlige skoler, se derfor gjennomgangen av bakgrunn for endringen over og departementets høringsbrev datert 11.9.2009. 2. Gjeldende rett Privatskoleloven 1-1 tredje ledd fastsetter at det skal være samarbeid mellom hjem og skole i private skoler med rett til statstilskudd. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen har ansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen og at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppfølging. Privatskoleloven 1-1 fastsetter at opplæringen i skole skal være i samarbeid med og i forståelse med hjemmet. At samarbeid hjem skole er omtalt i formålsbestemmelsen understreker viktigheten av dette og innebærer at dette er et sentralt prinsipp i grunnopplæringen. Samarbeid mellom hjem og skole er også regulert i andre bestemmelser i privatskoleloven og forskrift til privatskoleloven. Det må her skilles mellom bestemmelser om foreldremedvirkning i skolens brukerorgan og samarbeid med foreldrene til enkeltelever. Foreldrenes medvirkning i skolens organer Når det gjelder brukerorgan ved private skoler og foreldrerepresentasjon er det kun i grunnskolen det er lovpålagt med foreldreråd og foreldrerepresentasjon i skolens styre, jf. privatskoleloven 5-1 annet ledd bokstav c og 5-4. I grunnskolen skal det oppnevnes et foreldreråd ved hver skole, jf. 5-4, hvor alle foreldrene som har barn på skolen er medlem. Foreldrerådets oppgaver er omhandlet i 5-4 annet ledd. Foreldrerådet skal blant annet arbeide for å skape et godt samhold mellom hjem og skole. Foreldrerådet skal velge et arbeidsutvalg (FAU). I videregående opplæring er det ikke lovpålagt med foreldreråd eller FAU. Her er det kun krav om elevråd, jf. 5-3. Det er understreket i forbindelse med den tilsvarende lovreguleringen av foreldresamarbeid i offentlige skoler i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) at lovreguleringen av foreldresamarbeid i 13-3d ikke er ment å skulle åpne for endringer i samarbeidsorganene. Tilsvarende må antas å gjelde for de private skolene. I videregående opplæring er elevene eldre og elevdemokratiet overtar her oppgavene som foreldrerådet og elevrådet har hatt i grunnskolen.

Side 13 av 15 Foreldrenes rettigheter Foreldrenes rettigheter er regulert flere steder i privatskoleloven og forskriften. Per i dag er det ingen forskriftshjemmel for å regulere foreldresamarbeid i private skoler generelt, det vises her til departementets høringsbrev datert 11. september 2009 for innholdet i lovforslaget. Det foreslås en ny 7-1d som tilsvarer opplæringsloven 13-3d. Det vises også til kommentarer til opplæringsloven 13-3d over. I forskrift til privatskoleloven er kontakt mellom hjem og skole i grunnskolen regulert i 3-9. Her pålegges kontaktlærer blant annet to foreldresamtaler i året. Her skal kontaktlærer og foreldrene samtale om elevens faglige utvikling, utvikling i forhold til privatskoleloven 1-1 og Læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3. Det er også understreket at samtalen skal si noe om hvordan skolen, foreldrene og eleven kan samarbeid om elevens læring og utvikling. Det er ingen tilsvarende bestemmelse om kontakt med hjemmet knyttet til videregående opplæring. Det vises for øvrig til kommentarer knyttet til barneloven i kapittel 2 om endring til forskrift til opplæringsloven kapittel 20 over. Dette gjelder også for de private skolene. 3. Vurdering Det foreslås at foreldresamarbeid reguleres i et eget kapittel i forskriften. Det foreslås at kapittel 4 som ikke er i bruk nå blir et kapittel om foreldresamarbeid. For vurderinger knyttet til hva som bør forskriftsfestes vises det til vurderinger knyttet til forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Disse gjelder tilsvarende her. 4. Forslag til bestemmelser Kapittel 4 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring 4-1 Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. privatskolelova 1-1 og 7-1d. Foreldresamarbeid skal bidra til god oppfølging av eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen mellom anna for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. 4-2 Kontakt med heimen i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, læreplanen skolen har fått godkjend, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av privatskolelova 1-1 og den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om foreldra sine rettar og pliktar etter privatskolelova og forskrifta

Side 14 av 15 d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgiving. 4-3 Kontakten med heimen i vidaregåande opplæring Skolen skal halde kontakt med foreldra til elevar som ikkje er myndige etter verjemålslova 1 gjennom heile opplæringsåret. Skolen skal i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, læreplanen skolen har fått godkjend, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra til ikkje myndige elevar på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av privatskolelova 1-1 og den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven har rett til å vere med i samtalen med foreldra. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Foreldra til ikkje myndige elevar skal få munnleg eller skriftleg a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om foreldra sine rettar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. 5. Merknader For merknader til kapittel 4 og til 4-1 til 4-3 vises det til merknadene til forslag til endring av opplæringsloven 20-1, 20-3 og 20-4. Sidene ordlydene så godt som er identiske vil merknadene også gjelde her. 6. Andre forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven 3-9 Kontakt med heimen Paragrafen oppheves Paragraf 3-11 Underveisvurdering Tredje ledd annet punktum skal lyde: Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter 4-3 og 4-4. 3-40 Føring av fråvær i grunnskolen Fjerde ledd bokstav b skal lyde: b) innvilga permisjon etter privatskolelova 3-13