SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

Like dokumenter
SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

Sluttrapport Ny NDF Informasjonsfilm om Dystoni

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2009/3/0275. Prosjektnavn: Kunstfoto som mental rehabilitering

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Om å gå i psykoterapi

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Sluttrapport. Vi husker sammen. Hukommelseskurs for par hvor den ene har kognitiv svikt.

Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Prostatakreftforeningen Prosjektnavn: "Det skal ikke stå på oss" Prosjektnummer: 2016/RB85117

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

Sluttrapport «Ut på tur, aldri sur inspirasjonsfilm om gågrupper»

Opplysningsmateriale om psykisk helse

noen foreløpige resultater og utfordringer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

Prosjektrapport. To i spann

Prosjektrapport. Vi mestrer sammen. Mestringskurs for par hvor den ene eller begge har varig nedsatt funksjon. Virksomhetsområde:

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Sluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene

Norsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker

Sluttrapport: Ut i det blå

Sluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Digital dialog. Veiledet internettbehandling

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Veien til en bedre hverdag for noen pasienter med langvarige smerter?

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Brukerbasert opplæring i utdanningen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin Kognitiv terapeut NFKT

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Last ned Håndbok i kognitiv terapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Håndbok i kognitiv terapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Intervensjoner: Prinsipper

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

SLUTTRAPPORT. Pilgrimsferd til klosteret i vest PROSJEKTNUMMER: 2012/1/0303 PROSJEKTDATO:

Senter for jobbmestring

LMF Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Prosjektnavn Vidtråd. Prosjektnummer 2011/1/0482. Prosjektleder Ann-Kirsti Brustad

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Av og på. Norges Parkinsonforbund

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING»

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus

Retningslinjer for ANGSTRINGER

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Familieterapi i det fri

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere

Extrastiftelsen Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0266. Prosjektnavn: Når kjærlighet ikke er nok. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Last ned Terapi som samarbeid. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Terapi som samarbeid Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Terapi som samarbeid. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Terapi som samarbeid Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0267. Prosjektnavn: Barnekroker - psykiatrisk divisjon

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Dalane seminaret

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Introkurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune. Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Transkript:

SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon:

Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved sosial angstlidelse er en 30 minutters film om forståelse, tiltak og kognitiv terapi ved sosial angstlidelse. To personer forteller sine historier i filmen, og formidler sterke og rørende budskap om håp. Etter flere år med sosial angst som har hemmet livsutfoldelsen, har de fått økt kontroll over sitt eget liv. Målet med filmen er formidling av kunnskap og en opplevelsesnær fremstilling av en kognitiv tilnærming som et aktiv samarbeid mellom pasient og terapeut, med vekt på konkrete tiltak som pasienten selv kan utføre i sitt bedringsarbeid. Målgruppe er både helsepersonell, pasienter og pårørende. Derfor er vil filmen være fritt tilgjengelig for alle interesserte, lagt ut på Internett og distribuert som DVDer til helsetjenestene. Filmen er laget av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, og regissert av produksjonsselskapet Fabel & Fakta. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen med Extra-midler, via søkerorganisasjonen. 2

Tankens kraft: Kognitiv terapi ved sosial angstlidelse er en 30 minutters film om forståelse, tiltak og kognitiv terapi ved sosial angstlidelse. To personer forteller sine historier i filmen, og formidler sterke og rørende budskap om håp. Etter flere år med sosial angst som har hemmet livsutfoldelsen, har de fått økt kontroll over sitt eget liv. Målet med filmen er formidling av kunnskap og en opplevelsesnær fremstilling av en kognitiv tilnærming som et aktiv samarbeid mellom pasient og terapeut, med vekt på konkrete tiltak som pasienten selv kan utføre i sitt bedringsarbeid. Målgruppe er både helsepersonell, pasienter og pårørende. Derfor er vil filmen være fritt tilgjengelig for alle interesserte, lagt ut på Internett og distribuert som DVDer til helsetjenestene. Filmen er laget av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, og regissert av produksjonsselskapet Fabel & Fakta. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen med Extra-midler, via søkerorganisasjonen. Dette er den tredje av flere planlagte filmer om opplevelser av og tiltak for psykiske lidelser, i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. De to tidligere filmene var om forståelse av og tiltak for henholdsvis depresjon og psykoselidelse. Hva er sosial angstlidelse? Sosial angstlidelse er den vanligste av alle angstlidelser. Nærmere 13 prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet. Problemene kan vare livet ut dersom de ikke behandles og fører ofte til en omfattende reduksjon av livskvaliteten. Sosial angstlidelse er en viktig årsak til tap av arbeidsdager og for tidlig avslutning av skole og studier. Personer som har sosial angstlidelse frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for andres kritiske blikk. De er redde for at andre skal vurdere dem og danne seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt som nervøse eller svake. Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større forsamling, delta på et foreldremøte på skolen, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redd for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter. Jo mindre grunn det er for at man skal bli nervøs, jo mer engstelig kan man faktisk bli: Hvis jeg skjelver slik på hendene at jeg ikke får ført kaffekoppen opp til munnen, ja da må jo andre tro at det er noe i veien med meg? Hvis jeg begynner å rødme, eller hvis stemmen min begynner å skjelve, og jeg nesten ikke greier å si et 3

ord, hva vil andre tenke da? Hverdagen preges av en frykt for å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet ved å oppføre seg klossete, si de gale tingene eller ikke finne på noe å si. Mange personer med sosial angstlidelse kan undervurdere sine egne ressurser, fremheve antatt svake sider ved seg selv og se på feil som katastrofale. Når de ikke makter å imøtekomme egne krav, oppstår angst selv om de egentlig kan vurderes positivt av andre. Tankene om en fryktet situasjon gir en angst som kan være sterkere enn det man faktisk føler i selve situasjonen. Etterpå kan man begynne å gruble over hva som skjedde. Da kan man plukke fra hverandre hva man sa eller gjorde for å sjekke om det var bra nok. Det ender gjerne i en oppfatning av at man har gjort en dårlig figur. Dette bildet fester seg, selv om det ofte er svært misvisende og urettferdig. Betydningen av god informasjon Pedagogisk tilrettelagt informasjon om angst er et viktig tiltak. Mange, selv blant dem som har slitt med problemene i årevis, er lite informert om viktige sider ved angst, som angstens kroppslige forankring, forholdet mellom tanker og angst og virksomme prinsipper for angstmestring. Dette er uheldig, ettersom god informasjon er grunnlaget både for selvhjelp og for et aktivt engasjement i behandling og hjelp til jobbmestring. Behandling med dokumentert nytteverdi Kognitive metoder og eksponeringstrening er de sentrale tiltakene mot sosial angstlidelse. Rådene som gis i filmen kan imidlertid gjerne kombineres med andre tilnærminger til behandling. Filmen beskriver konkrete tiltak for å mestre angsten og motvirke tenkemåter og handlingsmønstre som bidrar til å opprettholde problemene. Samtidig kan samtaler om angstens bakgrunnshistorie ha stor verdi, ettersom angsten kan være knyttet til vonde erfaringer som trengs å belyses. En angstlidelse kan være et viktig signal om behov for endring av livsførsel og tenkemåter, og kan således innebære en mulighet for personlig innsikt og utvikling. Mål med filmen Målet er å skape åpenhet og spre kunnskap som bidrar til å styrke kvaliteten på behandlingstilbudet for pasienter med sosial angstlidelse og fungere som hjelp til selvhjelp. Filmen gir informasjon om god psykologisk behandling og stimulerer til direkte og åpen 4

samhandling mellom helsepersonell og personer med psykiske lidelser. Målgruppe er både helsepersonell, pasienter og pårørende. Derfor er filmen fritt tilgjengelig for alle interesserte. Målgrupper blant helsepersonell er behandlere i psykisk helsevern: psykologer, leger og helsearbeidere med treårig sosial- og helsefaglig utdanning, og i kommunehelsetjenesten: fastleger, psykisk helsearbeidere etc. Filmen skal kunne brukes av behandlere innenfor andre terapiformer som i varierende grad integrerer kognitiv terapi som del av behandlingen. Norsk Forening for Kognitiv Terapi har dessuten egen opplæring av flere grupper av helsepersonell, inklusive allmennpraktiserende leger og psykiske helsearbeidere i kommunene, og filmen vil også være nyttig i bruk her. I alle disse sammenhengene vil brukerne av helsetjenestene kunne ha utbytte av filmen. En undersøkelse viste nylig at det å se en tilsvarende opplysningsfilm om terapi før denne ble startet, reduserte frafall i behandlingen og økte pasientenes opplevde utbytte av den. Vår film inneholder uttalelser fra personer som har gjennomgått slik behandling om hva for dem ble viktig og hvilke råd de vil gi til andre i tilsvarende situasjon. Prosjektgjennomføring Produksjonsselskapet Fabel & Fakta som har produsert filmen, har lang erfaring med å lage filmer og reportasjer om helsestoff. De har produsert over 300 helsereportasjer for NRK, samt et titalls filmer med helserelatert stoff for blant andre Landsforeningen for Pårørende i Psykiatri, Helsetilsynet og Kreftforeningen. Vi annonserte etter personer som kunne være interessert i å delta ved å sende ut forespørsel til medlemmer av Norsk Forening for Kognitiv Terapi og ba dem i sin tur videreformidle forespørselen til andre. Vi ble kontaktet av noen, og brukte god tid på å klargjøre hensikten med filmen og deltakernes rolle i den. Filmen er bygget på at to personer som har opplevd sosial angstlidelse, og har arbeidet med sine problemer i kognitiv terapi og som selvhjelp, forteller om sine erfaringer. Samtidig er det klipp fra terapi og intervju med kognitive terapeuter. Gjennom personenes fortellinger får vi et sterkt møte med deres egne erfaringer og opplevelser med sterk og langvarig sosial angst. Det formidles både begrensningen denne psykiske lidelse gir for livsutfoldelsen, og kunnskap som bidrar til normalisering, gjenkjennelse og reduksjon av stigma. 5

Videre planer Mange vil kunne bli inspirert av og ha nytte av denne filmen, og det er viktig å få den spredt til flest mulig interesserte. NFKT skal ikke ha inntekter fra filmen. Vi vil gå ut i mediene og andre fora og opplyse om at filen finnes og hva den kan brukes til. 6