Sør-Tromsregionen regionråd Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013 Kontaktinformasjon Mobil: 95 09 10 60 Telefon (direkte innvalg): 77 02 60 08 Sentralbord (Harstad kommune): 77 02 60 00 Telefax: 77 02 60 06 post@sortroms-regionraad.no Adresse Sør-Troms Regionråd Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad www.sortroms-regionraad.no Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 1
INNHOLDSFORTEGNELSE: Sør-Troms regionråd 1. Innledning... 3 2. Kommunene i regionen... 4 3. Befolkning... 6 3.1. Regionvis andel pr 01.01.2013... 6 3.2. Endringer pr. kommune siste 5-års-periode... 6 3.3. Samlet befolkningsendring for regionen 2000 2011... 7 3.3.1. Fremskrevet befolkningsendring utenom Harstad... 7 4. Arbeidsmarkedsregionen... 8 4.1. Pendling... 10 5. Netto flyttestrøm i Norge... 11 5.1. Sysselsatte personer etter bosted, pr. næring... 12 6. Sør-Troms regionråd... 13 6.1. Organisering... 13 6.2. Arbeidsområder... 13 6.3. Tjenestesamarbeid... 13 7. Næring... 14 8. Samferdsel... 15 8.1. Vei... 15 8.2. Båt... 16 8.2.1. Hurtigruten... 16 8.2.2. Fergeforbindelser... 16 8.2.3. Hurtigbåt... 16 8.3. Fly... 16 8.4. Jernbane... 17 9. Kultur og fritid... 17 10. Utdanning... 17 10.1. Videregående skole... 17 10.2. Høgskolen i Harstad (www.hih.no)... 18 10.3. Studiesenteret.no (www.studiesenteret.no)... 18 10.4. Folkehøgskoler... 18 11. Samarbeid og representasjon... 19 11.1. Roller i regionrådet... 19 11.2. Roller samarbeidsarenaer... 20 11.3. Roller i prosjekt... 20 11.4. Prosjektoversikt... 22 VEDLEGG 1 VEDTEKTER... 23 VEDLEGG 2 Folketall pr. 01.01.2013... 25 Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 2
1. Innledning Sør-Troms regionråd Sør-Troms regionen består av åtte kommuner, og er et av fire regionråd i Troms: Sør-Troms (36 085) Midt-Troms (29 933) Tromsøregionen (78 237) Nord-Troms (16 163) Harstad (24 291) Bardu (3 933) Balsfjord (5 562) Lyngen (3 013) Kvæfjord (3 082) Målselv (6 630) Karlsøy (2 317) Storfjord (1 942) Skånland (2 940) Sørreisa (3 407) Tromsø (70 358) Gaivuotna Kåfjord (2 208) Ibestad (1 421) Dyrøy (1 190) Skjervøy (2 905) Gratangen (1 119) Tranøy (1 514) Nordreisa (4 850) Lavangen (1 012) Torsken (880) Kvænangen (1245) Salangen (2 220) Berg (924) Lenvik (11 455) (innbyggertall pr. 01.01.2013) Totalt i Norge var det pr. 01.09.2007 kartlagt 69 fungerende regionråd. Av landets 431 kommuner er 417 medlem i ett eller flere av de kartlagte regionrådene (97 %). Det er kartlagt til sammen 11 regionråd som krysser fylkesgrenser. (NIVI Rapport 2007:2) Etableringen av Sør-Troms Regionråd Onsdag 15. august 1984 hadde ordførerne i Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Skånland og Ibestad konstituerende ordførermøte. Samarbeidet ble etablert på bakgrunn av vedtak i de enkelte formannskap i regionen. Det ble senere omtalt som Ordførerkonferansen, men ble på møte 31.05.1988 gitt den formelle tittel Ordførerkollegiet i Sør-Troms. På sin strategisamling 09.-10. september 1994 ble navnet endret til Sør-Troms Regionråd. Lørdag 15. august 2009 var utvalget 25 år. 05. september 2005 ble Sør-Troms regionråd utvidet med Salangen, Lavangen og Gratangen, og registrert i Brønnøysundregisterene som Organisasjonsledd med organisasjonsnummer 992 796 936.. Gjeldene vedtekter for Sør-Troms regionråd er lagt med som vedlegg. Regionråd i Midtre Hålogaland I tillegg til regionrådene i Troms, vil regionrådene i midtre Hålogaland være naturlige samarbeidspartnere. Dette området består av: - Sør-Troms regionråd - Ofoten regionråd - Vesterålen regionråd - Lofoten regionråd Regionens grense mot Nordland fylke gir mange og spesielle utfordringer. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 3
2. Kommunene i regionen Noen stikkord om den enkelte kommune: Ordfører Marianne Bremnes, AP Rådmann / administrasjonssjef Hugo Thode Hansen Harstad - Bykommunen og handelssenter i regionen - Kultursenter med ca. 150 kulturarbeidsplasser, Nord-Norges største kulturhus og vertskommune for Festspillene i Nord-Norge - Oljesenter i nord - Slått sammen med Bjarkøy pr. 01.01.2013 Torbjørn Larsen, AP Birger Bjørnstad Kvæfjord - Jordbær og landbrukskommune (Kvæfjordkaka!) - Stor helse- og omsorgssektor som følge av Trastad - Kommunesenter er Borkenes Einar Aune, H Merete Hessen Skånland - Samarbeider aktivt på tvers av fylkesgrensen: ETS (Evenes- Tjeldsund Skånland) - Samisk befolkning og boområder - Aktivt miljø for Isbading - Evenskjer er kommunesenter og handelssenter for ETS Dag Sigurd Brustind, H Helge Høve Ibestad - Består av to øyer Andørja som Nord-Europas fjellrikeste og Rolla som Norges vannrikeste - Langlitinden (1287 m) Skandinavias høyeste fjell på ei øy. - Kjent handelssted i tidligere tider (Hamnvik) - Tour de Andørja som viktig og spennende arrangement - Kommunesenter er Hamnvik Ronny Grindstein, SP Elin Wilsgård Gratangen - Kystkulturen står sentralt med båtmuseum og fartøyvernsenter som viktige aktører. Kommunen ønsker å utvikle kommunen til regionens hovedsenter innenfor kystkultur. - Krigshistorien står sterkt i Gratangen. Det var her tyskerne for første gang måtte trekke seg tilbake på deres tokt gjennom Norge. - Kommunesenter er Årstein Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 4
Ordfører Erling Bratsberg, SP Rådmann / administrasjonssjef Erling Hansen Lavangen - Forvaltningsområde for samisk språk - En av de minste kommunene i Troms - Kommunesenter er Tennevoll Ivar B. Prestbakmo, SP Elisabeth Nutti Salangen - Salangen kommune sprenger grenser - Salangselva ei av landets beste Sjørøye og sjøørretelver - Sjøvegan er regionsenter, med service, handel og offentlige tjenester for et større omland - Sagelvas grotter, unike kalksteinsgrotter - Salangsverket, industriruiner fra bergverkseventyret på tidlig 1900 tall, i dag næringspark med flere virksomheter og industrikai - Studiesenteret.no har sin administrasjon i Salangen, læringsnettverk med over 70 lokale studiesenter over hele landet. - Kommunesenter er Sjøvegan Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 5
3. Befolkning 3.1. Regionvis andel pr 01.01.2013 3.2. Endringer pr. kommune siste 5-års-periode Endring Kommune 01.01 01.01 01.01 01.01 01.01 01.01 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5 år 1903 Harstad 23108 23126 23257 23423 23640 24291 1183 1911 Kvæfjord 3036 3032 3049 3050 3025 3082 46 1913 Skånland 2862 2841 2855 2896 2972 2940 78 1915 Bjarkøy 509 503 482 476 455-509 1917 Ibestad 1511 1440 1408 1419 1410 1421-90 1919 Gratangen 1168 1151 1150 1115 1136 1119-49 1920 Lavangen 1010 1023 1012 1003 1016 1012 2 1923 Salangen 2169 2203 2211 2179 2214 2220 51 Sør-Troms regionen 35373 35319 35424 35561 35868 36085 712 NB! Pr 01.01.2013 er tallene for Harstad inkl. Bjarkøy, også endringen. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 6
3.3. Samlet befolkningsendring for regionen 2000 2011 Tall pr. 01.01. det enkelte år. Reelle tall Prognose, alternativ MMMM Fra 2000 til 2009 er den samlede befolkningen i regionen redusert med 1200. Ser vi bort fra Harstad, var reduksjonen 1311. Så har vi fått en økning fra 2009 til 2013 på 766 innbyggere. Figuren viser også at prognosen som SSB benytter (middel) ligger under den reelle utviklingen. 3.3.1. Fremskrevet befolkningsendring utenom Harstad Prognosen for regionen utenom Harstad er en nedgang på 1108 innbyggere fra 2009 til 2030. SSB mener at det kun er kommunene Kvæfjord og Salangen, utenom Harstad, som vil øke innbyggertallet i denne perioden. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 7
4. Arbeidsmarkedsregionen I NIBR-rapport 2013:1 Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner (http://www.nibr.no/filer/2013-1.pdf ) definerer følgende regioner med tilhørende kommuner: - 133 Harstad Harstad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund - 134 Ibestad Ibestad - 135 Salangen Salangen, Lavangen - 107 Narvik Narvik, Ballangen, Gratangen Tabell 133. Yrkesaktive etter oppmøtekommune. 2011. Prosent. Harstadregionen. Bostedskommunekommunen Senter- Regionen Regionen Utenfor ellers samlet regionen 1903 Harstad 85,6 3,5 89,1 10,9 1911 Kvæfjord 58,4 30 0,5 88,9 11,1 1913 Skånland 53,7 2,7 12,9 88,3 11,7 1852 Tjeldsund 64,1 12,2 10,7 87 13 1853 Evenes 64,4 7,8 8,1 80,3 19,7 1) Evenes er flyttet over fra Narvikregionen til Harstadregionen basert på pendlingsnivå. Bjarkøy ble 1.1.2013 sammensluttet med Harstad, og opphørte dermed som egen BA-region. 1) Herav 8,1 prosent til Narvik. Tabell 134. Prosent. Ibestad. Bostedskommunekommunen Senter- Regionen Regionen Utenfor ellers samlet regionen 1917 Ibestad 81,4 81,4 18,6 Tabell 135. Prosent. Salangenregionen. Bostedskommunekommunen ellers samlet regionen Senter- Regionen Regionen Utenfor 1923 Salangen 73,3 2,7 76 24 1920 Lavangen 59,2 16,8 76 24 Tabell 107. Narvikregionen. Bostedskommunekommunen Senter- Regionen Regionen Utenfor ellers samlet regionen 1805 Narvik 90,2 1,3 91,5 8,3 1854 Ballangen 65,7 21,8 0,2 87,7 12,3 1919 Gratangen 67,6 10,4 0,8 78,8 21,2 Kommentar: Evenes er flyttet over fra Narvikregionen til Harstadregionen. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 8
Nr. Kommune Folkemengde 01.01.2012 Befolkning i tettsteder Innpendling Største tettsted Arbeidsplasser Sentralitet fra SSB Tilgjengelige tjenester Offentlige institusjoner 1903 Harstad 24075 20060 1900 19808 11797 2 93 25 1911 Kvæfjord 3025 1584 365 1584 1161 2 44 14 1913 Skånland 2963 944 163 625 865 2 45 5 1917 Ibestad 1418 441 46 441 490 0 34 5 1919 Gratangen 1130 0 77 365 2 35 2 1920 Lavangen 1017 269 64 269 312 0 20 1 1923 Salangen 2213 721 177 721 885 0 54 21 I tillegg til Harstad, som storregionens største by, kan vi nevne følgende historiske og praktiske arbeids- og samarbeidsområder: - Salangen / Lavangen i samarbeid med Bardu og Dyrøy - Gratangen som inngår i arbeidsmarkedsregionen Narvik (Hålogalandsbrua vil forsterke dette) - ETS-samarbeidet (Evenes, Skånland og Tjeldsund) - Deler av Kvæfjord som naturlig samhandler med Sortland og Lødingen Senterstrategien i Troms fylkeskommune er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster. Ref. Fylkesplan. Her har fylkeskommunen definert 5 nivå med Tromsø på nivå 1, Harstad på nivå 2, Sjøvegan på nivå 3, øvrige kommunesentre på nivå 4 og lokale sentre som nivå 5. Utover inndelingen fra Troms fylkeskommune, ønsker man regionalt å arbeide for å videreutvikle Sjøvegan som regionsenter for indre deler av regionen, samt deler av Midt- Troms, samt å videreutvikle Evenskjer som handels- og servicesentrum for ETS-kommunene. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 9
4.1. Pendling (Nye tall for pendling skal komme våren 2013) Oversikten over pendlingen innad i regionen viser tydelig Harstads rolle som regionsenter med nesten 800 pendlere fra de andre kommunene (2008-tall). Kvæfjord har 317 pendlere fra Harstad. Det er nærliggende å anta at dette i hovedsak er arbeidstakere innen H/S-sektoren. Pendling til kommunen Pendling fra kommunen FRA / TIL HA Kv Sk Bj Ib Gr La Sa SUM Harstad x 317 79 11 12 4 1 6 430 Kvæfjord 410 x 3 2 0 1 1 0 417 Skånland 268 1 x 0 0 14 1 2 286 Bjarkøy 25 0 0 x 0 0 1 0 26 Ibestad 50 0 0 0 x 1 0 7 58 Gratangen 16 0 6 1 0 x 6 12 41 Lavangen 9 1 0 0 1 9 x 63 83 Salangen 14 1 0 0 2 2 20 x 39 SUM 792 320 88 14 15 31 30 90 1380 Fra øvrige Norge Til øvrige Norge Netto øvrige Norge Netto regionalt Netto totalt Harstad 1007 1332-325 362 37 Kvæfjord 37 175-138 -97-235 Skånland 120 349-229 -198-427 Bjarkøy 6 27-21 -12-33 Ibestad 21 63-42 -43-85 Gratangen 42 127-85 -10-95 Lavangen 20 87-67 -57-124 Salangen 86 285-199 51-148 SUM 1339 2445-1106 -4-1110 Kommunene i Sør-Tromsregionen har alle, utenom Harstad, negativ, netto innpendling (differansen mellom pendling til kommunen og pendling fra kommunen). Kommunene i nord (Gratangen, Lavangen og Salangen) har mange pendlere til og fra nabokommunene i Midt-Troms, men det er ikke synliggjort her. Når vi ser bort fra pendlingen innad i regionen, og kun tar for oss pendlingen fra / til regionen mot resten av Norge, ser vi at alle kommunene har en negativ netto innvandring. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 10
5. Netto flyttestrøm i Norge Sør-Troms regionråd Det er ikke en ensidig flytting fra distriktene til storbyregionene (Regionalnytt nr. 2-1.3.2013 - Tema: Melding til Stortinget om distrikts- og regionalpolitikken) Fig 1: Innenlandsk nettoflytting. (Kilde: SSB) Fig. 2: Innenlandsk brutto- og nettoflytting.(figuren er utarbeidet av departementet med data fra SSB) Det er en myte at det går en massiv flyttestrøm fra land til by som fører til kraftig sentralisering. Dette dels fordi flyttestrømmene går begge veier, og dels fordi innenlandsk flytting har lite å si for veksten i storbyene. Kartet som viser innenlandsk nettoflytting mellom landsdelene (fig1) kan mistolkes til at det skjer en ensidig flytting fra resten av landet til det sentrale Østlandet. Kartet som viser forholdet mellom tallet på de som har flytta inn og ut av landsdelene (fig2), forteller en annen historie. De grønne pilene viser innflyttinga, de røde utflyttingen og de svarte den innenlandske nettoflyttingen. Strømmene er nesten like store kvar veg. Dersom vi legger til innvandringa fra utlandet, har alle landsdeler netto innflytting. Alle fylkene har hatt vekst i folketallet De siste årene er nedgangen i folketallet i mange distriktskommuner snudd til vekst. Men det er store forskjeller mellom kommunene, og fremdeles er det mange distriktskommuner som sliter med nedgang i folketallet og med å opprettholde det offentlige og private tjenestetilbudet. Av 117 kommuner med nedgang i folketallet i 2011 ligger 115 innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Samlet sett har vi i dag likevel den beste folketallsutviklingen i Distrikts-Norge på over 30 år. Hovedårsaken er innvandring. Alle fylka har hatt vekst i folketallet de siste åra, og det var 118 flere kommuner med vekst i 2011 enn i 2006. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 11
5.1. Sysselsatte personer etter bosted, pr. næring Harstad Bjarkøy Gratangen Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland i regionen I landet 23640 455 1136 1410 3025 1016 2214 2972 35868 4 985 870 1,70 % 6,90 % 8,90 % 17,80 % 6,90 % 6,40 % 7,60 % 8,10 % 8,0 % 2,70 % Industri og olje Kommune / Befolkning Jord/skogbruk/fiske Byggevirksomhet 8,00 % 15,30 % 9,90 % 7,60 % 0,60 % 3,70 % 1,00 % 10,40 % 7,1 % 10,60 % 7,80 % 3,00 % 7,50 % 5,50 % 2,40 % 13,40 % 8,90 % 5,10 % 6,7 % 7,70 % Varehandel 15,90 % 4,40 % 4,30 % 7,10 % 4,70 % 5,80 % 9,90 % 9,50 % 7,7 % 14,40 % Overnatting og servering 3,10 % 2,50 % 0,50 % 0,70 % 0,80 % 1,50 % 1,50 % 2,50 % 1,6 % 3,20 % Offentlig adm. 8,30 % 10,80 % 12,00 % 8,10 % 6,30 % 14,30 % 9,80 % 11,40 % 10,1 % 6,00 % Undervisning 8,20 % 9,90 % 8,40 % 8,10 % 15,80 % 8,20 % 14,60 % 10,70 % 10,5 % 8,00 % Helse-sosial 23,50 % 30,50 % 29,90 % 31,60 % 50,10 % 41,80 % 36,60 % 30,90 % 34,4 % 20,10 % Tjenester 23,60 % 16,70 % 18,60 % 13,40 % 12,40 % 4,90 % 10,00 % 11,40 % 13,9 % 27,40 % Antall arbeidsplasser 12 180 203 415 566 1219 328 969 933 16 813 2 543 552 Arb.pl ift folketall 51,5 44,6 36,5 40,1 40,3 32,3 43,8 31,4 46,9 51,0 Kilde: SSB, 4. kvartal 2011 http://www.nho.no/kommunekaringer/ Det er ikke mulig å få fram sum offentlige og sum private på bakgrunn av disse tallene (for eksempel består "undervisning" både av offentlige og private) Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 12
6. Sør-Troms regionråd 6.1. Organisering Sør-Troms regionråd Ihht vedtektene er regionrådet sammensatt av ordførerne i de åtte kommunene og med varaordføreren som vararepresentant. Administrasjonssjefene i de tilknyttede kommunene har møte- og talerett. Regionrådet bestemmer selv hvem de for øvrig vil invitere til sine møter. Regionrådet fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemmegivning avgjørende. Det er ikke nedfelt i vedtektene, men Sør-Troms regionråd definerer seg som et konsensusutvalg der man ikke skal behandle saker det er uenighet om. Leder, nestleder og daglig leder utgjør arbeidsutvalget, og møtes på video annen hver uke. Regionrådet disponerer ikke vesentlige midler til prosjektarbeid, og er ingen finansieringspart for næringslivet eller andre. Bidrag må evt. søkes i den enkelte kommune. 6.2. Arbeidsområder Sør-Troms regionråd - Arbeidsområder Innspill Prosjekt Informasjon Politisk arbeid Uttalelser på eget initiativ Høringsuttalelser Påvirkning (møter) Informasjonsformidling Tjenestesamarbeid Initiere nye Koordinere prosesser Lære av hverandre Prosjekt Næring Samferdsel Kultur Initiere nye Koordinere / prosjektansvarlig Prosjektleder 6.3. Tjenestesamarbeid Regionen har et utstrakt tjenestesamarbeid kommunene imellom, men få av disse dekker alle kommunene i rådet. En oversikt over de etablerte samarbeidene finnes på regionrådets nettside. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 13
7. Næring For kommunene i regionen er arbeidet med den regionale næringsutviklingen svært viktig. Hovedfokus her er samarbeid med, og innspill til, Troms Fylkeskommune på dette området. I tillegg kommer arbeidet med konkrete utviklingsprosjekt. Det ligger i dagens struktur ingen faste eller formaliserte møtepunkt mellom fylkeskommunen og Sør-Troms regionråd der denne regionen spesielt settes i fokus. Sør-Troms regionråd skal i sitt arbeid ha regional fokus. I dette perspektivet er det noen næringer som utpeker seg: Reiseliv kultur opplevelser For kommunene i rådet er dette en sektor som har stort utviklingspotensiale. Naturen i området gir muligheter både på land, til havs og på fjell, og mulighetene er store i alle årstidene. En utvikling av sektoren går hånd i hanske med en positiv bolystutvikling og får på den måten en utvidet betydning. Oppdrett Alle kommunene i Sør-Troms har kystlinje. Forholdene ligger godt til rette for utvikling og videre satsing på oppdrettsnæringen. Astafjordprosjektet fase III er avsluttet og har bidratt med digitale kart og strømmodell for havområdene fra Malangen sør til Nordlandsgrensen. Prosjektet regional kystsoneplanlegging er igangsatt og skal bidra til et koordinert planverk for alle kommunene. Troms fylkeskommune har i 2013 igangsatt arbeidet med ny Havbruksstrategi. Det er i den forbindelse utarbeidet en rapport som viser ringvirkningene av havbruksnæringa i Troms: http://tinyurl.com/ringvirkning Mineralnæringen Handels- og næringsdepartementet la i mars 2013 fram en Strategi for mineralnæringen: http://www.regjeringen.no/pages/38261985/mineralstategi_20130313.pdf Ibestad kommune jobber aktivt for å legge til rette for ny næringsvirksomhet på dette området. Asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeidet. De fleste kommunene i regionen har aktive planer innenfor dette området. I tillegg til å påvirke innbyggertallet positivt, er dette også et område som gir arbeidsplasser og ringvirkninger for øvrig næringsliv i distriktene Konjunkturbarometer for Nord-Norge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge har som formål å sette dagsorden i nordnorsk samfunnsdebatt. SpareBank 1 Nord-Norge har siden 1995 utgitt dette i samarbeid med ulike aktører. Fokus er rettet mot økonomiske forhold i Nord-Norge, gjennom en bransjevis tilnærming med nasjonale og internasjonale forhold som bakteppe. Med hver utgave følger et bilag som omhandler tidsaktuelle problemstillinger; ARENA. http://www.kbnn.no/ Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 14
8. Samferdsel Alta Andenes Tromsø Hurtigrute og hurtigbåt E-6 Vesterålen Sortland Lofoten Leknes Å Bodø Svolvær E-10 Lofast Sør- Troms E-6 Fauske Bardufoss Narvik E-10 Sverige Kiruna Jernbane Sverige og Sør-Norge Hurtigrute Jernbane Sør-Norge 8.1. Vei Regionen har mange utfordringer på samferdsel knyttet til Veivedlikehold Gang- og sykkelstier Skilting og merking Både E6 og E10 går gjennom regionen og er med på å gjøre regionen til et kommunikasjonsmessig knutepunkt i nord. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 15
Viktige veiprosjekt i regionen: Fv. 848 Ytre Forså Sørrollnes: http://www.vegvesen.no/fylkesveg/fv848rolla1 Rv. 83 Harstad: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/rv83harstad Harstadpakken : http://www.vegvesen.no/riksveg/harstadpakken E6 Hålogalandsbrua: http://www.vegvesen.no/europaveg/e6halogalandsbrua E10/rv. 85 Evenes-Sortland: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e10evenessortland E6 Mørsvikbotn-Ballangen: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6morsvikbotnballangen Fv. 867/fv. 125 Bjarkøyforbindelsene: http://www.vegvesen.no/fylkesveg/bjarkoyforbindelsene 8.2. Båt 8.2.1. Hurtigruten Hurtigruten anløper Harstad, noe som er viktig ikke minst i en turistsammenheng. Som kommunikasjonsmiddel for lokalbefolkningen spiller den etter hvert en mindre rolle. 8.2.2. Fergeforbindelser Det er fire fergeforbindelser i regionen; Bjarkøy Sandsøy Grytøy (forsvinner når Bjarkøyforbindelsen er på plass) Refsnes Flesnes Stangnes Sørrollnes Stornes Bjørnerå I tillegg er det en sommerforbindelse mellom Harstad og Skrolsvik på Senja. Fergetrafikken har utfordringer knyttet til regularitet, rutetilbud og gammelt fergemateriell. 8.2.3. Hurtigbåt Regionen har hurtigbåtforbindelsene; Harstad-Finnsnes-Tromsø og Harstad Bjarkøystedene Senja. Båten mellom Harstad og Tromsø anløper Engenes noen dager i uken. Salangen har tidligere hatt hurtigbåtanløp, men dette tilbudet er lagt ned. 8.3. Fly Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er stamflyplass for Sør-Troms regionen. For kommunene i nord gir også Bardufoss lufthavn et viktig tilbud. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 16
Sør-Troms regionråd har stor fokus på Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, men har valgt å styre sitt arbeid i all hovedsak gjennom Flyplassutvalget. Det arbeides med forskjellige muligheter for positiv utvikling som: Økt rutetilbud for personaltrafikken Økt chartertrafikk Økt frakttransport Evenes flystasjon som kampflybase Flerbrukshangar og tilbud knyttet til denne 8.4. Jernbane Regionen har ikke jernbanetilknytning, men jobber for dette på lang sikt. www.nordnorgebanen.no Vi har i dag mulighet til å ta toget fra Narvik via Sverige, eller togbuss/bil til Fauske for å komme på det norske jernbanenettet. 9. Kultur og fritid Sør-Troms regionen har et felles historisk og kulturelt ståsted der kystkulturen er sentral. Regionen har også en forangring i de tre stammers møte; det norske, samiske og kvenske. Det regionale, kulturelle samarbeidet foregår i all hovedsak gjennom Sør-Troms distriktsmuseum som eies av de åtte kommunene i fellesskap. www.stmu.no Rådet jobber for å få etablert friluftsråd i regionen. 10. Utdanning 10.1. Videregående skole Det videregående skoletilbudet i Sør-Troms består av: Skoler Elever 01.10.11 Heggen vgs, Harstad 525 Rå vgs, Kvæfjord 242 Sjøvegan vgs, Salangen 211 + 75 minoritetselever Stangnes vgs, Harstad 604 Totalt antall elever i de videregående skolene i Sør-Troms var i skoleåret 11/12 ca 1.650. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 17
10.2. Høgskolen i Harstad (www.hih.no) Høgskolen i Harstad startet opp i august 1983, og ble Norges første flerfaglige høgskole, med helsefag- og distriktshøgskoleutdanninger samlet i en institusjon i 1986. Skolen er lokalisert på kaikanten, nær Harstad kulturhus og Harstad sentrum. 10.3. Studiesenteret.no (www.studiesenteret.no) Studiesenteret.no er et nettverk som 1. januar 2013 organiserer 100 kommuner i 16 fylker og 4 høgskoler og flere andre leverandører av tilbud. Nettverket har en sterk vekst og snart vil hver fjerde kommune i Norge delta. Med nettverket legges det en mer finmasket, nasjonal struktur for høgskoleutdanning og livslang læring. I Sør-Troms er kommunene Gratangen, Ibestad, Lavangen og Salangen medlemmer. Tiltaket er svært viktig for kompetansebygging/-tilbud i distriktskommunene. 10.4. Folkehøgskoler Soltun folkehøgskole (http://www.soltun.fhs.no/) Soltun folkehøgskole ligger ved kommunesenteret Evenskjer i Skånland kommune. For skoleåret 2013-2014 tilbys det seks helårslinjer og en halvårslinje. Skolen har plass til 70 elever.. Trondarnes folkehøgskole (http://www.trondarnes.fhs.no/) Skolen er frilynt og tilbyr faglinjene gourmet & reiseliv, musikk, teater, barne- og ungdomsarbeid, design & fashion og dans. Den ligger ca. 3 km fra Harstad sentrum. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 18
11. Samarbeid og representasjon 11.1. Roller i regionrådet Navn Kommune Virketid Leder for Sør-Troms regionråd Ivar B. Prestbakmo Salangen Årsmøtet 2013 Nestleder for Sør-Troms regionråd Marianne Bremnes Harstad Årsmøtet 2013 Temaansvarlig Helse og omsorg (HO) Ivar B. Prestbakmo Salangen Årsmøtet 2013 Vara temaansvarlig Helse og omsorg Torbjørn Larsen Kvæfjord Årsmøtet 2013 Temaansvarlig Næringsarbeid/ Kultur / Lokalsamfunnsutvikling (NKL) Vara temaansvarlig Næringsarbeid/ Kultur / Lokalsamfunnsutvikling Temaansvarlig Samferdsel / kommunikasjon & infrastruktur (SKI) Vara temaansvarlig Samferdsel / kommunikasjon & infrastruktur Temaansvarlig Kompetanse / utdanning/ oppvekst (KUO) Vara temaansvarlig Kompetanse / utdanning/ oppvekst Leder for arbeidsutvalget i Sør-Troms regionråd Nestleder for arbeidsutvalget i Sør- Troms regionråd Einar Aune Skånland Årsmøtet 2013 Ronny Grindstein Gratangen Årsmøtet 2013 Dag Sigurd Brustind Ibestad Årsmøtet 2013 Torbjørn Larsen Kvæfjord Årsmøtet 2013 Erling Bratsberg Lavangen Årsmøtet 2013 Marianne Bremnes Harstad Årsmøtet 2013 Ivar B. Prestbakmo Salangen Årsmøtet 2013 Marianne Bremnes Harstad Årsmøtet 2013 Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 19
11.2. Roller samarbeidsarenaer Navn Kommune Virketid Representant til Overordnet samarbeidsorgan (OSO), www.unn.no/oso Brynjulf Hansen Ass. rådmann, Harstad 4 år, ut valgperioden Vararepresentant til Overordnet samarbeidsorgan (OSO) Ressursgruppe Newtonrommet www.newton.no Merete Hessen Rådmann Skånland 4 år, ut valgperioden Erling Bratsberg Lavangen 4 år, ut valgperioden Midtre Hålogaland regionsamarbeid (Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms regionråd) Ivar B. Prestbakmo (som leder) Salangen 2 år, ut valgper. Marianne Bremnes (som nestleder) Harstad 2 år, ut valgper. Trine-Lise W. Fossland (som daglig leder) ST regionråd Inntil videre Samarbeid Høgskolene og regionrådene i Ofoten og Sør-Troms regionråd Ivar B. Prestbakmo (som leder) Salangen 2 år, ut valgper. Erling Bratsberg (som temaansvarlig) Lavangen 4 år, ut valgperioden Trine-Lise W. Fossland (som daglig leder) ST regionråd Inntil videre 11.3. Roller i prosjekt Navn Kommune Virketid Styringsgruppe Regional kystsoneplanlegging Dag Brustind Ibestad Inntil videre Ivar B. Prestbakmo Salangen Inntil videre Vara: Ronny Grindstein Gratangen Inntil videre Prosjektansvarlig: Trine-Lise W. Fossland ST regionråd Inntil videre Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 20
Roller i prosjekt Navn Kommune Virketid Arbeidsgruppe ambulansehelikopter og ambulansebåt i Vågsfjordbassenget Marianne Bremnes Harstad Inntil videre Dag Sigurd Brustind Ibestad Inntil videre Trine-Lise W. Fossland ST regionråd Inntil videre Medlem referansegruppen for prosjektet Transport av psykisk syke i UNN Kommuneoverlege Frode Risdal Harstad Prosjektperiod en ut 2013 Varamedlem av ref.gr for prosjektet Transport av psykisk syke i UNN Kommunelege Frank Hilpusch Bjarkøy Prosjektperiod en ut 2013 Vannområdeutvalget, Troms fylkeskommune Trine-Lise W. Fossland Styringsgruppe Vekst i ST med Harstad som motor : Einar Aune med Ronny Grindstein som vara. Skånland / Gratangen Prosjektperioden Forsight Sør-Troms / Ofoten Ivar B. Prestbakmo Salangen Inntil videre Marianne Bremnes Harstad Inntil videre Einar Aune Skånland Inntil videre Flyruter Stavanger Nord-Norge Svein Haukebøe Flyplassutval get / HRNF Prosjektperiod en Skogprosjekt. Repr. til styringsgruppe Skogprosjekt. Repr. til styringsgruppe Nasjonalt regionrådssamarbeid Representant: Politisk leder og daglig leder av regionrådet Fylkeskommunalt partnerskap (RUP) Representant: Daglig leder, andre ved behov Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 21
Flyplassutvalget for Harstad Narvik Lufthavn Evenes. Ordfører i Harstad (i tillegg til ordfører i Narvik og Evenes) deltar i utvalget. Ordfører i Harstad viderebringer informasjon / saker til regionrådet ved behov. Utvalget består av / eies av: Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Evenes kommune Narvik kommune Harstad kommune Skånland kommune Tjeldsund kommune Lødingen kommune Kvæfjord kommune Gratangen kommune Ibestad kommune Ballangen kommune Narvik Næringsforum Harstadregionens Næringsforening 11.4. Prosjektoversikt Prosjekt Merknad Kulturelle rasteplasser - IMELLA Hovedprosjekt, avsluttes høst 2013 Bjarkøy Tore Hund mm Forprosjekt, avsluttes høst 2013 Regional kystsoneplanlegging Oppstart febr. 2013 3-årig Økt skogsdrift i Sør-Troms Søkt finansiering Opprydding av forsøplede områder i Søt-Troms Innsamling av metall og bilvrak vår/høst 2013 Prosjekt med ekstern prosjektledelse: Forskningsdagene 2013 Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Forsight Ofoten / Sør-Troms Vannforskriften Ruteutviklingsprosjekt for Stavanger Hammerfest, Harstad, Tromsø og Helgeland aksen Prosjektansvarlig Kunnskapsparken Nord Harstadregionens næringsforening Ofoten regionråd Troms fylkeskommune Greater Stavanger VEDLEGG: 1. Vedtekter 2. Folketallsoversikt pr. 01.01.2013 Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 22
VEDLEGG 1 VEDTEKTER Vedtatt 08.04.2011 1 Regionrådets geografiske virkeområde Sør-Troms regionråd består av kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland. 2 Sammensetning Regionrådet er sammensatt av ordførerne i kommunene nevnt i 1 og med varaordføreren som vararepresentant. Representasjonen følger valgperioden, dvs at den til enhver tid sittende ordfører representerer sin kommune i regionrådet. Leder og nestleder velges på årsmøtet for to år av gangen. 3 Organisasjonsmessige bestemmelser Regionrådet holder årsmøte hvert år innen utgangen av april. Det kan innkalles til ekstraordinært årsmøte når regionrådets leder eller fem av de deltakende kommuner forlanger det. Administrasjonssjefene i de tilknyttede kommunene har møte- og talerett. Regionrådet bestemmer selv hvem de for øvrig vil invitere til sine møter. 4 Saksbehandling Regionrådet fører protokoll hvor alle saker og vedtak føres inn. Vedtak som forplikter den enkelte kommune økonomisk utover regionrådets budsjett er ikke gyldig før saken er behandlet i de berørte kommuner. Regionrådet fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemmegivning avgjørende. 5 Faktisk virkeområde Regionrådet skal være et politisk samarbeidsorgan. Det skal arbeide for å utvikle og styrke regionen, spesielt infrastrukturen og rammebetingelsene for kommunene og næringslivet. 6 Sekretariat Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 23
Regionrådet engasjerer selv sekretariatsbistand slik dette finnes hensiktsmessig. 7 Budsjett og økonomi Budsjett for det kommende år skal oversendes de tilknyttede kommuner innen utgangen av april måned. De årlige utgifter ved drift av regionrådet dekkes av de tilknyttede kommuner. Regionrådet vedtar budsjett innenfor de rammer kommunene fastsetter. Bevilgede beløp innbetales til regionrådets konto innen 15.01. i budsjettåret. Regnskapsunderskudd innarbeides til dekning i neste års budsjett. 8 Større oppgaver Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes finansiert som egne prosjekter gjennom anvendelse av distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. 9 Anvisningsmyndighet Leder/nestleder anviser alle utgifter for betaling. 10 Revisjon Regnskapet revideres av revisjonen som benyttes av den kommunen der lederen er hjemmehørende. 11 Vedtektsendringer Endringer i vedtektene kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte og krever at minst 2/3-deler av de møtende representanter stemmer for endringen. Endringer må godkjennes av de deltakende kommuner. 12 Ikrafttredelse Disse vedtekter trer i kraft fra det tidspunkt de er vedtatt av samtlige kommuner. Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 24
VEDLEGG 2 Folketall pr. 01.01.2013 Folkemengde 1. januar 2013. Sør-Troms regionråd $18 Nordland $19 Troms Romsa Sør-Troms 1804 Bodø 49203 1902 Tromsø 70358 1901 Harstad 24291 1805 Narvik 18509 1903 Harstad 24291 1911 Kvæfjord 3082 1811 Bindal 1545 1911 Kvæfjord 3082 1913 Skånland 2940 1812 Sømna 2033 1913 Skånland 2940 1917 Ibestad 1421 1813 Brønnøy 7859 1917 Ibestad 1421 1919 Gratangen 1119 1815 Vega 1238 1919 Gratangen 1119 1920 Lavangen 1012 1816 Vevelstad 500 1920 Lavangen 1012 1923 Salangen 2220 1818 Herøy (Nordl.) 1759 1922 Bardu 3933 36 085 1820 Alstahaug 7361 1923 Salangen 2220 1822 Leirfjord 2144 1924 Målselv 6630 Midt-Troms 1824 Vefsn 13252 1925 Sørreisa 3407 1922 Bardu 3933 1825 Grane 1459 1926 Dyrøy 1190 1924 Målselv 6630 1826 Hattfjelldal 1471 1927 Tranøy 1514 1925 Sørreisa 3407 1827 Dønna 1431 1928 Torsken 880 1926 Dyrøy 1190 1828 Nesna 1875 1929 Berg 924 1927 Tranøy 1514 1832 Hemnes 4620 1931 Lenvik 11455 1928 Torsken 880 1833 Rana 25752 1933 Balsfjord 5562 1929 Berg 924 1834 Lurøy 1916 1936 Karlsøy 2317 1931 Lenvik 11455 1835 Træna 506 1938 Lyngen 3013 29 933 1836 Rødøy 1310 1939 Storfjord 1942 1837 Meløy 6582 1940 Gáivuotna Kåfjord 2208 Tromsøregionen 1838 Gildeskål 2006 1941 Skjervøy 2905 1902 Tromsø 70358 1839 Beiarn 1075 1942 Nordreisa 4850 1933 Balsfjord 5562 1840 Saltdal 4745 1943 Kvænangen 1245 1936 Karlsøy 2317 1841 Fauske 9513 160 418 78 237 1845 Sørfold 1981 1848 Steigen 2552 Ofoten 1849 Hamarøy 1791 1805 Narvik 18509 Nord-Troms 1850 Tysfjord 1978 1850 Tysfjord 1978 1938 Lyngen 3013 1851 Lødingen 2220 1852 Tjeldsund 1278 1939 Storfjord 1942 1852 Tjeldsund 1278 1853 Evenes 1376 1940 Gáivuotna Kåfjord 2208 1853 Evenes 1376 1854 Ballangen 2599 1941 Skjervøy 2905 1854 Ballangen 2599 25 740 1942 Nordreisa 4850 1856 Røst 565 1943 Kvænangen 1245 1857 Værøy 754 Vesterålen 16 163 1859 Flakstad 1376 1851 Lødingen 2220 1860 Vestvågøy 10870 1866 Hadsel 8050 Midtre Hålogaland 1865 Vågan 9207 1867 Bø (Nordl.) 2654 Sør-Troms 36 085 1866 Hadsel 8050 1868 Øksnes 4472 Ofoten 25 740 1867 Bø (Nordl.) 2654 1870 Sortland 10082 Vesterålen 32 502 1868 Øksnes 4472 1871 Andøy 5024 Lofoten 23 890 1870 Sortland 10082 32 502 118 217 1871 Andøy 5024 1874 Moskenes 1118 Lofoten 239 611 1856 Røst 565 ETS 1857 Værøy 754 1852 Tjeldsund 1 278 1859 Flakstad 1376 1853 Evenes 1 376 1860 Vestvågøy 10870 1913 Skånland 2940 1865 Vågan 9207 5 594 1874 Moskenes 1118 Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 25 23 890
Folkemengde 1. januar Sør-Troms 2012. regionråd $18 Nordland $19 Troms Romsa Sør-Troms 1804 Bodø 48422 1901 Harstad 23 640 1901 Harstad 23 640 1805 Narvik 18473 1902 Tromsø 69 116 1911 Kvæfjord 3 025 1811 Bindal 1562 1911 Kvæfjord 3 025 1913 Skånland 2 972 1812 Sømna 2038 1913 Skånland 2 972 1915 Bjarkøy 455 1813 Brønnøy 7778 1915 Bjarkøy 455 1917 Ibestad 1 410 1815 Vega 1256 1917 Ibestad 1 410 1919 Gratangen 1 136 1816 Vevelstad 511 1919 Gratangen 1 136 1920 Lavangen 1 016 1818 Herøy (Nordl.) 1711 1920 Lavangen 1 016 1923 Salangen 2 214 1820 Alstahaug 7372 1922 Bardu 3 875 35 868 1822 Leirfjord 2107 1923 Salangen 2 214 1824 Vefsn 13258 1924 Målselv 6 599 Midt-Troms 1825 Grane 1455 1925 Sørreisa 3 381 1922 Bardu 3 875 1826 Hattfjelldal 1456 1926 Dyrøy 1 188 1924 Målselv 6 599 1827 Dønna 1433 1927 Tranøy 1 524 1925 Sørreisa 3 381 1828 Nesna 1813 1928 Torsken 892 1926 Dyrøy 1 188 1832 Hemnes 4585 1929 Berg 887 1927 Tranøy 1 524 1833 Rana 25652 1931 Lenvik 11 345 1928 Torsken 892 1834 Lurøy 1937 1933 Balsfjord 5 502 1929 Berg 887 1835 Træna 497 1936 Karlsøy 2 355 1931 Lenvik 11 345 1836 Rødøy 1320 1938 Lyngen 3 028 29 691 1837 Meløy 6657 1939 Storfjord 1 909 1838 Gildeskål 2000 1940 Gáivuotna Kåfjord 2 210 Tromsøregionen 1839 Beiarn 1097 1941 Skjervøy 2 880 1902 Tromsø 69 116 1840 Saltdal 4710 1942 Nordreisa 4 807 1933 Balsfjord 5 502 1841 Fauske 9513 1943 Kvænangen 1 284 1936 Karlsøy 2 355 1845 Sørfold 2003 158 650 76 973 1848 Steigen 2609 1849 Hamarøy 1783 1850 Tysfjord 1956 Ofoten Nord-Troms 1851 Lødingen 2179 1805 Narvik 18 473 1938 Lyngen 3 028 1852 Tjeldsund 1284 1850 Tysfjord 1 956 1939 Storfjord 1 909 1853 Evenes 1359 1852 Tjeldsund 1 284 1940 Gáivuotna Kåfjord2 210 1854 Ballangen 2616 1853 Evenes 1 359 1941 Skjervøy 2 880 1856 Røst 595 1854 Ballangen 2 616 1942 Nordreisa 4 807 1857 Værøy 751 25 688 1943 Kvænangen 1 284 1859 Flakstad 1383 16 118 1860 Vestvågøy 10848 Vesterålen 1865 Vågan 9086 1851 Lødingen 2 179 Midtre Hålogaland 1866 Hadsel 7937 1866 Hadsel 7 937 Sør-Troms 35 868 1867 Bø (Nordl.) 2720 1867 Bø (Nordl.) 2 720 Ofoten 25 688 1868 Øksnes 4467 1868 Øksnes 4 467 Vesterålen 32 318 1870 Sortland 9983 1870 Sortland 9 983 Lofoten 23 779 1871 Andøy 5032 1871 Andøy 5 032 117 653 1874 Moskenes 1116 32 318 238 320 Lofoten ETS 1856 Røst 595 1852 Tjeldsund 1 284 1857 Værøy 751 1853 Evenes 1 359 1859 Flakstad 1 383 1913 Skånland 2 972 1860 Vestvågøy 10 848 5 615 1865 Vågan 9 086 1874 Moskenes 1 116 23 779 Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 26