Videreutdanning i barnesykepleie

Videreutdanning i barnesykepleie Advanced Programme in Paediatric Nursing 90 studiepoeng heltid VUBARN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av studieutvalget HF: 30.01.2013 Sist endret: 10.01.2014 Gjelder for kull 2014

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Læringsutbytte... 5 5. Studiets innhold og oppbygning... 6 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 8 7. Kliniske studier... 9 8. Internasjonalisering... 11 9. Arbeidskrav... 11 10. Vurdering... 12 11. Progresjonskrav... 14 12. Pensum... 14 13. Emneplaner... 15 ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap... 15 ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk... 20 BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1.. 24 ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode... 30 BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.. 34 BARN6000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi... 41 BARN6100 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder... 44 BARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.. 49 2

1. Innledning Videreutdanning i barnesykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift. Barnesykepleie Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn. Med barn menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn. Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet. Pasientmålgruppen omfatter barn som: fødes for tidlig fødes med sykdom eller utviklingsanomalier utsettes for ulykker er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom utredes for eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom har en funksjonshemming lever under forhold som gir fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser og/eller skader Målgruppen for barnesykepleie inkluderer også omsorgspersoner, søsken og øvrige familie. Relevans for arbeidsliv Videreutdanning i barnesykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten. Barnesykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom hos barn. Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og etterspør barnesykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for sin yrkesutøvelse. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle, blant annet behandles flere for tidlig fødte barn. Barn som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, er sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til barnesykepleierne. 3

Det kreves også at barnesykepleiere skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Barnesykepleiere skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og barnesykepleie. Barnesykepleiere skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen barnesykepleie. Barnesykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert barnesykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus. Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, barnekirurgiske avdelinger, intermediæravdelinger for barn, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger vil også være aktuelle arbeidsområder. Også i kommunehjelsetjenesten er behovet for spisskompetanse i barnesykepleie økende. Ifølge St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen ønsker en å utvide kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Sykepleiere med spesialistkompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten. Relevans for videre studier Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av mastergradsstudium i barnesykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i barnesykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til mastergradsstudiet. Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner). 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide med akutt og/eller kritisk syke barn, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med akutt og alvorlig syke barn i kommunehelsetjenesten. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 8. desember 2011, og rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. 4

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier etter autorisasjon. Det gis tilleggs poeng for all høyere utdanning utover minstekravet, jf. forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6 punkt 1. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført videreutdanning i barnesykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode har avansert kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke barn har avansert kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor avansert barnemedisinsk behandling og barnesykepleie kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner kan forebygge komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom og avansert medisinsk behandling i sykepleie til barn kan redusere barn og foreldrenes stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og barnesykepleie 5

kan identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling og kan iverksette nødvendige tiltak kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet kan utøve barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen Generell kompetanse Kandidaten har handlingskompetanse i barnesykepleie kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen barnesykepleie kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor barnesykepleie kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmennheten kan samarbeide med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid i løpet av 1 ½ år. 6

Tabell 1. Oversikt over emnene i studiet. Sem Emnekode Emne Sp 1. ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap * 10 ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk * 5 BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og 15 ansvarsområder, trinn 1 2. ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode * 10 BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og 20 ansvarsområder, trinn 2 2. og 3. BARN6000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi 10 BARN6100 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder 10 3. BARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 10 *) Emnene er felles for videreutdanning i barne-, anestesi-, operasjons- og intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie For å sikre at en student med fullført videreutdanning i barnesykepleie er kvalifisert for å arbeide som barnesykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling. 7

ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap 10 sp ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk 5 sp ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 sp BARN6000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi 10 sp BARN6100 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder 10 sp BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 15 sp BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 20 sp BARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 10 sp Videreutdanning i barnesykepleie kull 2014 Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hovedemner og videreutdanningens emner. Rammeplanens hovedemner Videreutdanningens emner Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 15 sp Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner 30 sp Hovedemne 3: Barnesykepleie fag og yrkesutøvelse 45 sp 5 10 10 10 10 *) 10 35 *) *) Rammeplanens hovedemne 2 og 3 inngår i hvert av de 3 kliniske emnene i programplanen (kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, trinn 2 og trinn 3). 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. 8

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere videreutdanninger, jf. tabell 1, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer. Simulering Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. Kliniske studier Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Kliniske studier Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i barnesykepleie. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må 9

beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever. De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som 3 emner. Tabell 3. Kliniske emner. Semester Emnekode Emnenavn Antall uker Studiepoeng 1 BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens 10 15 funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 2 BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens 13 20 funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 3 BARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 7 10 Minst 90 % av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie. De kliniske studiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. De kliniske studiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved: nyfødtintensiv avdeling intensivavdeling for store barn barnekirurgisk avdeling/intermediæravdeling postoperativ avdeling med barn medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling Veiledning De kliniske studiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie. Konkretisering av læringsutbytte Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering. Turnus Studietiden i de kliniske studiene er 40 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Ved 10

utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Valgfrie kliniske studier Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1 5 uker valgfrie kliniske studier i løpet av studiet. De valgfrie kliniske studiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Valgfrie kliniske studier utenfor fylket må finansieres av studenten selv. 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst de kliniske emnene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått ved vurdering i kliniske studier. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: skriftlige oppgaver dokumentasjon av selvvalgt pensum gjennomføring av undervisning/veiledning til barn og deres omsorgspersoner samt til medstudenter og/eller annet helsepersonell konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner 11

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Tilbakemelding Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form. Faglig relevans: Teoretisk kunnskap: Fordypning: Etisk refleksjon: Selvstendighet: Besvarelsens form: Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen. Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form. Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt. Godkjenning Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull. 10. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte 12

og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Tabell 4. Studiets summative vurderinger. Sem Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1. ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig 10 Individuell skriftlig eksamen A F kunnskap under tilsyn, 6 timer ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk 5 Hjemmeeksamen i gruppe på 3 4 studenter, 4 dager Bestått/ikke bestått BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 15 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått 2. ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og 10 Individuell hjemmeeksamen, A F forskningsmetode 4 dager BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 20 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått 3. BARN6000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi 10 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer A F BARN6100 BARNPRA3 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 10 Skriftlig fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 3 studenter A F 10 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. Vurdering i kliniske studier Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold. Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert kliniske emne: Studenten skal levere minimum 3 skriftlige selvvurderinger pr. kliniske emne. 13

Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført. Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de 3 kliniske emnene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av det siste kliniske emnet Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie. Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er: å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke. 11. Progresjonskrav Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2. BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne BARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3. 12. Pensum Pensum er fastsatt til ca. 6000 sider, hvorav ca. 1000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider). Pensumoversikt er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan. 14

13. Emneplaner Emnekode og -navn ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap Engelsk navn Natural Science related to Nursing Studieprogram Videreutdanning i barnesykepleie Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Denne kunnskapen danner et nødvendig grunnlag for at studenten skal kunne observere, vurdere og identifisere symptomer hos aktuelle pasientgrupper. Kunnskap om virkning og bivirkning av legemidler og forståelse av farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper skal bidra til at studenten skal kunne administrere avansert legemiddelbehandling på en faglig forsvarlig måte. Kunnskap om avansert medisinsk behandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander er nødvendig for at studenten skal kunne delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling, og å forebygge komplikasjoner i behandlingen. Akutt og/eller kritisk syke pasienter har redusert immunforsvar og er spesielt utsatt for nosokomiale infeksjoner. For å kunne ivareta akutt og/eller syke pasienter skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og infeksjonsforebyggende arbeid. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles har inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet ved akutt og kritisk sykdom har inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler ved behandling av akutt og kritisk sykdom 15

har inngående kunnskap om lover og forskrifter som regulerer bruk av medisinsk utstyr for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade Ferdigheter: Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander Innhold Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og -forstyrrelser Avansert hjerte-lunge-redning Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Akutt smerte Væske-, elektrolytt-, osmolaritet- og syre-base-regulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Immunologi Farmakokinetikk og -dynamikk alle aldersgrupper Legemiddel interaksjoner og bivirkninger Aktuelle lover og forskrifter (meldeplikt v/avvik, ansvarsforhold) Mikrobiologi og infeksjonsforebygging Multiorgansvikt Medisinsk utstyr Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og selvstudium. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 1. semester. Ingen. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern. Pensum Bramness, J. (2012). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/158624 (5 s.) Brunvand, L. (2013). G9 Barn og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/153109 (4 s.) 16

Cuesta, J. M. & Singer, M. (2012). The stress response and critical illness: a review. Critical Care Medicine, 40(12), 3283-3289 (7 s.) Den norske legeforening (2009). Retningslinjer for smertelindring. Hentet fra: http://legeforeningen.no/pagefiles/42355/retningslinjer%20smertebehandling%20dnlf.pdf (40 s.) Giannoudis, P. V., Dinopoulos, H., Chalidis, B. & Hall, G. M. (2006). Surgical stress response. Injury, 37S, S3-S9. (6 s.) Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinova Rikshospitalet. (139 s.) Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Del 1 (3. utg.). Oslo: Medinova, Rikshospitalet. (20 s.) Kap. 7 Når uhellet er ute Halldin, M. A. B. & Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. (7 s.) Kap. 8: Försörjning med medicinska gaser Ingvaldsen, B. (2014). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (4. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus, Ullevål. (304 s.) Kap. 1: Litt fra fysikken og kjemien: begreper og enheter som brukes i medisin Kap. 2: Væske- og elekrolyttbalanse, væske- og elektrolyttforstyrrelser, infusjonsvæsker, intravenøs væskebehandling og ernæring Kap. 3: Syre-basebalanse og -forstyrrelser, oksygeneringsforstyrrelser, arterielle blodgassanalyser Kap. 4: Blodprodukter og transfusjon Kap. 5: Perioperativ væskebehandling og bloderstatning Kap. 6: Intravenøs væskebehandling til barn Kap. 7: Hemodynamisk overvåking, nyrefunksjon og diurese, sjokktilstander og flerorgansvikt Johansen, P. W. (2013). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/88646 (3 s.) Melien, Ø. et al. (2013). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/153351 (3 s.) 17

Myhr, K. (2013). G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Henet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/93635 (8 s.) Nordeng, H. & Sandnes, D. (2010). G8 Amming og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra: http://legemiddelhandboka.no/generelle/145254 (3 s.) Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. (90 s.) Del 1: Trykk, enheter, symboler og reaksjoner Del 2: Vevenes oksygenbehov, mikrosirkulasjon, ødem og inflamasjon Del 3: Blodets oksygeninnhold og oksygentransport. Transport av CO2. Del 4: Sirkulasjon g sirkulasjonssvikt i systemkretsløpet Del 5: Lungemekanikk, luftveier, ventilasjon og lungesirkulasjon Del 6: Gassutveksling i lungene, shunt og dødrom Ruths, S. & Straand, J. (2013). G10 Eldre og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/153198 (7 s.) Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. (83 s.) Kap. 3: Nervesystemet Kap. 8: Blodet Kap. 9: Immunsystemet Sandnes, D., Nordeng, H. & Stray-Pedersen, B. (2013). G7 Graviditet og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/139628 (3 s.) Sinatra, R. (2010). Causes and consequences of inadequate management of acute pain. Pain Medicine, 11, 1859-1871. (12 s.) Spigset, O. (2013a). G1 Farmakodynamikk. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/88363 (5 s.) Spigset, O. (2013b). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/88526 (5 s.) Spigset, O. (2013c). G6 Interaksjoner. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/93831 (4 s.) Spillum, B. J. et al. (2013). G12 Forgiftninger. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/generelle/153429 (7 s.) 18

Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. (87 s.) Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi Kap. 5: Sjokk Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Hva er smerte? I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (30 s.) Tjade, T. (2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. (257 s.) Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 3: Infeksjonsforebyggende tiltak Kap. 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper Kap. 6: Mikroorganismenes angrepsmekanismer Kap. 7: Infeksjonsforsvar Kap. 8: Prøver til mikrobiologisk undersøkelse Kap. 10: Bakterier og sykdom Kap. 11: Virus og sykdom Kap. 12: Sopp og sykdom Kap. 13: Parasitter (protozoer og helminter) og sykdom Kap. 14: Prioner og sykdom Kap. 15: Helsetjenesteervervede infeksjoner Til sammen: 1139 sider 19

Emnekode og -navn ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk Engelsk navn Being Acute and/or Critically Ill Studieprogram Videreutdanning i barnesykepleie Studiepoeng 5 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det legges vekt på å forstå sentrale pasientfenomen som smerte, angst, håp, lidelse, livskvalitet og verdighet i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker som er akutt og/eller kritisk syke. Kunnskapen fra dette emnet vil danne et nødvendig grunnlag for at studenten skal kunne veilede pasienter og omsorgspersoner i deres opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom. Kunnskapen vil også være nødvendig for at studenten skal kunne bearbeide egne reaksjoner på ulike hendelser og veilede kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom har inngående kunnskap om teori om mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død har inngående kunnskap om pårørendes opplevelser og behov har inngående kunnskap om familiefokusert omsorg har inngående kunnskap om flerkulturell kompetanse i klinisk sykepleie Ferdigheter: Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til teori om pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pårørendes og etterlattes opplevelser og behov 20

Generell kompetanse: Studenten kan analysere relevante etiske problemstillinger i tilknytning til ivaretakelse av den akutt og/eller kritisk syke eller døende pasients psykososiale behov Innhold Pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom Mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Pårørendes opplevelser og behov Familiefokusert omsorg Flerkulturell kompetanse Tilrettelegging for en verdig død Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3 4 studenter, 4 dager. Studentene skal drøfte en metode eller teori for mestring av psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom. Omfang: 3000 ord (+/ 10 %) 1. semester. Bestått/ikke bestått. Det gis en felles karakter for alle studentene i gruppen. Det innebærer at hvis karakteren ikke bestått tildeles, vil hele gruppen få denne karakteren. Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern. Pensum Almerud, S. et al. (2007). Of vigilance and invisibility being patient in technologically intense environment. Nursing in Critical Care, 12(3), 151-157. (6 s.) Ames, K. E., Rennick, J. E. & Baillargeon, S. (2011). A qualitative interpretive study exploring parents perception of the parental role in the paediatric intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 143-150. (7 s.) Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. International Journal of Nursing Studies,46, 23-37. (4 s.) Dahlberg, K. (2002). Vårdlidande det onödiga lidandet. Vård i Norden, 22(1), 4-8. (4 s.) Dodd, M. et al. (2001). Advances the science of symptom management. Journal of Advanced Nursing, 33, 668-676. (8 s.) 21

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (74 s.) Kap. 2: Kultur: forskjeller og likheter Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet Kap. 8: Kultur og kommunikasjon Kap. 10: Familiens mange roller Kap. 11: Kjønn, roller og autoritet Kap. 14: Sykdom og kultur Gabrielsen E., Lindström U. Å. & Nåden, D. (2009). Acute an ambiguous concept in healthcare. Scandinavian Journal of Caring Science, 23(3), 589-98. (9 s.) Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk psykologi, 41(3), 161-176. (15 s.) Havik, O. E. (1992). Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 1, 6-10. (4 s.) Hickman, L., Newton, P., Halcomb, E., Chang, E. & Davidson, P. (2007). Best practice interventions to improve the management of older people in acute care settings: a literature review. Journal of Advanced Nursing, 60(2), 113-126. (12 s.) Hoffmaster, B. (2006). What does vulnerability mean? Hastings Center Report, 36(2), 38-45. (7 s.) Kasèn, A., Norman, T., Lindholm, T. & Eriksson, K. (2008). «Då patienten lider av vården» vårdares gestaltning av patientens vårdlidande. Vård i Norden, 28(2), 4-8. (4 s.) Kinrade, T., Jackson, A. C. & Tommay, J. E. (2007). The psychosocial needs of families during critical illness. Comparison of nurses and family members perspectives. Australian Journal of Advanced Nursing, 27(1), 82-88. (6 s.) Koslander, T. & Barbosa da Silva, A. (2009). Andliga behov i vården deres förutsättning och betydelse för patienten. I A. Barbosa da Silva, I. Bergren & H. Nunstedt (Red.). Omvårdnadshandledning ur et etisk och värddisciplinärt perspektiv. Lund: Studentlitteratur. (10 s.) Lazarus, R. S. (2009). Stress og følelser en ny syntese. København: Akademisk forlag. (68 s.) Kap. 2: Stress og følelser Kap. 3: Psykoligisk stress og vurdering Kap. 5: Mestring Morse, J. M. (2001). Towards a praxis theory of suffering. Advances in Nursing Science, 24(1), 47-59. (8 s.) Rennick, J. E. & Rashotte, J. (2009). Psychological outcomes in children following pediatric intensive care unit hospitalization: a systematic review of the research. Journal of Child Health Care, 13, 128-149. (19 s.) 22

Slota, M. C. (2013). Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. I M. F. Hazinski (Red.). Nursing Care of the Critically Ill Child. St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. s. 19-49. (30 s.) Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Familiefokusert omsorg. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (14 s.) Vaglum, P. (2007). Må vi bry oss om psykologiske forhold hos pasienten med somatiske lidelser? I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrland & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.) Til sammen: 322 sider 23

Emnekode og -navn BARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Paediatric Nursing, Level 1 Studieprogram Videreutdanning i barnesykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal gjennomføre 10 uker kliniske studier. Studiene gjennomføres ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, barnekirurgisk avdeling/intermediær avdeling, postoperativ avdeling og/eller medisinsk barneavdeling/intermediær avdeling. Studiene organiseres slik at studenten hovedsakelig har fokus på systematisk observasjon og overvåkning av akutt og/eller kritisk syke barn, ivaretakelse av deres grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander og forebyggelse av komplikasjoner som følge av sykdom og behandling. I tillegg vektlegges kommunikasjon og samarbeid med barn og omsorgspersoner. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling har kunnskap i patofysiologi, om sykdommer hos barn og om behandling av disse har kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges har kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv har kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv Ferdigheter: Studenten kan, under veiledning, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor barnesykepleie kan, under veiledning, utøve barnesykepleie med respekt for barn og omsorgspersoners integritet, autonomi og verdighet kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets /omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen 24

kan, under veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder: - kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner - kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner - kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag - kan ivareta det friske i barnet, fremme mestring og opprettholde håp, livskvalitet og mening - kan anvende avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets sikkerhet - kan forebygge komplikasjoner, infeksjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold - kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets tilstand - kan informere, veilede og undervise barn og omsorgspersoner - kan sikre kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon Generell kompetanse: Studenten kan, under veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap kan, under veiledning, gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov kan, under veiledning, samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn kan, under veiledning, reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen Innhold Systematisk observasjon og overvåking av akutt og/eller kritisk syke barn Administrering av medisinske gasser, elektromedisinsk og gassteknisk utstyr Ivaretagelse av barns grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander Kommunikasjon og samarbeid med barn og deres omsorgspersoner Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom, prosedyrer og/eller behandling Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde håp, livskvalitet og mening Å redusere stress og lindre smerte og ubehag Arbeids- og undervisningsformer Simulering og veiledede kliniske studier i 10 uker. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet, må studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet være godkjent. 25