Vegetasjon Malene Klakegg Vinnes og Linn Marie Flølo Metode og begreper Kartlegging av tiltaksområdet: Tiltaksområdet: Ble funnet ved hjelp av GPS. Dermed vet vi at det analyserte tiltaksområdet er det samme som området markert på det siste tilsendte kartet (mail sendt 6.7.17). Tiltaksområdet er naturlig avgrenset av en skråning i sør og rabb med helling under i nord. I øst er området avgrenset av en nedsenket bekk og vest blir en naturlig avgrensing våt mose som utvikles liten bekk. Dette utgjør et område på rundt 120 x 80 meter. I dette området gikk vi sakte, side om side, med 1-2 armlengdes avstand frem og tilbake, til vi hadde sjekket hele området for rødlistearter. Kartlegging av influensområdet. Influensområdet: I denne teksten om vegetasjon menes influensområdet området fra ilandstigningspunktet og opp til tiltaksområdet. Noen steder har vi også brukt ordet trasé. Under beskrivelse av rødlistearter er potensielt influensområde brukt i sammenheng med mulige turer i området. Vi gikk fra ilandstigningspunktet til tiltaksområdet langs den ruten som traséen er tenkt å følge. Ruten var basert på et enkelt kart med traséen inntegnet (mail sendt 6.7.17). Vi observerte og noterte hvilke vegetasjonstyper og plantesamfunn som finnes langs denne traséen, med tanke på dominerende arter og type terreng. Om vi kom over en art som vi var usikre på eller som kunne minne om en rødlisteart, stoppet vi for å identifisere disse. Det ble også tatt en del bilder for senere referanse. Figur ZY og ZZ viser kart over den traséen som ble gått under lokalitetsbesøket. Svart boks viser det kartlagte tiltaksområdet. Kartene er hentet fra TopoSvalbard.
Figur ZY. Trasé og tiltaksområdet - Vanlig kart Figur ZZ. Kart over trasé - flyfoto. Viser tydelig de nakne rabbene (grå) i begynnelsen av traseen. Bruk av vegetasjonskart NINA har på oppdrag for Norsk Polarinstitutt laget et vegetasjonskart over Svalbard med oppløsning på 30 meter (Johansen, 2009). Dette ble er laget basert på Landsat-data. Ved sammenlikning av våre observasjoner og dette kartet fant vi noen uoverensstemmelser. I slike konflikter har vi valgt at våre observasjoner veier tyngst. I observasjon av våtmark og
mosetundra overensstemmer våre observasjoner og kartet ganske godt. Derfor har vi valgt å henvise til dette kartet når disse to vegetasjonstypene nevnes. Usikkerhetsmomenter/vanskeligheter: Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til vegetasjonsanalysen: De fleste graminoider hadde ikke utviklet blomst, og mesteparten av forekomsten var visne rester fra fjoråret. Dette gjorde at få av disse ble tatt til art. Dette gjelder også noen rublom (Draba sp.), hvor vi er avhengig av å ha enten skulper eller blomst for at artsbestemmelse skal være mulig. Flere graminoider og noen blomster i rublomslekten er rødlistet. Manglende utviklet blomst på flere karplanter kan ha forårsaket at enkelte ble oversett. Vi erkjenner vår manglende ekspertise i botanikk. Dette kan ha bidratt til at rødlistearter kan ha blitt oversett. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Vegetasjonssoner Sveltihjel ligger lokalisert i hovedenheten mellomarktisk region, og er innenfor der igjen plassert i kantlyngsonen. Denne sonen betegner de mest klimatisk gunstige områdene på Svalbard; lune fjordstrøk på vest- og nordkysten. Det er her man finner størst diversitet av karplanter, samt de mest varmekrevende artene (Moen, 1998; Brattbakk, 1986). Flere av disse varmekjære plantene lever i miljømessige forhold på randen av det de kan klare og er rødlistet. Eksempler på disse er blokkebær, dvergbjørk, molte, blåklokke og bjørnebrodd (Vaccinium uliginosum, Betula nana, Rubus chamaemorus, Campanula rotundifolia, Tofieldia pusilla) (Moen 1998, Artsdatabanken.no). Ingen av disse artene har blitt funnet rundt Sveltihjel. Vegetasjon og plantesamfunn På veien fra ilandstigningspunktet til tiltaksområdet passeres flere ulike plantesamfunn. Vegetasjonen på Svalbard er ofte mosaikkpreget (Rønning, 1996). Dette kan føre til at mange forskjellige plantesamfunn finnes innenfor små områder. Det innebærer også at samme type plantesamfunn kan gjenta seg flere ganger langs den tiltenkte traséen. Videre blir de ulike plantesamfunnene i traseen fra landingspunktet til og med tiltaksområdet beskrevet. Landingspunkt Landingspunktet består av en lang steinstrand, hvor det umiddelbart ikke er noe vegetasjon. Men øverst på stranden, før overgangen til neste vegetasjonstype, finnes en del spredte planter, som tuesildre (Saxifraga cespitosa) og rødstengelmure (Potentilla rubricaulis) (Figur 1).
Figur 1. Spredt vegetasjon øverst på steinstranda, ved ilandstigningspunktet. Tuer med gule blomster er rødstengelmure (Potentilla rubricaulis) Trasé/influensområde Spredt vegetasjon på fint substrat karakteriserer overgangen fra det steinete landingspunktet til de andre vegetasjonstypene (heivegetasjon) i traséen (Fig. 2), med polarvier (Salix polaris) og rødsildre (Saxifraga oppositifolia) som hovedarter. Figur 2. Spredt vegetasjon på fint substrat. Karakteristisk for en stor del av influensområdet er flere lange, flate og smale rabber. Toppen av rabbene består av svært lite vegetasjon, mellom rabbene er området karakterisert av heivegetasjon. Rabbene strekker seg fra øst til vest og deler opp landskapet.
Heivegetasjon Heivegetasjon er plantesamfunn som vokser på store åpne sletter med moderat snødekke om vinteren (Rønning, 1996). Flere plantesamfunn i influensområdet faller under denne kategorien: Reinrosehei. Vegetasjonen er stort sett dominert av reinrose (Dryas octopetala). Innenfor områdene er det også mer lokale variasjoner med tanke på arter som forekommer og mengden av disse. Slike variasjoner skyldes topografi, og dermed fuktighet og eksponering, i liten skala. Polarvier og innslag av rødsildre forekommer stort sett overalt i området. I tillegg er det flere områder med mye graminoider. Reinrosesamfunn kan også finnes på jord som er utsatt for frostbevegelse (Rønning, 1996). Et område på traséen er dette tilfellet (Fig. 3), i dette samfunnet dominerer også mose. Figur 3. Vegetasjon utsatt for frostbevegelse. Reinrose (Dryas octopetala), sees som tuer med hvite blomster. Ellers er det mye (noe tørr) mose, polarvier (Salix polaris), harerug (Bistorta vivipara) og fjellsnelle (Equisetum variegatum). Rabbevegetasjon Vegetasjonen på rabbene består av en gradient fra de ekstremt eksponerte toppene til de mer beskyttede lokalitetene nede i skråningene. På grunn av denne gradienten finnes det ulikheter i artssammensetning, og dermed kan rabbevegetasjon deles opp i forskjellige plantesamfunn (Rønning 1996).
Kantlyngsamfunn. I lesiden av flere av rabbene langs traséen forekommer små kantlyngsamfunn. Disse skiller seg ut i terrenget og er homogene og tette (Rønning, 1996). Våtmark og mosetundra Traséen går også gjennom et svært vått område dominert av mose og graminoider (Fig. 4). Omkring og forbi dette terrenget er det et betydelig, men mindre vått mosedekke, definert som mosetundra. Store deler av influensområdet kan karakteriseres som våtmark og mosetundra (Johansen, 2009) Figur 4. Våtmarksområde. Tiltaksområdet: Både mose og lav forekommer på tiltaksområdet. Blant karplantene er polarvier dominerende, i tillegg finnes moderat forekomst av reinrose, en god del polarsnelle (Equisetum arvense) og harerug (Bistorta vivipara). Noe rødsildre (Saxifraga oppositifolia) og bergstarr (Carex rupestris) forekommer også jevnlig. Dette er karakteristiske arter for rabbevegetasjon av typen bergstarr-reinrosesamfunn (Rønning, 1996). Det er også mye uidentifiserte graminoider i tiltaksområdet, i tillegg til at vegetasjonen er ispedd mye flekker med bart substrat. Rett på nordsiden/nedsiden av der hytta skal stå er det en eksponert rabb med steinete substrat og lite vegetasjon. Dette inngår i en av de sårbare vegetasjonstypene som NINA har definert (Hagen, 2012). Vegetasjonen på den store flaten ovenfor rabben, er ikke spesielt sårbar ifølge NINAs definisjoner. Østsiden av feltet avgrenses av en bekk som renner i et gjel. På vestsiden av området renner det også litt vann, noe som gir et nokså vått terreng som er til dels moserikt og til dels bar jord.
Sårbar vegetasjon For å kartlegge hvilke vegetasjonstyper som er mest sårbare i forhold til ferdsel og menneskelig påvirkning benyttes begrepene slitestyrke og regenereringsevne. Med slitestyrke menes vegetasjonens evne til å tåle mekanisk påvirkning uten å bli påvirket. Regenereringsevne sier noe om hvor god gjenvekst vegetasjonen har etter at påvirkningen opphører (Vistad, 2008). Med utgangspunkt i kunnskap om disse egenskapene, har NINA i rapporten Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard (2012) identifisert syv enheter med spesielt dårlig slitestyrke og regenereringsevne. I rapporten presiseres viktigheten av lokalisering og størrelse på det sårbare området. Fire av enhetene ble funnet i tiltaks- og/eller influensområdet på Sveltihel. Tabell XY presenterer enhetene, samt plassering og omfang av disse. Vegetasjonstypens slitestyrke og regenereringsevne er inkludert og beskrevet med en tredelt skala; god, middels, svak. Denne skalaen er relativ, generelt har arktisk vegetasjon dårlig regenereringsevne (Hagen 2012, s. 71) Tabell XY: Sårbare vegetasjonstyper Vegetasjonstype/enhet Omfang og plassering Slitestyrke Regenereringsevne Spredt vegetasjon på fint substrat (Fig. 2) Langs stranden (ilandstigningspunktet) som et langt smalt belte. Svak Svak Rabb uten sammenhengende vegetasjon Flere små områder på traseen. Tiltaksområdet er avgrenset i nord av en slik rabb. Middels Svak Fuktig område med vegetasjonsdekke (Fig. 3) Stort område i traséen. Lite område i utkanten av tiltaksområdet. Svak God Sammenhengende lyngvegetasjon Flere små områder langs traséen. Middels Svak Begrunnelser for sårbarhet Dersom spredt vegetasjon er på fint substrat skal det lite tråkk til før overflaten blir ustabil og vær og vind fører til erosjon. Slik vegetasjon har svak slitestyrke pga. lite røtter som binder og stabiliserer. Det er også svak regenereringsevne grunnet dårlig tilgang på fuktighet og vind som lett kan blåse vekk frø osv. (Hagen, 2014). En rabb med grovt substrat regnes for å ha middels slitestyrke (Tabell XY). Den har også svært dårlig regenereringsevne fordi det er tørt og dårlig vanntilgang. Samtidig blåser vind ofte bort frø o.l. før de får etablert seg (Hagen, 2014).
Det generelle problemet med fuktig og våt vegetasjon er at den har svært dårlig slitestyrke. Generelt vil spor i fuktig vegetasjon synes godt og det oppstår lett slitasje. Dersom påvirkningen opphører har denne vegetasjonstypen god regenereringsevne, så lenge det er flatt og stabil tilgang på fuktighet. Men dersom påvirkningen ikke opphører er det risiko for at det berørte området utvides ettersom folk unngår de mest opptråkkede stedene og velger å gå på sidene (Hagen, 2014). Lyng er generelt tolerant mot tråkk, men sammenhengende lyngvegetasjon regnes som sårbart fordi det vokser svært seint. Det vil derfor ta lang tid før vegetasjonen klarer å etablere seg igjen dersom det oppstår slitasje, og tilstanden forverres hvis jordlaget under også er slitt og ødelagt (Hagen 2014). Sårbare karplanter Det ble under besøk av lokaliteten ikke funnet noen rødlistearter, hverken i influens- eller tiltaksområdet. Artsdatabanken sine artskart (Artskart.artsdatabanken.no) viser ingen registrerte funn av karplanter i dette området. Rødlistearter i nærområdet Det er på forhånd vanskelig å si hvor besøkende av hytta vil legge sine turer. Basert på informasjon fra artsdatabanken er det mulig å si noe av forekomsten av rødlistearter i eventuelle turområder. Basert på artskart (Artskart.artsdatabanken.no) kan man si noe om registrerte arter i et potensielt influensområdet. Tabell XX viser dokumenterte funn av rødlistearter og deres beliggenhet. Artene som er registrert funnet i området blir presentert med rødlistestatus og begrunnelse for denne. Samtidig er beliggenhet i forhold til tiltaksområdet beskrevet. Tabell XX: Dokumenterte funn av rødlistearter i potensielt influensområde (Solstad et. al, 2015, www.artskart.artsdatabanken.no, www.artsdatabanken.no/rodliste) Norsk navn Latinsk navn Beliggenhet/lokalite t Status Begrunnelse for status Buttstarr Carex marina ssp. pseudolagopina God bestand i Sassendalen. Nærmeste registrerte forekomst 3 km fra tiltaksområdet. VU Begrenset estimert individtall. Få forekomster. Fragmentert utbredelse.
Flogmure Potentilla arenosa Flere funn sør for Elveneset, 9 km vest for tiltaksområdet. NT Sterkt fragmenterte forekomster. Frøfjellrapp Poa alpina ssp. alpina Østsiden av Sassendalen. VU Kjent fra få lokaliteter med begrenset avstand og få individer. Halvkulerublom Draba subcapitata Vanlig over store deler av Svalbard. Også i området rundt Sveltihjel og Sassendalen. NT Forventet tilbakegang ved global oppvarming. Lidstarr Carex lidii Vindodden, fire km vest for tiltaksområdet. VU Få forekomster med få individer. Polarkastanjesiv Juncus leucochlamys Nedre del av Sassendalen. EN Få populasjoner med kritisk få individer. Svalbardgras xpucciphippsia vacillans Flere funn rundt Elveneset, 9 km vest for tiltaksområdet. NT Forventet tilbakegang ved global oppvarming. Avbøtende tiltak Ferdsel bør så langt som mulig unngå de sårbare vegetasjonsområdene (Tabell XY). Dersom det ikke er mulig å gå utenom bør ferdsel begrenses til et så lite areal som mulig, ved at besøkende ledes i en samletrasé/stitrasé. Slik ferdsel gjelder også snøskuter. Skutertrafikk på områder eller deler av året med lite snø virker slitende på vegetasjonen. Derfor bør skuteraktivitet helst legges utenom sårbare vegetasjonstyper og perioder, til områder uten vegetasjon eller med et godt snødekke og iskappe (Hagen, 2008) Den sårbare lyngvegetasjonen på traséen er over så små områder at ferdsel utenom disse lar seg gjøre, og blir nesten intuitiv da det er enklere å bevege seg i marken rundt lyngen. Dette er
vegetasjon som også tåler noe tråkk (Tabell XY). De våte områdene med vegetasjon er vanskeligere å unngå, da dette favner et større område, og strekker seg på tvers av traséen. Her kan ferdsel enkelt ledes i ett område ved å legge ut planker i det våteste terrenget (Fig. 4). Ferdsel på disse blir da svært intuitiv og innbydende. Om det ikke er ønskelig å legge ut planker i våtmarksvegetasjonen, vil ferdsel skje mer spredt og dermed blir et større område påvirket (jf. Begrunnelser for sårbarhet ). Det antas at det våte området i utkanten av influensområdet vil bli mindre utsatt for ferdsel enn det store område i traséen, da ferdsel her ikke er nødvendig for å nå hytta, og i tillegg er enklere å bevege seg rundt. Når det gjelder rabbene uten vegetasjonsdekke og den spredte vegetasjonen på fint substrat er dette enheter det er vanskelig å unngå da de går på tvers av traséen. Flere av disse enhetene er lokalisert nært landingspunktet. For å kanalisere ferdsel i disse områdene anbefales det at det jobbes mot et fast landingspunkt for båt. Kilder: Brattbakk, I. 1986. Vegetasjonsregioner - Svalbard og Jan Mayen. Nasjonalatlas for Norge. Hovedtema 4: vegetasjon og dyreliv. Norsk polarinstitutt. Hagen, D., Bangjord, G., Christensen-Dalsgaard, S., Erikstad, L. og Eide, N.E. 2008. Framtidig bruk av Isfjord Radio, Kapp Linné, Svalbard. Konsekvensutredning for tema vegetasjon og landskap, dyreliv og geologiske forekomster. - NINA Rapport 372. 45 s. Hagen, D., Eide, N. E., Fangel, K., Flyen, A. C., Vistad, O. I. 2012. Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard- sluttrapport fra forskningsprosjektet Miljøeffekter av ferdsel?. NINA Rapport 785. Hagen, D., Eide, N. E., Flyen, A.-C., Fangel, K. og Vistad, O. I. 2014. Håndbok for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter på Svalbard. - NINA Temahefte 56. 63 s. Johansen, B., Tømmervik, H., Karlsen, S. R. 2009. Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata -Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser. NINA Rapport 456. For Norsk polarinstitutt.
Moen, A 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, s. 91 Rønning, O. 1996, Svalbards flora, Norsk polarinstitutt, Oslo Solstad,H., Elven, R., Mjelde, M., Pedersen, O., Alsos, I. G., Stabbetorp, O., Gaarder, G. Karplanter I: Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Vistad, O. I., Eide, N. E., Hagen, D., Erikstad, L & Landa, A. 2008. Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis- En litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard. NINA Rapport 316.