Høringsdokument om nytt program i KFUK-KFUM-speiderne mars-april 2007 Dette dokumentet beskriver og begrunner hvordan Program- og ledertreningslaboratoriet ser for seg det nye programmet. Dokumentet er på høring i grupper og kretser i mars 2007. Vi starter med grunnlaget for speiderarbeidet, og forklarer så veien herfra til forslag til nytt merkeprogram. 1. Grunnlag og metode Utgangspunktet for programmet er formålsparagrafen. Programmet er det som virkeliggjør formålsparagrafen vår. Kristen tro er gjennomgripende for alt vi gjør som KFUK-KFUM-speidere. - 1 -
Fellesskap: For KFUK-KFUM-speiderne er dette lov, løfte, speiderdrakt, symboler, seremonier og tradisjoner. Speidere er i små fellesskap i patruljer, og er en del av et større fellesskap lokalt og nasjonalt, og internasjonalt gjennom tilknytningen til YWCA, YMCA, WAGGGS, WOSM. Fellesskap er viktig for å skape holdninger, bygge identitet og gi tilhørighet. Friluftsliv: For KFUK-KFUM-speiderne er dette utendørsaktiviteter og opplevelser for å bli kjent med og sette pris på naturen. Friluftsliv er viktig for å lære om vårt felles forvalteransvar for skaperverket og for å utvikle evne til å mestre utfordringer. Naturen er en arena for lek, læring og samarbeid. Helhet: For KFUK-KFUM-speiderne er dette bruk av patruljesystemet, veiledning, learning by doing og gradvis utvikling. Helhet er viktig for å gi mulighet til å utvikle hele mennesket utifra den enkeltes forutsetninger. Samfunnsengasjement: For KFUK-KFUM-speiderne er dette å frivillig gjøre noe for andre, både lokalt og globalt, og å delta aktivt for å påvirke samfunnet vi lever i. Samfunnsengasjement er viktig for å bevisstgjøre ansvaret vi har for andre mennesker, og for å synliggjøre vårt verdigrunnlag. 2. Arbeidsgrener Bakgrunn: Barn og ungdom har ulike forutsetninger og ulike behov utifra alder. Speidingens metoder og innhold må tilpasses ulike aldersgrupper både for at det skal være attraktivt for speiderne og for at de skal få ønsket utbytte av aktivitetene. En av de store fordelene med et arbeidsgrendelt programtilbud er at lederne ikke selv behøver å tilpasse aktivitetene til målgruppen. Det andre som er viktig med enhetsinndeling etter alder, er at speiderne skal få tilhørighet til en gruppe, og at mye av læringen til speiderne skjer i samspill med de andre i gruppen. Aldersspenn innenfor en arbeidsgren: Med et stort aldersspenn innenfor en enhet kan speiderne lære av hverandre, og enheten kan ledes av egne medlemmer. De yngste får noe å strekke seg etter når de ser på de som er eldre. Kortere aldersspenn i en enhet gir medlemmene større grad av medvirkning på aktivitetene, fordi det er færre motstridende interesser. Stortingsmeldingen om barns og unges oppvekstvilkår understreker betydningen av at barn og unge opplever at de har innflytelse på avgjørelser som angår dem, og at dette er noe de er opptatt av å ha. (St.meld. nr. 39 (2001-2002) kap. 4) Arbeidsgrener hvor to årskull blandes, tillater at speiderne får være med jevnaldrende, samtidig som litt ulikhet i alder skaper dynamikk i gruppen. Aldersspennet er ikke stort nok til at de eldste kan lede de yngste, og det trengs derfor eldre ungdommer eller voksne som ledere. For de yngste speiderne mener vi at dette er den beste løsningen. - 2 -
Utviklingsmessig er det store forskjeller på disse, og de litt eldre speiderne. En av de viktigste endringene som skjer, er at hvem de yngste er med bestemmes av hvilken aktivitet de ønsker å være med på. De litt eldre bestemmer seg derimot for hvem de vil være med, og så deltar de på den aktiviteten som de gjør. For jenter skjer denne endringen rundt 4.-5. trinn, mens den for guttene kommer et år eller to senere. Det er derfor viktig at speidere fra 11-års alder kan delta i et mindre fellesskap hvor de trives sammen med de andre og får ledertrening, altså i en patrulje. For speidere fra 11-års alder mener vi at selvstyrte patruljer gir det beste speiderarbeidet. Målet med patruljesystemet er å gi unge mennesker maksimalt med ansvar, samtidig som de skal få muligheten til å utvikle seg mest mulig. (RAP s. 58) Dersom de yngste medlemmene er fire år yngre enn patruljeføreren, mener vi at dette gir tilstrekkelig avstand i alder til at patruljeføreren får den nødvendige autoritet til å lede patruljen. Med patruljer som består av alle fire årskull, kan speiderne både lære av hverandre og fatte beslutninger i fellesskap. Med førerpatruljearbeid for de eldste, ledet av eldre ungdommer eller voksne, får også de eldste mulighet for personlig utvikling og oppfølging. Vi mener at øvre aldersgrense for å være patruljefører for disse patruljene bør være 17 år som i dag, for at ikke aldersspennet skal bli for stort. Ungdommer fra 15-16-års alder har andre behov enn å bare være sammen med yngre ungdommer. De er i enda større grad selvstendige, og kan i en del sammenhenger fungere på like fot med voksne. Vi mener derfor at disse vil få tilstrekkelig med medbestemmelse i en arbeidsgren som ikke har en øvre aldersbegrensning. Før 7-års alder har barn nokså begrenset evne til å samhandle i en gruppe med jevnaldrende (RAP s.56). Vi mener derfor at ordinært speiderarbeid bør tilbys fra 7 år, og at man før dette kan delta i familiespeiding. Anbefalt aldersinndeling: 2.- og 3. trinn sammen 4.- og 5. trinn sammen 6. - 9. trinn sammen, der 8.- og 9. klassingene vil få utfordringer som patruljeførere og assistenter fra 10. trinn og oppover Overgang til ny arbeidsgren skjer etter skolens sommerferie hvert år. Det første året i den øverse arbeidsgrenen regnes som aspiranttid. Ut fra lokale forhold kan gruppetinget velge å avvike fra denne inndelingen. Ytterligere begrunnelse for anbefalt aldersinndeling: Barn og unge blir ikke værende like lenge i hver organisasjon som tidligere, de skifter mellom ulike organisasjoner. Vi tror at speiderne kan bli værende lengre hos oss dersom de opplever oftere skifter, og at de ser at det er tydelig progresjon, at endringene blir tydelige. Speiderne selv ønsker ikke at aldersspennet i arbeidsgrenene skal være så stort som i dag. I undersøkelsen utført av Norges KFUK-KFUM-speidere våren 2005, kom det fram at det var greit å - 3 -
være sammen med de som var 2 år yngre eller eldre, men at de var mindre positive til å være sammen med 4 år yngre speidere. 6 års aldersspenn fra 5.-10. trinn mener vi er for mye. Det har vært vanlig at man har skiftet arbeidsgren samtidig som man skifter skole. Skifte av skole og skifte av enhet kan bli for mye på en gang, og fører derfor til at noen slutter. Speiderne må føle seg inkludert i en ny arbeidsgren før de skifter skole. 10.-klassingene orienterer seg mot videregående-elevene. På mindre steder flytter elevene bort etter 10.-klasse, og da mister du dem fra speidergruppen om de ikke allerede er inkludert i et nytt miljø. Vi oppfatter forslaget til ny modell som svært fleksibel. I arbeidsgrenen for de yngste ser vi for oss voksne ledere og liten grad av inndeling på møtene. I arbeidsgrenen for 4.-og 5. trinn skal man være inndelt i patruljer, med ledere som er eldre enn de patruljeførerne man har i troppen. Disse patruljene kan delta på troppsmøter sammen med patruljene i arbeidsgrenen over, og dette kan lette overgangen til ny arbeidsgren. Forslag til nye navn på arbeidsgrener og enheter: 2. - 3. trinn: Oppdagere kull 4. - 5. klasse: Utforskere eller Stifinnere flokk 6. - 9. klasse: Eventyrere eller Vandrere tropp 10. klasse og opp: Brobyggere eller Rover lag Begrunnelse for forslag til navn: Vi ønsker nå at alle medlemmer kalles speidere for at de ulike arbeidsgrenene skal være likeverdige, og at ordet speider derfor ikke skal inngå i navn på noen av arbeidsgrenene. Samtidig ser vi det som viktig at alle arbeidsgrener har et navn som gir egenidentitet utover det å være speidere. Navnene utgjør en progresjon fra det å oppdage noe, utforske det, sette det inn i en sammenheng og bygge videre på det. Noe kan være elementer innenfor natur og friluftsliv, lokalsamfunnet, det internasjonale samfunnet, fellesskap og kristen tro. På denne måten symboliserer navnene at man utvikler seg gjennom tiden som speider. Navnene er generelle og det er enkelt å knytte disse til ulike fantasirammer. Betydningen av navnene kan relateres både til naturen, samfunnsengasjement eller andre områder. 3. Programmateriell som gjør speiding gøy Hvordan ser vi så for oss at grunnlag og metoder, og inndeling i arbeidsgrener skal få utslag i praktisk speiderarbeid? Det er mange ulike måter å nå formålsparagrafen vår på. Barn og unge kan lære mye på egen hånd ved hjelp av relevant litteratur og søk på internett, men det er ikke speiding. Hvis det ikke er gøy, er det ikke speiding. (Olave Baden-Powell) Gøy er et ord som kan bety mye. Det er gøy når man lærer å mestre noe nytt, det er gøy å bli kjent med noen nye, det er gøy å le, det er gøy å kjenne adrenalinet pumpe i en konkurranse, det er gøy å oppleve at man tilhører et fellesskap, enten det er et måltidsfellesskap eller et fellesskap hvor man - 4 -
får snakke om tro. Speiderledere og patruljeførere har behov for programmateriell som kan hjelpe dem til å gjøre speiding gøy, og samtidig lærerikt og utviklende. Vi vil møte dette behovet ved å lage materiell med fellesskapsaktiviter til bruk utendørs på møter og turer, med kjente speideraktiviteter satt sammen på nye måter. 4. Grunnprogram Mange av de grunnleggende speiderferdighetene er ikke nødvendige å ha for formålsparagrafens del, men kjennskap til tradisjonelle speiderferdigheter skaper grunnlag for samarbeid og fellesskap på tvers av grupper, forbund og nasjoner. Trening i tradisjonelle speiderferdigheter er velprøvd som program, og fungerer bra. Slik ønsker vi fortsatt at det skal være, og vi ønsker oss et grunnprogram som ivaretar dette, og de følgende momenter. Måloppnåelse: For å sikre at alle har de grunnleggende speiderferdighetene kan man i et program sette opp individuelle læringsmål (speideren skal kunne 4 knuter ), men dette gir lett et skolepreg, og legger føringer for valg av metodikk. Læringsmål kan også være krevende for en leder å følge opp, for når kan speideren det han skal lære? Det er også en stor jobb å loggføre hvilke speidere som har oppnådd hvilke mål. En annen mulighet er å sette opp aktivitetsmål (speideren skal bygge noe med fire ulike knuter). Dette er lite fleksibelt, gir lite rom for lokale tilpasninger og lite rom for speidernes medbestemmelse. Vi har valgt en modell med både emner og ulike aktivitetsforslag til disse, der patruljen når læringsmålene i fellesskap, eks. pionere et byggverk, gjennom valg av aktiviteter. Når byggverket står ferdig, er ingen i tvil om målet er nådd eller ikke, men målet kan nås på svært ulike måter. Variasjon i programmet: Kunnskaper og ferdigheter må stadig repeteres for ikke å bli borte. Det skal ikke være slik at patruljen ikke arbeider med pionering i år, for det lærte vi jo i fjor. Repetisjon kan fort fortone seg som kjedelig for speiderne. Ved å vise kunnskaper og ferdigheter i en annen sammenheng enn den man først lærte dem i, får man både repetert stoffet og bedre forståelse av hensikten med det man har lært. Dette kan gjøres ved å lage et program der ulike speiderferdigheter stadig kommer igjen i ulike sammenhenger. På den måten sikrer grunnprogrammet også variasjon i aktivitetene, og at nye speidere som begynner får muligheten til å lære seg det som de andre kan, uten å måtte få ekstraundervisning. Pionering har man for eksempel bruk for både i forberedelser til leir, til å lage båre til førstehjelpsøvelse eller båreløp, til å lage patruljesærpreg, alter til Guides & Scouts Own osv. Ved at grunnprogrammet legger til rette for fellesskapsaktiviteter på møter og turer, åpner muligheten seg for at én aktivitet kan strekke seg over et helt møte eller en hel tur. Hele mennesker trenger helhetlige opplevelser. Når ting griper inn i hverandre, blir summen større enn delene hver for seg. Program som gir forslag til hele møteopplegg med aktiviteter som passer sammen, kan også gjøre det enklere for lederne å planlegge. Vi har derfor tenkt helhet i sammensetningen av - 5 -
aktivitetsforslag. Hvis vi går tilbake til at patruljen skal lære seg å pionere et byggverk, skal vi gi et eksempel på hvordan det kan gi program for et helt patruljemøte. Tema for møtet er romerne, og patruljen inviteres til togaparty ute. Patruljen deles i to lag som lager hver sin romerske stridsvogn. Alle må hjelpe hverandre med surringene. Når stridsvognene er ferdige, er det stafett mellom de to lagene. Møtet avsluttes liggende rundt bålet på romersk vis, mens man spiser noe enkelt som er laget på bålet og patruljeføreren forteller om Israel som var erobret av romerne, og om jødene som ventet på en ny konge av Davids ætt som skulle befri dem fra romerne. Merker: Merker er en viktig motivasjonsfaktor for speidere til å gjennomføre aktiviteter. Det er viktig at merkekrav oppleves overkommelige og rettferdige, og at det ikke tar for lang tid å få et merke. Man kan også miste lysten til å ta merker hvis det er for mange krav til at du først må gjøre sånn og slik før du får begynne på dette merket. Aktiviteter: Når vi har satt sammen aktivitetsforslag i programmet, har vi tatt utgangspunkt i at en god aktivitet kjennetegnes av disse fire egenskapene: Den er utfordrende: aktiviteten bør være noe å strekke seg etter og stimulere til kreativitet. Den er attraktiv: aktiviteten bør tiltrekke interesse og lyst til å delta. Den gir bonus: aktiviteten bør gi deltakerne noe; ha det gøy eller bli stolt for å få til eller oppnå noe. Den er nyttig: aktiviteten bør gi deltakerne en erfaring som de kan bruke senere, deltakerne bør lære seg noe nytt. Konkurranseelement i aktivitetene er en viktig motivasjonsfaktor i tillegg til å få merker. Ved å legge opp til konkurranser der patruljer kjemper mot hverandre, eller man går sammen to-og-to, kan man unngå å fremme en egoistisk konkurransementalitet. Lek og konkurranser er ikke bare en metode for læring, men har også en verdi i seg selv. Alle aktiviteter bør ha et element av lek. Program for både gutter og jenter: Gutter og jenter kan ha litt ulike interesser og ferdigheter. Gutter har behov for å bli bedre på ting som jentene kan, mens jentene trenger å lære seg bedre noe av det guttene er gode på. Dette kan løses ved å lage ulike merkekrav for gutter og jenter, men vi tror det kan oppleves som urettferdig at ikke de samme kravene gjelder for alle, og at det i fellesgrupper blir vanskelig å gjennomførbare. En annen måte å løse dette på, er å lage fleksible merkekrav som lederne kan tilpasse til medlemmenes behov. Vi mener derfor at lederne skal få opplæring i hvordan de best kan møte både jenters og gutters behov ved å tilpasse valg av aktiviteter. For at programmet skal egne seg for både gutter og jenter, anser vi følgende som viktig: Gutter skal få mulighet til å utvikle seg innenfor områder der jenter har fortrinn i vår kultur, og vice versa. Et program som legger opp til samarbeid mellom gutter og jenter. - 6 -
Kjønnsdelt arbeid er fortsatt mulig i både patruljer og enheter. Kvinnelig og mannlig skal fremstilles på en likeverdig måte språkmessig. Program for alle uavhengig av funksjonsnivå: Fleksibilitet i oppbygningen av programmet gjør det enklere å tilpasse aktivitetene til de speiderne man faktisk har. Vi mener et program skal leve opp til følgende: Programmet skal gi den enkelte speider mulighet til å utvikle seg etter evne Programmet skal være gjennomførbart for speidere med ulike typer funksjonsnedsettelser Programmet skal ikke ha spesialelementer for speidere med funksjonsnedsettelser Personer med funksjonsnedsettelse skal gjennom programmet få en positiv opplevelse Programmet skal ha inkluderende språkbruk Lokale tilpasninger: Vi mener at et program skal være mulig å gjennomføre uansett størrelse på speidergruppen, lederressurser, geografi og klima. Det må derfor være krav i programmet som enkelt kan tilpasses ulike lokale forhold. Det er den enkelte speiderleders ansvar å organisere arbeidet slik at enhetsinndelingen blir hensiktsmessig, og å velge ut merker og aktiviteter som på best mulig vis møter speidernes behov. Tegn i tiden: Noen trender går fort over, andre varer lengre. Noen trender ønsker vi å følge, mens andre bør vi være en motkultur til. Med et merkesystem i bunn, er det lett å lage nye aktivitetsforslag som går i mot eller henger seg på aktuelle trender. Pr. i dag har vi identifisert følgende trender som vi ønsker å være en motkultur til: Vi kan motarbeide et økende materialistisk verdisyn ved å fokusere på fellesskapsbyggende opplevelser som ikke krever kostbart utstyr. Vi kan motvirke et egosentrisk verdisyn ved at oppgaver utføres i fellesskap og ved å ikke ha individuelle merkekrav i grunnprogrammet. Fysiske aktiviteter i naturen og et variert friluftsliv er vår motkultur til stillesittende innendørsaktiviteter. I dag bruker barn og unge store deler av fritiden på aktiviteter som er styrt av voksne. Vi ønsker et speiderarbeid hvor barn og unge ikke får alt opp i hendene, men selv må ta ansvar for å finne på aktiviteter. Barn spiser mye hurtigmat, og vi kan vise dem verdien av å bruke tid både på å lage mat og på å spise maten sammen. Økende globalisering er en utvikling vi ønsker å nyte godt av, ved å gi speiderne internasjonale opplevelser. Interesse for miljøvern er også noe som passer godt inn hos oss. Økt fokus på totalformidling læring gjennom aktiviteter for hele kroppen og alle sanser, er også en trend som vi ønsker å følge, og det innebærer minst mulig grad av at speiderne kun skal lytte. 5. Forslag til grunnprogram og tilleggsprogram i den enkelte arbeidsgren Slik ser vi for oss at veivalgene i forrige avsnitt kan konkretiseres i en fleksibel merkestruktur, hvor enkelte merkekrav kan endres ved behov uten at hele programmet må legges om, og hvor det kan komme tilfang av nye merker. Dette er vanskelig å få til i en gradsstruktur hvor de ulike elementene - 7 -
bygger på hverandre, og vi har derfor foreslått å lage grunnleggende merker som er bygget opp på en helt annen måte. Vi ser for oss et grunnprogram som ikke lages for den enkelte speider, men et program for aktiviteter i enhetene og patruljene. Merkene gjennomføres i fellesskap i enheter og patruljer, og har fokus på grunnleggende speiderferdigheter. Det må derfor være oppnåelig for alle, uten å fylle alle møter og turer, i motsetning til i tidligere gradssystem, hvor bare de ivrigste klarte å komme gjennom alt. Hvert merke inneholder elementer fra flere av de tradisjonelle emneområdene, slik som kristen tro, friluftsliv, førstehjelp, orientering osv. Emner og aktivitetsforslag i hvert merke knyttes sammen av en rammefortelling eller et tema, på tvers av de tradisjonelle inndelingene. Etter hvert kan det lages flere aktivitetsforslag til hvert emne, og på den måten kan programmet stadig fornyes. Slik ser forslaget til grunnprogram ut for hver arbeidsgren: o 4 semestermerker for 2.-3. trinn o 4 semestermerker for 4.-5. trinn o Grunnleggende merker 1 for patruljene på 6.-9. trinn o Grunnleggende merker 2 for førerpatruljen på 6.-9. trinn o Obligatorisk aspiranttid for 10. trinn og oppover Tilleggsprogrammet gir flere utfordringer for de som ikke har nok med de grunnleggende merkene. Spesialistmerkene her erstatter i stor grad tidligere aktivitetsmerker. Vi mener det er viktig at en del elementer er gjenkjennelige arbeidsgrenene i mellom, mens noe er tydelig forskjellig. Ulike læringsmål i hver arbeidsgren sikrer progresjon, og hindrer gjentakelser. Speiderne blir motivert av å oppleve at det hele tiden er noe å strekke seg etter, at belønningen er innen rekkevidde og av at de stadig får nye utfordringer. Fellestrekkene i programmet gjør at alt er gjenkjennelig som KFUK-KFUM-speiding, og skaper fellesskap og tilhørighet. 2.-3. trinn: Grunnprogrammet for arbeidsgrenen består av merker som tas over et semester. Alle speiderne som er aktivt med i enheten det halvåret får merket. Hvert semestermerke inneholder et forslag til halvtårstema, et hemmelig oppdrag. Alle fire semestermerkene danner til sammen en helhet når de sys på speiderskjorten, og viser at man har fullført programmet i arbeidsgrenen. Det hemmelige oppdraget for ett av semestrene er at de skal hjelpe noen som har gått seg bort og er alene i skogen. I løpet av halvåret må de gjøre forskjellige oppgaver som å lage en styrkedrikk, finne mat de kan lage til på bål og spise, enkel førstehjelp, hvordan kle seg riktig og lære speiderbønnen. Et aktivitetsforslag for arbeidsgrenen er slik: Oppdagerne skal gjennomføre en hinderløype i skogen. I skogen er det farlige dyr som oppdagerne må passe seg for, men noen av oppdagerne blir skadet underveis, slik at de andre må utføre førstehjelp. Så snakker man om hvordan Jesus kunne helbrede mennesker uten at de trengte plaster og bandasjer. Som tilleggsprogram er det spesialistmerker som tas sammen på ett møte eller en tur. - 8 -
4.-5. trinn: Grunnprogrammet for arbeidsgrenen består av merker som tas over et semester. Alle speiderne som er aktivt med i enheten det halvåret får merket. Hvert semestermerke inneholder et forslag til halvtårstema. Alle fire semestermerkene danner til sammen en helhet når de sys på speiderskjorten, og viser at man har fullført programmet i arbeidsgrenen. Et av semestermerkene har forslag til sjørøvertema. Da lager man sjørøvermat, kler seg ut som sjørøvere og lærer karttegn ved å følge et sjørøverkart som leder frem til en hemmelig skatt. Som tilleggsprogram er det spesialistmerker som også kan tas individuelt. 6.-9. trinn: Siden disse patruljene skal ledes av 14-åringer, er det viktig at merkekravene er forståelig for alle medlemmene i patruljene, og gjennomførbare uten voksne ledere. For at medlemmene av patruljen reellt skal kunne påvirke hvilke merker patruljen skal ta, må grunnprogrammet for 6.-9. trinn bestå av flere og mindre omfattende merker enn grunnprogrammene for yngre speidere, og arbeidsnavnet på disse er Grunnleggende 1-merker. (G1) Patruljene eller førerpatruljen velger hvilket merke en ønsker å ta og bestemmer seg for aktiviteter innenfor merket. For hvert merke presenteres en rekke emner, hvorav noen obligatoriske og noen hvor det skal velges et antall valgfrie fra en liste. Merkene har ulike forslag til gjennomføring av aktiviteter, med ulikt detaljnivå. G1-merkene skal tas i patruljen i løpet av en måneds tid. De som for eksempel tar vær og vind-merket lærer bekledning og pakking av sekk, førstehjelp ved heteslag og forfrysninger, sikkerhet på tur i allslags vær, bruk av kompass, og historier fra Bibelen om dårlig vær. Grunnleggende 2-merker (G2) er merker for patruljeførere og andre speidere på 8. - 9. trinn, og gir et fiks ferdig førerpatruljeprogram. G2-merker er helhetlige merker, og har på samme måte som G1- merkene en tematisk sammenheng på tvers av de tradisjonelle speiderdisiplinene, men merkene er mindre omfattende enn G1-merkene, ettersom peffene har begrenset med tid. Med G2-merkene kan førerpatruljen jobbe med speiderferdigheter på et mer avansert nivå enn resten av troppen, innenfor den samme merkestrukturen. Disse merkene inneholder også elementer av ledelse / ledertrening. Tilleggsprogrammet for 6.-9. trinn består av spesialistmerker og prosjektmerker. Spesialistmerkene skal i arbeidsgrenen kunne gjennomføres individuelt eller sammen med andre, og skal gi mulighet for å fordype seg i emner man interesserer seg spesielt for. De skal være mer tidkrevende enn spesialistmerkene for yngre speidere. Prosjektmerker jobber speiderne med over lengre tid. Slike merker kan bli utarbeidet i forbindelse med tiltak som initieres fra krets eller forbund, som kretspatruljekonkurranse, Tråkk og Speiding 100 år. Videre kan det komme prosjektmerker basert på programmateriell fra verdensforbundene. Speidergruppene kan også lage sine egne prosjektmerker hvis man for eksempel skal på leir i utlandet eller driver med sjøspeiding, og disse kan gjøres tilgjengelige også for andre speidergrupper. - 9 -
For 8.-9. trinn vil det også være kurs- og arrangementstilbud på krets- og forbundsplan i tillegg til leirtilbud, som vil utgjøre en viktig del av programtilbudet til arbeidsgrenen. 10. trinn og oppover: Grunnprogrammet i denne arbeidsgrenen er en obligatorisk aspiranttid som leder frem til opptakelse i laget og utdeling av klaffer. Tilleggsprogram for arbeidsgrenen består av buttons og et ekspertmerke. Buttons kan variere i vanskelighetsgrad og tematikk. Sofabutton handler først og fremst om å dyrke lagets egenart og styrke det sosiale fellesskapet, mens for eksempel elgtråkkbutton går ut på at laget skal oppleve naturen på dyrenes premisser, lære å leve i og med naturen. Ekspertmerket er krevende og skal gjennomføres alene. Det kreves arbeid over flere år for å få dette merket. Kurs og arrangementer på krets- og forbundsplan og internasjonalt er en viktig del av programtilbudet til denne arbeidsgrenen, og her forutsetter vi at det blir gjort et grundig arbeid med forbedring av dette tilbudet. Kilder: RAP: Renewed approach to program, WOSM; http://www.scout.org/en/media/files/europe/rap_for_download Stortingsmelding nr. 39 (2001-2002) Spørreundersøkelsen fra 2005, KFUK-KFUM-speiderne (kan lastes ned fra hjemmesidene) The beyond barriers toolkit (2004) av WAGGGS Europa og WOSM Europa; www.scout.org/en/media/files/europe/regional_publications/beyond_barriers_kit_englsih - 10 -